35. årg. Bergen, Torsdag 11. august 1949.

11

l

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

35. årg. Bergen, Torsdag 11. august 1949.

Nr. 31

Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle. postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pris tariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 16 932, 14 850. · Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: ~Fiskenytt".

Fisker i oversikt for u :k en som endte 6. a u g us t.

I uken som endte 6. ·august var det en pel ruskevær og mindre fisl\e enn i de nærmest foregående uker. Sildefisket er fremdeles mest givende fo1· Helgeland og Romsdal-Nordmø1·e. Trålsildfisket på Fladengrunn har vært noe hindret av været, men gir bra fangster når fartøyene kommeri til. Ved Island har det også vært noe uvær, men utsiktene sies å være bedre nå. Bankfiskerne har nå også tatt opp driften på· Aktivnesset og fått bra med kveite. Seisnurpefisket var mindre enn uken før. Kyst- fisket ellers gå1· i det stm·e hele sin gang. Det er meget mak1·ell.

Håbrandfangstene er fortsatt små.

Sildefisket:

Ruskeværet har satt sitt preg på siste ukes silde- fiske. Fra Harstad meldes det om ukefangst på Lakse- fjord av 200 ihl, på Lyngen 400 hl, Malangen 450 hl og Beisfjord i Of·oten 300 hl. Silden på Malangen va1r fetsild, stØrrelse 10-14 stk. pr. kg. På Helgeland var fangstene fØlgende: Salten 160, StØtt 300, 1V1es- Øyfjord 100, Alstahaug 350, DØnna 300, HerØy 90, Bjerangslfjord 2630, Rana 6000 og ·vega 30 hl - tils. på Helgeland 9960 hl og i alt på strekningen Finnm.ark---<Buholm•sråsa 11 310 hl. Silden på Helge- land består fortsatt overveiende i blandingsvare, som hovedsakelig leveres til sildolje.

I SØr-TrØndelag har det stadig vært en del fiske og det er samlet mange bruk og saltere omkring Uthaug.

l

Romsdal og på NordmØre har småsildfisket vært bra. Samlet kvantum for strekningen Buholmsråsa -Stad var i uken 14 680 hl, hvorav 12 590 hl små-

sild og 2090 hl fetsild. Av fetsild er det saltet 1262 h1; av småsild 100, dessuten levert 2308 hl småsild til hermetikk og 9690 hl til sildolje.

SØr for Stad har lfisket vært ubetydelig. Ukekvan- tumet dreier seg om tils. 5-600 hl fetsild og småsild.

Brislingfisket:

Det foreligger ikke noe nytt av betydning.

Fladensildfisket:

En del ruskevær har hindret driften i siste uke og især har småfart,Øyene måttet ligge pådreiet temme- lig ofte. Fangstene er imidlertid gode og i uken er det kommet inn en del kuttere til de forskjellige havner n1ed fangster på opptil 500 tnr. saltet vare.

.S'ildefisket ved Island:

IfØlge vaktskipet korvetten »N ordkyn«s melding av 5. august hadde fisket vært bra de siste dØgn.

Toppfangst for snurpere var på 1050 tnr. og drivere 500 tnr. Det var bedre utsikter for begge bruksarter, men dårlig vær. Sildens kvalitet var blitt bedre. Is- lands eget fiske går det tregt med, idet det på Island pr. 6. august er saltet bare 17 465 tnr. mot 18 960 tnr. samtidig i fjor og levert til sildotj efabrikkene

70 273 hl mot 184 172 hl i fjor. Til Norge er hjem-

kommet S-6 , fartØyer med fangster opptil 7 50 tnr.

355

Nr. 31, 11. august 1949

Vest-Grønland:

I siste uke er fiskefartØyene »Koralen I« n1ed 85 tonn, »FlØmann« med 150 tonn og »EldØy« med 200 tonn saltet torsk innkommet til Ålesund fra Vest- GrØnland. »FlØmann« · hadde også 7000 kg fersk kveite. Dessuten er fraktskuten »Tilthorn« kommet med 340 tonn saltfisk. De samlete tiHØrsler hittil fra GrØnland er på ca. 2080 tonn.

Ba'J1,kfisket:

Ruskevær har lagt en demper på driften. Det er i uken ikke kommet fartØyer fra FærØyane. Bank- skØytene har nå tatt fatt n1ed driften på Aktivnesset, hvor strØm[·orholdene har vært vanskelige, men fra dette .felt og Egga er det innbrakt fangster på 600 til 4000 kg kveite og opptil 8-9000 kg rundfisk. Uke- partiet på MØ·re var på iblant annet 24 tonn lange, 8 .tonntblålange, 44 fonn brosme og 16,5 tonn kveite.

Ukefangsten Æor MålØy bestod av

bl.

a.

4 tonn lange,

1,5 tonn brosme, 2 tonn kveite og i alt inkl. kyst- fisk 39,9 tonn.

Andenes melder at ruskeværet har hindret rasj o- nell drift. I uken har noen kveitebåter fått fano-ster

^b

på 100 til 500 kg norsk kveite.

S eisnurpefisket: .

V æret har hindret driften delvis. Uke partiet i Finnmark var på 1075 tonn, hvorav hengt 137, sal- tet

^867,

iset 36, anvendt til mel 34 tonn. I alt er det nå i fylket fisket 8300 tonn, hvorav hengt 3164, sal-

tet 3307, oppmalt til mel 1123 tonn. Også i siste uke har det f01regått en del seisnurping i N ord-T1·on1s og Vesterålen. På NordmØre har det på ny vært tatt en del småsei (mort) som er solgt til Levendefisk- laget (30 000 kg).

Levendejisk:

På SmØla og FrØya har .fiskerne tatt fatt med ruse.:.

fisket etter torsk igjen. De fØrste laster. for Bergen og Trondheim vil bli inntatt i denne uke. Av levende småsei

bl~

det i siste uke tilfØrt Trondheim 20-000

kg,

Stavai1ger 7000 kg. Bergen· hadde rommelige tilfØrsler fra Sogn og Fjordane og ·Hordaland.

K ystjisket:

U~ep~rtiet

i Finnmark inklusive sei var på "1300 'tonn mot 2150 to.nn uken fØr.· Av· partiet nevnes

·utenom sei 36 tonn torsk, 158 tonn hyse, 21,5 tonn l(\reite, 8,9 tonh 'flyndi'e. MØre hadde i uken av kyst-

fisk l O 5 tonn sei (inkl. ettern1eldinger), 20 tonn torsk, 10 tonn hyse, litt .flyndre og annen fisk samt

99

500 kg stØrje. Det meldes for Øvrig om godt stØrjeHske også i Nordland. Fra MålØy meldes om tilgang på 16 tonn torsk, 13 tonn sei, 2,4 tonn hyse,

l

tonn .flyndre. Stavanger hadde tilfØrsler fra nær- meste distrikter på 25 000 kg sei, lyr og torsk og dessuten rikelig av makrell. SØrlandet hadde fortsatt 8mått fiske med ukeparti på bare knapt 10 tonn fisk.

]\![

akrellfisket:

Ruskevær i siste uke hindret driften og uken er derfor relativt 1beskj eden. Det ble ilandbrakt 248 tonn makrell mest notfisk, lite dorgefisk.

I

alt er det fisket 11 057 tonn, hvorav solgt fersk innenlands 4538 tonn, iset .for ·eksport 2326 tonn, levert til fry- sing 3439 tonn, saltet 633 tonn, hermetikk etc. 121 tonn.

Rekefisket:

SØrlandet melder om et rekeparti på 13 000 kg siste uke.

