35. årg. Bergen, Torsdag 22. desember 1949. Nr. 50

l •

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

35. årg. Bergen, Torsdag 22. desember 1949. Nr. 50

A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle posfanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Prisfariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: uFiskenyft".

Fiskerioversikt for uken som endte 17. desember.

Værforholdene i uken som endte

17.

desember var ikke de samme gode som uken før. Det er derfor blitt brakt på land noe mindre fisk . .Fetsild- og· s1nåsildfisket er mindre enn tidligere, delvis grunnet væl·- forholdene og delvis på g1·unn av at en del av nofbrulæne har lagt opp.

Forsøksdrivingen etter storsild er blitt påbegynt. Vintedisket i Finnma1·k ga gode bankfangste:r også i siste uke, dog på grunn av noen dages uvær mind1·e samlet utbytte. Seigarnfisket for Vesterålen 1:nå beslnives som godt.

På

Møre og Vestlandet ha1· driften til havs vært sterkt innskrenket.

Det er dog tatt en del pigghå. Også kystfisket forøvrig var noe mindre enn uken fø1·.

Fet sild- og småsildfisJ,et:

Sildefis•ket i N·ord-Norge var meget mindre enn i

·foregående uk;e. Det ble således oppfis1ket bare 19 670 hl n1ot 75 690 hl uken fØr. Årsaken er delvis uværet og delvis at !brukene etter hvert har lagt opp i anled- ning den forestående j u1ehØytid ·eller i anledning ov,ergang til amnen drift. Ukepartiet for Finnmark var på 2120 hl, hvorav fis·ket på Repparfjorcl 800, Snefj onl 1200, Øksfjord 50

og

I(orsfj onl, Alta 1000, Baggen, Kvenangen ,380, Kåfjord, Lyngen 1500, Storfjord, Lyngen 1770, SØdj ord i Ulsf}ord 930, SØrfj ord ·i Malangen 150 hl. Nordland hadde uke- fongst på 11 820 hl, hvorav på Rana 2000, I-Ialsfj ord i TjØtta 7090, V.efsen 2550 og Leirfjord 180 hl. Det alt overveiende av .s.ilden er blitt levert til sildolje, n1en en del pa·rtier til agn og likdedes til hermetikk - det siste især

i

Nordland.

I TrØndelag ·for·egikk elet 'en del fiske på streknin- gen Trondheim-Hommelvik

og

på NordmØr·e litt

fi::ke i Vinj efjorden. Ukefangsten var 8547 hl (hvorav 7500 på TrØndelag), hvorav levert til fersk eksport 485, hermetikk 6348, sildolje 1302 og agn 412 hl.

SØrfor Stad foregikk elet ikke noe sildefiske av betydning.

ForsøksfZ:slce etter storsild:

Inntil 20. desember har det vært foretatt forsØks- driving utfor Åsvær på Helgeland, utfor :Halten, ut- for Storebåen, på SvinØyfeltet og på feltet utfor Kvanhovden (FlorØ). Det har ikke vært tatt noen fangster

og ,il<:ke vært noe som •tydet på at elet var

storsild til stede på noen 'av feltene.

Ji is leet i Finnmark:

\/interhsket ga gode fangs1:er for VardØ--Båt.s-

f jord fr,a Nord banken og for K j elvikclistr1kret 70

hl, Troms hadde ukefaugst på 5730 hl hvorav

på SØTfj ord i Nordreisa fra N ordbal1iken også

Nr. 50, 22. desember 1949

.siste Ulke, n1-en på g11unn av været ble det liten utror et par dager. Uke·hngskn for fyl- ket oppgi,s til 2239 tonn 111ot 3379 tonn uken fØr. Av tparti•et nevnes 1484 •tonn torsk (saltet 889, hengt 186, frosset 60, iset 354 tonn), hyse 668 tonn, sei 15 tonn, hrosm·e 13 tonn,

¹

kveite 40 tonn, flyndre 7 tonn, uer 11 tonn. 1Levern1engden oppgis ,til 171 O hl og dert •er utvunnet 514 hl tran.

I

f,isket deltar det 427 {artØye·r, hvorav 1364 111otorfartØy·er 111ed samlet besetning på 2075 !111al1ln. Deltakelsen har vært noe Økende fra :ulke til ;annen i det .siste.

5'eigarnfisket for Andenes:

I

.seigarnfisket skal dert nå delta om lag 70 far-

t~Øyer.

Fangstene .er noe ujevne, .men stort sett gode.

I

uken lå de ·på opptill6-7000 kg. Det ble ·ilanclbrakt på Andenes ;tils. 315,4 It onn sei. Leverutbyttet var på 400 hl 10g rognutbyttet på 70 n11. )Det er vesentlig seilever og -rogn elet dreier .seg om. Fra BØ

i

V.ester- ålen ,meldes det også om godt ·seigarnf.iske på Ytter- egga, hvorfra det til Hovden -og StraumsjØen er blitt ilanclbrakt enkelt.fangster på opptil '8000 kg.

Skreifislr:et:

Det n1eldes fortsatt .om skr,eifangster alene, eller .skreifangskr i lag 111ed annen fisk både fra N ygrun- nen, Senja

og Vesterålen.

Bankfislr:et

Det foregikk .iJkke noen egentlig bankdrift hverken fra MØ.re eller MålØy, .men de gangene værforholdene tillot det var en del pigghåbåter ute. Ukefangsten

·for MØr.e oppgis rt:il 72 tonn, hvorav .av ·banld.isk bare vel 4 tonn lange og lb·rosme san1t 12 tonn !pigghå.

MålØy på sin side hadde ukefangst på 52 tonn, hvorav 48 •tonn hå

og

.3 tonn lange/bros1ne.

Seifiske med snøre:

F~ra

Ålesund 1meldes det den 20. clesenrber at to fartØyer ·er 1kommet inn •fra vanlig felt ute n1ot

Egga-

,kanten 1ned 400 og 600 stykker storsei taH på .snØre.

At gyt·eseien .innfinner s·eg på dett-e f.elt s•ette.s g"j erne

i

forbindelse 'med .stors.ildens [<:omme.

J( ystfisket ellers:

Fra TromsØ .meldes det om lite fiske siste uke med samlet tilfØrsel på 13 tonn, hvorav vel 9 lt:onn torsk, l ,4 tonn kveite. F·ra Andenes ·m.eldes elet utenom . sei å være .innbrakt 1,6 ·tonn lange, 1,5 tonn hrosn1e, 2 :tol1ln [<:veite

og

,3,7 1tonn tor,sk. Fra MØre meldes det o.m

~tilgang

fra kysten av 13,5 tonn torsk, 26 tonn s·ei, 3,2 tonn hys·e .samt litt flyndre etc. Stavanger

melder om uvær og relativt liten fisketilgagn fra egne distriJkter. Det ble

'i

uken tilfØrt ca. l O 000 kg fisk, helst levende torsk. Skagerakfisk opplyser at fisket på sØ·rkysten var g.a;n,ske bra i siste ·uke. .Blant annet var det hra tilgang på lev·ende 'i-orSik fra ,strekningen Grimstad-Stavern. Fiskepartiet for uken var på tils. 60 tonn, derav mest torsk. Av 1sild hadde en

·bare 4-5 .tonn.

Levendefiskomsetningen:

I

.siste uke ble elet transpor.tert til l\1osjØ·en 15 tonn levende torsk, til Trondheim 45 .tonn, 1til Åndalsnes 12 tonn og til Bergen 42 tonn, alt fra Norges

Le~

v•endef.i.sklags distrikt.

