35. årg. Bergen, Torsdag 7. april 1949. Nr. 14

Fi

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

35. årg. Bergen, Torsdag 7. april 1949. Nr. 14

A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 10.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .FiskenyW.

Fiskerikonsulent Peder A. Rønnestad.

F1i1skerikonsuLent Peder A. RØnnestad dØde lØrdag 2. aprnl

I den senere tid var RØnnestad syJkleig, men. tro- fast og energisk 's'om alltid, arbeidet han på

'S¹

iM kon- tor Hk:te til :si:ste da:gen.

Peder RØnnestad var fØdt 8. oktober 1879 i Sunn- mØre. - I ung alder tok han sjØern fatt, dds i

lm-

fardirfart og dels som fisker. I 1902 deltok han son1 .fis:l{Jer ombord på havforskndng1SfartØyet D/S »Michal Sar,s«. Året etter tok han

kystskippere~san1en.

I 1905 nybtet han anledningen til å sette seg nØye inn i hollendernes driftsn1åter og fangstens behandlå.ng under sildefi,sket i NordsjØen;

i

det han da, som ut- sendt obsewatØr, oppholdt ,seg ombord i en hollandsk drivgarnsmakke hele 1SIOmmeren og hØsten.

RØnnestad gikk så tilbake til

pra~ktisk

Hskerilbe- drimt, og var

i

7 år [Ører av [i,skeda:mpere fra Åle- sund. I 1911 tok han

s~ipperelmamen,

og i 1912 ble han atter knytteif: til fiskeriadn'linistras j on en; fØrst som fØrer av »Michal Sam« og fra 1916 so1111 fiskeri-

kyndig konsulent.

Tallrike og fonskJelligartete er de saker RØnneSitad har arbeidet med. Tålmodig og grundi'g ar;beidet han seg inn i den .sak han hoLdt på med, alLtid med ærlig vilje mil å Æinne den aller be&t,e lpsning. Denne hal1Js grundighet sammen med hans store erfaringer

i

pra\knisk .fiskeribedrift og inngå:ende kjennskap til

.f,!skeri~ovgivning,

skaÆfet ham tidlig 'Stor ansedse

hos sine ovenordnede, men samtidig også mange -

ofte 1store, vanskeUge saker å utrede.

Nr. 14, 7. april 1949

Villig og energisk tok han fatt på hver ny opp- gave, ,og kunne bli så interessert i si1tt arbeid at den

·reglementerte

a11beidsu~d

0111 rdagien, på lau1grt næJ:

~Strcukk

til - ja det ble !Snart en regel å

~inne

RØnne- stad på kontoret langt utover kveldene, hele uken ut.

Godtenkende, hjelpsom og SJti,llrfarende s:on1 RØn- nesta;d alltid var skaHet han •seg opprikti1ge venner blant alle dem han arheci.dert s·an1n1en n1ed.

FiskerFkonsulent RØnnes.tad har bl. a. innlagt seg fortjeneste ·av n1erkeloven og reg,istreringen av den honske fiskerflåte.

l-Ian har v.ist .stor interesse, og utfØrt et s1tort ar·

beid for å bedre de 'Sanitære forhold

i

fiSikeværene, og for ·bygg1ing av rorbuer.

Med ·si.tt ·inngående kjennskap ti1l vår.e fiskerier, .sin' levende interesse mor

~iskernes

ve og vel, og sin .enestående arlbeic1skr•aft har konsulent RØnnestad vært .en av de bær,ende krefter i F1sker,idire1{1toratet.

Han er påskjØnnet med Kongens fortJenstmedalje i .gull .for sirtt .tange og rtrornaste arbeid i fiskerci.admini- stras jonens tjeneste.

Fiskeriover.sikt for uken som endte- 2. april.-

I uken som endte 2. april var værforholdene variable og forskjel- lige

Jr~

distrikt til distri;kt.

Vårsil~fisket

ble avsluttet S{Jndag 3. april.

Småsildfisket

i

Nord-No'rge har Jigget helt nede grunnet væ1·et. Fisket

i

Finnmark og fisket for Troms og Vestm·ålen var smått og værhindret.

I Lofoten var driftsforholdene bra og ukepartiet ble det største hittil i år.

Sørover kysten var det smått med torskefisket, som dog va1· delvis b1·a på Møre. De øvrige fiskerier på Møre-, Vestlands .. og Sørkysten har gitt bra utbytter. Håh1·andfisket gir gode fangste1·.

Vårsildfisket.

I forlØpne uke har det foregått en del snurpefiske på Sunnn1Øre ·i V artdalsfJorden og ·v anylvsgapet, hvor

fan@sten~

helst var små. Det har qgså foregått snurping

i

Fåfj orden og FrØysjØen .sØr' for Stad samt noe landnotkcvsting i Bremanger, Kinn, Askvold og Solund hem·eder. Fiskerimyndighetene besten1te rl!t vårs·ildsesongen skulle opphØre 3. april kl. 12 mid- dag. Fangster som tas etter dette tidspunkt vil bli omsatt son1 sommersild.

V·intersildf1sket1s sluttutbytte kan imidlertid opp- gis til 6 022 946 hl mot slut.tutbyt.tet

å.

1948 på 8 808 864 hl. Sesongen er for Øvrig den, nest stØrste

en liar hatt: Den tidligere .stØrste Æang.st hadde en

i

1938 1ned 5 338 000 hl. Av årets fanglst er det an- vendt f.er:sk for· eksport l 295 596 hl, saltet l 328 209, anvendt til hern1etikk 139 536, til .sildolje og mel

3

09 5 729, til agn l 09 200 og til fersk innenlands-.

btuk 54 676 hl. Ti1svarende sluttall i 1948 var:

1 309 701 - 1270 925 - 192 114- 5 798 378

~

1_56 793 - 80 953. v.erdien av årets fangst antas

2.

være på vel 90 n1ill. kroner mot 131 mill. kroner

i

fjor.

Fetsild-) s1nåsild- og loddefisket.

Fra Nord-N.orge meldes det at kuling og uvær har hindret alt fiske i forlØpne uke ..

Vårfisket i Finn1narket.

Det har vært meget r,uskevær

i

uken, ,men har heller ikke funnet .sted i11oen forandringer i fisket.

Det chives

fort~Sa:tt

mest n1ed garn og kvelitdiner.

Deltakelsen er på 277 båter med 1082 n1ann. Uke- fangsten var på tils. on1trent 539 tonn, hvorav 465 tonn .torsk, 8 tonn hyse, 26 tonn kveite, 11 tonn flyndre, 28 tonn steinbit samt litt uer og bro.sn1e. I foregående uke :ble det fisket 55 5 tonn Æisk.

