PL 644 B - Letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

PL 644 B - Letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris

OMV (Norge) AS

Innholdsfortegnelse

1 SAMMENDRAG ... 1

1.1 Forkortelser ... 4

2 INNLEDNING ... 5

2.1 Generell informasjon ... 5

2.2 Omfang ... 8

2.3 Overordnet ramme for aktiviteten ... 8

2.4 Barrierer ... 10

3 BOREPLAN ... 11

3.1 Brønndesign ... 12

3.2 Valg av borevæske... 15

3.3 Borevæskeplan ... 17

3.4 Tidsforbruk ... 18

4 UTSLIPP TIL SJØ ... 19

4.1 Borevæskekjemikalier ... 20

4.2 Sementeringskjemikalier ... 22

4.3 Hjelpekjemikalier (riggkjemikalier) ... 24

4.3.1 Gjengefett ... 24

4.3.2 Riggvaskemiddel... 25

4.3.3 BOP-væske ... 25

4.3.4 Antigromiddel... 25

4.4 Kjemikalier i lukkede systemer... 26

4.5 Brannslukkemiddel... 27

4.6 Beredskapskjemikalier ... 27

4.7 Borekaks... 28

4.8 Oljeholdig vann ... 29

4.9 Andre planlagte utslipp til sjø ... 29

4.10 BAT-vurderinger ... 30

5 UTSLIPP TIL LUFT ... 31

6 KARTLEGGING OG RISIKOHÅNDTERING AV HAVBUNN OG KORALLFOREKOMSTER ... 33

6.1 Risikovurdering av planlagt kaks- og boreutslipp i forhold til miljøressurser... 34

6.2 Ankeroperasjoner ... 36

6.3 Konklusjon ... 41

7 AVFALL ... 43

8 RISIKOREDUSERENDE TILTAK ... 45

9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING ... 49

9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier... 49

9.2 Inngangsdata for analysene ... 50

9.2.1 Lokasjon og tidsperiode ... 50

9.2.2 Oljens egenskaper... 51

9.2.3 Definerte fare- og ulykkessituasjoner ... 51

9.2.4 Drift og spredning av olje ... 52

9.2.5 Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen... 54

9.3 Miljørisikoanalyse... 55

9.4 Beredskapsanalyse ... 56

9.4.1 Forutsetninger og inngangsdata til oljevernberedskapsanalysen ... 56

9.4.2 Tilgjengelighet av oljevernfartøy, slepefartøy og deres responstider ... 56

9.4.3 Modellering av mekanisk oljeopptak... 57

9.4.4 Resultater av mekanisk beredskapsmodellering ... 58

9.5 Plan for beredskap mot akutt forurensning ... 61

10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER ... 63

11 BEREDSKAPSKJEMIKALIER ... 73

12 REFERANSER... 75

Figurliste

2.1 Lokasjon letebrønn 6506/11-10 Hades & Iris... 5

2.2 Deepsea Bergen ... 7

3.1 Estimert poretrykk i 6506/11-10 ... 11

3.2 6506/11-10 Hades & Iris brønndesign... 12

3.3 Tid- og dybdekurver (tørt hull) for boring av 6506/11-10... 18

6.1 Undersøkelsesområdet ved planlagt borelokasjon for Hades/Iris med angivelse av potensielle korallstrukturer ... 34

6.2 Modellert sedimentavtrykk for planlagte utslipp fra boreopersjonen på Hades & Iris... 35

6.3 Overlappsanalyse mellom modellert utslipp og kartlagte potensielle koraller på Hades & Iris ... 36

6.4 Ankermønster for Deepsea Bergen... 37

6.5 Riggoppkobling eksempel for ankerline 3... 38

6.6 Anker risikovurdering ... 39

6.7 Anker risikovurdering ... 40

9.1 Overflateutblåsning... 52

9.2 Sjøbunnsutblåsning ... 53

9.3 Miljørisiko ... 55

9.4 Massebalanse ... 58

9.5 Massebalanse dispergering ... 59

9.6 Massebalanse kombinasjon ... 59

Tabelliste

1.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier i grønn og gul kategori... 2

1.2 Utslipp av borekaks ... 2

1.3 Utslipp til luft... 2

1.4 Forkortelser ... 4

2.1 Generell informasjon om brønn 6506/11-10 Hades & Iris... 6

2.2 Kontaktperson for søknaden ... 6

2.3 Barrierer... 10

3.1 Sammensetning av Rheguard oljebasert borevæske... 15

3.2 Borevæskeplan for 6506/11-10 Hades & Iris ... 17

3.3 Hades & Iris tidsforbruk ... 18

4.1 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av 6506/11-10 Hades & Iris ... 21

4.2 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ved boring av 6506/11-10 Hades & Iris... 23

4.3 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier ved boring av 6506/11-10 Hades & Iris.... 24

4.4 Kjemikalier i lukkede systemer på Deepsea Bergen med estimert forbruk > 3000 kg/år/ installasjon ... 26

4.5 Beregnede mengder borekaks per seksjon for brønn 6506/11-10 Hades & Iris ... 28

4.6 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes til rensing av drenasjevann... 29

5.1 Beregnet utslipp til luft ved boring av brønn 6506/11-10 Hades & Iris ... 31

6.1 Risiko matrise ... 37

8.1 Utslipps- og risikoreduserende tiltak ... 45

9.1 OMVs akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier ... 49

9.2 Inngangsdata og basisinformasjon for brønn 6506/11-10 ... 50

9.3 Rate- og varighetsfordeling med tilhørende sannsynligheter for overflate- og sjøbunnsutblåsning for letebrønn 6506/11-10 (Acona, 2017). Fordeling overflate/sjøbunn er hentet fra Lloyd’s (2017)... 51

9.4 Utvalgte VØKer sjøfugl for miljørisikoanalysen for letebrønn 6506/11-10 (Seapop, 2013; Seapop, 2017; Artsdatabanken (rødliste), 2015)... 54

9.5 Tilgjengelige NOFO beredskapssystemer med tilhørende responstider for brønn 6506/11-10. RS = Redningsskøyte. ... 57

9.6 Systemkonfigurasjonene ... 57

10.1 Oppsummerende tabell av totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i de ulike fargekategorier fordelt på bruksområde for brønn 6506/11-10 Hades & Iris ... 64

10.2 Planlagt forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier for pilothull og hovedbrønn . 65 10.3 Planlagt forbruk og utslipp av oljebaserte borevæskekjemikalier for hovedbrønn ... 66

10.4 Ekstra forbruk og utslipp av oljebaserte borevæskekjemikalier ved funn (boring av sidesteg).... 67

10.5 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ... 68

10.6 Planlagt forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (riggkjemikalier) ... 69

10.7 Estimert forbruk av kjemikalier i lukket system... 70

10.8 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes til rensing av drenasjevann... 71

11.1 Estimerte beredskapskjemikalier borevæske ... 73

11.2 Estimerte beredskapskjemikalier sementering... 73

12.1 Referanseliste. ... 75

SAMMENDRAG 1

Søknaden I henhold til forurensningsloven § 11, og styringsforskriften §§ 25 og 26, søker OMV Norge om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønn 6506/11-10 Hades & Iris i utvinningstillatelse PL644 B. Brønnen er lokalisert i Norskehavet, ca 280 km nord for

Kristiansund og 300 km vest for Brønnøysund, med et vanndyp på 342 meter. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare boreriggen Deepsea Bergen.

Formålet med brønnen er å påvise hydrokarbonførende reservoar

bergarter i prospektene Hades og Iris. Ved et eventuelt funn er det forventet olje i Hades og gass/kondensat i Iris. Brønnen planlegges boret med sjø- vann og bentonitt i 36” og 26” hullseksjonene, og med Glydril vannbasert borevæske i 17 ½” seksjonen, mens 12 ¼” og reservoarseksjonene planlegges boret med Rheguard oljebasert borevæske da dette gir bedre stabilitet ved boring gjennom formasjoner med høyt trykk og høy

temperatur (HPHT). Tidligst forventede oppstart er 1. desember 2017.

Varigheten av operasjonen er estimert til omtrent 90 dager dersom brønnen er tørr, og til maksimum 142 dager dersom det gjøres funn av hydrokarboner. Det skal ikke gjennomføres brønntesting.

For å bekrefte eventuelle kommersielle ressurser i tilknytning til et funn i Iris prospektet evaluerer Partnerskapet per dags dato en opsjon om å bore et geologisk sidesteg nedflanks fra hovedbrønnen. En eventuell beslutning om boring vil bli tatt basert på resultater fra hovedbrønnens

datainnsamling, såfremt Partnerskapet godkjenner dette. Varigheten av et eventuelt sidesteg er estimert til ca. 80 dager.