.Rekefisket:

Fisket .er ,for .tiden 1ite. På SØrlandet var ukefang- sten 8-1 O 000

Q<:g

fj o.rdr·eker. MØ·re 1000 kg bg TronTsØ '430

kg.

llunnnerfisket:

D.et tmekles om fortsatt .ganske livlig omsetning av hummer.

T-! åbrandfisket:

I

ukens lØp kon1 det 1inn 6 !båter .med fangster på 600 til nær ved 7000

kg

håbrand hver. Ukef.angsten var på tils. 30 000

kg.

For tiden er ingen 1båter ute

og det blir neppe nevneverdig drift fØr ut på nyåret.

- - - · · - - - -

litteratur.

Ravinga, B.: Gemerkte haringen. Visserij-niemvs 1949, 81-83.

Perlmutter, Alfred & George M. Clarke: Age and growth of immature rosefish ( Sebastes mar in us) in the Gulf of Maine and off Western Nova Scotia. Fish.bull.

Fish & Wildlife Service, no. 51.

Svårdson, Gunnar: Varfor lagga fiskarna många agg.

Sv.fiskeri tidsk. 1949, 155-159.

Veen,

J.

de: Hoe reageert de vis op het net? Visserij- nieuws 1949, 78-81.

Coudenkerque-Lambrecht, A. de: L'utilisation de l' eau de dechet dans les usines de conserve. Peche mar. 1949, 426--427.

Creach, Paul : Quelques type.s de cuilleres

a

thon actuelle- ment utilisees par les pecheurs du fond du Golf de Gascogne. Peche mar. 1949, 418-419.

Elektrofischerei im Binneland ... und an eler Ki1ste. Fisch- woche 1949, 607 .

Jensen, Aage

J.

^{C. :} Fiskeribiologen som spåmand. Dan- maPks fiskerhØjskole 1949, 91-94.

Le peche

a

la morue sur les cotes du Groenland. Peche mar. 1949, 420-421.

Nr. 50,

22.

desember

1949

Fet s i l d og s m ås i l d fisket 1 f 1-·1 0/1 2 1 9 4 9.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst

Fetsild¹)

l

^{Småsild Fetsild1)}

hl hl hl

Fersk eksport ...

- -

¹⁴⁶²

Saltet ... 22 878 3 267 10 239

Hermetikk ...

..

^- 18 900 -

Fabrikksild ... 73 380 533 513 7 788 Agn ... 5108 7 448 16 307

Fersk innenlands ... 1364 95 2 840

Total 1027'30 563 223 38 636

1) Inkluderer forfangstsild.

Ut-

landet.

Sildefisket for East Anglia.

»The Fishing Nevvs« skriver 10. desember at svært få skotske drivere ble igjen i East Ang lia siste uke for sam- men med den 'engelske flåte å delta i fisket på grunnene utfor .den franske kanalkyst. Dette fiske har imidlertid vært i tilbakegang etter en lovende begynnelse. I foregående uke ble det i Lowestoft ilanc1brakt bare 5000 crans, som ble solgt ifor tE 20.700. Det meste av silden oppnådde 89.10 pr.

cran med unntal~else 1av de 'Vanlige alokkeringer til herme- tikkfabrikkene, hvorfor prisen er 72.6 pr. cran.

SkjØnt mange av .båtene hadde små fangs.ter siste uke var det noen ·som fisket godt. Noen hadde fra 160 til 225 er ans på to turer.

Herme<tikk:fabrik:kene har ikke 1_:>å langt nær fått sild nok. Et av firmaene hadde ·pakket 4 lmill. esker mot plan- lagt 9 mill. Produksjonen skal nå sØkes Øket ved tilfØrsler av sild fra Skotland.

Tallene for sesongens salting i henhold til oppgave fra Associated Hen·ing Merchants Ltd. er 1pr .. 3. desember fØl- gende:

Lowestoft . . . . Great Yarmouth

1949 tønner 36 366%

81 500%

Total 117 867 Dette er sesongens sluttall.

1948 tønner 45 075%

122 007 167 082%

l

^{Småsild Fetsild1)}

l

^{Småsild Fetsild1)}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

9 812 48 780 23 50242 9 835

4 049 6184 454 39 301 7 770

121465 903 18 292 903 158 657

83 071 739 9 553 81907 626137

18 224 15 862 1335 37 277 27 007

3123 6465 4565 10 669 7 783

239 744 78 933 34 222 220 299 837 189

Fisk brakt i land Finnmark tiden 1. januar til 10. desember 1949.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Filet

l

Fersk og

l

Saltet

l

Hengt iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 38 339 12 465 337 14500 ¹)11 037 Hyse ... 13 750 12 533 27 210 980 Sei ... ²)27 892 5 771 5 15 843 4 983

Brosme

...

^{392 42} - 135 215

Kveite ... 1546 1546

-

^{- -}

Blåkveite .. 45 45

-

^{- -}

Flyndre .... 542 542 -

-

^-

Uer ... 176 176 -

-

^-

Stembit .... 2 037 2 010

-

^{27 -}

I alt 84719 35130 369 30 715 17 215 Leverkvantum 77 846 hl, utvunnet 28 835 hl damptran.

Rogn saltet 1392 hl, rogn iset 874 hl.

1) Herav 345 tonn rotskjær. 2) Herav 1 290 tonn til fiskemel.

Det hollandske sildefiske.

I uken .som endte 3. desember ble elet i hollandske hav- ner ilanclbrakt 26 140 tnr. fiskepakket saltsild og 847 850 kg fersksild. Siden sesongens- 1hegynnelse den 17. mai er det .blitt ilandbrakt ·164 997 itnr. matjessild, 172 782 .tnr.

fullsild, 365 501 tnr. overgangssild rog 119 417 itnr. tomsild- tils. 722 697 tnr. fis.kepakket saltsild og hertil kommer 3 929 037 kg sild .som •er blitt ilandlbrakt i rfersk tilstand.

Nr. 5o, 22. desember 1949

Ilandbrakt fisk til Tro m s ø des em ber 1949.

tiden 1. januar-lO. produkter maidet dog ikke

å

utlikne den ·fortsatte nedgående eksport av hermetisert, fersk ^og .frossen fisk.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Filet

l

Saltet \Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 557 218 243 72 24 Sei ... , ... ¹)977 40 857 64 12

Lange ... 1 1 - - -

Brosme ... 53 53

- -

^·-

Hyse ^' • • • • • • • • • l l 918 677 200 28 13

Kveite ... ,, ... 44 44 -

-

^-

Svartkveite ... ^-

-

^{- -}

-

Gullflyndre

...

^{19 19 - - -}

Smørflyndre ... 13 13 - -

-

Uer ... 96 96 ^- - -

Steinbit ... 36 36

- - -

Annen ... ,. lO lO - - -

Reker ... , ... 152 152 -

- -

- -^{- - -} I alt 2 876 1359 1300 164 49 1 738 hl lever og 193 hl rogn, hvorav 135 hl iset, 58 hl saltet.

1) Herav 4 tonn til fiskemel.

Kanadas fiskerier i september 1949.