Flum.merfisket:

Fra Ålesund meldes at det i siste uke ble omsatt et

restparti av lagret hummer på 5900 kg til kr. 3 pr.

kg

til hermetikk

H

åbrandfisket:

I for lØpne uke kom det inn 23 thåbrandk~1ttere ^og

de hadde til dels vært lenge ute - opptil 3 uker - men fangstene var små, nenilie- 600 til 6000 ka- · til-

• <...> bl

sammen i uken 56 000 kg.

^~iskerne

spekulerer på om håbrandbestanden er minket eller om fisken tar andre veier.

tv1akreilfisket

^pr.

6/8

·t94.9¹⁾

li

Uken til 6/8

Hj emmeforbruk ... .' .. .

kg.

212·849 Fersk ·eksport ... : . ... , ..

Frysing ~ ... .' ,_ .· .. _ ... _, ... : ... . Salting ... · ... ; . Hermet. og røyking· .. , . . . . . · ... ·

18 665 16 728 I alt 248 242

kg . 4 538 222 2 325 4E ' 3 438 962 632 864 121 057 11 056 518

1) IHg bpplysninger· fra· N~rges ·Makrellag S/L.

Nr.

31,

11. august 1949 Fisk brakt i land til Fin n mark tiden 1. januar Iland brakt fisk til Troms ø i tiden 1. ianuar-30.

til 30. juli 1949. juli 1949.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Filet

l

Fersk og

l

Saltet

l

Hengt iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 31112 8 820 325 11881 ¹)10 086

Hyse ... 6 547 5 813 14 156 564

Sei ... ²)7 225 664 5 2440 3 027

Brosme

...

³²² 42 · - 110 170

Kveite ... l 092 l 092 - - -

Flyndre .... 345 345 -- - -

Uer ... 102 102 - - -

Stembit .... 2 008 1981 - 27 -

I alt 48 753 18 859 344 14 614 13 847 Leverkvantum 40 214 hl, utvunnet 13 605 hl damptran.

Rogn saltet 1392 hJ, rogn iset 874 hl. 1) Herav 343 tonn rotskjær. ²) Herav l 089 tonn til fiskemel.

Situasjonsrapporter

for

juli

1949.

Fra fi:skeriinspekt_ø.ren i. M .Øre og Roms el a l samt 'I' r .Ø n de l a .g, datert 2. august:

Fra M.Øre .og RDn1s.dal fylke melde,s at været i perioden har vært bra o,g banlcl:~slmt på 'tampen o.g Shetland har gitt godt utby.1Jte av rundf:i·sk og kveite med fangster fra 4000 til 20 000 kg runc1f,1sk og fra 800 ti.l 5000 kg kveite. Ved F ærpy.aJne har f,iske.t til dds vært rekordmessig med kveite- fangster opptil 18 000 k,g og likeså meget go.cle fangster av

~·undfisk. Båter som har driftet ved I·sland har også hatt bra utbytte. På V.es.tgr.Ønland er ,fisket fremdeles godt og fØnSite båten er lwmm,et hjem n-red ca. 150 tornn saltet torsk.

Fra s·ikle:Di:sk,ert ved Iskund er f.ØrtSte båt kommet hjem med 460 t.Ønne.r ,sild. Snurrevad.tf.i.slwt har g1it,t bra utbytte av tonsk og· hyse. Hummenses•o111gen .son1 nå er avsluttet må betegnes :som meget giod. Smås,ildÆ:isk.e,t har vært godt for Romsdal. Fra Tr.Øndela,gsfylkene n1eldes o,gså om bedre værrforho.Id og· at her er for.e,g1ått 1itt fets,ildrfiske med nott- kCl.!Sit opptil 600 kaJsser. Sildens kvalitet er fra 80 pst. 16in saltervare til bltandingtSsild med 50 pst. ·småsild og 50 pstt.

saltevare eUer er der .også .tatt o,pptil 10 kasser s.ild på .garn. BanJd,isket må og,så her bete.gmes som bra 6elvo1111 det har giltt Li.tt n1Jin.dre utby,tte denne rperiode. SeiHsket ga iji)rste halvdel av .penitOden cleJvi1s giode .fa.ng;s,ter men er nå tatt .111er av. F,isket etter uer ha.r ,~itt o.g ·gir fremdeletS bra utbytte til de son1 driver dette ,f,iJske. Det er enkeLte snurpe- bruk som har tatt g~ode fangster av 1st_ørj e med opptil 60 stØrjer ,på båten en naltt .. En c1el,s·t.Ørje •er 0g1så ,tatt med g,e-.

vær. Utsiktene for et bm ,fetsildfiske for TrØndelag li h.Øst menes å være gode. Deltakelsen i rf:i..sket har :i si,ste halvdel a·v perioden vært mindre .gru.nne•t arbei..d med slåttonn.

Fra fi·ske.r.iinspekt.Øren på V e s t l a n el e •t, datert l.

a.ugu'St:

V ærfmhol.clene har denne måned for det meste vært gode i heJe d1Sitril(Jtet, derimot til dels lmling på barnkene.

Det har denne ,tnåned vænt en s1tille Hd for· sildefisket .med en del små 1spr·edte .s1nåJsdlc1Siteng :i Haugesunds- og Bergensdi·stnhl<tet. Br;isLinghsl<!et var .til dels ganske be.tyde-

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Filet

l

Saltet !Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 469 184 213 70 2

Sei ... ... 291 4 275 11 l

Lange ... l l ^- --- -

Brosme .

. .

. .. ^~ . . 53 13 l 32 7 Hyse ... ' 883 642 200 28 13

Kveite ... 33 33 - - -

Svartkveite ... -

-

^{- -}

-

Gullflyndre · .... 13 13 - - -

Smørflyndre ... 12 12 - -

-

Uer ... 52 52 - - -

Steinbit ... 35 31 4 -

-

Annen ... 2 2 - ^{- -}

Reker ... 112 112 - _{- - - -}

-

_{- - -}

-

I alt 1.956 l 099 693 141 23 911 hl lever og 193 hl rogn, hvorav 135 hl iset. 58 hl saltet.

hg i indre Hardanger o.g ,i So~n den f.Ørste uken a.v juli, senere .har i.midlertid også dette ,fisket vært n1:indre. Gjen- nom hde måneden har det foregått et ganske betydehg not- makrellfiske på str.el<Jn,in.gen Bergen-Stavanger. Makrel- len er i år av mege.t g10:d kvalitet, n1eu1 til dels tSmå&a1len og .det har del'lfor vær.t store ·Oil111SC!tl1linlgsvanskel.ighe.ter og stoppo.rdre fra 13. juli i1110t lås,setting av all .makr.ell aw stprre.l•se flere enn 3 s.tk. pr. kg. Utsil<Jtene for f,o1rtsat,t fiske er go.cle o,g en har grunn til å >tr.o 1a.t reko·rdål'iet 1947 vil bl.i pas•sert hva oppfisket kv1antum angår. Pir,f.its.ket har også vær1t meget godt denne tTLåne.cl, og av.setni,ngsvanskene synes her ,ikke å ha vært så s.tore. Forek0in1!stene ,av s1måsei, lyr, torsk, Lange og brosnre har vært meget g¹ode i hele distdk- tet denne måned, .men dessverre har .elet vært ~store on11set-

ningsv~anskdighe,ter f.or Slmåse:i med den .f_ølge at tsal,gslagene til de1s ha.r J.nåttet sto1ppe dette fiske. Reke:f·i.sk.et har vært meget småJtt denne måned, 111e111s derimot ~laksefisket tok seg godt opp ·i Eger.sundsdi·strilQtet ela varmen kom, .og seson- gen ,sies i år å være god, der·im01t .dårl~i,g .i distråktet rEor Øvrig. Bank:DitSket på T,amp.en og ved Fær.Øyane har vært g¹odt, mens der.~mot håbrandJ:Eisket har vært meget ujevnt.

