DE ØKONOMISKE UTSIKTENE

(1)

Finans Norge, 24. juni 2021

VISESENTRALBANKSJEF IDA WOLDEN BACHE

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE

(2)

Dagens tema

1. Pandemien og økonomien 2. Langsiktige utviklingstrekk

– Klimarisiko

– Endringer i betalingssystemet

2

(3)

Et historisk tilbakeslag

-10 -8 -6 -4 -2 0 2 4 6 8 10

1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020

BNP for Fastlands-Norge. Firekvartalersvekst. Prosent

3

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Aastveit, K.A., A. Jore og F. Ravazzolo (2016). Identification and real- time forecasting of Norwegian business cycles. International Journal of Forecasting 32, 283-292.

(4)

Uroen i finansmarkedene avtok raskt

7 8 9 10 11 12 13

jan. 19 mai. 19 sep. 19 jan. 20 mai. 20 sep. 20 jan. 21 mai. 21

4

Kilde: Norges Bank

«Nesten ingen omsetning hittil.

Markedet er mest sjokkert.»

Markedsaktør, 19. mars Euro

Amerikanske dollar

(5)

Smitten på retur – mange vaksineres

Andel befolkning vaksinert med minst én dose. Prosent

Nye smittede per 100 000 ¹⁾

0 20 40 60 80 100 120

jun. 20 des. 20 jun. 21

USA

Euroområdet Storbritannia Norge

India Brasil

0 10 20 30 40 50 60 70

des. 20 mar. 21 jun. 21

USA

Euroområdet² Storbritannia Norge

India Brasil

5

1) 7-dagers glidende gjennomsnitt

2) Siste observasjon er 15. juni. Uvektet gjennomsnitt Kilder: Refinitiv Datastream og Norges Bank

(6)

Veksten ute tar seg opp

75 80 85 90 95 100 105

mar. 19 sep. 19 mar. 20 sep. 20 mar. 21 sep. 21

USA

Euroområdet Storbritannia Sverige

BNP. Indeks. 4. kv. 2019 = 100

Kilder: Refinitiv Datastream og Norges Bank

6

(7)

Høyere prisvekst hos handelspartnere

0 1 2 3 4

2016 2017 2018 2019 2020 2021

USA

Storbritannia Euroområdet Sverige

Underliggende inflasjon. Tolvmånedersvekst. Prosent

Kilde: Refinitiv Datastream

7

(8)

Lange renter om lag som før pandemien

-1 0 1 2 3 4

2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

Tyskland Storbritannia USA

Sverige Norge

Renter på tiårs statsobligasjoner i utvalgte land. Prosent

Kilde: Bloomberg

8

(9)

Norge: Utsikter til at veksten tiltar

92 95 98 101 104 107 110

2015 2017 2019 2021 2023

Juni 2021

Desember 2019

BNP for Fastlands-Norge. Indeks. 4. kvartal 2018 = 100

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

9

(10)

Privat konsum vil løfte veksten

Husholdningenes sparing ^1),2) Privat konsum og disponibel realinntekt ¹⁾

-10 -8 -6 -4 -2 0 2 4 6 8 10

2017 2019 2021 2023

Privat konsum Disponibel realinntekt

-2 0 2 4 6 8 10 12 14

1993 1999 2005 2011 2017 2023

Gjennomsnitt 1993-2019

10

1) Historiske tall og anslag fra PPR 2/21. 2) Prosent. Andel av disponibel inntekt. Sparerate utenom aksjeutbytte.

(11)

Omstilling gir økte investeringer

0 10 20 30 40 50 60

Industri Oljeleverandører Bygg og anlegg Varehandel Tjenesteyting

Undersøkelsen i 2020 Undersøkelsen i 2021

Virkningen av klimarelaterte forhold for bedriftenes investeringer i 2021.

Nettoandel som gir økt effekt. ¹⁾ Prosent

11

1) Figuren viser andelen av bedriftene i privat sektor som svarte at klimarelaterte forhold øker investeringene noe eller betydelig i år fratrukket andelene som svarte at klimarelaterte forhold demper etterspørselen noe eller betydelig. I prosentenheter.

