35. årg. Bergen, Torsdag 10. februar 1949. Nr. 6

Fiskets Gang

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis hilde oppgis, er etledrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

35. årg. Bergen, Torsdag 10. februar 1949. Nr. 6

Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonse pr l s: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: .Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 5. februar.

Det var f1·emdeles dårlige værforhold

i

uken som endte 5. februar.

Under stot·sildfisket var det oml'ag 3 gode driftsdøgn med godt fangst·

utbytte. Mot slutten av uken foregikk det største fiske fra Florødistriktet nordover til Nordmøre, ellers er det nå også sild på Karmøyfeltene. I Nord-Norge bar uvær hindret rasjonell utnyttelse av de forøvrig gode småsildforekomster

i

Vestfinnmark og Troms. Under Finnmarks

vinter~

fiske og skreifiskeriene har det vært noen få hele og delvise driftsdage:r.

Under de herskende sterkt urolige værforhold et· det ikke ventelig at fangstene kan bli særlig bemerkelsesverdige. Fra Lofoten meldes at det er formerket litt fisk for de fleste vær. Ellers meldes det nå om noe 1·usefiske for både Helgeland og Trøndelag/Smøla. Fisket på Møre var smått

i

uken, mens det for Måløy ble fisket pent med pigghå.

Fiskr:.t

på Sørlandet var forholdsvis bra.

Storsildfisket.

Det har vært forholdsvis bra driftsforhold unrler siste ukes :fiiske, dog rned en del uvær i 1nidten av uken. Det viste seg å være r.ikelig 1ned sild på Sunn- mØre og nordover langs MØrekysten til og n1ed N ot'ldmy)re. Enn videre foregår det nå også drivgarns- fiske på Utsirahave.t og på feltene sØr for KarmØy

(Gjeitungn-Si<:udefjorden). StØrst synes silde- tyngden nå å være fra FlorØfeltene nordover til BjØrnsuncl atter igjen med en ·konsentrasjon på stre.k- ningen Silclegapet-Breisundet. I uken er det fØrst og fremst snurperne og dernest driverne ·S0111 har hatt godt fiske. Det har vært n11indre mecllanclnotkasrting.

Driverne på sin s.ide har gjenopprettet en del av det fangsttap de har hatt tidligere 1i vinter. Snurpefisket har foregått nær land ved I(vanhovclen, Bremanger, iJågsØy, begge sider av Stad og langs med havØyene på SØre-SunnmØre. Til dels har det vært snurpet i grunt farvann, ·son1 har forvoldt nots.kader, like-

ledes har sildetyngden virket og alt i alt har elet vært svært

~meget

skade på nØtene i ukens l)Op.

Ukefangsten kon1 opp

i

l 064 631 hl, hvorav det

i

dØgnet 5. februar alene ble fisket 380 000 hl driv- garn- og snurpesilcl. I alt er det fisket 2 274 531 hl mot 3 196 174 hl sa:mticlig i fj,or og l 654 582 hl

å 1947. Med .snurpenot er opta.tt

1590487 hl (i fjor l

793

336), drivgarn 556 637 hl (l 319 083), land- not 127

407

(83 755) hl.

St:orsilclforekon1stene synes meget store og fangst- utsiktene er gode dePsom været holder seg bra.

Fet sild- og småsildfislcet.

Stadig kuling har hindret fisket også siste uke.

Deltakelsen er også i Øyeblikket

m~indre,

da m·ange notbruk er gått hjen1 for å tØrke ny)tene. I uken er det opptatt fØlgende n1engcler: Repparfj ord

(F~inn­

mark)

700 hl, Lerre·sfjord

1100 hl, Bekkarfjord 5500 hl, Øksfjord 350 hl, Kjosen i 1JHsfjorcl

55

Nr. 6, 10. februar 1949

(Tron1s)

100

hl og I{alfj.m·,cl

60

hl - tiLs. i uken

781

O hl, ,som i elet vesentlige er lev ed til sildolje- inclustrien.

Lenger sØr foreligger det ikke rapporter om 'Små- silclfiske.

Vinte1'fisl,et ,i Finn11ta1'!'.

Det har vært noen få helst ,delvise dri.ftsclØgn og i det store hele :ingen ben1erkelsesverclige .fang,ster.

V æret ha·r vært av den art at forekomstene ikke kan s-ies å ha vært gjenstand .for ordentlig pr9Jvning.

Pa

Østfi111U11arksfeltene synes det .imidlertid i VarclØ-

Båt~sfjorclområ:clene heller å væ1·e lite fisk IfØlge :mel_:

ding fra fylkesmannen er fylkets ukefangst på tils.

696

tonn mot

324

tonn uken fØr og

1535

tonn i uken til

22.

januar. Av ukens pa~rti nevnes

402

tonn torsk,

242

tonn hyse,

5,8

tonn brosn1e, 7,3 tonn kveite,

.3,6

tonn flyndre,

1,4

tonn uer ·og 32,6 tonn steinbit.

Slereifisket.

Det har ikke vært noen rasj-onell og gjennomfØrt drift i noen distrikter - bare oppstykkete og kort- yarige tidsrom, som fiskerne har benyttet til å trekke de redskaper ·som stod ute samt til å avsette nye.

F i1uznra rle.

Det vises til omtalen under v,interf.isket. ·ukefang- sten var son1 nevnt

402

.tonn torsk og i alt i fylket er elet fis,lmt

2005

tonn, hvorav hengt

210,

saltet

208,

anvendt fer.sk og :til ising

1587

tonn, dampet

430

hl tran mot i fjor respektive:

3877-146-349-3382 -1764.

En antar at det for i år oppgitte trankvan- tum er for lavt og sØker å få elet beriktiget.

Tro·ms.

Det meldes at bankbåtene nå også har opptatt drif- ten på FuglØyban.ken, hvor driftsforholdene for line- bruk im.icllertid viser seg n1eget problematiske på grunn av de mange trålere. Ellers meldes elet for de forskjellige distrikter om 1 a 2 s j Øværsdager med toppfangs.ter på garn på

4500

kg, gjennomsnittlig mellom l

000

og

1400

kg og toppfangster på line unntakelsesvis

9000

kg. Ukefangsten for :HillesØy var

168

tonn, TromsØ

35

tonn, Berg og Torsken

136

tonn 8g SkjervØy

15

,tonn. I alt er elet i fylket fisket

837

tonn, hvorav hengt

69,

saltet

79,

iset

630,

filetert

59

tonn, dampet

480

hl tran, :saltet

83

og iset

388

hl rogn, mot i fjor henholdsvis:

4765-20-1091- 3507-147-2386-137-2261.

I fylket deltar

129

båter med

962

fiskere i dr.iften. Eisken veier

300- 500

'kg pr.

100

stk, leverholdighet er

1

hl av

800-

56

1100

kg fisle Transprosenten er

45-55.

