InterCity-prosjektet VESTFOLDBANEN
DRAMMEN - KOBBERVIKDALEN
Søknad om tillatelse etter forurensingsloven for UDK27 - Forberedende arbeider for tunnelentreprisene
Sign:
Akseptert
Akseptert m/kommentarer Ikke akseptert / kommentert Revider og send inn på nytt Kun for informasjon
01C Andre utgave 13.03,2018 SoGus KJB SvS
00C Første utgave 07.03.2018 SoGus KJB SvS
Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av
Sider:
36
Produsert av:Prod.dok.nr.: Rev:
Erstatter:
Tittel:
InterCity-prosjektet VESTFOLDBANEN
DRAMMEN – KOBBERVIKDALEN Søknad om tillatelse etter
forurensingsloven for UDK27 - Forberedende arbeider for
tunnelentreprisene
Erstattet av:Prosjekt: 965101 Dokumentnummer: Revisjon:
Parsell: 32
ICP-32-A-27535 01C
Drift dokumentnummer: Drift rev.:
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 INNLEDNING ...4
2 OM PROSJEKTET ...4
2.1 GENERELT ...4
2.2 DET FERDIGE ANLEGGET ...4
2.2.1 Gulskogen stasjon ...5
2.2.2 Dagsonen i Drammen ...5
2.2.3 Tunnelstrekningen og tverrslag ...5
2.2.4 Dagsonen i Skoger ...6
2.3 OM UTBYGGER OG ORGANISERING I PROSJEKTET ...7
2.4 YTRE MILJØ I PROSJEKTET ...7
3 BESKRIVELSE AV ANLEGGSARBEIDENE ...9
3.1 SUNDHAUGEN ...9
3.2 AUSTADVEIEN ...9
3.2.1 Danserud ...10
3.2.2 Gulliksrud ...13
4 STØY ...16
4.1 GENERELT ...16
4.2 RIGGOMRÅDE VED SUNDHAUGEN ...16
4.3 RIGGOMRÅDET VED AUSTADVEIEN ...17
4.4 RIGGOMRÅDET VED DANSERUD ...19
4.5 RIGGOMRÅDE VED GULLIKSRUD ...20
5 STØV ...21
6 MILJØRISIKOVURDERING UTSLIPP AV VANN ...21
6.1 RESIPIENTENE ...21
6.1.1 Engevannsbekken ...21
6.1.2 Leirelva ...22
6.1.3 Drammenselva ...24
6.2 FORURENSNINGSPARAMETERE ...24
6.2.1 Generelt ...24
6.2.2 Suspendert stoff ...24
6.2.3 pH ...25
6.2.4 Nitrogenforbindelser ...25
6.2.5 Oljeforbindelser ...25
6.2.6 Tungmetaller ...26
6.3 FORTYNNING I RESIPIENT ...26
6.3.1 Påslipp på kommunalt overvannsnett ...26
6.3.2 Utslipp direkte til bekk ...26
6.4 FORSLAG TIL UTSLIPPSGRENSER FOR VANN ...26
6.5 HÅNDTERING AV VANN OG RENSEMETODER ...27
6.6 OVERVÅKING OG RAPPORTERING ...27
6.7 KONKLUSJON ...27
7 MASSEHÅNDTERING ...28
8 LYS ...28
9 BEREDSKAPSPLAN ...29
10 RESIPIENTENES TILSTAND ...30
10.1 ENGEVANNSBEKKEN ...30
10.2 LEIRELVA ...31
10.3 DRAMMENSELVA ...33
11 DOKUMENTINFORMASJON ...36 11.1 ENDRINGSLOGG ...36 11.2 REFERANSER ...36
1 INNLEDNING
Det søkes om tillatelse etter forurensningsloven til utslipp fra midlertidig anleggsarbeid i forbindelse med forberedende arbeider tilknyttet utbygging av Vestfoldbanen Drammen – Kobbervikdalen.
Tiltakshaver for prosjektet er Bane NOR SF. De forberedende arbeidene vil pågå fra august 2018 til september 2019.
Søknaden omfatter utslipp til luft og vann, massehåndtering og avfall samt støy.
2 OM PROSJEKTET
2.1 Generelt
Nasjonal transportplan 2018-29 legger opp til at InterCity-strekningene mellom Oslo og Hamar, Tønsberg og Seut ved Fredrikstad skal være ferdig utbygd innen 2024. Det skal planlegges med sikte på at utbyggingen skal videreføres til Lillehammer, Skien og Halden i 2030.
Planstrekningen Drammen - Kobbervikdalen er en del av InterCity‐utbyggingen, som skal resultere i en moderne dobbeltsporet jernbane på Østlandet. Iht. NTP 2018‐29 skal et sammenhengende dobbeltspor på Vestfoldbanen mellom Oslo og Tønsberg være ferdig i 2024.
Tiltaket omfatter driving av ca. 6 km bergtunnel fra Drammen til Skoger, med rømningstunneler, tverrslag ved Austadveien, Danserud og Gulliksrud, kulvert og løsmassetunnel ved Sundhaugen og Danvik, ombygging av Drammen stasjon, Gulskogen stasjon og strekningen mellom, samt planskilt kryssing med Sørlandsbanen.
Anleggsperioden er delt inn i 3 hovedentrepriser:
UDK01: Tunnel og dagsone Skoger
UDK02: Betongkulvert og løsmassetunnel
UDK03: Ombygging Drammen – Gulskogen
I tillegg planlegges følgende forberedende entrepriser:
UV21a: Eiendomsbesiktigelse og setningsmålinger
UV21b: Støy og rystelsesmåling
UDK27: Forberedende grunnarbeider
UDK28: Kabelomlegging
UDK29: Installasjon koblingshus
UDK30: Lokale støytiltak
UDK33: Forberedende grunnarbeider
Denne søknaden gjelder for de forberedende entreprisene UDK27. Arbeidene er overordnet beskrevet i kap. 3.
2.2 Det ferdige anlegget
Drammen stasjon etableres med lange plattformer til alle spor (350 m) og atkomst fra Bybrua til alle plattformer. Ny undergang under plattformene forbinder stasjonen med elvepromenaden. Det
forutsettes en ombygging av deler av Bybrua over sporområdet. Samtidig heves stasjonsområdet, slik at anlegget blir mindre sårbart mot stormflo.
Hovedadkomsten til stasjonen fra Strømsø Torg vil være som i dag. Førsteetasjen og underetasjen i stasjonsbygningen tilpasses gangkulverten som bygges om og utvides. Fra gangkulvert blir det atkomst til plattformer med heis, trapp og rampe. Ved elvepromenaden vil dagens grøntrabatt mellom stasjon og gangsone utgå, men samtidig åpnes stasjonen i større grad mot elvepromenaden.
Elvekanten berøres ikke.
2.2.1 Gulskogen stasjon
Gulskogen stasjon utvides. Det etableres to nye underganger, og atkomst fra Baker Thoens alle opprettholdes. Stasjonsområdet utvides mot nord. Stasjonsbygningen rives og det over 150 år gamle godshuset/pakkhuset som brukes til sykkelhotell flyttes. Det tilrettelegges for sykkelparkering, kiss&ride, HC-parkering, korttidsparkering og arealer for buss-for-tog.
2.2.2 Dagsonen i Drammen
Figur 1: Oversiktskart Drammen stasjon til Sundland og til Danvik
Mellom Drammen stasjon og Gulskogen stasjon er det planlagt nytt dobbeltspor for Sørlandsbanen og et nytt spor for godstog nord for de eksisterende sporene på Sundland. Sporene heves i forhold til dagens nivå.