Brønnen vil bli permanent tilbakeplugget og forlatt etter endt operasjon.

Operasjonelt bruk og utslipp Operasjonen vil omfatte forbruk og utslipp av kjemikalier til sjøen, utslipp av borekaks, utslipp til luft, avfallshåndtering, samt utslipp av oljeholdig vann, se oppsummering i Tabell 1.1 til Tabell 1.3 .

Det er foretatt miljøevaluering av kjemikaliene som planlegges benyttet.

Kjemikaliene er inndelt etter Miljødirektoratets klassifiseringssystem som beskrevet i aktivitetsforskriften § 63. Det søkes om tillatelse til forbruk og utslipp av kjemikalier i grønn og gul kategori, samt forbruk av kjemikalier i rød og svart kategori. Kjemikalier i rød og svart kategori vil ikke medføre utslipp til sjøen, da disse enten benyttes i lukkede systemer eller vil bli sendt i land i containere for behandling som farlig avfall.

OMV har vurdert det totale utslippet av kjemikalier til å ha minimal påvirkning på det ytre miljø. Kjemikaliene vil spres og fortynnes i vannsøylen, og vil være nedbrutt etter forholdsvis kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp har bioakkumulerende egenskaper.

1 SAMMENDRAG

Kjemikalie- type

Forbruk stoff i grønn kategori

(tonn)

Utslipp stoff i grønn kategori

(tonn)

Forbruk stoff i gul kategori (tonn)

Utslipp stoff i gul kategori (tonn) 104/100 101 102 103 104/100 101 102 103 Vannbasert

borevæske

4576,76 2642,76 220,46 0 0 0 100,11 0 0 0

Oljebasert borevæske hovedbrønn

2871,29 0 1010,16 0 65,59 0 0 0 0 0

Oljebasert borevæske ved funn (sidesteg)

2873,09 0 1019,16 7,20 65,59 0 0 0 0 0

Sementerings- kjemikalier

1666,74 422,29 21,59 0,73 1,76 0 0,72 0,02 0,10 0

Hjelpekjemikalier (riggkjemikalier)

41,61 41,60 8,09 1,59 0,03 0 7,29 1,59 0,003 0

Kjemikalier i lukket system

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Kjemikalier drenasjevann

1,34 0,40 1,11 0 0 0 0,49 0 0 0

Totalt (tonn) 12030,83 3107,05 2280,57 9,52 132,97 0 108,61 1,61 0,10 0 Tabell 1.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier i grønn og gul kategori

Aktivitet Mengde

Utslipp av borekaks ved boring av 6506/11-10 1647,3 tonn

Tabell 1.2 Utslipp av borekaks

Aktivitet Mengde

Utslipp til luft ved boring av 6506/11-10 (222 dager) CO2 12275 tonn

NOx 136 tonn

nmVOC 20 tonn

SOx 4 tonn

Tabell 1.3 Utslipp til luft

Grunnlags- og borestedsundersøkelse

Grunnlagsundersøkelse og borestedsundersøkelse er gjennomført på og omkring borestedet i perioden mars/april 2017. Det ble satt høy fokus på kartlegging av potensielle korallforekomster under

grunnlagsundersøkelsen. Grunnlagsundersøkelsen ble utført av Gardline, men signert rapport er ikke mottatt enda.

Siden det er påvist korallforekomster på havbunnen, er det også foretatt en ankringsanalyse og spredningsanalyse for å vise at boreoperasjonen kan gjennomføres uten skader på koraller.

Miljørisiko- og beredskap Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse [1] er gjennomført i samsvar med retningslinjer fra NOROG og NOFO, samt veileder M-593 fra Miljødirektoratet [2], og representerer beste praksis fra bransjen. OMVs akseptkriterier og ytelseskrav er lagt til grunn for analysene.

Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert analyse [1]. For å kunne håndtere usikkerheten ved de geologiske forutsetningene er det lagt vekt på et robust design av brønnene. Beredskapsløsningene er forankret i dokumentert miljørisiko og iverksettelse av tiltak for å redusere miljøskade.

OMV vil benytte seg av områdeberedskapen på Haltenbanken.

Beredskapsanalysen viser behov for 3 NOFO-systemer på vinterstid.

2 of 75

Responstiden for første system vil være 9 timer, og fullt utbygd barriere vil være på plass innen 23 timer. I tillegg vil OMV ha behov for 1

Innsatsgruppe Kyst (barriere 2), 1 Innsatsgruppe Strand Akutt (barriere 3a) og 1 Innsatsgruppe Strand (barriere 3b).

OMV vil overholde kravet om å oppdage et eventuelt oljeutslipp senest innen 3 timer etter at et utslipp har skjedd. Med denne

beredskapsløsningen konkluderer OMV at beredskapen blir ivaretatt på en god og forsvarlig måte.

Resultat miljørisiko For vinter og vårsesongen er det pelagisk sjøfugl som er dimensjonerende for risikonivået, og høyeste utslag er beregnet for alke med 48% av

akseptkriteriet i vintersesongen for Moderat miljøskade. Det høyeste risikonivået for kystnær sjøfugl er 13% for storskarv i vårsesongen, også det for Moderat miljøskade. Det høyeste beregnede risikonivået for marine pattedyr er 17% (havert, vintersesong) og for strandhabitat 6% (vinter- og vårsesong), begge for Moderat miljøskade. Miljørisikoen er innenfor OMVs spesifikke operasjonelle akseptkriterier.

Risikoreduserende tiltak Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften.

Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier

forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.

OMV planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.

Det er planlagt en rekke tiltak i forbindelse med operasjonen for å redusere miljørisikoen, blant annet:

•

Optimalisert brønnkonstruksjon for å redusere den totale risikoen forbundet til en eventuelt ukontrollert utblåsning

•

Utslipp av kun grønne og gule kjemikalier

•

Gjenbruk av borevæske der det er mulig

•

Gode kildesorteringssystemer for avfall ombord på riggen

•

Høy fokus på doble barrierer for å hindre uønskede utslipp til sjøen

Oljedrift Det er størst strandningssannsynlighet i øyområdene ved Træna og Bliksvær, samt ved Røst (5-20% treffsannsynlighet). Korteste ankomsttid til land og største strandingsmengder av emulsjon (95-persentil) gir 172 tonn oljeemulsjon langs kystlinjen i høstsesongen og korteste drivtid er 17,2 døgn i vintersesongen.

Konklusjon Basert på omfattende planlegging, analyser og valg av robuste løsninger for brønndesign og beredskap mot akutt forurensning konkluderer OMV med at leteboringen på Hades & Iris kan gjennomføres forsvarlig med en akseptabel miljørisiko uten negative konsekvenser for miljøet på

borestedet og havområdet forøvrig.

1.1 SAMMENDRAG

Forkortelser 1.1

Forkortelser som benyttes i søknaden er vist i Tabell 1.4.

Forkortelse Betydning

ALARP As low as reasonable practical

BA Beredskapsanalyse

BAT Beste tilgjengelige teknologi/teknikk

BHA Bottom hole assembly (nedre del av borerøret)

BOP Blow out preventer

COSHH Control of substances hazardous to health DNV Det norske Veritas

ECD Equivalent Circulating Density EE-avfall Elektrisk og elektronisk avfall HMS Helse, miljø og sikkerhet

HOCNF Harmonized offshore chemicals notification format HPHT High Pressure High Temperature

IMO International Maritime Organization

K/Cs Kalium/Cesium

KPI Key performance indicator (nøkkeltall) MBES Flerstråle ekkolodd

MD Målt dybde

MDT Modular formation dynamics tester MRA Miljørettet risikoanalyse

MSL Gjennomsnittlig havnivå (Mean sea level) nmVOC Flyktige organiske forbindelser unntatt metan NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NOROG Norsk olje og gass

NORSOK Norsk sokkels konkurranseposisjon OBM Oljebasert mud (borevæske) OED Olje- og Energi Departementet

OMV OMV (Norge) AS

OSRA Operasjonsspesifikk risikovurdering

P&A Plug & abandonment (tilbakeplugging og forlatt) PLONOR Pose little or no risk to the marine environment PPB Parts per billion

PPM Parts per million PWL Planned well location

REACH Det europeiske kjemikalieregelverket, gjeldende i Norge ved REACH-forskriften

RKB Rotary Kelly bushing ROV Fjernstyrt undervannsfartøy SAR Spesialavfall Rogaland AS sg Egenvekt (Specific gravity)

SKIM Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter

SSRA Site specific risk assessment

SSS Sidesøkende sonar

TD Total dybde

TVD Sann vertikal dybde (True vertical depth) VBM Vannbasert mud (borevæske)

VØK Verdsatt økosystem komponent Tabell 1.4 Forkortelser

4 of 75

INNLEDNING 2

OMV søker om tillatelse til å bore en vertikal HPHT letebrønn 6506/11-10 Hades & Iris i utvinningstillatelse PL644 B i Norskehavet.

