Fiskerioversikt for uken som endte 8. Januar 1955

Fi ⁿ

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde Qppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

41. årg. Bergen. Torsdag 13. januar 1955

^{Nr. 2}

A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr.år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ⁿ Fiskets Gang ^N s telefoner 1 6 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt•.

Fiskerioversikt for uken som endte 8. Januar 1955

I uken som endte 8. januar var det gode fiskeforhold på vestkysten'..

n1en dårlige forhold i Nord-Norge og tildels også østpå. Sn1åsildfisket er i ferd med å ta seg opp igjen. Det har gitt bra fangster av hern1e- tikkvare i Vesterålen. Storsilden er kon1met nær kysten, og fisket ville ventelig ha vært igang ^10. januar, hvis ikke værforholdene hadde_ hindret dette. Trålbrislingfisket østpå var delvis værhindret. I Finnmark og ellers nordpå var fiskeriene på bankene og ved kysten sterkt værhindrete, og utbyttet derfor betraktelig under det vanlige. I Møre og Ron1sdal og tildels på Vestlandet har det vært tatt gode seifangster. Det har ennvi- dere, især i Rogaland, vært godt snurrevadfiske. Håbrannfisket var bra, og rekefisket meget betydelig.

Fet- og småsildfishet:

^.'>'l

orsild fis l<

el:

Fisket begynner ^å kon11ne i gang IgJen i N orcl- N orge, 1nen det var n1eget uvær i beretningsuken.

Trmns hadde ukefangst på ^6GOO hl, hvorav på K venangen 900, Kåfj onl i Lyngen 4100 og Dyrøy 1600 hl. Nordland hadde 16 050 hl, hvorav på Tys- fjord l 00, Sortlandssunclet 14 ⁵⁰⁰ og Helgeland 1450 hl. Fangstene i Sortlandssundet og til dels på I-Ielgeland bestod i hennetikkvare. San1let uke- fangst for Nord-Norge ble 22 650 hl.

Da havforskningsskipet «G. O. Sars» gikk ut

^p~t

havmnrådene utfor Sunnmøre over nyttår fikk elet hurtig på ny kontakt n1ed sildestin1ene. Disse beve- get seg lllOt kysten og stod lØrdag 80 a 125 kvartmil av Svinøy. Søndag ble det påvist forekon1ster 45- 50 kvart1nil av, og en regnet 1necl at fisket ville kon1n1e i gang u1niclclelbart, derson1 værforholdene ble brukbare, hvilket de ikke ble.

Trøndelag har hatt en del fiske ved Asen i Trondheimsfjorden. Ukefangsten ble 45 hl fetsilcl til agn og l 065 hl s1nåsild (1nussa) til hern1etikk,

En hel del av fiskerne er nå klar til å ta fatt med fisket og utrustning foregår selvsagt nå i forsert te1npo.

13

Nr. 2, 13. januar 1955 l~ ·1·z~s

l i Jlgfish

el:

Flytetrålfiskerne fikk forholdsvis bra fangster i ukens fyJrste del, 1nen i slutten av uken satte det inn 1ned uvær. Det ble fisket og levert til ansjos ⁵⁶⁸⁸ skjepper. Fisket foregikk utfor Hvaler.

Fislwt i Finnmark:

Det var uvær og liten anledning til å ferdes på sjv>en. Ukefangsten utgjorde bare 209 tonn, hvorav 155 tonn torsk, 47 tonn hyse, l tonn sei, 2,6 tonn brosn1e, 1,9 tonn kveite, 0,8 tonn uer og noen kilo flyndre og steinbit.

Fra Tro'/Jis foreligger elet Ingen fangst1nelcling.

Vesterålen:

Fra Andenes 1nelcles det 0111 bare en hel og en del vis trekningsdag for seigarnfisket 1ned fangster på 500-3200-800 kg. Ukefangsten dreier seg on1 25 tonn. Den Il. januar, da det på ny var utseiling var det båter son1 hadde 8-l O døgns bruk stående i sjf6en. Det er nå også økende n1engder skrei til stede. En linebåt hadde således fangst på 1700 kg i forrige uke. Fra Bø n1elcles det on1 høyst ujevnt seigarntiske 1ned fangster på opptil 5000 kg. Det var dårlig vær. Ukepartiet utgjør 44 tonn og der er fortsatt gode utsikter.

Levendefisk:

Rusefisket begynner nå å kon1n1e i gang igjen.

I uken ble det tilfØrt Tronclhei1n 30 tonn lev. torsk, 1nens en båt er underveis til Oslo 1ned beregnet fre1nkon1st 13. januar n1ed 15 tonn. Bergen ble i uken fra l\

¹

IØre og Ron1sdal tilfy5rt 4 tonn lev. små- sei, fra Sogn og Fjordane 6,5 tonn samt fra Horda- land 1,7 tonn lev. torsk og ^4,K tonn lev. småsei.

Bergen n1ottok dess u ten 31 tonn nyskåret sei fra Sogn og Fjordaue.

Fiskets Gang

Hele landets fiskeritidsskrift

Def er ef blad i veksf

Bankfisket, hystfis'het:

Fra JU Øre og Ronzsdal meldes det on1 1neget godt seifiske n1ed garn. Fylkets ukeparti utgjorde i alt 727 tonn fisk, hvorav 75 tonn torsk, 554 ton sei, 15 tonn lange og bros1ne, 58 tonn hyse, l tonn skate og 20 tonn pigghå.

Sogu op; Fjordane:

lVIålØy og mnegn hadde ukefangst på :)L!4 tonn, hvorav 12 tonn torsk, 15 tona sei, 9 tonn lange, 12 tonn bros1ne, 14 tonn hyse, 1,6 tonn flyndre og 280 tonn pigghå.

Jf

ordaland:

Ukefangsten ble på :w tonn. Derte inkluderer de tidligere mntalte G,5 tonn levende fisk, dessuten l l tonn sløyd sei, 9,5 tonn n1akrell og geir, l tonn lange og bros1ne, l tonn hå og 500 kg såvel av hyse smn torsk.

l~ogaland:

Her hadde 1nan et utJnerket snurrevacUiske etter hyse. Distriktets ukefangst utgjorde l 00 tonn fisk - 1nest hyse.

Skageralikysten hadde 40 tonn fjordfisk, ingen sild og Oslofjorden 3 tonn fisk og 15 tonn fjord- sild. Fjordsilden var av størrelsen ^16-18 stk. pr.

kg og ble tatt n1ecl trål.

Håbrann:

Fisket var bra. Det kom inn () båter med tils. 20 tonn.

Skalldyr:

Rekefisket slo bra til n1ed 600 kg kokte og 500 kg rå for Oslofjorden, 20 og

;~

tonn for Skagerak- kysten og 15 og 3 tonn for Rogaland. Av lnunmer hadde l\Jøre og Rmnsdal 1300 kg, Rogaland 2000 kg· og Skagerakkysten 5000 kg.

STATISTIKK FISKENYTT

AKTUELLE ARTIKLER

fra inn og utland

Fetsild- og småsildfisket 1/1-31/12 1954.

~

Finnmark-Buholmråsa ¹) Buholmråsa-Sftad Stad-Rogaland²) Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

^l

^{Småsild Fetsild}

^l

^{Småsild Fetsild}

^l

^Småsild

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport , ... 167 190 35 289 3 763 10 215 725 4-5 671 4-678

Sal tet ... , . ^{18 724 8 085 3143} 103 2161 98 24 028 8 286

Hermetikk . , ... ^{423 52 485 4-622} 66 185

l

^{3 328 16 827 l 8 373 135 470}

Fabrikksild .... • • • • • • t 712 420 l 925 535 4-39 095 91684- 76 339

!