Den planskilte kryssingen mellom Sørlandsbanen og Vestfoldbanen etableres ved at inngående Sørlandsbane og sporet til Sundland legges i en kurve mot syd samtidig som sporene heves ca. 1,7 m for at Vestfoldbanen skal kunne krysse under. Vestfoldbanen føres videre i kulvert frem til nord for Konnerudgata, deretter i en løsmassetunnel frem til bergpåhugg i Strømsåsen.
Det tilrettelegges for ny Tilfartsveg vest ved å bygge tak-plata på kulverten under jernbanesporene.
2.2.3 Tunnelstrekningen og tverrslag
Tunnelstrekningen mellom Drammen og Kobbervikdalen etableres med hastighet 200 km/t. Tunnelen er med kulverter og portaler i hver ende ca. 7 km. lang.
Det etableres to tverrslag som benyttes for å drive tunnelen i anleggsperioden. I driftsfasen vil disse fungere som drifts- og evakueringstunneler. Totalt vil det være fire evakueringstunneler i driftsfasen.
Figur 2: Oversikt tunnel med evakueringstunneler og tverrslag.
2.2.4 Dagsonen i Skoger
Det nye dobbeltsporet for Vestfoldbanen tilknyttes det eksisterende dobbeltsporet på Skogerparsellen ved Stillerud. Det etableres ny jernbanebru over E18 og ny jernbanetrasé i ca. 1200 m lengde sør for brua.
Traseen passerer under Gundesølina bru, slik at vegfyllingen må heves en del og vegbru må bygges om over jernbanetraseen.
Figur 3: Dagsonen i Skoger
2.3 Om utbygger og organisering i prosjektet
Utbygger er Bane NOR. Kontaktinformasjon er vist i Tabell 1. Prosjektledelsen hos Bane NOR er gitt i Tabell 2.
Tabell 1: Kontaktinformasjon Bane NOR.
Organisasjon Bane NOR
Organisasjonsnummer 917082308
Besøksadresse Eliesonsgate 4, Drammen
Telefon 91656219
Kontaktperson Håvard Kjerkol
E-post [email protected]
Hensynet til ytre miljø er et linjeansvar. Hensyn til miljø skal ivaretas på linje med økonomi, fremdrift, funksjonelle, tekniske og estetiske hensyn. Ledere på alle nivåer har ansvar for å følge opp de mål som er fastsatt og sikre at man har kompetanse og kapasitet til å oppnå målene.
Fagansvarlig-prosjekterende skal sette seg inn i byggherrens mål for de delene av prosjektet som berører deres fag. Prosjekterende skal sørge for at hensiktsmessige løsninger prosjekteres samt at Byggherren mottar dokumentasjon på dette (i form av tegninger, beregninger eller rapport).
Entreprenøren, herunder eventuelle underentreprenører, skal utpeke en
miljøansvarlig/miljøkoordinator i egen prosjektorganisasjon. Vedkommende skal påse at miljøkrav satt i byggherrens miljøoppfølgingsplan blir fulgt opp, og rapportere til miljøansvarlig hos byggherre.
Tabell 2: Prosjektledelse hos Bane NOR.
Funksjon Navn
Prosjektsjef Hanne Annette Stormo
Prosjekteringsleder teknisk plan Tor Kleiven
Prosjekteringsleder Martin Fadum
SHA-ansvarlig Torstein Dahle
Miljøleder Håvard Kjerkol
2.4 Ytre miljø i prosjektet
Miljøstyringen utføres i henhold til prosjektets miljøprogram, som blant annet beskriver miljøtilstand før inngrep, generelle krav i lover og forskrifter, samt prosjektspesifikke miljømål og miljøkrav.
Miljørisikovurdering
Det er gjennomført en miljørisikovurdering av de planlagte aktivitetene, som ligger til grunn for avbøtende tiltak. Analysemøte ble avholdt 30. mai 2017 hos Norconsult i Sandvika.
Miljøprogram
Miljøprogrammet er prosjektets miljøstyringsdokument for prosjekteringsfasen, og er basert på
«Retningslinje miljø for InterCity-strekningene (ICP-00-Q-00007)» [1], Teknisk designbasis (ICP-00-A- 00030) [2] og «Håndbok i miljøstyring i Jernbaneverket (STY-603046)» [3]. Miljøprogrammet skal fastsette miljømål, samt rammer og regelverk som skal ligge til grunn for valg av tiltak gjennom hele prosjektets livsløp. Se ytterligere beskrivelser i prosjektets miljøprogram (ICP-32-Q-25483) [4].
Miljøoppfølgingsplan (MOP)
Miljøoppfølgingsplanen [5] skal bidra til å ivareta de som bor og ferdes nær anleggsområdene og anleggsveger. I tillegg skal MOP bidra til å ivareta generelle samfunnsinteresser.
MOP skal bidra til å sikre at prosjektet blir til minst mulig ulempe for miljøet og de som ellers blir berørt av tiltaket.
Miljøoppfølgingsplanen skal bidra til å redusere den usikkerheten som berørte opplever i tilknytning til anleggsfasen.
Miljøoppfølgingsplanen skal sikre at miljøkrav fastsatt i lover, forskrifter, sentrale retningslinjer ivaretas.
MOP danner grunnlag for miljøkravkrav som inngår i tilbudsdokumenter og i kontrakt med entreprenør.
Miljøoppfølgingsplanen for detaljplanfasen beskriver roller og ansvar, samt tiltak for oppfølging av miljømål og miljøkrav. Miljørelaterte problemstillinger som er identifisert gjennom
prosjekteringsarbeidet og reguleringsprosessen, er fulgt opp med konkrete tiltak. Konkrete krav til entreprenører og detaljert opplegg for informasjon og oppfølging i forhold til omgivelsene er beskrevet i denne miljøoppfølgingsplanen. Grunnlaget for tiltakene er konsekvensutredningen, tilbakemeldinger gjennom offentlig ettersyn av kommunedelplanen og mål og krav i miljøprogrammet og uønskede hendelser identifisert i miljørisikoanalysen.
3 BESKRIVELSE AV ANLEGGSARBEIDENE
Plassering av riggområder og anleggsveger er vedtatt i kommunedelplanen og videre i reguleringsplanen.
3.1 Sundhaugen
For etablering av riggområdet ved Sundhaugen skal det i de forberedende arbeidene foregå riving av bygg, fjerning av vegetasjonsdekke og jord, planering av anleggsområdet, etablering av anleggsveg og fremføring av vann- og avløpsledninger. Avrenning av nedbør på området håndteres lokalt.
Figur 4: Riggområdet ved Sundhaugen.
3.2 Austadveien
De forberedende arbeidene ved riggområdet ved Austadveien omfatter riving av ett bygg, fjerning av vegetasjon, graving og bortkjøring av vekstmasse, fremføring av vann- og avløpsledninger, omlegging av overvannsledning og etablering av adkomstveger. Det vil også være nedboring av rørspunt og noe sprengning i dagen. Spuntarbeidene forventes å ta inntil 4 uker og foregår utover høsten 2018.
Avrenning som forekommer under opparbeidelse av riggområdet skal samles opp og renses. Det søkes til Drammen kommune om påslippstillatelse til offentlig overvannsnett. Overvannsnettet fører vannet ut i Drammenselven, som er resipient. I forbindelse med de forberedende arbeidene vil påslipp/utslipp av vann kun være den delen av nedbøren som faller på riggområdet ved Austadveien, som ikke infiltrerer i bakken, men som renner av på overflaten. Det søkes til Drammen kommune om et påslipp av vann på inntil 10 l/s. Kopi av påslippssøknaden til Drammen kommune vil bli sendt til Fylkesmannen.
Figur 5: Riggområdet ved Austadveien.