I »Monthly Review of Canaclian Fishe.ries Statistic«s skrives elet at de kanadiske .saltvannsfiskerier ( ekskl. N evv- foundlancl) .ga et utbytte ,i september måned ·på 55 156 tonn, som er 12,5 tpst. mer enn i samme måned .i 1fjor. Årsfang- sten på 393 033 tonn .er på sin ,side 7. pst. Javere enn i samme nimåneder.speriocle i fjor

Fangsten på Atlanterhavsk:ysten i september på 36 061 tonn var 7,7 pst. hØyere tenn '1i september 1948. Sardinfisket i New Brunswick viser .stØrst månedsØkning, me.n total- fangsten ligger langt tilbake for fj ordårets. Skallclyrfang- sten, •Unntatt kammuslinger, viser fortsatt ·framgang både kvantitativt ,og verdimessig.

På Stillehavskysten var septemberfangsten på 19 095 tonn 23 1pst. stØ.rre enn samme månedsbngst i fjor. Der var stor y)tkning i den samlete laksefangst, idet gode fang- ster av »pink<<-laks mer enn kom·penserte for en nedgang i fangsten av i»chum<<-laks. Det er bemerkelsesverdig at årets hvalfangst utfor V.ancouverØya allerede ligger hØyere enn fjor årets årsfangst.

Fangstene ble tilvirket som vanlig.

Beholdningene av frossenfisk av alle 1slag ,i Kanada (ekskl. Newfoundland) var \den 1. oktober på 21 596 tonn, 20 171 tom1 ferskfrosne varer ^og ,1425 tonn frosne rØkete varer. Beholdningene var 1978 tonn s.tØrre 1enn på det samme tidspunkt i ,1948, men \1921 tonn mindre enn !behold- ningene den l. september 1949.

Eksportsitua.sjonen kan kortelig beskrives således: Det skjedde en !bedring i lØpet ^'aV august. En sammenlikning me~i totaltallene tfor eJ}sporten ·i 11948 viser at defisitten på

$ 5,2 mill. v.ed utgangen av ouLi var falt t·il ^$ 3,5 ,mill. ved utgangen av august. Økningen i ·eksportsalgene av andre

Nedenfor fØlger en oppstilling vedr. fangsten pr. 30.

september 1949 og 1948 av de viktigste fiskesorter:

Atlanter- 1949 1948

havskysten tonn tonn

Torsk .. 90 790 95 126

Hyse .

. .. .

^{. .}

.

^{14984 17 417}

Lyr

. .

^{.. 6 855 9 220}

Lysing og brosme 9 087 10113

Sild

. . .. . . .

^{. 53 015 56292}

Småsild (sardiner) .. 22 240 34407

Makrell

..

^{12 549 9 773}

Hummer ..

.. . .

14 531 14216 StZ:Uelwvsh)ISten.

Kveite ..

..

. .

. .

7 978 8 534 Sild .. .

. .

^.

. .

^{64135 82 044}

Laks

. . .. .

^.

. .

^{55 264 49 098}

Samlet fangstmengde 393 033 422 820 Anvendelsen av fis!? en: Tallene for anvendelsen av de viktigste fiskesorter på Atlanterhavskysten framgår av etter- fØlgende:

An- vendelse Fersk .. 1949

·1948 Frosset. . 1949 1948 RØkt ... 1949 1948 Saltet .. 1949 1948 Hermetisert 1949 1948 Anvendelse A tlan ter ha vsfisken Eddikbehandlet ..

Saltet. . . . . . . . . . Bloaters.. . . . . . . Hermet. (.snacks) ...

Mel og olje . . . . . Torsk 10 895 13 793 12 166 19 596 6 809 6 373 60 466 56 600 454 2 663

1949 7 634 4294 7 899 1484 20 782

Sild . Hyse

10 084 8 378 3 956 7 280 599 732 150 540 195 488

1948 5 517 4 334 6 248 4 672 20 378

Lysing/

Lyr brosme 219 563

304 779

363 72

765 101

281 409

65 283 5943 6706 7892 5673 48 .1354 193 3297 Småsild. (sardjner)

1949 1948

lO 475 200

14 072 17.JS Av .årets ma.krellfang-st er ihele 7 479 .tonn saltet (i fjor 5687 tonn) og 2196 tonn anvendt til olje og mel ,(non foocl u ses). S tillehav.skystens tilvirkning av sildefangstene fram- går av etterfØlgende oppstillinger:

Anvendelse Stille ha vsfisken TØrrsaltet . . . . Hermet. (inkl. snacl(Js) Mel .og .olje . . . . . . . . . .

1949 385 321 63 429

Sild 1948

246 14 358 67 440 Fiskeprisene: FØrstehåndspr.isene på torsk på Atlanter- havskysten den 15. september .oppgis å ha ligget mellom

2?~ og 4 cents pr. pund, hØyest i if!alifax. I fjor .samtidig

Engelsk mål og vekt .omgjort til norsk:

l pund 0,454 kg

l cwt 50,8 »

l stone 6,35 ⁾⁾ l kit 10 stones l er an 170,47 liter l gallon 4,54 » l tonn 1016 kg l barrel sild

=

121,2 liter

notertes 2,7 til 4 cents. Prisen på hyse var 3 til 5 cents, som i 1948, prisene på lysing 1% til 1% cents mot l til 2 ce11ts, sild l% til 2 cents .mot i fjor l til 17::! cents, makrell 2 til 2.)1:; cents, mot i fjor 2 til 4 cents.

Hummer som ble flyttet fra hav til hav vil ikke yngle.

Canaclian Fisherman forteller at levende hummer, som for noen år siden ble transportert fra Prince Ed·ward Island på Atlanterhavskysten og satt ut på ky.sten i British Colum- bia fremdeles er i live og tilsynelatende i god form. Den gj enfanges nå ·og da i ruser. Ekpserimentet overvåkes ny.Jye av vitenskapsmenn, men ekspertene er bestyrtet over at dyrene, .selv om de lever videre, ikke vil formere seg og uten det vil det ikke bli mulig å få i gang noe hummerfiske i British Columbia. Ekspertene setter dette i forbindelse med vam1temperaturen. De leter nå etter områder på Van- couverØyas vestkys.t, hvor temperaturforholdene mest mulig motsvarer temperaturen på hummerfeltene på Atlanter- havs.kysten el. v. s. 50

a

55 grader Fahrenheit. En håper at 11Ummeren vil slå seg til ro og gå til sin familiegj er- ning der.

Bladet forteller ennvidere at det har vært gjort en hel rekke eksperimenter på dette ormåde, men aldri med hell.

V ed en anledning, hvor ekspertene hadde planlagt elet hele med den aller .stØrste omhu, glemte arbeidsfolkene som skulle sette ut hummeren i kystfarvannene på den annen side av det amerikanske kontinent å fjerne de snØringene som var blitt bundet om hummerklØrne for å forhindre at dyrene bet hinannen ihjel under tanktransporten pr. jern- bane. De uheldige emigranter kreperte.

Hvis de nåværende eksperimenter lylilies er det ensbe- tydencle med at et nytt kapitel i fiskerihistorien kan skrives.

Innbyggerne i British Columbia skryter over å ha de fineste krabber i verden og setter dem på bordet for sine gjester som den stØrste delikatesse. Men hummer må de impor- tere i hermetisk .stand fra Atlanterhavsprovinsene.

Makrellfisket ved Skagen 1949.

V erdiu.tbyttet av makrellfisket i se.songen 1949 utgjorde ca. 2 mill. danske kroner. I fjor var verdi utbyttet l ,7 mill.

kroner og i 1947 ,ca. 2,2 mill. kroner. Det .siste års ilo.nd- brakte mengde var på 4,8 i11ill. kg.

