SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN
KLEMETSRUDANLEGGET AS 2016
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. Sammendrag av søknaden ______________________________________________ 1 1.1 Søknaden gjelder___________________________________________________ 1 1.2 opplysninger om søkerbedriften _______________________________________ 1 1.3 Produksjon _______________________________________________________ 2 1.4 Utslipp og miljøeffekter _____________________________________________ 6 2 Informasjon om virksomheten __________________________________________ 9 2.1 Opplysninger om søkerbedriften_______________________________________ 9 2.2 Utbyggingsplaner og status __________________________________________ 10 2.3 Klager på virksomheten ____________________________________________ 10 2.4 Lokalisering av virksomheten og gjeldende reguleringsplaner_______________ 11 2.5 Innvirkning på natur og miljø ________________________________________ 13 2.6 Innvirkning på vannområder _________________________________________ 13 3 Beskrivelse av produksjons- og utslippsforhold ___________________________ 15 3.1 Produksjonskapasitet og planlagt Årlig produksjon _______________________ 15 3.2 Årlig forbruk av råvarer og innsatsstoffer_______________________________ 15 3.3 Anlegg for energiproduksjon ________________________________________ 16 3.4 Deponi __________________________________________________________ 16 3.5 Utslipp av stoffer__________________________________________________ 17 3.6 Prosessinterne tiltak for å redusere utslipp ______________________________ 19 3.7 Metoder for rensing av utslipp FRA LINJE 3____________________________ 21 3.8 Metode for rensing av utslipp fra linje 1 og linje 2–nytt renseanlegg bygget sommeren 2015 ________________________________________________________ 23 3.9 Tiltak mot variasjon av utslipp _______________________________________ 25 3.10 Andre tiltak for å forbygge eller begrense forurensing_____________________ 25 3.11 Prosessbeskrivelse og utslippsnivåer (BREF)____________________________ 26 4 Utslipp til vann ______________________________________________________ 36 4.1 Forventede utslipp til kommunalt nett, kvantitet og type ___________________ 36 4.2 Variasjoner i utslipp _______________________________________________ 36 4.3 Måling og beregning av utslipp ______________________________________ 36 4.4 Utslipp av kjølevann _______________________________________________ 36
INNHOLDSFORTEGNELSE
4.5 Utslipp av prioriterte miljøgifter ______________________________________ 36 4.6 Utslipp av sanitæravløpsvann ________________________________________ 37 4.7 Utslipp av oljeholdig vann __________________________________________ 37 4.8 Utslipp av avløpsvann og påslippsavtale _______________________________ 39 4.9 Risiko for lukt til omgivelsene fra utslipp til vann ________________________ 39 4.10 Risiko for forurensing via overflateavrenning ___________________________ 39 4.11 Tiltak for sikring av ytre miljø mot mulig forurenset overvann ______________ 39 5 Utslipp til luft _______________________________________________________ 40 5.1 Forventede utslipp og omsøkte utslippsgrenser __________________________ 40 5.2 Variasjoner i utslipp _______________________________________________ 40 5.3 Måling og beregning av utslipp ______________________________________ 40 5.4 Utslippspunkter og teknologiske forhold _______________________________ 41 5.5 Utslipp av prioriterte farlige miljøgifter og stoffer ________________________ 41 5.6 Risiko for lukt i omgivelsene fra utslipp til Luft _________________________ 41 5.7 Miljømessige konvekvenser for luftkvaliteten ___________________________ 41 6 Kjemikalier substitusjon ______________________________________________ 43 6.1 Bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og risiko for forurensing __________ 43 6.2 Registrering av helse- og miljøfarlige kjemikalier i REACH________________ 43 6.3 Bruk av kjemikalier som krever godkjenning____________________________ 43 6.4 Risikovurdering av bruk av kjemikalier (jmf pkt.11) ______________________ 43 6.5 Bruk av kjemikalier med risiko for miljøskadelige effekter _________________ 43 7 Støy _______________________________________________________________ 44 7.1 Beskrivelse av støysituasjon _________________________________________ 44 7.2 Støyklager på eksisterende virksomhet_________________________________ 44 7.3 Støysonekart _____________________________________________________ 45 7.4 Støydempende tiltak _______________________________________________ 45 8 Energi _____________________________________________________________ 47 8.1 Energiflyt _______________________________________________________ 47 8.2 Spesifikt energiforbruk _____________________________________________ 47 8.3 Energistyringssystem ______________________________________________ 49
INNHOLDSFORTEGNELSE
9 Avfall ______________________________________________________________ 51 9.1 Avfallstyper ______________________________________________________ 51 9.2 Mellomlagring av avfall ____________________________________________ 51 9.3 Utvidelse av mottakshall for mottak av containere________________________ 52 9.4 Mottakskontroll___________________________________________________ 54 9.5 Risikoanalyse ____________________________________________________ 56 10 Forebyggende og beredskapstiltak mot akutt forurensing _________________ 57 10.1 ISO 9001 og ISO 14001 ____________________________________________ 57 10.2 Kvalitetsledelse ___________________________________________________ 57 10.3 Miljørisikoanlayse_________________________________________________ 58 10.4 Beredskapsplan ___________________________________________________ 58 10.5 Beredskapsøvelser_________________________________________________ 60 11 Samfunnsansvar ___________________________________________________ 61 11.1 Strategi for samfunnsansvar _________________________________________ 61 11.2 Satsingsområder __________________________________________________ 61
INNHOLDSFORTEGNELSE
Vedlegg
Vedlegg 1 Informasjon om virksomheten Vedlegg 2 Utslipp til vann
Vedlegg 3 Utslipp til luft
Vedlegg 4 Oppdatering av miljøaspekter 2015
Vedlegg 5 Risikovurdering ytre miljø fra TKL 13-01-2016 sortert ut for KA Vedlegg 6 Støy- og luktklager
Vedlegg 7 Spredningsberegninger Klemetsrudanlegget–økt kapasitet Vedlegg 8 Beregning av eksternstøy
Vedlegg 9 Måleprogram for overvåking av utslipp til ytre miljø Vedlegg 10 Krav til påslipp av avløpsvann til offentlig spillvannsnett Vedlegg 11 Beredskapsplan
Vedlegg 12 Dispensasjon til mellomlagring av smittefarlig avfall Vedlegg 13 Dispensasjon til mellomlagring av patologisk avfall
INNHOLDSFORTEGNELSE
Tabeller
Tabell 1 Omsøkte EAL fraksjoner
Tabell 2 Forbruk råvarer og innsatsstoffer Tabell 3 Utslipp av stoffer
Tabell 4 Endringer i mengde restprodukter Tabell 5 Mest relevante BAT-punkter
Tabell 6 Grenseverdier for utslipp til vann fra rensing av røykgasser Tabell 7 Utslipp til luft
Tabell 8 Målte utslipp av prioriterte miljøgifter Tabell 9 Relevante data for utslippssteder
1. Sammendrag av søknaden
1.1 SØKNADEN GJELDER
Klemetsrudanlegget AS (KEA ) er et energigjenvinningsanlegg som gjenvinner restavfall til fjernvarme og elektrisitet. Virksomheten inngår i dag i tillatelse til virksomhet etter
forurensningsloven datert 19.04.2012 gitt til Energigjenvinningsetaten (EGE). Denne omfatter både KEAs energigjenvinningsanlegg og EGEs optiske utsorteringsanlegg for husholdningsavfall på Klemetsrud. Utskillelsen av KEA AS fra EGE utløser behov for søknad om ny tillatelse for KEA AS.
Søknaden omfatter tillatelse iht. forurensningsloven på eksisterende virksomhet,
Klemetsrud energigjenvinningsanlegg, herunder oppgradert røykgassrenseanlegg på linje 1 og 2, økt behandlingskapasitet, mottak av avfall som omfattes av § 11-2 i avfallsforskriftens kapittel 11 og mindre endringer som beskrevet i kapittel 1 avsnitt C, og kapittel 2.
1.2 OPPLYSNINGER OM SØKERBEDRIFTEN
Klemetsrudanlegget AS eies i sin helhet av Oslo kommune og er lokalisert i Klemetsrudveien 1, i Oslo kommune, jf. Vedlegg 1. KEA ble skilt ut fra Energigjenvinningsetaten (EGE) den 22. 06. 2015.
KEA AS mottar nærings- og husholdningsavfall på kommersielle vilkår til energjenvinning.
KEA AS forvalter all eiendom i Klemetsrudveien 1 og har tre ovnslinjer med hjelpeutstyr.
KEA leier ut lokaler til EGEs utsorteringsanlegg på Klemetsrud.
KEA AS har pr. mai 2016 ca. 60 ansatte.