3.2.1 Danserud
I dette området skal det i de forberedende arbeidene etableres riggområde og anleggsveg. Planlagte arbeider omfatter fjerning av vegetasjon, graving og bortkjøring av vekstmasser, etablering av høyspentkabel og vannledning, samt sprengning og oppfylling for planering av riggområdet. Masser fra utgraving og sprengning skal benyttes til oppfylling av riggområdet, mens vegetasjonsmasser forutsettes kjørt bort til mellomlager for senere tilbakeføring. I tillegg skal det etableres en ny kulvert under jernbanen. Se Figur 6 for planlagt rigg- og anleggsområde på Danserud.
Det kan bli aktuelt å utføre kabelomlegging om natten i forbindelse med etablering av ny kulvert under eksisterende jernbane, for å redusere perioden med stans i drift på spor. Det forventes at nattarbeid kan bli aktuelt i april 2019.
Figur 6: Riggområdet ved Danserud.
Riggområdet er plassert i den nedre delen av en ravinedal. Tiltaket vil medføre fjerning av
vegetasjonen, inklusivt eldre, rødlistede trær [6]. Engevannsbekken, som er en sideelv til Leirelva, renner tvers gjennom planlagt riggområde. Bekken er i dag lukket (i stikkrenne av naturstein) fra den krysser dagens jernbane (rett nedstrøms planlagt riggområde) og ned Leirelva, som går i kulvert gjennom Kobbervikdalen. Engevannsbekken legges først i grøft i forbindelse med utgraving av riggområdet, se rosa markering i Figur 7.
Figur 7 Engevannsbekken i grøft, rosa markering
Bekken vil ligge i grøft fram til at ny kulvert er på plass. Bekken legges deretter i rør under riggplassen.
Dette medfører en forlenging av strekning som bekken er lukket med ca. 70 m. Det skal bygges en plasstøpt inntakskum for Engevannsbekken.
Anleggsarbeidene vil medføre utslipp av vann fra riggområdet ut i Engevannsbekken. Utslippsvannet vil være den delen av nedbøren som faller på riggområdet ved Danserud som ikke infiltrerer i bakken, men som renner av på overflaten. Vannføringen Engevannsbekken vil således ikke bli påvirket som følge av anleggsarbeidet. Utslippspunktet planlegges rett oppstrøms der bekken går i rør. Se Figur 8 for plassering av riggområdet utslippspunkt sammen med nedbørfelt til Engevannsbekken og utslippspunkt. En beskrivelse av miljøtilstanden i bekken er gitt i kap. 6.1.1.
Figur 8: Kart med plassering av riggområdet Danserud og forslag til utslippspunkt.
Nedbørfeltet til Engevannsbekken er vist med blått felt.
3.2.2 Gulliksrud
I dette området skal det i de forberedende arbeidene etableres riggområde og anleggsveg. Planlagte arbeider omfatter fjerning av vegetasjon, graving og bortkjøring av vekstmasser, etablering av høyspentkabel og vann- og avløpsledninger fra riggområdet til Dråpen. Det skal i tillegg spuntes for etablering av pressegrop. Spuntarbeidene forventes å ta et par dager og skal utføres utover høsten 2018.
På Gulliksrud skal entreprenøren sprenge forskjæringen for tunnelens sørlige ende. Forskjæringen omfatter ca. 12 000 pfm3 sprengstein. Massene skal sorteres og delvis knuses på stedet slik at de kan benyttes til anleggsformål innenfor riggområdet ved Gulliksrud og de øvrige riggområdene. Dette anses som god ressursutnyttelse. Noe av vegetasjonsdekkemassene mellomlagres i anleggsområdet for bruk ved reetablering terreng i en senere entreprise. I tillegg etableres det en atkomst fra Dråpen slik at massetransporten kan gå til Eik krysset uten å passere boligbebyggelse. Se Figur 9 for planlagt rigg- og anleggsområde på Gulliksrud.
Figur 9: Riggområdet ved Gulliksrud.
Omkring planlagt riggområde ved tunnelportalen er terrenget bratt og vegetasjonen består av plantet gran og blandingsskog på grunnlendt mark. Hoveddelen av dette området benyttes i dag til
massesortering. Rett vest for dagens jernbanebru over E18 ligger de nedre, gjenfylte delene av en ravinedal. Flere mindre sidebekker i denne ravinedalen utgjør Leirelva sitt opphav og disse renner åpent oppstrøms og gjennom planlagt riggområde, deretter er Leirevla dels åpen og dels lagt i rør frem til Hans Bergs vei ved Nedre Eik. Videre nordover renner Leirelva i kulvert gjennom
Kobbervikdalen og frem til utløpet i Drammenselven. De små bekkene skal lukkes under riggområdet og ledes til Leirelva, som medfører en lukking på ca. 60 m for bekken i sør og 75 m for bekken i nord.
Anleggsarbeidene vil medføre utslipp av vann til Leirelva. Utslippspunktet planlegges rett nedstrøms riggområdet, oppstrøms jernbanen. Utslippsvannet vil være den delen av nedbøren som faller på riggområdene ved Gulliksrud som ikke infiltrerer i bakken, men som renner av på overflaten.
Vannføringen i Leirelva vil således ikke bli påvirket som følge av anleggsarbeidet. En beskrivelse av miljøtilstanden i elven er gitt i kap. 6.1.2. Se Figur 10 for plassering av riggområdet sammen med nedbørfelt til øvre deler av Leirelva og planlagt utslippspunkt.
Figur 10: Kart med plassering av riggområdet Gulliksrud og forslag til utslippspunkt.
Nedbørfeltet til øvre del av Leirelven, oppstrøms utslippspunkt, er vist med grønt felt.
4 STØY
4.1 Generelt
Det er utført innledende støyberegninger i tråd med Nordisk beregningsmetode iht. gjeldende retningslinjer T-1442:2016 [7]. Beregningene danner grunnlag for kartlegging av mulige
konfliktområder hvor støyfølsom bebyggelse kan bli utsatt for støy over støygrenser iht. T-1442:2016.
Støyende aktiviteter som skal utføres i forbindelse med de forberedende arbeidene vil være spunting, boring, sprenging, massehåndtering, massetransport og riving av bygg.
Entreprenør skal i den grad det er mulig tilfredsstille grenseverdiene i T-1442:2016, samt følge
retningslinjens rutiner for varsling i forkant av støyende arbeider. Det vil bli satt krav om at entreprenør til enhver tid skal benytte de mest støysvake maskinene tilgjengelig og gjøre andre avbøtende tiltak i forkant av støyende aktiviteter. Miljørettet helsevern i Drammen kommune vil bli orientert om
aktiviteter som forventes å overskride støygrenser i T-1442:2016. I tillegg vil det bli sendt en generell søknad til Miljørettet helsevern som inkluderer en plan for områdemessig og periodemessig
orientering om status for støy og om enkelthendelser. I perioder når det forventes overskridelse vil alternativt oppholdssted bli tilbudt til berørte med spesielle behov.
Bane NOR vil gjennomføre støyovervåkning i anleggsperioden i alle områder der det er støyfølsom bebyggelse. Ved målinger som viser overskridelser av grenseverdiene i T-1442:2016 skal entreprenør vurdere ytterligere avbøtende støytiltak som for eksempel midlertidige støyskjerm, alternativt
oppholdssted, driftstidsbegrensinger mm.
Sprengning er unntatt fra grenseverdiene T-1442:2016 og inngår dermed ikke i vurdering av støy opp mot grenseverdier. Det vil bli satt krav til at entreprenør utarbeider egne varslingsrutiner for
sprengningsarbeider, som skal godkjennes av Bane NOR. Sprengning skal ikke forekomme på natt.
4.2 Riggområde ved Sundhaugen
Grunnet kort avstand fra riggområdet til støyfølsomme bygninger forventes det perioder med sjenanse for beboere, selv med avbøtende støyreduserende tiltak, som for eksempel midlertidige støyskjerm, alternativt oppholdssted, driftstidsbegrensinger mm.