29 866 l 227 854 2 04-7 085

Agn •. ,, ... , .... 34126 6 863 80 855 4 716 12 232 ⁱ 278 127 213 11 857

Fersk innenlands ... 2 293 123 l 218 172 8155

l

1635

l

^{11 666 1930}

I alt 768 153 1993 281

l

^{564-222 166 596 112 4-30 4-9 4-29 1444 805} 2 209 306

1) Lodde til fabrikk 300 918 hl, til agn 3 510 hl. 2) Pr. 6/11 dessuten 30 928 hl trålsild.

Ut-

landet.

Sesongens hollandske Nordsjøsildfiske.

Nr. 8 for 19!)4 av «Holland Fish Trade>> inneholder en del opplysninger om den nå avsluttede hollandske NordsjØ-silde- sesong, som vi har samlet i etterfølgende utdrag:

,'-;((//ingen og ilandbringelsen av saltet Norclsjøsilcl ble inn- :-:tillet ved el dekret fra Direktoratet for handel med fiskerirJro- dukter fra og med 14. desember. Rederforbundet for silclefiske-

fart(~yer hadde anbefalt, at så måtte skje. Beveggrunnen for den tidlige innstilling a\' saltingen den ~,!. desen;her mot 20. de- sember i 19:)3 var ikke av fiskerimessig karakter, men skyldtes at sesongens mest produktive del og sildens modning snytes å Ila inntrådt på et tidligere tidspunkt i 1954- enn i 1953. Den type sild, som flåten kunne vente å få til salting omkring midten av desember, måtte antas å V<LTe mindre skikket for behandling ombord i fartøyene under fisket.

Ved sesongens ay:-Jutning var det blitt ilandbrakt l 001 473 tylnner saltsild mot l 051 711 tnr. i 1953-sesongen. Tilgangen

p~! rundsaltet sild og tomsilcl var større enn i 1953. Av total·

fangsten bestod 327 266 tnr. i matjessild (året før 361 457), 124181 tnr. i fullsild (166 925)). :'i24 086 tnr. i rundsaltet vare (503 92!1) og 25 940 tnr. i tomsild (l 9 498).

Fershsild: :Månedene oktober og november ble enest~tende i det hollandske silclefiskes historie. Da fiskesesongen ved den engelske kyst begynte ble fisket så 1ikt, at det stadig var stor Jare for garntap. Den korte vei til hjemmehavn ga anledning·

til ilandbringelse av betydelige silclekYantiteter i fersk stand.

Si l den kval i tet ved ilanclbringelsen ble utmerket, idet elet i mange tilfeller ikke kl·evdes mer enn 24 timers fravær for sikring av tilstrekkelig fangst for hjemtur. I oktober ble det på denne mftte Jeyert 13 200 tonn fersksild mot 9000 tonn i samme måned i 19513 og i november levert 13 670 tonn mot 6!100 tonn i novem- ber 19:13. De svære tilførsler krevet s<erskilte forholdsregler ved anksjonene i Schevningen, som faktisk ble for liten til behand- ling ar slike kvantiteter. Lossing av fartøyene, som ofte ogsf1 hadde clekkslast, pågikk dag og natt, og for å fremskynde den ble automatiske transportbånd tatt i bruk.:

Jhselningen av fersksilden gikk elet bra med. Betydelige kvantiteter ble solgt på hjemmemarkedet til husholdningsbruk, samt til hermetikkfabrikker og marinaderier. Likedan var clc fiskeproduserende industrier i nabolandene ofte i markedet etter råvarer. Sild ble også eksportert i fersk stand til Tyskland, Tsjekkoslovakia og Belgia .

. )al!sildchsjJorten: Det Nederlandske Vrakervesen, som nøye overvåker saltsildens kvalitet og utsteder vrakerattester, offent- liggjØr h\'ert kvartal et oversyn over eksporten av saltsild. I tredje kvartal 1954 utgjorde denne 149 605 tønner

a

^{100 kilo}

netto. Eksporten var 3032 tønner stf)rre enn i samme kvartal

19!}~ og 69 057 tnr. større enn i 3dje kvartal 1952. Verdien aY eksporten i 3dje kvartal 1954. utgjorde fis. 8 849 643 mot fis.

R 280 844 i samme kvartal 1953.

Blant de betydeligere markeder kommer Sovjetunionen fremst.

I kvartalet leveres dertil de fy)rste 62 779 tØnnene av et om- forenet kvantum på 1!10 000 tnr. Pa elet nåværende tidspunkt antas hflh parten av et til Øst-Tyskland solgt kvantum p?t

f)() 000 tnr. å skulle v<ere levert. Eksporten til Belgia og Luxem- burg holch seg temmelig stabil sammenlignet med 19!13 og ut- gjorde 30 000 tnr. Eksporten til Frankrike viste betydelig stigning. Kvartalseksporten dertil utgjo_rcle 7S01 tnr. mot

!"J500 tnr. samme kvartal 1953. Skipningene til Norge viser en regulær økning. tredje kvartal 19Fi2 levc.:rtes til Norge lO 184 tnr., i samme kvartal 1953 12 974 tnr., mens 3dje kvartal 195"1 viser 13 660 tnr. Skipningene til USA og Canada viser i alt 5503 tnr. Pr. 11. desember utgjorde totaleksporten av hollandsk saltsild :376 't97 tØnner mot 374 897 tnr. samtidig året fy)r.

A. B. E. kjøper Polar motorfabrikker.

I henhold til «The Fishing News>> for 17. desember har Associated British Engeneering Ltd. sikret seg goodwill og samt- lige aktiva i British Polar Engines Ltd. Aksjeeierne i sistnevnte selskap aksepte1·te tilbudet om kjrbp av hele den uwtedte aksjekapital, 102 651 onlin;u·e aksjer til l f stykket.

Monterte nøter. garn, tråler og vad.

Notlin - Garnstrenger - Tauverk - Wire - Barkestoffer.

Reparaujon av nøter og garn. Elektrisk barkeri og nothenge.

Hovedkontor: Telefon 11224.

BRYGGEN 5111, BERGEN. Telegr.adr.: «FISKEREIDSKAP».

Nr. 2., 13. januar 1955

Fisk brakt i land i M ø r e og R o

m

s d a l fylke tiden 1. januar - 31. desember 1954.

Anvendelse

Fiskesort Mengde Ising i

Sal-l

^Her-

ⁱ

Hen-1 Fiske-

""

og.fry-

ting

ti:k

^{1 ging mel}

smg

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 2130 1 833 201 85 11 -- Sei ... 11249 4 528 1486 90 5 125 20

Lyr .. , ... 142 124

-

^{17 l}

-

Lange ... 3 535 175 3 332 1 27 -

Blålange ... 209

-

^{208 - 1 -}

Brosme ... 1761 260 1 277 1 223 -

Hyse.: ... 1441 1426 3 12 -

-

Kveite ... 984 984 -

-

^{- -}

Rødspette ..•.. 26 26 - -

- -

Mareflyndre ... - - - -

Uer ... 18 14 4 - - -

Skate og rokke 250 250 - - - -

Annen fisk .... 201 186 8 1 6 -

Håbrann ... 142 142

-

^{- - ·-}

Pigghå ... 1183 1180

-

^-

-

³

Makrellstørje .. 21 21

- ^{- - -}

Hummer t • • • • 95 93 - 2 - -

Reker ... 80

l

80 -

-

^-

-

Krabbe

...

^{935 123} - - - -

-

^{812 - - --} - - -

^-

I alt 24402 11445 6 519 1021 5 394 23 Herav til:

Ålesund ... 10 977 5 141 5 463 200 173

-

Kristiansund N. 1560 1455 84

-

^{21 -}

Smøla ... l 369 255 45 201 849 19

Bud-Hustad 888 430 261 112 85 -

Ona- Bj ørnsund 1281 824 280 155 22 - Bremsnes _'

....

^{4 038 818 90 17 3109 4}

Haram ... 306 150 7 149

- -

Søre Sunnmøre l 790 931 288 187 384 -

Grip ... 828 534

- -

²⁹⁴

-

Kornstad ... 1365 907 l

-

⁴⁵⁷

-

Leverkvantum. 2 586 hl.