Et par fantØyer fra Kartm.Øy er begyl1Jt mak,rells,t_ørjefanglst på Fla.clengrunn, men noe ,fangs.tresultat f.orel.~gger ennå ikl<.ie.

På grunn av de vanskeli,ge oms·e.tningsforholcl f,o.r FLa- clengru.nnsiLden ble de fØrste norske h·å1sd1diftang,ste.r denne sesong ;f_ørst tatt den 24. jul,i, mens der1mot svenske fiskere allerede tidlig i 1111åneden tok gode f,angs.ter. Stirtuasj anen er imidler,tid fremdeles noe uklar og usikker da der .ennå ikke er sluttet noen sa1gskootral<Jter.

Is1anclssilc1f:isket .har ,til denne tid vært dårlig. De fØrs,te fangster ble tatt den 15. juli på Skagabanken og Hunaflpi.

V æret har vær,t pent, n1.en s j .Øten1JPenaturen er Æor,tsatt 1a.v og :Ean1gste:ne har denEor itil denne ttid spes.ielt for s,nurperne ikke vænt 1Så .,giode som _øn:skel:ig kunne være. Uts,iktene skal imidlertid være bra.

Nr.

31,

11. a~gust 1tl4(}

Fisk brakt i land i M ø r e og Ro m s d a l fylke i tiden l januar- 30. juli 1949.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Filet

l

Saltet!

H~f~e-!Hengt

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk1)

.

^'

...

^{. 743 701 - 38 4 -}

Sei³) • • • • • • • • • . 3 258 ²)1 816 - 28 297 1047

Lange ... 1441 747 - 69+ - -

Blålange ... 89 43 ^- 46

-

-

Brosme ... 996 559 - 435 1 1

Hyse ... 382 370 - 2 10 -

Kveite ... 830 830 ^- - - -

Gullfl., rødsp ... 25 25 ^{- - - -}

Smørflyndre ... 16 16 - ^{- -} -

Uer ... 3 3 ^- -

-

^-

Steinbit ... , . 4 4 ^{-- - -} -

Skate og rokke 214 214 ^- - - ^-

Annen fisk .... 70 70 - - ^- -

Håbrand ... l l - - - -

Pigghå ... 1169 1169 - ^- - -

Makrellstørje .. 194 194 - ^- - -

Hummer ... 91 91 - - - -

Reker ... 43 - - - -42 -

-

^{1 -}

I alt 9 569 6 895 - 1243 313 l 048 Herav til:

Ålesund, ... 3 752 2 986 ^~ 766 - -

Kristiansund N. 1546 1346 - 130 - 70

Smøla ... 532 152 - 4 - 376

Bud-Hustad 212 139 - 72 - 1

Ona- Bj ørnsund 409 338 - 71 - -

Bremsnes

...

^{3)1525 750} - 2 238 465

Haram .. , ... 80 67 ^- 1 12 -

Søre Sunnmøre 690 469 - 159 62

-

Grip ... 326 231 - - 1 94

Kornstad ... 497 417 - 38 - 42

Lever 2 843 hl, hvorav 10 solgt til fabr. Rogn 44 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden. ²) Herav 494 tonn levende. ³) Herav 70 tonn guano.

Fra .fåiSkeri~nspel<JtØren på Stk a g .e rakk y s ,ten, da- tert 3. auguSJt:

Makrellfisk,e.t har ifotntsatt gj·ennom hele juli måned uten stans med megert: gode fan.1.gstresultater. FtitSiket har nærmest vært .rekordmessig ril<Jt denne måned, o.g fangs1tene har vesent1i,g vænt tatt med tStlmrpenot. Av andre redskaper brukes lanån.y)tter og noen fas;tstående garn. De sttykstte fangs,ter er taM i Kristtiansands-ø.:vsn:itttet. På grunn av om- sctning1sv8Jn,s,l{Jeli.g;heter har NoJ.·,ges JVfakrellag måttet hen- stille .til tsnurpenotrf:iskerne å stanse snurpenotf1isket ute i Skagemk hvor makreJHorelmms,tene har vært store denne anåned fm·di makrdlstØrrdsen der har vært noe mer små-·

fallen1.de enn ·inne v,ed ky,s,ten o:g fo.rdi det har vist seg prak- tisk talt umul,i,g å .få ,Otms·att den småfallende makrell. Også f.or kys,tfisket h8Jr der vært 1iverk:sa.M fangs,tbegre.nsnil11g på grunn av omset·ningsvanskelti:ghetene.

Re1mfi,sket på revet har ,Qgså vænt drevet med ;forholds- vis bra resultake:r .denne måned, men sterk strØm har til sine bder vat11!skelig.gjor1t dette fiske og· rdmforek.on11stene synes å være .mindre .enn i cfm·egående nJåned. På Østlan- det har der også vært avsetningsvansk.e.Ligheter for råreke- leveransene .til fabr.ikkene, da cftabr.ikkene har vært opptatt med br,islingnec1legg,ing.

I Oslofjorden har ftsket etter »knubbesild« vært bra denne måned. S:tØn·,el•se,n av de:nne sild har vænt 12-20 o,g 20-35. D.en fØr,s,tne.vnte sildestØr.ne1se er solgt tbil fenskfor- bruk innenlands, mens den mins•te har gått t·il fabrikkyne.

Kv.al,iteten av denne sild har vær,t pr.:ia:na.

Tonslmfiske.t på .rev.et er eamå ,ikke J{Jmnme.t ,i gang. Dette skyldes at det il\lke er tO:ppnådd enig1he.t om pr.isen med Pris- direktoratet. I fjor '1nnbraktes til V est-A~dm· ca. 300 000 kilo torsk .fr:a reve1t.

Det v.anl,ige 1skj ær1gårdsfi,ske har artet seg nor11nalt etter årstiden. For enkel.te :fiskesonter har en h8Jtt avsetnil11gs- van:skeligheter.

For Øvrig er lakse[iskert: ved å ebbe ut mens åletf,isket er begynt. Forek01mstene av ål sy111.es dog å være ·mindre enn i ;fj.or.

Islands sildefiske.

Ut-

landet.

Fi·skifj e.lag I,slands opplyser 11:elegra,f.1sk a.t de.t ved ut- g;tngen av uken som endte 23. juli på Island var bl,itt an- vendt 33 345 hl .sikl til s:il.dolj eftabrikasj on. Ytterligere har Fisldfj.el<llg Islands meddelt at det den 30. juli var levert 4Ci 845 hl sild >til tS:ildoljeindus:trien :samt at det var blitt saltet 6298 tØnner si1d. De tiliS varende tall i fjor den 31.

juli var henholdsvis 139 307 hl og 6925 tØnner.

Islands torskefiske.

Fisbfj e,la:g Islands meddeler at Islands torsk·efiske .i fØrste halvår ·(pr. 30. juni) har gitt :tilsa1n111Jen 164 042 tonn slØyd f.isk med hode, hvor·av det er sal,tet 23 979 tonn, eksportent iset 74 642 tonn, .filetert 63 356 tonn, anvendt fersk ·innenlm1ds 1782 tonn, her,meibisert 224 tonn, anvendt til stokJ.d.isk 59 tonn. Tilsvarende tall ,i fjor var: 155 326

·- 20 603- 70 229- 62 869- 1463- 162-

o.

Det skotske sildefiske.

I tiden inntil 23. jul.i er det i Skottland blitt :saltet fØl- gende tlneng;der sild: Lerwick 25 632 tn.r. (i fjor samticli.g 59 160), Wick 13 226 ~tnr. (10 370), Frase,rbur.gh 7068 tnr.