TorskeJiskeriene.

· Det har

1i

uken ikke vært drevert noe fiske av s1tØrre betydning utenon1 Lofoten, hvor fisket var alminne- lig bra.

Vårfisket i Finnntark.

Det ble satt oppsyn n1ed vårfisket den 28. n1ars.

Driften har

~som·

nevnt fora:n håltt•il vært av mer be:..:

·skjeden karakter. Torske[)artiet er på 465 i!:om1 n1101:

:143 to11n san1tidig i rfj1or. Det er .saltet 294, hengt

105, anvendt

cfe1"~sk

66 tonn, prod. 183 hl tran, saltef

7 og

~set

5 hl rogn. Fiskevektei1 oppgis til 300 kg

pr. 100 •stk., leverholdighet til 875 og tranprosent

til 43.

Troms.

Fisket var ubetydelig og ukeØkningen bare på 3 5 tonn. I 1alt er det fis·ke.t 4668 tonn, hvorav hengt 144 tonn, saltet 538, iset 3794, filetert 191 tonn, prod.

1942 hl dan1ptr.an,

¹

Sa1tet

l

040

og iset 207

5 hl rogn.

Vesterålen og Yttersiden.

Det var hØyst beskjedent fiske n1est grunnet uvær.

_( BØ var det således intet fi·ske å uken og i Borge er elet bare en båt som dri&ter. Det samlete parti er etter ·en uke Økning på 69 tonn komn1et opp

i

7104 ton11, hvorav hengt 1407, saltet 1930, iset 3708, rund- h.os,set 59 tonn, prod. 4549 hl tran, saltet 1749, sukkersaltet 185, hern1etisert 73 og iset 3252 hl rogn.

Lofotfisket.

Uken har brakt påtakelig bedr,ing i fisket med li- Her og juksa, mens garnfangstene helst er noe nvin- dre. En rekke av de stØrre garnfartØyer både fra MØre og Nordland har for Øvrig avsluttet driften og reist bort fra Lofoten. Det s,er ut til 3Jt fisken er seget noe mer vestover mot Reine-SØrvågen. Ukefang-

·Sten vai· på 12 006 tonn mnt

i

til,sva:rende uke li fjor 14 214 tonn,

i

alt er det misket 59 238 tonn mot 60 335 tonn i fjor, 133 236 tonn ,san1tidig i 1947.

I

år er hengt 9257,

salte~t 27 703,

anvendt Æersk 19 176 og til ferskfile.t 3102 tonn, prod.

34

027 hl damptran, tungsaltet

13 198, sukkersaltet

7557, hennetisert

9541 og i'set 1203 hl rogn n1ot i fjor: 7335 - 40 299 - 11 551 - 1150-

25 897

- 10 918 -

5745 -

13 282 -

370. Deltakelsen i

fisket utgjorde 4260 båter med 17

317 mann mot

4025 båter n1ed 16

870 n1ann samtidig i

1948. Det er til stede 306 landkjØpere, 158 kjøpefartØyer, 72 rtrandan1perier. Fisken taper seg noe. Leverholdig- heten er således nå 1000-1100, tranprosenten 50 og fiskevekten 380-440.

Fra Vikna meldes det nå om f~skeparti

på 39 tonn og for SØr-TrØndelag 0111 364 tonn (i fjor 535).

111 ørepart·iet

er ·l«ommet opp

i

2565 lt:onn mot 2986

og

2420 samtidig i 1948 og 1947. Det er bl. a. saltet 201 tonn, hermeti

¹

ser.t 441 tonn, prod. 638 hl dan1ptran, .saltet 109, hermeti,sert 85

og iset

397 hl rogn. Fisket er n1eget ujevnt og nærmest avtakende både på Bor- gundfj orden og på havet.

Landets sa,mlete skreifiske.

har gitt 82 893 tonn mot 95

007 tonn å.

fjor og 191170 tonn sam;tJidig .i 1947. Det er

i

år hengt 11 493 tonn, saltet 32 426 tonn, anvendt fm-'Sk 35 646 tonn, filetert 3327 tonn, dan1pet 43

972 hl tran, an·

Nr. 14, 7. april

1949

vendt 42 hl lever til annen 1tran, saltet 25 207 og ]set san1t hern1etiser1: 17

855 hl rogn. I Æjor var tallene:

9532 - 54 053 - 29 825 - 1597 - 41 051 - 1955 - 19

974 -

24 560.

Trom,sø

melder om uvær og ubetydelig fiske. Ukepartiet var på 10 tonn, hvorav 4400 kg reker.

(.·; t·r ~·

Lez~ndefisk.

Det er fortsatt god rt:ilg.ang på levende fisk, da heLst av den storfalne wine-

og snØreÆi~sken.

Fra strek- ningen Helgeland-Sn1Øla 1ble det i uken tilfØrt Mo- sjØen 8000 kg, Trondhein1 50 000 kg, Åndalsnes 8000 kg og Bergen 32 000 kg levende torsk.

]1,1

ørefisket.

Det har blant annet foregått en del fiske på Bot- nane i ,s:iste uke, hvor fangstene av både pigghå og annen T.isk n1å 1sies å ha vært gode. Ukepartiet er på

227,5 tonn, hvorav nevnes

24 tonn fjordtorsk, 46 tonn !Sei, 43 tonn lange og brosme, 8,8 !tonn hyse, 6,7 tonn kveite, 9,2 tonn ,skate, 82 tonn pigghå.

]Jf

åløydistriktet

Det foregikJ.{ bety;delig seifiske, d.s ær i Bremanger.

Ukefangsten i hele distriktet var på 963 tonn mot 998 tonn uken fØr. Av partiet nevnes 15 tonn torsk,

770 tonn 'sei, 175 tonn pigghå n1ens resten bestod i

hyse, lange og kveite.

Garnseifislcet

for Sunnhordland-Nord-Rogaland er avsluttet.

I

siste uke hadde Bergen tilf)6r,sler fra dette felt på 32 000 kg.

Stavanger melder om tfortsatt bra fiske for Eger-

sund-Tananger med ukefangst på rundt regnet

3 5--40 000 kg diverse fisk.

Sørlandet

n1elder om forholdsvis bra fiske 1ned ukefangist 60 000 kg sei, lyr og tor,sk. Sildefisket son1 nå også har tatt ;seg opp for Flekkefjord og Farsund regnes ,son1 giodt n1ed ukefang"s,t på 100 000 kg.

l?.elcefisfæt.