Ansvarlig søker Klemetsrudanlegget AS (KEA) Forretningsadresse Klemetsrudveien 1, 1278 Oslo Postadresse Postboks 13 Mortensrud, 1215 Oslo Lokalisering Klemetsrudveien 1, 1278 Oslo Organisasjonsnummer 915 575 625
Side 2
Alle henvendelser om søknaden kan rettes til
Navn Jannicke Gerner Bjerkås
Tittel Stabssjef
Telefon nr. 905 63 094
E-post jannicke.gernerbjerkas@kea-as.no
1.3 PRODUKSJON
KEA AS er et energigjenvinningsanlegg med samlet produksjonseffekt på ca. 138 MW.
Brensler er restavfall, og mindre mengder olje i støttebrennere. Eksisterende tillatelse gjelder for nominell kapasitet på inntil 320 000 tonn/år. Anlegget hadde i 2015 en total energiproduksjon på 775 GWh, herunder 635 GWh fjernvarme og 140 GWh elektrisitet. I 2015 ble det mottatt 300 234 tonn avfall.
Utbyggingsplaner
KEA AS planlegger å øke produksjonen av fornybar energi til over 1,1 TWh innen 2018.
Dette skal oppnås gjennom investeringer og forbedringstiltak som både skal øke ovnslinjenes effekt og tilgjengelighet. Driftstilgjengeligheten på de tre linjene vil være opptil 8150 timer/år, og muliggjør at dagens mottakskapasitet kan økes med 55.000 tonn, opp til 375.000 tonn avfall per år.
Under følger en beskrivelse av endringene søknaden omfatter.
Økt behandlingskapasitet
- KEA AS søker om å øke behandlingskapasiteten med 55 000 tonn/år, fra dagens 320 000 tonn/år til 375 000 tonn/år.
Den økte avfallsmengden vil være næringsavfall, hovedsakelig bestående av RDF-avfall fra United Kingdom (UK) og næringsavfall definert iht. avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall. Ca. 90 % av alt næringsavfallet som mottas er forsortert av kunde. Dette gjelder også RDF-avfall fra UK, hvor blant annet det organiske sorteres ut og brukes til kompostering.
Mottak av avfall som omfattes av § 11-2 i avfallsforskriftens kapittel 11 farlig avfall
- KEA AS søker om tillatelse til behandling av 30 000 tonn avfall som definert i § 11-2 i avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall, og spesifisert med NS-nummer og EAL-koder som vist i tabellen.
Tabell 1 Omsøkte EAL fraksjoner
EAL kode NS 9431 kode
Beskrivelse
7021 Olje- og fettavfall
150202 absorberende, filtreringsmaterialer (herunder oljefiltre som ikke er spesifisert), tørkekluter og vernetøy som er forurenset av farlige stoffer 190209 Fast brennbart avfall som inneholder farlige stoffer
200125 spiselig olje og fett
200126 Annen olje og annet fett enn det nevnt i 20 01 25 7022 Oljeforurenset masse
191301 Fast avfall fra remediering av jord som inneholder farlige stoffer 7024 Oljefilter
160107 Oljefilter
190209 Fast brennbart avfall som inneholder farlige stoffer 7051 Maling, lim og lakk
150110 Emballasje som inneholder rester av eller er forurenset av farlige stoffer 190209 Fast brennbart avfall som inneholder farlige stoffer
190306 Avfall oppført som farlig, herdet
200127 Maling, trykkfarger, klebemidler og harpikser som inneholder farlige stoffer
200128 Annen maling og andre trykkfarger, klebemidler og harpikser enn dem nevnt i 20 01 27
7055 Spraybokser
150110 Emballasje som inneholder rester av eller er forurenset av farlige stoffer 190209 Faste brennbare avfall som inneholder farlige stoffer
7152 Organisk avfall uten halogen
030104 sagflis, spon, kapp, tre, sponplater og finér som inneholder farlige stoffer 040219 slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet som inneholder
farlige stoffer
080111 maling- og lakkavfall som inneholder organiske løsemidler eller andre farlige stoffer
080113 slam av malinger og lakker som inneholder organiske løsemidler eller andre farlige stoffer
080312 trykkfargeavfall som inneholder farlige stoffer 080317 toneravfall som inneholder farlige stoffer
080409 avfall av klebemidler og tetningsmasse som inneholder organiske løsemidler eller andre farlige stoffer
Side 4
080501 avfall av isocyanater
160305 organisk avfall som inneholder farlige stoffer
160508 kasserte organiske kjemikalier som består av eller inneholder farlige stoffer
160708 oljeholdig avfall
160709 avfall som inneholder andre farlige stoffer
161001 vandig flytende avfall som inneholder farlige stoffer
165071 oljebasert borevæske (enhver borevæske som inneholder olje eller oljeemulsjon av mineralopprinnelse)
165072 oljekontaminert borekaks (utboret bergmasse fra boring med oljebasert borevæske, > 1% olje på kaks)
190811 slam som inneholder farlige stoffer fra biologisk behandling av spillvann fra industri
190813 slam som inneholder farlige stoffer fra annen behandling av spillvann fra industri
191003 lett fraksjon og støv som inneholder farlige stoffer 191005 andre fraksjoner som inneholder farlige stoffer 191206 tre som inneholder farlige stoffer
200137 tre som inneholder farlige stoffer
7155 Avfall med brommerte flammehemmere
170603 Andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer 191211 Annet avfall (herunder blandinger av materialer) fra mekanisk
behandling av avfall som inneholder farlige stoffer
170903 Annet avfall fra bygge- og rivningsarbeid (herunder blandet avfall) som inneholder farlige stoffer
190209 Fast brennbart avfall som inneholder farlige stoffer
191211 Annet avfall (herunder blandinger av materialer) fra mekanisk behandling av avfall som inneholder farlige stoffer
7156 Avfall med ftalater
170204 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer 170903 Annet avfall fra bygge- og rivningsarbeid (herunder blandet avfall) som
inneholder farlige stoffer
191211 Annet avfall (herunder blandinger av materialer) fra mekanisk behandling av avfall som inneholder farlige stoffer
170902 Avfall fra bygge- og rivningsarbeid som inneholder PCB (for eksempel tetningsmasse, harpiksbaserte gulvbelegg, isolerglass, kondensatorer som inneholder PCB)
170903 Annet avfall fra bygge- og rivningsarbeid (herunder blandet avfall) som inneholder farlige stoffer
190209 Fast brennbart avfall som inneholder farlige stoffer
191211 Annet avfall (herunder blandinger av materialer) fra mekanisk behandling av avfall som inneholder farlige stoffer
7158 Klorparafinholdige isolerglassruter
170204 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer 170903 Annet avfall fra bygge- og rivningsarbeid (herunder blandet avfall) som
inneholder farlige stoffer
191211 Annet avfall (herunder blandinger av materialer) fra mekanisk behandling av avfall som inneholder farlige stoffer
7011 Spillolje - refusjonsberettiget
130205 Mineralbaserte ikke-klorerte motoroljer, giroljer og smøreoljer 7012 Spillolje–ikke refusjonsberettiget
130206 Syntetiske motoroljer, giroljer og smøreoljer
130207 Biologisk lett nedbrytbare motoroljer, giroljer og smøreoljer 130208 Andre motoroljer, giroljer og smøreoljer
Legemiddelrest
- KEA AS søker om økning i rammen for behandling av legemiddelrest fra 600 tonn/år til 1000 tonn/år.
KEA har i dag en maks begrensning på behandling av legemiddelrester på 600 tonn/år.
KEA ønsker å øke denne rammen til 1000 tonn/år.
Krav til mellomlagring av patologisk avfall
- KEA AS søker om endring av kravet til maksimal lagringstid.
KEA AS mellomlagrer patologisk avfall på fryselager ved minus 20 grader i påvente av videre transport til annet godkjent behandlingsanlegg. Dette er i dag spesifisert i egen dispensasjon fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 14.04.2009, med en maksimal lagringstid på 60 dager. Erfaringer viser at dette ikke er hensiktsmessig ut fra både
lagerkapasitet, årlige mengder og utnyttelse av transportene. Mengdene patologisk avfall er ikke så store at det er behov for å tømme fryselageret etter 60 dager. Kravet fører til at transporter ikke fylles opp, noe som ikke er optimalt mht. miljø, klima og økonomi.
Side 6
Patologisk avfall kan godt oppbevares på fryselager utover 60 dager, og KEA ønsker derfor å endre kravet til maks lagringstid på 60 dager til «etter behov».
Implementering av eksisterende dispensasjoner
KEA AS ønsker å implementere eksisterende dispensasjoner for «mellomlagring av patologisk avfall» og «mellomlagring av smittefarlig avfall» i ny tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Se Vedlegg 12:
1.4 UTSLIPPOG MILJØEFFEKTER
Luft–lokalt og globalt klimatiltak
Økt behandling av restavfall som ellers ville blitt deponert, jfr. behandlingen av sortert restavfall fra UK (RDF), reduserer globale utslipp til luft og vann betydelig. Økt produksjon og salg av fornybar elektrisitet og fjernvarme reduserer både lokal og global miljøbelastning vesentlig ved å erstatte annen miljøbelastende energiproduksjon, jfr. Nordisk miks, og utfasing av oljefyring til oppvarming i Oslo.
