E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO
Vår dato: 23.06.2020
Vår ref.: 200902400-533
Arkiv: 611 Saksbehandler:
Deres dato: 17.04.2020 Tanja Midtsian
Deres ref.: 17/01601-89
22959493/[email protected]
NVE gir Statnett tillatelse til massetak ved Helmikstøl
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til søknad fra Statnett av 17. april 2020 om et massetak i Helmikstøl-området i forbindelse med bygging av ny 420 kraftledning Lyse–Fagrafjell.
Vedtak
I medhold av lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.
(energiloven) av 29. juni 1990 § 3-1 gir NVE Statnett tillatelse til et nytt massetak for uttak av inntil 10 000 m3 masser over et areal på ca. 5000 m2 ved Helmikstøl i Sandnes kommune i Rogaland.
Massetakets areal er vist på kart merket «Helmikstøl Omsøkt massetak» vedlagt denne tillatelsen.
Forventet arrondering er vist på vedlagte plankart merket «Masseuttak Helmikstøl».
Vilkår for tillatelsen:
Arbeidet med massetaket skal gjennomføres i tråd med godkjent miljø-, transport- og anleggsplan for 420 kV-ledningen Lyse–Fagrafjell, vedtatt 7. februar 2020, og utføres som beskrevet i søknaden fra Statnett av 17. april 2020. Skråskjæring bør velges framfor palleskjæringer der det er praktisk mulig.
Statnett skal gjennomføre tiltak som sikrer at de har kontroll på og begrenser avrenning fra massetaket.
Plan for uttak, arrondering og istandsetting av reserveuttak skal godkjennes av NVE før arealet tas i bruk.
For å sikre at vekstmassene kan benyttes til arbeidet med istandsetting, skal vekstmasser skaves av og lagres i ranker med maksimum to meters høyde, på et sted hvor vekstmassene ikke kan blandes med andre masser.
Vedtaket kan påklages
Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven kapittel VI. På grunn av sommerferien forlenges klagefristen til fem uker fra det tidspunktet denne underretningen er kommet frem. En eventuell klage skal begrunnes
skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse [email protected].
Søknad og behandling
Statnett søkte 17. april 2020 om tillatelse til å åpne et massetak i tillegg til massetaket de allerede har fått tillatelse til ved Helmikstøl i Sandnes kommune
Det nye massetaket vil i utgangspunktet berøre et areal på ca. 4000 m2 der det vil tas ut ca. 7000 m3 stein. Statnett søker imidlertid om et reserveareal for uttak av ytterligere 3000 m3 stein på et 1000 m2 areal, for å ta høyde for at massebehovet kan bli større som følge av uforutsette grunnforhold. Det betyr et samlet areal på ca. 5000 m2 med uttak av ca. 10 000 m3 stein. Areal for massetak og reserveareal er vist på figur 1.
Figur 1 Massetak nord og massetak sør ved Helmikstøl (Kilde: Statnetts søknad april 2020)
Statnett begrunner søknaden med at de ikke får hentet ut masser fra et massetak de har fått tillatelse til lenger øst, fordi de har valgt å avslutte opprinnelig planlagte gjennomgående anleggsvei 4,5 km øst for Helmikstøl. Det har ført til et masseunderskudd i området ved Helmikstøl. Statnett har vurdert å utvide det nordlige massetaket (vist på figur 1), tilkjøring av masser fra kommersielt pukkverk og alternative massetak. Ut fra en teknisk, økonomisk og miljømessig vurdering har Statnett valgt å søke om et massetak til ved Helmikstøl.
Statnett opplyser at Rogaland fylkeskommune har befart området og bekreftet at krav om undersøkelser etter kulturminneloven § 9 er oppfylt. Det er ikke påvist kulturminner på arealet som berøres av
massetaket. Videre informerer Statnett om at massetaket ikke vil påvirke naturverdier i området. Gitt at området arronderes godt etter bruk, mener Statnett at massetaket gir begrensede visuelle virkninger, og vil i liten grad være synlig fra nord. De vil bruke ca. 350 meter offentlig vei til transport av masser til ny vei, men Statnett vurderer konfliktpotensialet med andre brukere av veien som lite.