TromsØ n1elder om ukefangst på 4400 kg, MØre 1600 kg, lVIålØy 500 kg. Fi:sket på Revet og på sØrkysten eller,s var godrt:. Anrt:akel,ig kan uketfang- sten [or strekningen Stavanger-Langesund settes til nænmere 40 000 kg.

Oversikt, forts. s. 162.

Nr. 14, 7. april 1949

Rapport nr. 9 om torskefisket pr. 214 1949.

Kg. fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran- Antall Antall Total- Damp- til Fersk

Distrikt 100 stk. pro- fiske- fangst Hengt Saltet Fersk Filet tran annen Saltet

fangst fisk Hl. lever sent fark. mann tran m.m.

sløyd tonn / tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

Finnmarkvinterfi ske

l

-

^{- - - - -} 82461 537 1721 5957 31 2513 ^- 1324 869

- vårfiske . 465 300 875 43 277 1082 465 105 294 66 ^- 183 ^- 7 5

Troms ... 35 300-350 1200 40 70 366 4668 144 538 3794 191 1942 - 1040 2075 Lofotens opps.d . . . 12006 380-440 1000-1100 50 ²)4260 17317 59238 ¹⁵)9257 14)27703 ³)19176 3102 34027 - ⁴)20755 li)l0744 Lofoten forøvrig} 69 300-400 850-1200 40-50 - - 7104 1407 1930 ⁶)3767 - 4549 12 ⁸)1934 ⁷)3325 Vesterålen · ·

Helgeland-Salten ... 15 - ^- - -

-

^{210 42 - 168}

-

^{87 -- 31 86}

Nord-Trøndelag ... 13

-

^{- - -}

-

^{32 l 2 29 - - 23 7 lO}

Sør-Trøndelag ... 16)145 - ^- - -

-

^{364 - 37 0)327 - 33 10)7}

-

¹¹⁾²⁵⁸

Møre og Romsdal .. 467 300-400 ^- -

-

^- 25661-=- 201 ¹²)2362 3 638

-

109 13)483

Tils. 13215 ^- -

-

^{- -} 828931 11493 32426 356461 3296 43972 42 25207 17855

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

År Finnmark Lofoten Helge- Møre Fersk

Troms Lofotens forøvrig land- Nord- Sør- og Tils. Hengt Saltet Fersk filet Vinterf.l Vårf. opps.d. ogVester- Salten Trøndel. Trøndel. Romsdal tonn tonn tonn tonn

ålen

1949ti1 2/4 8246 465

l

^{4668 59238 7104 210}

l

^{32 364}

l

²⁵⁶⁶ 82893 1114931 32426 35646 3296 1948 - 3/4 10210 343 9534 60335 10577 419 68 535 2986 95007 9532 54053 29825 1597 1947 - 5/4 12667 ^- 17411 133236 23337 595 278 1226 2420 191170 43183 115177 30856 1954 1946 - 30/3 902 - 11839 112691 19020 709 279 1862 4362 151664 36904 93096 20821 843

1945 - 31/3 ^{- - 3514 49185 9294 721 274 1569 4432 68989} 9680 17979 39652 1678

1944 - 1/4 3700 496 2757 70725 9646 889 233 1642 3637 93725 9872 23964 56985 2904 1943 - 3/4 4642 - 4580 41870 7413 215 158 915 1862 . 61655 2681 7423 44388 7173 1942 - 4/4 5104 - 6323 70253 11346 277 83 752 1934 96072 17865 35338 40707 2162 1941 - 5/4 7592 416 9012 72400 12162 249 331 887 2080 105129 32570 41773 25805 4981 194 O -³⁰/ 3 17358 - 13000 69606 11475 186 149 519 2393 114686 32864 58341 23481

-

1939 - 1

/4

^{21832 - 12771 85911 11603 154 128 793 1959 135151} 36867 93189 5095 -

1938 -

2/4

8166

l

^{577 83361 59201 8043}

l

^{407 184}

l

^{323 1607}

l

⁸⁶⁸⁶⁶ 23240 58503 51231

-

1937 - 3/4 9084 - 10806 66597 10543 793 777 1346 2663 102609 32116 61130 9363

-

1000 stk.

1949 ... 2246

l

^{155 l 11811 13788 l 1702 l 54 l 9 l 94 l 699 l 19928 l 27361 76871 87301 775}

Anvendelse biprodukter Lofoten

l ..-< ~ r-4 ..-<

p,~ 1=1~ Deltakelse

År ^~,..Q +-'l=l..cl p,..Q p ;:el 6nP ~p ,.!l:lp +-'o ,.!l:lo 100 stk. Kg fisk

s

^{o l-< el) ho+-' 'OJ) p o +-'p}

E

^{§ ~p}

s

^{o ho+-' ~b.o sløyd pr. hl}

l l l .

el) p p o el) O+-' el) o ~o ... o o ^el) el) o l{iøpe- F1ske- . § ~

ro ro :> P ro ~~ ~.~ p::+> ^{(/)+-' p:,+-' p:,...,} ro ro ~~ ^{P:, l-<} fisk veier lever

H.Jj .Sro.Jj U) H-1:3 U)

fart. fark. Fiskere ~ [

1949til 2/4 43972 42 l 252071178551 92571277031191761 3102 340271 207 55 107441 380/440 1000/11001 158 4260

l

^{17317 50}

1948 - 3/4 41051 1955 19974 24560 7335j 40299 11551 1150 25897 16663 13652 370/410 950/980 183 4025 16870 49 1947 - 6/4 96548 4121 39189 29987 378051 82849 11269 ¹³¹³ 71029 27756 16043 350/400 950/1090 38 2941 9650 48 1946 -³

%

82963 2243 67996 18739 33049 70407 8739 496 64634 54144 9403 330/390 860./1010 132 5893 21753 48 1945 -³¹/ 3 32712 355 25672 23903 8623 16054 23361 1147 25319 22146 15123 340/350 950fll40 45 4256 14823 46 1944 - 1/4 ^{34808 222} 24800 37882 9255 21936 37815 1719 28130 21647 28564 300/400 1030/1220 53 4009 15076 45 1943 - 8/4 18084 1871 19688 22906 2054 5757 27637 6422 12736 17184 17196 349/394 1210/1422 85 3984 15788 41 1942 - 4/4 34871 1820 35968 23828 16608 28677 23792 1178 23585 30776 15946 300/430 1000/1500 61 3235 12334 33-47 1941 - 5/4 42709 3712 31209 33064 29251 28649 11270 2960 27646 24250 21501 310/460 800/1400 87 3351 12444 37-52 194·0 - 30/s 54324 3178 41784 13140 23917 34437 7326 - 32021 29865 13190 320/480 900/1300 104 6941 23909~5-54 193q - 1/4 64270 2970 55791 18743 30692 53249 1900 - 41973 43124 10130 310/440 900/1400 157 7252 2583242-54 1938 - 2/4 406691 2583 455901 12360 178301 39355 2016

- l

28495 357621 8949 300/450 900/1400 216 6290 23154~2-54 1937 - ^3/4 54354 1529 45583 - 25893 39019 1685 - 36294 34988 8697 306/405 800/1400 144 6269 22593 4-55

1000 stk.

