«En ska itte setta seg og vente på å få det bra, en ska hjelpe tel det en kæin for å få vara med på livet!»
Alf Prøysen, «Visa om livet»
fra «Jinter je har møtt»
Kultur for læring
Kommunemøte 04.05.16
Foto Johan Brun - Hedmarksmuseets fotoarkiv
Hvorfor skal barnehage knyttes «tettere på»?
Hvordan kan barnehage eventuelt knyttes «tettere
på»?
Studietur høst 2016
Nasjonale strategier
barnehage og skole
Ny rammeplan for barnehage
Meld.St.19
Tid for lek og læring
Sammenheng barnehage
og skole
NOU 2015:9
Fremtidens skole
Meld.St.28
Fag – fordypning -
forståelse
Meld.St.28
Fag – fordypning – forståelse
Kap 2: Innhold og inndeling av gjeldende læreplanverk Kap 3: Beskrivelse av ny generell del
Kap 4: Forslagene til fagfornyelse
Kap 5: Dagens vurderings- og eksamensordninger Kap 6: Prosessen med å fornye læreplanene
Kap 7: Beskrivelse av det lokale arbeidet med læreplanene Kap 8: Vurdering administrative og økonomiske konsekvenser
Læreplan
Generell del
NOU 2015:2
Å høre til
Høringsnotat
Forslag til endringer i opplæringsloven og
friskoleloven (nytt
kapittel om skolemiljø)
Høringsnotat
• Bakgrunnen
• Aktivitetsplikt
• Håndhevingsordning
• Reaksjoner overfor skoleeiere
• Andre endringer
Klart lovspråk –
opplæringsloven
Opplæringsloven
• Omfattende og omfangsrik
• Felles lov for grunnskoleopplæring og videregående opplæring
• Vedtatt i 1998
• Endret årlig
• Stor mottagergruppe
17
Forslag til ny opplæringslov
• Ny innholdsmessig oppbygning av loven
• Språklig utforming av paragrafer er vurdert og revidert
• Klare og informative overskrifter
• Fjernet overflødige bestemmelser
• Enkelte detaljregler er flyttet fra loven til forskrift
• Enkelte regler er tatt inn fra forskrift til lov
• Noen mindre materielle endringer
18
Dagens lovstruktur
• Kapittel 1. Formål, verkeområde og tilpassa opplæring m.m.
• Kapittel 2. Grunnskolen
• Kapittel 3. Vidaregåande opplæring
• Kapittel 4. Vidaregåande opplæring i bedrift
• Kapittel 4A. Opplæring spesielt organisert for vaksne
• Kapittel 5. Spesialundervisning
• Kapittel 6. Samisk opplæring
• Kapittel 7. Skyss og innlosjering
• Kapittel 8. Organisering av undervisninga
• Kapittel 9. Leiing, funksjonar, utstyr og læremiddel i skolen
• Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø
• Kapittel 10. Personalet i skolen m.m.
• Kapittel 11. Organ for brukarmedverknad i skolen
• Kapittel 12. Organ knytte til fagopplæring i bedrift
• Kapittel 13. Ansvaret til kommunen, fylkeskommunen og staten
• Kapittel 14. Tilsyn m.m.
• Kapittel 15. Bruk av forvaltningslova.
Opplysningsplikt m.m.
• Kapittel 16. Iverksetjing og overgangsreglar.
Endringar i andre lover
19
Forslag til ny lovstruktur
– Første del. Innledende bestemmelser
• Kapittel 1 Virkeområde, inndeling, formål, definisjoner og forsøksvirksomhet – Andre del. Grunnskoleopplæring
• Kapittel 2 Rett og plikt til grunnskoleopplæring
• Kapittel 3 Innholdet i og organiseringen av grunnskoleopplæringen
• Kapittel 4 Skyss og tilleggstjenester i grunnskolen – Tredje del. Videregående opplæring
• Kapittel 5 Rett til videregående opplæring
• Kapittel 6 Innholdet i og organiseringen av den videregående opplæringen
• Kapittel 7 Videregående opplæring i bedrift
• Kapittel 8 Skyss og tilleggstjenester i den videregående skolen – Fjerde del. Grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne
• Kapittel 9 Rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne
• Kapittel 10 Innholdet i og organiseringen av grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen for voksne
• Kapittel 11 Skyss og tilleggstjenester for voksne
– Femte del. Fellesregler for grunnskoleopplæring og videregående opplæring
• Kapittel 12 Tilpasset opplæring og spesialundervisning
• Kapittel 13 Elevenes skolemiljø
• Kapittel 14 Personalet i skolen
• Kapittel 15 Diverse fellesregler – Sjette del. Avsluttende bestemmelser
• Kapittel 16 Ansvaret for opplæringen
• Kapittel 17 Opplysningsplikt, klage, tilsyn og straff
• Kapittel 18 Ikrafttredelse og overgangsregler
20
Forslag til ny lovstruktur – Inndeling i paragrafer
• Eksempel
• Opplæringsloven § 2-1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring
• Deles opp i fire paragrafer
– § x-x Rett til grunnskoleopplæring – § x-x Plikt til grunnskoleopplæring – § x-x Skolestart
– § x-x Straffansvar
21
Eksempel – lovtekst – utsatt skolestart
• Dagens lovtekst
Dersom det etter sakkunnig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkeleg langt i utviklinga si til å starte i skolen, har barnet rett til å utsetje skolestarten eitt år dersom
foreldra krev det.
