• No results found

Konjunkturer, internasjonal usikkerhet og pengepolitikk

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Konjunkturer, internasjonal usikkerhet og pengepolitikk"

Copied!
9
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Norges Bank

Konjunkturer, internasjonal usikkerhet og pengepolitikk

Visesentralbanksjef Jarle Bergo ACI Norge, 6. september 2007

Norges Bank

BNP Fastlands-Norge

Årlig volumvekst. Prosent. 1971 – 2007

-2 0 2 4 6

-2 0 2 4 6

1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Vekst i første halvår

2007, annualisert

(2)

Arbeidsledige

Prosent av arbeidsstyrken. Sesongjustert. Jan. 83 – aug. 07

0 2 4 6 8 10

1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007

0 2 4 6 8 10

Kilde: Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Statistisk sentralbyrå AKU-ledighet

Registrerte ledige

Registrerte ledige og personer på tiltak

Norges Bank

Inflasjon

KPI og KPI-JAE. Tolvmånedersvekst. Prosent

-2 0 2 4 6

2002 2003 2004 2005 2006 2007

-2 0 2 4 6

KPI-JAE Inflasjonsmål KPI

(3)

Norges Bank

Bytteforhold

Indeks, 1995 = 100. 1995 – 2006

90 110 130 150 170 190

1995 1997 1999 2001 2003 2005

90 110 130 150 170 190

Tradisjonelle varer og tjenester Totalt

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Norges Bank

Pengepolitikken i Norge

Operativt mål:

• Lav og stabil inflasjon - nær 2,5 prosent over tid Gjennomføring:

• Inflasjonsstyringen skal være fleksibel

• Renten settes med sikte på å stabilisere inflasjonen nær målet på mellomlang sikt

• Den aktuelle horisonten vil avhenge av

forstyrrelsene økonomien er utsatt for

(4)

-2 -1 0 1 2 3

2004 2005 2006 2007 2008 2009 -2 -1 0 1 2 3

0 1 2 3 4

2004 2005 2006 2007 2008 2009 0 1 2 3 4

0 1 2 3 4 5 6 7

2004 2005 2006 2007 2008 2009 0 1 2 3 4 5 6 7

Inflasjon Produksjonsgap

Inflasjonsmål

Balansert produksjonsutvikling

Intervall for nøytral rente Foliorente

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Norges Bank

0 1 2 3 4

0 1 2 3 4

Referansebanen i Pengepolitisk rapport 2/07

Prosent. 1. kv. 2005 – 4. kv. 2010

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

2005 2006 2007 2008 2009 2010 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

-2 -1 0 1 2 3 4

2005 2006 2007 2008 2009 2010 -2 -1 0 1 2 3 4

-1 0 1 2 3 4

-1 0 1 2 3 4

30%

50%

70%

90%

Produksjons- gapet

KPI-JAE Styringsrente

KPI

(5)

Norges Bank

Kredittspreader på obligasjoner med sikkerhet i subprime-boliglån og vanlige boliglån med rating BBB-

Basispunkter. 19. januar 2006 – 30. august 2007

0 500 1000 1500 2000 2500

jan.06 mai.06 sep.06 jan.07 mai.07

0 500 1000 1500 2000 2500

Subprime 1. halvår 2006, BBB-

Subprime 2. halvår 2006, BBB-

MBS (boliglåns- obligasjoner), BBB- Subprime 1. halvår 2007, BBB-

Kilde: Lehman Brothers

Norges Bank

3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5

jan. 07 feb. 07 mar. 07 apr. 07 mai. 07 jun. 07 jul. 07 aug. 07 sep. 07 3,0

3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5

Kilde: Reuters (EcoWin)

Treasury bills Asset backed commercial papers Libor

Amerikanske renter med ulik grad av risiko

3 måneders løpetid. Dagstall

(6)

Pris på sikring mot kredittrisiko

Priser for 5-årige "credit default swapper" (CDS) for banker.