Figur 11 viser støyutbredelse fra en tidlig fase ved etablering riggområdet samt nordlig del av byggegrop. Graving vil være den mest dominerende støykilden her. Ved flere av boligene nær anleggsområdet forventes det støynivåer over gjeldende grenseverdier både på dagtid og kveldstid i kortere perioder når anleggsmaskiner er tett på bebyggelsen. Det presiseres at støynivåene i realiteten vil variere og dermed avvike fra gjennomsnittet som beregningsresultatene viser. Hvilke boliger som til enhver tid er støyutsatt vil variere over tid ettersom anleggsarbeidet skrider frem.
Massetransport kjøres via Professor Smiths allé og Konnerudgata, of det forventes at nærmeste bebyggelse langs massetransportvegene utsettes for støynivåer over gjeldende grenseverdier.
Professor Smiths alle
Konnerudgata
NYBYEN
Figur 11: Overordnede beregninger av støy fra etablering av riggområde og oppstart ved byggegrop nordlig del. Oransje sone > 60 dB (grense dag), gul sone 55 dB (grense kveld).
4.3 Riggområdet ved Austadveien
Generelle anleggsarbeider knyttet til tunneldriving forventes å kunne gjennomføres uten overskridelse av grenseverdiene med utførelse av avbøtende tiltak. Spesielt støyende aktiviteter som f. eks. boring og spunting vil kunne medføre overskridelser av støygrenser. Det forventes at dette arbeidet, som knyttes til etablering av riggområder og driving av de første 50 m av tunnelene, har en varighet på inntil noen mnd.
Støyberegninger for anleggsfasen med tilrigging og etablering av riggområdet ved Austadveien er vist i Figur 12. Arbeidene omfatter spunting og graving i forbindelse med planering av riggområdet og gir stor støyutbredelse til omgivelsene. Det er flere boliger tett på anleggsområdet, og
beregningsresultatene indikerer at flere av disse vil få støynivåer over gjeldende grenseverdier, både på dag- og kveldstid.
Boligene langs traséen for massetransport forventes å få støynivåer over gjeldende grenseverdi.
AUSTADVEIEN
Austa dveien
Drafnkollen
Figur 12: Overordnede beregninger av støy fra anleggsarbeider ved tilrigging og etablering av riggområde ved Austadveien. Oransje sone > 60 dB (grense dag), gul sone 55 dB (grense kveld).
4.4 Riggområdet ved Danserud
Støyberegninger for anleggsfasen med tilrigging og etablering av riggområdet ved Danserud er vist i Figur 13. Arbeidene omfatter boring og graving i forbindelse med planering av riggområdet og gir stor støyutbredelse til omgivelsene. Imidlertid er det forholdsvis god avstand mellom riggområdet og nærmeste støyfølsom bebyggelse. De nærmeste boligblokkene i vest og de nærmeste boligene i sør kan få overskridelse i støynivå dersom det jobbes på kveldstid.
Massetransport forventes ikke å gi overskridelse av støygrensene for den nærmeste støyfølsomme bebyggelsen.
Holmestrandsvegen PORTAL
Figur 13: Overordnede beregninger av støy fra anleggsarbeider ved tilrigging og etablering av riggområde Danserud. Oransje sone > 60 dB (grense dag), gul sone 55 dB (grense kveld).
4.5 Riggområde ved Gulliksrud
Støyberegninger for anleggsfasen med tilrigging og etablering av riggområdet ved Gulliksrud er vist i Figur 14. Arbeidene omfatter knusing, pigging og graving i forbindelse med planering.
Beregningsresultatet indikerer at ingen støyfølsom bebyggelse vil bli berørt av disse arbeidene på riggområdet. Den nærmeste bebyggelsen i nordøst er ikke-støyfølsom bebyggelse.
Ettersom avstand til støyfølsom bebyggelse er stor, forventes det at støygrenser iht. T-1442:2016 kan overholdes. Det legges ikke opp til måling av støy ved riggområdet ved Gulliksrud.
SKOGER
PORTAL
Figur 14: Overordnede beregninger av støy fra anleggsarbeider ved tilrigging og etablering av riggområde Gulliksrud. Oransje sone > 60 dB (grense dag), gul sone 55 dB (grense kveld).
5 STØV
Lokal luftforurensning spesielt fra vegtrafikk, er et problem i større byer eller tettsteder med stor trafikk eller luftstagnasjon. Midlertidig anleggsarbeid vil være en ekstra kilde til lokal luftforurensing. Det er særlig svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2) som er luftforurensingsforbindelsene som gir redusert lokal luftkvalitet.
Støvflukt er vanligvis den største utfordringen knyttet til luftforurensing for nærområder til anleggsarbeid. Aktiviteter som pigging, sprengning, knusing av stein og sikting av masser, gravearbeider, massehåndtering og transport på uasfalterte veger medføre spredning av støv til omgivelsene spesielt i tørre og vindfulle perioder. Konsekvensene for lokal luftkvalitet reduseres ved å ha fokus på avbøtende tiltak ved planlegging og bygging.
Anleggsarbeidene på Sundhaugen/Strøm og i Austadveien vil foregå tett på områder med følsom arealbruk (boliger og barnehage). For disse områdene vil det være ekstra viktig å ha fokus på avbøtende tiltak. Aktuelle avbøtende tiltak i denne entreprisen er vask og feiing av veger med hardt dekke i nærområdene, samt vannpåsprøyting ved støvende arbeider.
Tiltakene for støvreduksjon er utredet i konsekvensutredningen for tiltaket og beskrevet i prosjektets miljøoppfølgingsplaner (MOP) og blir videreført som krav i kontrakt til entreprenørene. Tiltakene er basert på kapittel 6 i T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging.
Miljørettet helsevern i Drammen kommune har i et møte 7. mars 2018 presisert at Retningslinje for begrensning av luftforurensning fra bygg- og anleggsvirksomhet (T-1520 Kap .6) og
forurensningsforskriften Kap. 7 lokal luftkvalitet skal legges til grunn for utslipp fra anleggsdriften i områder der folk bor eller oppholder seg. Dette betyr at det ikke skal være overskridelser av svevestøv(PM10) på 200 µg/m3 per time og 50 µg/m3 30 tillatte døgn per år der folk bor eller oppholder seg. Byggherre er ansvarlig for å dokumentere dette samt iverksette nødvendige tiltak.
Det blir satt krav til at utslipp av steinstøv/støv/partikler fra anleggsaktivitetene skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m² i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Entreprenør vil være ansvarlig for å utføre avbøtende tiltak slik at grenseverdien overholdes. Byggherre vil være ansvarlig for å måle mengder nedfallsstøv.
Eksisterende målestasjoner for luftkvalitet i Drammen kan også benyttes i arbeidet med å følge opp mulig påvirkning på lokal luftkvalitet.
6 MILJØRISIKOVURDERING UTSLIPP AV VANN
I kapitlene under følger en miljørisikovurdering av utslipp av vann fra riggområdene ut i resipientene Engevannsbekken, Leirelva og Drammenselva. Både utslipp direkte til bekk og påslipp på kommunalt overvannsnett er vurdert. Utslippene vil være midlertidig og kun i perioder med nedbør. Det er gjort en vurdering av resipientenes tilstand, hvilke forurensningsparametere som er relevante, sett på
fortynningsgrad i resipient og foreslått kvalitetskrav for renset utslippsvann. Tiltaket vil ikke medføre utslipp til grunnvannsresipienter.
6.1 Resipientene
6.1.1 Engevannsbekken
Engevannsbekken renner gjennom en ravinedal ved Danserud og ut i Leirelva. Se kap. 6.1.2 for beskrivelse av Leirelva. Alminnelig lavvannsføring i bekken er ca. 0,1 l/s [8].