Fra Tromsø meldes at elet utenom duei ble ilanclbrak.t

19,6

tonn hyse,

17,9

tonn sei. 'T ilfØPslene inkluderte en tråler- fangst.

V csterålen.

Det har vært fra

2

hele og

1

delvis ned til

4

del- vise sjØvær~sclager .i de for.s,kjellige .distrikter. Fang- stene som overveiende er overståtte er til dels gode.

I uken er det for AndØya oppsynsdi·s1tr.ikt .fisket

34

tonn ,skrei, for

N

yksund oppsynsdistrikt

169

tonn, for BØ oppsynsdistrikt

154

tonn og for Gi,tnsØy på Yttersiden

13

tonn. I de

3

fØrs.tnevnte distrikter deltar

250

båter med

1718

mann i .fisket. Fisken veier

350-450

kg pr.

100

.stk, leverholdighet er

1

hl av

600-850

kg fisk og tranprosenten ·i leveren

50-60

pst. I alt er elet oppfi,.sket

1090

tonn, hvoray hengt

176,

saltet

196,

iset

706,

rundfrosset

12

tonn, dampet

682

hl tran, saltet

154

og i~set

765

hl rogn.

I fjor var tallene:

3161'- 164- 415 - 2581 -

1723 ~

32 - 1838.

De

3

siste b1l .gjelclcr trnn og rogn.

Lofotfisleet.

Det er forn1erket

litt

6s·k for de fleste vær langs Lo- foten, men værforholdene h<tr hindret nor.mal utviklå.ng av driften. Det er fisket opp

765

tonn, hvorav hengt

19,

saltet

54,

iset

436,

filetert

256

tonn, produsert

181

hl tran, tungsaltet

39,

'Sukker.saltet

59,

iset

33

og hermetisert

399

hl rogn. Til.warencle tall i fjor var:

1639 - 10 - 312 -

1207 -

36 742 - 144- 75- 55- 966.

Båtantallet var

5/2

på

457

med

2033

mann (i fjor

2199- 8691),

kjØpefartØye- nes antall

11,

bndkjØperne

620,

i.randamper.iene 31.

Fisken er stor. Garnfisk veier

460,

line- og juks;t- fisk

440

kg pr.

100

stkr., leverholcligheten er

1

hl lever av henholdsvis

800 og 850

kg fisk. Tranpro- senten oppgis til

54.

Landets samlete skrcifislæ.

Det er oppfi,ske.t

4697

tonn skrei mot

13 605

tonn i fjor og 25 820 .tonn sm11ti:clig i

1947.

Rusefishct.

Trondheim hadde i uken en del tilfØrsler av le- vende torsk både fra I-Ielgeland og TrØndelag. Uke- kvantumet var på

22

a

23 000

kg ~mens Bergen hadde

15 000 kg.

Oversikt, forts. s. 66.

Nr. 6, 10. februar 1949

Rapport nr. 1 om torskefisket pr. 512 1949.

Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran- Antall

Antall Total- Damp- til _fersk

Distrikt 100 stk. pro- fiske- fangst Hengt Saltet fersk Filet tran annen Saltet

fangst fisk Hl. lever sent fark. mann tran m.m.

sløyd tonn

l

^{tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hL}

finnmarkvinterfiske 2005 -

-

^{- - - 2005 210 208 1587}

-

^{430 - - -}

Troms ... 837 300. 500 800 -1100 45-55 129 962 837 69 79 630 59 480 - 83 388 Lofotens opps.d. . . 765 440-460 800-850 54 ²)457 2033 765 19 54 ³)436 256 181 - 98⁴) l'i)432 Lofoten forøvrig} 1090 350-450 600-850 50-60 250 1718 1090 176 196 ⁶)718 - 682 - 154 ⁷)765 Vesterålen · ·

Helgeland-Salten ... -

-

^{- - - - -}

-

^-

- -

^-

-- -

^-

Nord Trøndelag ... - ^{- -} -

- -

^{- -}

-

^{- - -}

-

^-

-

Sør-Trøndelag ...

-

^{- - - - -}

-

^{- - - - - - -- -}

Møre og Romsdal .

-

^-

-

^{- -}

-

^{- - - - - -}

-

- -

- - - -- -- -

53713371

^{- -- -- -- -- -}

Tils. 4697, ^- -

-

^{- - 4697 474 315 1773 - 335 1585}

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

---~---~~--~~----~---~---~---\---~

År

1949 til

5/2

1948 - ⁷/ 2

1947 - ⁸/ 2

1946 -

2/2

19+5 - ³_{/ 2} 1944 -

5/2

1943 -

6/2

1942 -

7/2

1941 - ⁸/ 2

1940 - ³/ 2

1949 . . . . 1948 ..

19+7 ...

År

1949til ⁵/2

1948 -

7/2

1947 - ⁸/ 2

1946 -

2/2

1945 - ³/2

1944 - ^5/2 19+3 -

6/2

1942 -

7/2

1941 - ⁸/ 2

1840 - ³/ 2

1949 ...

1948 ...

1947 ...

Finnmark Lofoten Helge-

1----~---\Troms Lofotens forøvrig land- Vinterf.l Vårf. opps.d. ogVester- Salten

ålen 2005

3877 2415 772 2015 1588 2302 l - 7970 -

668 561

528

1-

837 4765 7098

897 543 24981

2091 645 1220 l

Anvendelse biprodukter

l ... ~~:!:1 ~:!:l _c: :!:l

P; ..el

s

^{~ l-< Q>p~ Q) b.O+> o Q) 'OJ) o+>}

ro ro :> c: ro _p::;~

p:i .~

A_j:j jro_j:j _r:n

l

1773

-

^{335 1585}

6652 1064 388 5201 14956 1735 5060 7727

- - - --

1400 107 253 1167 733 26 28 580 1954 1105 543 2144 2880 189 443 1759 2102 130 222 1386 5628 1379 802 2352

-

l ^-

^{- -}

- -

-

^-

-

l

^{- -}

^-

l

765 1639 7356 890 220 1316 899 879 256 182

l

98 577 )

+>~

'OJ)~

~+> ~o

19 10 1281

- - -

4 95 126

l

47 4 - 107

1090 3161 8531 1637 113·t 2517 2944 1392 l 1046

273 408 1690

t~ + ' p ... o

~+>

54

l

312 3866

- 41

7 24 189 224- 121

13 l 144

l

,!>:l~

~p

Q) o

~+>

436 1206 2105

- 849 213 1288 333 529

l

88 1041

94 316

l

65 312 12 79 lO 14

~l

.--.P

te

... o

~+'

256 36 104

-

- - - - - -

61 3 lO

Nord- Sør- Møre

Trøndel. Trøndel. Ro~dal

1000 stk.

P,

:!:l ~~

s

^{c: bJ)+> o Q)}

ro ro _p:i.:=!

A.b ro _r:n

l

181 98 742 219 4319 2527

-

^-

350 85 68 21 3+8 176 165 252 349 61

l

84 ^- 1000 stk.