Søknaden er skrevet i samsvar med Forurensningslovens kapittel 3, § 11, samt §§ 61, 65, 66, 67, 68 og 69 i aktivitetsforskriften. Det er lagt vekt på at søknaden skal følge Miljødirektoratets veileder [2]. Operasjonen vil omfatte forbruk og utslipp av kjemikalier til sjøen, utslipp av borekaks, utslipp til luft, avfallshåndtering, samt utslipp av oljeholdig vann. Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjøen er beskrevet i kapittel 4 UTSLIPP TIL SJØ, samt oppsummert i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV

KJEMIKALIER. Utslipp til luft er beskrevet i kapittel 5 UTSLIPP TIL LUFT.

Tidligst forventede oppstart er 1. desember 2017.

Lokasjon

Generell informasjon 2.1

Letebrønn 6506/11-10 Hades & Iris er lokalisert ca. 280 km nord for

Kristiansund og300 km vest for for Brønnøysund. Lokasjonen av brønnen er vist i Figur 2.1.

^ _

10°E 9°E

8°E 7°E

6°E 5°E

66°N65°N64°N63°N

01020 40 60 80 100 km

^

_

Letebrønn 6506/11-10 Hades Eksisterende felt PL644/PL644 B

Sula

^ _

Figur 2.1 Lokasjon letebrønn 6506/11-10 Hades & Iris

2.1 INNLEDNING Generell informasjon og

rettighetshavere Generell informasjon om brønnen er gitt i Tabell 2.1.

Parameter Verdi

Brønnidentitet 6506/11-10 Hades & Iris

Utvinningstillatelse PL644 B

Rettighetshavere OMV (Norge) AS 30% (operatør)

Statoil Petroleum AS 30%

Faroe Petroleum Norge AS 20%

Centrica Resources (Norge) AS 20%

Lengde/breddegrad 06° 25' 47.2317" Ø / 65° 13' 50.5365"

N

UTM koordinater (Sone 34N) 379863.65 m Ø / 7236795.23 m N

Vanndyp 365 m TVD RKB

Avstand til land 280 km til Kristiansund

Planlagt boredyp 4518 m TVD RKB

Varighet 90 dager ved tørr brønn / 142 dager

gitt funn / 80 dager for sidesteg Tabell 2.1 Generell informasjon om brønn 6506/11-10 Hades & Iris

Kontaktperson Kontaktperson hos OMV for søknaden er gitt i Tabell 2.2

Kontaktdetaljer

Navn Sønnøve McIvor

Tittel Senior HSSE Expert

Adresse OMV (Norge) AS

Fjordpiren, Laberget 22 Postboks 130

4065 Stavanger Organisasjonsnummer 988 400 025

E-post [email protected]

Tlf arbeid +47 52 97 70 35

Mobil +47 95 29 41 22

Tabell 2.2 Kontaktperson for søknaden

Borerigg Brønnen skal bores med flyteriggen Deepsea Bergen, som drives av

selskapet Odfjell Drilling. Riggen er en halvt nedsenkbar tredje generasjons borerigg av forbedret Aker H-3.2 design, egnet for boring i havdyp opptil 457 meter.Riggen vil ligge oppankret under boreopersjonen. Riggen er designet ut fra strenge miljømessige kriterier, bl.a. med fokus på doble barrierer for systemer med risiko for akuttutslipp. OMV har etablert en rigginntaks-prosedyre for å sikre at riggen er i henhold til de kravene som stilles til bl.a. kjemikalie- og avfallsstyring, og har sikret at det er etablert gode systemer for kildesortering, både for generelt avfall og for

borerelatert avfall.

6 of 75

Boreriggen er vist i Figur 2.2.

Figur 2.2 Deepsea Bergen Formål med 6506/11-10

Hades & Iris Formålet med 6506/11-10 er å teste prospektene Hades og Iris på følgende måte:

•

Utføre en sikker operasjon

•

Påvise hydrokarboner i primær og sekundær reservoar (Hades og Iris)

•

Kjerne hydrokarbonfylte soner

•

Utføre datainnsamling for petrofysisk evaluering og etablere reservoar kvalitet

Datainnsamlingen vil også være i henhold til myndighetskrav.

Ved et eventuelt funn er det forventet olje i Hades og gass / kondensat i Iris. Aktiviteten er forventet å vare i maksimalt 142 dager.

Grunnlagsundersøkelse I HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten er det krav i aktivitets- forskriften § 53 om å gjennomføre grunnlagsundersøkelser. I §53 punkt b) stilles det krav til kartlegging av miljøstatus før leteboring i områder der det er påvist sårbare miljøverdier (arter og habitater), eller der det er sannsynlig at slike forekommer. Slike sårbare miljøverdier kan bl.a. være korallrev, gytefelt, marine pattedyr, fugl og strender. Se mer informasjon i kap 6 KARTLEGGING OG RISIKOHÅNDTERING AV HAVBUNN OG

KORALLFOREKOMSTER .

Miljørisiko- og beredskaps-

analyse DNV GL har utført en miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse som er dekkende for området hvor Hades & Iris brønnen skal bores [1]. Dette er i samsvar med styringsforskriften §§ 16-17, samt veiledere for miljørisiko og beredskap [3][4].

2.2 INNLEDNING

Omfang 2.2

Omfang Søknaden omfatter:

•

Forbruk og utslipp av vannbaserte bore- og brønnkjemikalier

•

Forbruk av oljebaserte bore- og brønnkjemikalier

•

Forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier

•

Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (riggkjemikalier i form av BOP-væske, gjengefett, vaskemiddel og antigromiddel fra daglig drift av riggen)

•

Forbruk av kjemikalier i lukkede systemer

•

Forbruk og utslipp av kjemikalier til rensing av drenasjevann

•

Utslipp av borekaks fra seksjoner som bores med vannbasert borevæske

•

Utslipp av oljeholdig vann

•

Utslipp til luft fra daglig drift av riggen

•

Brannskum

•

Beredskapskjemikalier

Miljømessig inndeling Miljømessig inndeling av kjemikaliene er basert på veiledningen i § 63 i aktivitetsforskriften. Det foreligger ingen planer om utslipp av kjemikalier i rød eller svart kategori. Det planlegges heller ikke for bruk av kjemikalier i gul underkategori Y3.

Rammevilkår

Overordnet ramme for aktiviteten 2.3

Boreoperasjonene vil bli gjennomført i henhold til OMV sine krav og strategier for boreoperasjoner, og i tråd med gjeldende lovgivning.

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon.

Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses. Prinsippene for risikoreduksjon sier at utover dette skal risikoen for miljøskade reduseres ytterligere så langt det er mulig.

Miljøstyring Miljøstyring er en integrert del av HMS-styringen i OMV, og miljø- vurderinger skal være en integrert del av planleggings- og beslutnings- prosessene i alle selskapets aktiviteter. For å ivareta selskapets miljømål skal beste tilgjengelige teknologi (BAT) og beste miljømessige praksis benyttes i planleggings- og designfasene.

Boringen vil bli gjennomført i samsvar med rammene gitt i forvaltnings- planen for Norskehavet samt miljøkravene i utvinningstillatelsen for PL644 / PL644 B.

8 of 75

HMS-fokus Videre vil OMV ha fokus på følgende:

•

Ingen miljøfarlige utslipp og ingen negativ effekt på det ytre miljø i tillegg til å skade miljøsårbar havbunn.

•

Potensiell storulykke risiko skal identifiseres, og risikoreduserende tiltak skal identifiseres og implementeres slik at ALARP-nivå oppnås

•

Ingen personskader

•

Ingen arbeidsrelaterte sykdommer

Forut for boringen av brønnen vil OMV følge opp riggkontraktør sine etablerte HMS-mål og planer.

2.4 INNLEDNING

Barrierer 2.4

Robusthet og uavhengighet Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning, skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, begrense og fjerne virkningen av forurensningen. Robusthet i hver barriere og uavhengighet mellom barrierene, som nevnt i veiledningen til styringsforskriften § 5 om barrierer, er i fokus hos OMV.

Barrierer Basert på dette forholder OMV seg til innholdet gitt i Tabell 2.3, og OMV mener at det med dette er etablert et robust oppsett i forhold til barrierer og uavhengighet mellom disse.