Det er ikke registrert tilstand for Engevannsbekken på vann-nett.no. For å kartlegge dagens miljøtilstand tas det vannprøver i Engevannsbekken i området hvor riggområdet ved Danserud skal etableres. Resultatene fra prøver tatt i desember 2017 er presentert i kapittel 10. Tilstanden
karakteriseres som «svært dårlig» mhp. krom. Det må tas flere prøver utover våren 2018 for å kartlegge tilstanden ytterligere.
Det er ikke observert noen forvaltningsrelevante ferskvannsarter i Leirelva med sidebekker, derav Engevannsbekken.
6.1.2 Leirelva
Leirelva (den delen som renner nordover fra Skoger) går i kulvert gjennom Kobbervikdalen og har utløp i Drammenselva, se Figur 15. Avrenning fra riggområdene ved Danserud og Gulliksrud vil renne ut i Leirelva. Alminnelig lavvannsføring i Leirelva ved utslippspunktet fra riggområdet ved Gulliksrud er ca. 0,2 l/s [8].
Tilgjengelige data fra vann-nett.no for dagens tilstand for Leirelva er presentert i kapittel 10. Dataene viser at den økologiske tilstanden er vurdert til «moderat» og kjemisk tilstand er vurdert som «svært dårlig», mtp. innhold av både total fosfor, total nitrogen og tarmbakterier. Leirelva er påvirket av avløpsvann og avrenning fra industri og E18.
For å kartlegge miljøtilstanden ytterliggere, har Norconsult tatt vannprøver i Leirelva. Vannprøver ble tatt nedstrøms det planlagte riggområdet, ved næringsområdet Dråpen (L01-02) samt i Drammenelva nær Leirelvas utløp (L02-02). Analyseresultatene er presentert i kapittel 10. Prøven tatt ved Dråpen viser dårligere tilstand enn prøven ved utløpet, med konsentrasjoner tilsvarende «svært dårlig»
tilstand for parameterne krom, total nitrogen og mangan, og «dårlig» for total fosfor og jern.
Det er ikke observert noen forvaltningsrelevante ferskvannsarter i Leirelva med sidebekker, i det aktuelle området, og elva er ikke fiskeførende.
Figur 15: Leirelvas løp frem til utløp i Drammenselven [11]
Figur 16 Punkter for vannprøver, Drammenselva. De røde markeringene tilsvarer fra venstre UDK01, UDK05 og UDK06 (kartkilde: Norgeskart)
6.1.3 Drammenselva
Drammenselva er resipient både for utslipp via overvannsnettet i Drammen kommune og via Leirelva.
Alminnelig lavvannsføring er 70 000 l/s [8].
Tilgjengelige data på vann-nett.no for dagens tilstand for Drammenselva er vist i kapittel 10.
Økologiske tilstand karakteriseres som «moderat» mens kjemisk tilstand er angitt som «oppnår ikke god». For å kartlegge miljøtilstanden ytterliggere, har Norconsult tatt vannprøver i Drammenselva.
Vannprøver ble tatt tre steder i elva, se Figur 16. Se kapittel 10 for resultater.
6.2 Forurensningsparametere
6.2.1 Generelt
Avrenningsvann fra riggområdene kan bli påvirket av ulike forurensninger fra sprengstoff, sement og utslipp eller lekkasjer av drivstoff, hydraulikkolje, bremsevæske.
Følgende parametere vurderes være mest sentrale når det gjelder utslipp av avrenningsvann:
Suspendert stoff (SS)
pH
Nitrogenforbindelser
Oljeforbindelser
Tungmetaller 6.2.2 Suspendert stoff
Anleggsarbeidet med utgraving og oppfylling av terreng vil kunne medføre økt innhold av suspendert stoff i avrenningsvannet. Økt partikkelinnhold i vannforekomster gir redusert lysintensitet som kan gi endrede vekstforhold for vegetasjon og plankton. Partikler vil kunne sedimentere i elver. De
sedimenterte partiklene vil kunne skade egg ved å overdekke gyteområder og forhindre oksygentilførsel til eggene. Videre vil bunndyr kunne få redusert næringstilgang.
Utslipp av vann med høyt innhold av suspendert stoff kan i tillegg gi visuell forurensning med synlig blakking i resipienten.
Drammen kommune har en grenseverdi på 400 mg/l til offentlig overvannsnett.
6.2.3 pH
Vann som kommer i kontakt med rå betong eller sement kan få forhøyet pH. Det er relativt lite kjent hvilke direkte effekter høy pH har på fisk, men ved pH < 9 forventes det normalt ingen skadelige effekter som følge av høy pH [9].
pH er for øvrig en viktig faktor som vil påvirke effektene av tilførsel av tungmetaller og
nitrogenforbindelser (se 6.2.4). Forsuring av vassdrag medfører økologiske forstyrrelser og påvirkning av alle nivåer i næringskjeden. I tillegg vil lav pH gi økte konsentrasjoner av tungmetaller i vannet.
Det skal ikke foregå støpearbeider og det er ikke forventet å påtreffe syredannende masser i forbindelse med de forberedende arbeidene. Det forventes derfor ikke at pH i avrenningsvannet påvirkes nevneverdig.
Drammen kommune har satt grenseverdi for pH på mellom 6-9,5 for påslipp på offentlig
overvannsnett. pH 6 tilsvarer grensen mellom «god» og «mindre god» tilstand i ferskvann [10].
6.2.4 Nitrogenforbindelser
Avrenning fra områder med sprengningsarbeider eller deponert sprengstein vil erfaringsmessig inneholde rester av nitrogenforbindelser fra uomsatt sprengstoff. Det vil utføres noen
sprengningsarbeider i dagsone i de forberedende arbeidene. Det må derfor påregnes at anleggsvannet i perioder kan ha et forhøyet innhold av nitrogen.
Uomsatt sprengstoff inneholder ca. 50 % av nitrogen som ammonium og 50 % som nitrat. Toksisiteten til nitrogen vil være avhengig av pH og temperatur i vannet. I overflatevann med normal pH vil
nitrogenforbindelsene i hovedsak finnes i form av ammonium (NH4+ + NH3), nitrat (NO3-) og nitrogengass (N2). Ved oksiderende forhold vil nitrogenet hovedsakelig foreligge som nitrat, og ved reduserende forhold vil ammonium være hovedkomponenten. Ammoniumion (NH4+) og fri ammoniakk (NH3) er i likevekt og ved økende pH og temperatur vil ammonium i økende grad foreligge som ammoniakk, som er akutt giftig for fisk og andre vannlevende organismer. Konsentrasjoner på over 25 µg/l fri ammoniakk kan gi akutt fiskedød [11], mens grensen mellom kjemisk tilstand «god» og
«moderat» er 10 µg/l fri ammoniakk [12].
Forhøyet konsentrasjon av ammoniakk forekommer først ved pH > 8. Dette betyr at dersom avrenning inneholder nitrogenforbindelser, kombinert med pH > 8, vil det kunne dannes giftige konsentrasjoner av ammoniakk i resipient. Justering av pH før utslipp av vann kan bli nødvendig for å sikre at høye verdier av ammoniakk ikke oppstår.
Forhøyede konsentrasjoner av nitrat kan medvirke til eutrofiering, dersom andre forhold, slik som tilgang på fosfor, ligger til rette for det. Avrenning fra riggområdene forventes derimot ikke å medvirke til eutrofiering siden utslippene vil være uregelmessige og foregå i begrensede perioder.
6.2.5 Oljeforbindelser
Avrenning fra riggområdene kan inneholde oljeforbindelser som følge av diesel- og oljesøl fra anleggsmaskiner. Generelt kan utslipp av olje forårsake negative effekter i en resipient dersom konsentrasjonene er høye. Aktuelle oljeforbindelser vil i stor grad være alifatiske forbindelser. Det finnes ikke PNEC (Predicted No Effect Concentrations) for alifater i vannresipienter. Derimot kan utslipp av olje danne oljefilm med vannoverflaten, også ved relativt lave konsentrasjoner, og er således en visuell forurensning. Fisk kan ta opp stoffer gjennom huden og over gjellene fra
oljekomponenter i vannsøylen og bli påvirket av dette. De kan også få i seg olje gjennom føden eller bli påvirket indirekte av forandringer i økosystemet (endret fødetilgang). Gyteprodukter som egg og larver samt ung fisk er mest sårbar.
