E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO
Vår dato: 26.03.2020
Vår ref.: 201603036-92
Arkiv: 611 Saksbehandler:
Deres dato: Anine Mølmen Andresen
Deres ref.:
22959846/aman@nve.no
Sylling transformatorstasjon - Oversendelse av tillatelse til permanent lagring av masser og utsatt frist for idriftsettelse
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i dag gitt Statnett SF tillatelse til å etablere et massedeponi på Sylling transformatorstasjon. Vi har også gitt utsatt frist for idriftsettelse av stasjonen. Vedlagt oversendes NVEs tillatelse. Dokumentene er også å finne på
www.nve.no/kraftledninger.
Klage
Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet innen tre uker fra det tidspunkt underretningen er kommet fram til partene, jf. forvaltningsloven kap. VI. En eventuell klage skal være skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes inn til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nve@nve.no.
Bakgrunn og søknaden
Statnett fikk 09.11.2017 konsesjon for å ombygge og oppgradere Sylling transformatorstasjon (NVE-ref.
201603036-68), og de fikk godkjent miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) 02.03.2018. De planlagte tiltakene som skal gjennomføres innebærer at det vil bli en del overskuddsmasser. Det har vært ønsket fra flere, bl.a. Lier kommune, at masser skal benyttes lokalt fordi dette begrenser massetransport langs Vestsideveien. NVE satte i MTA-planen vilkår om at Statnett skulle komme tilbake med en plan for håndtering av masser. De søker nå derfor om tillatelse til å etablere et masselager ved
transformatorstasjonen.
Statnett har ervervet naboeiendommen til stasjonen, Løkka gård, og søker om å plassere om lag 13 000 m3 overskuddsmasse på deler av området. De ønsker også å benytte deler av området til midlertidig lagring av toppmasser i prosjektperioden. Videre søker de om å rive eksisterende bygningsmasse, og tillatelse til å bruke deler av området som permanent lagringsplass.
I tillegg søker Statnett om utsatt frist for ferdigstillelse av ombyggingen. Konsesjonen sa opprinnelig at ombyggingen skulle være ferdig og idriftsatt innen 4 år etter endelig konsesjon, det vil si innen
09.11.2021. Statnett søker nå om ett års utsatt frist for idriftsettelse, til 09.11.2022. Dette er begrunnet
med at de har opplevd likviditetsproblemer hos sin hovedentreprenør, og dette har påvirket fremdriften i prosjektet.
NVEs behandling av søknaden
NVE sendte søknaden på høring den 14.10.2019, til relevante myndigheter, naboer og andre som har uttalt seg i saken tidligere. Høringsfristen ble satt til 16.11.2019. NVE mottok fire høringsuttalelser til søknaden. Statnett kommenterte uttalelsene 11.12.19. Uttalelsene, med Statnetts kommentarer, er sammenfattet under.
Glitre Energi Nett (25.10.2019) har ingen kommentarer eller innsigelser til søknaden.
Fylkesmannen i Oslo og Viken (14.10.2019) har vurdert tiltakene i henhold til forurensingsloven. De skriver at det ikke fremkommer tydelig om massene kan regnes som rene masser, og skriver at
forurensede masser alltid må leveres til godkjent behandlingsanlegg eller deponi som har tillatelse etter forurensingsloven, med mindre de gjenbrukes på samme eiendom som de kom fra. Videre skriver de at for at masser skal kunne gjenvinnes, må massene erstatte materialer som ellers ville blitt skaffet og brukt til formålet, ved at: tiltaket er planlagt uavhengig av tilgangen på akkurat disse overskuddsmassene, at mengden masser som brukes står i forhold til behovet, og at overskuddsmassene har egenskaper som gjør dem egnet til formålet. Alle disse forutsetningene må være oppfylt for at disponering av masser kan anses å være gjenvinning. Dersom avfallet ikke faller inn under begrepet gjenvinning, kreves samtykke til disponeringen fra forurensningsmyndigheten.