Formål Uavhengige barrierer

Hindre BOP

Borevæske-egenskaper Robust brønndesign Formasjons-styrkekrav Relevante prosedyrer Leteboring i et kjent område

Oppdage Statoil's Haltenbanken områdeberedskaps overvåkning Overvåknings- og varslingssystemer ombord på riggen

Stanse Stenge BOP

Avlastningsbrønn

Capping and containment utstyr

Begrense NOFO systemer

Dispergeringsmidler

Fjerne Oppsamling med NOFO skimmere

Tabell 2.3 Barrierer

10 of 75

BOREPLAN 3

Den planlagte boreoperasjonen på 6506/11-10 er estimert til å starte 1.

desember 2017, og vil vare i omtrent 90 dager dersom brønnen er tørr, og 142 dager dersom det gjøres funn av hydrokarboner.

Brønnen skal bores av den halvt nedsenkbare boreriggen Deepsea Bergen, ref. Figur 2.2.

Det planlegges boring ned til Hades reservoaret (første reservoar) i intra Lange formasjonen og videre til Iris reservoaret (andre reservoar) i Garn formasjonen. Forventet maksimumsdyp er 4518 m TVD RKB hvor det er estimert 800 bar bunnhullstrykk og 1580C bunnhullstemperatur.

Hvis det påvises hydrokarboner er det forventet olje i Hades, og gass/

kondensat i Iris. Det er ikke planlagt noen brønntesting (Drill Stem Test), men en opsjon på et geologisk sidesteg er under evaluering av

Partnerskapet dersom det er funn av hydrokarboner i Iris prospektet.

Varigheten av et eventuelt sidesteg er estimert til ytterligere ca. 80 dager.

Etter endt operasjon vil brønnen bli permanent plugget og forlatt.

Det er utført en studie for forventet poretrykk i brønnen, ref. Figur 3.1.

Figur 3.1 Estimert poretrykk i 6506/11-10

3 BOREPLAN Boreprogram En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen er inkludert i

brønnens "Design Rationale Document" [8], og det vil i god tid før borestart utarbeides et boreprogram for brønnen med et detaljert oppsett og

barrierefilosofi.

Figur 3.2 Brønnkonstruksjon

Brønndesign 3.1

Figur 3.2 6506/11-10 Hades & Iris brønndesign

12 of 75

Den planlagte brønnkonstruksjonen består av et 4-strengers brønndesign som beskrevet under, og er vist i Figur 3.2.

36" hullseksjon / 30" lederør

Et 36" hull bores fra sjøbunnen på 365 m MD til 430 m MD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,30 sg fortrengnings- væske. Lederøret (30") settes deretter i hullet og støpes med sement.

Borekaks og overskytende sement slippes ut til sjøbunn.

9 ⅞" pilot / 26" seksjon / 20" overflaterør

Et 9 ⅞" pilothull er planlagt boret fra 430 m MD til 1423 m MD for å sjekke for grunn gass. Ifølge områderapporten for brønnlokasjonen er det ikke ventet å påtreffe grunn gass. Dersom grunn gass påtreffes og 20"

overflaterør settes grunnere enn planlagt, vil det være tilgjengelig en 16

" liner som kan plasseres på planlagt 20" dyp (1423 m MD).

Etter at pilothullet er ferdig boret, vil et 26" hull bores fra 430 m MD til 1423 m MD. Både pilothullet og 26" hullet bores med sjøvann og renses

periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,30 - 1,40 sg fortrengningsvæske. Et 20" overflaterør installeres deretter i hullet og støpes med sement.

Borekaks og overskytende sement slippes ut til sjøbunn.

Etter installering av overflaterøret installeres BOP på brønnhodet over sjøbunnen, og stigerør monteres fra BOP opp til riggen.

17 ½" seksjon / 13 ⅜" overflaterør

Et 17 ½" hull er planlagt boret fra 1423 m MD til et gitt dyp innenfor intervallet 2250 m MD til 2650 m MD. Hullet bores med 1,55 - 1,67 sg Glydril vannbasert borevæske med retur til riggen.

Etter fullføring av seksjonen installeres det et 13 ⅜" overflaterør og støpes med sement.

12 ¼" seksjon / 9 ⅞" produksjonsrør

12 ¼" seksjonen er planlagt boret fra TD i 17 ½" seksjon (2250 m MD - 2650 m MD), til et gitt dyp innenfor intervallet 3820 m MD til 3860 m MD, med 1,70 - 1,85 sg Rheguard oljebasert borevæske med retur til riggen.

Etter fullføring av seksjonen installeres det 9 ⅞" produksjonsrør og støpes med sement.

8 ½" seksjon / 7" forlengelsesrør

8 ½" seksjonen er planlagt boret fra TD i 12 ¼" seksjon (3820 m MD - 3860 m MD) til totalt dyp på 4518 mMD, med 1,85 - 1,97 sg Rheguard olje-basert borevæske med retur til riggen.

3.1 BOREPLAN

Hvis det blir funn av hydrokarboner i Hades, er det en opsjon å installere et 7" forlengelsesrør i brønnen. 7" forlengelsesrøret installeres da til ca. 4178 m MD og støpes med sement.

Det er planlagt for wireline logging. Dersom det er funn, vil det bli tatt kjerneprøver fra soner som inneholder hydrokarboner.

6" seksjon (opsjon)

6" seksjonen er planlagt boret fra 4178 m MD til totalt dyp på 4518 m MD med 1,92 - 1,97 sg Rheguard oljebasert borevæske med retur til riggen.

Det er planlagt for wireline logging. Dersom det er funn, vil det bli tatt kjerneprøver fra soner som inneholder hydrokarboner.

Datainnsamling Datainnsamling vil bli utført i henhold til separat program, og vil være i henhold til myndighetskrav.

Tilbakeplugging Etter endt logging vil brønnen bli permanent plugget og forlatt.

Sidesteg Dersom det blir funn av hydrokarboner i det nederste reservoaret (Iris prospektet), evaluerer Partnerskapet i PL644 / PL644 B per dags dato en opsjon om å bore et geologisk sidesteg for å verifisere omfanget av funnet.

Dette vil bli bestemt etter 6506/11-10 brønnen er ferdig boret og datainnsamling er utført.

OMV vil planlegge for et mulig sidesteg, og kjemikalier og volumer er inkludert i utslippssøknaden. Boring av et eventuelt sidesteg vil ikke medføre utslipp utover omsøkte mengder siden sidesteget vil bli boret med oljebasert borevæske.

Sidesteget vil bli planlagt boret ut av 13 ⅜” sko etter at plugging har blitt foretatt opp til dette dypet. En ny 12 ¼” seksjon vil så bores, 9 ⅞”

produksjonsrør installeres og deretter bores 8 ½” seksjon gjennom Iris.

Sement og brønnvæsker i sidesteget vil være som for hovedløpet.

14 of 75

Valg av borevæske 3.2

Vanlig vannbasert borevæske er lite egnet til boring av en HPHT letebrønn.

Det finnes tilgjengelig vannbaserte systemer som kan brukes under HPHT boring (K/Cs formatbaserte væsker), men disse systemene er svært dyre og brukes vanligvis ved produksjonsboring. Uten å ha tilgjengelig

kjernemateriale for formasjonsskade-testing, vil bruk av K/Cs formatbaserte væsker ikke bare være kostnadsøkende, men også være en risiko ift

reservoarboringen og loggingen av reservoaret. Konvensjonelle

vannbaserte systemer inneholder polymerer som ikke vil være stabile nok ved temperaturene man vil ha i PL644 B. Dette vil medføre risiko for

settling av vektmaterialet, noe som vil redusere tettheten til væskesystemet og dermed øke risikoen for en brønnkontrollhendelse

Bruk av vannbaserte system i leireseksjonene i 12 ¼” seksjonen medfører også en økt risiko for ustabilt borehull, da vannbaserte systemer er mye mer reaktive mot formasjonene enn et oljebasert system.

Dermed står man igjen med en borevæskeløsning hvor den kontinuerlige væskefasen er en olje. Bruk av oljebasert borevæske i HPHT brønner er svært vanlig på norsk sokkel, og samtlige nærliggende brønner til 6506/11-10 har brukt oljebasert slam i de nederste seksjonene. Bruk av Microbar som vektmateriale (redusert partikkelstørrelse) i Rheguard OBM er et ytterligere tiltak for å minimere faren for utsettling av vektmaterialet.

OMV anser det som nødvendig å anvende oljebasert borevæske som inneholder røde kjemikalier i 12 ¼” og reservoarseksjonene for å sikre nødvendig temperaturtoleranse for boring ved høye temperaturer.

Rheguard oljebasert

borevæske Komponentene i den valgte Rheguard oljebaserte borevæsken består av en rekke produkter som vist i Tabell 3.1. I forhold til mengden som skal

benyttes er mengden røde kjemikalier i størrelsesorden 2-3 vekt%, mens mengden gule produkter utgjør ca 25-30 vekt%. Resterende er grønne produkter, i hovedsak vektmaterialet baritt.