Lettere forbindelser brytes forholdsvis raskt ned, mens tyngre komponenter i større grad er bundet til partikler. Fjerning av partikler fra utslippsvannet vil dermed også redusere konsentrasjonen av oljeforbindelser i utslippsvannet.
Drammen kommune har satt en grenseverdi for THC for påslipp til offentlig overvannsnett på 50 mg/l.
6.2.6 Tungmetaller
Dersom det er forurenset grunn med innhold av tungmetaller i området, kan tungmetaller følge med avrenningsvannet. Det forventes ikke at det finnes sterkt forurensede masser der riggområdene skal etableres. Noe lettere forurenset masse kan derimot påtreffes. Tungmetaller er i stor grad
partikkelbundet og tungmetallinnholdet i utslippsvannet reduseres således ved partikkelfjerning.
6.3 Fortynning i resipient
6.3.1 Påslipp på kommunalt overvannsnett
Under de forberedende aktivitetene vil avrenning på riggområdet ved Austadveien samles opp og føres til kommunalt overvannsnett. Det søkes til Drammen kommune om et påslipp på inntil 10 l/s.
Alminnelig lavvannsføring i Drammenselven, som er resipient for overvannsnettet i Drammen, er 70 000 l/s [8]. Dette betyr at utslippet via kommunalt overvannsnett utgjør 0,14 ‰ (promille) av vannføringen i elven, som tilsvarer en fortynningsfaktor på 7 000. Beregningen er konservativ da vannføringen i Drammenselven kan forventes å være høyere enn alminnelig lavvannsføring i nedbørsperioder.
6.3.2 Utslipp direkte til bekk
Utslippsvann fra riggområdene ved Danserud og Gulliksrud omfatter kun overflateavrenning.
Vannføringen i bekkene vil ikke bli påvirket som følge av anleggsarbeidet. Graden av fortynning i bekkene tilsvarer således forholdet mellom arealet av riggområdene og arealet av nedbørfeltene for bekkene.
Riggområdet på Danserud utgjør <2 % av nedbørfeltet til Engevannsbekken. Dette tilsvarer fortynningsfaktor på ca. 50 ved utslipp til bekken. Riggområdet ved Gulliksrud utgjør <4 % av nedbørfeltet til Leirelva (oppstrøms utslippspunktet). Dette betyr at vannet fra anleggsområdet vil fortynnes med ca. faktor 25 når det slippes ut i Leirelva.
Alminnelig lavvannsføring i Leirelven ved utløpet til Drammenselva er < 3 l/s, som er betraktelig mindre enn lavvannsføringen i Drammenselven på 70 000 l/s.
6.4 Forslag til utslippsgrenser for vann
Siden Leirelva er utsatt for forurensning fra andre kilder (se kap. 6.1.2), samt at Engevannsbekken ikke er tilgjengelig for prøvetaking nedstrøms utslippspunktet, er det mer hensiktsmessig at utslipp fra riggområdene overvåkes og styres etter kvalitetskrav i utslippsvannet enn at det stilles kvalitetskrav i resipient.
Basert på vurdering av relevante forurensningsparametere (se kap. 6.2) foreslås det kvalitetskrav for renset utslippsvann for parameterne suspendert stoff, pH og totale hydrokarboner (THC). Alifatiske forbindelser inngår i THC. Øvrige forurensningsparametere ivaretas av begrensning i suspendert stoff og pH. Forslag til kvalitetskrav for renset utslippsvann er presentert i Tabell 3. Grenseverdiene gjelder utslipp fra alle riggområdene.
Tabell 3: Forslag til kvalitetskrav for renset utslippsvann.
Stoff Utslippsvann
Suspendert stoff 200 mg SS/l
pH 6-8
THC (C10-C40) 20 mg/l
Ved rensing til 200 mg SS/l estimeres konsentrasjonsøkningen i resipienten til å være <4 mg/l i Engevannsbekken og <8 mg/l i Leirelva basert på forventede fortynningskoeffisienter (se kap. 6.3).
Leirelva og Engevannsbekken er ikke fiskeførende, men utslipp av partikkelholdig vann kan medføre noe blakking av Leirelva der denne renner åpent forbi Dråpen næringsområde. Kvalitetskravet ivaretar Drammens kommunes grenseverdi på 400 mg SS/l ved påslipp til offentlig overvannsnett.
Nedre grense i kvalitetskravet for pH er satt basert på Drammen kommunes grenseverdi for påslipp på overvannsnett, og tilsvarer grensen mellom «god» og «mindre god» tilstand for ferskvannsresipienter.
Øvre grense er satt for å sikre at det ikke dannes forhøyde konsentrasjoner av ammoniakk i tilfelle utslippsvannet inneholder nitrogenforbindelser.
Utslipp av vann med en oljekonsentrasjon <20 mg THC/l forventes ikke å ha negativ miljøpåvirkning i resipient, men selv lave verdier av olje kan gi synlige utslipp. Kravet på maksimalt 20 mg/l er satt for å unngå oljefilm på vannet og ivaretar Drammen kommunes grenseverdi på 50 mg THC/l.
6.5 Håndtering av vann og rensemetoder
Entreprenør for de forberedende arbeidene er ikke valgt. Dette er en pågående prosess og det vil bli stilt krav til at entreprenør finner en løsning for å sikre at kvalitetskravene overholdes.
Det er mulig å ivareta kravene med oppsamling av anleggsvann og rensing av dette på riggområdene, før det slippes til resipient. Renseanlegget kan bestå av sedimentasjonsanlegg basert på
containerløsninger, oljeutskiller, enhet for pH-justering av vannet, samt eventuelt sandfilter.
Erfaringsmessig har sedimenteringsbasseng en god effekt siden en del av de forurensende stoffene er bundet til partikler. Endelig løsning velges av entreprenør.
6.6 Overvåking og rapportering
Utslippsvannet skal overvåkes med jevnlige prøver. Entreprenør vil være ansvarlig for å utføre overvåkning av utslippsvannet. Det vil bli satt krav til minimum ukentlige stikkprøver av utslippsvannet ved utløpet av renseløsningen, i perioder hvor det foregår utslipp. Prøvene skal minimum analyseres for parametere gitt i Tabell 3. Resultater fra prøvene skal foreligge senest 2 dager etter prøvetaking.
Det blir satt krav til entreprenør at ved overskridelser av kvalitetskravene skal utslippet stoppes og avbøtende tiltak utføres. Utslipp kan ikke gjenopptas før det er dokumentert at vannkvaliteten tilfredsstiller kvalitetskravene. Ved avslutning av de forberedende arbeidene skal entreprenør utarbeide en sluttrapport med alle overvåkningsresultater av utslippsvann, som oversendes til byggherre.
Byggherre vil være ansvarlig for overvåkning i resipient. I perioden frem mot anleggsstart (vår og sommer 2018) og i anleggsfase skal det tas månedlige stikkprøver i resipientene. Siden
Engevannsbekken går lukket fra utslippspunktet vurderes det som ikke hensiktsmessig å utføre overvåking i denne resipienten i anleggsfase. Leirelva vil prøvetas der denne renner åpent ved Dråpen næringsområde.
6.7 Konklusjon
Avrenning fra riggområdene utgjør <4 % av den totale avrenning til resipientene Engevannsbekken og Leirelven og vannføringen i bekkene endres ikke som følge av tiltaket. Det er stor grad av fortynning ved utslipp til resipientene. Siden det er strømmende resipienter vil det være kort innblandingstid.