Kilde: Norges Banks regionale nettverk

(12)

Økte investeringer i fastlandsbedriftene

-10 -5 0 5 10 15

2015 2017 2019 2021 2023

Andre sektorer

Kraftforsyning

CCS, batterier, hydrogen og andre prosjekter i prosessindustri og innenriks sjøfart

Foretaksinvesteringer

Foretaksinvesteringer i Fastlands-Norge. Bidrag til årsvekst

12

(13)

Økte petroleumsinvesteringer etter 2022

0 50 100 150 200 250

2014 2016 2018 2020 2022 2024

Nye utbygginger

Pågående og tidligere utbygginger Felt i drift utenom utbygginger Nedstengning og fjerning Leting og konseptstudier

Rørtransport og landvirksomhet

Petroleumsinvesteringer. Faste 2021-priser. Mrd. kroner

13

(14)

Lavere arbeidsledighet fremover

0 1 2 3 4 5 6 7 8

2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024

Registrert helt ledige som andel av arbeidsstyrken. Sesongjustert. Prosent

Kilder: NAV og Norges Bank

14

(15)

Midlertidig lavere prisvekst

KPI og KPI-JAE. Firekvartalersvekst. Prosent

15 0 1 2 3 4 5

2014 2016 2018 2020 2022 2024

KPI-JAE

KPI

(16)

Boligprisene har økt i mange land

Indeks. 1. kv. 2019 = 100

Kilder: Eurostat, HM Land Registry, Danmarks Statistik, Valuegard, BIS, Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no

16 90 100 110 120

mar. 19 sep. 19 mar. 20 sep. 20 mar. 21

Tyskland

Storbritannia

Danmark

Sverige

USA

Norge

(17)

Høyere prisvekst i områdene rundt Oslo

Vekst i gjennomsnittlig omsetningsbeløp. Årsvekst fra 2019 til 2020

Kilder: Kartverket og Norges Bank

17

(18)

Utsikter til lavere vekst i boligprisene

Firekvartalersvekst. Prosent

Kilder: Eiendom Norge, Eiendomsverdi, Finn.no og Norges Bank

18 -5 0 5 10 15

2015 2018 2021 2024

(19)

Norges Banks rentemøte – juni 2021

-1 0 1 2 3

2014 2016 2018 2020 2022 2024

Utsiktene og risikobildet tilsier en fortsatt ekspansiv pengepolitikk.

Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i september.

Styringsrenten. Prosent

Kilde: Norges Bank

19

(20)

Motsyklisk kapitalbuffer - vurderinger

Finansielle ubalanser Tilgang på kreditt

Effekten av en endring i bufferkravet

på bankene og økonomien Bankenes evne til å tåle tap

Råd om bufferen

20

(21)

Økt krav til motsyklisk kapitalbuffer

0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5

2015 2017 2019 2021

Bufferkrav. Prosent

Kilder: Norges Bank og Finansdepartementet

21 Slik komiteen nå vurderer den

økonomiske utviklingen og utsiktene til tap og utlånskapasitet i bankene, vil komiteen gi råd om ytterligere økning i bufferkravet i løpet av året.

Komiteen ser for seg at bufferkravet på noe sikt skal tilbake til 2,5 prosent.

Økt krav med virkning

fra 30. juni 2022

(22)

22

Klimarisiko

22

(23)

Hva gjør Norges Bank?

 Et nytt arbeidsfelt i sentralbanken

 Behov for data, analyser og metodeutvikling:

– Hvordan vil klimaendringer og omstillingen påvirke økonomien og finansmarkedene?

– Hvordan kan vi kvantifisere klimarisiko?

 Network for Greening the Financial System

– Nettverk av sentralbanker og tilsynsmyndigheter – Utveksler erfaringer og deler beste praksis

– Klimascenarioer

23

(24)

24

(25)

Betalingssystemet er i endring

Globale aktører i kjerneinfrastrukturen

Bigtechs i betalingssystemet

Fintechs, kryptovalutaer og stablecoins

25 Kontantbruken faller

(26)

Hva er digitale sentralbankpenger?

26 Allment tilgjengelig

Elektronisk

Utstedt av sentralbanken

Bankinnskudd E-penger Kryptoaktiva

DSP

Sentralbank- reserver

Kontanter

(27)

Norges Banks DSP-prosjekt

Skal kunne betale effektivt og sikkert i norske kroner også i fremtiden

Skal ikke vesentlig svekke privat sektors mulighet til å formidle kreditt

Kompleks problemstilling – mye mer enn et spørsmål om teknologi

27

(28)

Noen utvalgte egenskaper DSP må ha

 Tilstrekkelig friksjon mot bankpenger

 Kontrollert av Norges Bank

 Tilfredsstiller krav til teknisk uavhengighet og mulighet for betalinger offline

 Fleksibilitet for ulike personvernløsninger

28

(29)

Veien videre

 Norges Bank har besluttet å fortsette utredningen i en fase 4 i inntil to år

 To hoveddeler

– Eksperimentell teknisk testing

– Ytterligere analyser av formål og konsekvenser

 Mål: Gi et grunnlag for å beslutte om Norges Bank skal teste en foretrukken løsning

29

(30)

Risiko for den enkelte

Risiko for offentlige interesser Regulering må bidra til at vi høster gevinstene av ny

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE

Finans Norge, 24. juni 2021

VISESENTRALBANKSJEF IDA WOLDEN BACHE