- -

- -

- -

98 108

l

34

2

84 11 66 186 262 142

Lofoten

,!>:l~ 100 stk.

~b.O sløyd

Q) o

~l-< fisk veier 4 32

l

^440/460

1021 320/500 1739 360/420

-

^-

459 410/350 95 430/375

753 -

350 -

435 -

- 450/840

-

^-

-

-

- -

Tils. H eng t S lt t a e Fersl^r ,_ ^Fersk tonn tonn tonn filet

tonn 4697

13605 25820 2657 2137 6811 6239 4845 11927 1332 1722 4052

Kg fisk pr. hl

lever 800/850 800/1200

720/901 - 730/840 870/1060 1020/1140

- - 800/1200

- -

-

474 340 2694 27 6 49 123 323 777 133

l

44 3691

5371 3371 2181 10806 10801 11880

204 111 369 933 743 4972 151 79 1140

2224 1796 6206 5049 35041 6078 973 1571 2463

Deltakelse 315 204 442 202 22+

187 134 275 100 75 28 80

' ; : l

l ..

Kjøpo-1 Fi,ko·l

_{fart. fark.} Fi~kerel ~ r<~-< ^>lv ;g p.

11 457

l

^{2033 54}

13 2199 8691 51 37 2778 10170 53

- - ^- -

3 2796 2796 51 6 1112 1112 51 9 1337 1337 44

- 435 435

-

5 176 176 ^-

4 260 260 50

- - -

-

- -

- -

-

^{- -}

-

1) Alt som er fisket siden fiskets begynnelse. ²⁾ Herav 82 garnbåter, 283 linebåter, 92 juksebåter, hvorav i Øst- lofoten 47/83/75, Vestlofoten 33/179/17 og Værøy og Røst 2/21/0. Der er fremmøtt 620 landkjøpere, 11 kjøpefartøyer og i drift 31 trandamperier. ³⁾ Herav 5 tonn til hermetikk. ⁴⁾ Herav tungsaltet 39, sukkersaltet 59 hl. ⁵⁾ Herav til hermetikk 399 hl, til ising 33 hl. ⁶⁾ Herav rundfrosset 12 tonn. ⁷⁾ Herav til hermetikk 7 hl.

Nr. 6, 10. februar 1949

Vintersildfisket pr. 6. februar 1949.

Dagsfangst

Mot til Anvendelse

l

l l

I alt _{31/1 1/2}

13/1-30/1

hl hl hl

Eksportert fersk .. 268 722 5 529 48 810 Saltet ... 208 692 20 443 64 726

Hermetikk ... 21707 2497 3 396

Fabrlkksild ... 66.5 817 52 381 91613

Agn ... 20 381 - 4 443

Fersk jnnenlands . 24 582 29 989

I alt l 209 901 80 879 213 977 Fangstredskap:

Snurpenot ... 906 674 52112 164 615 Garn ...

...

^{268 966 18 436 37 737}

Landnot ... 34 261 10 331 11625 Første fangstdag ifjor var 15/1.

Situasjonsrapporter for januar 1949.

Fra fiskeriinspektØren i N o r d l an d, datert 2. februar : Uværet har hindret .så å si all drift på sjØen gjennom hele måneden. De båter ,som har forsØkt seg har til dels store bruks.tap. Enkelte garnlenker er blitt stående i sjØen opptil 1 O dØgn og Ødelagt på den måJten. Eller·s mange ska- der på fiskebruk, kaier og rorbuer, men noen samlet over- sikt over .skadene har en ennå ikke fått. For Andenes har garnfangstene vært fra 30 og opptil 800 stk. tor,sk og sei.

Mesteparten iset. Linefangster fra 200 opptil 1000 kg torsk .og hyse, alt iset. Totalfangst for AndØya pr. 29.

januar 64,4 tonn skrei. For Øksnes og Langenes har det til dels vært bra garnfangs1ter, orpptil 5000 kg skrei de siste dager av måneden. Lindisket har delvis vært hindret av agnmangel. Totalfangst Nyksund oppsynsdistrikt 370 tonn skrei. Fra BØ meldes at skreifisket tok til omkring midten av måneden, men ellers har det ikke vænt drift av betyd- ning grunnet uværet. De stØr,ste garnfangster har vært opptil 3000 kg. Totalfang·st BØ oppsynsdiS~trikt 274,3 tonn.

F.or V ester ålen var det pr. 29. jan u ar .oppfisket i alt 708,7 tonn mat 457,3 tonn samme tid i fjor. Linefisket for Borge til GimsØy har vært hindret av agnmangel, men det er nå kommet frossen storsild til værene. Til Borge er brakt i land ca. 60 tonn skrei som overveiende er gått til dekning av distr.iktets eget behov og til GimsØy 11,5 tonn hvorav storparten iset. Garnfangstene her har vanlig vært mellom 200 og 2500 kg. Toppfangst GimsØy ca. 4000 kg. Fisken går hØYit i sjØen og nær land langs Vesterålen og yttersia.

Skreifisket i Lofoten er ikke kommet ordentlig i gang og det er få tilreisende fiskere son1 er lmmmet til værene, men det er tatt fangster både på garn, line og juksa som viser at skreien er til stede .og det antas også å være bra fore- komster. Også for Helgelamlsværene har skreifisket vært sterkt værhindret, men det er tatt en del mindre fangster på garn for Myken, Valvær, Selvær og Træna. Fra Alsta-

l l l

I alt samme tid

2/2 3/2 4/2 5-6/2 1948

hl hl hl hl hl hl

32 794 690 20150 69 842 446 537 508 366 78 C67 7 945 37 807 82 546 500 826i :078 157 4177 797 3145 7 254 42 9731 82 070 138 200 2 555 32132 235 896 l 218 594 1883 166

3 799 - 2 225 4 SlO 35 358 96 366

2 043 300 711 1589 30 243 48 049

259 680 12 287 96 170 401 637 2 274 531 3 196 174

164 332 1648 33 927 267 179 l 590 487 l 793 336 84 563 5184 31458 110 288 556 6371 ^l 319 083 10 780 5 455 30 785 24170 127 407 83 755

haug meldes at rusefisket drives som vanlig, men i distrik- tet ellers er det ingen drift av betydning pa grunn av 1wæret og forberedelser til Lofotfisket.

Fra ÆiskeriinspektØren i M

Ø

r e o g T r Ø n d e l a g, datert 31. januar:

Vedvarende s,torfullt vær, har for det mestte hindret alt fiske i diS!triktet denne måned . En del drivere gikk ut på Sv.inØyhavet den 12. ds. og fikk om kvelden fØling med silden på ekkolodd. På tross av dårlig vær ·satte enkelte drivere garn om kvelden og natten og det viste seg <Vt .stor.silrlen var kommet på SvinØyhavet. Den 13. januar kom 12 drivere inn .til Fosnavå1g og Ale·sund med fangster fra 5 .til 260 hl. Den 21. ds. for.sØl(tte igjen en del drivere på dette felt og kom inn med omtrent de samme fangster.