British Polar Engines fabrikcrer totakts marine fremdrifts- motorer på mellom 200 og 1900 b.hk., industri- og skipshjelpe- lllotorcr pJ. 110 til 1930 b.hk. Firmaet har bygget clieselmaskiner i 2t1 ~h og A.ssociatecl Engineering akter å fortsette i samme spor.

1\ssosiatecl Engineering-gruppen vil fremtidig bestå av Her- gius Co. Ltd., British Polar Engines. A. C. ?viorrison (Engineers) Ltd., Henry "1\-Ieaclows Ltd. og H. \Vidclop ~ Co. Ltd. ·Motorenes kraftytelse vil nå rangere mellom 22 og IDOO b.hk.

Kineserne driver "dorb:Jfiske" fra djunker som er gode sjøbåter.

Følgende gjengis fra «The Fishing News>> for 17. desember:

Kina sies å ha muligheter for årlig fangstutbytte på 6 mill.

tonn fra de ovennåle fruktbare havområdene utfor sine kyster.

Her fØlger beskrivelsen av en driftsmåte, som brukes i Amoy- omrftdet. Den beskrives av G. R. G. \,Vorcester i «Mariners JVfirror>>.

Om Amoy-fiskebttten sier ·Mr. \Vorcester: få farty>yer i Yer- den mi't motstå så megel: vedvarende uva:r, som de som slår seg

frem i den stormfulle Formosa-kanalen, og visselig er heller ingen annen djunke på Kina-kysten bedre skikket til å m~He de stormene som måtte rase.

I lengde varierer disse farkoster mellom kjØllengder fra ;14 fot opp til mellom :J:) og 70 fot. De fleste er fra 40 fot og oppoyer.

Disse djunkene er s<nskilt tørre skip, og vipper omkring som kork i elet groveste hLT uten å ta en dr[lpe o\'ervann. N9>ye iakttagelser av dem til ha\~; har fått 1\'Ir. \Vorcester til å anta, at hemmeligheten med deres sjødyl,tighet må ligge i lengden, som sel\· for de maksimalt store djunkene alltid synes ft passe inn i meliomrommet mellom to bølgetopper, eller til riding på en hyJlgetopp alene. Under dekk har de \anlig om lag 12 rom eller avdelinger beregnet på proviant, brensel, mannskapets opp- holdsrom samt rom for salt, fiskeredskaper, nøter, fiskerom, isrom, vanntank og fØrerlugar.

;\fannskapet består oftest aY 26 mann og to kvinner. Dette synes 3. v.cre meget for et fart~!)' a\' denne ;.;t~,)rrelse, men det henger sammen med driftsm.åtcn. Folkene legger ut i flåter eller sampaner til claf,"ens fiske, og overlater elet til skipperen og en mann fl manønere djunken, og til de to kvinnene å koke og vaske kLer.

Djunken har med R til 12 av disse bambusfl~ttene, og· når fiskebankcn er n;\dd settes de p:1 '>j(!)en i dagbrekningeu. T-fvcr flftte bemannes med to mann, som fisker med liner eller snyjre.

Om kvelden vender fiåtene tilbake til moclerdjnnken. Iblant benytter fiskerne seg a\ sampaner istedenfor eller samtidig.

Flåtene hives all tid ombord i moderskipet over lovart side.

Amoyfiskehåtene holder seg gjerne på sjyJen i opptil l O dages tid, hnnetler de vender hjem. Tiltross for sin strJdighet er de meget elegante og er et fornøyelig og fargerikt syn med sine livlige malte skansekledninger. som harmonerer ypperlig med elet brune i seilene.

Stormbyger er heller regelen enn unntakelsen på Kina-kysten om \'intcrcn, og sel\· om disse djunkene er de tv>rrt·ste pft kysten, s:t ruller de allike\'el i den grad, at man må se det for f1 tro elet. De kvinnelige mannskapsmedlemmene er usedvanlig gode sjøfolk, som ikke har vansker med den ukomfortable og kon- stante rullingen.

Som konklusjon sier Mr. 'Vorce~ter fØlgende: Disse båtene har overhode ingen rivaler råbarket het og seighet. Del m[lt te da v;crc mannskapene sch·.

Intet grunnlag for historien om britisk marine- beskbjttelse for japanske fiskebåter.·

Leserne vil erindre, at Fiskets Gangs spalter tidligere har gjengitt visse rykter fra «The Fishing News>> om japanske fiske- ekspedisjoner under britisk flagg og under beskyttelse av Royal Navy. Meldingene herom har forvoldt at et av medlemmene i det britiske underhus, har tatt saken opp i en spr4rretime.

Mr.

J.

P. L. Thomas, First Lord of the Admirality benektet at marineministeriet hadde sendt ut noen som helst s~1danne in- strukser til flåtens skip. Han crkla:rte, at Admiralitetet heller ikke i fremtiden ville utstede noen som helst instruksjoner ne\'ntc Tetning. (The Fishing News 31. desember 1954).

Britisk trålerselskap med nybbjgningsprogram på 16 båter.

Under et intervju med Mr. Basil Parkes i St. Andrew's Steam Fisbing Co. Ltd., opplyste han til «The Fishing News>> (31. de~

sembcr), at den gruppe selskaper han var assosiert med har i fremadskridende et hyggeprogram p~t Hi fartyiyer til et s;unlet

kostende pft f l 500 000. To av disse fartyjyeJJe - «Boston

NeptuiH~" og <<Princess Ann» ble sjøsatt i midten av desember mfmed 1954, og vil bli satt i drift i begynnelsen av nyfnet.

Leveringene av de øvrige fartØyer vil skje suksessivt 19:).) og de siste av de 16 ventes å ville bli overtatt ::l\' rederiet i begyn- nelsen av 1956.

Mellom de 16 nye fartøyene finnes det både trålere for nære, middelsfjerne og fjerne farvann. Den nye :flå ten vil bli sammensatt av 6 «middels«-trålere på opptil 139 fots lengde, som skal Jiske fra Fleetwood, fem trålere for nære fan·ann på 102 til lll fot som skal registreres i Grimsby og· Lowestoft, ~~amt

tre stortrålere som skal fiske fra Hull.

Bygningen er fordelt mellom en hel rekke verksteder og samtlige fartØyer blir utstyrt med dieselmotorer blant annet av fabrikatene :Mirrlees, \Viddops, CrossJey og Polar. De :fleste av maskinene blir totakts, men fjerdeparten av dem firetakts.

l\Ied leveringen av den siste av disse tråleTe i 1956, anså Mr. Parkes firmaets byggebehov som dekket inntil videre. l'vfed de nå langt utskutte 1everingsmuligheter og de hr5ye kostnader betenkte man seg på å slutte nye kontrakter, fordi leveringstiden lå over tre ftr frem i tiden. lhis derimot dette forhold forandret seg kunne det bli spørsmål om ytterligere nybyggingskontrakter.

Grekenlands fiskerier.

I henhold til desemberutgaven :tv det grenske tidsskrift

«Aleia>> (Fishing) venter man at de greske fiskerier i 19:->1 vil gi et samlet utbytte p:! 50 000 tonn - 7000 tonn )Iler enn i 19;);).

~!)kuingen skyldes at sardinfisket og fisket etler «Striped honitos>>

(stvlrje) har v~crt bedre enn ~tret før.

Om fisket av sistnevnte fiskeart heter det: Etter at denne fisk p[t sin vandring kom tilbake fra Svartehavet har den holdt seg i greske farvann og meget store kvanta fiskes :[ortsatt i Gulf of Pagasitico av 120 fartØyer fra alle kanter av riket. Fra fisken

\'i.~te seg på feltene i begynnelsen av oktober og til utgangen av 11ovember har det V<t?rt fisket 3000 tonn. Engrosprisene ];1 mellom 5 og 8 drachmer pr. kilo i :forhold til fangstvekslingene fra dag til annen. Det foregikk ingen eksport, da elet lokale ko11sum absorberte hele fangsten. Greske hermetikkfabrikker

kj~lple 86-90 tonn for nedlegging.