Videre viser de til at selv om masser ikke er forurenset med helse- og miljøskadelige stoffer, så kan de allikevel føre til skade på miljøet. Eksempelvis kan spredning av partikler og organisk stoff føre til nedslamming og tap av oksygen i nærliggende vannrespirenter. Man bør også være oppmerksom på innhold av nitrogen og ev. avrenning når det utfylles med steinmasser.
Fylkesmannen skriver også at selv om tiltaket er unntatt pbl. § 1-3 andre ledd, så er det viktig at NVE ivaretar de miljøhensyn som Fylkesmannen ville ha oppfordret kommunen til å stille i plan. Dette er f.eks. krav til håndtering av anleggsvann, krav om type masser som kan benyttes og andre krav som skal sikre at tiltaket gjennomføres uten fare for forurensing. De mener at det må tydeliggjøres hvilke masser som tillates på området.
Fylkesmannen skriver at det er tiltakshavers ansvar å vurdere om det er nødvendig med tillatelse etter forurensingsloven. De viser også til forskrift om fremmede organismer, forurensingsforskriftens krav om utslipp fra knuseverk, og forurensingsforskriftens kapittel 2 om kravetiltak i forurenset grunn.
Statnett kommenterer at slik det fremgår av søknaden, så var det opprinnelig planlagt å søke forurensningsmyndighetene om tillatelse til plassering av masser. De viser imidlertid til faktaark
M1234/2018 fra Miljødirektoratet, hvor det beskrives at det jobbes med en endring av forurensingsloven
§ 32, og at frem til disse forskriftsbestemmelsene trer i kraft, så er det ikke behov for søknader om unntak fra § 32, så fremt muligheter for gjenvinning er vurdert, disponeringen er avklart etter plan- og bygningsloven, og disponeringen skjer på land, og ikke i sjø eller vassdrag.
Statnett skriver at de har vurdert muligheten for gjenvinning, og at masser fra arealer benyttet som midlertidige riggområder i hovedsak vil bli brukt til arrondering innenfor stasjonsområdet. Dersom det likevel blir overskuddsmasser fra dette vil de forsøke å finne lokale formål for disse, og om det ikke lykkes så vil massene måtte plasseres på Løkka. De resterende massene som er planlagt plassert på Løkka er masser som er lite egnet til å bruke til oppgrusing/planering etc., da det er mye blandete stein/jordmasser. Tiltaket medfører ikke deponering i sjø/vassdrag. Ettersom massedeponiet behandles etter energiloven, så antar Statnett at punktet om plan- og bygningsloven er ivaretatt.
Statnett skriver videre at de har vurdert massene som rene, etter at Sweco har målt forurensingsgraden på masser på stasjonen. I etterkant av dette ble det utarbeidet en tiltaksplan for forurensede masser, som ble godkjent av Lier kommune. Statnett forholder seg til denne, og det er kun masser som er vurdert som rene som vil plasseres på Løkka.
De viser også til at NGI har vurdert stabilitet og grunnforhold, noe som reduserer risikoen ved å etablere deponiet. De viser til at søknaden vurderer miljørisiko, håndtering av anleggsvann, støv, støy, estetikk og typer masse som kan bli plassert. De viser også til allerede innsendt MTA-plan, hvor mange av forholdene Fylkesmannen tar opp er omtalt. De har søkt om at denne MTA-planen skal gjøres gjeldende også for det nye deponiet.
Avslutningsvis presiserer de at Fylkesmannens innspill om at det skal benyttes knuseverk for massene som skal deponeres i dette deponiet, ikke medfører riktighet.
Viken fylkeskommune (tidligere Buskerud fylkeskommune) (22.11.2019) har gjort en
kulturminnefaglig vurdering av søknaden. De anser potensiale for å finne bevarte kulturminner som lavt, og har ikke merknader til søknaden.