Handelsnavn Funksjon Miljøkategori

Escaid 120 ULA Baseolje Gul

ONE-MUL NS Emulgator Gul

VG Supreme Viskositetsøker Rød

Lime Alkalinitet PLONOR

EMI-2993 HPHT Væsketap Rød

Calcium chloride Salinitet PLONOR

Microbar Vektmateriale PLONOR

Versatrol M HPHT Væsketap Rød

Bentone 128 Viskositetsøker Gul

Tabell 3.1 Sammensetning av Rheguard oljebasert borevæske

Escaid 120 ULA Som baseolje er Escaid 120 ULA valgt. Dette fordi den har et veldig lavt aromat-innhold, lav viskositet, samt at den er klassifisert som et gult produkt. Escaid 120 ULA er også godt egnet for temperaturer over 150ºC.

Fra et teknisk ståsted er den lave viskositeten av størst betydning, hvilket medfører at den ekvivalente sirkulasjons-tettheten er lavere enn for andre, tilsvarende baseoljer med en høyere kinematisk viskositet. Dermed unngår

3.2 BOREPLAN

man et unødvendig annulært trykk mot formasjonen under boring, hvilket reduserer risikoen både for oppsprekking av formasjonen og dertil

sirkulasjons- og borevæsketap.

Konklusjon Med referanse til kapittel 3.1 Brønndesign søkes det derfor om bruk av oljebasert borevæske ved boring av de to (tre) nederste brønnseksjonene på 6506/11-10 (12 ¼" og 8 ½" og eventuelt 6" seksjon). Begrunnelsen for dette er følgende:

•

Temperaturstabilitet for å opprettholde god brønnkontroll

•

Økt kvalitet på formasjonsdata innhenting (logging)

•

Bedre hullstabilitet; minimert risiko for kollaps og utvasking, og mer effektiv boring

•

Lavere ECD; minimere risiko for tapt sirkulasjon

Anvendelse av et oljebasert borevæskesystem vil bidra til en generelt lavere brønnrisiko.

16 of 75

Borevæskeplan 3.3

Borevæskene som er planlagt brukt på 6506/11-10 er vannbasert i 17 ½”

seksjonen og oljebasert i 12 ¼” og reservoarseksjonene. I topphull- seksjonene er det planlagt å bore med sjøvann og viskøse piller for hullrensing.

Borevæskeplanen er gitt i Tabell 3.2.

Hullstørrelse Borevæske type Kommentar 36”

seksjon

Sjøvann med viskøse bentonittpiller

Sjøvann som fortrenges med vannbasert borevæske etter boring.

Høyviskøse piller brukes for å rense hullet under boring (bentonitt).

9 ⅞” pilot Sjøvann med viskøse bentonittpiller

Sjøvann som fortrenges med vannbasert borevæske etter boring.

Høyviskøse piller brukes for å rense hullet under boring (bentonitt).

26”

seksjon

Sjøvann med viskøse bentonittpiller

Sjøvann som fortrenges med vannbasert borevæske etter boring.

Høyviskøse piller brukes for å rense hullet under boring (bentonitt).

17 ½”

seksjon

Glydril vannbasert borevæske

KCl/MEG vannbasert borevæske 12 ¼”

seksjon

Rheguard oljebasert borevæske

8 ½”

seksjon

Rheguard oljebasert borevæske

6”

seksjon (opsjon)

Rheguard oljebasert borevæske

Tabell 3.2 Borevæskeplan for 6506/11-10 Hades & Iris

3.3 BOREPLAN Tid og dybde

Tidsforbruk 3.4

Tidsbruken er gitt for tørr brønn, og er gitt som P10, Mean (P50) og P90 i Tabell 3.3.

Beskrivelse P10 Pmean P90

Tidsforbruk for 6506/11-10 Hades & Iris

81.3 89.6 98.3

Tabell 3.3 Hades & Iris tidsforbruk

Tid- og dybdekurver for brønnen er vist i Figur 3.3

0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500 4 000 4 500

5 000

0 20 40 60 80 100 120

Målt Dyp (meter)

Tid (dager)

6506/11-10 Hades & Iris (tørt hull) Tid mot Dyp

P10 Mean P90

Figur 3.3 Tid- og dybdekurver (tørt hull) for boring av 6506/11-10

18 of 75

UTSLIPP TIL SJØ 4

HOCNF Det er for denne boreoperasjonen lagt vekt på å etablere boreplaner og

benytte kjemikalier som innen tekniske og kostnadsmessig forsvarlige rammer har et minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning.

Kategoriseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikaliene som planlegges benyttet under boringen er utført i henhold til kriteriene angitt i

aktivitetsforskriften §§ 62-65. Omsøkte kjemikalier er vurdert opp mot kjemisk og økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) mottatt fra de ulike kjemikalieleverandørene via databasen NEMS Chemicals, samt annen informasjon som Prioriteringslista og REACH.

Den økotoksikologiske informasjonen fra HOCNF-databladene er benyttet til å vurdere stoffenes kategori (svart, rød, gul eller grønn) i henhold til aktivitetsforskriften § 63 og til å utføre en miljørisikovurdering. Gule kjemikalier er i tillegg kategorisert i forhold til forbindelsene som dannes ved nedbrytning av kjemikaliet (Y1, Y2, Y3). Inndelingen av gule

komponenter i underkategorier er også basert på SKIM veiledningen.

Det europeiske kjemikalieregelverket (REACH) er implementert som egen forordning og omfatter aktiviteten på norsk sokkel. Dette betyr at EUs spesifikke bestemmelser rundt enkeltkjemikalier også gjelder i Norge. For å sikre at OMV opererer i henhold til REACH, har Miljødirektoratets søke- motor "Kjemikaliesøk" blitt benyttet til å identifisere produkter som har komponenter oppført på ulike lister.

Kjemikaliegrupper Kjemikalier som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde:

•

Vannbaserte bore- og brønnkjemikalier

•

Oljebaserte bore- og brønnkjemikalier

•

Sementeringskjemikalier

•

Hjelpekjemikalier (riggkjemikalier som BOP-væske, gjengefett, vaskemidler og antigromiddel)

•

Kjemikalier i lukkede systemer

•

Brannslukkemiddel

•

Kjemikalier til rensing av drenasjevann

•

Beredskapskjemikalier

Forbruk og utslipp Kjemikaliene som er valgt for bruk, er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Grønne, gule og røde kjemikalier er planlagt brukt ved boring av hovedbrønnen og det eventuelle sidesteget, mens det vil bli benyttet grønne og gule kjemikalier ved sementering av brønnen.

Kjemikalier i svart kategori benyttes utelukkende i lukkede systemer. Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut er identifisert for utfasing, og de vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori grønn eller gul. Det planlegges ikke for utslipp av kjemikalier i rød og svart kategori.

Det er heller ikke planlagt å benytte kjemikalier i gul underkategori Y3.

Forbruk og utslipp av de forskjellige kjemikaliene med miljøvurdering av hvert enkelt kjemikalie er gitt i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER, og beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen under boreoperasjonen er gitt i kapittel 11

4 UTSLIPP TIL SJØ

BEREDSKAPSKJEMIKALIER. Ved beregningene er det respektiv andel av hvert kjemikalie i kategoriene grønn, gul, rød og svart som har blitt brukt, ikke den kjemiske kategoriseringen. Det betyr at for kjemikalier i gul kategori, der en andel på f.eks. 30% er gul og 70% er grønt, vil disse deles opp tilsvarende, både ved overslag for bruk og utslipp. Grønn andel inkluderer vann og PLONOR.

Borevæske

Borevæskekjemikalier 4.1

Schlumberger M-I Swaco er leverandør av borevæskekjemikaliene til brønn 6506/11-10. Topphullet og 26” seksjonen skal bores med sjøvann og

høyviskøse piller av bentonitt med retur til havbunnen. Etter at BOP (brønnsikringsventilen) er påmontert brønnhodet, føres returen av boreslam og utboret kaks til overflaten ved hjelp av et konvensjonelt stigerør. For 17 ½" seksjonen vil det bli benyttet et Glydril vannbasert borevæskesystem med grønne og gule kjemikalier med retur til riggen.

Borekakset med vedheng av borevæske vil separeres fra borevæsken og slippes til sjø.

12 ¼" og reservoarseksjonene, samt et eventuelt sidesteg, er planlagt boret gjennom formasjoner med høyt trykk og høy temperatur (HPHT). Dette stiller høye krav til temperaturstabiliteten til borevæsken for å opprettholde god brønnkontroll. Oljebaserte borevæsker har bedre stabilitet ved høye temperaturer enn vannbaserte borevæsker, og god temperaturstabilitet vil være spesielt viktig av sikkerhetsmessige grunner ved et eventuelt funn da logging av data vil medføre lengre perioder uten sirkulasjon av

borevæsken. Oljebaserte borevæsker vil også gi bedre hullstabilitet og dermed være risikoreduserende i forhold til stabilisering av formasjonen.