Et par greske fiskefarty5yer har drevet .tiske i AtlanterhaYet.

Si\lcdes opplyses det, at en Pireus-båt «Iason>> har solgt siste fangst på 25 tonn i Beyruth. Fiskefartøyet «Evridike-> returnerte for sin del til Pireus på jule tider etter en to måneders tm til farvannene utfor den vestafrikanske kyst. Den :tfbrte 1 '20 tonn frossen fisk med hjem.

For øvrig opplyser Atens fiskegrossistforbund [l ha tegnet en kontrakt med «Pecherries Marocaines>> i Casablanca om J.:}Øp a V el()() tonn frossen fisle Den første forsendelsen er a l lerede

!;litt levert i Pireus og er under salg.

Fabrikkskip av stabelen i Kiel.

«Allgemeine Fischwirtschaftszeitung>> opplyser l. januar al det første av de ~~4 fabrikkskip, :wm skal leveres til Sovjetunionen gikk av stabelen i Kiel en av de siste clag·ene i desember. :O et er Howaldtwerke som bygger skipet, hvis :>ty5rrelse er :·~300 tonn brutto. Nybygningene skal ha 12,5 knobs :fart. Det n~t sjøsatte utstyres med en MAN-motor på 1900 hk. Besetningen på 100 mann blir plasert i to og firemannslugarer. Konstntksjonsmessig·

interessante er disse skip, da fangstinnretningen til disse selv- fiskende fabrikkskip er plasert akter med opphaling som på

Nr. 2, 13. januar 1955 llandbrakt fisk til Må lø y og omegn i tiden l. januar 31. desember 1954.

Anvendelse Fiskesort Mengde

/Henging

l

^Fiskemel

Ising og/ Salting frysing

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 253 253

- - -

Sei • • . . . ' l . 1609 1108 9 492 --

Lange • l . l l 131 62 69 - --

Brosme .... 178 143 35 -

-

Hyse ... 85 85 - - -

Kveite ... 8 8 - ^- -

Rødspette ..

- -

^{- -}

-

Skate ... 6 6 - - -

Annen fisk. 2 2 - -

-

Størje

...

80 80 - - -

Håbrann ...

- -

- -

-

Pigghå ... 11260 11 ~29 -

-

³¹

Hummer ... 13 13 - -

-

Reker ... 8 8 -

-

^-

Krabbe ... 131 131 -

- -

I alt 13 764 13 128 113 492 31

et lnralfangstskip. Dessuten er skipet utstyrt med filctankgg, 1iskemelanlegg og hermetikkfabrikk. Trantanker og kjy>lcr0111 er der også og forbindelse med disse oppnfls pr. transportbi\nd fra de i skipets :1kterencle liggende fabrikkrom.

Frossenfisk i den svenske armes kosthold.

I «Svensk Fiskhandeh nr. 12 skrives det: Ikke :.ninsl pi1 grunn av våre moderne dypfrysingsmetoder spiller :fisk~n ni\

ogsft stØrre rolle i armeens kosthold. Det er regimentintendantcn ved Svea artilleriregiment, kaptein Per SkrrJder, :;om uttaler dette.

Ved Artilleriregiment I har det i en måneds tid foregått forsfJksmessig bespisning· med dypfrosne levnetsmidler. Hittil har jo elet dypfrosne :f95rst og fremst vært etterspurt :fra p ri' a l- husholdningene, men her gjøres det :for :[y5rste :?;ang· :forsy>k ·p;\

ft utnytte dypfrysingsmetodens fordeler ogst't i en storhushold- ning. Det har vist seg, at det går an å holde :;eg innenfor den normale porsjonsprisen ptt kr. 2,62, som omfatter selve r<harc- kostnaclen.

Importen av norsk fisk i Belgia.

l varebytteavtalens annet avtalcftr, nemlig fra l. septe111ber lD:JS til 31. august 1954 eksporterte Norge til Belgia !'JO!l,4 tonn fisk i ly5pet av året, mens avtalekvoten utgjorde 800 tonn. Det foregftende års resultat var 448 tonn. Sildeeksporten oppgikk til 1.182 tonn mot l .370 tonn i første avtaleår.

Den viktigste fiskesort var jJigglu/, hvorav elet ble ekspor- tert 220 tonn. Deretter følger torsk og kveite. Eksporten av salt sild har V~l'rt minimal, idet Nederland har erobret nesten l1ele markedet for denne vare. Klippfisk og tØrrfisk finner ogsft liten a\·setning på grunn a\· !JØye priser. I forbindelse med for- nyelsen av varebytteavtalcn pr. 29. november er fiskekvotens m[tnedsforcleling etter norske henstillinger endret slik at 600 tonn av kontingenten skal falle i tiden november--februar med en import av 150 tonn pr. mftned,

Nr. 2, 13. januar 1955

Ilandbrakt fisk til A n d e n e s 31. desember 1954.

tiden l. jan u ar--

Fiskesort

Torsk ... . Sei . . . . Lange ... ·}

Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Svartkveite ... . Uer ... , .... , .... . Steinbit ... . Pigg hå ... , ..

Mengde

tonn 462 2 056 52 64 5 48 30 133 16

Anvendelse Ising

l

og frysing tonn

273 856

37 7 4 48 30 133 16

Salting

l

tonn 35 2

Henging tonn

154 1198 15 57 l

Annen fisk ...

1

_ _ _ 6 __

1

_ _ _ _ 4_

1

_ _ _ _ _ 1

_ _ _ 2 __

I alt 2 872 l 408 37 l 427

---~---~---~---~---·- Lever 4 393 hl, tran 2 161 hl,

Rogn 320 hl, Iset 288 hl, hermet. 7 og saltet 25 hl.

Den sene fornyelse av avtalen har medfØrt al det ikke ble mulig å utdele lisenser på basis av 150 tonn i november måned, og det t9Jr V<ere tvilsomt om lisensieringen for desember vil nå opp til de forutsatte 150 tonn. I denne forbindelse opplyser her- ,-a.Tende importører til legasjonen at i den senere tid har det foreligget minimale tilbud fra norske eksponr-Jrer pft grunn av H\'anlig dårlig vær på fiskefeltene.

l•'or så vidt angår det tredje avtalcftr som tok til den l. sep- tember i år, kan nevnes at elet ble importert fra Norge 23,3 tonn fisk i september og 29 tonn i oktober.

Oversikt over Islands sildesesong 1954.

Septembernumnleret a\ fiskeritidsskriftet '"Ægir• utgitt av

«Fiskifelag Islands» inneholder en O\'ersikt over sildefisket ved Island i sommer. Artikkelen er skrevet av fiskeridirektør David Olafsson. I det følgende gjengis en del av innholdet av artik- kelen.

Fangs/11/ellgde - fangstverdi ..

Totalfangsten ved snurpenotfisket utgjorde ca. ^{24 000} tonn.

I løpet av de siste :i årtier er det bare et ftr hvor fangstutbyttet har va.>rt mindre, nemlig i 19:>2. Denne sesong var totalfangsten bare ca. 9000 tonn, og en mil helt tilbake til ftr ¹⁹²¹ for å finne sammenlikningsgrunnlag. I 195g var totalfangsten ved snurpenotfisket ca. 37 000 tonu eller ca. ⁵⁰ pst. høyere enn i ttr.

l'augstmengden er imidlertid ikke avgjørende i seg selv, idet det viktigste er på hvilken mftte fangsten er blitt anvendt. I fjor gikk den største del ^aY fangsten til salting, idet elet ble saltet ca. 155 000 tØnner. Sild levert til farbrikk utgjorde videre 119 000 mål det år. Under [trets sesong ble det bare saltet ca.

50 000 tønner, mens fabrikksilden i alt utgjorde ^{12'1 000} mål.

Forskjellen mellom flrets og fjorftrels utbyue trer klart frem når en tar i betraktning at verdien av den sild som gftr til salting er ca.