(16 873), Buckie 2119 tnr. (3113), P.eterhead 4341 tnr.

(14 505), Storn,mvay 8028 ,tnr. (8986), Ulla.pol 4584 tnr.

(0), IGniochberv,ie 315 (995), Cas.tlebay O tnr. (1.400), PeeJ 1982 tnr. (1350), Ardglas1s 773 tnr. (850), Bcrvv•ick O tnr.

(70), Lochinver 115 1tnr. (0), AulttlJea 421 tnr. (0). Det samlete re.sult.8Jt av sesongens S·alting er på 68 604 tnr. mot på samme tic1spunktt 1 .fj.or 117 672 tnr.

Nr. 31, i 1. august 1949 Det hollandske sildefiske. Ilandbrakt fisk til Må l øy og ornegn i tiden 1. januar

I hollandske havner ble elet i uken som endte 23. juli - 30· juli 1949

· ilandbrakt 13 794 tØnner fiskepakket saltsild. I sesongen

fra 17. mai ,h} 23. juli er elet blitt ilanclbrakt 80 938 tØnner fiskepaldi::et sal,tsilcl, hvorav 77 799 tnr. matjessild, 2 tnr.

fnllsild og 3137 .tnr. overgangss.ild.

Svensk fiskerioversikt.

I fisker-iovePsikten i »Svenska Viistkustfiskaren« for 10.

-25. juli opplyses det at .sesongens fØrste sildefangster ble tilfØrt GØtebor.g fm NordsjØen de fØrste dager av juli.

Fangstene var blitt tatt på Egersunclsbanken og den såkalte

»l\Lirlspik:en<<, men var ilkke store.

Det klages over små .fangster med snurrevad i Nord- sjØen. De båter som leverer direkte i Storbr,ita.nnia klager også over små fangster. Båter som har fisket i Barents- havet og ved Island danner en unntakelse..

Om det ,svenske sildefi·ske ved Island opplyses elet at under pr.isforhandhngene så elet en kort tid :stygt ut for at mange båter ville avstå fra sin påtenkte deltakelse. Den tilbuclte pris ble ikke ansett som lØnnsom. I1nidlerticl e1' deltakerantallet blitt stØrre enn noen gang tidligere. Da situasjonen på fraldmarkede,t er mØrk har dette hatt til fØlge at en del fraktskuter fra forskjellige svenske havne1 nå deltar i sildefisket ved Island. Om Æ,isket slår go.clt til burde tilfØrslen av .svenskfamget islandssild bli ·ganske stor, hvilket i sin tid burde forår,sake en avbremsning av impor- ten av utenlandsk :sild. »Det kan jo ikke være riktig at den :.;venskfangete ·silden skal behØve å selges .i hård konkur- nnse med utenlandsk vare på svensk marked. En sådan ft en11gangsmåte ville neppe tillates i andre land.«

Forholdet mellom Frankrikes og dets marok- kanske protektorats sardinindustrier

byr på problemer.

Frankrike er som kjent en av de fØrste produsenter av hermetiske sardiner og har en betydelig konservesånclustri.

I det .franske pwtektora.t Mamkko på det afrikanske fast- bncls nordkyst har fiskerivirksomheten de senere år fått

~Jket omfang og det er blant annet blitt utviklet en produk- sj.onskrafbilg og betydelig hermetikkindustri for pakning av sardiner. Etter hvert har .det oppstått .et skarpere konkur- ransemess,ig Iforhold meUom industriene i de to land og dette forhold er gjenstand tfor betraktninger i iranske sjØfarts- og; fiskeriblad. I elet eHerfØlgende .skal vi sØke å gjØre nænnere rede for hovedtrekkene i det som disse bladene skriver:

De oseanografiske undersØkelser uttor Marokkos kyster har blant annet som resultat kunnet fastslå at have.t utfor chsse områder 1byr sardinen de beste elmistensvilkår. Over- fla:tevanet utfor den .sØrlige del av landet byr særdeles for- delaktige vilkår ,idet vannten'lperaturen holder seg temmelig konstant året rundt på 14

a

^{15 o} C, mens havtemperaturen lenger nord .er for varm om s01mmeren. Sardinen har eler- for tilbØyelighet til å trekke sØrover og l{jonsentrere seg.

Dette gir .forklaringen på at havnene A~gadir, Mo1gador og Safi er blitt sentra for hermetikkindustrien.

I lØpet av 10 år er det i Sæf.i blitt reist e.t hdt industri- kvartal og byen er nå den stØrste sardinhavn i Marokko.

Agadir som for få år siden bare var en småbåtha.vn er nå i ferd med å bli en viktig fiskerihavn.

Anvendelse

-

Fiskesort Mengde

l l

Iset Saltet Herme- tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk • • • • • l l • • t. 291 291 ^- --

Sei • • • l • • l . ' . l • • • 1963 ¹)1 833 ^- 130

Lange ø • • ' l . l . l t. 167 150 17 --

Brosme ... 47 47 - ^-

Hyse .. , .... , ... 87 87

-

^--

Kveite ... , ... 49 49

-

^-

Gu11flyndre l • • • ' . 8 8 - -

Skate ... 35 35 - -

Annen fisk ... 5 5

-

^--

Håbrand ... 13 13 - -

Pigghå ... 2 769 2 769

- -

Hummer ... 22 22

- -

Reker ... , ... ,. 5 5

-

_{- - -}^-

I alt 5 461 5 314. 17 130

1) Herav 29 tonn levende.

Ekspo1·:t til Tyskland

Representasjon for norske fabrikker ønskes F! SKEHERMETIKK

SILDEMEL - TORSKEMEL

SILDOLJE- TORSKETRAN ^Telegr. AMBRA

ERNST K. H SCHMIDT, Arndtstrasse 15, Hamburg

I 135 ,sardinfabrikl{jer ble elet i 1947 i Mawkko produ- sert l 530 000 kasser ·sardiner og det antas at produksjonen i 1949 med 150 fabr-ikker og med en utv,iclet fiskeflåte muLigens vil nå opp i ove:· 2 mill. kasser.

På grunn av ,importen av ·prisbilli.ge marokkanske sar- diner i Frankrike er den nasjonale franske industri etter- lwert blitt .foruroliget og en leser nå uttrykk som »den mamkkanske fare« og liknende.

I et år som 1938 produserte den nasjonale franske inclu- std ca. 1100 000 kasser hermetiske sardiner og i 1948 671 697 kasser. Forbruket i Frankrike er i sin tid blitt anslått til ca. l 200 000 kasser årlig - .og er for tiden nmligens noe stØrre.

I Siin politikk overfor Marokko innrø.mmet Frankrike inntil l. juli 1935 tollfr.i og ubCJgrenset import av marok ..

kanske sardiner. Etter denne tid ble i1nporten kontingentert innen en nær,mere fastsatt mengde på ca. 50 000 centner, som var toUfri. Kontingenten Øket noe etterhvert og like fØr krigen dreiet den seg om 53 000 centner - 315 000 kasser, som utgjorde om lag \fjerdeparten av Frankrikes forbruk ~og tredjeparten av dets egenproduksjon. Den 13.

september 1948 ble det undertegnet en avtale som tillot toll- fri import t,il Franln-,ike av ·innti.l 120 000 centner elleJ.· ca.

600 000 kasser X dub sardiner. Tillagt årets franske pro- dukisj.on på 650 000 ks. dekket denne import behovet fullt ut.

359

Nr. 31, 11. august 1949

Eksporten av ,franske sardiner i 1948 innskrenket seg til 891 centner.