På bakgrunn av dette er derfor oljebasert borevæske vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for de dypere seksjonene, både i hovedbrønnen og det eventuelle sidesteget, for å sikre en stabil og trygg primærbarriere og dermed også brønnens integritet. Ved boring med oljebasert borevæske vil borevæsken og borekakset separeres over en vibrasjonsrist, hvorpå borekakset med vedheng av borevæske vil bli returnert til riggen og sendt i land for behandling som farlig avfall. Det vil være fokus på å redusere mengden av oljebasert borekaks som ilandføres for videre behandling og borevæsken vil bli gjenbrukt i den grad det er mulig.

Kategorisering Det oljebaserte borevæskesystemet (Rheguard) som er vurdert å være best egnet for den planlagte boreoperasjonen inkluderer flere røde kjemikalier.

Disse er kategorisert som røde på grunn av lav biologisk nedbrytbarhet. De røde kjemikaliene anses imidlertid som nødvendig på grunn av deres høye temperaturtoleranse, og det er ingen gule alternativer tilgjengelig for det valgte systemet. Brukt oljebasert borevæske vil bli sendt i land for videre behandling i henhold til gjeldende regelverk. Ubrukt borevæske vil ikke bli sluppet ut, men returneres til land.

Forbruk og utslipp Tabell 10.2 til Tabell 10.4 i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av hver enkelt borevæskekjemikalie. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.1 .

20 of 75

Kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er gitt i Tabell 11.1 i kapittel 11 BEREDSKAPSKJEMIKALIER .

Aktivitet Forbruk

(tonn)

Utslipp av grønne stoffer

(tonn)

Utslipp av gule stoffer

(tonn) Boring av hovedbrønn med

vannbasert borevæske

4797,21 2642,76 100,11

Boring av hovedbrønn med oljebasert borevæske

4045,75 0 0

Boring av sidesteg gitt et funn i Iris prospektet

4063,75 0 0

Totalt 12906,71 2642,76 100,11

Tabell 4.1 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av 6506/11-10 Hades & Iris

4.2 UTSLIPP TIL SJØ

Sementeringskjemikalier 4.2

Sement Schlumberger er leverandør av sementeringskjemikalier til 6506/11-10.

Sement benyttes til å installere og isolere foringsrørene i brønnen. Etter at BOP (brønnsikringsventilen) er installert på havbunnen, blir det

gjennomført en formasjons integritetstest ved utboring av hver ny seksjon for å bekrefte integriteten av den installerte foringsrørskoen/sementen og den omkringliggende formasjonen. Sementen skal gi robust mekanisk støtte for brønnhodet/BOP og tilstrekkelig trykkintegritet for boring av de påfølgende seksjonene.

Sement er et viktig element i brønnens barrierer både under boreoperasjonen og senere når brønnen skal plugges permanent.

Sementkjemikaliene blandes spesifikt for hver sementoperasjon, og etter utført arbeid må blande- og pumpeenheten vaskes.

For hovedbrønnen er det tatt høyde for sementjobber knyttet til 30" lederør, 20" og 13 ⅜" overflaterør, 9 ⅞" produksjonsrør og 7" forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging av pilothull og brønnen. For sidesteget er det tatt høyde for sementjobber knyttet til 9 ⅞" produksjonsrør og 7”

forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen.

Overskudd Overflaterørene sementeres med overskudd av sement i forhold til teoretisk utboret hullvolum. Dette gjøres fordi borehullet i de øverste seksjonene normalt er noe utvasket, og fordi det er viktig å sikre at sementen når havbunnen og gir nødvendig støtte for brønnhodet og brønnkontrollventilen som senere skal installeres. Utslipp av

overskuddsement finner sted i forbindelse med sementering av lede- og overflaterør, samt under tilbakeplugging av topp/pilothullet. Øvrig sement etterlates i brønnen eller sendes til land for videre behandling.

Mikse- og spylevann Sementmiksevann vil bli minimalisert ved hjelp av doseringsutstyr som gir god nøyaktighet. Dette gir minimalt med overskudd av miksevann. Alt miksevann i sementerings-enheten vil bli pumpet inn i brønnen.

Siden rester av sement kan herde i tanker og rør, så må sementrørene vaskes etter hver sementoperasjon. Slikt spylevann med sementrester vil bli sluppet ut til sjøen. Beregnet utslipp per vaskejobb er ca. 300 liter sementslurry.

Kategorisering Samtlige sementeringskjemikalier som benyttes ved boring av 6506/11-10 er kategorisert som PLONOR eller gul, og er dermed ansett for å være miljømessig akseptable.

22 of 75

Forbruk og utslipp Tabell 10.5 i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV

KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av hver enkelt sementeringskjemikalie. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.2 .

Kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er gitt i Tabell 11.2 i kapittel 11 BEREDSKAPSKJEMIKALIER.

Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av grønne stoffer

(tonn)

Utslipp av gule stoffer

(tonn)

Boring av 6506/11-10 1690,82 422,29 0,84

Tabell 4.2 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ved boring av 6506/11-10 Hades & Iris

4.3 UTSLIPP TIL SJØ

Hjelpekjemikalier (riggkjemikalier) 4.3

Riggkjemikalier Riggkjemikalier i bruk på Deepsea Bergen omfatter:

•

Gjengefett

•

Riggvaskemiddel

•

BOP-væske

•

Antigromiddel

Kjemikalier i lukkede systemer og brannslukkemiddel er omtalt i kapittel 4.4 Kjemikalier i lukkede systemer og 4.5 Brannslukkemiddel, og er derfor ikke inkludert i dette kapittelet.

Kategorisering Samtlige riggkjemikalier som benyttes ved boring av 6506/11-10 er kategorisert som PLONOR eller gul, og er dermed ansett for å være miljømessig akseptable.

Forbruk og utslipp Mengden kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut fra Deepsea Bergen er estimert ut fra faktiske operasjoner og boreriggens tekniske utstyr, samt lengste og "worst-case" operasjon i forhold til brønnen som skal bores (222 dager inkludert et eventuelt sidesteg).

Tabell 10.6 i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV

KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av hvert enkelt riggkjemikalie. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.3.

Smøremidler som ikke medfører utslipp, og som dermed ikke har krav til HOCNF ihht § 62 i aktivitetsforskriften, er ikke inkludert.

Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av grønne stoffer

(tonn)

Utslipp av gule stoffer

(tonn) Boring av 6506/11-10 (222

dager)

51,32 41,60 8,88

Tabell 4.3 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier ved boring av 6506/11-10 Hades & Iris

Gjengefett benyttes som smøring ved sammenkobling av borestreng, foringsrør og marine stigerør for å beskytte gjengene, og for å sikre korrekt sammenkobling slik at farlige situasjoner unngås. Valg og bruk av

gjengefett foretas etter vurdering av beste tilgjengelige teknologi (BAT), inkludert teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn.

Gjengefett 4.3.1

Borestreng For borestreng planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube NCS-30ECF, kategorisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Utslippet anslås til 10% av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske. Ved boring med oljebasert borevæske vil overskytende gjengefett følge kakset til rigg og bli sendt i land. Det vil dermed ikke være utslipp av gjengefett ved boring med oljebasert borevæske. Kalkulasjonen er basert på bruk av vannbasert oljevæske for å gi et konservativ anslag.

24 of 75

Marine stigerør og foringsrør For marine stigerør og foringsrør planlegges det å bruke gjengefettet Jet- Lube HPHT Thread Compound, kategorisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Utslippet er konservativt satt til 10% av forbruket.

Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av dekk og utstyr som er dekket med olje eller fett. Vaskemidlene er overflateaktive væsker som øker oljens evne til å løse seg opp i vann.

Riggvaskemiddel 4.3.2

Vaskemiddelet som benyttes på Deepsea Bergen er Microsit Polar, kategorisert som gul. Vaskemiddelet er vannløselig og vil følge vaskevannet uansett om det slippes til sjø eller fraktes til land. Det er konservativt antatt at hele forbruket av riggvaskemiddel slippes til sjø.

Riggen vil installere en BOP over brønnhodet på sjøbunnen. BOP-væske benyttes ved trykksetting, aktivering og testing av ventiler og systemer på BOP. Det planlegges for bruk av den gule BOP-væsken Pelagic 50 BOP fluid concentrate som har god smøreevne, korrosjonsbeskyttelse, stabilitet og mikrobiologisk beskyttelse.