Lier kommune sendte inn høringsuttalelse administrativt den 24.11.2019, med forbehold om politisk behandling i januar 2020. Den politiske behandlingen medførte ingen endringer i den opprinnelige uttalelsen.
Kommunen er innforstått med at søknaden er et tilsvar på krav kommunen tidligere stilte for å trekke innsigelsen mot den konsesjonsgitte løsningen. Lokal massedeponering gjør at massene ikke trenger å transporteres på veinettet, og reduserer dermed støyproblematikk og ulykkesrisiko på skoleveier.
De er også opptatt av å presisere viktigheten av at MTA-planen overholdes, og at det føres nødvendig kontroll med dette. De ber om at følgende hensyn ivaretas tilfredsstillende:
Den gjeldende MTA-planen må også følges for deponeringsaktiviteten i den grad det er relevant. Hensynet til å redusere ulemper for naboer må stå sterkt i videreføring av arbeidet, herunder opprettholdelse av månedlige nabomøter. Det må utføres nødvendig kontroll med at aktivitetene skjer i samsvar med planen.
Lier kommune mener at betong som inneholder PCB eller andre helse- eller miljøfarlige stoffer ikke må deponeres på eiendommen, men kjøres til godkjent avfallsdeponi.
Dyrkbar jord i anleggsområdet må ikke nedbygges. Dyrkbar jord som utgjør overskuddsmasser, må ivaretas og eventuelt distribueres til egnede lokale formål.
Deponiet skal kun benyttes til intern massehåndtering. Det må ikke tillates innkjøring av masser til deponiområdene fra utsiden.
Selv om det er stilt tvil om dammens biologiske funksjon, så må dammen og bekkestrengen bevares og ikke påvirkes av partikkelspredning eller forurensning. Det må iverksettes tilfredsstillende overvåkning av dette.
Tidligere høringsuttalelser fra Lier kommune som omhandler saken er gjeldende, se uttalelse 30.9.2016 og 29.6.2017.
Statnett bekrefter at de planlegger å opprettholde nabomøtene. De bekrefter også at det ikke vil bli deponert annet enn rene masser og ren betong i deponiet. Forurensede masser vil kjøres til godkjent deponi, og ved riving av våningsbygg vil det bli laget en miljøsaneringsplan.
Området består av en del jordbruksland. Toppmasser vil mellomlagres, og det er forventet at disse massene blir nødvendige for å arrondere deponiet og ev. midlertidige riggområder.
Videre skriver Statnett har de har hensyntatt den omtalte dammen og bekkesiget i utformingen av deponiet, og de forventer ikke partikler her. Det er ikke sannsynlig at det er spesielle verdier knyttet til dette bekkesiget, og deres fokus har derfor vært å hindre forurensing av Stampebekken og særlig Lierelva som er resipient. De vil kunne ta vannprøver ved spesielle værsituasjoner/observasjoner for å avdekke partikkelbelastningen og dermed sette inn tiltak om problemet oppstår. Statnetts tiltak er da å benytte bekkesiget til å bygge små fangdammer.
NVEs vurdering av søknad om massedeponi
Statnett skriver i søknaden at Løkka gård ligger tett ved Sylling transformatorstasjon, og derfor godt egnet til å deponere masser. Statnett har kjøpt eiendommen, både på grunn av massedeponering, men også fordi eiendommen er godt egnet dersom det i fremtiden blir behov for ytterligere utvidelser av stasjonen. Sylling er et knutepunkt i transmisjonsnettet, og fremtidige endringer vil derfor kunne være aktuelt.
Figur 1: Oversiktskart Løkka
Beskrivelse av massedeponiet
Statnett skriver i søknaden at det er behov for å deponere inntil ca. 13 000 m3 rene overskuddsmasser permanent. Massene kommer fra flere kilder. Det er planlagt å legge rene betongmasser i kjernen av deponiet, i tillegg skal det deponeres rene masser fra 420 kV, 300 kV og 132 kV-feltene inne på stasjonen og rene masser fra riggplasser som skal tilbakeføres. Det er planlagt å lagre toppmasser fra deponiområdet midlertidig, slik at dette kan brukes til istandsetting. Figur 1 viser det planlagte massedeponiet med brunskravert, og arealene for midlertidig lagring av masser med gulskravert.