• Forslag til ny lovtekst
Skolestarten skal utsetjast i eitt år dersom foreldra krev utsett skolestart og ei sakkunnig vurdering gir grunn til å tvile på om barnet bør byrje på skolen.
22
Diverse
• Språkkommuner
• Realfagskommuner
• Veilederkorps
• Læringsmiljøprosjektet
• Frokostseminarer
• Dronning Sonjas skolepris
Eksamen
Ny eksamensadministrasjon:
o har fungert bra
o ingen feil med oppmeldingene i NOR1415.
o nye rapporter og analyserapporter til bruk for skolene, sensorene og Fylkesmennene
Gjennomføring av eksamen
o økt anonymisering av besvarelsene til sensorene – elektroniske besvarelser o sikkerhet i eksamensgjennomføringen
o eksamensbesvarelser - må sendes med en gang eksamen er gjennomført (papir- besvarelser) – ekspress over natt
Eksamen, forts.
Hjelpemidler til eksamen o alle hjelpemidler er tillatt
o naturlig (gradvis) å inkludere nettbaserte læringsressurser o tre hovedløsninger:
• kommunene, sammen med IKT-ansvarlig, setter sammen «en pakke» hvor alle ungdomsskolene får tilgang til de samme nettsidene under eksamen
• kommunene har lagt hovedansvaret på IKT-ansvarlig på skolen
• kommunene har ikke ressurser til dette, og velger derfor kun å gi elevene tilgang til de sidene (IP-adressene) som ligger på udir.no, og ikke til noen nettbaserte hjelpemidler
o lokalt nivå ansvarlig, og hjelpemidler må bestemmes ut fra god kommunikasjon mellom elever, faglærere og skoleeiernivå
o http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen/hvorfor-har-vi-apnet-for-nettbaserte- hjelpemidler-til-eksamen/
Sensur
o sensorskolering 06.06.16 - Øyer o fellessensur 14. og 15.06.16 - Øyer
Klagebehandling eksamen
o klagedato for vårens eksamen grunnskole: frist 01.07.16 o klagene registreres i PAS og offentliggjøres innen 08.07.16 o matematikk – sendes rekommandert. Husk kopi av besvarelse
o klager eksamen må sendes riktig FM-embete. Se eksamensadministrasjon o matematikk – Fylkesmannen i Hedmark – uke 27
o resultater av klagebehandlingen – registreres i ny eksamensadministrasjon o beskjed blir gitt direkte til inntakskontorene hvis endring av eksamenskarakter
Klagebehandling standpunkt
o klager standpunktkarakter – sendes Fylkesmannen i Hedmark så snart som mulig o klagefrist: 10 dager
o Fylkesmannens klagebehandling prioriterer
1) 10. trinn - oppheving av vedtak (medhold for elev)
2) 10. trinn – ikke oppheving av vedtak(ikke medhold for elev) 3) 10. trinn – orden og oppførsel
4) 9. trinn – standpunktkarakter i eks. mat og helse eller musikk 5) alle trinn - valgfag
o elevene på 10. trinn bør få gjennomført endelig vurdering av standpunktkarakter før 1. inntak
o skole og kommune må ha beredskapsplan for dette
o har oversendt informasjonsmateriell om klagebehandling til skoler og skoleeiere o blir også lagt ut på Fylkesmannens hjemmeside
0-24 samarbeidet
Utsatte barn og unge mellom 0-24 år Koordinert innsats mot barn og unge
Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016
0-24- samarbeidet
Oppdrag gitt fra 4 departement
• BLD
• HOD
• ASD
• KD
5 års perspektiv (2015-2020)
Udir har det koordinerende ansvaret
I alt 25 tiltak, hvorav 13 prioriterte i tid, nye oppdrag kan komme
Direktoratene jobber sammen for å samordne sine virkemidler innenfor disse områdene:
- regelverk
- samordning og nye innsatser - tilskudd
- flyktninger og asylsøkere - spesifikke språkvansker - læreplasser
- for unge med funksjonsnedsettelser - for unge med minoritetsbakgrunn
MÅL
Å at flere skal lykke i skolen og fullføre videregående
opplæring som grunnlag for varig tilknytning til arbeidslivet
(fra felles oppdrag til direktoratene)
For mange barn og unge faller utenfor
MÅL:
Alle som møter barn og unge, helsestasjonen, barnehagen, barnevernet, skolen og NAV må samarbeide bedre og
tjenestene må fungere sammen.
Departementene samarbeider på flere områder
- ser på regelverket på tvers av sektorer.
- ser på statlige satsinger og tiltak i sammenheng for å forenkle.
- samarbeider om innsatser når det gjelder opplæringssituasjonen for flyktninger og asylsøkere.
- ser på samarbeidet mellom sektorene om barn og unge med spesifikke språkvansker.
- ser på læreplasser og situasjonen for lærlinger med funksjonsnedsettelser eller minoritetsbakgrunn.
Fylkesmannen som samordningsmyndighet Fylkesmannens oppdrag
Fylkesmannen skal bidra til godt samarbeid om tjenester rettet mot utsatte barn- og familier, og være lokal pådriver for at nasjonale mål og tiltak blir godt koordinert.
Fylkesmannen skal gjennom sin rolle som
samordningsorgan bistå kommunene med å videreutvikle og styrke kommunenes innsats mot barn og unge.
Fylkesmannen i Hedmark - Har etablert intern arbeidsgruppe SOHE/OU
- Stort fokus på samarbeid om saker og tiltak på tvers av avdelingene
- Utvikler praksis for å samarbeide i forbindelse med tilskuddsutbetalinger
- FM arrangerer felles regionale samlinger i Hedmark
