Kultur for læring

(1)

Kultur for læring

Lars Arild Myhr

16.05.17

(2)

Kultur for læring i Hedmark

Kultur for læring – en felles satsing for god læring i

Hedmark

• Alle kommunene

• Fylkesmannen

• Fagforeningene

• NHO & KS

• Foreldreutvalget

• Høgskolen i Innlandet

(3)

Sosial bakgrunn og grunnskolepoeng

Kilde: SSB

(4)

Gjennomstrømning i vgo,

elever med lavt utdannede foreldre

45,2 43,3

41,3 41,1

35,8 35,5 34,8 34,1 33,6 33,2

31,6 31,3 31,2 30,6 30,4 30,4 23,4

19,0

0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 50,0

(5)

Mors utdanningsnivå og barns kompetanse (2012)

447

477

515

489 484

508

420 440 460 480 500 520 540 Grunnskole

Videregående opplæring Høyere utdanning

Sosiale ferdigheter Språklige ferdigheter

(6)

Målsettinger

• De faglige resultatene i grunnskolen på nasjonale prøver og grunnskolepoeng skal forbedres.

• Elevene skal i sterkere grad tilegne seg kompetanse tilknyttet det 21 århundres ferdigheter.

• Lærernes, skolelederes og skoleeieres kompetanse skal økes

gjennom kollektiv og samordnet kompetanseutvikling i profesjonelle læringsfellesskap.

• Ulike kartleggingsresultater skal brukes aktivt på alle nivå i utdanningssystemet for å forbedre den pedagogiske praksis.

• Styrende myndigheter, forvaltningen, høyere utdanning og

interesseorganisasjoner skal ha et nærmere og mer forpliktende samarbeid.

(7)

To nødvendige typer av data

Informasjon om barn og unge sine læringsresultater i bred forstand.

Informasjon om undervisningen og læringsmiljøet i

skolen.

(8)

Input Læringsmiljø

Undervisning Output

(9)

Videreføring &

Forarbeid

2016 Kartlegging 1

Analyse

Kompetanseutvikling

2018 Kartlegging 2 Analyse

Kompetanseutvikling 2020

Kartlegging 3

2016

2020

(10)

RESULTATER HEDMARK

(11)

• Elever 1. – 4. trinn

• Elever 5. – 10. trinn

• Foreldre

• Kontaktlærere

• Lærere

• Assistenter & fagarbeidere

• Skoleledere

(12)

Hedmark

Undersøkelse Totalt antall Inviterte

m/samtykke Besvarte Svarprose

nt Svarprosent totalt

Elev 20 558 18 243 17 862 97,9% 86,9%

Kontaktlærer 20 558 18 243 18 138 99,4% 88,2%

Foreldre 20 558 18 243 12 482 68,4% 60,7%

Lærer 2 216 2 216 2 100 94,8% 94,8%

Skoleledelse 227 227 222 97,8% 97,8%

Assistenter og

fagarbeidere 760 760 687 90,4% 90,4%

(13)

Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom

skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02)

(14)

500 POENGSKALA

(15)

Foreldre - 500 poeng

Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt

21 658 19 154 13 060 68,2% 60,3%

(16)

FORELDRES UTDANNINGSNIVÅ

(17)

(18)

Spesialundervisning

• Elever som mottar spesialundervisning skårer 2,43 i gjennomsnitt av prestasjoner i norsk, matematikk og engelsk.

• Dette faglige nivået innebærer at denne elevgruppen har ca. 14 % sannsynlighet til å fullføre og bestå videregående opplæring

• Den samfunnsmessige nyttet av spesialundervisning i grunnskolen ser ut til å være marginal.

• Omlag 50 % av elever som mottar spesialundervisning har

assistent. Effekten av assistent på elevers læring er fra ingen til negativ:

– Unødvendig avhengighet, lav oppmerksomhet, lav kompetanse – Seperasjon fra klassekamerater (i klasse), stigmatisering

(19)

Skolestørrelse og lærertetthet -

småskoletrinn

(20)

(21)

(22)

SØR-ØSTERDAL

(23)

Sør-Østerdal (u/Våler)

m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent

totalt

Elev 3 908 3 467 3 403 98,2% 87,1%

Kontaktlærer 3 908 3 467 3 449 99,5% 88,3%

Foreldre 3 908 3 467 2 496 72% 63,9%

Lærer 412 412 388 94,2% 94,2%

Skoleledelse 42 42 37 88,1% 88,1%

Assistenter og

fagarbeidere 151 151 133 88,1% 88,1%

(24)

m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt

Elev 346 333 328 98,5% 94,8%

Kontaktlærer 346 333 332 99,7% 96,0%

Foreldre 346 333 246 73,9% 71,1%

Lærer 45 45 40 88,9% 88,9%

Skoleledelse 7 7 5 71,4% 71,4%

Assistenter og

fagarbeidere 20 20 15 75% 75,0%

Våler

(25)

