Kultur for læring

(1)

Kultur for læring

Lars Arild Myhr

30.03.17

(2)

Videreføring &

Forarbeid

2016 Kartlegging 1

Analyse

Kompetanseutvikling

2018 Kartlegging 2 Analyse

Kompetanseutvikling 2020

Kartlegging 3

2016

2020

(3)

Målsettinger

Intensjonen med innovasjonsprosjektet er å forbedre elevenes

grunnleggende skolefaglige ferdigheter og samtidig gi de ferdigheter som forbereder dem på morgendagens samfunn.

• De faglige resultatene i grunnskolen på nasjonale prøver og grunnskolepoeng skal forbedres.

• Elevene skal i sterkere grad tilegne seg kompetanse tilknyttet det 21 århundres ferdigheter.

• Lærernes, skolelederes og skoleeieres kompetanse skal økes gjennom kollektiv og samordnet kompetanseutvikling i profesjonelle læringsfellesskap.

• Ulike kartleggingsresultater skal brukes aktivt på alle nivå i utdanningssystemet for å forbedre den pedagogiske praksis.

• Styrende myndigheter, forvaltningen, høyere utdanning og interesseorganisasjoner skal ha

et nærmere og mer forpliktende samarbeid.

(4)

Bruk av data

Målsetting

Data- innsamling

Analyse av data Kunnskaps

-informerte beslutning

er

(5)

Analyse av opprettholdende faktorer

Utfordring/

problem

Opprett- holdende

faktor

Opprett- holdende

faktor

Opprett- holdende

faktor Opprett-

holdende faktor Opprett-

holdende

faktor

(6)

To nødvendige typer av data

Informasjon om barn og unge sine læringsresultater i bred forstand.

Informasjon om undervisningen og læringsmiljøet i

skolen.

(7)

RESULTATER HEDMARK

(8)

• Elever 1. – 4. trinn

• Elever 5. – 10. trinn

• Foreldre

• Kontaktlærere

• Lærere

• Assistenter & fagarbeidere

• Skoleledere

(9)

Utvalg Totalt antall Invitert m/samtykke

Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt

Hedmark totalt

Elev 1-10 5014 4369 4249 97,3 % 84,7 % 86,7%

Kontaktlærer 5014 4369 4327 99 % 86,3 % 87,8%

Lærer 547 547 516 94,3 % 94,3 % 94,4%

Foreldre 5014 4369 2834 64,9 % 56,5 % 60,4%

Skoleledelse 66 66 66 100 % 100 % 97,9%

Assistenter og fagarbeidere

211 211 193 91,5% 91,5% 90,5%

Tabell 2.1: Utvalg for Glåmdalen

(10)

Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom

skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02)

(11)

500 POENGSKALA

(12)

Foreldre - 500 poeng

Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt

21 658 19 154 13 060 68,2% 60,3%

(13)

FORELDRES UTDANNINGSNIVÅ

(14)

(15)

(16)

11,8

8,3

6,2

4,3 3,8

0 2 4 6 8 10 12 14

Grunnskole Yrkesfaglig vgo Allmennfaglig vgo 1-3års høyere

utdanning Mer enn 3års høyere utdanning

Foreldres utdanningsnivå og andel elever i prosent som

mottar spesialundervisning

(17)

Spesialundervisning

• Elever som mottar spesialundervisning skårer 2,43 i gjennomsnitt av prestasjoner i norsk, matematikk og engelsk.

• Dette faglige nivået innebærer at denne elevgruppen har ca. 14 % sannsynlighet til å fullføre og bestå videregående opplæring

• Den samfunnsmessige nyttet av spesialundervisning i grunnskolen ser ut til å være marginal.