Den 15. ds. kom silden under land sØr for S1tad i FlorØdi- striktet og stordelen av flMen gikk sØrover da fisket der foregikk innenskjær·s. Fra MØre meldes videre om at enkelte snurrevadbåter -som har clrif,tet nær land har fått iang&ter opptil 3000 kilo torsk. En har også hatt god fØling meJ skre,ien i Borgundfjorden, idet der på prØvesettinger er tatt opptil 70 stykker på båten. Ellers meldes at seifislmt hittil har vænt helt værhindret. Fra TrØdelag meldes også at en har merket ,skreien idet noen få snØrebåter som var ute fØr helgen fikk opptil 50 s.tykker skrei på båten. Om dette skal innvarsle bedre forekomster her denne vinter enn tidligere år vil tiden vise. Skjellgravingen for TrØndelag har også g,itt dårlig utbytte hittil men flere graverlag ligger klare i påvente av bedre vær.

Litteratur.

Forbrenningsmotoren. Forgassermotoren, glØdehodemoto- ren, hesselmamnotoren, dieselmotoren. Utg. av Frode

·skoler. Oslo 1946, 86 s.

Nybelin, Orvar: Trålning på djupt vatten. Herbert Jacobsson Festskrift 1948, s. 117-126. GØteborg.

Ut-

landet.

Kanadas fiskerier i november måned 1948.

Nr. 6, 1 O. februar 1949 Fisk brakt i land til Finnmark i tiden 1. januar til 29. januar 1949.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Filet

l

Fersk og

l

Saltet

l

Hengt iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 1602 1297 - 122 183

Hyse ... 1 223 1142

-

¹⁷ 64

c: . lO 5 - 4 1

... et ...

Brosme

...

13 8 - 2 3

Kveite ... 19 19 - -

-

Flyndre .... 7 7 -

- -

Uer ... 3 3 - - -

Steinbit .... 2 2

- - -

I alt 2 879 2 483 - 1+5 251

»Monthly Review of Canadian Fisheries Statistics« skri- ver at det med hensyn til novemberfiskeriene .forekon1mer et par bemerkelsesverdige forandringer i fangstbildet. Hyse- fangstene på Atlanterha,~skysten og sildefangsten på Stille- havskysten ligger begge mer enn 40 pst. over de korrespon- derende fangsttall for 1947 - i virkeligheten ligger. tallene meget hØyere enn i noe foregående år. Tydeligvis er den stØrre hysefangst framkommet som fØltge av Øket drift av

småtrålere og trålere. Sildeforekomstene på sin side viser Lever kvantum 2031 hl, hvorav utvunnet 380 hl damptran.

alltid store vekslinger, men inneværende ·sesong på Stille- havskysten er også blitt påvirket av mer ,intensivt fiske.

Med hensyn til anvendelsen av fangsten er relClltivt stØrre Iland brakt fisk til T r 0 ms ø tiden 1. januar-29.

hysemengder anvendt til filetering, nemlig vel 75 pst. mot januar 1949.

vel 50 ps,t. i 1947. IfØlge de ,siste rapporter er nesten 95 pst.

av .sildefangsten på Stillehavskysten anvendt til mel og olje og i motsetning til de nærmest foregående år er bare uve- sentlige mengder blitt anvendt til hermetikk. FØlgende tall viser stillingen i midten av desember :

Totalfangst ..

Produsert:

Hermetikk Sildemel ..

Sildolje ..

l OU 000 tonn 80 000 kasser

16 000 tonn l 800 000 gallons Forandringer i kjØlelagerbeholdningene er små. Et unn- tak danner rundfmssen sild på Atlanterhavskysten, hvorav det nå er lagret 4 mill. pund mot 6 mill. pund for et år siden. Dette .synes å tyde på at det truer med alvorlig agn- mangel for linefisket og muligens hummerfisket fra Nova Scotia i vinter.

Ved utgangen av november måned var det siden l.

januar oppfisket tils. lG7 519 tonn torsk (i. fjor 102 169 tonn), 21 960 tonn hyse (12 821 ), 9648 tonn lyr (9312), 11624 tonn lysing (9686), 9589 tonn kveite (11 587), 145 929 tonn sild på Stillehavskysten (102 547), 57 480 tonn sild på Atlanterhav·s.kyste.n ( 62 504), 39 7 42 .tonn sardiner (småsild) (44 852), 64 909 tonn laks (74 828) og dertil en rekke andre fiskeslctJg. Den samlete fangst i tiden januar november 1948 utgjØr 536 551 tonn mot 492 154 tonn i 1947 samme tidsrom.

En .skal komme nærmere tilbake til ~mvendelsen av

·fangs.ten etc. når desemberoppgavene foreligger.

Det britiske marked for norsk ferskfisk og fiskehermetikk i nærmeste fremtid.

Av fiskeriattasje Carste1~ Hansen.

På grunn av at fisket i N org'2 har vært sterkt hindret av .storm hittil i år er det for årstiden, bare beskjedne mengder norsk fer.skf.isk ·som er kommet til Storbritannia i 1949. Markedet her har vært så knapt forsynt med britisk- fanget og importert fisk at maksimalprisene har vært lett oppnåelige for all vare egnet til menneskefØde.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Filet

l

Saltet [Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 57 25 25 7 -

Sei ...

...

8 - 8

-

^-

Lange ...

-

^{- -}

- -

Brosme ... 4 - - 4 -

Hyse • • • • • • • • • • • t 183 92 34 10 47

Kveite ... l l - - -

Svartkveite ... - - - -

-

Gullflyndre

...

^'

.. -

^- - - -

Smørflyndre ...

-

- -

- -

Uer ... l 1 - - -

Steinbit ... - - _{- -}

-

Annen ... ,.

-

^{- -}

- -

Reker ... - -

- - -

I alt 254 119 67 21 l ⁴⁷

125 hl hyselever, 29 hl torskelever og rogn 4 hl.

For norsk hermetikk gir Ministry of Food i disse dager importlisenser som omfatter .skipningstiden fra og med februar til og med mai i år,

Som forholdene ligger an er uet sannsynhg at mange av de no.rske eksportØrer av ovennevnte varer ennå ikke har fått fØling med den nedadgående tendens i det britiske marked for næringsmidler i ·sin alminnelighet i år.

Med henblikk på å få klarlagt bakgrunnen for situasjo- nen og dermed å få grunnlag for en bedØmmelse av utsik- tene for nærmeste framtid, har jeg i disse d<l.!ger intervju et en del av de stØrre importØrer, meklere og agenter ikke bare i fiskebransjen, men også i andre grener av nærings- middelbransjen.

l det etterfØlgende stØtter jeg meg Hl tverrsnittet av det mine kilder har berettet inntil i dag.