Drivgarnfisket, som i år begynte i fØrste halvpart av mai, har vært clrev.et av 6 Skagensbåter. Dessuten har

Nr. 50, 22. desember 1949 Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. jan.-10. de- sember 1949.

~

Anvendelse Fiskesort Mengde

l l

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 711 310 271 130

Sei ... 1350 286 907 157 Lange l • • • • • • • • • •

}

^{63 62 l}

^-

Blålange ...

Brosme ... 42 14 19 9

Hyse ... 53 52 l -

Kveite ... 121 121

- -

Svartkveite ... 36 35 l

-

Uer • • l . l • • • • • • • • 179 163 16

-

Annen fisk ... 11 11 -

-

I alt 2 566 l 054 1216 296 Leverkvantum 2406 hl, hvorav utvunnet 1179 hl damp- tran. 1'-ogn 562 hl, hvorav 209 til herm. og iset.

Ilandbrakt fisk til Må l øy og omegn i tiden l. januar -10. desember 1949.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^l

Iset Saltet Herme- tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

^'

...

^{350 350 - -}

Sei ... 2 055 ¹)1 925 - 130 Lange • • l • • • • • • • • 225 208 17

-

Brosme ... 99 99

- -

Hyse ... 103 103

- -

Kveite ... 81 81

- -

Gull flyndre

...

^{9 9}

- -

Skate ... 35 35

- -

Annen fisk ... 9 9

- -

Håbrand ... , ... 13 13

- -

Pigghå ... ²}3 948 3 818

- -

Hummer ... 29 29

-

^-

Reker ... lO lO

- -

Krabbe ... 139

- -

¹³⁹

---~

I alt 7105 6 689 17 269

1) Herav 111 tonn levende. 2) Herav 130 tonn til guano,

svenske fartØyer i et 'antall på 10 til 35 leilighetsvis iland- brakt .sine fangster i Skagen. Ved drivgarnfiskets opphØr i juni var det blitt ilandbrakt ca. 210 500 kg makrell til en verdi av kr. 109 460, hvorav 92 700 kg var blitt ilandbrakt av ·svenske fiskere.

Dorgefisket slo betydelig bedre til enn .de nærmest fore- gående år. Det er i alt .blitt ilandbrakt 400 000 kg dorge- makrell til verdi kr. 199 000. I fjor ble .det iland brakt 105 000 kg til verdi kr. 64 500.

Nr. 5å, 22. desember 194Q

Fisk brakt i land i M ø re og R o m s d a l fylke i tiden l. januar-lO. desember 1949.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Filet

l

^Saltet\

H~f~e-IHengt

Iset

tonn tonn tonn tonn _tonn

l

^tonn

Torsk1 )

....

^'

..

^{997 948}

-

^{44 5 -}

Sei³) • • • • • • • • • . 3 709 ²)2 165 - 29 297 1148

Lange ... 1988 1075 - 913 _- -

Blålange ... 110 58 - 52 - -

Brosme ... 1491 864 - 625 l l

Hyse ... 500 481 - 2 17 -

Kveite ... 1673 1673 _-

-

^{- -}

Gullfl., rødsp ... 36 36

-

^{- - -}

Smørflyndre ... 25 25

-

^{- - -}

Ål ... 12 12 -

-

- ^-

Uer ... 8 7 - l - -

Steinbit ... 4 4 - - - -

Skate og rokke 427 427

-

^{- - -}

Annen fisk .... 129 129

-

^-

- -

Håbrand ... 4 4

-

^-

-

^-

Pigghå ... 1857 1857 -- ^- - -

Makrellstørje .. 613 613 - - - -

Hummer ... 173 173 -

- -

^-

Reker ... 65 65 - - - -

Krabbe ... 2 255 88 -

-

2167 -

- - -- -^{- - -} I alt ³)16 076 10 704 - 1666 2 487 1149 Herav til:

Ålesund ... 6135 4 793 - 964 378 - Kristiansund N. 3 213 2 316 - 198 629 70 Smøla ... 935 297 - 4 202 430

Bud-Hustad 486 200 - 88 197 l

Ona- Bjørnsund 510 409 - 99 2

-

Bremsnes , .... ³)1986 1161 - 27 245 483

Haram ... 486 97 - 1 388 -

Søre Sunnmøre 1161 613 - 246 302

-

Grip ... 408 287 -

-

^{1 120}

Kornstad ... 756 531 -- 39 141 45 Lever 4 510 hl, hvorav 10 solgt til fabr. Rogn 44 hl.

Størjelever 3 492 kg.

1) Ålesund utenom oppsynstiden. ²⁾ Herav 591 tonn levende. 8) Herav 70 tonn guano.

Dorgemakrellen fordeler seg etter stØrrelsen på fØl- gende grupper :

206 460 kg ·Stor makrell, verdi ..

l 01 200 kg middels makrell, verdi 92 800 kg. små makrell, verdi ..

. . kr. 128 005

» 47 564 .. ~) 23 200 Da. dorgefisket var på sitt beste var deltakelsen oppe i ca. 100 båter, hvorav ca. 10 svenske, de øvrige fra Skagen, Jyllands vestkyst og Kattegat-kysten.

Under årets bunngarnfiske var elet store forekomster og bra priser 'På fisken.

Av bmmgarnmakrell ,ble det ilanclbrakt 4,2 mill. kg til rE verdi av 'Ca. 1,75 mill. kroner1 som fordeler seg således:

953 639 kg .stor makrell, v:erdi . . . . 1 402 624 kg middels makrell, verdi ..

l 857 037 kg små makrell, verdi . . . .

.. kr. 619 865

» 701 312

» 427 118 I fjor var bunngarnfangsten på ca. 2 mill. kg makrell til en verdi av 1,3 mill. kroner.

I Skagen finnes det nå ca. 20 bunngarnselskaper med ca. 130 ,garn. Fisket beskjeftiger vel 100 mann. ¹

Fiskeplassene ligger på begge . .sider av Grenen; de fleste dog på sØrsiden (Kattegatsiclen).

Vårstormene forvoldte store garnskacler på nordsiden, mens .garnene på .sørsiden så godt som har sluppet uskaclte fra elet.

Utenom makrell fås elet også horngjel, sild, laks og stØrje i !bunngarn ene. Enkelte dager ble elet oven i kjØpet tatt betydelige stØrj efangster. StØrjen oppnådde kr. 2

pr. kg. ^~

Bunngarnfisket har i år gitt utØvt:rne gode fortjenester, noe som kommer godt imecl, fordi fisket er både anstren- gende, kostbart og .risikab.elt.

Bunngarnfisket er ikke :alene .et fiske av megen betyd- ning for utØverne, men også for eksportØrene, arbeiderne, isfabrikken, jernbanen og hermetikkfabrikkene, som får en stor del av .sitt ~råstoff fra elet. (Fra Poul Koefoed Jacob- sen, Skagen).

Det svenske sildefiske.

Uken som endte 3. desember ble den hittil beste under årstidens svenske sildefiske. Det var fremdeles mest trål- sild som ble tatt, men det var også litt bedring i snurpe- fisket, idet snurperne fikk en del fangster vest av Vinga, på Gullmarfj orden og .sØrvest av HållØ. Ukefangs,ten var på 11562 tonn, hvorav .244 tonn snurpesild. Siden sesongens begynnelse l. 'jul i er det blitt iland brakt 29 565 tonn -sild (inkluderer 705 tonn .som i november er blitt levert i danske havner av svenske .fiskere) mot 29 154 tonn ,på samme tid i fjor. Av årets fangst opplyses bare 899 tonn tatt med snurpenot mot 7046 .tonn i fjor. Det er i år blitt saltet 14 475 tonn sild mot i fjor 8334 tonn.