BOP-væske 4.3.3

Monoetylenglykol (MEG) gir korrosjonsbeskyttelse, stabilitet mot pH- endringer og forbedret bakteriell motstand ved bruk sammen med Pelagic 50. Glykolen fungerer også som frostvæske. Dette er et kjemikalie

kategorisert som PLONOR.

Alt forbruk av disse to kjemikaliene vil slippes ut til sjø.

På Deepsea Bergen benyttes Bioguard Plus, kategorisert som gul, som antigromiddel på sjøvannskjølingen. Det er konservativt antatt at hele forbruket slippes til sjø.

Antigromiddel

4.3.4

4.3.4 UTSLIPP TIL SJØ

Kjemikalier i lukkede systemer 4.4

Forbruk Basert på Deepsea Bergens forbruk av hydraulikkvæsker de siste årene er det identifisert to kjemikalier som benyttes i lukkede systemer på riggen hvor forbruket kan overstige 3000 kg per år, inkludert første oppfylling samt utskiftning av all væske i systemet. Disse vil ihht. aktivitetsforskriften

§62 følgelig være omfattet av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF). De aktuelle kjemikaliene er hydraulikkoljene Castrol Hyspin AWH- M 32 og Castrol Hyspin AWH-M 46, som begge er kategorisert som svarte kjemikalier.

Forbruket av omsøkte produkter er styrt av ulike behov og kan være en funksjon av en eller flere av følgende faktorer:

•

Krav til garantibetingelser. Utskiftning vil være i henhold til et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.

•

Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele eller deler av

systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.

•

Kritisk vedlikehold. Skifte av hele eller deler av volumer basert på akutt behov.

•

Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.

Tabell 10.7 i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV

KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk av kjemikalier i lukkede systemer med krav til HOCNF. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.4. Utskiftning av kjemikalier i lukkede systemer vil vanskelig kunne forutses, men de omsøkte mengdene er basert på riggens erfaring med normalt forbruk. Dersom det skulle bli behov for utskiftning av hele eller deler av systemvolumet for en eller flere av kjemikaliene i løpet av bore- operasjonen, vil forbruket bli vesentlig høyere enn hva som er estimert.

Ved utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil brukte kjemikalier samles opp og sendes i land for behandling som farlig avfall. Et slikt bytte vil ikke medføre planlagt utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil OMV levere informasjon om faktiske forbrukte mengder.

Produktnavn Bruksområde Årlig forbruk

(tonn)

HOCNF

Castrol Hyspin AWH-M 32 Hydraulikkolje 21,90 Ja

Castrol Hyspin AWH-M 46 Hydraulikkolje 3,65 Ja

Tabell 4.4 Kjemikalier i lukkede systemer på Deepsea Bergen med estimert forbruk

> 3000 kg/år/installasjon

26 of 75

Brannslukkemiddel 4.5

Deepsea Bergen benytter det fluorfrie brannskummet RE-HEALING RF3 3%

fra Solberg Scandinavian som brannslukkemiddel i brannvannsystemene om bord. Dette skummet er kategorisert som rødt og innehar HOCNF.

I tillegg til forbruk og utslipp forbundet med beredskapshendelser kan det være forbruk og utslipp relatert til testing og vedlikehold av

brannvannsystemet. Ved test av brannvannsystemet vil brannvannet gå til lukket avløp, hvor det vannløselige brannskummet vil følge vannet til sjø etter rensing, men det må også påregnes at noe av skummet blåser på sjø.

Forbruk og eventuelt utslipp av brannskum under boreoperasjonen vil bli registrert og rapportert.

Beredskapskjemikalier

Beredskapskjemikalier 4.6

Av tekniske og operasjonelt sikkerhetsmessige årsaker kan

beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det skulle oppstå uventede situasjoner av bore- eller brønnteknisk art. Dette er kjemikalier som ikke er planlagt brukt, men som kan bli nødvendig under operasjonen.

Det er etablert operasjonelle prosedyrer gitt et behov for disse kjemikaliene.

En oversikt over beredskapskjemikalier knyttet til boring og sementering av brønn Hades & Iris er gitt i kapittel 11 BEREDSKAPSKJEMIKALIER .

Samtlige beredskapskjemikalier innehar HOCNF, og har blitt vurdert og godkjent i henhold til interne krav.

4.6 UTSLIPP TIL SJØ

Borekaks 4.7

Beregnede mengder borekaks for brønn 6506/11-10 er vist i Tabell 4.5. Total mengde borekaks er beregnet til 2288,3 tonn, hvorav 1647,3 tonn er

planlagt sluppet til sjø.

En faktor på 2,6 er benyttet ved omregning til tonn borekaks fra volum.

Utslipp til havbunnen Ved boring av 36" og 26" seksjonene vil borekakset bli sluppet ut på havbunnen. Utslipp på havbunnen vil medføre at borekakset vil

sedimentere i nærområdet rundt brønnen, mens hoveddelen av de øvrige tilsatte kjemikaliene vil løses i vannmassene.

Utslipp fra riggen For 17 ½” seksjonen vil borekakset og boreslammet bli pumpet opp til riggen og bli separert over vibrasjonssikt (shakere). Borekaks med vedheng av boreslam vil deretter bli sluppet ut fra riggen.

Utslipp av borekaks og annet tungt materiale fra riggen vil spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og retning. Partiklene vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen.

Utslipp av borekaks fra riggen vil fortynnes raskt i vannmassene og spres utover et større område med liten risiko for miljøskade i vannfasen eller i sedimenter. Erfaringer fra tilsvarende utslipp ved boring med vannbasert borevæske andre steder på sokkelen har vist at det kun vil være en kortvarig og begrenset effekt av nedslamming.

Oljebasert borevæske For 12 ¼” og 8 ½” seksjonene som bores med oljebasert borevæske, så vil borekakset med vedheng av borevæske bli samlet sammen på

vibrasjonsristen, og deretter sendes i land i containere for korrekt behandling som farlig avfall.

Brønnseksjon Lengde

(m)

Type borevæske

Borekaks (tonn)

Disponering

36" 85 VBM 159,6 Utslipp til sjø

26" inkl. 9 ⅞" pilot 988 VBM 967,9 Utslipp til sjø

17 ½” 1227 VBM 519,8 Utslipp til sjø

12 ¼” hovedbrønn 1243 OBM 258,0 Til land

8 ½” 625 OBM 62,5 Til land

12 ¼” sidesteg 1243 OBM 258,0 Til land

8 ½” 625 OBM 62,5 Til land

P&A - OBM/VBM - Til land

Totalt 6036 2288,3

Totalt til sjø (tonn) 1647,3

Totalt til sjø (m3) 633,6

Tabell 4.5 Beregnede mengder borekaks per seksjon for brønn 6506/11-10 Hades

& Iris

28 of 75

Oljeholdig vann 4.8

Dreneringssystem Drenasjevann fra marine og rene områder på riggen vil bli rutet til sjø via en oppsamlingstank og deretter via en IMO-sertifisert enhet, hvor det vil slippes til sjø såfremt oljekonsentrasjonen er mindre enn 15 mg/l. Vann som eventuelt ikke lar seg rense ned til 15 mg/l vil ikke bli slupppet til sjø, men vil bli sendt til land i containeres som farlig avfall. Dette vannet behandles normalt ikke med kjemikalier.

Vann fra boreområder og andre områder hvor det kan forekomme vann med hydrokarboner er knyttet til et lukket avløpssystem og rutes fra

oppsamlingssumper til en sloptank. Fra denne tanken suges innholdet opp i et renseanlegg for drenasjevann levert av M-I Swaco Environmental Services (Enviro-enhet). Fra Enviro-enheten vil oljeholdig vann med en oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø. Resterende mengder som ikke kan behandles ombord vil ikke bli sluppet til sjø, men vil istedenfor bli sendt i land for behandling eller deponering som farlig avfall.

Dersom Enviro-enheten skulle være ute av drift, vil drenasjevann fra boredekk og andre skitne områder bli sendt til land for behandling.

Kjemikaliebehandling Det vil være behov for å bruke noe kjemikalier i form av emulsjonsbryter, flokkulant og pH-regulator for å optimalisere renseprosessen i Enviro- enheten. Det er forventet at ca. 36% av totalforbruket av disse kjemikaliene vil følge vannfasen til sjø. Hyppigheten vil være avhengig av hvor mye drenasjevann som genereres og hvor raskt sloptanken fylles opp.

Oljeholdige brukte

kjemikalier På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det også forventes utslipp av grønne og gule vannbaserte kjemikalier som har blitt forurenset med olje under boreoperasjonen. Slike kjemikalier vil behandles på samme måte som vann fra boreområder og vil kun bli sluppet ut dersom

oljekonsentrasjonen er mindre enn 30 mg/l.

