• No results found

Kultur for læring Regional samling for Hamar-regionen

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Kultur for læring Regional samling for Hamar-regionen"

Copied!
23
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Kultur for læring

Regional samling for Hamar-regionen

30. mai 2017

Fylkesråd Aasa Gjestvang

(2)

Opplæringspolitisk plattform

Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark har 4 overordnede mål:

Hovedmål 1: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp

Hovedmål 2: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring

Hovedmål 3: Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling

Hovedmål 4: Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark

(3)

Fylkestingsvedtak, mål og arbeidsområder

• Gjennomstrømning på minst landsnivå

• Øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved videregående skolene i Hedmark

• Redusere frafallet til under landsgjennomsnittet

• Redusere omvalg

• Kontakt med hjemmet

• Nye profesjoner inn i skolene

• Bedre samarbeid mellom skoleeierne

• Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv

(4)
(5)

Kvalitetssystem -

arbeidsprosesser

(6)

Analyse av skolenes tiltak og resultater som grunnlag til forventninger og mål:

Grunnskolepoeng/inntakspoeng

Utdanningsnivå

Skolens gjennomføring – pr år

Programområder

Trinn

Klasser

Kjønn

Formidling til læreplass

Skolens sluttere

Skolens elevfravær

Karakterutvikling

Avvik mellom standpunkt og eksamen

Elevundersøkelsen

Utvikling gjennom kompetansehevingsprogram og skoleutviklingsprogram

Forventningsindikator

Styringsdialog og grunnlag til tilstandsrapporten

(7)
(8)

er forankret blant lokale aktører

(politikere, administrasjon, skolene).

analyserer skolenes resultater i lys av lokale forhold og forutsetninger.

• gir gode og utfyllende vurderinger av skolenes resultater.

Kilde: Rambøll 2013

Kjennetegn på en god

tilstandsrapport

(9)

• fremstiller data og informasjon på en forståelig måte.

formulerer mål og tiltak som er fundert i lokale forhold og forutsetninger.

• argumenterer for hva som er relevante tiltak.

• konkretiserer og prioriterer tiltak.

Kilde: Rambøll 2013

Kjennetegn på en god tilstandsrapport

(10)

• En grundig analyse

• Kvalitetssikring av data

• Gjenkjennbar mal fra år til år

• Tilstandsrapporten som et viktig element i fylkeskommunens kvalitetsarbeid

• Full åpenhet om resultater

• Tydelige politiske vedtak som gir retning og forventninger til videre arbeid

Viktige forutsetninger for vårt arbeid

med tilstandsrapporten

(11)

• Gjennomgang av tilstandsrapporten

• Skolere og holde fylkestinget orientert om utvikling og aktuelle tema innenfor

skoleområdet

• Forskning

• Aktuelle prosjekter/utviklingsarbeid

• Eksempler fra enkeltskoler/rektorer

• Skape riktig grunnlag for å fatte vedtak

Skoledag i fylkestinget

(12)

Skoleeierprisen – uttrekk fra juryens begrunnelse

Hedmark fylke kan dokumentere en positiv utviklingstrend når det gjelder fullføring av

videregående opplæring

Det er god grunn til å anta at den positive resultatutviklingen springer ut av et solid

pedagogisk arbeid i

klasserommene, og systematikk og langsiktighet i styrings- og ledelsesarbeidet

I søknaden tegnes et bilde av svært gode dialogprosesser i fylket

(13)

• Rammeverket omkring behandlingen av

tilstandsrapporten bidrar til å gi den politiske skoleeieren dyp innsikt og gode verktøy for styring og ledelse

• Hedmark fylkeskommune bygger på

erkjennelsen av at læreren framstår som den faktor som har den mest kraftfulle innflytelse på elevenes læring

• Hedmark fylkeskommune var tidlig ute med å gi tilbakemelding til kommunene på

elevresultater

Skoleeierprisen – uttrekk fra juryens begrunnelse

(14)

• https://vimeo.com/mediaservice/review

/153907413/9fb0fd2282

(15)

• Videregående opplæring i Hedmark har over tid vektlagt arbeid med å:

• Kvalitetssikre egne data

• Utvikle egne resultatindikatorer der det har vært nødvendig

• Bruke data aktivt i styringsdialoger og forbedringsarbeid

• Vektlegge indikator som synliggjør skolebidrag

Bruk av data for forbedringsarbeid

(16)

• I 2016 kom det to rapporter om skolebidragsindikatorer for grunnskolen og videregående opplæring. Hensikten med skolebidragsindikatorer er å få informasjon om hvor mye den enkelte skole, kommune eller fylkeskommune har bidratt til elevenes læring. Dette er viktig

informasjon for både sentrale og lokale

utdanningsmyndigheter, og for den enkelte skole.