2y

2 gang str&rre enn for sild som leveres til sildoljefabrik- kene. S<1ledes var den totale verdi av fjorårets sildefangst over

30 millioner isl. kr., mens den kroner.

~cso11gens forlØjJ.

Del som kjenneteg·ner denne sesong, ^p~l samme måte som de ravrige dårlige sesonger hittil, er at fisket hovedsakelig fant sted i begynnelsen av sesongen i juli måned. Det som mest bidro til det dårlige utbytte, var u ten tvil v,erforholdene.

I de forløp ne år fra 1951 og u tover, har det funnet sted et naTt samarbeid mellom fiskeriforskere fra Island, Norge og Dan- mark om undersøkelse a\· forholdene i havområdet mellom Island, Norge, Jan l\-Iayen og Færøyane og sildevandringene pil disse områder, i Likene som gilr forut for sildefiskets begynnelse ved Nordur- og Austurland. I {lr kunne islendingene for f9h'ste gang sende ut et forskningsfartøy som var utstyrt med asdic.

De undersØkelser som er blitt gjort fra islandsk side i tidligere ilr, kan derfor ikke sammenliknes med det som er gjort i ilr.

Således oppdaget man nå sild i havet meget langt nord for landet, hvor man tidligere ikke hadde hatt noe kjennskap til sildeforekomster.

Det var derfor naturlig at det yar interesse til stede for sildefisket, og i alt deltok 189 farty)yer, eller 26 fartl'>yer mer enn i fjor.

Framlidsulsi!Ucne for silrlejishct.

Etter hver mislykket sesong i de siste l ^O ilr, er sprbrsmftlet blitt stillet hvorvidt man ikke burde slutte il ruste ut flilten for sildefisket om sommeren. Spørsm~llet er kommet ennft ster- kere i forgrunnen etter som fangsten har stltt feil oftere og oftere. Sildefisket er som alle andre fiskerier betinget av forskjel- lige naturforhold, som sjy>cns temperatupr, ha\'strr&mmene, i'lte- forekomster, etc., for å nevne noen av de faktorer som avgjf)r hvor stor fisketyngden er på fiskefeltene og hvor stor fang-st det er mulig ft oppnil med de redskaper som er for hilnclen.

Sildefisket er et relativt nytt fiske her ved landet. ^_;'\l[lr det gjelder torskefisket, kan fiskerne bygge p<'i flere generasjoners erfaring med hensyn til fiskens vandringer. Sildefisket står i en helt annen stilling. Det er ennå ikke gått et ftrhumlre siden man tok til ft fiske sild her, og elet er mindre enn ^y~ ftrhundre siden man begynte ft fiske med snurpenot, d. v. s. det redskap som har vist best resultat i sildefisket. En kan derfor bare gil ut fra dette halve ftrhunclre når en skal vurdere erfaringene a\' sildefisket her til lands.

Det forekom også f9jr ftret 1940 at fangstutbyttet Yarierte betydelig, dette var imidlertid bare unntagelser og vanligvis inntraff det ikke mer enn et ftr av gangen.

Likevel kan det ikke nektes at det har funnet sted en for- andring nftr det gjelder sildens innsig til landet og dermed for sildefisket. I itr er det ti sesonger siden denne forandring plutse- lig inntraff. Tidligere erfaringer gir ikke noen rettledning om hvorledes denne situasjon skal gripes an, og så lenge man ikke kjenner de virkelige årsaker til forandringen, er det bare natur- lig <t anta at forandringen til det bedre kan skje like sft hmtig som det tidligere omslag til det verre. Til tross for erfaringen i de forgangne år, og med tillit til de siste ⁵⁰ års erfaringer i silde·

fisket, fristes fiskerne fortsatt til å delta i sildefisket i tro på at forandrede forhold kan skape betingelser for økt fangst. Til dette kan imidlertid også svares at troen på at forandringen skal inntreffe ikke er holdbar, og at det ikke er mulig ft basere driften av en stor næringsgren på dette grunnlag til tap både for fiskerne og folket i sin helhet. Flere forhold kommer ⁱ be- traktning i denne sammenheng·. Etter krigen har landets fiske- flåte blitt bygget opp på ny. Kntterflåten ble bygget opp me(1

det for ('lyet at det skulle \<crc mulig å holde den ute ^{i hel~ns} drift. l ;\rets fy>rste 5 måneder deltar flåten i torskefisket. Silde- sesongen om sommeren var årets annen hovedsesong, og tjente ofte til ;1 overkomme følgene aY en ^d~tlig vintersesong; likevel baserte kutterflilten for en veset1tlig del sin drift på sildefisket.

Dersom denne faller bort. kan det samtidig \<tT<' muligheter til stede for annen fiskeridrifl.

Tre muligheter kommer i betraktning. Drivgarnsfisket har V<clt drevet \ed Nordurland gjennom lengre tid, foruten a\·

islandske fartyjyer, hovedsakelig av nordmenn. Likeledes har det

V<tTt drevet drivgarnsfiske ved Sudvesturland av islandske sl..ip.

Drivgarnsfisket ved Nordur- og .\uslurland har imidlertid ikke gitt så godt resultat at det skulle vaTc grunn til <1 ta opp dette fiske i stedet for de sildefiskelicr som nå dri\cs. Drivgarnfisket ved Sudvesturland kan ikke tre i stedet for fisket ved Nordur- land. Drivgarnfiskel kan derfor i det hele tatt ikke komme i stedet for sildefisket eller snurpeuotfisket i sommersesongen. Der- nest kan det foresH\es at fiskekutterne driver torskefiske i som- mersesongen; selvom dette ikke vil gi noe stort utbytte, \ille det heller ikke mcdf(,lrc omfattende tap, slik som sildetiskct.

Dette er imidlertid ikke ll!ulig, da fangstmulighetene ikke er store nok. Dernest sUtr den ut\ei {tpen !\ sende kutterne til Grylnlandsbankene p[\ torskdiske.

Det er imidlertid flere sider a\ denne sak sotn m:l tas ⁱ betraktning. }'rem til 1930 var sildefisket neslen utelukkende basert på fremstilling av saltsild. Det var få sildefahrikker med liten produksjonskapasitet. I l('lpet av de neste lO år ble det bygget en rekke nye fabrikker med stor produksjonskapasitet.

Det neste skritt som ble gjort i denne retning fyJr krigen kom,

\'ar bygging av RaufarhyJfn-fabrikkene i HJ-10. Økingen a\' silde- fisket \ar imidlertid sft stor at den oversteg fabrikkenes kapasi- tet. Dette var fremtredende i krigsftrene da utbyttet n:"tddc hy>ydepunklet. Pi'l grunnlag av denne erfaring \'ar det naturlig it legge vekt på it utbygge produksjonskapasiteten sil snart om- stendighetene tillot det. I krigens slutt og ^~trene etter, ble pro- duksjonskapasiteten ved fabrild,ene pft Nordlandet yJkt med ca.

70 pst.; i alt ble det in\'estert ca. ¹⁰⁰ mill. isl. kr. i denne indn- stn, hvis \'enli i dag imidlertid an-;Jilcs til i't utgj!'>re mer ^:100 millioner. Dette er en betydelig kapital etter dr nti\lcstokk, og det er i grunnen ingen fmnuL't i annet enn ^~~ forspke il holde den i virksomhet, noe s:lllt ktrc kan g_hlrcs ved il sende hfttcne pi\. sildefiske. Dersom l'artpycne sluttet il dra pil sildefi~;kc, \'ar det meste av denne kapital dpmt til il \aTe upmdukti\.