Det forventes at de planlagte prosessinterne tiltakene totalt sett vil redusere utslippene til luft. Tiltakene er beskrevet i mer detalj i kapittel 3.6 Prosessinterne tiltak for å redusere utslipp. Tiltakene omfatter både avfallskvalitet, tekniske installasjoner og optimalisering av drift og utstyr for å sikre en stabil, høy driftstilgjengelighet. Færre opp- og nedfyringer gir lavere utslipp til luft.
Lokal luftkvalitet
Kapasitetsøkningen vil gi en liten økning i de direkte totale utslippene til luft pr. år. Dette skyldes at mengden røykgass øker når mengden avfall til forbrenning øker.
Norsk Energi har på oppdrag for Klemetsrudanlegget AS gjennomført
spredningsberegninger for utslipp til luft, jf. Vedlegg 7 - Spredningsberegninger.
Spredningsberegningene viser at økningen i bakkekonsentrasjonsbidrag for NOx som følge av kapasitetsøkningen er på mindre enn 2μg/m3 ved E6. Det er videre vurdert at anleggets maksimale timemidlede bidrag for NOx er ca. 10μg /m3, hvorav de fleste timene er lavere enn dette. Til sammenligning angir rapporten at bakgrunnskonsentrasjonene for NO2i perioder vil kunne overstige luftkvalitetskriteriet (100μg /m3) og grenseverdien (200μg /m3).
Bakkekonsentrasjonsbidraget for støv er beregnet til ca. 1/10 av luftkvalitetskriteriet for PM2.5 døgnmiddel. Dette tilsvarer maksimal timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag på ca.
0,2μg /m3 for støv.
Bakkekonsentrasjonsbidraget for SO2er beregnet til <1/5 av luftkvalitetskriteriet for SO2
døgnmiddel. Dette tilsvarer maksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag på < 4μg/m3 for SO2.
Vann
Nytt røykgassrenseanlegg som ble bygget i 2015 har redusert mengden prosessvann til avløpsnettet. Teknologiendringen fra våt til tørr rensing av røykgassen har også hatt en positiv innvirkning ved at ammonium og sulfatnivået i vannet som slippes til kommunalt vann/avløpsnett, er betydelig redusert.
Lukt
Nærheten til bebyggelse på Klemetsrud gjør at det har vært stort fokus på å hindre lukt- emisjoner til omgivelsene. Luktspredningsberegning ble gjennomført i 2013, med grunnlag i reelle målinger fra definerte luktkilder på anlegget. Beregningene viste at luktbidraget lå godt innenfor tillatt nivå.
I 2014 ble det gjennomført en røykanalyse i mottakshallen, for å se hvordan luftstrømmene gikk ved ulike situasjoner med åpne porter, og om det var hull i bygningsmassen som kunne medføre lukt til omgivelsene. Denne analysen ga svært nyttig informasjon, både bekreftelse på at eksisterende rutiner med porter og undertrykk i bunker fungerer etter hensikten, men også at det var rom for forbedringer mht. tetning av bygningsmasse. Etter gjennomføring av tetningstiltak har det vært svært få luktklager til anlegget.
Det er ikke gjort endringer på anlegget som anses å medføre vesentlige endringer i
luktbildet utover de beskrevne tetningstiltakene. Påbygget for mottak av containere (se kap.
9.3) vurderes heller ikke å påvirke luktbildet, da denne vil designes for å ivareta bl.a. lukt og støy.
Kapasitetsøkningen vil normalt ikke påvirke luktbildet. Slik markedet for avfall er i dag, vil inntak av RDF-avfall derimot påvirke luktbildet i positiv retning. RDF-avfall består av godt forsortert avfall, og det inneholder svært lite organisk avfall, som er opphavet til evt. lukt.
Støy
Side 8
Etter ombygging til nytt røkgassrensesystem på KEA1 og KEA2, samt revisjon på KEA3 sommeren 2015, fikk KEA en rekke støyklager fra naboene. KEA har gjennomført omfattende analyser og 3.partsvurderinger for å fastslå årsaker og tiltak.
Etter justeringer utført av leverandør av røkgassrenseanlegget er støyproblemene løst for KEA1 og KEA2. Etter tiltak gjennomført under inspeksjonsstans tidlig i mars-april 2016 er også støyproblemet på KEA3 vesentlig redusert. Dette gjenspeiles i antall støyklager som fra og med mars er så godt som fraværende. KEA3 er nå ferdig med den årlige revisjonen, og det ble da gjennomført tiltak for å redusere støyen. Sammen med støyeksperter og leverandør av prosessutstyr har man funnet støyårsak, vannrørene i en røykgasskjøler, og gjennomført tiltak som skal bidra til å redusere vibrasjon i kanalen som induserer støy til omgivelsene., jf. også kapittel 2.3 Klager på virksomheten og kapittel 7 Støy. Etter oppstart oppleves det nå at støyproblemene er løst. Det vil dog bli foretatt ytterligere støymålinger for å sikkerstille resultatet.
Trafikk
Økt produksjon basert på en økt mengde restavfall vil øke trafikken noe. Anlegget vil utvide åpningstidene og dermed spre trafikken jevnere over døgn og uke. I tillegg vil det i større grad samarbeides med lokale avfallsentreprenører samt logistikken fra havn, for å
optimalisere trafikken i forhold til kø og trafikksituasjonen i Oslo. Samlet sett vil derfor trafikken oppleves som mindre intens i forhold til dagens trafikkbilde. Det vil vektlegges logistikkløsninger som i minst mulig grad medfører støy fra håndtering av containere og biler ettermiddag, kveld og natt. Dette inngår som ett element i et større
investeringsprogram for bedret logistikk.
2 Informasjon om virksomheten
2.1 OPPLYSNINGER OM SØKERBEDRIFTEN
Klemetsrudanlegget AS (KEA) eies i sin helhet av Oslo kommune og er lokalisert i Klemetsrudveien 1, i Oslo kommune, jf. Vedlegg 1. KEA ble skilt ut fra
Energigjenvinningsetaten (EGE) den 22. 06. 2015, jf. byrådssak 1060/15, datert 18.06.2015.
KEA AS mottar nærings- og husholdningsavfall på kommersielle vilkår til energjenvinning.
KEA AS forvalter all eiendom i Klemetsrudveien 1 og har tre forbrenningslinjer med hjelpeutstyr. KEA leier ut lokaler til EGEs utsorteringsanlegg på Klemetsrud.
KEA sin virksomhet inngår i dag i tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven datert 19.04.2012, gitt til EGE. Denne omfatter både KEAs energigjenvinningsanlegg og EGEs optisk utsorteringsanlegg for husholdningsavfall. Utskillelsen av KEA fra EGE utløser behov for ny tillatelse for KEA. EGE vil gjennomføre en egen søknadsprosess for revidering av tillatelsen for utsorteringsanlegget,
Søkerens navn og adresse
Ansvarlig søker er: Klemetsrudanlegget AS (KEA) Forretningsadresse: Klemetsrudveien 1, 1278 Oslo Postadresse: Postboks 13 Mortensrud, 1215 Oslo Lokalisering: Klemetsrudveien 1, 1278 Oslo Organisasjonsnummer: 915 575 625
NACE-nummer: 38.210 Behandling og disponering av ikke farlig avfall 38.220 Behandling og disponering av farlig avfall 35.11 Produksjon av elektrisitet
35.30 Damp- og varmtvannsforsyning
Ytterligere informasjon om virksomheten fremkommer i Vedlegg 1, tabell 1.
KEA har garanti som ivaretar det økonomiske ved evt. behov for alternativt behandlingssted for avfall som omfattes av § 11-2 i Avfallsforskriftens kapittel 11.
Side 10
2.2 UTBYGGINGSPLANER OG STATUS
Sommeren 2015 ble røykgassrenseanleggene på linje 1 og 2 oppgradert fra våtrensing (skrubber) til tørrensing (hydratkalk). Oppgraderingen har medført reduksjon i mengde prosessavløpsvann og slam fra vannrensing, i tillegg til økt fjernvarmeproduksjon på 4,1MW. Den nye renseteknologien medfører økt andel flyveaske med dertil hørende transporter.
Dagens tillatelse gjelder forbrenningsanlegg med nominell kapasitet på inntil 320.000 tonn avfall per år. KEA arbeider med planer om å øke energiproduksjonen fra dagens ca. 0,8 TWh til over 1 TWh innen 2018. Dette vil gjøres gjennom investeringer og forbedringstiltak som både skal øke ovnslinjenes effekt og driftstilgjengelighet. Driftstilgjengelighet på de tre linjene vil være opptil 8150 timer/år, og muliggjør at dagens mottakskapasitet kan økes med 55.000 tonn, opp til maksimum 375.000 tonn avfall per år.