Den 15. m8Jrs i år ble det imidlertid fra marokkansk h o1cl an mnd et om full eks,por.thihet til det franske marked, og dette har fått den franske industri til å reager.e, idet elet næres frykt for at den framstormende mamkkanske indu- stri skal fortrenge den franske.

I sin henvendelse fra·mholdt de mamklmnske myndig- beter at de v,ille gjØre s,in anmoclnin,g om ubegrenset eksport til Frankrike avhengig av 1a•t JVLarokko av sin produksjon kunne avsette 500 000 kas·ser til England. Likeledes ble elet pekt på importens for,synings,111essige betydning for Frank- rike liksom det ble pekt på den marokkanske vares pris- billighet.

Nettopp denne prishilhghet skaper frykt innen den fran- ske industri. Denne betaler ifØl.ge de offentlige prisbestem- melser 80 francs pr. k,i1o for råfisken, mens prise111 i Ma- r.okko har vært nede i 8 francs (.i Agadir) og i år formo- dentlig vil bl,i fastsatt til 17 francs. Selv med tillegg av .transpor.tomlmstning;er vil den maroldmnske indus;bf'i ha 75 pst. stØrre inntekt av fisken enn fabrikkene i Frankrike.

InnfØrselsfrihet uten .av~ifter og be,grensning kan der- for komme til å fØre til ruin for de fmnske hermetikk- fctbDikker og vil innebære et alvorHg tiLbakeslag for <fransk sarclinfiske.

Problemet har imidlertid også en ,annen side, idet den marokkanske hermetikJ<:inclus·tr.i i stor utstrekning er opp- bygget av ~franskmenn for fransk ka,pital o.g til dels da også med kapital fra den franske nasj01nale hermetikkindustri.

Det g1is da også uttrykk for at fraksjoner ,innen den franske industr,i sØker å .skape en .skjult dumping ved hjelp av den b.illige marokkanske produksjon. Hensikten skal være å trykke råfiskprisen i Frankrike. Denne del av pro- blemd blir tillagt forskjellig vekt og betydning.

Like.lecles gis det uttrykk for at den fransk-marokkanske felles,industrri har som 1nål å pmdusere kvaLitetsvmer bil- ligst muLig i Frankrike og massevarer i Mar.okJm. I kval,i- tetsmessig henseende står nemlig de franske sardiner hØyest, idet bl. annet råfiskens behandling er bedre. Det er imid- lertid atskillig bedring å spore på dette område også i Marokko.

Praktiske til·tak for beskyttelse av den nasjonale franske iltdustri vil fr.emCieles v:~re en begrensning av importe111, e-.. ;entuelt også med tollbeskyttelse, skjØnt en lwntingente- ring vi ha lan:g.t stØrre virkning enn elet sistnevnte. Yti.er- ligere b)6r den franske mdustri beskytte seg gjennom merk- uing av varene, slik at det blir .forbud mot å påfØre ordet

»h·,ansk« eller »Frankrike« på andre varer enn cle som er produsert i ifranske fabnikker.

Den foraktede makrellen.

Det er vranskel,i,g å begrave fordommer, 1nen er elet ikke sn:currt på tide at de Øl~onomi.ske sk01tte·r rEman.dr.er s·itt Ødsle o:g nrettrferc1ige :syn på makrelJen som s,pise.Hsk? spØr en a.v

»The Fishing Nev,riS« lwrresponclenter. Sildelmapphe,ten i år er almtt, 1il(jevel enfarer vi 8Jt hundrer av crans av makrell blir clum:pe.t på .sjØen 1som uhrukeEg. » J.e~g har trufrfet folk fra norcly}stkysten, ovenikj Øpet ·innbyggere fra f,~skeværene,

som e.tter engang å ha vært overtaLte til å spise denne une,v- nel,ige :fi.sken, nå erkj.enner dens tfre.mr.akende e.genska.per.

Finnes elet noen so1111 he.l:st saklig grunn til denne redsel for en f·i>Sk som regne·s som IfØrsteldasses mat sØr f,or gren-

sen? Og hv,is ikke, hvor lenge skal ela kjerrringsnakk og f.ordom for,tsatt fØre til engrosØdeleg:gelse.« Dette er hva Fishing Ne-vvs skl·,iver. For vår egen del må skottene gjerne styrte makrellen til sjØs igj.en, 1men våre prenuisser er ikke cle samme.

Svenske priser på Fladensild.

Silllwn11iteen i Svensk Andelsf,isk har utrferdige,t en del bestemmeber v:edrØre.nde årets svenske Flade.nsiklfiske. I disse bstslii:s det blant ,annet at aLt salg skal forestås av Svensk A.ndelsf:isk og at alle saLgssteder u4gjØr ett og samme pr·isomr~de. F.ersk:sildfang,stene .skal ~e.veres i halv- kasser inneholdende lninimum 45 J\:Jg ,og absolutt rikke mer enn 48 kg. Det er bl,itt fasts,aM ,fØlgende priser på fer.sl(js.ild:

Sor- tering

Minimumspriser pr. kasse l: a auksjon 2: a auksjon S.tØrrel.se I :

HØyst 10 silder pr. kg. . . . . . . . s. kr. 22 s. kr. 18 StØ.rrelse II :

HØy,st 18 silder pr. kg .. » 19 » 14 StØrrdse III:

Sild som er m~ndre enn st. III » 10 » 10 F.or sjØ·saltet sild i tØnner a 90 l\:Jg netto er 1n~nimun11s­

prisen fasts8Jtt ,således: l. Rotsaltet siLd rs. kr. 54, g8Jnet og mtsaltet 's. kr. 58 pr. tØnne ~hereginet verdi av .toa.ntØnne, s<dt- ,og ar.heids•o1nlmstning;er. 2. Hodeskåret, saltet eller krydret s. kr. 61 pr. tØnne, hvortil kommer verdien av to\111- tØnne, sal,t o.g krydder.

Ved sjy}sal.tin1g ,slml laken holde 1ninst 24 graders saltge- halt for at ,silden 'skal kunne .godkjennes. Skulrle det f.ore- kon1n1e salg til ,ferskmarkedet av .sild som er oppsatt i auk- sjonen etter dennes avslutning iforhØyes de respektirve mini- l11tu11Siplliser ,med kr. 2 pr . .kas·se. Det kan do.g gjØres unn- takelser herfra dersom det .skulle v·i·se :se.g formål~S-tjenl,ig fra et s·algs·synspunkt. (Svenska VastJ\:ius.trf.i,skaren nr. 13-14).

Tors keleveren lempes over bord.

I notliser fm EIJ:i:s.ton les·er vi i den ny:func1lanc1ske av.is

»The Fishermen's Advooate« at situasj.onen med hensyn til tor.skeleve.rtran er alvo.rlig o:g at i1ngen .fabr,ikker er i dni;ft hittil. De,tte viJ be.ty a.tsil\lilLig for fiskerne som er på tur.

I fj.or utbrakte lever 40 cents pr. gall,on. Med så dårlige utsikter fm tor:ske.tmn ( comm,on c od 01il) ,sol111 de nå værende er det hte vunnet med å ta vare på leveren og v1i ha..r latt oss fortene, at dette for ikl(je len,ge siden verdifulle pr.ocluk,t, nå virke1ig ka!Ste.s overhmd av f1iskerne.

Den skotske fiskeflåte er noe overå ig.

»The F.ishing Ne-vvs<< cf or 30. j u1i inneholder en redaksj o- n.ell kom.111entar til en av Scottish Hon1e Department utg1itt rappo·r,t. Det er 10 år si.den kd,gen brØ't ut, nevnes elet, og like Lenge siden F1ishery Board of Scotlands funksjoner ble o.vercfØ,rot til ovennevnte departement. Rapporten er den fØnste i lØpet av disse 10 åren.