Stillingen er ikke ulik lt\a sildesaltingen angftr. Dent te \ irk- somhet \'ar lenge grunnlag for sildefisket, og i alle fiskn<n pa Nonllandet, og de senere ilr likeledes p:'l Austlandet. gj(,>res det stme forberedelser til i\ ta mot sild til salting. Dl't er derfor selvsagt bundet atskillig kapital n.·d denne produksjonsgreil, selv om det ikke kan oppgis noe bestemt tall. Her gjcldn ^d~t det samme som for silclefabrikkenes vedkommende. De tre fak- torer som her !tar \<l'rt ne\ nt, fangstihtetJ, silcldabrikkene ng saltingsanleggene, trenger stor arbeidskraft for sin drift. H\·a fangstfhtten angi\r, \il utl>yttet ikke minst bero p;l at dt•Jt er bemannet med kyndige fiskere. Dette gjelder ogs;'l alt annet fiske. Det vil imidlertid neppe v~tTe mulig it sikre flilten god arbeidskraft, dersom farty>yene holde~ ute p~l fangst hare ltah c

~lret. De fleste ville da S('lke 0\ er i annet arbeid som sikrer dem sysselsetting hele ~het. Ett slik utvikling \'ille v:nc alvorlig.

ikke bare med henblikk pi't sildefisket. Det samme kan sies ont sildefabrikkene og sildesaltingsanlcggenc.

Forholdet mit ogsft sees fra en annen side. nemlig ut fra

~Joik og arbeidsliv på eie steder hvor foredling a\· sildefangsten

Ilandbrakt fisk 31. desember 1954.

Troms tiden l. januar-

Anvendelse Fiskesort Meng-

de Ising og

l

^Sal-

\Henging\ Her-

frysing ting metikk

l

^{tonn tonn}

l

^{tonn tonn}

l

^tonn

Torsk ... 3 775 1448 626 l 701 Skrei ¹⁾

....

5 219 1487 3 305 427 Sei ... 4 795 1326 2 3 467 Brosme .. ,. 1011 5 l l 005 Hyse

...

^{2 O.S2 1 891 2 189}

Kveite ... l 733 l 733 Blåkveite .. 70 70 Flyndre .... 76 76

Uer ... , l 33R l 280 13 37 Steinbit .... 783 783

Makr.størje. 2 425 2 425

Annen ... 50 lO 40

Reker ... 300

l

^{94 206}

I alt !23 6s71 12 636 3 949 6 866 206 l) Tran 2339 hl. Lever 325 hl. Rogn 2208 hvorav iset 974 hl, saltet 1234 hl.

Jinner sted. Gjennom ~lrtier har sildeliskel og arbeidet i silde- fabrikker og ved sildesalting utgjort et sterkt innslag i ^n~erings­

livct i de fleste kjrJpsteder og kjylptun pit l\'onllandet, og under sommersesongen har del \'aTt !telt dominerende. Også om \'in-

teren setter sildefi~ket sit L preg pft byer som Siglufjonl og Akure;Ti i forbindelse med ty>nncfah1'ikasjon. Det fcilslittlc sildefiske har selvsagt Uttt en dyptgripende \irkning p;\ disse

~leder. Den uheldige ut\·ikling !tar ;qmct folks pyne for !nor farlig deL er ;'t v~tTc avhengig a\· en bestemt t:rH'n sgren og be- tydningen av it skape stv>rre diU'ercnsiering i n<ningslivet. Til tross for dette, komme1 en inlidlertid ikke fmbi det faktum al ar!Jeidsmulig!tetene i ^st~,)rrc eller mindre utstrekning mit bygge

p~\ at det blir fisket sild s[l lenge det p{\ de forskjellige steder finnes arbeidsanlegg som er kn) llet til sildefisket og si\ lenge alt lt<tp om fangst ikke er forsntnnr:l. Ogs{\ a\' denne grunn er det dcnor ikke fors\ a rlig il opplt!'>rc med sildefisket.

l sin konklusjon fremlte\·cr artikkelforfatteren at senere tids for:;kning har kastet lys 0\ er forskjellige forhold wd sildens vandring og sj9>ens tilstand, men uten ;1 !ta utpekt en ^\Ti ul av de \'anskelig!tter son1 ni\ n1der. Det er mulig at de forandrede forhold som nå gj<,n· seg gjeldende for sildelisket kre\'er nye redskapstyper. i\'Ien under de ttl.-;ikter som tt:l r:'tr for fisket og med de redskapn som er forlt{lnden, Yillc han \ise noen for- siktighet ntn· del gjaldt sildefisket, sch otn !tan c1 klar mer hvor vanskelig det er ;t fi11ne en ]yisning i dette sp('lrsmftl. Noen talloppga\'er kan illustrere lt\a 'iom skal til for at fangstflihen og salteplassene kan slippe ulen tap:

I tiden I9:l:>/I9-t-~ \ar gjenuomsnittsiangstcn pr. not ca. t\:)00 tnitl, til tross for vanskelige landingsmuligheter på grunn av liten fab1ikk-kapasitel. 1 det f~,)Jg;cnde ti-;\r falt gjennomsnittsfangsten til ca. 2000 mfll pr. not. En kan s{\ tenke seg at fangsten gjen- nomsnittlig ltaddc \ ^~tTt 1000 t(6nnet· mer i inne\·;ncnde år og alt hadde blitt saltet. De fleste i\r ville dette ha betydd at ^lH- tens og salteplassenes stilling hadde \<tTt sikret. Det dreier seg ikke ont noe stort l'angstk\'antttm millt med tidligere erfaringer.

19

Nr. 2, 13. januar 1955

Lov og bestemmelser gitt medhold av lov.

Bestelll/l!else ⁰¹¹¹ forbud mot snurjJenotfishe jJå srcrlig vihtige lwslcuåger> i tmnge fjorder og i sund hvor det er sildeinnsig under vintersildfiskeriene.

I medhold av § 26 i lov av 25. juui 1937 om sild- og brisling- fiskeriene og kgl. resolusjon av 3. desember 1937 har Fiskeride- partementet i dag bestemt:

«l det tidsrom, på de områder og innenfor de grenser som er angitt nedenfor, skal det være forbudt å bruke snurpenot til snurping når det er landnotlag til stede som vokter på ~ild.

Oppsnurpct sildefangst skal det dog være tillatt å slepe inn pft fredet område for låsselting:

~

Spesielt vide

I Sogn og Fjordane fy/he i tiden fm 1!1. :!·l den 31. dC.\C'JIIfJcr JY54 til hl .. ~-1> den 25. mars 1955.

l. Bremangerpollen (kart nr. 27).

Innenfor en rett linje fra jcrns9Jyle pit Indre Grollc lil jem-

s~1yle nærmest Nåvene.

2. Havrøy vest av Kalvåg (kart nr. 27).

Fra Mulen over S9Jre J<'lateskja~r iil \Cslpynlcn av Ha\T~I)y - langs vestsiden av Nigardsr->y og langs vestsiden av V<tT~~y

lil Torshovden.

3. I~\tgleosell tned tilliggende felL i I~ataldcn (kart nr. 27 og ~~Cl).

Omr[tdct innenfor en relt linje Ira syd pynten av Rusø li l V::rrhulmen lykt og derfra rett linje gjennom jernstakeu til Fanyl, videre innenfor en relt linje fra ve:stre pynt av inn-

l~lpet til Kvc~rnhusvågcn pft Fanyl til veslpynten av Tcislhal- scn. Omrftclet begrenses videre av rette linjer tvers o\cr

... for sikkerhets skyld Brune sjøstøvler som kan sparkes av i en fart.

De får dem i butikkene.

11

/s ASKIM CIJMMIIIAREFABRIK

smaleste del av sundene mellom Teisthalsen og Skorpen og mellom Skorpen og Vevlungen. Ved bedømmelsen av om der er landnotlag til stede som vokter på sild blir dog ovennevnte område å dele i to ved en linje fra sør-Østre pynt av Fanø til nord-vestre pynt av LangØ og fra sør-ostre pynt av LangØ rettvisende sør til land på motsatt side.

1l. Melværsund og V<rrøyosen (kart nr. 25).

Området innenfor en rett linje fra Blesundskjær over Droge- skja:T til nordpynten av Smelboskja:T, derfra videre en rett linje til Håskjæret varde og videre en rett linje til ostpyn- ten av Nordnesholmen. I syd begrenses området av en rett linje fra sydpynten av 1VIyrevågholmen til pynten tvers over :Melværsundet.

ri. Gjørøvik (Bulandet) (kart nr. 25).

