E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO
Vår dato: 21.05.2021
Vår ref.: 201603036-107
Arkiv: 611 Saksbehandler:
Deres dato: Anine Mølmen Andresen
Deres ref.:
22959846/[email protected]
NVE gir tillatelse til endret arealbruk på Sylling transformatorstasjon
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Statnett tillatelse til endret arealbruk på Sylling transformatorstasjon. Vedlagt oversendes NVEs tillatelse. Dokumentene er også å finne på www.nve.no/kraftledninger.
Denne tillatelsen kan påklages, se opplysninger på siste side. Eventuelle klager vil bli sendt Statnett til uttalelse før saken legges fram for Olje- og energidepartementet.
Søknaden
Statnett sendte den 21.01.21 søknad til NVE om tillatelse til endringer i permanent arealbruk for riggområde 1 og 2 ved Sylling transformatorstasjon. Statnett fikk opprinnelig tillatelse til at riggområde 1 (Svarthamna) skulle være permanent. Samtidig fikk de tillatelse til et midlertidig riggområde 2. Nå ser Statnett at det er mer hensiktsmessig å tilbakeføre hele Svarthamna som naturtomt, og i stedet beholde deler av riggområde 2 som permanent asfaltert område. Dette medfører at det er et mindre areal blir værende permanent som riggområde. Det er kun arealer på Statnetts egen eiendom som beholdes permanent, arealer hvor det er andre grunneiere skal tilbakeføres.
Statnett skriver at årsaken til at de ønsker å beholde arealet er av hensyn til fremtidige arbeider ved stasjonen. Det er blant annet planer for oppgradering av ledningene mot Hamang. Statnett skriver at arealet kan benyttes av allmennheten som parkeringsplass når arealene ikke benyttes som riggområde, men de vil ikke ta ansvar for å brøyte området osv. på vinteren.
Svarthamna er et område som Statnett har kjøpt av tidligere grunneier, slik at det er deres areal. Der hvor riggområde 1 er nå planlegger Statnett at det blir beplantet med stiklinger av trær. Deler av området kan også bli tilsådd med blomsterengblanding dersom det er behov for det. Arealet er ikke planlagt
vedlikeholdt, slik at det på sikt vil gro til. Bekken som var lagt i rør, vil bli åpnet i tråd med tidligere avklaringer, men Statnett skriver at ledninger i bakken og eksisterende vei gjør at en del av bekken fortsatt må ligge i rør.
Figur 1 viser de aktuelle arealene, og Figur 2 viser slik det er planlagt å bli.
NVEs behandling av søknaden
NVE sendte søknaden på høring til Lier kommune den 26.1.2021. Lier kommune uttaler at de er opptatt av at istandsetting skal innebære tilbakeføring til opprinnelig tilstand, og at den omtalte bekken åpnes i så stod grad som mulig. Kommunen er ellers positive til at endringene innebærer at et større område tilbakeføres til natur enn det som tidligere var planlagt. De er også positive til tiltak som medfører at det i bedre grad legges til rette for allmennhetens ferdsel i utmark.
NVEs vurdering av tiltaket
NVE mener det er positivt at Statnett planlegger å ha et mindre område som er permanent asfaltert, og at de i stedet skal tilbakeføre riggområde 1. I henhold til MTA-planen skal det ved tilbakeføring og
istandsetting tilrettelegges for naturlig revegetering av berørte arealer. NVE registrerer at Statnett i søknaden skriver at det skal plantes med stedegne trær, og at tilsåing vurderes. NVE ser at det kan være behov for å gjøre tiltak for fremskynde revegeteringen. Vi har ingen merknader til de foreslåtte tiltakene, men minner om at utsetting av planter kan være søknadspliktig etter regelverket om fremmende arter.
NVE mener de foreslåtte endringene utelukkende fremstår som en forbedring, som reduserer det totale permanente inngrepet i området rundt Sylling transformatorstasjon. Området rundt Sylling
transformatorstasjon benyttes av flere som utfartsområder til marka, og det er positivt at arealet er tilgjengelig slik at det kan brukes som parkeringsplass av allmennheten når det ikke benyttes av Statnett til anleggsarbeider.
Vurdering av permanent bekkelukking
I forbindelse med arbeidene ved stasjonen ble det midlertidig lukket en bekk gjennom riggområde 1. I MTA-planen ble det godkjent at området skulle tilbakeføres og åpnes for publikum etter anleggsarbeidet var ferdig. Statnett har nå søkt om at bekken som er midlertidig lukket, blir delvis permanent lukket.
Nedbørfeltet til bekken er estimert av NVE til å være 0,4 km2. Vi vurderer at bekken ikke har årssikker vannføring, og tørker ut store deler av året. Statnett må likevel sikre at bekken har tilstrekkelig kapasitet i en flomsituasjon i tiltaksområdet, og at tiltaket ikke fører til økt flomfare. Kapasiteten på røret må være stor nok til å ta unna for en 200-års flom med beregnet klimapåslag.
NVE mener som utgangspunkt at det er uheldig å lukke bekker. Åpne bekker og flomveier er lettere å holde oversikt over. Små bekker reagerer særlig raskt på styrtregn og kan skape problemer lokalt. Vi viser til Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (SPR) der det står at: «Bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger (…) bør vurderes. Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort». De statlige
planretningslinjene gjelder for kommunens og ev. andre myndigheters saksbehandling, selv om tiltaket vurderes å ikke påvirke allmenne interesser i en slik grad at det må behandles etter vannressursloven.