1. – 4. TRINN

(26)

Elev - 500 poeng

3 908 3 467 3 403 98,2% 87,1%

Elev 1-4 trinn - Indikatorer

(27)

(28)

5. – 10. TRINN

(29)

(30)

KONTAKTLÆRERS VURDERING

AV ELEVENE

(31)

Kontaktlærer - 500 poeng

3 908 3 467 3 449 99,5% 88,3%

(32)

472 456

449

482 454

524 503

533 539 535

420 440 460 480 500 520 540 560 580

Elverum Engerdal Stor-Elvdal Trysil Åmot

Elevens motivasjon og arbeidsinnsats

Jente Gutt

(33)

Gutter & jenter

420 440 460 480 500 520 540 560 580

Sør-Østerdal

Gutt Jente

(34)

Foreldres utdanning

420 440 460 480 500 520 540 560 580

Sør-Østerdal

Grunnskole

Mer enn tre års høyere utdanning

(35)

FORESATTE

(36)

Foreldre - 500 poeng

3 908 3 467 2 496 72% 63,9%

(37)

(38)

ASSISTENTER OG

FAGARBEIDERE

(39)

Assistenter og fagarbeidere

151 151 133 88,1% 88,1%

(40)

LÆRERE

(41)

(42)

SKOLELEDELSE

(43)

Skoleledelse - 500 poeng

42 42 37 88,1% 88,1%

(44)

Oppsummering S-Ø

• Elevene i regionen skårer i gjennomsnitt relativt bra. De trives godt i skolen, opplever et inkluderende læringsmiljø og uttrykker at de har god støtte i lærerne.

• Generelt skåres det noe lavt på alle områder som er tilknyttet samarbeid i skolene.

• Resultatene for Sør-Østerdal bærer preg av stor variasjon mellom kommuner og mellom skoler.

– Dette gjelder innenfor de fleste vurderingsområdene og det er framtredende i både elevsvar, kontaktlærernes vurderinger av elevene, læreres vurdering, foreldresvarene og skoleledelsen vurderinger

(45)

Effektive tiltak for å øke kvalitet og redusere sosio- økonomiske forskjeller

(Mitchell, 2015)

• Det må utøves en læringsorientert skoleledelse med fokus på resultater og kompetanseutvikling hos lærere.

• Engasjer foreldre i egne barns læring og skolegang

• Ha et særlig fokus på de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning.

• Vær oppmerksom på kombinasjonen lav sosioøkonomisk status, etnisitet og kjønn.

• Etabler et system for oppfølging av elevenes progresjon

• Skoler som gjør det bedre enn forventet har læringsorientert

skolekultur med trygghet, støtte, gode sosiale relasjoner og

sterk skoletilknytning.

(46)

Effektive tiltak for å øke kvalitet og redusere sosio-økonomiske forskjeller

(Mitchell, 2015)

• Kommunenivå:

– Unngå skoler med en for stor andel av elever med utfordringer.

– En inkluderende tilnærming – unngå segregering av elever ut fra ferdighetsnivå

– Etabler tidlig innsats og forebyggende innsatser

– Driv et aktivt tverrfaglig samarbeid

(47)

Leaders of learning

«Three big ideas» (Dufour & Marzano 2011)

1

• Hvilke kunnskaper og ferdigheter skal alle barn tilegne seg? Hvordan vet vi at de når målene?

2

• Hvordan bygger vi kollektiv kapasitet og kompetanse?

3

• Hvordan realiser vi en forskningsbasert praksis?

(48)

Elevvurderinger og læreres kjønn

(49)

Elevvurderinger og lærers kjønn

Område Mannlig lærer Kvinnelig lærer

Skolefaglige prestasjoner gutt 3,71 3,91

Skolefaglige prestasjoner jente 4,10 4,15 Motivasjon og arbeidsinnsats gutt 3,49 3,56 Motivasjon og arbeidsinnsats jente 4,05 4,01

Sosial tilpasning gutt 2,91 2,94

Sosial tilpasning jente 3,39 3,33

(50)

38

66

79

22

52

62

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Skolefaglige prestasjoner Motivasjon og arbeidsinnsats Sosial kompetanse. - tilpasning

Forskjeller i elevvurderinger - mannlig og kvinnelig kontaktlærer

Mannlig lærer Kvinnelig lærer

(51)

450 460 470 480 490 500 510 520 530

Feedback i

undervisning Faglig trivsel Relasjone lærer. -

elev Norskundervisning

Elevvurderinger og kontaktlærers kjønn

Mannlig lærer Kvinnelig lærer

(52)