I denne opplyses .det blant annet .cut av 17 000 skotske fiskere deltok 10 000 i lmigstjeneste enten i den kongelige

mar,ine elLer i handdsmaro1nen. Av fi.skeflåten ble 143 damp- trålere og linedampere, 294 dan1p.clr.ivere og 234 tnotorbåter

re~v;irert til kr,igstj eneste.

Ved utgangen av 1948 var det i f,iskeninær.ingen med tilknyttede næringer som tilvirking, båtby.gigi.ng o,g transport heskjefti.get 46 032 personer .n1ot 53 274 i 1938. Det sam- lete antall av fisker.e i 1948 var 17 228 n10t 17 915 i 1938.

N e.clgall1~en &aUer hoved9akelig på bemanning av stiu.ntrå- lerne hvis antall nå e.r 237 mot 320 og av dampdrivere hvi.s rmtaH er 228 sammenlli.knet med 402 i 1938. Hovednedgan- gen i næringens personell faller imidler.tid på de tilknyttete grener så som bØldcere, •slØyere, pa.kker:e, rØkere som er til- knyttet soildetilvirkningen. AntaUet beskj eÆHgete innen denne gruppe er falt .1ned O•ver 2000.

Av f.iskefa.r.tØyer va.r det ved utgm1.gen av 1948 hjemme- hØrende 238 •trålere i Skottland, hvorav 193 i Aberdeen, 85 i Le1ith, 7 i Dundee og 2 i Peterhead. I til.legig hertil hadde 22 dCllmp1inehske.farty)yer, som er a:v liknende type som trå- lerne, hjemsted i .Aberdeen. Et far.tØy gjem1otn1gi~kk 1·eJwn- struksjon Æor Ldth og ink1us.~ve dette fartØy var den sa·mlete skotske flåte av trålere o.g linedanrpere i 1948 på 261. En rclcke ex-Ac1miral.ty trålere er blitt ervervet av Aberdeen og Le,ith etter kri.gen og desiSuten er det blitt byg·get 4 nye moderne trålere lf,or Aberdeen, hvorav 2 oljefyrte, l kullfyrt og l dieseldrevet f,artØy. Havnen har også skCllffet seg 3 store diesd.drevne tresk,ip til l.ine.ftiske. Men det nedslående faktum er likevel, f,oNno.clentlitg helst som fØlge av de enon.ne by.g~gemnkostninger, at 169 av Aberdeens 193 stØ.rre fiskeÆm·tØyer er 25 år gCllmle eller eldre, (det er bare 7 som er under l O år). I Leith er 45 av 9 5 fartØyer av samme eldre årgang, og 11ke1edes ·samHige de i Dundee ^o.g Peter- head hjemmehØrende.

Rundfrysing av fisk ombord.

Fiskefrysing på havet er ikke noe egentlig nytt, og praktiseres med sukses1s i visse områder, opplyser

J

ose.ph F.

Puncochar, Boston Fishery Labor.atory. Visse vestkyst- fiskesorter for eks. stØrje b1ir f.r·osset ombord i fiskefar- tØyene for senere å bli bearbe~det til hermetiske procluktter.

Av nyere dato er det at en vestkys.ttråler er blritt utstyrt for framstilling av tferdi,g-.pakket fr.ossenfisk på havet. For tiden er elet ikke blitt gitt tilstrekkelige opplys.nin.ger til å beclØn11me om fabr.ild<iskip av denne ant v1il gi Økono:1111isk gunstige resultater. En får inricUertid inntrykk av at pro- duk-sjon av fercligp.aldcet frossenfisk på havet har en handi- cap i forholdsvis Økete fileterings- og pakningsomkos,tnin- ger omho.rd. Dessuten kan »filet-Enjen<< ombord ikke ut- styres med det sanu11e raf,finen1ent som i land på grunn av mer begrensete plassforhold. Hele o.per.asjonen v.ille være meget enklere der,som runclii·sk kunne bli frosset og lagret ombord i [artØy.et, ilandbra1ct ^o.g derneSJt opptinet, [,iletert, pakket og frosset på ny på en for landanleggene hØvelig måte.

Preservering av rund fisk ombord gjennom Ærys.ing for senere opptinin1g og gj enfrys,ing i land .står i sterk mot- strid til den te11nmel.ig v.iclspredte, populære tro at når fisk engang har vært frosset bØr den aldri fryses på ny.

Denne tro er sikkerlig et resultat av erfaringer som er opp-

li~dd gjennom gjenfrys·ing av fisk som ildce har vært av absolutt fØrsteklasses kvalitet ved fØr.stegangsfrysing.

Fisk som er blitt iset ombord i lengre tid har passert rigor mortis og har vær.t gjenstand for en v,iss fys,isk Øde-

Nr. 31, 11. august 1949 leggel.se gjennom presset av ovenfor lig,g·ende is og fi.sk i tillegg til .fo.rringeliSe gjennom autoly.ti'Slce enzymer og bak- teroiers virksomhet. Frysing, timing og gjenÆrysing av f1isk i sådan tilstand leder ikke ,til produk•sj on av fØr.steklas·ses fiskevarer. På den annen side er nyf,anget fisk ennå ildce kommet ·inn i eller begynt å komme inn i r,igor. På dette stadium er kjØttet mykt og er ikke Mitt utsatt for skader i likhet med iset f.i.sk når den fryses. Ytterligere har auto- lyse og bakterievirksomhet ennå ikke hatt anledning ti.l å begynne. Frysing av fisken umicldelbart etter fangsten vil sinke- eller hindre rigor nwrtis o.g i betydeLig gr·ad rednsere Ødeleggelsen .gjennom autolyse og bakte11ier. Det antas at fiskekjØttet, som er i sådan forfatning, ved opptining og gj enfrys.ing i det vesentEge v1il hi beholde nyfanget fisks egenskaper.

De konklusjoner en er nådd fram til etter en serie eksperimenter ved Seattle-labnratoniet tyder på a.t: l. Gjen- frysing av f,il.eter framstillet av prØver av opptinet frossen lyr fra Alaska samt av 6 flyndresorter resulterte ikke i ugunsti,ge fo.randringer i farge, beskaf.fenhet eller smak i s]uttpr.oduktet. 2. Frosne fileter tilvirket av Ala.sk.a-lyr og flyndre resulterte ikke i .noen betydelig Økning i vekten av fritt vann (rfree clnip) ved opptining av de gjenfrosne fileter samn11enlilmet med ,mengden av drypp-·w:unn fra vanlig frosne fileter. 3. Kvaliteten av .f·ileter p.r.odusert ombord kan være betydeLig lavere enn iland-produserte på grunn av at ar- beidsforholdene ombord er 1nin.clre gode. 4. Kvaliteten av fileter framstillet av runc11fr.os•sen fisk lmn bedres betydelig reel frys.ing av f.isken hurtigst muLig etter fangs.ten.

I Boston-l.ahorattoniet drives elet nå f.o.r.sØk med bunnfisk- sorter som er ahninne.Etge på bankene ri Nordvest•atlanteren.

Fem sorter er gjenstand for under.sØkelser, nemlig hyse, torsk, uer, lyr og lys.ing. PrØver till undersØkelsene er blitt fisket og tilvirket av US Fish and W11d1ife Service's unde.r- sØkelsesfartØy »Alhatr.oss Ill<< mens det.te oppholdt seg på bankene utfor Ny-Engl.cuncl. Fi·sken som ble trålet ble vasket etter fangsten med rinnende sjØvann.