2.3 KLAGER PÅ VIRKSOMHETEN
Klemetsrudanlegget AS og Energigjenvinningsetaten (EGE) samarbeider tett mht.
kommunikasjon og dialog med naboer og andre interessenter i området.
I 2015 ble det registrert 41 støyklager og 8 luktklager. Hittil i 2016 er det registrert 60 klager på støy, fordelt på 40 dager, og 2 klager på lukt. Vedlegg 6 viser oversikt over innmelder, sted og tidspunkt for klagen.
Støyklagene skyldes problemer i anlegget som oppsto etter ombygging til nytt
røkgassrensesystem på KEA1 og KEA2, samt støy fra røykgasskjøler på KEA3. KEA har gjennomført en rekke analyser og 3.partsvurderinger for å fastslå årsaker og tiltak, jf.
rapport i Vedlegg 8 Beregning av eksternstøy for målinger, sonekart og tiltak.
KEA har i store deler av denne perioden kjørt med redusert last og redusert leveranse til fjernvarmenettet på ettermiddag og natt. Dette for å avbøte/redusere ulempene, og drifte iht.
støygrensene i nåværende utslippstillatelse så godt som praktisk mulig. Dette har vært et meget kostbart tiltak, men selskapet vektlegger samfunnsansvar, omdømme og compliance høyt og har derfor valgt en slik driftsform tross vesentlige kostnader.
Nærmiljøet er holdt løpende orientert, og det ble avholdt åpent informasjonsmøte den 27.01.2016.
Etter ombygging utført av leverandør av røkgassrenseanlegget i flere omganger per april 2016 er støyproblemene løst for KEA1 og KEA2. Etter tiltak gjennomført under
inspeksjonsstans tidlig i mars-april 2016 er også støyproblemet på KEA3 vesentlig redusert.
Dette gjenspeiles i antall støyklager som fra og med mars er så godt som fraværende. KEA3
er nå ferdig med den årlige revisjonen, og det ble da gjennomført tiltak for å redusere støyen. Sammen med støyeksperter og leverandør av prosessutstyr har man funnet støyårsak, vannrørene i en røykgasskjøler, og gjennomført tiltak som skal bidra til å
redusere vibrasjon i kanalen som induserer støy til omgivelsene., jf. Vedlegg 8 - rapport fra støymålinger og sonekart for detaljer. Etter oppstart oppleves det nå at støyproblemene er løst. Det vil dog bli foretatt ytterligere støymålinger for å sikkerstille resultatet.
2.4 LOKALISERING AV VIRKSOMHETEN OG GJELDENDE REGULERINGSPLANER Anlegget er lokalisert på Klemetsrud gnr. 177, bnr. 16. Området ligger innenfor
kommunedelplan KDP 7, Næringskorridor Oslo Syd, godkjent av Miljøverndepartementet 27.7.1993. Området er også regulert gjennom reguleringsplan s-2539 vedtatt av Oslo
kommune 21.5.1981, til“spesialområde–tomt for kommunaltekniske anlegg (avfallsbehandlingsanlegg/ fjernvarmesentral)”.
Figur 1 Klemetsrudanlegget.
Side 12
Figur 2 Situasjonsplan utomhus Klemetsrudanlegget
2.5 INNVIRKNING PÅ NATUR OG MILJØ
Klemetsrudanlegget er lokalisert nær boligområder bestående av enkeltboliger og tett lav forstadsbebyggelse. Nærmeste bebyggelse ligger 150–200 m fra anlegget. Innenfor en radius på ca. 500 m fra anlegget er det ca. 450–500 leiligheter med anslagsvis 1100 - 1400 innbyggere, samt en skole med plass til ca. 1500 elever.
Anlegget sin virksomhet påvirker natur og miljø i form av utslipp til luft, utslipp til kommunalt avløpsnett, lukt, støy og grunn/overvann.
På samme eiendommen har Hafslund Varme 3 oljekjeler som fungerer som spisslast for fjernvarmenettet. Oljekjelen påvirker miljøet i form av utslipp til luft fra forbrenning av olje.
2.6 INNVIRKNING PÅ VANNOMRÅDER
Vannområde tilknyttet Klemetsrudanlegget er en bekk som går i rør/kulvert under
anleggsarealet, jf. Figur 3. Bekken er den naturlige dreneringsveien for overvann/regnvann bort fra området. Den går senere sammen med Gjersrudbekken, og videre til Ljanselva og Oslofjorden som er sluttresipient for overvannet.
Påslipp av ammoniakkløsning fra en ekstern tankbilsjåfør til overvannskum i desember 2012 medførte fiskedød og skader på bunnvegetasjon og bunnliv i Ljanselva. I etterkant av denne hendelsen ble det iverksatt et omfattende kartleggingsprogram med et etterfølgende tiltaksprogram innenfor en investeringsramme på 2 x10 mill. Tiltaksprogrammet sluttføres i løpet av 2016, og vil medføre at anlegget har oversikt og bedre barrierer mot akuttutslipp.
Det ble også innført en rekke prosedyreendringer og strakstiltak for å redusere risikoen for utslipp til vann. EGE bidro med penger og ressurser til å gjenopprette fiskebestanden i elven, i et godt samarbeid med Miljøforum Ljanselva.
Ombygging av røykgassrenseanlegget på KEA1 og KEA2 til tørrrensing har også i vesentlig grad bidratt til å redusere risikoen for utslipp til vann.
Side 14
Figur 3 Bekkeløp under området
3 Beskrivelse av produksjons- og utslippsforhold
3.1 PRODUKSJONSKAPASITET OG PLANLAGT ÅRLIG PRODUKSJON Anlegget hadde i 2015 en total energiproduksjon på 775 GWh, herunder 635 GWh fjernvarme og 140 GWh elektrisitet. KEA har en målsetting om å øke effekten, samt øke gjennomsnittlig driftstid på forbrenningslinjene fra dagens ca.7800 timer opptil 8150 timer.
Den økte effekten og økt driftstid forventes å øke samlet leveranse av energi til over 1,1 TWh.
Investeringen i økt effekt og økt driftstilgjengelighet bidrar også til å forlenge levetiden på de gamle ovnslinjene (KEA1 og KEA2) betydelig. En bedre driftstilgjengelighet er et viktig miljøtiltak, da det er ved uforutsette hendelser som medfører opp- og nedkjøring av anlegget at utslippene fra moderne forbrenningsanlegg er størst. Jevn og stabil drift med full
kapasitetsutnyttelse gir de laveste utslippene.
3.2 ÅRLIG FORBRUK AV RÅVARER OG INNSATSSTOFFER
KEA bruker følgende råvarer og innsatsstoffer som kan ha påvirkning på ytre miljø ved uhell som leder til akutte utslipp:
Tabell 2 Forbruk råvarer og innsatsstoffer
Mengde brukt i 2015 Estimert forbruk pr år fremover
kg kg
HOK 140 300 160 000
Carbamin 681 890 785 000
Natronlut 1 073 350 900 000
Saltsyre 230 421 250 000
Brentkalk 830 920 3 300 000
Kalkfiller 834 050 0
Hydratkalk 269 600 1 100 000
Ammoniakk 573 468 660 000
Fyringsolje 810 280 < 500 000 samt overgang til
HVO (bio) olje.
liter liter
TMT15 3196 3700
FeCl3 5566 6400
RedOX 200 200
Energi pluss 2600 2600
Side 16
KEA har som målsetting å fase ut bruken av fyringsolje i løpet av 2016. Dette skal gjøres ved å erstatte fossil fyringsolje med klimanøytralt brensel type bioolje/diesel av typen FAME eller HVO. Dette vil gi en betydelig reduksjon i CO2-utslippene. Som en konsekvens av overgang til tørrensing på røkgassrensingen for KEA1 og KEA2, øker bruken av kalk.
KEA vil utrede muligheten til å gjenbruke filterstøv fra tørrensingen i våtrensingen på linje 3, samt jobbe for å optimalisereforbruket.
3.3 ANLEGG FOR ENERGIPRODUKSJON
Anlegget har en samlet varme og elektrisitets produksjonseffekt på ca. 138 MW.
Brensler:
- Avfall
- Fyringsolje i støttebrennere
Fremtidig samlet volum til forbrenning forventes å tilsvare 375.000 tonn med fordeling og fraksjonssammensetting i henhold til kapittel 10.
Av de 375.000 tonnene forventes det å behandles ca. 30.000 tonn farlig avfall i henhold til tabell i kapittel 10.
3.4 DEPONI
Anlegget har ikke eget deponi. Avfallsfraksjoner fra anlegget behandles ved godkjente behandlingsanlegg.
3.5 UTSLIPP AV STOFFER
Anlegget slipper ut følgende stoffer, hvor de fleste er regulert med spesifikke grenseverdier i eksisterende tillatelse. Tabellen viser komponenter det er utslipp av og som i dag måles, enten kontinuerlig eller periodevis/enkeltmålinger. Ytterligere informasjon fremkommer i kapittel 4 og 5.