NVE viser til Miljødirektoratets faktaark M-1243/2018, som beskriver håndtering av ikke-forurensede masser. NVE vil kunne behandle arealbruken av Statnetts planlagte deponi, men NVE forutsetter at Statnett avklarer om det er behov for en tillatelse etter forurensingsloven for å deponere masser som krever slik tillatelse.
Det fremkommer i søknaden at Statnett ønsker at deponiet skal gli godt inn i landskapet. Deponiet får derfor et større fotavtrykk, fordi det er ønskelig at det ikke skal bli så høyt over dagens terreng.
Statnett planlegger å arrondere tiltaket slik at det på sikt glir naturlig inn i lokalmiljøet. De skriver videre at det er gode toppmasser i området, og en revegetering forventes å være godt i gang i løpet av 2-5 år etter prosjektslutt, som er i 2022 etter at arbeidene er ferdig på Sylling transformatorstasjon.
Naturmangfold
Det er en salamanderdam registrert på eiendommen, rett overfor det permanente massedeponiet, og ut fra denne går Stampebekken. Salamanderdammen var også et tema i den opprinnelige
konsesjonsbehandlingen. Sweco gjorde undersøkelser av arealet den gang. Dammen var tørrlagt og det ble ikke funnet tegn til salamandere, men Sweco mente likevel at arealet kunne ha et potensial for funn av amfibier dersom dammen restaureres. Statnett skriver i søknaden at de uansett vil skåne området, og at massene skal plasseres på et areal like sør for dammen. Det vil også være intakte landarealer ved dammen. Selv om dammen er tørrlagt nå, så vurderer NVE at i perioder med mye nedbør så kan det potensielt føre til at dammen blir fylt opp og at vannføringen i bekken vil kunne øke. NVE legger til grunn at Statnett tar høyde for dette ved utformingen av deponiet. NVE vurdert saken opp mot naturmangfoldloven §7, jf. §§ 8-12, og vurderer at tiltaket ikke har vesentlige virkninger for naturmangfoldet.
Avrenning
Statnett skriver at Stampebekken er den nærmeste resipienten, og den ligger tre meter unna
masseplasseringen i vest. Statnett har foreløpig vurdert at det ikke er nødvendig med tiltak for å hindre avrenning, men at dette vil vurderes fortløpende både i anleggsperioden og i driftsperioden før området er grodd til. NVE forutsetter at dette følges opp, og at dersom behovet oppstår skal det iverksettes tiltak.
Dersom det oppstår et behov for å gjennomføre tiltak skal dette følges opp gjennom MTA-planen.
Plassering av deponiet
Det er ett bolighus innenfor Løkka, som vil bli påvirket av massedeponeringen. Det er i dag glissen skog mellom Løkka og transformatorstasjonen, som det blir nødvendig å hugge ned for å få plass til deponiet.
NVE ba Statnett om en begrunnelse for plasseringen, og hvorvidt det var mulig å beholde noe vegetasjon, noe som kunne bidratt til å hindre innsyn til stasjonen fra det gjenværende bolighuset.