Vår sjekk av Naturbase og Artsdatabanken viser ingen registrerte naturtyper eller rødlistede arter i eller i nærheten av tiltaksområdet. Bekken er liten og lite fremtredende i landskapet både foran og etter
bekkelukkingen. NVE vurderer at allmenne interesser knyttet til landskapsverdier ikke vil bli påvirket nevneverdig av det planlagte tiltaket om bekken fortsatt legges i rør.
NVE vurderer at planene, slik de er fremlagt, til ikke å kreve noen ytterligere behandling etter bestemmelsene i vannressursloven.
Generelt om vannressursloven
Vannressursloven har flere alminnelige regler om vassdrag. Disse er gitt i vannressursloven kapittel 2, og gjelder for alle tiltak i vassdrag. NVE viser spesielt til aktsomhetsplikten i vannressursloven § 5 som pålegger at vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser.
Vi gjør oppmerksom på at dersom planen endres eller det viser seg at allmenne interesser kan bli berørt av tiltaket, kan dette utløse konsesjonsplikt jf. vannressursloven § 8. Planen bør i så tilfelle sendes NVE for vurdering.
Oppsummering
NVE vurderer at de omsøkte tiltakene totalt sett gir positive virkninger for nærmiljøet, fordi det gir mindre permanent arealbeslag. NVE gir derfor tillatelse til endringer i permanent arealbruk.
Vi har oppdatert anleggskonsesjonen for Sylling transformatorstasjon. Den er vedlagt, NVE-ref.
201603036-108. NVE har tidligere gitt utsatt frist for ferdigstillelse av stasjonen, samt tillatelse til permanent massedeponering på eiendommen Løkka, som vedtak i brev. Konsesjonen er oppdatert med også disse endringene.
MTA-plan
NVE har i konsesjon til Sylling transformatorstasjon satt vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport og anleggsplan (MTA-plan). Denne planen er godkjent av NVEs miljøtilsyn. Det er ikke nødvendig med en ny MTA-plan for de konsesjonsgitte endringene. Gjeldende MTA-plan, samt de tillegg som kommer frem i søknaden, skal legges til grunn for tilbakeføringen og istandsetting. Oppdaterte MTA-kart skal oversendes NVE til orientering.
Orientering av naboer
NVE ber om at dette så snart som mulig blir sendt til berørte naboer og gjenboere. Naboeiendommer er eiendom som har felles grense med den tomt som skal bebygges. Gjenboereiendom forstås som eiendom hvor kun en vei, gate, elv eller annet areal ligger imellom. Både eiere av bebygde og ubebygde
eiendommer skal varsles. Dersom noen av de nevnte mottakerne er representert ved fullmektig, skal også fullmektigen få tilsendt brevet, jf. forvaltningsloven § 12.
NVE ber om en bekreftelse på at orienteringsbrevet er sendt ut med opplysning om dato for utsendelsen.
Med hilsen
Lisa Vedeld Hammer seksjonssjef
Anine Mølmen Andresen rådgiver
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Kopi til:
Lier kommune
STATSFORVALTEREN I OSLO OG VIKEN VIKEN FYLKESKOMMUNE
Orientering om rett til å klage
Denne forklaringen er basert på forvaltningslovens regler i §§ 11, 18, 19, 24, 27 b, 28, 29, 31, 32 og 36.
Hvem kan klage på vedtaket? Hvis du er part i saken, kan du klage på vedtaket. Du kan også klage på vedtaket hvis du har rettslig klageinteresse i saken.
Hvor skal du sende klagen?
Du må adressere klagen til Olje- og energidepartementet (OED), men sende den til NVE. NVEs e-postadresse er: [email protected].
NVE vurderer om vedtaket skal endres. Dersom NVE ikke endrer vedtaket, vil vi sende klagen til OED.
Frist for å klage
Fristen for å klage på vedtaket er 3 uker fra den dagen vedtaket kom frem til deg. Hvis vedtaket ikke har kommet frem til deg, starter fristen å løpe fra den dagen du fikk eller burde ha fått kjennskap til vedtaket.
Det er tilstrekkelig at du postlegger klagen før fristen løper ut. Klagen kan ikke behandles dersom det har gått mer enn 1 år siden NVE fattet vedtaket.
Du kan få begrunnelsen for vedtaket
Hvis du har fått et vedtak uten begrunnelse, kan du be NVE om å få en begrunnelse. Du må be om begrunnelsen før klagefristen løper ut.
Hva skal med i klagen?
Klagen bør være skriftlig. I klagen må du:
Skrive hvilket vedtak du klager på.
Skrive hvilket resultat du ønsker.
Opplyse om du klager innenfor fristen.
Undertegne klagen. Hvis du bruker en fullmektig, kan fullmektigen undertegne klagen.
I tillegg bør du begrunne klagen. Dette betyr at du bør forklare hvorfor du mener vedtaket er feil.
Du kan få se dokumentene i saken
Du har rett til å se dokumentene i saken, med mindre dokumentene er unntatt offentlighet. Du kan henvende deg til NVE for å få innsyn i saken.
Vilkår for å gå til domstolene
Hvis du mener vedtaket er ugyldig, kan du gå til søksmål. Du kan bare gå til søksmål dersom du har klaget på NVEs vedtak, og klagen er avgjort av OED som overordnet forvaltningsorgan.
Du kan likevel gå til søksmål dersom det har gått 6 måneder siden du sendte klagen, og det ikke skyldes forsømmelse fra din side at klagen ikke er avgjort.
Sakskostnader
Dersom NVE eller OED endrer vedtaket til din fordel, kan du søke om å få dekket vesentlige og nødvendige kostnader. Du må søke om dette innen 3 uker etter at klagevedtaket kom frem til deg.