Leirelven, som utslipp fra begge riggområdene ender opp i, har i dag en «svært dårlig» kjemisk tilstand. Det er ikke forvaltningsrelevante ferskvannsarter i Leirelva eller dens sidebekker og elva er ikke fiskeførende.
Utslippet fra Danserud riggområde vil skje der Engevannsbekken lukkes og Leirelva går lukket helt ut til utløpet i Drammenelva. Utslippet fra Gulliksrud riggområde vil skje rett på nedstrøms side av riggområdet og Leirelva renner deretter åpent et kort strekk forbi Dråpen næringsområde før den går i kulvert. Påslipp av vann fra Austadveien til kommunalt overvannsnett går i rør frem utløp i
Drammenelva. Den store vannføringen i Drammenelva gjør at utslipp via overvannsnettet og Leirelva er ubetydelig. Basert på dette vurderes det til at utslipp av avrenningsvann fra riggområdene vil ha svært beskjeden påvirkning på vannkvaliteten i resipientene.
7 MASSEHÅNDTERING
I forbindelse med de forberedende arbeidene vil det bli nødvendig å kjøre ut vegetasjonsmasse, løsmasser av sand og leire, samt sprengstein fra riggområdene. Sprengstein og annen stor stein som skal nedknuses og gjenbrukes på riggområdene vil fraktes til riggområdet ved Gulliksrud for
nedknusing.
En oversikt over gjenbruk av sprengstein er vist i tabellen nedenfor. Overskuddsmasser som ikke kan gjenbrukes skal kjøres ut.
Tabell 4: Gjenbruk av sprengstein.
Område Type masse Bruk Mengde
Austadveien Sprengstein Oppfylling og etablering av
anleggsveier og riggområde. 220 m3 Austadveien Sprengstein Til knusing på Gulliksrud for bruk
på andre riggområder. 1200 m3 Danserud Sprengstein Oppfylling og etablering av
anleggsveier og riggområde. 2200 m3 Sundhaugen Sprengstein Oppfylling og etablering av
anleggsveier og riggområde med masser fra andre områder.
500 m3
Gulliksrud Sprengstein Oppfylling og etablering av
anleggsveier og riggområde. 4500 m3
Det er utført orienterende miljøtekniske grunnundersøkelser med vurdering av mistanke om forurensning og prøvetaking i enkelte prøvepunkter. Ila. vinteren 2018 foretas det supplerende prøvetaking. Det er generelt lite mistanke om forurensning i massene ved riggområdene Austadveien, Danserud og Gulliksrud. Noe lettere forurensning må det likevel antas at påtreffes nær veger og langs gammel jernbanetrasé ved Gulliksrud. Ved Sundhaugen er det mistanke om forurensning i massene på det som i dag er jernbaneteknisk område. I forkant av anleggsarbeidene vil det utarbeides en tiltaksplan for forurenset grunn som skal godkjennes av Drammen kommune. Tiltaksplanen utarbeides av byggherre. Entreprenør vil være pliktet å følge tiltaksplanen og er ansvarlig for å utføre
supplerende prøvetaking for å kartlegge forurensningsgraden på masser før de kjøres ut av området.
Det forventes at toppmasser fra riggområdene ved Sundhaugen og Austadveien inneholder svartelistede arter. Alle masser med svartelistede arter skal graves ut.
Entreprenør vil være ansvarlig for å sikre og dokumentere at alle masser som ikke kan gjenbrukes leveres til godkjent mottak ift. forurensningsgrad og innhold av svartelistede arter.
8 LYS
Omkring riggområdene ved Danserud og Gulliksrud er det lite boligbebyggelse. Både dagens Vestfoldbane og E18 passerer nære riggområdene. Vegbelysning langs E18 og tidvis passering av tog anses å danne såpass mye bakgrunnslys at lys fra riggområdene ikke vil være til sjenanse for nærområdet.
Riggområdene ved Sundhaugen og Austadveien ligger nærmere boligbebyggelse. Rundt riggområdet ved Austadveien vil det bli etablert et gjerde for å hindre innsyn, som også vil begrense
lysspredningen fra anleggsarbeidene. Det vil for øvrig bli satt krav til at utvendig lys i kraner, master og/eller montert på bygningene skal være slukket i tidsrom hvor det ikke pågår arbeid, unntatt sikkerhetslys, markeringslys o.l. I mørketiden tillates lys for å sikre trygg ferdsel i atkomster. Slike lys skal monteres og rettes slik at de ikke er til sjenanse for personer/bygninger utenfor byggeplassen.
9 BEREDSKAPSPLAN
Det blir satt krav til at entreprenøren skal utarbeide egen beredskapsplan for ytre miljø som skal omfatte uhell, utslipp til vann og luft, funn av ukjent grunnforurensning, funn av ukjente kulturminner, overskridelser av støy, osv.). Beredskapsplanen skal inkludere varslingsrutiner til
forurensningsmyndighet og byggherre. Beredskapsplan skal godkjennes av byggherren før oppstart.
Det blir stilt krav til entreprenør om at kjemikalier som blir benyttet på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning skal være testet for nedbrytbarhet, toksisitet og akkumulerbarhet. Testing skal utføres av laboratorier som er godkjent i samsvar med Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht. NS-EN/IEC 17025:1999. Virksomheten plikter å ha et system for substitusjon av kjemikalier (Substitusjonsplikten).
10 RESIPIENTENES TILSTAND
10.1 Engevannsbekken
Tabell 5 Resultater prøvetaking Engevannsbekken, 13. desember 2017
Parameter Enhet UDK E01
Arsen µg/l <0,5
Kadmium µg/l <0,5
Krom µg/l 5,4
Kobber µg/l 2,27
Kvikksølv µg/l <0,02
Nikkel µg/l <0,5
Bly µg/l <0,2
Sink µg/l 4,63
Jern µg/l 0,0238
Mangan µg/l 2,28
Parameter som ikke klassifiseres i henhold til tilstandsklasser eller normverdi/terskelverdi
Natrium mg/l 11,4
Suspendert
stoff mg/l <1
10.2 Leirelva
Tabell 6 Dagens tilstand for Leirelva. Kilde: Vann-nett.
Vannforekomst Vurdering Vanntype Kjemisk tilstand Økologisk
tilstand Forurensning Totalfosfor: Svært
dårlig
Totalnitrogen Svært dårlig Leirelva
(012-2383-R)
Sterkt modifisert vannforekomst som følge av
bekkelukking.
Små, moderat kalkrik, humøs.
Tarmbakterier Svært dårlig
Antatt moderat
Utslipp fra punktkilde:
stor grad, kommunalt avløpsvann uten rensing.
Avløpstilførselen til Stillerud pumpestasjon er større enn ønskelig Avrenning og utslipp fra transport: stor grad.