Statnett skriver i e-post 29.1.2020 at det er flere årsaker til plasseringen av deponiet. Ved å plassere massene rett ved eksisterende stasjon, vil de tilrettelegge for en fremtidig stasjonsutvidelse, og unngå å lage et "dalsøkk" mellom dagens stasjon og deponiet. Det er også viktig å bevare
salamanderdamområdet, som omtalt i kapittelet om naturmangfold. De bekrefter at all skogen vil
sannsynligvis måtte avvikles, men mener at dersom de benytter toppmasser med røtter og frøbark til å dekke over deponiet, så vil det vokse til med vegetasjon og ny skog. Dersom de skulle lagt deponiet lenger vest, ville også rivning av bygninger og fjerning av bolighuset måtte starte tidligere, som betyr at de som bor der nå vil måtte flytte tidligere. Det ville også gitt mer anleggsstøy. Statnett har også opplyst i e-post til NVE at de vil starte med å bygge opp deponiet slik at skogsområdene blir fjernet sent i prosjektet. Da kan også skogen bevares, dersom det skulle vise seg å bli behov for å deponere mindre masser enn beregnet.
NVE mener at Statnett godt nok har begrunnet behovet for å legge deponiet i kanten av eiendommen. Vi mener også det er positivt at Statnett vil gå for en løsning hvor de bygger opp deponiet slik at skogen fjernes sent i prosjektet, eventuelt at den kan bli stående om det viser seg å være et mindre behov for deponering av masser.
Alternative løsninger og mulighet for gjenvinning av masser
Statnett har vurdert ulike alternativer til det planlagte massedeponiet, herunder plassering av massene innenfor dagens stasjonstomt, kjøring av massene til godkjent deponi eller bruk av et annet godkjent deponi lokalt. Det er ikke aktuelt å plassere massene innenfor dagens stasjonstomt, fordi det vil gi utfordringer for driften av stasjonen ettersom det begrenser de tilgjengelige arealene i stor grad. Det er også vanskelig å få plassert massene slik at de glir naturlig inn i landskapet. I tillegg vil en deponering av masser inne på stasjonen gi utfordringer med å få tilstrekkelig toppmasser for vellykket
vegetasjonsetablering. Når det gjelder bruken av et annet godkjent deponi lokalt ved stasjonstomta så har ikke Statnett lykkes å komme til enighet med grunneieren om bruk av dette deponiet. Videre skriver Statnett at det å kjøre bort massene til et godkjent deponi er i strid med formålet med å opprette et lokalt deponi, som er å unngå massetransport på Vestsideveien fordi det er skolevei. I tillegg vil det medføre ekstra kostnader.
Miljødirektoratets faktaark 1243/2018 opplyser om at det ikke er nødvendig å søke unntak fra forurensingsloven § 32 gitt enkelte vilkår. Dette er gjennomgått i Statnetts kommentarer til
høringsuttalelsene. Ett av kravene er at muligheter for gjenvinning er vurdert. Statnett har kommentert at de har vurdert dette, og skriver at masser fra arealer benyttet som midlertidige riggområder i hovedsak vil bli brukt til arrondering innenfor stasjonsområdet. Dersom det likevel blir overskuddsmasser fra dette vil de forsøke å finne lokale formål for disse, og om det ikke lykkes så vil massene måtte plasseres på Løkka. De resterende massene som er planlagt plassert på Løkka er masser som er lite egnet til å bruke til oppgrusing/planering etc., da det er mye blandete stein/jordmasser. Det er derfor lite aktuelt å gjenvinne disse lokalt. Alternativet da er å kjøre bort massene for å gjenvinne de et annet sted. Dette vil imidlertid føre til massetransport ut av stasjonsområdet og på Vestsideveien. Det var et viktig tema i konsesjonsbehandlingen og etterfølgende MTA-behandling å begrense transport ut av området, og det er også årsaken til at det er planlagt å deponere massene på Løkka. NVE oppfatter at det er et sterkt ønske lokalt å unngå massetransport, slik at det å kjøre bort massene for gjenvinning ikke fremstår som et hensiktsmessig tiltak. Dersom Statnett i fremtiden skal gjøre tiltak på stasjonen som kan kreve masser, så bør de vurdere å benytte disse massene først.