Innenfor en rett linje fra nonlpynten av Lakseskjæret til Gyrines.

(). LangØysund-OlderkalYen (kart nr. 25).

Området begrenses i vest av en rett linje fra vestpynten av LangrJ til nordpynten av Gildreholmen, derfra en rett linje til vestpynten av Kjenholmen og videre en rett linje fra srJrpynten av Kjenholmen til n,-enneste pynt p;1 Olclerøen.

I nordost begrenses området av en rett linje trukket tvers over Langraysundet fra norclpynten av Olderkalv til LangyJ.

I srJrost av en linje trukket tvers over smaleste del av sundet mellom Olderkalv og OlderyJen.

7. LftgyJyvågen (kart nr. 25).

Innenfor en rett linje fra nordpynten av Egholmen over jernsøyle på Sandholmhoen til mermeste vestlige pynt av LågØ.

8. Kolgrov (kart nr. 24).

Området innenfor en rett linje fra J\'ieviknes til varden derfra en rett linje til Dragskj<r·r, derfra en rett linje til Legr> lykt og Yidere en rett linje 0\ er sr,>rpynten av Lyngyl til land.

~1. Koksy5y (kart nr. 24).

Omr~l.det innenfor en rett linje fra holmen vest for Grylnr<J over Småkråkene til norclvestpyn ten av Koksøy, herfra en rett linje gjennom ostlige pyut av Grimshohnen til BårØ. I ost begrenses området av en linje fra Grimenøs nonlostpynt til sy5rostpynten av Koksøy ytterst i Koksundet.

l O. Byrknesøyene (ytre) (kart nr. 24).

Området innenfor en rett linje fra Askaboen til nordpynten av Sandholmen, videre fra ostpynten av Sandholmen til Storjohansø. I syn· innenfor en linje fra Lillehcist over Dyrc-

skja~r til Ry5vlenapene.

I Hordaland [ylhc i tiden fm Ill. 2-/ den 31. d!'SI'IIllll'r 195·1 til hl. 24 den 20. 111ars 1955.

11. VestbyJstadvåg (kart nr. 19).

Innenfor en rett linje fra pynt til pynt ytters innlylpct til VestbyJstadvågen.

12. BØmmelhavn og Grotvik (kart nr. 1 9).

Innenfor en rett linje fra Fliistangen langs yttersiden av Havneholmen til s~lrpynten aY ylstre innlØp til Hy>mmelhavn.

l nogaland fyl!ic i tiden fm 1!1. () ^dill/ l. f1'll/lllll' til 1!1. 2-1 t/('n 20. 1/)(/1',\' 1955.

UL S;l'len-Vågavåg (kart m. 17).

Onnftdet innenfor en rett linje fra Krokneset på Foseny5y til Smylrstakk lykt, videre en rett linje fra s~>rpynten av SIUS'lrstakk til ss•>rpyuten av Lauvyly. Mot ost begrenses om-

Nr. 2, 13. januar 1955 rådet av en rett linje fra nordpynten av Sauøy til nærmeste pynt mot norcl.

1-1. Trosnavåg (kart nr. 17).

Innenfor en rett linje fra Trosnavågneset over vestkanten av Skruholmen og videre til lands.»

Regulerende bes/.emmelser for hjeijJeroirhsomheten under ·ointer- sildfishcriene.

I medhold av § 77, m, i lov av 25. juni 1937 om sild- og brisling-fiskeriene, jfr. endringslov av l. desember 1954, har Fiskeridepartementet i dag fastsatt fØlgende regulerende bestem- melser for hjelpervirksomheten under vintersildfiskeriene:

«l.

Hjelpedorrier må ikke plaseres nærmere snurpenØter som kastes enn 12 meter. Dersom hjelpedorrier ligger nærmere når kastingen begynner eller blir avstanden mindre under kastingen, mfl dorriene så vidt mulig fjerne seg, slik at de kommer i den nevnte avstand, med minclre1 dorricne er engasjert av snurpe- IJO!.lag som allerede har kastet.

Il.

:Når snurpenot er kastet, må hjelpedorrier ikke gå opp til eller komme na·:rmere noten enn bestemt under I uten etter ordre fra vedkommende snurpenotlags bas eller fører.

Ill.

Hjelperlagenes hovedfartØyer må ikke legge seg i veien for

~nurpefartf6yer som skal legge på kast, og skal ligge i tilbørlig avstand fra slike fartØyer som har lagt på eller er i ferd med ft legge på kast. Det er også forbudt for hjelperlag å kaste kaste- line eller slepetau omhonl i snnrpcfartflyer uten at de er an- 1J1odct om de~.

IV.

Disse bcstemlllelser trer kraft straks.>>

!Jcslemmelsa 0111 disjJcnsasjon fm forbudet 1'10! å fiske merl snurjJeuol om nallen under -oinlersildfisheriene, jfr. ~ 31 A i fm,

!IV 25. juni 1937 0111 sild- og, bri>lingfisheriene.

I medhold av § 31 A i lo\· av 2:1. juni 1037 om sild- og bris- ling-fiskeriene har Fiskeridepartementet i dag bestemt:

Ǥ l.

Under vinter:-:ildfiskeriene i sesongen 19G5 skal elet på strek- ningen Stad-lcrens Rev V<cre tillatt for snurpenotfiskere å søke etter sild og tt fiske med snurpenot også i tiden fra 2 timer etler solnedgang- til ~ timer f~·lr soloppgang.

§ 2.

Unntatt fra denne bestemmelse er alle settegarnsfelter for sile! og torsk hvor redskaper står ute.

§ 3.

Disse bestemmelser trer i kraft 3' døgn ette1· at kunngjØring er utferdiget. Tilbakekallelse av bestemmelsen i ~ 1 trer i kraft str<tks!, hvis ikke allnet blir bestemt.>>

li

Nr. 2, 13. januar 1955

Forsøk med trålfanget nordsjøsild til agn.

Av fiskerikonsulent Georg Rohslod.

For ;'1 b\ brakt pt1 det rene forholdet med hensyn til nord- sjylsildens anyenclelsc til agn i forhold til annen sild, ble det IJesteml at en skulle sette i p;ang praktiske forsøk med Fiskeri- di rektoratets forsyJkstrålere.

M

;s

"Peder Rønnes tad" som dre,· forsøks tiske i NordsjØen skulle fiske si l den med trå l. ise el en og besørge den levert på fryseri hvor den skulle fryses og lagres en viss tid. Senere skulle den brukes ombord i

?vr;s

«Thor IYersen» p~t bankfiske 11tenfor Finnmark.

Den 22/8-:)4 kl. 2~l00 gikk MjS «Peder RyJnnestatb> fra Koper- 'ik. Den hadde med ()()() kasser og ca. 10 tonn is. Gjengir et kort resyme av fangstjournalen:

Mandag 23j8-5-l. Lell bris. Poss. N. Br. !}9c 10' O.L. lo :)0'.

rri\1 satt kl. l 0:10. Gjorde i ]flpet av dagen 4- trekk. Dagsfangst ca. 9!> kasser. Fisket foregikk bare om clag·en. Ankret for natten.

Ti nr/a.!!,· 2-1 jS-5-1. Lell nordlig bris. Trål satt kl. 064!1. Kl.

2000 li trekk. Dagsfangsl ca. (i~ kasser.

Onsdag .?5;8-5-1. Stille. klart. Tri\! salt kl. 0()00. Til kl.

:.:o;w

7 trekk. Dags[angst H7 kasser.

Torsdag 2nj8-5-l. Vestlig bris. Trrli salt kl. :2000. ()trekk.

Dagsfangsl 238 kasser. Fisket aYslut tel og knrs satt for Cjeitung fyr. Samlet fangst i all ca. :)·f.l kasser.