Forbruk og utslipp Tabell 10.8 i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV

KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i forbindelse med Enviro-enheten. En

oppsummering er gitt under i Tabell 4.6 .

Aktivitet Forbruk (tonn) i Utslipp av grønne stoffer

(tonn)

Utslipp av gule stoffer

(tonn)

Kjemikalier drenasjevann 2,45 0,40 0,49

Tabell 4.6 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes til rensing av drenasjevann

Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø.

Andre planlagte utslipp til sjø 4.9

Organisk kjøkkenavfall kvernes på riggen før det deretter slippes til sjø.

4.9 UTSLIPP TIL SJØ

BAT-vurderinger 4.10

Borevæsker Ved miksing av den vannbasert borevæsken vil det bli brukt en blanding av PLONOR og gule kjemikalier.

Ved miksing av den oljebaserte borevæsken (Rheguard) vil det bli brukt en blanding av PLONOR, gule og røde kjemikalier. Vannbasert borevæske vil ikke være egnet for de nedre seksjonene av 6506/11-10 siden denne er en HPHT brønn og konvensjonelle vannbaserte systemer inneholder

polymerer som ikke vil være stabile nok på de temperaturene man vil ha i brønnen. Dermed kan risikoen for en brønnkontroll-hendelse øke. De røde kjemikaliene som benyttes i den oljebaserte borevæsken anses som nødvendig på grunn av deres temperaturtoleranse. Det finnes dermed ikke noe grønt eller gult produkt som kan brukes som erstatning.

Borevæskekjemikaliene er valgt utfra en teknisk spesifikasjon som kan løse utfordringene under boringen av brønnen. Da velges de mest

miljøvennlige løsningene basert på de produktene som er tilgjengelig, og som samtidig kan ivareta sikkerheten/barrierefunksjonen. Forskjellige sammensetninger av borevæske blir laboratorietestet slik at man har muligheten til å kontrollere at væsken oppfyller kravet til spesifikasjon før den blir brukt. Selve varesortimentet som operasjonen har til rådighet, vil til enhver tid ses på med hensyn til forbedring, både teknisk og

miljømessig.

Sementeringskjemikalier Når det gjelder sementeringskjemikalier, så er 13 av 19 kjemikalier kategorisert som PLONOR for 6506/11-10. For de gule kjemikaliene finnes det ingen fullgode grønne erstatninger med tilsvarende tekniske

egenskaper.

Rødt brannslukkemiddel Som følge av regelverksendringen for brannslukkemiddel har Deepsea Bergen erstattet tidligere brannslukkemiddel med RE-HEALING RF3 som er et rødt middel som har HOCNF.

Borekakshåndtering 6506/11-10 skal bores i et område med forekomster av koraller. Disse forekomstene er omtalt i nærmere detalj i kapittel 6 KARTLEGGING OG RISIKOHÅNDTERING AV HAVBUNN OG KORALLFOREKOMSTER . Siden nedfallsområdet for partikulære utslipp er innenfor korallområdet, er det foretatt en spredningsanalyse som analyserer spredningen av borekaks, borevæske og sementeringskjemikalier som er planlagt sluppet ut fra boreoperasjonen. Spredningsanalysen viser at de nærmeste korallene ligger godt utenfor influensområdet for partikler (ref. kapittel 6.1

Risikovurdering av planlagt kaks- og boreutslipp i forhold til miljøressurser) og vil bli eksponert for < 1 mm sedimentering.

30 of 75

UTSLIPP TIL LUFT 5

Utslipp til luft i forbindelse med boring av letebrønn 6506/11-10 vil kun være avgasser fra kraftgenerering i form av forbrenning av diesel med lavt svovelinnhold. Kraft genereres ved hjelp av dieseldrevne motorer og kjeler.

Utslipp fra kraftgenerering Deepsea Bergen har et forventet dieselforbruk på 17,44 tonn pr døgn. Dette er basert på siste års gjennomsnittsforbruk.

Den planlagte boreoperasjonen har en estimert varighet på omtrent 90 dager dersom brønnen er tørr, og 142 dager dersom det gjøres funn av hydrokarboner. Boring av et eventuelt sidesteg er antatt å vare ytterligere 80 dager. Konservativt er det antatt en varighet på 222 dager i beregningen av utslipp til luft.

Beregnet utslipp til luft fra kraftgenerering under boreoperasjonen er vist i Tabell 5.1 . Oversikten inkluderer ikke utslipp som følge av maritim drift av boreriggen, som er regulert gjennom internasjonale maritime avtaler (IMO- krav). NOROG sine standardfaktorer for motorer er benyttet til å estimere utslippene av de ulike klimagassene, bortsett fra NOx som beregnes ut fra en innretningspesifikk faktor [9]. I tillegg forutsetter utslippsfaktoren for SOx maks. 0,05 vekt% svovelinnhold i dieselen.

•

CO2: 3,17 tonn/tonn diesel

•

NOx: 0,03502 tonn/tonn diesel

•

nmVOC: 0,005 tonn/tonn diesel

•

SOx: 0,001 tonn/tonn diesel

Aktivitet Varighet (dager)

Dieselforbruk (tonn)

CO² (tonn)

NOx (tonn)

nmVOC (tonn)

SOx (tonn) Forbruk per

døgn

17,44 55,29 0,61 0,09 0,02

Boring av 6506/11-10

222 3872 12275 136 20 4

Tabell 5.1 Beregnet utslipp til luft ved boring av brønn 6506/11-10 Hades & Iris

5 UTSLIPP TIL LUFT 32 of 75

KARTLEGGING OG

RISIKOHÅNDTERING AV HAVBUNN OG KORALLFOREKOMSTER

6

Grunnlagsundersøkelse I henhold til aktivitetsforskriften § 53 skal det gjennomføres grunnlagsundersøkelse før produksjonsboring og før leteboring i miljøfølsomme områder.

Den omsøkte letebrønnen ligger i Norskehavet, nord for allerede kjente områder med høy tetthet av kaldtvannskoraller.

Borestedsundersøkelsen ble derfor planlagt og gjennomført med høyt fokus på kartlegging av potensielle forekomster av verdsatte miljøressuser.

Kartleggingen ble gjennomført etter gjeldende standarder og retningslinjer, i all hovedsak beskrivelser gitt i [11] med tilhørende henvisninger.

Flerstråle ekkolodd (MBES), sidesøkende sonar (SSS) og ROV ble benyttet i kartleggingen av miljøressurser. Fra et miljøperspektiv benyttes MBES og SSS til klassifisering av (i) potensielle korall strukturer, (ii) klassifisering av områder med grus og stein og (iii) områder med silt og leire. Etter tolkning av MBES og SSS data hvor potensielle korallstrukturer ble identifisert, ble en visuell kartlegging med ROV gjennomført for å avdekke eventuell tilstedeværelse av naturtyper og arter innen for de ulike identifiserte områdene.

Korallstrukturer Kartleggingen har identifisert i overkant av 3000 potensielle korallstrukturer i området (Figur 6.1). Borelokasjonen er i en fordypning på havbunnen som består av silt og leire, og ligger ~600 m fra nærmeste korallstruktur.

Den visuelle kartleggingen avdekket at bløtbunnsområdene ved borelokasjonen har kun enkeltregistreringer og spredt forekomst av svamp, og enkeltregistreringer samt spredt og vanlig tetthet av sjøfjær/

gravende fauna.

6 KARTLEGGING OG RISIKOHÅNDTERING AV HAVBUNN OG KORALLFOREKOMSTER

!(

6°30'E 6°25'E

6°20'E

65°16'N65°14'N65°12'N

0 2.5 5

km

!

( Letebrønn 6506/11-10 Hades Koraller

Figur 6.1 Undersøkelsesområdet ved planlagt borelokasjon for Hades/Iris med angivelse av potensielle korallstrukturer

Diversiteten av megafauna er mer kompleks innenfor områdene definert som potensielle korallstrukturer. Et utvalg av strukturene er undersøkt, og det er avdekket ulike tettheter av korallskog, øyekorall og andre

hardbunnsarter som griseøresvamp med flere.

Utslipp fra topphullseksjon

Risikovurdering av planlagt kaks- og boreutslipp i forhold til miljøressurser 6.1

I borefasen vil utslipp av borekaks fra topphullseksjonene sammen med rester av vannbasert borevæske, samt overskuddssement fra sementering av foringsrørene, medføre tilslamming av havbunnen lokalt. Det er

gjennomført modellering (utført av DNV GL) av planlagt utslipp fra boringen ved bruk av DREAM-modellen. Resultater fra flere

enkeltsimuleringer er tilrettelagt for statistisk analyser gjennom DNV GL sitt SeaFAN verktøy (Figur 6.2).

34 of 75