Tabell 3 Utslipp av stoffer
Luft Vann–kommunalt nett
CO SO4
CO2 Cl
TOC NH4
SO2 Tungmetaller
NOx Suspendert stoff
HCl Dioksiner
HF PAH
Dioksiner/furaner DEHP
NH3 Olje
Støv Stoffer på prioritetslisten
Tungmetaller
Stoffer på prioritetslisten
Diffuse utslipp til luft
- Slagg/bunnaske transporteres fra slaggbunker til rangeringsområde for containere på området, før transport til videre etterbehandling. Dette avgir avdamping av
slagg/bunnaske til luft, både fra containere og selve bunkeren, med åpne dører og ventilasjon.
- CO, støv fra ventilasjon av slaggbunker og slaggtransport kjeller. Støvpartikler vil inneholde bl.a. tungmetaller.
- Ved tømming av flyveaskesilo forekommer det spill til luft i et begrenset område.
Område for det ene uttaket er plassert under tak og over oppsamlingsbasseng, og det andre er plassert under risttak på asfaltert grunn. Kostemaskin benyttes for å
rengjøre overflateområdet regelmessig. Utslipp er lokalisert til svært begrenset område.
Side 18
- Strømbrudd kan medføre høyere utslipp pga. at det automatiske målesystemet på rågass og rengass faller ut. Disse målingene styrer regulering av renseprosess for røykgassen. Anlegget har backup system for å sikre videre drift i
strømbruddsperioden.
- Ved strømbrudd vil undertrykket i bunker og mottakshallen bortfalle, hvilket kan medføre lukt til omgivelsene.
Diffuse utslipp til kommunalt vann- og avløpsnett
I tillegg til påslipp fra vannrenseanlegget, er det også påslipp av vann til kommunalt nett fra følgende steder/vannstrømmer:
- Sigevann fra avfallsbunker
- Vann fra vaskemaskin for containere som har transportert avfall til direkteforbrenning
- Vann fra «Hafslundbygget»–kan inneholde oljerester fra søl på gulv–her gjennomføres nå tiltak med å installere oljeutskiller før tilførsel til målerenna.
- Spylevann fra rom hvor grabb vedlikeholdes. Vannet ledes gjennom sandfang/oljeutskiller og videre til målerenna.
- Spylevann fra mottakshall
- Vann fra grunnvannspit–pumpes til kommunalt nett dersom pit blir overfylt.
Regnvann.
3.6 PROSESSINTERNE TILTAK FOR Å REDUSERE UTSLIPP
Driftsoptimalisering av skrubber
KEA har det siste året optimalisert driften av skrubber på KEA3, hvilket har resultert i lavere utslipp av SO2i tillegg til redusert forurensing av katalysatoren.
Avfallskvalitet
Anlegget har i de senere 2–3 år vektlagt å sette krav til kvaliteten på næringsavfall som behandles. Per dato er det alt vesentlige av næringsavfallet forsortert og grovkvernet. Dette gir betydelig mindre bunnaske og også et mindre forbruk av rensekjemikalier. Det har periodevis blitt behandlet næringsavfall hvor også finstoffet er utskilt, og dette gir et enda mindre forbruk av rensekjemikalier og tilhørende mengder farlig avfall, men har vært for dyrt for avfallsentreprenørene. Spesielt håndtering av utskilt finstoff (> 10 % TOC) er en utfordring som bør adresseres ut fra et miljøperspektiv. Salg av behandlingstjenester til UK har også medført at anlegget i økende grad forbrenner RDF, og dette er av vesentlig bedre kvalitet enn norsk nærings -og husholdningsavfall. Ved forbrenning av RDF går f.eks.
mengde bunnaske markant ned, og RDF vil også gi mindre risiko for luktproblemer fordi en stor del av den organiske fraksjonen er utsortert til kompostering i UK.
Ytterligere reduksjon av NOx
KEA3 er utstyrt med katalysator (SCR teknologi) og har derfor svært lave NOxutslipp. Det skal utredes om også utslippet av NOxfra KEA1 og KEA2 kan reduseres ved bruk av oppdaterte styringssystemer (jevnere forbrenning med mindre flammetopper gir mindre termisk NOX), og modernisert inndoseringssystem av Carbamin eller ammoniakk.
Reduksjon av CO2-utslipp
Det utredes også muligheten for å bruke damp fra ovnslinjer i drift for å varme opp kalde kjeler, oppvarming med bioolje (FAME/HVO) til ca. 450 °C og deretter oppfyring med rivningstrevirke. Dette vil i vesentlig grad redusere utslipp av fossil CO2. Egen henvendelse vil sendes til miljømyndighetene når dette blir aktuelt.
Gjenbruk av filterstøv
Det utredes muligheten til å gjenbruke filterstøv fra røykgassrensing på KEA1 og KEA2 til våtrensingen på KEA3 for å bruke opp restkalk i støvet. Dette vil redusere forbruk av jomfruelig råvare og redusere mengde farlig avfall som må sluttbehandles.
Side 20
Gjenbruk av vann
Det utredes mulighet for gjenbruk av vann inn i prosessen. Bruk av over-, kjøle- og
grunnvann inn i prosessen på områder som ikke har høye krav til renhet og pH, vil resultere i lavere byvannsforbruk. Dette kan f.eks. være til bruk i slaggutmater, kjedetransportør og quench.
Online renseutstyr på linje 1 og 2 (Shock Pulse generator, SPG).
Utstyret monteres inn i 2. og 3. «tomdrag» for å bedre rensing av heteflater. Renere heteflater reduserer driftsforstyrrelser og derved fare for økte utslipp. 2 stk. SPG har siden starten av februar 2016 vært til testing på linje 1, og viser gode resultater. De erstatter dampfeieapparatene som er installert i dag, noe som reduserer anleggets interne dampforbruk.
Oppgradering av kraner og bedre styring av innmating
Oppgradering av kraner i mottaksbunker gir økt kapasitet. Dette gir bedre blanding av avfallet og et mer homogent avfall som mates inn til hver av de tre kjelene. Mer homogent avfall gir mindre «utslippstopper» og totalt sett en bedre kontrollerbar prosess. Sammen med oppgradering på styring av innmating av avfall og riststyring på linje 1 og 2, vil dette gi en jevnere forbrenning med redusert antall stopp, noe som gir lavere utslipp og et lavere forbruk av innsatsmidler/kjemikalier.
3.7 METODER FOR RENSING AVUTSLIPPFRA LINJE 3
Røykgassen fra forbrenningsprosessen blir renset gjennom et avansert røykgassrensesystem, som reduserer utslipp og forurensing av miljøet. Partiklene som tas ut i første steg av
renseprosessen kalles flyveaske. Den deponeres på et eget deponi for farlig avfall (p.t. på Langøya utenfor Holmestrand). Dit sendes også slammet fra vannrensingen av røykgassen.
Det rensede vannet slippes ut på det kommunale vann- og avløpsnettet.
UTSLIPP TIL LUFT
Klemetsrud energigjenvinningsanlegg består av 3 ovnslinjer for energigjenvinning (KEA1, KEA2 og KEA3). KEA3 ble bygget ny i 2011, og er utstyrt med et moderne
røykgassrenseanlegg, som sikrer lave utslipp til vann og til luft.
Elektrofilter
KEA3, er utstyrt med et elektrofilter som fanger opp partiklene. Røykgasspartiklene får en negativ ladning ved hjelp av negative utladningselektroder, og trekkes så til jordede oppsamlingselektroder. Disse består av tynne plater som henger inne i elektrofilteret, og fungerer på samme måte som en magnet. Platene bankes innimellom, hvilket gjør at støvet løsner og faller ned i trakten under filteret som flyveaske. Flyveasken transporteres deretter til egen silo før videre transport til sluttbehandling
Skrubber (våtvask)
Røykgassen gjennomgår en vaskeprosess i et stort tårn, der vann kommer ovenfra og gassen nedenfra. I forkant av våtvasken tilsettes HOK (en form for aktivt kull) som bidrar til adsorpsjon av farlige stoffer som dioksiner, furaner og kvikksølv.
Våtvasken har fire vasketrinn hvor den fjerner de sure gassene HCl og SO2i røykgassen.
Dette gjøres ved hjelp av kjemikalier og pH-justering. De farlige stoffene følger med vannet, som renses i et eget vannrenseanlegg.
Katalysator
Dette er siste trinn for rensing av røykgassen som bidrar til å redusere NOx-utslippene fra KEA3. Det gjøres ved å tilsette ammoniakkvann i røykgassen rett før katalysatoren.
Katalysatoren bidrar til NOxog ammoniakkvannet reagerer med hverandre og omdannes til nitrogen og vann. Den tekniske løsningen gjør at reduksjonen kan foregå ved en lavere temperatur enn det som ellers er nødvendig. På KEA 1 og KEA 2 reduseres NOx-utslippene ved at det tilsettes Urea (CO(NH2)2) direkte inn i kjelen der temperaturen er høy.