• Omlag 50 % av elever som mottar spesialundervisning har

assistent. Effekten av assistent på elevers læring er fra ingen til negativ:

– Unødvendig avhengighet, lav oppmerksomhet, lav kompetanse

– Seperasjon fra klassekamerater (i klasse), stigmatisering

(18)

Skolestørrelse og lærertetthet -

småskoletrinn

(19)

(20)

(21)

GLÅMDALEN

(22)

1. – 4. TRINN

(23)

Elev - 500 poeng

5 014 4 369 4 249 97,3% 84,7%

Elev 1-4 trinn - Indikatorer

(24)

5. – 10. TRINN

(25)

(26)

Kontaktlærer - 500 poeng

5 014 4 369 4 327 99% 86,3%

(27)

Elevenes kjønn

420 440 460 480 500 520 540 560 580

Glåmdalen

Gutt Jente

(28)

464 469

479 446

476 468

519

544 538 522

527 524

420 440 460 480 500 520 540 560 580

Eidskog Grue Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Åsnes

Elevens motivasjon og arbeidsinnsats

Jente Gutt

(29)

Foreldres utdanning

420 440 460 480 500 520 540 560 580

Glåmdalen

Grunnskole

Mer enn tre års høyere utdanning

(30)

489 497 486

519 529

440 460 480 500 520 540 560

Grunnskole Yrkesfaglig videregående Allmennfaglig videregående Fra ett til og med tre år høyere utdanning Mer enn tre års høyere utdanning

Sosial kompetanse

(31)

482 493 490

516

535

440 460 480 500 520 540 560

Elevens motivasjon og arbeidsinnsats

(32)

468

485 489

521

543

440 460 480 500 520 540 560

Elevens skolefaglige prestasjoner

(33)

469

486 486

518

537

440 460 480 500 520 540 560

Grunnleggende ferdigheter

(34)

FORESATTE

(35)

Foreldre - 500 poeng

5 014 4 369 2 834 64,9% 56,5%

(36)

ASSISTENTER OG

FAGARBEIDERE

(37)

Assistenter og fagarbeidere

211 211 193 91,5% 91,5%

(38)

LÆRERE

(39)

Lærere

(40)

SKOLELEDELSE

(41)

Skoleledelse - 500 poeng

66 66 66 100% 100,0%

(42)

Oppsummert

• Glåmdalen skiller seg relativt lite fra Hedmark i vurderinger knyttet til elevene

• Elevenes kjønn og foreldres utdanningsnivå har stor betydning for elevenes kompetanse

• Glåmdalen har lavere resultater på mange faktorer knyttet til utsagn om samarbeid

mellom lærere og samarbeid mellom nivåene

(43)

Samhandling mellom nivåene

• Hvis politikere, administrasjonen og fagmiljøer i skolen definerer kvalitet på ulike måter i ulike kontekster, blir grunnlaget for produktive

organisasjonsprosesser på kommune- og skolenivå svakt (Roald, 2012).

• Figur 1 illustrerer ulike samarbeidsmønstre mellom politisk nivå,

administrativt nivå og skolene.

(44)

STATLIGE ORGAN

KOMMUNALE AKTØRER

SKOLER

Politiske krav og forventninger

Profesjonelle krav og forventninger Kunnskaps

departementet

Utdanningsdirektoratet

Fylkesmannen Fag

organisasjoner

Kommunestyre

Politisk utvalg Skolesjefen

Foreldre og

foreldreutvalg Skoleledere og

lærere

A B

D C

E

H G

Sentralt nivå

Lokalt nivå

F

Meso nivået

Politiske krav og forventninger

Profesjonelle krav og forventninger

-Enhetsstatsparadokset (Baldersheim

et.al.,2014)

(45)

Effektive tiltak for å øke kvalitet og redusere sosio-økonomiske forskjeller (Mitchell, 2015)

• Kommunenivå:

– Unngå skoler med en for stor andel av elever med utfordringer.

– En inkluderende tilnærming – unngå segregering av elever ut fra ferdighetsnivå

– Etabler tidlig innsats og forebyggende innsatser

– Driv et aktivt tverrfaglig samarbeid

(46)

Effektive tiltak på skolenivå (Mitchell 2015)

• Det må utøves en læringsorientert skoleledelse med fokus på resultater og kompetanseutvikling hos lærere.

• Engasjer foreldre i egne barns læring og skolegang

• Ha et særlig fokus på de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning.