Framgaugsmåten: Alle prØver av rundfisk var klar t.il frysing to timer etter fangsten. F.rys·ingen foregikk i et rom som kunne holde opptil oa. n11inus 28

°

C hvor tempe- raturen ikke sank lavere enn til n1inus 14,5 grader ved full innlasting. Fisken ble la .. ^g1t på !flate galvanliserte plater so1111 rar pla.sert med 9 ton11n1ers avstCllnd i fryserommets nederste to tredjedeler for å oppnå SttØr.st mu1ig elf[ekt av termiske strØmnin1ger. Fisken ble gj ennomfrossen og ,ildce fjernet fra platene fØr etter 8 t~mers frys·ing.

Etter {rys·ingen ble f1isken fjernet fra platene og lagret i .l<iasser ved ca .. minus 18° C. Da turene var av rel1ativ•t kort v•an1g,het (tfra 5 til l O clatger) ble dert ·i.l~ke ansett som 1påkre:vd å glasere fisken d:Ør la1gningen. I sa.mmenlikning:sØyemecl ble liknende fiskesorter av omtrent samme .stØrrelse og i samme mengde slØyd, v•aske.t o.g stuet i ^~s sUk som det brukes under vanlig trålfiske. Da »Albatross III« f,isket forsØksmess1ig ble elet bare tatt .små fangster og den f·isk som ble iset ble derfm ikke gj.ens·tand for sl,ikt press som handelsmessig fanget fisk.

Etter anJwmst til havn ble den rundtr,osne :lii9k oppti.net i sirkulerende sjøvann med ld.ortilsetl11ing i ca. 3 tlimer.

Dernest ble såvel den opptinte som den isete fisken behand- let på vanlig ka:mmersidl n1åte med fitletering, laking, pak- ning og frysing.

361

Nr. 31, 11. august 1949

Under fileteringen ble det for,etatt en nænnere be.stem- melse av mengden a.v avskjær (:avfaU). F1ile1tene ble pak- ket i cello1phan og pl,aser't .i 5 puncls kar,tonger o1g frosset ved min. 34

°

C. Etter !frysingen ble de pakkete diileter fra rund- frossen o.g fm iset fisk plasert i et vanlig fryserilager ved min. 18° C. En gang n-råned11g hle elet uttat1t prØver til under- sØkelse. For nærværende har prØv.ene vænt la1gret i 6 ttnåne- cler. AvfallstaHet d~or fileter skåret av runclfrossen fisk tyder på at en Økning på 4 til 8 pst. i filetmeng.clen tnuligens kan påregnes alt avheng1i,g av hv:ilken fiskesort det dreier seg om i forhold til f1Heter skiåret av iset fisk. Denne Økning i avkastningen av fileter skåPet av runcl[rossen fisk er ikke forbausende når en tar i betraktning vekttapet i vanl,ig l.vanclels.messig iset fisk

Fordelene: Dersom nær<ingen tilrettelegger behancUings- og preserveringsprosessen fm run.clfrysing av f.i·sken på ha vet vil det resultere i en rekke fordeler. Disse e.r : l. I det hele bedre kvalitet ·i frosne fiskepw.dul<:Jter og 1nuhg Øk- Bing i avkastningen av filet framÆor av iset f.isk. 2. StØrre fangster fordi fartØyene kan oppholde seg i lengre t1id på fjerne banker. 3. Nytmig1gjØrelse av lever o.g innmat sot111 il<:Jke hrukes nå cEor tiden. 4. Mindre anbe,id til sjØs for fiskerne, idet f.isken ikke behØver å slØyes og vaskes.

5.

Øket effel<itivi,tet i lanclanleg.gene fordi f.isk .frosset ombord i far- tØyene kan frysela.gres i lm1cl og brukes behovsmessig.

Importen av ferskfisk til Storbritannia.

LfØlge »Fish Tmcles Gazette« er de ukentl,ige kvoter for import av fersk fisk i kasser for femukersperioden 31. juli t:l 3. september tastsatt med fØlgende r:.1engcler: Danrcmrk 750 tonn, Norge 500 tonn, Sverige 60 tonn, Frankrike 30 .tonn, Holland 150 tonn, Island 10 tonn - tilsammen J 500 tonn. I tiU.egg hertil tillates import av Belg·isk kassefisk på individuell importlisens på verdibasis. J mport av fileter av de kvotene 01nfattende fiskesorter er ikke tillatt.

Nytt fra Stillehavskysten.

Julinummer.et av »Pacif.ic Fisherman« inneholder en del nyheter angående fiskerimessige o.g omsetningsmessige spØr:Slnål, hyorav vi skal gjengi en del av det mer vesentlige.

Støl'je: Det er ikJ.<:e kommet til enighet om stØrjepri- sene. Den tidl,igere avtale ble oppsatt i .mai og elet har ni't vært forhandlet om nye pr.iser. ForelØpig er det en pris- forskjell på ;t 10 pr. tonn som skiller begge grupper fr:1 eni,ghet. The American Tunahoat Association har holdt iast ved at den ikke akseptei·er mindre enn f, 310 pr. tonn for Y ellov.rfin eUer f, 30 mindre for tonnet enn den siden november 1947 gjeldende pnis.

For tiden ligger 130 klippere og 75 snurpere uvirk- 30mlne.

B ritt:sh C o l u mbia: Det har lyktes å oppnå salg av 410 000 kas,ser laks.ehermetikk til Storbritannia. Prisen ligger i elet store hele på gjennomsnittlig mellom .t 17,50 og 18 pr. kasse. I fjor kjØpte Storbri.tannia overhode ikke .hermetisk laks Ifra Br.itish Columbia, :i 1947 bare 5 pst. av produksjonen mot i krigsårene 80 ps:t. I fjor ble de,t i pro- vinsen pakket l 313 909 kasser hermetisk laks, mens uts1k- tene for fisket i år synes å tyde på at pakningen vil nå opp i l 700 000 kasser. Årsaken er at elet i år ventes virkel<ig stor oppgang av »pinks<< i Fraser River.

362

Kanadas klippfiskeksport mai 1949.

Fiske type og Mai

eksportland cwts·

Lettsaltet tors!?) over 43 pst.

?.'a:n1z.hz.nhold:

Tot. lfcsl/s cwts.

I{:uba... 185

U. S. A. . . . 2165 Haiti . . . 50 ---

Lettsaltet tOJ·s!?) u.nder 43 pst.

z·mz.ninnhold:

Guldkysten ... . Bermudas ... . I{:uba ... . Puerto Rico ... . U.S. A ... . Jamaica ... . Leeward og Windward-øyene ... . Brasil ... . 1'rinidad ... . Barbados ... .

108 1 006 14176 44 17 122 3115 7 526 1746 5 074

2 400

108 131 1 036 19 396 791 17 632 3119 9190 1746 5 074 ---

Tu.ngsaltet to1·s!?) over 43 pst.

vanninnhold:

49 917 58 223

Puerto Rico... 1196

U. S. A. . . . 35

Leeward og Windward-øyene.... ₉

--~---

Tnngsaltet torslc) 'linder 43 pst.

'Vanninnhold:

1 240

Bermudas . . . 102 935 Jamaica. . . 928 3 363 Britisk Guiana . . . 92 Trjnidad . . . . . . . 3 049 15 257 Leeward og Windward-øyene . . . . 370 3 546 Brasil . . . 3 927 Kuba . . . 9 976 50 498 Dominikanske H epublikk . . . 9 231.