59

Nr. 6r 10. februar 1949

lYJm-kedet for 11æringsnzidler i sin alm.innelighet.

I detaljhandelen har man hatt en usedvanlig dårlig tid hittil i år. Publikums kj Øpeevne er falt betydelig i lØpet av 1948 og ble overanstrengt til jul. Bare de aller nØdven- digste matvarer, vesentlig de rasjonerte som til dels er sterkt subsidiert går unna i normale mengder. Mange ur a- s j onerte levnetsmidler som ikke kan sies å være egentlig luksusbetonte i et land med utstrakt matvarerasj onering, f. eks. fugl, vilt, fiskehermetikk og grØnnsaker, har gått tregt unna til fallende priser. Detaljhandlernes forsiktighet med nye varekjØp til lavere priser har forplantet seg gjen- nom engroshandelen til importØrene.

En sterk stigning i publikums pengeoppsparing, i form av bankinnskudd og kjØp av »National Bonds« i disse dager blir ild<e utlagt som et godt tegn for handelen med levnetsmidler i de nærme.s,te måneder. Tvertom mener man at .folk :flest i tidligere år lett kunne kjØpe ,seg klær for våren og sommeren og ta seg påske- og pinseferie av lØpende inntekter, mens de nå må gå til anstrengt opp- sparing for å kunne mØte nevnte utlegg.

Norsk hermetikk.

De artikler fra Norge som M.inish·y of Food vil tillate innfØrt i perioden februar-mai er ~silderogn og s,ildemelke, forutsatt maksimalpris

78/6

cif. britisk havn pr. kasse a 100/2 ovale o,g stuet krabbe, forutsatt maksimalpris 103/- cif. britisk havn pr. kas~se i 100/4 runde.

Begge disse artikler er .så populære at elet neppe kan være tvil om at salget rfra eksportØr til importØr vil gå glatt til nevnte priser. Imidlertid er det ~sannsynlig at vicleresal- get i Storbritannia gjennom gross,ist og detaljist vil gå noe tregere enn i fjor vår og at fortjenesten for mellomhand- lerne må reduseres for at prisen til forbrukerne kan komme ned på det riktige nivå. Eksempelvis kan nevnes at norsk stuet krabbe fØr jul ble solgt til detaljistene franko fortollet London til en pris av 170/- pr. kasse mens det i år skal være omsatt til 137/- muligens ennå lavere pris.

En del av fjorårets norske fiske-lever-rogn-postein lig- ger ennå usoLgt på grossistenes lagre i London og går tregt unna til mindre en halv pris .sammenliknet med prisen i fjor vår.

Ferskfisk.

Dersom tilfØrslene i denne måned hadde vært noenlunde normale er det sannsynlig at bare virkelig fØrsteklasses, fersk .fisk kunne ha oppnådd full maksimalpris ved videre- salg .i Storbritannia. Så snart markedet blir noe bedre for- synt blir elet utvilsomt merkbart at folk vil forlange bedre valuta for pengene.

Til og med forrige uke hindret stormfullt vær den bri- tiske fiskeflåte i dens virksomhet på så å si alle nære og fjerne fiskefelt. FØrst når de bri6ske lang-distansetrålere en tid har fått virke under gunstigere værforhold kan det britiske marked ventes normalt forsynt, altså neppe fØr i midten av februar. Ved særlig gunstig vær i tiden fram- over kan det være frykt for en overforsyning av markedet mot ·slutten av februar. I så fall må det regnes med at bare den ferskeste del av tilfØrslene vil oppnå full maksimalpris i Storbritannia. Da den norske fisk forhånclselges til de britiske importØrer til full maksimalpris, blir det en under-

forstått betingelse for regulære forretninger at den norske varen kommer fram i like god s,tand som den beste del av de britiske fangster.

60

Iland brakt fisk til And enes ⁱ tiden 1. januar-22. ja- nuar 194-9.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l l

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 19 14 4 1

Sei. • • • l • • • , • • • ' . 73 47 19 7

Lange

...

^'

.... - - -

^--

Blålange ... -

- ^{- -}

Brosme ^' • • • • • l • • • l l

- -

Hyse ... 2 2

-

^-

Uer • • • • • • • • l • • · - ·

-

^-

- -

I alt 95 'lt 64 23 8

Leverkvantum lOJ hl, hvorav utvunnet 49 hl damptran Rogn 8 hl.

Ilandbrakt fisk til M å l ø y og omegn i tiden l. januar -29. januar 1949.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Iset

l

Saltet

tonn tonn tonn

Torsk • • • • • l • • • • • 2 2 -

Sei • l • • • • l . . . 2 2 -

Lange • • • l • • ' . . . . l 2 2

-

Brosme ... ^-

-

^-

Hyse ...

-

^-

-

Kveite ... - - -

Gull flyndre

... - -

^-

Skate ...

-

^-

-

Annen fisk ... -

-

Pigghå ... 283 283

Hummer ... -

-

Reker ...

- -

I alt 289 289

-

Resultatet av Frankriges fiske fjerne farvann

i

1948.

l

^Herme-tikk

tonn - - -

-

- -

- -

- -

- -

-

26 franske fartØyer har drevet f,iske i fjerne farvann i 1948. En del fartØyer har gjort to turer. Totalkvantum av saltet torsk ilanclbrakt i franske havner h1ttil er 19 899 tonn. Fordelt på de deltakende far,tØyer utgjØr gjennom-

snittet altså

765

tonn. De fleste fartyJyer har nå avsluttet fangsten.

I forrige artikkel i tidsskrifte,t om disse forhold gjorde en oppmerksom på at elet ilanclbrakte kvantum i franske havner inntil midten av juli 1nåned for ^~saltet t01·sks ved...:

kommende utgjorde ca. 13 863 tonn fra et dekakerantall av 18 fartØyer. Gjennomsnittsfangsten var således

770

tonn pr. båt. En ser av dette at fangstgjennomsnittet i det for- lØpne tidsrom av inneværende år er omtrentlig konstant.

Dersom en sammenlikner det ovennevnte fangstkvantum med tallet for .sa;mme tidsrom i fjor, viser det seg at ^fjor~

årets ilandbrakte mengde til samme tid utgjorde 14 440 tonn saltet tor.sk. En ser 1Sålecles at den franske produksjon av saltet ·torsk fra fjerne farvann er Økt med elet ikke uvesentlige kvantum av 5459 tonn. Årsaken til denne Øk- nin,g er etter tidskriftets mening å finne i det forhold at fangstflåten for fiske i fjerne farvann nå er gj enoppbygget og modernisert. Dette viser seg også i det forhold at gjen- nomsnittsfangsten pr. båt for fjoråret for elet tilsvarende tidsrom var 656 tonn, mens det altså var 765 tonn i år.

En gjØr imidlertid oppmerksom på at de fangsttall som er oppgitt for ilanclbringelse i franske havner for året 1948 må Økes med de kvanta ,saltet torsk som er brakt direkte i land i St. Pierre (Nyfunclland) av franske fartØyer, nem- lig i alt 1236 tonn.