Basispunkter. 1. juni 2005 – 31. august 2007

Kilder: Bloomberg, Reuters og Thomson Datastream

0 10 20 30 40 50 60 70

jun. 05 okt. 05 feb. 06 jun. 06 okt. 06 feb. 07 jun. 07

0 10 20 30 40 50 60 70

DnB NOR

JP Morgan Chase

Europeiske banker (Itraxx-indeks)

Citigroup

Norges Bank

1 2 3 4 5 6

jan.05 jan.06 jan.07 jan.08 jan.09 jan.10

1 2 3 4 5 6

USA

Euroområdet

31. august 2007 Markedet etter PPR 2/07 (27. juni)

Norge

Styringsrenter og terminrenter

Prosent. Terminrenter per 27. juni og 31. august 2007

(7)

Norges Bank

85 88 91 94 97 100 103

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 -1 0 1 2 3 4 5

Kilder: Bloomberg, Reuters (EcoWin) og Norges Bank I-44

(venstre akse)

Veid rentedifferanse (høyre akse)

31. august 2007

1)Stigende kurve betyr sterkere kronekurs

Tremåneders rentedifferanse og importveid valutakurs (I-44)

1)

Januar 2002 – desember 2010

Forrige PPR (27. juni 2007)

Norges Bank

Importveid valutakurs (I-44)

Faktisk utvikling og anslag. 1. kv. 2002 – 4. kv. 2007

85 90 95 100

2002 2003 2004 2005 2006 2007

85 90 95 100

IR 05/1 IR 05/3 IR 06/1 IR 06/2 IR 06/3 PPR 1/07 PPR 2/07

Kilde: Norges Bank Faktisk

utvikling

(8)

Handelsveid valutakurs

Indeks. Uke 1 1992 = 100

65 80 95 110 125 140

1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006

65 80 95 110 125 140

Sveits

Sverige

Norge

Storbritannia

Kilde: Reuters (EcoWin)

DepresieringAppresiering

Norges Bank

Handelsveid valutakurs - råvareeksportører

Indeks. Uke 1 1992 = 100

65 80 95 110 125 140

1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006

65 80 95 110 125 140

New Zealand

Australia

Canada

DepresieringAppresiering

Norge

(9)

Norges Bank

Importveid valutakurs i referansebanen i IR

3/06 og PPR 1/07

75 80 85 90 95 100 105

2005 2006 2007 2008 2009 75 80 85 90 95 100 105

0 1 2 3 4 5 6

2005 2006 2007 2008 2009 0 1 2 3 4 5 6

Styringsrente i referansebanen fra IR 3/06 og den isolerte effekten av

sterkere kronekurs (rød linje)

IR 3/06 PPR 1/07

IR 3/06

Isolert effekt av sterkere krone i PPR 1/07

Hva betyr en endring i kronekursen for rentebanen?

Eksempel fra PPR 1/07

Kilde: Norges Bank

Norges Bank

-20 -15 -10 -5 0 5 10 15 20

1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 -20 -15 -10 -5 0 5 10 15 20

Realvalutakurser

Avvik fra gjennomsnittet 1970-2006. Prosent. 1970-20061)

Kilder: Statistisk sentralbyrå, TBU, Finansdepartementet og Norges Bank Relative priser

Relative lønnskostnader 2007

1)Tallene for 2007 er basert på anslag fra PPR 2/06 og KKI hittil i år

DepresieringAppresiering

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 1) KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringer og uten.

2 Inkluderer tap i skipsfart og til de baltiske landene Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.. Prosent av

Kilder: Statistisk sentralbyrå og

Kilder: Statistisk sentralbyrå, IMF, Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Eiendomsmeglerforetakenes forening (EFF), Finn.no, Eiendomsverdi, Dagens Næringsliv, OPAK og Norges

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), Finansdepartementet og Norges Bank.. Overskuddslikviditet i banksystemet.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Statistiska centralbyrån, Danmarks statistikk og Norges Bank.. 1 BNP for

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Eiendom Norge, Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Finn.no, Eiendomsverdi og Norges Bank.

3) Modellbasert indikator for underliggende inflasjon. Se Aktuell kommentar 5/2010 fra Norges Bank Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.. Glidende tiårs gjennomsnitt¹⁾