Statnett opplyser at grunneier ønsker å etablere driftsbygning på samme areal som massetaket og har samtykket til minnelig avtale for bruk av grunnen. Grunneier har per i dag ikke søkt Sandnes kommune om sine planer, og Statnett legger derfor opp til full istandsetting av området etter en plan beskrevet i søknaden.
Merknader fra Sandnes kommune
I en merknad til plan for uttak/istandsetting av det nordlige massetaket, der det sørlige massetaket var vist på kart, sier Sandnes kommune at det er viktig å unngå avrenning til naturtypen «frisk fattigeng slått», som ligger på den andre siden av veien. De spør om Statnett har en plan for overvannshåndtering og avrenning mot vei. Videre mener Sandnes kommune at det ikke må tilføres toppmasser som er mer næringsrike eller inneholder frø fra andre arter enn de som er stedegne i området eller svartelistede arter.
Andre viktige hensyn er hekke- og ynglesesong, og Sandnes kommune viser til at det ligger et Sefrak- registrert hus på Helmikstøl, som kan påvirkes visuelt. Sandnes kommune ber om at krav til
dokumentasjon og beskrivelse av massetaket oppfyller samme krav som er satt til hoveduttaket lenger nord. Dessuten mener de at eiere av nærliggende bygningsmasse og eng bør får søknaden på høring.
NVE registrerer at søknaden om massetak sør inneholder opplysninger som ikke lå i plan for
uttak/istandsetting av det nordlige massetaket, og flere av Sandnes kommunes merknader er besvart i søknaden. Vi ba allikevel Statnett om å kommentere Sandnes kommunes innspill i e-post av 6. mai 2020.
Kommentarer fra Statnett til Sandnes kommunes merknader
Statnett har kommentert Sandnes kommunes innspill i e-poster datert 26. og 28. mai 2020. Her sier de at slåttemarken på motsatt side av Kåsavegen, har verdi C, lokal viktig, pga. at området holdes i hevd, og slås/beites for å opprettholde sammensetningen av flora. Statnett vurderer at uttak av masse fra omsøkt areal vest for Kåsavegen ikke vil komme i direkte konflikt med verdiene på denne naturtypen. De forventer ikke vesentlig avrenning fra massetaket og mot naturtypen, ettersom dette ville bety avrenning over veien. Det er en grøft langs vestsiden kommunalvei som går i stikkrenner under veien og videre i rør under jordet. Avrenning fra massetakområdet vil dermed ikke renne direkte ut på jordet øst for veien.
Statnett kommenterer videre at oppstart av massetaket planlegges i juni, så snart konsesjon foreligger, dvs. sent i hekkesesongen. Det er ikke registrert rødlistede fuglearter på eller ved det planlagte massetaket.
Forholdet til kulturminner er avklart med Rogaland fylkeskommune, opplyser Statnett.
Tverrsnitt i søknaden viser antatte profiler etter istandsetting. Det er riktig at den grønne streken viser istandsatt terreng, men Statnett minner likevel om at det kan forekomme endringer til profilene basert på hvor mye masse som tas ut. Det kan avdekkes utforutsette grunnforhold i forbindelse med utbedring av veier og opparbeidelse av riggplasser, noe som kan føre til et økt massebehov. Dette er årsaken til at Statnett har søkt om et reserveareal på ca. ett mål og inntil 3000 m3 stein. Totalt viser masseberegninger behov for å ta ut ca. 7000 m3 stein fra omsøkt massetak sør, og reservevolum kommer i tillegg. Statnett viser til side 3 i søknaden, hvor det redegjøres for istandsetting og tilgjengelig masse.
Det er ikke utarbeidet tegninger over reservearealet. Dersom det er behov for å ta masse ut av reservearealet, vil det utarbeides en egen plan.
NVE vurderer at saken er godt nok opplyst, og at det ikke er nødvendig med høring av søknaden jf.
energiloven § 2-1. Fylkesmannen, fylkeskommunen, grunneier og nabo informeres med kopi av dette vedtaket.
NVEs vurdering
I vurderingen av behovet for massetaket legger NVE til grunn Statnetts begrunnelse og vurdering av alternativer. Det har vist seg at det er et masseunderskudd i Helmikstøl-området for arbeid knyttet til veier og riggplasser, som følge av at Statnett gikk bort fra opprinnelig plan om gjennomgående vei østfra. Etablering av det nye massetaket er vurdert som den beste løsningen for å dekke massebehovet.