• Hedmark fylkeskommune har utviklet sin egen

skolebidragsindikator basert på nasjonale resultater og fylkeskommunale målsettinger.

• Det innebærer at hver enkelt skole får forventninger om andel elever som fullfører og består skoleåret brutt ned på utdanningsprogram nivå og klasse.

Skolebidragsindikator

(17)

Utdanningsnivå nasjonalt, i Hedmark og kommuner i Hedmark. Andel (prosent) av befolkningen over 16 år i de ulike kategoriene.

Utdanningsnivå i Hedmark

Kilde: SSB

(18)

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for kullet som avsluttet grunnskolen 2015/16 nasjonalt – fylkesvis oversikt.

Grunnskolepoeng

Kilde: Skoleporten

(19)

Grunnskolepoeng i kommunene Hedmark

Kilde: Skoleporten

(20)

Andel av elevene som har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse i løpet av en 5-års periode etter at elevene startet Vg1 første gang

Kilde: SSB

Gjennomstrømning

(21)

Sosial bakgrunn og grunnskolepoeng

Kilde: SSB

(22)

• Resultater nasjonale prøver 5. trinn har sterk sammenheng med resultater nasjonale

prøver 8. trinn.

• Resultater nasjonale prøver 8. trinn har sterk sammenheng med avgangsresultater 10.

trinn.

• Avgangsresultater 10. trinn har sterk

sammenheng med resultater i videregående skole.

Sterk sammenheng mellom en elevs

skolefaglige resultater på ulike trinn i

grunnopplæringen

(23)

Lettlest tilstandsrapport som er ryddig og med gode analyser.

Politisk nivå skal sette få og klare mål.

Politikerne skal stille krav om resultater

Gi politisk nivå grundig, systematisk, kompetanseheving og vegledning om relevant styringsinformasjon.

Forklar begreper og årsakssammenhenger.

Vær åpen om alle resultater.

Gjenkjennelse av mål og resultater i årsbudsjett og økonomiplan.

Sett skole og kompetanse inn i en større sammenheng.

«Det som skjer i klasserommene akkurat nå, vil være avgjørende for

Hedmark sin evne, til å ta del i den kommende norske økonomiske veksten»

Systematisk kvalitetsarbeid fra fylkesting/kommunestyre og helt ned i klasserommet.

Hold fokus over tid, skoleeierskap er ikke quik fix.

Viktige grep for å lykkes som skoleeier

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Tidlig innsats og tverrfaglig samhandling – veien videre.. Kultur

Hvilke følger bør erfaringene fra arbeidet i KFL ha for videre arbeid med kompetanseutvikling i barnehagen. o Knyttet til forbedring av barnehagens

09/18 Vårt arbeid i Kultur for læring i lys av ny overordnet del 10/18 Tverrfaglig

Innkalling til møte i faggruppeutvalget for FoU-prosjektet og Oppvekstforums faggruppe (Faggruppemøte og faggruppeutvalgsmøte slås sammen denne dagen.).

• De planlagte læringserfaringer barn og unge får i forhold til den intensjonale pedagogiske praksis som gjennomføres i barnehage og skole.. • Den skjulte læreplan, det vil si

Optimal faglig kompetanse Optimal sosial kompetanse Optimal selvstendighet Optimal ansvarsfullhet. - Å bryte sirkler

• Elevene skal i sterkere grad tilegne seg kompetanse tilknyttet det 21 århundres ferdigheter.. • Lærernes, skolelederes og skoleeieres kompetanse

• Mannlige lærere vurderer at det er større forskjeller mellom gutter og jenters kompetanse og motivasjon enn det kvinnelige lærere gjør. • Forskjellene forklares av at det