Totalprocluksj on en av elet franske torskefiske i fjerne farvann for elet forlØpne tidsrom av 1948 kommer således opp i 21135 tonn, hvilket utgjy)r en gj~nnornsmttsfa11gst

pr. fartØy med 812 tonn. (Fra ~)La Peche Maritime av 15. oktober ] 948).

Svensk fiskerioversikt.

»Svenska Vastkustfiskaren<< skriver i sitt nummer for 25. januar at de uvanlig urolige værforhold i vinter har forår.saket at fisketilfØrselen er blitt liten. V ærforholclene har imidlertid ikke alene vært årsaken til de knappe til- fØrsler. Også et ganske annet og alvorligere problem har spillet inn, nemlig den ·stadig knappere fiskemengde i Katte- gat og Skagerak.

Det er mulig at fiskemangelen o,gså kan ha andre år- saker, men i elet hele er problemet av sfik betydning at det bØr overveies hvilke forholdsregler som ·skal treffes. Det passer for så vidt .godt å ta .spØr.smillet opp på elet !Store skandinaviske mØte, som planlegges avholdt i Kj Øbenhavn 8.-14. mai, hvortil ventes minst 100 representanter fra samtlige nordiske lands fiskerinæringer, vitenskap m. v.

Det opplyses at en del .svenske :fiskefartØyer nå har begitt seg ut på torskefiske i Ø,ste1:sj Øen. En clamptråler som kom fra ttiskefeltene ved Island i midten av januar hadde 150 tonn i fangst.

Alt i alt har elet vær,t smått med fisket i januar. For snurperne har det vært få fangstclager og trålerne har hatt ytterst .små ·sildefangster. Enkelte ganger har det vært så smått at trålerne ild<:e gikk på feltet.

Eor tiden fore:går det en intensiv omlegging av fisket.

Det gjelder om å .skaffe seg slike redskaper som også kan ta silden når den går oppe i vannet. Fiskerne bestiller derfor til dels store snurpenØter og til clds ,såkalte flytetrå- ler. Hvilket av disse redskaper som kommer til å gi de beste fangster vil tiden vise. Det har under clis·se forhold vært vanskelig å skaffe reclskapsmaterialer og forbundet har foreslått import av notlin og av prima bomullstråcl.

Forslag fremsettes i den svenske riksdag om statsstøtte til reising av sildoljefabrikker.

Den historiske erfaring synes å tale for, at en av de store silcleperioclene kan begynne når som helst, sies elet i en mosjon som har vært reist i begge riksdagskammere. I denne henstilles elet at riksdagen skal anmode regjeringen om hurtigst å :gi en utredning om hvilke tiltak som bØr tref- fes for å kunne avsette .fisk, .særskilt med hensyn til de

stor~ men~der ;:;ild

.som

kan ilandbringes dersom en ny

Nr. 6, 10. februar 1949 Fisk brakt i land i M øre og Ro ms d a l fylke i tiden l. januar-29. januar 1949.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Filet

l

Saltet/

H~f:e-jHengt

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 43 -13

-

^{- - -}

Sei ... 36 36 ^-

-

^{- -}

Lange ... ^-

-

^{l - -}

-

^-

Blålange • • t l • • - - l ^- -

-

^-

Brosme ... - - - - -- -

Hyse ... 6 6

-

^-

-

-

Kveite ... - - - - -

-

Gullfl., rødsp ..

-

^{- - - - -}

Smørflyndre .. - -

l ^{- - - -}

Annen fisk .... 2 2 - - - -

Pigghå ... 4 4 - - - -

Hummer ... ,

-

^-

-

^{- - -}

Reker ... 6 6 ^- - - -

1 -- - -- - -- - -

I alt 97 97 - --

- -

Herav til:

Ålesund ... 45 45 ^- -

- -

Kristiansund N. 42 42 ^- - - -

Smøla ... 2 2 - - - -

Bud-Hustad l l - - - -

Ona- Bj ørnsund - - - - ^-

-

Bremsnes

...

- - - - -

-

Haram ... 3 3 - - - -

Søre Sunnmøre - - - - -

-

Grip ^{• l} • • • • ' • • • 4 4 - ^- - -

Kronstad4) l ' ^{t .} - - - - -

-

silcleperiocle inntreffer. Videre foreslås elet en investering på 2 mill. kroner i fondet til fremme av tilvirkning og av- setning av fisk.

I fØrste kammer er elet herrene Osvald og Gust. Sunde- lin 1SOlll tok opp saken, i annet kammer herr Utbult, \711 al el.

Svensson m. fl. De nåværende .silcloljef.abrikkene kan ikke ta imot mer enn 12--13 000 hl pr. uke, mens de svenske fiskere kan ta 25 000 hl pr. natt ute på havet når fisket er godt. Hvis silden kommer inn i fjordene kan elet tas ennå meget mer.

Da elet for tiden selv ::\.ke lykkes å ordne av,setningen fra et normalt fiske kan elet ikke være noen risiko med å sette i gang utbygging av denne industri umiddelbart.

Av hensyn til de store interesser som både fisket og landbruket har av at dette spØrsm?tl ordnes bØr elet knnne oppnås )6konomisk medvirkning ira forskjellige hold .til industriens utbygging. Det er imidlertid ikke mulig å ordne alle de problemer som står i forbincldse med saken såvel i Økonomisk henseende, som når elet gjelder materialan- skaffelser, byggelØyve uten statsmaktenes medvirkning.

(Svenska Vastkustfiskaren

25.

januar 1949).

Islands trålfiske.

I den islandske presse pekes cle:t på det fangstresultat for året 1948 som Akureyritråleren »Kalclbakur<< har oppnådd.

»Kaldbakur<<, som er en av de mindre nye trålerne, gjorde

61

Nr. 6, 10. februar 1949

14 turer til utlandet med sin &angst, som i alt utgjorde 3887 tonn, til en salgsverdi av :E 162 100. En annen av de nye trålerne, som imidlertid er stØrre enn » Kaldbakur«, nemlig »Neptunus<< av Reykjavik, gjorde i alt 13 turer, fikk en samlet fangst av 4067 tonn, med et salgsresultat av f, 171753.

I alt har de islandske trålere i lØpet av 1948 foretatt 50i ·salgsferder til Storbritannia og Ty1skland, hvor de har sol!g't i,set fisk for over 126 mill. isl. kroner. Trålernes salg i 1948 er henimot det dobbe1te av resultatet i 1947, som var 66,8 mill .. isl. kroner. År.saken .til den store Økning er at de nye trålere, 1Som »Kaldbakur<< og »Neptunus« og mange andre, er betraktelig ·stØrre og kaster mer av seg enn de .gamle trålere.

Ikke all den valuta som opptjenes på denne måte er ren netto. De·t går selvsagt Jra store belØp ,i omlmstninger fremmede havner, det nevnes ca. :E 3000 pr. ferd.