Statnett gir i søknaden en beskrivelse av hvordan de planlegger å åpne og lukke massetaket. Uttak av masser planlegges slik at det tilrettelegges for god arrondering. Viktige hensyn er å unngå høye fjellskjæringer og gode avslutninger av skjæringer, for å unngå store landskapsvirkninger. Forventet arrondering med høydekoter er vist på figur 2.
Figur 2 Plankart som viser istandsatt massetak forutsatt uttak i hele området (Kilde: Statnetts søknad april 2020)
I søknaden skriver Statnett at de ønsker å unngå høye fjellskjæringer, runde av toppen av fjellskjæringer for bedre avslutning, unngå rette vinkler ved avslutninger av fjellskjæringer og fylle opp ved foten av skjæringer for å dempe visuelle virkninger. NVE er enig i at det i forbindelse med arronderingen av massetaket, er viktig å fylle på skrotmasser for å dempe høyden på skjæringen. Samtidig konstaterer vi at det er en god del bart fjell i området, som tilsier at deler av en fjellskjæring ikke vil være et
fremmedelement i landskapet.
NVE stilte Statnett spørsmål ved arealavgrensningen av massetaket, som opprinnelig var planlagt avsluttet midt i en kolle mot sørvest. Denne løsningen ville nødvendigvis føre til en betydelig skjæring. I e-post av 16. juni 2020 la Statnett derfor fram en justert avgrensning mot sørvest, vist på figur 3. Ny løsning innebærer at mer at denne høyden i terrenget fjernes, og avslutning midt i kollen unngås, samtidig som tilstrekkelig avstand til eksisterende kraftledning sikres. Statnett skriver at dersom det blir behov for mindre uttak av masse, vil de heller flytte den ytre grensen lenger nord for å unngå at
massetaket avsluttes midt i kollen. NVE er enig i at det justerte avgrensningen er bedre enn opprinnelig plan.
Figur 3 Justert arealavgrensning av massetak (Kilde: e-post fra Statnett 16. juni 2020)
Statnett skriver videre i søknaden at de ønsker å bryte opp høyere fjellskjæringer med paller der det forventes å gi positiv landskapseffekt. NVEs erfaring tilsier at palleskjæringer i de fleste tilfeller vil fremstå som et fremmedelement i landskapet. Av landskapshensyn mener vi det vil være en bedre løsning at høyere fjellskjæringer skråskjæres.
Statnett skriver i søknaden at det er lite jord-/vekstmasser der massetaket planlegges, men at de vil skave av vekstmasse og ta vare på den, slik den kan benyttes ved istandsetting. Det vil ikke være tilstrekkelig til å dekke hele arealet, men de planlegger å legge ut jord i «øyer» og på naturlige steder for å
tilrettelegge for en best mulig revegetering. På overflaten vil det brukes finmasse/ knust masse og grov sprengstein mettes med finstoff for å gi et grunnlag for revegetering. NVE ønsker å understreke
viktigheten av at vekstmasser ikke blandes med morenemasser/sprengstein. At vekstmasser skaves av og lagres i ranker på et sted hvor de ikke kan blandes med andre masser, kan i tilfeller som dette hvor det er lite vekstmasser tilgjengelig, være avgjørende for et godt sluttresultat.
I søknaden er det fotografier av massetakområdet fra øst, sør og fylkesveien i nord, som sammenstilt med beskrivelser og tegninger gir et inntrykk av hvilke virkninger massetaket kan få. Fotografiene viser at området er lett kupert og består av bergknauser ispedd lav vegetasjon. Landskapsrommet åpner seg der fylkesveien krysser Dalaåna. Under forutsetning om at kollen mellom massetaket og fylkesveien bevares, vil ikke massetaket bli særlig synlig herfra. Om reserveuttaket også tas ut, kan massetaket bli mer synlig fra fylkesveien/Dalaåna, men dette vurderes nærmere i en eventuelt plan for reservetaket. Fra sør og øst vil massetaket bli mer synlig, da det ikke er noen naturlige landskapsformasjoner som
skjermer for innsyn. Særlig vil bebyggelse sørøst for massetaket bli eksponert for massetaket. Men under forutsetning av at området istandsettes slik som beskrevet i planen, vurderer NVE de visuelle virkningene samlet sett som beskjedne.