1949 ... - l ^- l

-

l ^-

l

^{21731 64761 44191 720 l - l}

-

l

-

l

-

l - l

- l

^-

l -

l

-

2) Herav 816 garnbåter, 1357 linebåter, 2087 juksebåter, hvorav i Østlofoten 470/297/953, Vestlofoten 341/928/1129 og Værøy og Røst 5fl32,'5. Der er fremmøtt 306 landkjøpere, 158 kjøpefartøyer og i drift 72 trandamperier, hvorav 3 på sjøen. 8) Herav 175 tonn til hermetikk og 153 tonn rundfrosset. ⁴⁾ Herav tungsaltet 10706, sukkersaltet 7434 hl. ⁵⁾ Herav til hermetikk 9525 hl, til ising 1113 hl. ⁶⁾ Herav rundfrosset 59 tonn. ⁷⁾ Herav til hermetikk 73 hl. ⁸⁾ Herav sukkersaltet 185 hl. ⁹⁾ Herav til hermetikk 24 tonn. 10) 231 hl lever er sendt fra værene i fersk stand. ¹¹⁾ Herav til hermetikk 27 hl.

12) Herav til hermetikk 441 tonn. 13) Herav til hermetikk 85 hl. 14) Herav 307 tonn til saltfilet. ¹⁵⁾ Herav 42 tonn som rotskjær. ¹⁶⁾ Innkluderer oppgave fra Bjørnør for mars måned.

Nr. 14, 7. april 1949

Vintersildfisket pr. 3. april 1949.

Anvendelse

Dagsfangst _{1 )} Total ²⁾ Mot 1948

I alt all vinter- til fiskets

l l l l l

I alt

l

^28j3 29/3 30/3 31/3 1/4 2/4-3/4 vårsild sild slutt storsild

hl hJ

Eksportert fersk .. 654 620 18 770 Saltet ... 699181 - Hermetikk ... 98 071 280 Fabrikksild ... 1901 5001 4 520 Agn ... 77 749 2 640 Fersk innenlands . 43 000 1195 I alt 3 474121 27 405 Fangstredskap;

Snurpenot ... 1914 366 16165 Garn ... l 026 110 - Landnot

... . . . . .

^{288 512} 11240

1) Foreløpige tall ²⁾ Endelige tall.

Ut-

landet.

hl 19 007

-

- 3 295 1310 200 23 812

17 727 105 5 980

"Også nordmennene lever av sin eksport",

»C01nmercial Fishennan « om den norske 1'eklameka1npanje for klippfisk.

I januarutgaven av »Commercial Fisherman« (Vancou- ver) skrives det redaksjonelt at »Kan3!d<.t og Norge har elet til felles 'at de må eksportere for å opprettholde sine fiskeri- næringer. Alle vet at gjenembrin1g av markeder er et meget langsomt og vanskelig foretakende, ,som for tiden også k01npliseres av de utarmete forhold i mange land og den spendte politiske s1ituasjon som har delt verden i 2 leirer samt dertil den såka1te »clollarknapphet« som har hatt slike nedstemmende resultater [or kanadisk eksporthandel.

Ser vi på Norge vil vi finne et land som hverken er overbebyrdet med dollars eller monetær rikdom. Fordi elet driver handel med land som er .i samme .stilling i hvert fall med hensyn til dollars, men har stort behov for nærings- midler, er dets f.i.skeeksporthanclel livlig.

Selvsagt har fiskerinæringen ikke noen illusjoner med hensyn til hva framtiden kan fØre med ,seg, og derfor har en av næringens mest betydningsfulle grener nå mens

»the 1g1oing is good<< lansert en reklamekampanje, som be- merkel,sesverdig nok foregår uavhengig av regjeringen.

Det fØrste •skrirtt har bes:tå:tt i fm·deling av 3000 s.mak- fulle kalendere med spansk og portugisisk tekst beregnet på kjØperne i Spania, Portugal, MeXiico, S.Ør-Amerika og Afrika. I sentrum av kalenderen befinner elet seg et vare- merke eller et emblem. Dette er elet l<Jorpomtive e1nblem for samtlige norske klip.pf~skeksp,ortØrer eller De Norske Klipp- fiskeksportØrers Landsforening.

hl hl

l

^{hl hl}

8 201 640 976 l 295 596 l 309 701 - 629 028 l 328 209 l 270 925

150 41465 139 536 192 114

1193 1194 229 3 095 729 5 798 378

358 31451 109 200 156 793

275 11676 54 676 80 953

10177 2 548 825 6 022 946 8 808 864

l

l

7 052 l 058 997 2 973 363 759 511 55 l 383 323 2 409 433 3 524140 3 080 106 505 395 017 4 525 213

Det er kanskje ·fØr,ste gang en hel norsk nædng~sorgani­

sasjon har antatt sitt særegne felles emblem; elet finnes nå på all emballasje for norsk klippfisk og tjener som ga- ranti Æor produl(Jtet.

Foreningen har også andre planer for sitt reklametiltak.

En såkalt ek,sportfilm vil snart være ferdig - elet er en kortfilm som viser hvordan klippfisken blir laget. Den vil bli kjØrt på kinoene i de stØrre byer i SØr-Amerika, Cuba og Mexico.

Noen bilder er .tatt under Lofotfisket andre under trål- fisket, atter andre viser tilv.irkningen av produktet med vasking, ty)rl<Jing, pakning og skipning. Og· her fØlger en av.slØrende meddeleLse fra foreningens sekretær :

»Propaganclaarbeicle for norsk klippfisk er et jomfruelig felt. Det er 1nerkelig, men tidligere har elet vært gjort ytterst lite .på dette område. En skulle tw at omkostnin- ger forbundet med tiltak til Økning av konsumet av et s1ikt eksellent og betydningsfult eksportprodukt .som klippfisk utelukkende må:tte bli å betrakte som alminnehg·e ch·,ifrtsom- kostninger. I 1947 brakte eksport av denne type fisk mer enn 125 mill. kroner til landet og derav over 78 pst. i hård valuta.«

EksportØrene har et reklame[oncl, som foreningens med- len1mer bidrar til gjennom en fastsatt avgift pr. eksportert kolli. »Dette ,skulle ,gjØre det n1ulig i lØpet av de par fØrst- kommende år å gj enn01nfØre en omfattende o.g påkrevd re- ldamekan1Jpanj e. Det er klart a;t intet tids,pnnkt skulle være mer beleilig enn det nåværende<<.