Dansk filetproduksjon nesten fordoblet.

Et oppgjØr som ble foretatt ved årsskiftet over produk- sjonen av fiskefilet viser, at det i 1948 er ut·skåret nesten dobbelt så meget som i 1947 og ennv.idere viser oppgjØret at det stadig er et Økende antall bedrif•ter ,som beskjeftiger seg med filetskj æring.

Tallene taler for Øvr1g for seg selv.

I bruk av A-lisenser

-»- B-Lisenser (bare torsk) - » - C-lisenser . . . . . . - » - flatfisk-lisenser.. . . . .

1947 30

2 8 15

1948 43

2 8 20 Utvidelsen av bedriftsantallet har .fØrst og fremst fun- net sted i Esbjerg.

Produksjonen av Hskefilet i 1947 var 2437 tonn tor,ske- filet, men i 1948 ble det produsert ca. 4500 tonn. Av flat- fiskfileter var produksjonen i 1947 tils. 850 tonn, mens dette tall i 1948 er anslått til 1500 tonn uten at det på det nåvæ- rende tidspunkt foreligger endelige oppgaver for produk- sj anen. (Vest jysk Fisker.itidende).

Det svenske sildefiske.

I uken som endte 29. januar var det på ny mer fart over det .svenske sildefiske - især hadde trålerne forholds- vis rommelige fangster. I uken ble elet ilandbrakt 5 tonn garnsild, 663,2 tonn trålsild og 80,7 tonn snurpesild - sam- let uke.fang;st var 7 48,9 tonn. TrålJisket foregikk ves1t av Vinga, ved Haken og n.v. av Skagen. Snurpefisket fore- gikk n.v. av Hamneskår ved Hållo, i Kosterfj orden, Gull- marsfj orden o.g Malmonfj ord. Inneværende ses.ongs fiske .som nå lenge har Hgget over foregående sesongs er nå på grunn av uværet den senere tid på ny kommer over i det mot- satte forhold. Det er hittil fisket 43 253 tonn mo.t i fore- gående sesong 43 515 tonn. Av siste sesongs fangst er elet saltet 12 223 tonn mot .av foregående 16 521 tonn.

USA's fiskeripolitikk i internasjonale farvann.

Fra »The Pacific Fisherman<< januarutgaven, gjengir vi fØlgende:

U. S. A. vil ikke 1tnde1·støtte en politikk fra noe lands side) U. S. A. inkl·nsive) som går ut på å etablc1'e snverent eiendom.sskap på havet.

62

U. S. A. fastholde1· at havfiskeriene bør drives på basis av »fritt tiltale og fri lwnleurranse på grunnlag av ærlig samarbeid.«

Ovenstående ble belyst gjennom en tale .som dr. \V. M.

Chapman, U. S. A. statssekretær for fiskerisaker (special as·sistant for fisheries, United States Depar.tement of State) holdt i San Francisco den 2. desember. Talen ble oppfattet som en offisiell forkynnelse av U. S. A.'s stilling overfor de suverenitetskrav som .flere nasjoner den .senere tid har fra1nsatt over fiskerier som foregår fj.ernt fra deres land- områder. Disse krav er framkommet etter at president Truman's havfiskerierklæring ble fran'lsatt i september 1945.

Dr. Chapmans .tale inneholder den fØrste offisielle ut- forming av U. S. A.'s ,stilling til pre·sidentens erklæring ang. U. S. A.'s fiskeripolitiske holdning. I sin omtale av disse saker sa dr. Chapman blant annet :

»Vår forbundsregj erings politikk overfor havfikseriene er ii muliggjØre en maksimal produksjon av næringsmidler fra havet og å holcle denne produksj,on ved like år etter år.<<

»Hvem skal bestyre fisket på det åpne hav?<<

»En fisker utØver i elet Øyeblikk han har sei1t utenfor sitt lands territorial.grense ikke lenger retti1ghe.ter tilhØrende ham som individ« ... .

En hvilken som helst nasjon har all fornØden myndig- het til å regulere og lede et hvilket som helst fiske, som bare samler deltakelse fra dets eget lands innbyggere.«

Vitenskapelige tt.ndersølcelser fØJ'st) dernest 1·egu.lerende bestemmelser. Dr. Chapman nevnte dernest kveite- og lakse- tral<!tatene .som måter hvorpå U. S. A. og I~anada hadde lØst problemer med hensyn til bevarelsen av fiskerier som begge lands innbyggere deltok i. Han talte om forslaget til traktat mtJd Mexiko som et make til den opprinnelige kveiterestaurerin1gsplan .og .sa:

»Med denne traktat er det vårt håp ikke bare å ·samle informerende materiale ,som .kan komme til nytte i besty- relsen av fisket, når det viser se,g nØdvendig, men også å bygge opp et vennskapsforhold på .fisker.ipr.o.blemer ved felles arbeid om ·felles bekymringer med det formål engang å få i .stand permanente, gjensidige vennskapelige forbin- delser i fiskerispØrsmål med hegge våre naboer både i sØr og i nord.

»Disse tosidige avtaler er den enkleste bestyrelsesmåte for .fiskerier .i internasjonale farvann. Forarbeidet til selv disse tosidige avtaler har dog vært betydelig vanskeligere enn det har syntes. Man,ge år,s innsamling av vitenskapelig materiale har gått forut f.or hvent enkelt positivt skritt .... «

JYI ode1·skipene krever n:;1e frmngangsmåter. Hensikten med disse. . . forans,taltninger til bestyrelse av fiskerier i internasjonale farvann er uten disknsjon til det beste for hele menneskeslekten, .idet de !SØker å Øke og bibeholde den næringsmengde som kan tas fra havet .... « men de »står i fare for å bli utmanØvrert av de teknologiske framskr1tt allerede fØr de kan .bli satt ut i livet. Moderskipet er kom- met inn i bildet ... .

»Det innebærer en revolusjonering av fiskeriteknikken og det vil kreve en modifikasjon av den internasjonale lov- givning slik at denne bringes i overensstemmelse med de nye forhold ... «

»For å komme på hØyde med denne nye trang framsatte president Truman i september 1945 en proklamasjon som gikk ut på at U. S. A. kunne utlegge beskyttete soner for å kunne bevare sine kystfiskerie.r uten hensyntaken til gren- sen cfor territorialfarvann ... «

»I nevnte proklamasjon fantes det ingen hentydning til utØvelse av suverenitet utenfor territoriale farvann heller ikke .om utelukkelse av noe lands fiskere fra det ene eller annet fiske.

Utvidet suverenitet er 'uholdbar. »Hensikten med prokla- masjonen var

a

finne nye måter hvorpå fiskeforekomstene i internasjonale farvann kunne beskyttes mot overbeskat- ning på lovlig vis ...