Avstanden til det Sefrak-registrerte bygget er ca. 180 meter, og massetaket blir synlig derfra, men vi vurderer virkningen for opplevelsen av kulturminnet til å være liten. Vi legger til grunn at Statnett også har avklart tiltaket med Rogaland fylkeskommune som kulturminnemyndighet.
Én grunneier berøres av massetaket og de direkte virkningene av dette. Gnr. 216, bnr. 1 omslutter massetaket. Statnett har inngått minnelig avtale med grunneier om etablering av massetaket. Grunneier ønsker ifølge Statnett å bygge en ny driftsbygning på samme areal, men har ennå ikke søkt kommunen om tillatelse til dette. Statnett legger derfor til grunn at hele området skal istandsettes etter bruk. På motsatt side av veien fra massetaket ligger en fritidsbolig på gnr. 216, bnr. 4. Ifølge Statnett er eier av hytten orientert om planene, og har ikke hatt innvendinger til planene. Statnett opplyser at hytten er lite brukt for tiden. Under forutsetning av at Statnett istandsetter som beskrevet, mener NVE at virkningene for hytten blir små etter at massetaket lukkes.
Naturmangfoldloven § 7 krever at NVE legger til grunn prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 når vi vurderer om det kan gis konsesjon til tiltaket. I søknaden informerer Statnett om at massetaket ikke vil påvirke naturverdier i området. De utdyper videre i sin kommentar til Sandnes kommunes innspill at massetaket er skilt fra den lokalt viktige naturtypen slåttemark med en vei, og at det dermed ikke forventes vesentlig avrenning mot naturtypen. Når det kommer til Sandnes sitt innspill til hekkesesong for fugl, kommenterer Statnett at oppstart av massetaket planlegges sent i hekkesesongen, og at det er ikke registrert rødlistede fuglearter på eller ved det planlagte massetaket. Dette bekreftes av søk i Naturbase og Artsdatabankens artskart.
Sett i lys av sakens omfang, mener NVE at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å vurdere
virkningene for naturmangfold. Etter NVEs vurdering vil ikke massetaket gi betydelige virkninger for naturmangfoldet, og prinsippene i naturmangfoldloven er dermed ivaretatt. NVE forutsetter at avrenning fra massetaket mot slåttemark eller vassdrag så langt som mulig unngås. Vi vil derfor sette vilkår om at
Statnett gjennomfører tiltak som sikrer at de har kontroll på og begrenser avrenning fra massetaket. Vi mener det ikke er behov for ytterligere vilkår av hensyn til naturmangfold.
NVE godkjente miljø-, transport- og anleggsplan for ny 420 kV kraftledning Lyse–Fagrafjell 7. februar 2020, blant annet med vilkår om at: «Det skal utarbeides planer for etablering og istandsetting av massetak og massedeponi. Planene skal inneholde detaljkart av hvert massetak/deponi med
visualiseringer. Planene skal forelegges grunneier og kommunen, og godkjennes av NVE før arbeidene starter.» Statnett opplyser at de vil gjennomføre arbeid med massetaket i henhold til godkjent miljø, transport- og anleggsplan for 420 kV-ledningen Lyse–Fagrafjell.
Forutsatt at massetaket istandsettes som beskrevet i søknaden og med vilkårene som settes i denne tillatelsen, ser ikke NVE behov for at det utarbeides egen miljø-, transport- og anleggsplan for dette tiltaket, med unntak av om det blir behov for å benytte reservearealet. En plan for uttak og istandsetting av reservearealet skal forelegges og godkjennes av NVE før uttak kan skje.
NVE legger til grunn at Statnett følger retningslinje for anbefalte støygrenser (T-1442), og forutsetter at Statnett avklarer om tiltaket krever tillatelse etter andre relevante lovverk.
Med hilsen
Rune Flatby direktør
Lisa Vedeld Hammer seksjonssjef
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Vedlegg: 2 kart
Kopi til:
Berit Sønøve Meihack Fylkesmannen i Rogaland Marianne Helmikstøl Reidar Helmikstøl
Rogaland fylkeskommune SANDNES KOMMUNE