Side 22
UTSLIPP TIL VANN
Vannet som benyttes til å rense røykgassen for skadelige komponenter må deretter selv renses før det slippes til kommunalt nett.
Figur 4 Flytskjema vannrensing linje 3
3.8 METODE FOR RENSING AV UTSLIPP FRA LINJE 1 OG LINJE 2–NYTT RENSEANLEGG BYGGET SOMMEREN 2015
Fra skrubber til tørr renseprosess
Linje 1 og 2 har vært i drift siden 1985, med diverse ombygninger frem til dags dato. I 2015 ble det bygget nye røykgassrenseanlegg for begge linjene. Det ble da besluttet å endre renseteknologi fra et to-trinns system med posefilter og et vått renseanlegg med skrubber og vannrens (som på KEA3) til et tørt renseanlegg som bruker tørr adsorbent og posefilter til rensing av de sure gassene.
Den nye løsningen er en forenkling av dagens anlegg, hvor man benytter en utvidelse av det første rensetrinnet, posefilteret, og fjernet skrubber med tilhørende vannrenseanlegg.
Posefilteret utrustet med utstyr for innblanding av en tørr adsorbent, hydratkalk (Ca(OH)2), som fanger de sure gassene. Med denne tekniske løsningen vil posefilteret alene rense røykgassen tilfredsstillende.
SNCR
For KEA 1 og 2 starter rensing av røykgassen allerede i brennkammeret. Der tilsettes kjemikaliet urea (CO(NH2)2) for å redusere NOx. Urea reagerer med NOxog danner nitrogen og vann som ikke er farlig for miljøet, men reaksjonen er avhengig av høy temperatur.
Tørr adsorbent og posefilter
Etter kjel og før posefilter tilsettes hydratkalk (Ca(OH)2) og HOK (Herdofenkoks/brunt kull). Disse kjemikaliene er tørre adsorbenter. Hydratkalk fanger de sure gassene som SO2, HCl og HF, og HOK fanger dioksiner, furaner og kvikksølv i røykgassen.
Røykgassen som nå inneholder de tørre adsorbentene hydratkalk og HOK går så inn i et poseliknende filter som fanger opp partikler i røykgassen. Røykgassen går videre gjennom posene, mens partiklene henger igjen som et lag utenpå posene. Posene blåses med jevne mellomrom motsatt vei slik at partiklene (flyveasken) faller ned i trakter under filteret, og transporteres bort til en egen silo.
Økt produksjon av fornybar energi–levert til fjernvarmenettet
I tillegg til nytt renseanlegg er andelen fornybare energi som leveres til fjernvarmenettet økt, ved installasjon av to nye røykgasskjølere per linje. Røykgasskjølerne er angitt på figuren som FGC1 og 2, det står for Flue Gas Cooler. Den første røykgasskjøleren er nødvendig for å redusere temperaturen på røykgassen til 135 grader, slik at hydratkalk tilsettes når forholdene er optimale med tanke på kjemisk reaksjon og lavt forbruk av adsorbent.
Side 24
Den økte energiproduksjonen til fjernvarmenettet med nye røykgasskjølere er på 4,1 MW.
Ved å anslå 6000 timer med fullast tilsvarer dette 24 GWh/år fornybar energi til
fjernvarmenettet. Denne økningen i energiproduksjon er ren energieffektivisering, det vil si at det er ingen økning i forbrent avfallsmengde.
Endringen i røykgassrenseprosess er illustrert i Figur 5.
Figur 5 Flytskjema linje 1/2 før og etter ombygging
Som et resultat av å endre renseprosessen for linje 1 og 2 endres også mengde og type restprodukt. Ved å fjerne skrubber og tilhørende vannrenseanlegg vil det ikke lenger være påslipp av prosessvann fra linje 1 og 2 til kommunalt nett, og da heller ikke slam fra samme renseanlegg. Det vil derimot bli en økt mengde flyveaske da hydratkalk tilsettes før
posefilter.
Endring i mengde restprodukt vises i Tabell 4 under.
Tabell 4 Endringer i mengde restprodukter
Produkt Mengde pr i dag Mengde etter ombygging 2015
Flyveaske Ca. 3500 tonn/år Ca. 8400 tonn/år
Slam Ca. 300 tonn/år 0 - utgår
Prosessvann 250 l/tonn forbrent avfall 0 - utgår
Den valgte løsningen er fleksibel med tanke på både en eventuell fremtidig utvidelse av rensing, og varmeproduksjon. Løsningen er robust, gjennomprøvd og installert på flere tilsvarende anlegg i Europa. Enkelheten vil være et vesentlig bidrag til å sikre fremtidig høy og stabil driftstid på ovnslinjene.
3.9 TILTAK MOT VARIASJONAV UTSLIPP
Renseanleggene er dimensjonert for å håndtere variasjoner i prosessen, dette pga. den varierende kvaliteten på brenselet. Rensegraden påvirkes ikke merkbart av rengjøring og feiing.
Rengjøring av katalysator vil medføre høyere utslipp av NOx på KEA3 i den korte perioden det kjøres bypass forbi katalysator. Endret drift av skrubber forventes å redusere behov for rensing av katalysatoren og bidra til lavere utslipp av NOx.
3.10 ANDRE TILTAK FOR Å FORBYGGE ELLER BEGRENSE FORURENSING
KEA har etablert interne rutiner og prosedyrer som sikrer at kjemikalier lagres forsvarlig med bl.a. oppsamlingskar, og sniffere/detektorer der det er nødvendig.
Det foretas besøk/inspeksjon hos våre avfallskunder, stikkprøvekontroller på mottatt avfall og stikkprøvekontroll med Geigerteller. Det er etablert et system for økonomiske sanksjoner ved avvik fra avtalt kvalitet.
I rutinene inngår bl.a. reduksjon av diffuse utslipp type luft/støy, ved å påse at porter og dører er lukket slik at all håndtering skjer innenfor lukkede områder.
Side 26
3.11 PROSESSBESKRIVELSE OG UTSLIPPSNIVÅER (BREF)
Forbrenningsanlegget på Klemetsrud består av tre ovnslinjer (KEA1, KEA2 og KEA3) som fyres med en miks av kommunalt husholdningsavfall og næringsavfall. Alle tre linjene har i dag en relativt god tilgjengelighet med driftstider på ca. 7800 timer per år. For å oppnå en så optimal drift som mulig, i kombinasjon med økt mottakskapasitet, vil det i løpet av 2016 innføres nye driftsrutiner og prosedyrer som skal resultere i økt tilgjengelighet og årlige driftstider på opptil 8150 timer per år.
Prosessbeskrivelse
Damp og kondensatkretser
KEA1 og KEA2 er identiske og produserer overopphetet damp til en felles damp- og kondensatkrets, inkludert en felles dampturbin. KEA3 er helt frittstående fra linje 1 og 2 og produserer overopphetet damp til en egen damp- og kondensatkrets, inkludert en egen dampturbin. Dampen som produseres har en temperatur på ca. 400˚C og et trykk på ca. 40 bar(a). Figur 6 nedenfor, viser en forenklet skisse på damp- og kondensatkretsene for de tre linjene.
Figur 6 Forenklet skisse over linje 1, 2 og 3
Den tørre dampen går til turbinene som produserer strøm. Turbinen til KEA1 og KEA2 er levert av Siemens i 1985, og kan produsere 10 MW elektrisitet og 40 MW fjernvarme.
Turbinen med kondenser til KEA3 er levert av MAN i 2011, og kan produsere 13 MW elektrisitet og 45 MW fjernvarme.
Restdampen etter turbinen har et trykk på ca. 2-3 bar og en temperatur opp mot 145˚C.
Restdampen kondenserer i en kondenser (varmeveksler) som overfører varmen til
fjernvarmenettet. Fra kondenser pumpes kondensatet til en matevannstank med «avgasser»
som fjerner oksygen fra kondensatet. Fra matevannstanken pumpes vannet tilbake inn i kjelen for på nytt å varmes opp til overopphetet damp og fortsette syklusen. Prosessen fortsetter kontinuerlig i en lukket krets.
Fjernvarmekrets/energieffektivitet
All varme som produseres på Klemetsrudanlegget leveres som fjernvarme til Hafslund Varme (se også kap. 8 Energi). Klemetsrudanlegget dekker ca. 40 % av Hafslund Varmes årlige fjernvarmebehov. Ved å optimalisere produksjonen av strøm fra turbinene i forhold til etterspørselen av fjernvarme, oppnås en energivirkningsgrad på over 85 %. Grunnet lav varmeetterspørsel i sommerperioden økes produksjonen av elektrisitet, og produksjonen av varme reduseres. Til tross for dette må mindre mengder varme kjøles vekk ved hjelp av tørrkjølere. Hvis Hafslund Varme får problemer med sitt nett og ikke har mulighet å ta imot varmen fra anlegget, kan produksjonen opprettholdes ved å ta i bruk tørrkjølerne og kjøle vekk overskuddet.