«

»Flere andre nasjoner har utstedt proklamasjon er som langt overskrider rammen for Truman'-proklamasjonen ....

Den alminnelige tendens blant disse andre proklamasjon er er å utstrekke vedkommende lands territorialfarvann - dets ·suverenitet - til langt utenfor de alminnelig anerkjente grenser - i enkelte tilfelle til og med .inntil 200 sjØmil. ...

»For tiden kan innbyggere fra hvilken som helst nasjon seile hvor som helst og fiske på de uhyre interna.:sjonale felles havområder. Det kan ikke bevises at det er til det felles beste å restrigere på bakgrunn av selviske nasjonale hensyn noen enkelt nasjons f.iskerivirksomhet på noe sær- skilt område innen dette fellesskap.

Fritt tiltak og f1'i konlcu.rranse. »Det kan bevises at det er til menneskehetens felles beJSte at fiskeforekomstene be- skyttes mot overbeskatning slik at havet fortsatt yter det maksimale kvantum næringsmidler det er i stand til.

Dette er nØyaktig det mål vi tiliskter. Målet er å sØrge for dannedsen av et apparat ·som gir hvert havfi.skeri muHghet for å bli underlagt bestyrelse med det encleligt at fiskebestanden hvorpå dette fiske beror kan bli holdt på et slikt nivå at maksimumsavkastning kan hØstes år etter år ad infinitum.

I spØrsmålet om hvem som skal ,få hvilken andel av denne hØst kan verdens nasjon er for tiden ikke enes.

Denne del av problemet må for tiden overlates til elet frie tiltak og den fri konkurranse basert på ærlige samar- beidsmetocler.

Det kan hØstes i elet internasjonale fellesskap. Hver hØster så langt evnen rekker. Når en tilstrekkelig mengde er tatt må alle stoppe innhØstningen.<<

Snurpefangst på 1 O 500 hl.

Det har vært meget rikt sildefiske i British Columl>ia i hØst og det har også forekommet meget store enkeltfang- ster. Rekorclfangsten under årets fiske ble gjort av snurpe- fartØyet » \iVestern Warrior« kaptein Mar.tin Magnussen på Effingham Inlet på vestkysten av Vancouver Island. Fi.ske- forholclene var meget gunstige. Kastet ble g-jort kl. 11 om formiddagen, været var godt og sjØen forholdsvis rolig inntil hele &angsten var berget kl. 22,30 om aftenen.

» vVestern V\Tarrior<< er en 78-foter med 200 Hk Atlas Imperial motor og brukte en snurpenot med l X" masker, 2600 masker dyp.

»Det var riktig et storka·st«, sa en av fiskerne som del- tok, »men det usedvanlige var at elet lyktes å berge elet.

GjØr man slike .stor kast mister man oftest elet meste bare på grunn av ka.:stets stØrrelse. Denne gangen tror jeg ikke vi mistet en fisk.<<

Da kaptein Magnussen var på det rene med kastets stØrrelse tilkalte han nærlig:gencle fartØyer til assistanse.

Etterhvert kom »Western Girl« , »Western Ranger«,

» W eSitern Mariner<< og » Vif estern Monarch« til. Dagen lang gikk med til hovingen og en eller to av fartØyene var stadig

Nr. 6, 10. februar 1949

~.~~ ~~!\~l på farten til og fra Deep Cove med en del av fangsten. Alt i alt ble det utlosset 1050 tonn, som motsvarer om lag l O 500 hl. (Fra Pacific Fisherman).

Som kjent benyttet Stillehav.skystens filskere seg av en noe annen ·snurpemetode enn vi gjØr under vintersildfisket i Norge. Snurpefar.tØyene går selv noten ut over at ».turn- tabel« på .fartØyets dekk (som er skver) og snurpelinen hives inn ved hjelp av bommen på vanlig vinsj. FartØyene har maskinen plaser.t forut. På denne måten sparer man seg snurpebåter o1g trenger heller ikke så stort mannskap (Reel.).

Sardinfisket i Kalifornia.

Av en artikkel i »Pacific Fisherman«s januarutgave framgår elet at totalfangsten for 1948/49 sesongen den 5.

desember var 112 137 tonn mot 95 196 tonn samtidig i fore- gående 1sesong. San Francisco hadde pakket 2108 kasser hermetiske sardiner mo,t 3924 kasser foregående sesong, Monterey og Moss Landing 571 1'79 kasser mot 198 481 kasser og SØr-Kal.ifornia 1417 590 lmsser mot 978 319 kas- ser. Alt i alt var det dermed 5. desember pakket l 991 477 kasser mot 1180 724 kasser foregil.ende sesong.

Av samme artikkel .synes elet ft. framgå at den pris på

$ 50 pr. tonn som ble fastsatt i november etter at elet en tid hadde vært kjppes.treik på den tidligere pris $ 67,50 pr.

tonn, ikke har holdt (se F. G. nr. 2, side 19).

I en annen artikkel i samme blad opplyses det at en Long Beach-herrmetikkfabrikant hadde underrettet sin flåte om at han ikke lenger kunne betale $ 50, men kunne tilby

$ 40. De fles.te av snurperne arbeidet med begrensning - ofte så lavt ·som 20 tonn pr. leveranse.

Usikre markedsforhold med nettopp nypåJbegynte skip-

nin~er etter den langvarige havnearbeicler1streik, kjØperne på alle måter meget knepne og radikale prisnedskj æringer fra flere av småpakkerne bevirket at næringen i sin store .helhet .har vært tilbØyelig til avventende lagring av de produserte hermetikkpartier. Dette har selvsagt bevirket at fiskerne har fått færre ordre.s på råfisk.

Det gikk rykter om at »l lb. talls natural<< skulle ha vært notert så lavt ,som $ 5,50 pr. kasse. Med de lØpende priser på råvarer, arbeidskraft og andre utgifter ville en slik pris være ensbetydende med et betydelig tap på hver eneste kasJSe.

I virkeli.gheten har slike undernoteringer på både »Talls<<

o,g »natural·s<< liten betydning så lenge som ikke kvanta av betydning kommer inn i salgskanalene. De stØrre pakkere lagrer hvor som helst de kan finne ledig lagerplCI!s·s. De mener at elet vil bli meget knapt om .sardiner engang i lØpet av året på grunn av pakningens nåværende s~tØrrelse.

StØrre produsenter noterte »talls natural<< i $ 6,50 -

et

fall på $ 2 i forhold til åpningsprisen og ovale til $ 8,50 mot $ 11 notert den l. oktober.

Islending sammenligner driften av diesel- og damptrålere.

Den islandske trålerrederen G.

J

oruncls·son har i et kåseri i Lowestoft Rotar Club rfortalt om de .store besparelser i driftsomkostninger han venter å få av sin nye dieseltråler

»

J

01·unclur«, som er sj ØsCI!tt i Lowestoft, .idet han opplyste at de islandske damptrålere måtte gjØre minst brutto 9000

Forts. s, 66