Det må sies at dette tiLtak fra en gruppe el~sportØrers

side er meget tanke:v.ekkende. Er det ikke nå på tide å slå et slag for markeder som kan eies og beholdes?

SikkerLig. Det er bare et tidsspØrsmål når laks fra Asia igjen vil komme til syne på markedene. Det faktum c1t vårt produkt er kanadisk, et imperiepro.dukt eller hva De -;,·il, er ikke nok til å holde på et marked. Vi har i frisk erindring .en handel i asiatisk laks som de engelske impor- tØrer med s,in regjerings hjelp forhandlet om fØr krigen.

Nr. 14, 7. april 1949

Fisk brakt i land til Fin n mark i tiden 1. janua1 til 26. mars 1949.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Filet

l l

Fersk og

l

Saltet Hengt iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 8 247 5 958 31 1724 534

Hyse ... 3 831 3 600 1 64 166

c: .

35 14 4 17

.... el ...

-

Brosme

...

^{161 41 -} 67 53

Kveite ... 265 265 - ^- -

Flyndre .... 141 141 - - -

Uer ... 47 47 ^- - -

Steinbit .... 140 140 -

-

^-

I alt 12 867 10 206 32 1859 770 Lcverkvantum 8949 hl, utvunnet 2513 hl damptran.

Rogn saltet 1364 h1, rogn iset 869 hl.

Iland brakt fisk til Troms ø i tiden l. januar-26.

mars 1949.

Fiskesort

Torsk ... . Sei ... , ... . Lange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Svartkveite ... . Gullflyndre ... . Smørflyndre ... . Uer ... , .... . Steinbit ... . Annen ... ,.

Reker ... . I alt

Mengde

tonn 379 28 l 40 849 10

6 l 23

2 l 27 1367

Anvendelse

Iset

l

^Filet

l

Saltet !Hengt tonn

147

11 611 lO

6 l 23

2 l 27 839

tonn tonn tonn 188

28 l 198

42 1 22 28

2

6

12

439 hl hyselever, 241 hl torskelever og 190 hl rogn, hvorav 135 hl iset, 55 hl saltet.

Protestene fra kanadisk .side og formØrkelsen av den inter- nasJonale horisont i forening fikk dengang planen til å gå overstyr.

Forretnin1g er forretning og brittene er mestere i den. Å tro at Storbritmmia eller noen andre vil kjØpe vår laks hare fordi den er kanadisk er .som å tro på eventyr.

V ed siden av kvalitet og pr.is er et produkts popularitet den faktor som vinner rfram og hvis det f,innes en måte

l~rorpå populariteten kan vindes eller bevares annerledes enn ved hjelp av reklame, har vi til gode å hØre om den.«

Kanadisk østkyst-fiskerikonferanse.

IfØlge »Canadian Fisherman« gikk den tredje årlige East Coast Fisheries Conference av stabelen den 2., 3. og 4. februar på Nova Scotian Hotel .i Hahfax. Ledende repre-

160

sentanter for fiskerinæringen i det Østlige Kanacla sam-t ); e\vfoundland i et antall av 200 deltok. Ved .siden av at de 3 maritime provinser var rikt representert var det 6 deltakere fra N e-vvfoundlancl san1t representanter fra On·- tario og Quebec samt .selvsagt en rekke representanter for fiskeri vitenskapen og regjeringen.

I lØpet av konferansen ble det holdt en rekke taler og vi skal gjen gi enkelte punkter i noen av dem.

Ujevn fisli:ctilgaJzg et vitalt jJroblem: H. P. Connor, visedirekitØr i 1\!Iar.itime-National uttalte : »

J

e1g· er sikker på en .ting<<, sa han, »at den stØrste dra\vback i fiskehandelen nå for tiden er den us.ikre råvaretilgang. Vi har perioder med så stort f,i.ske at vi ikke overk01nmer å behandle fang- sten og vi har perioder hvor vi ma stenge anleggene.

Alt som kan tjene til å jevne ut disse bj erg og daler og .skape jevnere procluksj on vil sette næringen i sta11cl til

~. arbeide .mer Ølmnomisk og tilfredsstillende og vil sik- kerlig også kraftig lette anstrengelsene for å Øke fiske- konsumet.«

Taleren understreket behovet for .undersØkelser og stu- d i er for å forbedre ·fan1g~stmetoclene, lagr.ing, tilvirkning, transpor.t og· markedsfØring av fisken.

Han pekte på at elet i de s1iste 75 år bortsett fra mindre fm·beclringer iH:e hadde foregått noen forandring i fangst- metodene. I fisketilvirkil1ingen derimot hadde han sett en del framskliitt nemlig kjØleteknikk, ising og i sanitær henseende.

Samarbe1:d i alle grener av næringen er 11øklwlen til fram- gang: »Hvis den alminnelige !fisker tjener til en skikkelig levemåte vil næringen tr.ives«, uttalte Hon. Harold Conolly, Nova Scotia·s handelsminister på lwnferansen.

»Dersom den lille mann er i .stand til å gjØre se,g et g o elt levebrØd, VJil hans rframgang reflekteres gjennom hele næringen og ko,mme hele landet til giode«, sa han. Han understreket betydningen av samarbeid mellom de forskj el- lige provins.ielle fisk,eriavclelinger og forbundsregjeringens departementale fiskeDistyre. Det hadde vært en tendens i Ottawa til å betrakte fiskeriportefØljen som en n11indre be- tydningsfull kabinettstilling - et .springbrett til noe stØrre og mer betyclning.sJullt. Tingene hadde tatt en annen ven- eling på dette område den .senere tid.

H eJ'meti!?l~fabrikant kom:Jner inn på mz.dersøkelser og ut- vikling av njle produkter: F. Murray McLeod i firmaet Fred. Magee, Limitecl, uttalte at elet var Ønskelig at regj e- r ingen ofret mer på fiskeriforskningen.