Haiti . . . 265 2 720

Nederlandsk Vestindia... 100 275

Panama... 200 3 235

Virgm Islands . . . 9 365 Puerto Rico. . . 6 284 12 219 U. S. A. . . . 1 088 6 300 Grekenland . . . 1 331 Italia . . . 5 271 Costa Rica .. ,... . . . 125 Barbados . . . . . . . . . 103 103 Fransk Vestindia. . . . 268 268

Uruguay... 30 30

--- 22 781 110 091 Totaleksport 72 698 171 954

Abonner på "Fiskets

Nytt

program for utvikling av Kanadas fiskerier.

Den kanadiske fiskeriminister R. W. Mayhew bekjent- gjorde nylig at regjeringen hadde forberedt et utvidet pro- gram for den videre utvikling av Kanadas fiskerinæring og han trakk opp u:>lanens konturer.

I de senere uker, opplyste han, hadde elet framkommet anmodninger om at Prices Support Baard skulle kjØpe visse kvanta av Østkystens hermetiserte fisk av inneværende års produksjon. Men The Baard hadde etter nØye overveielse av situasjonen i sin helhet anbelfalt at det ikke ble foretatt noe oppkjØp, men at elet skulle finnes en alternativ lØsning i en annen retning. Regjeringen hadde gocltat1t anbefalin- gen. Mr. Mayhev-r begynte dernest med å trekke opp om- risset av den politikk, som han opplyste at han hadde hatt under diskusjon allerede i flere måneder med sine kolleger, og som han nå o&fentliggjorde etter henstilling fra stats- ministeren. Mr. Mayhews utredning fØl,ger:

Fiskeforekomstene blant de største i verden: Kanadas fiskerimessige resurser er blant de stØrste noe land har.

Denne regjer•ing skal i lØpet av de kommende

5

år ta fOl·,t- satte positive skritt heruimot en stØrre nytti1ggjØrelse av Dominionens store fiskerimess1ige potensial. For å hjelpe til .med utviklingen av disse muligheter og for å få utvidet markedene ute og hjemme skal forbundsregjeringen sam- arbeide med fiskeninær.ingen om et utv~ldingsprogram etter fØlgende linjer:

F 01·bedrete j ernbane-lc jølevogner: a) For nær.ingen som et hele skulle regjeringen stØtte både i selve produk- sj anen og hjelpe til en Økning i omsetniugen særskilt på hjemmen1arkede.t. Dette kan oppnås:

l) V ed å bevege jernbaneselskapene til hurtig å utvide bruken av den nye spes.ialkonstruer.te kj Ølevogn for fisk.

Dette vil sikre fØrsteklasses trans·port av pr:inrafisk fra havet og innsjØene til byene.

2) Forbunclsregjer;ingen skal .øyeblil\ikdi.g .tre 1 samar- beid med næringen om framskaffelse av varelagre i de vik- tigste byer særltig i Montreal og Toronto. Disse byvare- lagrene s.kal innrettes for, og brukes til behandliing av nva.t- v a rer av Esk og virke stØttende for oppsamling og videre clistribusj on gjennom detalj !forretningene overalt av de fremste kvaLitetsprodukter.

Detaljhandelen: 3. Regjeringen overveier sammen mea fiskerinæringen lw.ilke særskilte skri.tt som b9Jr tas for å få bedret detaljomsetningen av fisk for å få frambrakt prima, inspiserte varer til husmØdrene.

Undervisn·ing. 4. I tillegg til disse tiltak skal regjenin- gen utv.icle sitt averteringsprogmm i samarbeid med nær.in- gen med sikte på pressen og andre media og skal også samle sine krefter om andre opplærende progrtammer som er på- krevd for å oppnå utvidelser av hj emmehandelen med fisle Forskning: b) ForbundsregJeringen skal fortsette, og·

utv.icle sitt forskningsarbeid med henblikk på utvildingen a,v nyttiggj Ørelsen av vår fiskebestand og med hensyn til den teknologiske utvikling innen næringen. Regj eningen skal også ta særsl<ii1k s.kritt 1for .å 01ppnmntre til anvendelse av dtsse vitenskapelige forskningsresultater i næringen, særlig i sådanne områder av landet hvor utviklingen har væt:t til- bakeHggencle og fiskerne har hatt en tilsvarende lav leve- standard. Noen av disse områder har rike forekomster og elet •er mulig å spke levestandarden gj enno1111 en bedr.ing av fangstteknikken. Fo.rbundsregj er:ingen skal oppmw1tre til

Nr. 31, 11. august 1949 anvendelsen av moderne metoder gjennom en Økning av sin tekniske tjeneste overfor fiskerne og Likeledes overveie pengemessig hjelp, hvor det er påkrevd. I disse områder skal oppmerksomheten lmnsentreres om:

l. Bedring av fangstmåten, båttyper og redskaper.

2. Bedring av f.iskerianleggene i deres planmessige ut- formning, i hennetiseringstelmikken, i frysingen og rØl(tin- g en samt .i særskilte til<fe11er gjennom opptnuntring til Otptp- . rettelse av me1fahr~kker.

3. I den videre utby1gging og [onbedning av agnomset- ningen.

De .innledende skritt i disse retninger har allerede vært tatt og noen poster til dekning av arbeidet forbundet her- med er allerede innbefattet i budsjettanslagene for inne- værende år. Forarbeidene til denne ekspansjon er allerede blitt utfØrt og forbundsregjeringen skal puffe på utviklin- gen i den aller nærmeste framtid.

lslandssildfisket --

Islendingenes resultater hittil.

Det deltar 190 islandske fiskefartØyer i årets sildelfiske.

Pr. 24. juli hadde ·bare 8 av fartØyene fanget mer enn 500 mål (750 hl) sild. I alt var elet 24. juli fisket 33 345 hl mot 127 403 hl på sam1111e tid i fjor, o1g 640 505 hl ,i 1947 - o.g 1947 og 1948 •gla hegge meget dår.1ige resultater.

Det er fremdeles så tidlig på sesongen at f.isket kan ta seg opp og årets resultat b1i godt, men det er grunn til å frykte at så ikke vil skje. I de siste 4 år (1945-48) har sildefisket mer eller mindre slått feil, og på kyndig hold er mange av den oppfa.tning at de store tider i islandssild- fisket er forbi. Islendingene håper imidlertid i elet lengste

p~t et 1godt resultat.

litteratur.

The oo-oper:ati.ve n1.o•vement in the fishing industry. World f•isheries year-b.o.ok 1949, 157-166.

CuM1ing, C. L. : Prohl.etms olf Æi1sh pr.eserv.ing f.o1r tropical COU111JPies. vVorld .fishe,nies year-1book 1949, 193-207.

Eckhoff,

J.

A. R.: Den nollSke 1al<lsest<lln111ne o.g dens Øko- nomiske mu11ig1heter. Naturen 1949, 161-180.

Fish transport by a·ir. World fisher:ices yem-ihook 1949, 223 -226.

Hansen, Paul M.: Stud:ies on the h~olo1gy o[ ,iJhe cocl in Greenla.ncl -vvaters. Tha,ppoDts et pr.oces.verbaux. Coil1JSe1il perm.·intern. l'Expl.o.r. de la mer. Vol. 123. Cph. 1949.

Onarheim, Thor : Nye maskiner o1g .mdocler f.m s·ildolj e-

·~ndus,tri.en. SyiSten1-piOISten 1949, nr. 2, s. 2-5.

Re.ay, G. A.: The oare and prese.1'vation of f.ish as food.

Fi5h trades

g·az.

^no. 3447 (1949), 23-25.

Technioa.l cleve1opm.ents in fJ1shing vessel co1111Struotion.

vVorLcl :fiishe.ries year-book 1949, 81-14l.

TravvEng the Grand Banks. Rep:noduoed 11rom »The Im- perial 01il review<<. Con11111.f,i·sherman 16 (1949), no. 5, p. 8-11.