Frl'rlag 27 ;s-5-1. ,\nkom Kopen ik kl. 1 ~00. Farto>yet til fryseriet ]nor vi i ly>pct "' dagen losset fangstcJt.

Silden ble frosset og lagret p~1 Karmy>y Fn·scri til ~)il 1-:)-t.

Da ble den sendt med J\fi,'-j «O~kar FI(Ja" til I-Ionnings,·åg og lagret pi't Fi-No-Tro.

Den 21;11-:)4 ble de lorsle kassene ratt 11t ;n· fryseriet i Honnings\ftg. Det nr da giitl ca. :l mfllledcr siden silden var fisket.

MjS «Thor hersen» som da dre\ \anlig \)ankfiske brukte som regi it la med ()O kas~er sild for ll\·er t·ur. For at en skulle få et ~;ammenligningsgnumlag. ble det besluttet ;] la 40 kasser norclsj~·>sild og tylrrfrossct fet si id i kartonger ti Is Y a ren de 20 kas- ser. Dessuten lot en skipper Karl Pedersen på lVfjS ,,Bjarne•> og skipper Hi\kon Stq1lm pft MjS «Neptun>> av Honningsvåg få overlatt henholdsvis !JO og RO kasser pr. fartfJy. Forutsetningen var ela at de skulle bruke silden på to lurer og forsøke clen sam- men med annen sild,

Fors~bkene falt heldig ul. \'i fikk fint v;n. Det Yar meget fisk til stede på feltet og gode forhold for samntenligning. (Ttclrag aY fangstjournalen til rvf /S «Thor J,·ersen>>,

Tor.1dag 2'11 17-5-1. S.O, bris. Avgikk Honningsvåg kl. 0200 bestemt for fe l let nord av I\ordkapphanken. Kl. l ROO var vi framme p:1 feltet og sat te ()2 stamper (1 slamp 2:)0 angler). Det ble en setning pf1 ca. l !l :JOO krok som ble satt i en retning i dybder 2R0-300 m. ilO stamper var agnet med nordsjøsild og

12 stamper med feitsild. De stamper som var agnet med feitsild ble fordelt oYer hele setningen.

)'eining nr. l.

l stamp 2il0 angler

Agn nordsjøsild feitsild nonlsjy)sild

nonlsj~)sild

feitsild nordsjøsild nordsjØsild feitsild nonlsjøsild nonlsjøsild feitsild nordsjøsild

Antall Torsk-hyse -12

3:) 39 g9 40 42 4!") JR 20 23 21 '27

Fredag 2nj 11-5-/. Lett bris. Vi ble ferdig med dragingen kl. 2000. Fanp;sten ble ca. :1 tonn 'll)•>yet fisk, 2(l torsk og 1 /g

hyse.

Vi bestemte oss for ;'\ flytte ca. 20 n. m. i nordlig retning og forsy)lze noe dypere.

Kl. 0100 lØrdag 'ar vi ferdig med settingen av nr. 2 setting.

Dybden var 300-3--10 111. Etter bestemmelsen skulle vi stå ca.

l lO n. 111. i N.lj₂0. av Helnes fyr. Vi driftet pf1 samme plass til onsdag 1 jl2-i"-i4 og satte og drog i alt :) setninger som ga fyJlgende ~ammenligning:

Setning 11 r. 2.

l stamp Agn Antall Torsk-hyse

2!JO angler nonlsjrbsild 72 feitsild :JO nordsjøsild 62 feitsild 44

norclsj øs ild 82 norclsjøsild 90 feitsild 62 nordsjøsild 83 nordsjøsilcl 35 feitsild 34 nordsjøsild 47

norclsjy)si l el 102 feitsild li:) nordsjøsild 92

Fangsten pi1 setningen ble alt ca. 8 tonn på o2 stamper.

FASTIGHETSAKTIEBOLAGET URET & REKTANGELN

Gotagatan l 06

(f.

d. Piehls Fryseri) STOCKHOLM Telefoner: 42 79 00 - 42 79 OI - 43 19 OS - 44 59 39

SNABBFR.YSNING • FRYSLAGRING- KYLLAGRING

Fryslagerrum, frysceller och frysfack uthyres Låga taxor - God service

Setning nr. 3.

l stamp 2:10 angler

\'i drog 9 tonn.

. )clning; nr. -1.

l stamp 2!JO angler

all

Agn nordsjØsild feitsild nordsjØsild feitsild nordsjøsild nordsjØsild feitsild nordsjøsild feitsild nordsjØsild nordsjøsilcl feitsild norclsWsild feitsi lei nordsjøsild nordsjøsild feitsild nordsjøsild feitsild nordsjøsild

()2 stamper

Agn nordsjØsild feitsild nordsjøsild feitsild nonlsjøsild nordsjrosi id feitsild nonlsjy>sild feitsild norclsjøsild nordsjØsi Id feitsild norclsjy)si Id feitsild nonlsjy)sild nordsjøsild feitsild nordsjØsild

Antall Torsk-hyse 91

()3 81 56 7'2.

70 52 68 43

()4-

!)4 30 48 29

·!2 G5

40

n

:)8 9(j

og fangsten på setningen ble ca.

Antall Torsk-hyse 108

82 89 ()4 81 1:) gj

:w

:12 11 83 70 94 ()8 79 103 li4 -9 '~

Vi drog ti2 stamper og fang~ten ble ca. 8 tonn.·

BAYER-

PERLON

Den gode fiskesene med boy bruddstyrke for elv og sjofiske.

Leveres i mange fargenyanser tilpassed vannets spesielle farger, eller i glassklar utfOrsele. Sagodtsom usynlig i vann.

Bayer-PERLON ratner ikke og trekker ikke vann.- Brudd- styrken er konstant.

fARBJ<;NfABniK~l\i JJA VER. AKHENGESELLSCJIAFT D{JSeELI)OfiF

Nr. 2, 13. januar 1955

Sel Iling nr. 5.

l stamp ;\gn ,\ntall Torsk-nyse

2:)() angler nordsjØsi Id ^(j()

feitsild ·12 nordsjy)si Id 82 feitsild 65 nonlsjØsild 71 nonlsjØsild 37 fei tsilcl 25 nordsjy5sild 28 feitsild 19 nonlsjrosild 32 feitsild

:w

nonlsjy>si 1<1 25 feitsild Hl feitsild 32 nordsjr·>sild 29 feitsild 18

Setningen ga en fangst pil ca. ·1 tonn. I motsetning til de fJvrige setninger hvor det var brukt mest nordsjy)sild, ble siste setning agnet hovedsakelig med feitsild. For øvrig kan ne,nes at setningen inneholdt 50 stamper.

\'i hadde i alt brukt 298 stamper og skulle ifølge beregnin- ger ha en fangst pil ca. 34 tonn .

Fisket ble avsluttet og kur:' satt Jor Helnes fyr. ankom Hon- ningsvftg- torsdag 2/ 12-!>·1 kl. O!lOO. Fangsten hle levert til fry- seriet i Honn~ngsdg-,

1\.ouli/usjoll.

Resultatet a' lit1efiskct a\'!Jenger av agnet. Er det fisk til stede pft feltet og en har godt agn kan en som 1·egel regne med godt fiske. Har en i motsatt fall dårlig agn blir som regel resultatet magert sch· om det er betydelige forekomster av fisk til stede pft feltene.

For de som fisker med liner er det s;\ledes dktig at det til en hver tid er god tilgang pft godt agn. Sa~rlig gjelder dette under de store sesongfiskerier slik som f. eks. bankfisket hØstet;

og vinteren i Finnmark og Troms.

De fn·ene det er godt feitsildfiske er saken klar. Da er det som regel både rikelig og god! agn, men det har dessverre vist seg at ieitsilden har sviktet ~·Ir om annet og da nar agnmangelen meldt seg.

En prakt-rokke 18 kilo. Den er tatt med Bayer-PERLON sene 0,55 mm.

Agent for Norge:

EMIL HARBOE

Akersgt. 3 2, Os IQ

Fortsettes side 26.

23