Han talte for forskning i forbindelse med praktisk fiske, behandling o.g lagring av fisk, hevning av den kval.itative standard av hermetild(,produkrter gjennom opplysning og vr.akningsbeste1nn1elser og utviklingen av nye hermetikkva- rer. S.om nye hermetil<:kproclukter nevnte han klippfisk, fisk i vin-saus, nye fiskepos.teier, baby-mat og fiskeskiver i gele

konkurransen med kj Øtthermetikken.

Støne omsetning avhengig a~' bedre kvalitet: Fra sel- gernes marked går vi nå langsomt over i kjØpernes og f.iske- rinær.ingen kommer til å måtte arbeide for å selge sine varer nå framover, uttalte dr. S. A. Beatty direktØren for D01ninion Fisheries Experimental Station at Halifax.

En lØsning på omsetnings.spØrsmålet ligger i en bedring av behandlings- o1g tilvirkningsmetodene fra fangsten blir tati in11til den når konsumentens bord.

Nr. 14, 7. april 1949 Det .må i1u1ledes et nØyere samarbeid i alle omsetnings- Fisk brakt i land i Møre og Ro m s d a l fylke i tiden ledd både hos fiskeren, tilvirkeren transportkompaniene og l. januar-26. mars 1949.

detaljisten slik at et kvalitetsprodukt kan legges fram for konsumenten.

»Hvis v.i gjennotnfØrer de ting jeg har streifet, hva kan vi så vente oss igjen av våre anstrengelser<<, spurte han.

»Denne by (Halifax) er ikke <fullt merksam på den be- tydning fiskehandelen har for byens Økonomi. Den eneste

~~r.sak til at ,fisk spises her er at forsyningen er tilstrekkelig og jevn og at k.raliteten er god«.

»Konsumet pr. hode i Halifaxområclet er på. ca. 35 pund.

Y i kan ikke derav slutte oss til at vi kan Øke konsumet til de ca. 60 millioner ,som vi kan nå fram :til med ferskfisk opp ril et slikt nivå, men en konsumØlming av l pund pr. bade pr. år (i forhold til elet 11åværencle på 7 pund pr. hode i hele Kanacla) er mer enn tilstrekkeHg for hele den kana- disk -atlantiske detalj ferskfiskhanclel. «

»Jeg tror at clers.om vi kan sette fram for kundene i elet indre av },andet en permanent god fiskekvalitet vil vi skape et marked som det vil bli vanskelig å forsyne.«

Et reorgam:sert fiskeri de parte111ent hj eljJer til 111ed næ- nngens eh·pansjon.: Mr. Ian lVIacArthur direktØren for fiskeridepartementets Økonomiske avdeling fortalte forsam- lingen om »the ne1v look« i fsikericlepartementet.

Han opplyste at medarbeiderstaben Øket og framholdt at fiskeridepartementet på ingen måte hadde til hensikt å gi de andre departementer noe etter.

Departementets Økonomiske avdeling hadde nå en stab på 15 Økonomer - den stØrste fisker,iØkonomgruppe i ver- den -·- selv stØrre enn i U. S. A.

Staben arbeidet både med analyser av utenlandske og innenlandske markeder og med betingelsene for fiskehan- delen i de land som konkurrerer med Kanada.

»Vi har folk innen meclarbeiclerstahe11«, opplyste han,

»som kan lese og oversette hvilket søm helst europeisk sprog til o1g med russisk. De kan således holde seg underrettet om ali som skjer i fiskeriverdenen.«

Andre medlemmer av staben arbeider med en undersØ- kelse av hermetikMorretningen på Østkysten og Økonomer ute i distriktene samarbeider direkte med Fisher.ies Support Boarcl med sædig henblikk på områder hvor næringen for tiden befinner seg i en clepres1icler't forfatning.

Departementets utvidete opplysningskontor er gått i gang med en stor publisitetska,mpanj e for fiskeriene gjen- nom presse, radio, filmer og utstillinger. Denne kampanje begynte allerde å vise result,ater gjennom hyppigere omtale av fiskeriene i sentralkanac1iske puplikasj aner.

»Folket i det vestlig-e Ontario, hvor jeg er født«, opp- ly,ste taleren »ofrer overhode ikke fisk en tanke. Det tar den ikke i betraktning engan1g og vi blir nØdt til å fortelle dem om den.<<

Forholdene på. de 1tfenlandske klippfiskmarl<eder: Kana- das klippfiskhanclel holder seg på et hØyt nivå, men etter- spØrselen fra de trcuc1isj onelle markeder i den vestlige heim- sjære har vært så overveldende, at produsentene har vært nØdsaget til å la mulige markeder i Europa fare. Som en fØlge av dette har de kanadiske handelsrepresentanter (of-

f~ntlige) vært anmodet om inntil videre å avholde seg fra aktivt arbeid for klippfisk på sine steder. Disse opplysnin- ger ble gitt på konferansen av H. A. Gilbert sjef for næ- rings.midclelavdelingen i Handelsdepar,tementets utenrilm- tjeneste,

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Filet

l

^Saltet!

H~~e-jHengt

Iset

tonn tonn tonu tonn tonn tonn Torsk1) • • • • t ' . 199 192 - 7 -

-

Sei ... 566 547 - 12 5 2

Lange ... 30 28 - 2

-

^-

Blålange l l ' • • • - - - -

- -

Brosme ... 38 35

-

^{3 -- -}

Hyse ... 50 50

- - - -

Kveite ... 9 9 - - -

-

Gullfl., rødsp ... 6 6 - ^- - -

Smørflyndre ... - -

-

^{- -}

-

Uer ... l l - -

-

^-

Steinbit ... _{l l} - ^- - -

Skate og rokke 59 59 - - - -

Annen fisk .... 20 20 - - -

-

Håbrand ... l 1 - -

- -

Pigghå ... 803 803

-

^{- - -}

Hummer ...

-

^- - - - -

Reker ... 22 22

-

^{- -}

-

- - -- - - -- - -

I alt 1805 1774 - 24 5 2

Herav til:·

Ålesund ... 475 475 - -

- -

Kristiansund N. 586 583 - 3 - -

Smøla ... 43 43 - - - -

Bud-Hustad 8 7 -- l - -

Ona- Bj ørnsund 156 146 - 10 -

-

Bremsnes l • • • • 151 151 -

-

^-

-

Haram ... 15 9 - l 5 -

Søre Sunnmøre 107 107 - - -

-

Grip ... 65 65 - - -

-

Kornstad ... 197 194 ^~ l - 2

Lever 238 hl, hvorav 10 solgt til fabr. Rogn 44 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden.

Uts:iktene til å opparbeide nye markeder i 1949 er på elet uvisse fØr en får nærmere kjennskap til tendensen i produk- sjon en engang ut på våren.