E18 langs store deler av bekken
Utslipp fra industri: stor grad, ukjent effekt Minst halvparten av bekken er lagt i rør
Tabell 7 Resultater prøvetaking Leirelva
Dato: 13. desember 2018 Dato: 23. januar 2018
Parameter Enhet L01-01 L02-01 L01-02 L02-02
Arsen µg/l <0,5 <0,5 <0,5 <0,5
Kadmium µg/l <0,5 <0,5 <0,05 <0,05
Krom µg/l 5,68 5,06 5,15 4,78
Kobber µg/l 2,62 1,47 2,06 1,43
Kvikksølv µg/l <0,02 <0,02 <0,02 <0,02
Nikkel µg/l 1,22 <0,5 1,28 0,564
Bly µg/l 0,417 <0,2 0,32 <0,2
Sink µg/l 2,83 2,37 <2 <2
naftalen µg/l <0,03 <0,03
Acenaftylen µg/l <0,010 <0,010
Acenaften µg/l <0,010 <0,010
Fluoren µg/l <0,010 <0,010
Fenantren µg/l <0,020 <0,020
Antracen µg/l <0,010 <0,010
Fluoranten µg/l <0,010 <0,010
Pyren µg/l <0,010 <0,010
Benzo(a)antracen µg/l <0,010 <0,010
Krysen µg/l <0.010 <0.010
Dato: 13. desember 2018 Dato: 23. januar 2018
Parameter Enhet L01-01 L02-01 L01-02 L02-02
Benzo(b)Fluoranten µg/l <0.010 <0.010
Benzo(k)Fluoranten µg/l <0.010 <0.010
Benzo(a)pyren µg/l <0.010 <0.010
Dibenso(ah)antracen µg/l <0.010 <0.010
Benzo(ghi)perylen µg/l <0.010 <0.010
Indeno(123cd)pyren µg/l <0.010 <0.010
Tot-P mg mg/l 0,027 0,008
Tot-N mg mg/l 3,55 0,56
Jern mg mg/l 0,633 0,0496 0,518 0,0711
Mangan µg/l 184 1,41 263 4,4
Parameter som ikke klassifiseres i henhold til tilstandsklasser eller normverdi/terskelverdi
Bensen µg/l <0.20 <0.20
Toluen µg/l <0.50 <0.50
Etylbensen µg/l <0.10 <0.10
Fraksjon >C5-C6 µg/l <5.0 <5.0
Fraksjon >C6-C8 µg/l <5.0 <5.0
Fraksjon >C8-C10 µg/l <5.0 <5.0
Fraksjon >C10-C12 µg/l <5.0 <5.0
Fraksjon >C12-C16 µg/l <5.0 <5.0
Fraksjon >C16-C35 µg/l <30.0 <30.0
Na (Natrium) mg/l 24,5 16,3 29,8 25,5
Ledningsevne (konduktivitet) mS/m 49,7 20,3
pH 8 7
Suspendert stoff mg/l <1 <2 6 <1
10.3 Drammenselva
Tabell 8 Dagens tilstand for vannforekomstene Leirelva og Drammenselva. Kilde: Vann-nett Vannforekomst Vurdering Vanntype Kjemisk tilstand Økologisk
tilstand
Forurensning Kjemisk tilstand: Oppnår ikke god
Påvekstalger Eutrofierings-indeks (PIT)
God
Forsurings-indeks periphyton (AIP)
Svært god
pH Svært
god Totalfosfor Svært
god Total-nitrogen God
Tarm-bakterier: Moderat
Kobber Oppnår
ikke god
Krom Oppnår
god
Zink Oppnår
god
Bly Oppnår
god
Nikkel Oppnår
god 191-24-2
Benzo(g,h,i)perylene Oppnår ikke god 193-39-5 Indeno(1,2,3-
cd)pyrene
Oppnår ikke god
205-99-2
Benzo(b)fluoranthene Oppnår god 206-44-0 Fluoranthene Oppnår
god
207-08-9
Benzo(k)fluoranthene
Oppnår god 36643-28-4
Tributyltinnkation Oppnår ikke god Drammenselva
(012-2399-R) Naturlig
vannforekomst Svært stor, kalkfattig, klar (TOC2-5)
50-32-8 Benzo(a)pyrene
Oppnår god
Moderat
Tabell 9 Resultater prøvetaking Drammenselva.
Prøvedato: 30. desember 2017 Prøvedato: 23. januar 2018 Parameter Enhet UDK01-01 UDK05-01 UDK06-01 UDK01-02 UDK05-02
Arsen µg/l <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5
Kadmium µg/l <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 <0,05
Krom µg/l 5,38 5,22 5,6 5,25 4,77
Kobber µg/l 1,2 1,25 1,16 <1 <1
Kvikksølv µg/l <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02
Nikkel µg/l 0,788 <0,5 0,527 0,961 0,591
Bly µg/l <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,809
Sink µg/l <2 2,68 2,33 <2 <2
Naftalen µg/l <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03
Acenaftylen µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010 Acenaften µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010
Fluoren µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010
Fenantren µg/l <0,02 <0,20 <0,02 <0,020 <0,020 Antracen µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010 Fluoranten µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010
Pyren µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010
Benzo(a)antracen µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010
Krysen µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010
Benzo(b)Fluoranten µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010 Benzo(k)Fluoranten µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010 Benzo(a)pyren µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010 Dibenso(ah)antracen µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010 Benzo(ghi)perylen µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010 Indeno(123cd)pyren µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010
Tot-P mg mg/l 0,007 0,006 0,005 0,009 0,008
Tot-N mg mg/l 0,14 0,21 0,18 0,53 0,75
Jern mg mg/l 0,0721 0,0698 0,0612 0,0659 0,0599
Mangan µg/l 4,13 4,44 2,96 3,52 2,9
Parameter som ikke klassifiseres i henhold til tilstandsklasser eller normverdi/terskelverdi
Bensen µg/l <0,2 <0,2 <0,2 <0.20 <0.20
Toluen µg/l <0,5 <0,5 <0,5 <0.50 <0.50
Prøvedato: 30. desember 2017 Prøvedato: 23. januar 2018
Parameter Enhet UDK01-01 UDK05-01 UDK06-01 UDK01-02 UDK05-02
Etylbensen µg/l <0,1 <0,1 <0,1 <0.10 <0.10
Xylener µg/l <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2
Sum BTEX µg/l <5.0 <5.0 <5.0 - -
Fraksjon >C5-C6 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C6-C8 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C8-C10 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C10-C12 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C12-C16 µg/l <30.0 <30.0 <30.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C16-C35 µg/l <30.0 <30.0 <30.0 <30.0 <30.0
Na (Natrium) mg/l 1,79 1,97 2,06 2,64 1,95
Ledningsevne (konduktivitet) mS/m 3,73 3,63 3,67 3,99 3,54
pH 7,1 7,2 7,2 7 7,1
Suspendert stoff mg/l <1 <2 <2 <1 <1
11 DOKUMENTINFORMASJON
11.1 Endringslogg
Rev. Endring 00C Første utgave
01C Andre utgave. Kapittel om støv revidert med innspill fra Miljørettet helsevern i Drammen kommune.
11.2 Referanser
[1] «ICP-00-Q-00007 Retningslinje miljø for InterCity-strekningene,» Bane NOR, 2017.
[2] «ICP-00-A-0030 Teknisk designbasis,» Bane NOR, 2017.
[3] «STY 603046 Håndbok i miljøstyring,» Bane NOr.
[4] «ICP-32-Q-25483 Miljøprogram for prosjektering,» Bane NOr, 2017.
[5] Bane NOR, «ICP-32-A-26528, rev. 02B, Miljøoppfølgingsplan reguleringsplan,» 2017.
[6] Bane NOR, «ICP-32-A-25518, Naturmiljø,» 2017.
[7] Klima og miljødepartementet, «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T- 1442/2016,» 2016.
[8] NVE, «nevina.nve.no,» NVE. [Internett]. [Funnet 10 01 2018].
[9] Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk, «Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg,» 2009.
[10] SFT, «Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning 97:04. TA-1468/1997.,» 1997. . [11] NIVA, «Forslag til miljømål og klassegrenser for fysisk-kjemiske parametre i innsjøer og elver,»
2008.
[12] Direktoratsgruppa, «Veileder 02:2013, revidert 2015. Klassifisering av miljøtilstand i vann, Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver,»
Direktoratsgruppa, 2015.
[13] NVE, «NVE Elvenett,» NVE, [Internett]. Available: https://temakart.nve.no/link/?link=elvenett.
[Funnet 02 01 2018].
[14] J. Sørensen, «Massedeponering av sprengstein i vann - forurensningsvirkninger. Rapport nr.
29.,» NVE, 1998.