• Vær oppmerksom på kombinasjonen lav sosioøkonomisk status, etnisitet og kjønn.

• Etabler et system for oppfølging av elevenes progresjon

• Skoler som gjør det bedre enn forventet har læringsorientert

skolekultur med trygghet, støtte, gode sosiale relasjoner og

sterk skoletilknytning.

(47)

Elevvurderinger og læreres kjønn

(48)

Elevvurderinger og lærers kjønn

Område Mannlig lærer Kvinnelig lærer

Skolefaglige prestasjoner gutt 3,71 3,91

Skolefaglige prestasjoner jente 4,10 4,15 Motivasjon og arbeidsinnsats gutt 3,49 3,56 Motivasjon og arbeidsinnsats jente 4,05 4,01

Sosial tilpasning gutt 2,91 2,94

Sosial tilpasning jente 3,39 3,33

(49)

Forskjeller mellom gutter og jenter i lærervurderinger ut fra lærers kjønn

Område Mannlig lærer Kvinnelig lærer

Skolefaglige prestasjoner 38 22

Motivasjon og arbeidsinnsats 66 52

Sosial kompetanse - tilpasning 79 62

(50)

38

66

79

22

52

62

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Skolefaglige prestasjoner Motivasjon og arbeidsinnsats Sosial kompetanse. - tilpasning

Forskjeller i elevvurderinger - mannlig og kvinnelig kontaktlærer

Mannlig lærer Kvinnelig lærer

(51)

450 460 470 480 490 500 510 520 530

Feedback i

undervisning Faglig trivsel Relasjone lærer. -

elev Norskundervisning

Elevvurderinger og kontaktlærers kjønn

Mannlig lærer Kvinnelig lærer

(52)

(53)

Konklusjon og drøfting av funnene

• Mannlige lærere vurderer at det er større forskjeller mellom gutter og jenters kompetanse og motivasjon enn det kvinnelige lærere gjør.

• Forskjellene forklares av at det er guttene som vurderes mer negativt av mannlige lærere

• Elevene skårer mer positivt på sentrale

undervisningsvariabler når de har kvinnelige kontaktlærere.

• Vurderingskriterier bør sammen med syn på elevene

drøftes inngående i skolene.

(54)

Fire sentrale spørsmål i bruk av data

(Marzano, 2016)

Spørsmål Område

Hva er det vi ønsker at våre barn og ung skal lære?

Overordnede mål og konkretisering av disse

Hvordan skal vi vite at de lærer? Analyse av kartleggingsresultater og vurdering for læring

Hvordan skal vi respondere når barn og unge ikke lærer eller har andre problemer?

Undervisning og annen pedagogisk praksis

Hvordan skal vi ytterligere løfte barn og unge som er dyktige?

Undervisning og annen pedagogisk

praksis

(55)

(56)

Foreldres utdanningsnivå og grunnskolepoeng

35,55

35,2 35,1 35 35

34,8 34,6 34,55 34,5 34,45 34,4 34,35 34,35 34,35 34,15 33,9

33,25 33

32,65

28 30 32 34 36 38

Totalt Gutter Jenter

(57)

Foreldres utdanningsnivå og gjennomføring vgo (SSB)

(58)

Gjennomføringsgrad vgo

62 64 66 68 70 72 74

2001 kull

2002 kull

2003 kull

2004 kull

2005 kull

2006 kull

2007 kull

2008 kull

2009 kull

2010 kull

Landet

Hedmark

1500 elever

(59)

Elev - 500 poeng

551 518 511 98,6% 92,7%

(60)

Elev - 500 poeng

453 288 280 97,2% 61,8%

(61)

Elev - 500 poeng

1 957 1 720 1 660 96,5% 84,8%

(62)

Elev - 500 poeng

558 498 489 98,2% 87,6%

(63)

Elev - 500 poeng

790 725 705 97,2% 89,2%

(64)

Elev - 500 poeng

705 620 604 97,4% 85,7%

(65)

(66)

(67)

(68)

(69)

(70)