Handelsdepartementets op,p,gave var, uttalte han, å være handelen behjelpelig med eksportsalg, men departementet kunne ikke påta seg direkte handelstransaksjoner. Det kunne skape lettelser for, men ikke innlede forretninger.

Kanada hadde ikke vært i stand til å effektuere sine ERP-ordres fordi de kanadiske produsenter ikke kunne ,skaffe tilstreld<:eLige kvantiteter av de f.isketyper som var etterspurt. Disse orclres som var plaser,t av US Anny inneholdt bestemte spesif11msj oner og krav som ikke kunne forandres. Det eneste alternativ for Øvrig var, mente han, å overtale de omhandlete europeiske land til å ta andre typer.

Han uttalte at »en fugl hadde sunget om<< at U. S. A.'s fiskerinæring ble mer og mer bekymret på grunn av den Qikencle import. De har elet inntrykk, sa han, at hvert enkelt land drar ut for å fiske med henblikk på salg i U. S. A.

for U. S.-dollars,

Nr. 14, 7. april 1949

Ilandbrakt fisk ^til Må l øy og omegn i tiden 1. januar -26. mars 1949.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Iset Saltet Herme- tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

^{~0 92 92}

-

^-

Sei

...

^{843 773 - 70}

Lange

...

^{16 16 - -}

Brosme ... ^{9 9 -}

-

Hyse ... ^{10 10}

-

^-

Kveite ... ^{2 2} - -

Gullflyndre

.... '.

^-

^-

^{- -}

Skate ... ^{3 3}

-

^-

Annen fisk ... -

-

^{- -}

Håbrand ... ^{13 13 - -}

Pigghå ... ^{2130 2130}

-

Hummer ... ^-

- -

Reker ... ^{2 2}

-

^-

I alt 3120 3 050

-

^-

Rekordverdi av USA's fiskerier i 1948.

1948 var et g.oclt år for fiskerinæringen i U. S. A.

Ifplge oppgaver som nylig er blitt of·fentliggjort av U. S.

Fish and \Vilcllife Service var totalfangsten normal, men :fiskerne hadde rekordmessige inntekter, procluksj onen av hermetisert og frosset fisk var hØy og konsumet av fiskeri- produkter i U. S. A. pket.

Landets fiskere ilanclbrakte ^4,5 milliarder pund (2 043 000 tonn), niens rekorclfangsten i ¹⁹⁴¹ var på 5,2 milliarder pund ( 2 360 800 tonn). Verdien av årets fangst oversteg rekorclvenlien av ¹⁹⁴⁷ på $ 302 millioener. Fangsten ble tilvirket til produkter som ble solgt i detalj for omkring

$. l milliard.

San Pedro i Kalifornia var fortsatt nasjonens betycle- Hgste fiskehavn med et ,sarnlet ilanclbmkt kvantum på ⁴⁶⁰ m111. pund fi.sk hovedsakelig· sild, stØrje, og makrell med en

f~r,stehånclsvercli på $ 30 mill. Gloucester, 1\!Iass. var den nest stØr.s:te fiskehavn med hensyn til ilandbrakt mengde.

Den var på 250 mill. pund hocvedsakelig uer til verdi -;; ¹¹ millioner.

San Diego, Cal. og Bos-ton, Mas·s. kommer på treclje- plastsen hver med kvanta på ²⁰⁰ rnill. pund. De i San Diego ilanclbrak!te mengder som hoveclsakdig bestod i stØrje hadde en verdi av $ 35 mJill., og byen er dermed den ledende havn med hensyn til verdi av ilanclbrakte fiskeproclukter.

Bostons fangstmengde hovedsakelig bestående i torsk og hyse hadde en verdi av ^{$ 16} mill.

De ilandbrakte mengder av menhaden, som om:trent ute- lukkende benyttes ·til olje- og me1fabrikasjon, kom opp i 950 n11ill. pund ( 431 300 tonn), som også er stØrstefangsten av en enkelt fiskesort. Laksefangsten på ⁴⁰⁰ mill. pund (181 600 tonn) var den ne.st stØrste, dernest fpl1ger pilchard (sild) fangsten på Stillehavskysten med ³⁶⁰ mill. pund (163 440 tonn).

Uedisket ga rekordutbytte i ¹⁹⁴⁸ med 245 mill. pund (111230 tonn), likeledes stØrjefisket med ³²⁶ mill. pund (148 004 tonn).

162

Av årets fangst ble om lag ⁷⁵⁰ mill. pund pakket her- metisk (omtrent hke meget som i 1947). Det ble produ- sert et rekordkvantum_ på ²⁹⁰ ,mill. pund frosne fiskeripro- dul{lter. Av fiskemel ble elet alt i alt produsert ^{188 000} tonn omtrent samme mengde som året fØr og av fiskeoljer ¹⁵ mill. gallons ( 567 7 50 hektoliter), som var litt mindre enn i 1947.

Anslagsvis beregnes konsumet pr. innbygger i U. S. A.

av fisk til 11 pund (5 kg) renskåret. De innenlandske mar- keder for fersk og frosne fiskeproduMer Øker på grunn av bedrete muligheter f.or omsetningen gjennom kjØlelagre etc.

Det svenske sildefiske.

I uken som enc1te ^26. ma.ns ble elet av 1svenske f.iskere oppfisket 5,7 tonn garnsild tatt pa Dynekilen samt ^281,4 tonn trålsilcl tatt på Haken, v. av Vinga, på Halsebanken, v. av SmØgen og n.v. av Ska1gen. Siden sesongens begyn- nelse l. juli er elet ila.nclbrakt tils. ^{51 912} tonn sild mot i samme tidsrom i foregående sesong ^{58 172} tonn. I år er 12 670 tonn av fangsten blitt anvendt til ,salting mot i fore- gående sesong 23 603 tonn.

O v er s i k t, forts. fra s. 157.

rTttbrmulfislcet.

Det foregår godt fi,ske på !bankene i den nordlige del av NordsjØområdet. Fisken er stor

^og

pen. Uke- .fangsten ble på 45 000 kg fordelt på 8 båter n1ecl f<mgster på 600 til 11 700 kg. I-Iå:branden har nå et stort leverinnhold. Fangsten på 11 700 kg ga således 17 tØnner lever, pris 60 kr. pr. tØnne.

Selfangsten.

De etterretninger 1som foreligger synes noe ube- stemte. Fra Ttom'sØ :fren1holdes det at fangsten for elt fleste 'skuter har vært liten, imidlert,id .skal fangst- skutene »Lillan«, »PolarØy«

^og

» Vårglimt« være underveis hjem n1ed bra fangster. Fra Alesund frem- holdes elet at fangsten har vært bra, men elet uttales sa1nticlig at en ikke har full oversik,t over i hvilken ' grad det har lyktes iskutene å sikre seg hårfa:ste skim1.