Støy og støv
Statnett skriver i søknaden at det er forventet normal anleggsstøy og støv fra massetransport,
masseplassering og rivningsarbeider. Det er ikke planlagt massetransport hver dag, men i korte perioder i løpet av 3 år. Løkka er naboeiendommen til Sylling transformatorstasjon, og det er også ett bolighus på eiendommen innenfor Løkka. Ved massetransporten vil veien dit kunne bli stengt for annen transport i samme periode. Statnett opplyser at massetransport ikke skal hindre ferdsel for boligen. De skriver også
i e-post av 29.1.2020 at de er opptatt av skolevei og barns aktivitet, og Statnett vil om nødvendig sørge for trygg transport for barna til og fra skolen i perioder for massetransport.
Statnett skriver videre at det ikke er forventet at tiltaket vil føre til støynivåer over grenseverdiene, men ved behov vil de sette opp støymåler og gjennomføre tiltak.
NVE konstaterer at plassering av masser kan medføre støving i perioder. Statnett har i søknaden skrevet at det vil bli gjennomført tiltak for å dempe støvspredning dersom det skulle være behov for det. Dette kan for eksempel være vanning av arealene. De skriver videre at de skal unngå kjemikaliespredning, og kun benytte naturlige bindemidler dersom det må tilsettes støvbindere.
NVE legger til grunn at Statnett sørger for at også de som bor i området alltid har trygg adkomst til eiendommen. For øvrig forutsetter vi at retningslinjer for støy i arealplanleggingen følges. Dersom det skulle vise seg at boliger i nærheten opplever støynivåer over grenseverdier så må det gjennomføres tiltak. Det må også gjennomføres tiltak for å dempe støvspredning dersom det skulle være behov for det.
Ved et eventuelt behov for å gjennomføre støy- og støvdempende tiltak skal dette følges opp gjennom MTA-planen.
Kulturminner
NVE har sjekket Askeladden, og det er ikke registrerte automatisk fredede kulturminner på området for massedeponiet. Statnett søker om å rive alle bygningene på Løkka gård. Våningshuset på gården er fra siste kvartal av 1800-tallet, og er derfor SEFRAK-registrert. Det er ifølge søknaden ikke vernet, og det er heller ikke i kategorien for meldeplikt riving/ombygging. Resten av bygningene på gården er av nyere dato. NVE konstaterer at de planlagte tiltakene ikke kommer i konflikt med kulturminnehensyn.
Riving av eksisterende bygningsmasse
Ettersom det er sannsynlig at arealene i fremtiden skal benyttes til energianlegg, søker Statnett om tillatelse til å rive eksisterende bygningsmasse. Statnett vurderer at det er unødvendig ressursbruk å vedlikeholde en bygningsmasse som ikke er forenlig med drift av energianlegg. NVE er i
utgangspunktet enig med Statnett i denne vurderingen, men ettersom det ikke er nødvendig å rive bygningene for å etablere elektriske anlegg eller tilhørende bianlegg, så har vi heller ikke myndighet til å gi tillatelse til å rive de. Da er det kommunen som skal fatte vedtak om riving av bygninger,
konstruksjoner og anlegg, jf. plan- og bygningsloven § 20-1 (1) e, jf. a. Dersom det blir nødvendig å rive bygningene for å etablere energianlegg i fremtiden, kan NVE gi tillatelse til riving da.
NVEs vurdering av midlertidig deponering av masser og permanent lagringsplass
Statnett søker også om midlertidige deponier på Løkka gård, som blant annet skal benyttes til mellomlagring av toppmasser. NVE har ingen innvendinger mot dette, og forventer at området istandsettes etter anleggsslutt.