Hafslund Fjernvarme har med nåværende rammebetingelser en målsetting om å øke fjernvarmeleveransene til i overkant av 2 TWh, men dersom rammebetingelsene styrkes er potensialet for fjernvarme i Oslo opp mot 3 TWh. I takt med økt etterspørsel av fjernvarme, vil varmeetterspørselen på sommerperioden øke og med det vil energivirkningsgraden stige ytterligere. Hafslund Varme introduserer nå også fjernkjøling, som i økende grad vil kunne utnytte denne overskuddsvarmen i årene fremover.
For å oppnå optimal energiutnyttelse på anlegget, gjenvinnes energien i røykgassen etter røykgassrenseanleggene ved hjelp av røykgasskjølere. Kjølerne overfører varmen fra røykgassene til fjernvarmenettet. I løpet av 2016-2017 vil energiutnyttelsen fra røykgassene økes ytterligere med 8 MW, ved at det installeres en varmepumpe som gjenvinner energien fra skrubberen i røykgassrenseanlegget på linje 3.
Side 28
Forbrenningsovner/kjeler
Forbrenningsovnene/kjelene på linje 1 og 2 er identiske, og er levert av Martin GmbH og produsert av Moss Verft i 1985. Kjelene er i utgangspunktet designet for å produsere ca. 31 tonn damp per time, ved å forbrenne 10 tonn avfall per time.
Figur 7 Flytskjema for linje 1 og 2
KEA har hatt høyt fokus på økt utsortering av våtorganiske og gjenvinnbare
avfallsfraksjoner, i kombinasjon med økt fokus på homogeniteten på de avfallsfraksjoner som tas imot til energigjenvinning. Som et resultat har brennverdien på avfallet økt i forhold til hva kjelene var designet for. Den økte brennverdien resulterer i at dampproduksjonen fra kjelene kan økes uten noen nevneverdig endring på innmatede avfallsmengder. I samarbeid med leverandøren av kjelene (Martin GmbH) er det gjennomført analyser og beregninger som tilsier at kjelene, med mindre tekniske tilpasninger og optimalisering av
styringsparametre, skal kunne levere inntil 38,5 tonn damp per time (ref. Figur 8).
Tilrettelegging for økt dampproduksjon gjennomføres i forbindelse med revisjon av kjelene sommeren 2016.
Figur 8 Temperaturprofil i kjele 1 og 2 ved 38,5 tonn damp/tim
Side 30
Forbrenningsovnen/kjelen på linje 3 er levert av Hitachi Zosen Inova i 2011. Kjelen kan produsere ca. 78 tonn damp per time, ved å forbrenne 20 tonn avfall per time.
Figur 9 Flytskjema for Linje 3
Røykgassrenseutstyr
Samtlige tre linjer er utstyrt med avansert utstyr for rensing av røykgassene (se kap. 3.7 og 3.8). Renseutstyret for linje 1 og 2 ble oppdatert i 2015 og består av posefilter (ref Figur 5).
Før posefilteret tilsettes røykgassen hydratkalk (Ca(OH)2) og HOK (Herdofenkoks), som binder sure gasser, dioksiner, furaner og kvikksølv. Alle forurensinger fanges av posefiltret og transporteres til deponi på Langøya. For å redusere NOx-mengdene tilsettes det i tillegg Urea direkte inn i kjelene.
På linje 3 består røykgassrenseutstyret av elektrofilter, flertrinnsskrubber og katalysator (ref Figur 9). Før skrubberen tilsettes det HOK (Herdofenkoks) for å binde dioksiner, furaner og kvikksølv. I skrubberen fjernes HCl og SO2ved å tilsette kjemikalier og pH-justering.
Farlige stoffer følger med vannet, som renses i et eget vannrenseanlegg. NOxfjernes i en katalysator. Slamprodukter fra vannrenseanlegget samles og transporteres til deponi på Langøya.
Brenselsinnmating
Alt avfall som leveres til anlegget går igjennom en omfattende mottakskontroll før det tippes i en bunker (ref. kap. 9.4). I bunkeren mikses avfallet ved hjelp av en automatisk kran, slik at en sikrer at en får et homogent brensel, før det mates inn i forbrenningsovnene.
Utslippsnivåer (BREF)
Bedrifter som omfattes av «Lov om vern mot forurensing og om avfall (forurensingsloven)»
skal i henhold til § 2 punkt 3 ta «utgangspunkt i den teknologi som ut fra en samlet
vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og av økonomisk forhold, gir de beste resultater».
For anlegg som brenner avfall gjelder i tillegg kapittel 10 i «Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)» som har til «formål å sikre at forbrenning av avfall skjer på en forsvarlig og kontrollert måte slik at skadevirkninger på miljøet og menneskers helse forebygges og reduseres så langt det er mulig.»
I prinsippet innebærer dette at avfallsforbrenningsanlegg må vurdere sin produksjon i forhold til aktuelle beste tilgjengelige teknikker, som BAT-teknologier.
BAT-teknologier defineres og reguleres via EU Direktiv 2010/75/EU
(industriutslippsdirektivet) med tilhørende virksomhetsrelaterte referansedokumenter (BREF).
Direktiv 2010/75/EU (industriutslippsdirektivet)trådde i kraft fra 6.januar 2011, og tar blant annet sikte på en skjerping av prinsippet om bruk av best tilgjengelige teknikker. Direktivet implementeres gradvis i EU-landenes lovgivning. Direktivet tar blant annet for seg krav til avfallsforbrenning, og det arbeides med å ta frem BREF-dokument som beskriver beste tilgjengelige teknikk for å oppnå så liten miljøpåvirkning som mulig fra avfallsforbrenning.
BREF står for «Best available technique reference». I BREF-dokumentene sammenfattes teknikkene i BAT-konklusjoner og disse konklusjoner blir i sin tur krav når BREF-
dokumentet er vedtatt. EØS-komiteen vedtok 25. september 2015 å føye direktivet til EØS- avtalen, hvilket innebærer at myndighetene skal sørge for at alle tillatelser er oppdatert i
Side 32
henhold til oppdaterte BAT-konklusjoner innen fire år etter at disse konklusjonene ble publisert.
Implementeringen av industridirektivet vedrørende avfallsforbrenning er ennå ikke iverksatt, blant annet på grunn av at arbeidet med å ferdigstille BREF-dokumentet for avfallsforbrenning fortsatt pågår. Det finnes således ikke noen vedtatte BREF-dokumenter å forholde seg til hva gjelder å vurdere best tilgjengelige teknikker.
For å oppfylle forurensingslovens § 2 pkt. 3 om å vurdere om den valgte teknologien gir beste resultater, og for å i størst mulig grad prøve å ivareta forventede fremtidige krav, er de valgte teknologiene på Klemetsrudanlegget blitt vurdert i forhold til det per dags dato foreliggende grunnlaget som fremkommer i «Reference Document on the best Available Technics for Waste Incineration» utgitt av EU i august 2006, spesielt i kapitel 4 og 5.
I forhold til avfallsforskriftens kapittel 10 er det primært fokusert på kapittel 4.2 «Thermal processing» hva gjelder å ivareta forskriftens krav til forbrenningstemperatur og
oppholdstid iht. § 10-7 og vedlegg IX. Kapittel 4.4 «Flue-gas treatment» er lagt til grunn hva gjelder ivaretakelse av kravene for utslipp til luft iht.§ 10-15 og vedlegg V og II,
kapittel 4.5, og «Waste water treatment and control» hva gjelder ivaretakelse av kravene for utslipp til vann iht. § 10-17 og vedlegg IV.
Vedrørende vurdering av BAT i henhold til kapitel 5 i «Reference Document on the best Available Technics for Waste Incineration»er det primært fokusert på følgende BAT- punkter:
Tabell 5 Mest relevante BAT-punkter
BAT nr
Beskrivelse
4 to establish and maintain quality controls over the waste input, according to the types of waste that may be received at the installation, as described in:
4.1.3.1 Establishing installation input limitations and identifying key risks, and
4.1.3.2 Communication with waste suppliers to improve incoming waste quality control, and 4.1.3.3 Controlling waste feed quality on the incinerator site, and
4.1.3.4 Checking, sampling and testing incoming wastes, and 4.1.3.5 Detectors for radioactive materials.
Ref kapittel 9.4Mottakskontroll
15 the use of flow modelling which may assist in providing information for new plants or existing plants where concerns exist regarding the combustion or FGT performance (such as described in 4.2.2), and to provide information in order to:
a. optimise furnace and boiler geometry so as to improve combustion performance, and b. optimise combustion air injection so as to improve combustion performance, and
c. where SNCR or SCR is used, to optimise reagent injection points so as to improve the efficiency of NOXabatement whilst minimising the generation of nitrous oxide, ammonia and the consumption of reagent (see general sections on SCR and SNCR at 4.4.4.1 and 4.4.4.2).