Dette siste er jo av avgjØrende betydning for det Økonomiske utbytte.

Engelsk mål og vekt omgjort til norsk:

l pund ^{0,454 kg} l cwt 50,8 » l stone ^{6,35 »} 1 c ran 170,47 liter 1 gallon 4,54 » 1 tonn 1016 kg l barrel sild

=

^{121,2 liter}

Nr. 14, 1. april 1949

Utlørselen av fisk og liskeriprodukter ⁱ januar 1949 fordelt på land.

Vare og land

Fersk og iset sild i alt •...

Belgia og Luxenburg . Polen ... . Storbritannia og N. Irl.

Tsjekkoslovakia ... . Tyskland ... . Herav: Brit.Am.

sone ... . Andre land ... . Frossen sild i alt . ... . Belgia og Luxenburg.

Finnland ... . Frankrike ... . Tsjekkoslovakia .. ^{o • • •} Tyskland ... . Herav: Brit.Am.

sone ... . Andre land ^j Europa.

Palestina ... . Fersk og iset fisk

i alt .. ... . Belgia og Luxenburg.

Frankrike ... ^{o • • •} Italia ... . Nederland ... . Storbritannia og N. Irl.

Sverige ... . Tsjekkoslovakia ... . Tyskland ... . Herav: Brit.Am ... . sone ... . Andre land i Europa . Frossen filet i alt . ... . Frankrike ... . Ned erland ... . SveUs ... . Sverige ... . Tsjekkoslovakia ... . Tyskland ... . Herav: Brit.Am ... . sone .... -... . Østerrike ... . De Forente Stat ... . Andre land i Em opa . Palestina ... .

R~tndf1'ossen fisk

i alt ... . Italia ... . Nederland ... . Tsjekkoslovakia ... . Storbritannia ... . Østerrike ... . Tørrfisk i alt ... . Belgia og Luxenburg.

Italia ... . Nederland ... . Sveits ... , . Sverige ... ^{o • • •} Andre land i Eur ... . Brit. Vest-Afrika ... . De Forente Stat ... . Andre land ... .

Etter Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver.

Januar

Mengde Verdi Tonn 1000 kr.

18 306 6 766 358 193 6 790 2 429 1 300 552 9 516 3 378 9 516

342 1 402 120 101

1118 1118 50 13

845 9 123 661 14 27 27 11 1 032!

454 55 20 32 74

391

6

275 94 20 22 139 895 18 301 35 260 43 7 176 45 10

3 378 214 744 71 55

581 581 27 10 877 16 196 612 15 23 23 15 1 739 790 102 37 52 105

634 3 16 283 98 21 32 132 2 290 50 773 99 692 123 17 374 132 30

Vare og land

Klippfisk i alt . ... . Italia ... . Portugal ... . Spania ... . AndrelandiEur ... , Egypt ... ^o • • • • •

Portugis. Afrika .. , .. . Cuba ... . l\1exico ... . Argentina ... . Brasil ... . Andre land ... .

Saltet sild i alt ... . Belgia og Luxenburg.

Frankrike ... . Finnland ... . Polen ... . Sovjet-Sam veld ... . Sverige ... . Andre land i Eur. .... . Tyskland ... . Herav: Brit.Am.

Eone ... . Sovjet-russ. sone ... . De Forente Stat ... . Palestina ... . Andre land ... .

Saltet fisk i alt ... . Belgia og Luxenburg . Italia ... . Storbritannia ... . Tyskland ... . Herav: Brit.Am.

sone ... . Sovjet-russ. sone ... . Franske besidd.

i Vestindia. ... . Andre land i Europa .

Fiskehermetikk i alt . .... . Belgia ... . Eire ... . Hellas ... . Storbritannia og N. Irl.

Andreland i Eur ... . Tyskland ... . Herav: Brit.Am.

sone ... . Egypt ... . Sør-Afrika Sam-

bandet ... , ... . Canada ... . De Forente Stat ... . Jamaika ... . Palestina ... . Austral-Sam-

bandet ... . New Zealand ... . Andre land . . . ¹

Januar

Mengde Verdi Tonn 1000 kr.

3 679 8 334 1689

997 9 40 130 214 33

3 448 2 091 23 95 351 547 117 469 1 385 98 277

1 020 1 015 23 17 29 48 18 23 700 568 135 168

46 77 53 90 16 24 412 369 10 24 397 338

5 7

2 021 7 557 38 179 46 168 708 2 537 20 100

169 449 33 166 16 61 643 2 588

16 229 26 77

58 868 101 282

Vare o~ land

Silde- og fiskemel i alt ... .

Belgia oe Luxenburg.

Danmark ... . Sveits ... . Sverige ... . Tyskland ... . Herav br. sone ... . Andre land i Europa . Dampmedisintran

i alt ... . Belgia og Luxenburg.

Bulgaria ... . Danmark ... . Finnland ... . Frankrike ... . Hellas ... . Italia ... . Ned erland ... . Storbritannia og N. Irl.

Sveits ... o.

Sverige ... . Andre land i Eur ... . Tyrkia ... . Tyskland ... . Herav: Brit.Am.

sone ... . Østerrike ... . Canada ... . De Forente Stat ... . Cuba ... . Brasil ... . China ... . Nederlandsk

India . . . . Austral-Sam-

bandet ... . Ungarn .. ^o • • • • • • • • • • •

Mexico ... . Venezuela .. ^o • • • • • • • • •

New Zealand ... . Andre land ... ' Annen tran i alt . ... .

Belgia og Luxenburg . Danmark ... . Finnland ... . Frankrike ... . Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland ... , . Polen ... . Sovjet- Samveld ... . Spania ... . Sveits ... ^{o • • • •} Sverige ... . Tsjekkoslovakia ... . Tyskland ... , .. . Herav: Brit.Am.

sone ... . Ungarn ... . Andre land iEur. ... . De Forente Sat ... . Palestina ... . Andre land ... .

Januar

Mengde Verdi Tonn 1000 kr.

740 239 171 300 300 30 hl

1 926 39 67 165 161

109 207 11 72

800 188

107 hl 17 555

354 712 22 605 1 076 111

387 127 86 160 160 14 585 15 20 54 50

32 62 10 21

232 54

35 4 687 83 247 38 156 319 113

6 979 1 700 6 736 1 667 653 126 653 126 154 43 61 176 92 19