Radiotelefonstasjoner.

Sertefikatplikt. - Advarsel mot misbruk.

Direktoratet har mottat~ nedenfor anfØrte skrivelser av 21. f. m. fra Telegrafstyret angående .sertifikatplikten og misbruk av radiotelefonistasjoner:

»Gje111101nførh1g az1 kmvet mn sertefiserte l'elefonister f>cl. alle fartØ)'e1' med ·raJzotelcfonanlegg .

Telegraf styret innskjerper bestemmdsen om at det etter 1. juli 1950 vil bli krevet sertifikat fra Telegraf.styre;t av alle som 1hetj ener et racliotelefonanlegg. Likeså bes elet gjort kjent at utstedelse av konsesjon på racliotelefonanl~g~·

etter den tid vil .bli gjort avhengig av at kravet om sertlh- sert telefonist blir oppfylt. Konsesjonshavere 1bes i denne forbindelse gjort oppmerksom på konsesj onsdokumentets

§ l, og fØlgende ;bestemmelser i art. 20 § 2 i »Instruks for norske ski,psracliostasj oner<<: »V ed norske mobile radiosta- sjoner må en til tjenes,te bruke ekspeditØrer med sertifikat

fra Telegrafstyret. Til tjeneste ved racliotelegrafstasjoner må en bruke radiotelegrafist .og til tjeneste ved radiotele- fonistasj oner kan en bruke enten radiotelegrafist eller raclio- telefonist.«

»JliisbruJ? av rad1'otelefonistasjoner.

Telegrafstyret er oppmerksom på at fiskefartØyer i stor utstrekning bruker sine sendere til unØdig prat seg imellom til l»kringkas1ting«, 1blindsencling o. s. v. Dette fØrer til henimot kaotiske forhold på fisker~bØlgene, .særlig i de stor.e fiskesesonger. Det er nå nØdvendig å sØke å få en endring i dette forhold.

Nr. 50, 22. desember 1949 T.elegrafstyret ber direktoratet være behjelpelig med 1å komme dette uvesen til livs, og ber om at direktoratets ledere av radiotelefonistkurser, og fiskerfagskoler som arrangerer .slike kurser, blir oppfordret til ved undervis- ningen å 1legge særrz:g vekt på hvor nØdvendig det er - blant annet for fiskernes egen og andres sikkerhet - å bruke riktige frekvenser, og ikke å 1bruke 1senclerne til slikt som nevnt ovenfor. Telegrafstyret vil kontrollere at bestem- melsene blir overholdt. Misbruk av sendere kan fØre til at telefonistens sertifikat blir 'inndratt, eventuelt også til nt Telegrafstyret forbyr at .stasjonen blir brukt til andre for- mål enn sikkerhetstjeneste - jfr. konsesj onsclokumentets

§ 16.«

Rapport over Fiskeridirektoratets sildetokt med M.S "Vartdal", 1949.

Ved fiskerikonsulenf Finn Devold.

Forts. fra nr. 49, s. 579.

31. juli kl. 16.00 ankom vi til Klaksvik FærØyane temmelig hardt vær. Maskinisten hadde i de siste dager klaget over at motoren sotet og det var nØdvendig å rense sylinclre og stempler. Han fikk hes.kjecl om å gå i gagn mandag morgen. Det viste seg å være et langvarig arbeid, og fØrst 4. august var maskinen igjen ldar. Vi hadde imid- lertid hatt kuling de dagene stempelsj auen stod på, så ingen tid var tapt. ~ved vår ankomst til Klaksvik viste det seg at »Boholmen« som .skulle undersØke feltet ved værskipets posisjon men senere var beordret til FærØyane, lå inne for kuling. Heller ikke dette skip kunne gjØre noe på havet grunnet kulingen fØr 4. august. De gilde da ut for å gjØre drivgarnforsØk i NO av FuglØy. Vi 1ble ferdig noe senere på kvelden ·og gikk så ut for å lta til med .silcleletingen. Om morgenen 5. august meldte .»Boholmen<< at de hadde fått 2 sikl ved drivgarnforsØket .og måtte hjem til Norge, da der ikke var penger til forts<ttte undersØkelser. Vinden frisknet på fra ost, og vi satte kurs for vestsiden av Øygruppen for om .mulig å finne arbeidsforhold der. Vinden frisknet imidlertid til sterk kuling, og vi måtte igjen sØke havn, denne gang i Vestmannahavn. Her fildc vi vite at de fisket meget godt tpå noen fetsildga.rn inne i selve havnen. Vi fikk også ·se pr)6ver av silden, som va.r fin fetsild av pen stØrrelse. Vi sØkte om tillatelse til å gjØre et snurpekast inne på havnen, og ·fikk tillatelse til dette etter at saken var behandlet i La·gtinget. Mandag 8. august om morgenen gjorde vi d kast med halve noten vår. Skipperen ville ikke .sette mer, ela han var redd silden kunne kl.e noten. Fang- sten ga 52 •tØnner ,fin fetsild. Etter skipperens mening ville vi fått ca. 300 tØnner ved å nytte hele noten. V æret var nå så !bra at .vi kunne !fortsette arbeidet på havet, og vi gikk derfor .ut. Vi registrerte nokså sammenhengende silclefore- komst fra Vestmannahamn ut til territorialgrensen. Det var Øyensynlig .store sildeforekomster samlet her. FærØy- ingene .selv ~1adde ingen 1muligheter for å utnytte herlig- heten og skulle framtidige undersØkelser vise at feitsild- forekomster er temmelig årvisse i FærØyisk farvann bØr en ta under .overveielse å etablere et norsk-færØyisk samarbeid for utnyttelse av dette,

Vi fortsatte så nordover i pent vær. Nord av KalsØy ved 100 favner-koten fikk vi registrering på ekkoloddet, og vi satte clrivgarnslenken. Fangsten var .til tross for meget gocl registrering ^~Jare noen få sild. Forholdene for- Øvrig var de Jbest .mulige, så det kan ikke ha vært .sild vi registrerte. De sild vi ·fanget var en sØrlig form som intet

~ar med den norske sildestamme å gjØre. V i gikk så sØr-

O\· 2r på ost-siden av Øygnuppen uten .å finne .sild. Norske line1J1.ter som drev 'linefiske i området hadde heller ikke merket noe til sild i el en siste tid, derimot meldte en hjem- venclende grØnlanclsbåt å ha sett store stimer av sikl 60-70 kvartmil vest av FærØyane. Vi gikk så til Torshavn for vannfylling, fo;_· derfra å gå til Reykjavik, hvor underteg- nede måtte være innen 15. <mgust i anledning et mØte som skulle behandle fredning av Faxabuktområclet.

I Torshavn fikk vi ordre fra Fiskericli1·ekt9Jren om å gå til N orcl-Island, ela undersØkelsene ved FærØyane an såes dekket av de ·undersØkelser »Boholmel1« utfØrte.