I tillegg har Statnett søkt om tillatelse til å etablere en permanent lagringsplass for utstyr som er nødvendig i forbindelse med drift og vedlikehold av stasjonen. Søknaden opplyste om at de søkte om dette, men det fremkom ikke tydelig på kart hvor dette området skulle være. Statnett opplyste i e-post til NVE at det er det ene planlagte midlertidige massedeponiet som det tiltenkt at kan benyttes som lager i fremtiden etter anleggsarbeidet er ferdig, dette er vist med rød firkant i figur 2 under. Det foreligger ingen umiddelbare planer for hva som er tenkt lagret der, men Statnett vurderer at det er hensiktsmessig å ha et område avsatt til lagring. Ettersom det planlagte lagerområdet er på Statnetts egen eiendom, vurderer NVE at dette er akseptabelt. Vi forutsetter at det ikke oppføres permanente bygninger eller installasjoner, og at det ikke lagres elektriske komponenter utenfor stasjonsgjerdet.
Figur 2: Avsatt plass til lagerområde, vist med rød firkant
Avbøtende tiltak
Energimyndigheten har i medhold av energiloven myndighet til å fastsette hvilke vilkår et anlegg skal bygges og drive etter. NVE har i konsesjon til Sylling transformatorstasjon satt vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport og anleggsplan (MTA-plan). Denne planen er godkjent av NVEs miljøtilsyn. Det er ikke nødvendig med en ny MTA-plan for de konsesjonsgitte endringene. Gjeldende MTA-plan, samt de tillegg som kommer frem i søknaden, skal legges til grunn for etableringen av massedeponiet, og øvrige tiltak. Oppdaterte MTA-kart skal oversendes NVE til orientering.
NVEs vurdering av søknad om utsatt frist for idriftsettelse
Statnett har søkt om ett års utsatt driftsettelse av det nye anlegget på Sylling transformatorstasjon.
Begrunnelsen for dette er at det har vært betydelige likviditetsproblemer hos hovedentreprenøren, som har påvirket fremdriften. De skriver i søknaden at de jobber for å klare idriftsettelse så raskt som mulig.
NVE konstaterer at situasjonen som har oppstått har medført enkelte stans i anleggsarbeidet og dermed forsinkelser i prosjektet. Konsekvenser av anleggsperioden var det største temaet i
konsesjonsbehandlingen av Sylling transformatorstasjon, og det er uheldig at dette må pågå lenger enn først forespeilet. Slik som situasjonen har blitt så er det imidlertid ikke reelt at anleggsarbeidet rekker å bli ferdig innen fristen, og mener derfor det er nødvendig å innvilge Statnetts søknad om ett års utsatt frist for idriftsettelse. Vi forutsetter at Statnett jobber for å ferdigstille anlegget så raskt som mulig.
Oppsummering og konklusjon
I NVEs MTA-vedtak for Sylling transformatorstasjon satte vi vilkår om at Statnett skulle komme tilbake med en plan for håndtering av masser. Denne søknaden er et resultat av dette, og NVE vurderer at vilkåret i MTA-godkjenningen er oppfylt. Vi vil gi tillatelse til massedeponiet som omsøkt, og vi vil også gi tillatelse til utsatt frist for idriftsettelse. Tillatelsene er gitt i et eget brev vedlagt dette dokumentet, NVE-ref. 201603036-93.
Orientering av grunneiere/rettighetshavere og naboer
Vedlagt følger et brev med underretning om vedtakene. NVE ber om at dette så snart som mulig blir sendt til berørte grunneiere/rettighetshavere, naboer og gjenboere. Naboeiendommer er eiendom som har felles grense med den tomt som skal bebygges. Gjenboereiendom forstås som eiendom hvor kun en vei, gate, elv eller annet areal ligger imellom. Både eiere av bebygde og ubebygde eiendommer skal varsles.
NVE ber om en bekreftelse på at orienteringsbrevet er sendt ut med opplysning om dato for utsendelsen.
Med hilsen
Lisa Vedeld Hammer seksjonssjef
Anine Mølmen Andresen rådgiver
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Vedlegg: Tillatelse (NVE-ref. 201603036-93), orienteringsbrev om vedtaket (NVE-ref. 201603036- 94)
Kopi til:
Statnett SF v/Gunn Elin Frilund Statnett SF v/Kari Eika