Basert på registrerte røykgasstemperaturer og -flow har kjel-leverandøren Martin GmbH gjennomført analyse og beregning av forbrenningstemperatur (ref. Figur 8) og oppholdstid for linje 1 og 2, hvilket resultert i oppdatert styringsfilosofi
17 the identification of a combustion control philosophy, and the use of key combustion criteria and a combustion control system to monitor and maintain these criteria within appropriate boundary
conditions, in order to maintain effective combustion performance, as described in 4.2.6. Techniques to consider for combustion control may include the use of infrared cameras (see 4.2.7), or others such as ultra-sound measurement or differential temperature control
18 the optimisation and control of combustion conditions by a combination of:
a. the control of air (oxygen) supply, distribution and temperature, including gas and oxidant mixing b. the control of combustion temperature level and distribution, and
c. the control of raw gas residence time.
Appropriate techniques for securing these objectives are described in:
4.2.8 Optimisation of air supply stoichiometry 4.2.9 Primary air supply optimisation and distribution 4.2.11 Secondary air injection, optimisation and distribution
4.2.19 Optimisation of time, temperature, turbulence of gases in the combustion zone, and oxygen concentrations
4.2.4 Design to increase turbulence in the secondary combustion chamber
19 in general it is BAT to use those operating conditions (i.e. temperatures, residence times and
turbulence) as specified in Article 6 of Directive 2000/76. The use of operating conditions in excess of those that are required for efficient destruction of the waste should generally be avoided. The use of other operating conditions may also be BAT–if they provide for a similar or better level of overall environmental performance. For example, where the use of operational temperatures of below the 1100 °C (as specified for certain
hazardous waste in 2000/76/EC) have been demonstrated to provide for a similar or better level of overall environmental performance, the use of such lower temperatures is considered to be BAT.
21 the use of auxiliary burner(s) for start-up and shut-down and for maintaining the required operational combustion temperatures (according to the waste concerned) at all times when unburned waste is in the combustion chamber, as described in 4.2.20
35 the use of an overall flue-gas treatment (FGT) system that, when combined with the installation as a whole, generally provides for the operational emission levels listed in Table 5.2 for releases to air associated with the use of BAT.
36 when selecting the overall FGT system, to take into account:
a. the general factors described in 4.4.1.1 and 4.4.1.3
b. the potential impacts on energy consumption of the installation, as described in section 4.4.1.2 c. the additional overall-system compatibility issues that may arise when retrofitting existing installations (see 4.4.1.4)
Side 34
37 when selecting between wet/ semi-wet/ and dry FGT systems, to take into account the (non-exhaustive) general selection criteria given as an example in Table 5.3:
45 for the control of Hg emissions where semi-wet and dry FGT systems are applied, the use of activated carbon or other effective adsorptive reagents for the adsorption of PCDD/F and Hg, as described in 4.4.6.2, with the reagent dose rate controlled so that final air emissions are within the BAT emission ranges given for Hg
69 in addition to the quality controls outlined in BAT4, at HWI to use specific systems and procedures, using a risk based approach according to the source of the waste, for the labelling, checking, sampling and testing of waste to be stored/treated (see 4.1.3.4). Analytical procedures should be managed by suitable qualified personnel and using appropriate procedures. In general equipment is required to test:
•the calorific value
•the flashpoint
•PCBs
•Halogens (e.g. Cl, Br, F) and sulphur
•heavy metals
•waste compatibility and reactivity
•radioactivity (if not already covered by BAT3 through fixed detectors at the plant entrance.
Knowledge of the process or origin of the waste is important as certain hazardous characteristics, (for example toxicity or infectiousness) are difficult to determine analytically.
75 for merchant HWI and other hazardous waste incinerators feeding wastes of highly varying composition and sources, the use of:
a. wet FGT, as described in 4.4.3.1, is generally BAT to provide for improved control of short-term air emissions (see concluding remarks 7.4.3 ref. other systems and BAT37 regarding FGT system
selection)
b. specific techniques for the reduction of elemental iodine and bromine emissions, as described in 4.4.7.1, where such substances exist in the waste at appreciable concentrations
De teknologier og prosedyrer som er tatt i bruk på Klemetsrudanlegget er vurdert til å oppfylle de angitte BAT punktene og sikre at anlegget overholder nå gjeldende og forventede fremtidige krav på BAT teknologi for å minimalisere utslipp og maksimere energiutnyttelsen.
Som eksempel på at valgt teknologi godt oppfyller kravene til BAT, vises til at anleggets nå gjeldende grenseverdier for utslipp til vann er lavere enn kravene i forskriften, og i henhold til gjennomførte målinger så underskrider utslippene grenseverdiene (ref. figur 7 nedenfor).
Tabell 6 Grenseverdier for utslipp til vann fra rensing av røykgasser
Tilsvarende gjelder for utslipp til luft, der gjennomførte målinger viser at anleggets utslipp til luft klart oppfyller nå gjeldende grenseverdier, og dermed viser at valgt teknologi klart oppfyller kravene om BAT.
Tabell 7 Utslipp til luft Utslippsparameter
Resultat gjennomførte målinger
Total mengde suspendert stoff1 A (100%)2 B (95%)3 A (100%)2 B (95%)3
45 mg/l 30 mg/l 10 mg/l 7 mg/l
Kvikksølv og kvikksølvforbindelser, uttrykt som kvikksølv (Hg) 0,03 mg/l 0,002 mg/l 0,00002 mg/l Kadmium og kadmiumforbindelser, uttrykt som kadmium (Cd) 0,05 mg/l 0,005 mg/l 0,00013 mg/l Thallium og thalliumforbindelser, uttrykt som thallium (Tl) 0,05 mg/l 0,01 mg/l
Arsen og arsenforbindelser, uttrykt som arsen (As) 0,15 mg/l 0,05 mg/l 0,0056 mg/l
Bly og blyforbindelser, uttrykt som bly (Pb) 0,2 mg/l 0,05 mg/l 0,00088 mg/l
Krom og kromforbindelser, uttrykt som krom (Cr) 0,5 mg/l 0,05 mg/l 0,0028 mg/l
Kobber og kobberforbindelser, uttrykt som kobber (Cu) 0,5 mg/l 0,2 mg/l
Nikkel og nikkelforbindelser, uttrykt som nikkel (Ni) 0,5 mg/l 0,1 mg/l 0,0013 mg/l Sink og sinkforbindelser, uttrykt som sink (Zn) 1,5 mg/l 0,3 mg/l
Dioksiner, definert i henhold til vedlegg I til dette kapitlet 0,3 ng/l 0,03 ng/l 0,03 ng/l Grenseverdier for utslipp til vann fra rensing av røykgassene
Utslippsgrenser for ufiltrerte døgnblandprøver
Grenseverdier i hht gjeldende utslippstillatelse Grenseverdier i hht
forskrift
Side 36
4 Utslipp til vann
Anlegget har utslipp av vann til kommunalt avløpsnett. Dette er regulert i påslippskrav fra Vann- og avløpsetaten (VAV) i avtale av 2013, og eksisterende tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 2012. Jf. vedlegg 10.
4.1 FORVENTEDE UTSLIPPTIL KOMMUNALT NETT, KVANTITET OG TYPE Se Vedlegg 2
4.2 VARIASJONER I UTSLIPP
Rensing og måling av vann etter røykgassrensing foregår kontinuerlig, ikke satsvis, og renseprosessen har en sluttkontroll før prosessvannet slippes ut til offentlig avløpsnett.
Dersom vannet ved sluttkontroll ikke har tilstrekkelig kvalitet kjøres det en runde til i renseanlegget vha. et automatisk sikringssystem basert på målinger av ledningsevne.
Innholdet i prosessvannet etter rensing ligger stabilt lavt ift. grenseverdiene. Det er svært liten variasjon i innholdet av vann fra vannrenseanlegget. Det er svært små variasjoner i utslippene fra den daglige driften.
Ved revisjon og uforutsette stopp på vannrenseanlegget for linje 3 vil mengden vann til påslipp reduseres betydelig.
4.3 MÅLING OG BEREGNINGAV UTSLIPP
Jf. Vedlegg 9 Måleprogram for overvåking av utslipp til ytre miljø. Måleprogrammet inneholder også kart over plassering av prøvetakingspunkter for utslipp til kommunalt nett.
4.4 UTSLIPP AV KJØLEVANN
Anlegget har ikke noen direkte utslipp av kjølevann. Prosessinternt kjølevann føres til og håndteres av anleggets vannrenseanlegg.
4.5 UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØGIFTER
Tabellen viser utslipp av prioriterte miljøgifter som det er målt på. Målinger på de resterende skal gjennomføres i 2016. Utslipp av andre komponenter til vann er vist i Vedlegg 2 Utslipp til vann, med konsentrasjon og mengde/tidsenhet.