\li •gikk ·Så til1N orcl-Islancl, og fikk underveis telegram om at mØtet i Reykjavik var avlyst. Sildefisket ve.cl Island hadde tatt seg godt op, og vi fortsatte til Jan Mayen etter å ha fylt vann .i Si.glufj ord og fisket en prØve av silden ved Nord-Island. 17. august var vi igjen ved Jan lVIayen. Vi kunne ikke oppdage sild på ekkoloddet ·over grunnflaket på SO-siclen. DrivgarnsforsØk ga hare 50 .sild \på ,19 1garn. Ut for Nord-Jan Mayen .fik vi en meget god ·registr.ering på ekkoloddet. Natten 19. august-20. august idrev vi med 19 garn i denne forekomst. .Mot mØrket steg elet vi -registrerte fra ca. 40 m dybde til helt opp 1uncler skutehunnen. Skippe- ren loddet med håndlodd og kjente både stØt og sammen- hengende drag i 1strengen, men 1syntes at stØtene var for blØte til at elet .kunne være sild. Ved trekning av garnene viste elet seg at disse var .helt belagt med ^d m;Jrkebrunt muclclerliknende stoff, og den rimeligste forklaring- er at elet var en stim med blekksprut vi haclcle vært 'borte i, og når disse kom bort i garnene ga de blekk fra seg. Sildefang- sten innskrenket seg ttil noen &å sild. Vi sØkte så ^lang~;

vestsiden av ·Øya i stille fint vær uten å oppdage åter eller merke noe på loddet. Det samme var tilfelle for sØrsiden av Øya. Ut på kvelden blåste det opp, og vi måte sØke ly i

Nr. 50, 22. desember 1949

\Valross.gatt. Neste da,g 0Jedaget været seg noenl.tmde, og vi fant det derfor mest formålstjenlig å ·g·å til ^IN orcl-Islancl for å fis,ke våre tØnner fulle, for dermed å redusere toktets utgifter mest mulig.

SØndag .21. august var vi fremme ved Island. En hel del snurpere var samlet i Thiestelbukta. Vi kastet samme kveld .på ³ åter men bommet :på alle tre. Om natten gikk vi vestover og >Så en liten :åte ut for Revsnes. Vi kastet på den og fikk ca. 10 hl sild. FØrst på kvelden kom silden opp igjen. Vi kastet på en åte og fikk 109 tØnner sild.

Gikk derpå så langt inn mot land som mulig for å ha roligere forhold under saltingen.

Onsdag 24. oktober var der mange åter rundt fartØyet.

Vi kastet på en av dem ^iDg fikk nok. Vi hadde ca. 60 tomme tØnner ombord, og etter ·å ha håvet tilstrekkelig til å fylle disse fildc M/S »Islendingen« forsyne seg av resten. Vi gikk så under Langanes for å salte og gjØre oss sjØklar for turen til Norge.

Torsdag 25. august var vi klar etter å ha fått over- tatt 3000 liter solar fra M/S »Ramoen«, da vår egen bun- kersbeholclning var utilstrekkelig for hjem tur. Vi hadde fint vær under overfarten. Midt mellom Norge og Island lwm vi igjen opp i store flak av 1\!Leganychtiphanes. Vi undersØkte om der også var sild i disse, men kunne ingen opdage. Vi passerte flakene midt på dagen, og de likner forbausende »hrunsken« av sildeåter. Om kvelden praiet vi M/S »Ramoen« som kom noen timer etter oss, og spurte

0111 de hadde hat sildesyner. De kunne da meddele at de

på samme posisjon hadde sett tydelig brunske av sild, og hadde det vært på !Island ville de iha firt båtene. Selv meget erfarne islancls.silcHiskere kan altså .ta feil når det gjelder brunske av sild og flak av J\II.eganychtiphane.s.

SØndag 28. august kom vi inn til Ålesund i tett tåke.

Etter å ha blitt visitert .av t.oll-vesenet, gikk vi til Vartdal.

Silden og noten ble tatt på land, og skuten var klar kl. 22.00 manda·g 29. august. Neste 1111orgen avgikk vi .fra Vartdal og var onsdag kveld vel hemme i Bergen.

Konkl1tsjoner.

Det område som skulle undersØkes er så umåtelig vidt, at elet var nØdvendig å bryte .undersØkelsene av i Barents- havet og Svalbarclområclet, likevel er det lite et enkelt far- tpy kan utrette. V i fikk istand et samarbeid med alle

Fiskets Gang

Hele landets fiskeritidsskrift

Det er et blad ⁱ vekst

Litteratur.

Rollefsen, Gunnar: Aktuelle problemer for norsk fiskeri- forskning. (Resyme av foredrag). Tekn. ukebl. 1949, 937-938.

fartØyer vi kom i forbindelse med gjennom radioen, og alle meldinger •Om .sildesyner ble notert ned for

tt

innf)6res på kartet. På ·denne ,måte fikk vi likevel innsamlet en hel del data om silde-forekomster, som kan bli til god hjelp ⁱ det framtidige arbeid.

De forholdsvis store sildeforekomster ved FærØyane later til ^å være temmelig årvisse i juni-juli. .Det viser seg ved undersØkelse av de innsamlete prØver, at den sil el som i år .opph·)lclt seg der var utgytt norsk sild. Det så ^rut som denne sild trakk nordover i sluten av juli, og elet er mulig at det var disse sildestimer >Som •ga grunnlag for elet gode sildefisket ved SØrØst-Island i begynnelsen av august, og at den trakk videre nordover ⁰¹¹¹ Langanes og vestover langs N orcl-Island. I tilfelle dette er riktig, forandrer det helt det bilde en tidligere har hatt om sildens vandringer, men 1bare framtidige undersØkelser kan gi sikkert svar på dette ~n;.:~n ~tl

På grunn av at FærØyane ligger lenger sØr enn Island skulle drivgarnfisket kunne ta til tidligere i F ærØyisk far- vann. Det er derfor mulig at drivgarnflåten skulle kunne utvide 3in sesong ved å begynne fiske ved FærØyane, og senere trekke nord til Island, hvor værforholdene er roli- gere. Kvaliteten av silden ved FærØyane står betydelig over vanlig storsild, men i tilfelle ^~silden fanges i juni-juli vil den sel vsa gt ikke kunne måle seg med augustfanget islancls- sild. Hvorvidt også snurpere v.il kunne drive lØnnsomt ved FærØyane fØr islanclsfisket tar til er elet for tidlig å uttale seg om.

Fetsilden som •ble fisket i Vestmannahamn kan vi ennå ikke uttale noen sikker dom ⁰¹¹¹ hvorvidt den tilhØrer vår sildestamme. Silden som ble fanget ved Jan l\!Iayen i slut- ten av juli stod i enhver henseende på hØyde .med islands- sild. Den ble også solgt som islandssild. Hvorvidt der kan fiskes lØnnsomt på denne, og hvorvidt forekomsten er år- viss er for tidlig å uttale noe sikkert om. Det er mulig at der i den tid groen er .i sjØen, ca. 14 dager, kan fiskes lyhmsomt med drivgarn, men en må være oppmerksom på at Øya ligger helt isolert 1og i et grenseområde så tempe- turforholdene kan skifte .sterkt fra ·år til år. Fortsatte under- sØkelser i dette farvann ·er .nØdvendig. Silden som ble tatt t;nder siste besØk var vesentlig yngre enn den som ble fan- get i j.uli. 20 prosent 1av den bestod av umoden stor fetsild.

Der er ingen tvil om at den sild vi fisket ved Jan Mayen tilhØrer den norske .sildestamme.

STATISTIKK FISKE NYTT

AKTUELLE ARTIKLER

fra inn og utland

Sparre, T.: Sildolje- og sildemelindustriens forskningsin- stitutt. Oppgaver og arbeidsmåte. Norges industri 1949, 249-252.

Zorner, H. : Die Stellung der Fischwirtschaft im Rahmen der Erniihr:ungswirtschaft. Fischwoche 1949, 603-604.

Nr.

50,

22. desember 1949

Utførselen av fisk og fiskeriprodukter oktober 1949 fordelt på land.

Etter Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver.

Okt. Jan.jokt. Okt. Jan.fokt.

Vare og land Vare og land _{- -} Vare og land

Mengde Mengde

l

^Verdi Mengde Mengde l ^Verdi

Tonn Tonn 1000 kr.

Tsjekkoslovakia

.l

^{Tonn Tonn 1000 kr.}

Fersk og iset sild

l

_{228 209} De Forente Stat ..

i alt ... 94 96 300 34 753 Østerrike ...

-

132 1153 1136 Austral-Sam-Palestina ...

Belgia og Luxemb. - 650 349 Andre land i Eur. 6 89 319

bandet ...

Eire ... - 375 141 Andre land ... 5 12 17

New Zealand

Frankrike ...

-

650 294 Andre land ...

Polen ...

-

^{2 356 990} Tørrfisk i alt .... 1452 5 083 13 398 Storbritannia og

BelgiaogLuxemb. 63 162 483 Silde- og fiskemel

N. Irland ...

-

21150 7 503 her u. tørr f .112e l i alt

Sverige .. , ... 94 582 276 Italia

. ...

535 1508 4 065

Nederland ... 65 251 741 Belgia ogLuxemb.

Tsjekkoslovakia . - 5106 2173 Sveits ... 148 581 1627 Sveits

....

^'

...

Tyskland ...

-

64850 22 687 Sverige ... 246 334 882 Sverige ...

Herav: Brit.Am ..

Andre land i Eur. 152 249 . 604 Tyskland sone

. . . . . . . .

- 64 213 224-37 Brit. Vest-Afrika . 88 1537 3 279 Herav: Br.Am.

Andre land i Eur.

-

581 340 De Forente Stat .. 142 384 1498 sone ...

Andre land ... 13 77 219 Andre land i Eur

Frossen sild i alt . . 64 29 323 15 044 De Forente Stat ..

Klippfisk i alt . ... 4248 25 310 64976 Andre land ...

BelgiaogLuxemb.

-

1177 621

Dampmedisintran Finnland ... - 684 390 Italia ... 200 697 1276

Frankrike _{.... l. -} 526 337 Portugal ... 1594 5 801 11938 i alt

...

Belgia og Luxemb.

Island ... - 1246 872 Spania ... 321 3 339 6 819

Polen • • • • • • • • l

-

2 841 1421 Andre land i Eur. 27 112 262 Danmark ...

Finnland ...

Sovjet- Sam vel det

-

4 005 1924 Egypt ... 13 455 1100

Tsjekkoslovakia .

-

¹³⁷⁵ 660 Portugis. Afrika. 217 832 2440 Frankrike ...

Tyskland ... - 16 464 8 235 Cuba l • • • • • • • • • 56 3 226 8 519 Hellas ...

Herav: Brit.Am. Brasil • • • • • • l • • 1741 9 992 29 978 Italia l l • • • • • • • •

sone • • • • l • • • • •

-

16 398 8 203 Uruguay ...

-

^{196 602} Jugoslavia ... , ..

Nederland Østerrike

...

64 314 162 Venezuela ... 11 199 775

Polen . , ...

Andre land i Eur. - 226 129

1

Andre land .... 68 461 1267

Palestina ...

-

⁴¹⁷ _{262 'ld} Storbritannia og

Andre land ... - 48 31 Saltet s2 i alt

..

3858 93 858 63 254 N.-Irland ...

Sveits ...

Belgia og Luxemb. 3 219 166 Tyrkia ...

Fersk og iset fisk Danmark: ... 179 2 287 1863 Tyskland ...

i alt .. ... 730 33 435 37 148 Frankrike

...

- 372 268 Herav: Brit.Am.

BelgiaogLuxemb. _{9 120 252} Polen ... - 9 046 5 765 sone

...

Sovj et-Samveld. . - 124425 15 222 Andre land i Eur, . Frankrike

...

- 421 435 Sverige 3 233 7 621 8 058 Egypt .... , .... , Italia

...

76 _l 015 1417 Tyskland ...

...

- 46 633 28 679 Canada ...

Storbritannia og N. Irland ... 594 22 480 26 208 Herav: Brit.Am. sone

...

- 135142 21710 Mexico De Forente Stat ..

Sverige ... 51 410 1300 Sovjet-russ. sone ^{• l} • • • • • • •

- 11491 6 969 Brasil

Tyskland ... - 8 614 6 859 Andre land i Eur. 13 l 049 682 Columbia ... ^'

...

^"

..

Herav: Brit.Am .. sone

...

- 8 614 6 859 De Forente Stat .. Palestina ... 328 1855 17 130 2 065 192 Andre land ... N eder l. India ....

Andre land i Eur. - 375 677 Andre land ... 85 221 294

Annen tran i alt . . Frossen filet i alt. 1 316 8971 17 397 Saltet fisk i alt

..

395 1621 1786 Belgia og Luxemb.

Danmark ...

Frankrike

...

375 2192 4209 Belgia og Luxemb. 3 14 31 Finnland ...

Italia ... 44 371 686 Hellas ... 300 300 424 Frankrike ...

Nederland ... - 116 218 Italia

...

- 751 626 Hellas

...

Sveits

...

^{' .} 31 368 728 Sverige ... 42 400 5'20 Italia

. ...

Sverige ... ~ 21 274 505 Andre land i Eur. 3 66 84 Jugoslavia ...

Tsjekkoslovakia . - 1120 2178 Andre land ... 47 90 101 Nederland ...

Tyskland ...

-

1170 2 270 Polen ...

Herav: Brit.Am. Fiskehermetikk i alt 3 739 22 984 79 487 Sovj et-Samveld. . sone

...

- 1170 2 270 Eire

. ...

124 490 1968 Spania ...

Østerrike ... 535 2191 4 068 Hellas ^l • • • • • • • • 2 272 933 Sverige ...

Andre land i Eur. - 2 2 Italia ... , .. 36 174 586 Tsj ekkoslovalda

De Forente Stater lO 573 1188 Storbritannia og Tyskland

Palestina ... 300 591 1345 N. Irland ... l 001 8 476 29 666 Herav: Brit.Am.

Tsejkkoslovakia . - 325 l 056 sone ...

Rundfrossen fisk Østerike ... 26 200 794 Sovjet-russ. sone.

i alt

...

702 5711 7465 Andre land i Eur. 137 702 2 669 Østerrike ...

Egypt

...

^{51 770} 1847 Andre land i Eur.

Frankrike ... 5

3661 429 Sør-Afrika Sam- De Forente Stat

Italia

...

554 3 618 5 101 bandet

. ....

⁽

..

4 107 471 Palestina ...

Nederland

...

- 245 254 Canada

. ...

44 650 2 823 Andre land ...

Okt. Jan.fokt.

- -

Mengde Mengde

l

^Verdi

Tonn To= 11000 k' 633 5 417 19 59 8 1319 1368

250 2 079 2 772 110 1182 610 9 206 110 3 460 - 3 329

-

¹⁷⁶

300 700 300 700 100 149

- 1192

100 200

hl hl

7 051 34 171 302 739 305 1181 65 570 753 3 023 188 2 745 1110 2134

-

³²³

880 6 291 1630 1630 - l 002

13 988

- 613

48 575 15 476 122 689 50 475 224 662 712 5 456 11 292 205 809 70 431 236 l 088 127 2 455 20 039 ^{298 416} 846 5 000 2 531 13 252 276 2 642 5 383 25 031 - 11006 2 022 16 795 322 2 529 1125 4 871

-

^{26 885}

- 6 237 215 3 742 3115 25 739 1184 64476 l 000 35 684 l 000 30 092 - 5 592 270 5114 455 3 994 11271 9198

- 1455

168 34 766 3 69 6 68 2 84 3 85 5 88 2 26 185 lO 46 46 8 93 17 880 l 3 6 6

3 l 6 5 2

2 9 9 l

19 2 5 4 7

o

28 16 75 813 48

8 155 8 9 2 361 273 24 14 l 6 160 133 17 12 17 144

7 21 9 2 2 4 9 4 115 26 69 64 25 l 05 2 76 6 2 6 9 8 677 6 668 2 297 3 74

37 141 611 165 l 03 5 41 15 63 6 29 5 24 l 05 l 06 183 2 28 l 2 4

o

3 6 2

o

7

46 l 6 3 4 4 5 3 47 6

"'

OJ ^1\.)

Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar til 3.des ember 1949 og uken som endte 3. desember.

Fersk Fersk Frossen Frossen

Fersk l Fersk

Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fe!""..k

sild i alt vårsild storsil fetsild forfangst _og små- sild i alt vårsild storsild fetsild forfangst og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre

sild sild sild småsild

TOLLSTEDER - - - -- - -- - - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr, Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

4031-35 4032 4031 4034 4033 4035 4041-45 4042 4041 4044 4043 4045 4051-16 4051 4054 4052 4053 407 4061 4064

l

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn l tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad

...

¹²

-

^-

- -

¹²

- -

^-

- - -

⁵⁵

- - - - - - -

Oslo ...

- -

^-

- - - - -

^-

- - -

235 123 - - 23

-

^{49 10}

Kristiansand S . . . . 469 24 -

-

⁴⁴⁵

-

^{67 67}

- - - --

¹⁵⁴⁵

- -

^-

-

^{1510 - 2}

Egereund

...

4 296 4296 -

- - - - - - -

^-

-

³⁶

- - -

^{1 30}

- -

Stavanger ...

- -

-

- - -

4114 2 358 1521

-

²³⁵

-

^{416 1}

-

^{- 17 343}

-

¹⁸

Kopervik . . . 768 768 -

- - -

^{646 521 125} ·- ^-

-

63

- -

⁶³

- - - -

Haugesund ... 35 904 )1153 4 319

-

432

-

2406 1279 896

-

²³¹

-

386 19

-

^{276 27 39}

-

¹

Bergen ... 38 250 4093 31887

-

²²⁷⁰

-

7 761 3 694 3161

-

906

-

8 677 3165 70 712 2 059 - 406 214

Florø

...

3 362 413 2 949

- - -

^{931 398 463}

-

⁷⁰

-

³⁵

- -

^-

- -

^{- -}

Måløy ... 4223 1083 3140

- -

^{- 1266 661 450}

-

¹⁵⁵

-

^{2 042 134 90 210 36}

-

^{46 19}

Ålesund ... 8 297 1449 6 848

- - -

7 912 3 840 3 927

-

¹⁴⁵

-

^{2602 554 209 43 230}

-

^{917 19}

Molde ... 280

-

^-

- -

^{280 865 513 352}

- - -

69 9

-

^{- 2 - - -}

Kristiansund N.

..

²³

- - - -

^{23 2 034 854 941 - 82 157 845 201 20 40 21 - 53 48}

Trondheim ... 352 112

- -

^{- 240 137.,2 705 486}

-

^{117 64 2621 1549 - 13 546 - 221 167}

Bodø ... -

- - -

^-

-

^{- -}

- - - ·-

^{15 - -}

- -

^{- 7 3}

Svolvær ...

- - - -

^-

-

^-

- - - - -

^{5 705 5 068 2 21 386 - 55 58}

Tromsø

....

^.,

...

²⁹

- -

¹¹

-

^{18 - - -}

^{- - -}

^{5 158 2 610 10 88 1544 - 367 163}

Hammerfe:;t

...

-

- ^{- -}

^{- - -}

^{- - -}

^{- - 2151 1031 - -- 891 - 121 94}

Vardø ... Andre ... - 84

-

28

- -,- -

- ^-56 ^- 63 ^- 59 ^-

^-

^{- -} 4 1 360 ^{2 034 773} 75 ^- 2 ^- 3 ¹¹³⁹ 23

^-

806 288 ^{36 43} 64 I alt.~ 96 349 434i9 49143

-ul

3147

629

29437 14949 12 322 1941 225 36 050 15 312 ---:4()3 1469 6945 2 728 2 566 923 I uken~ 6

---=-l-=-

^{6 ~ 43 606 45 - - -}

^-

^{- - -}

^-

^{~ - - -}

^-

^{129 28}

•) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av uketallene ikke alltid stemme med tallene for •i alte. Dessuten vil or-pga vene fra noen av de nordligste

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgJørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i å!.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S. . ..

Egersund ..•...

Stavanger ... . Kopervik4 ... . Haugesund •...

Bergen ••...

Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N. . . Trondheim ... . Bodø •...•

Svolvær ••...

Tromsø .•...

Hammerfest •...

Vardø •...•.

Andre ...•...

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk l Frossen l Frossen

l

Rund-~ Frossen

l

Rund-~ Frossen

l

Rund-~ Frossen l Frossen Tørrfisk l Klipp- ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn fisk fisk i alt tor_ske- frossen seifilet fross~n J:~e- frossen makrell annen tisk i alt fisk i alt

filet torsk se1 filet hyse

- - - - Stat. nr. - - - - - - - Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat.

nr.l

Stat. nr.J Stat. nr.J Stat. nr.

412 409 405s 4141 4142 4111 410 416 62.63.65.66 4171-31 4171 420₂ 4172 4202 4173 4203 422

8.112.13.15 tonn tonn

55

8

124 1

4 1

tonn

132 8 54 30 9 73

tonn

l

18 410 35 1455 321 8 370 2

tonn

629

tonn

21 2 2

97 15 10 8 86 42

tonn

478

3 2

93 41

tonn 2

60 2 15 6 5 . 100 5 160 14 1

tonn 7 23 5 34 6 121 26 230 50 45 30

6 4

tonn

130

3

565 212 545 903 130 11521.

28 2 7491 749 3 760 3 373 l 867

tonn

27

196 30 679 530 2 075 2132 l 010

tonn

8

285 11 624 8 605 428 37

tonn

9

43 305 74 413 578 655

tonn

2

120 50 97 80 12 139 139 380 52 4

tonn

79

5 3 l 12 79

tonn

1

tonn

89 329 162 396 277 .306 17 34

4174.518.19 4202·4216 423-431

tonn 4 3

116 52 262 118 349 963 134 286 17G 82

Stat. nr.

433-38 tonn

l 5

4426 789 200 71 847 275

Stat. uP 439-43

tonn

17 18.

2104- 117 10 216 15 720·

976

70 - 11 - - 5 - -

-

13

l

2.')9 37i 140

241 -

l -

- -

48 - 7 -- -l

o

60 6 - 2

2ssl sl 3171 2 6201 6291 2Rsl 6171 ^{37~ l 6?~ _} 16 ~~:l 6 s::l2 ?~~ 2 o:: 1123 1s~ ~ ~ 2 6~; / 6 6!; 12~ !~~

z

....

p U1 1\:)

tv a. (l)

en

CD

3 c-

~

<O

..j:>.

co