OMV (Norge) AS
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
PL 644 –
Avgrensningsbrønn 6506/11-11
Iris Appraisal
Innholdsfortegnelse
1 SAMMENDRAG ... 1
1.1 Forkortelser ... 5
2 INNLEDNING ... 7
2.1 Generell informasjon ... 7
2.2 Omfang... 10
2.3 Overordnet ramme for aktiviteten... 10
2.4 Barrierer ... 12
3 BOREPLAN... 13
3.1 Brønndesign ... 14
3.2 Borevæskeplan ... 16
3.3 Valg av borevæske... 17
3.4 Tidsforbruk ... 19
3.5 Brønntest (Drill Stem Test) ... 19
3.5.1 Formål med brønntesten ... 19
3.5.2 Beskrivelse av testanlegget og operasjonen... 19
3.5.3 Tiltak for å minimere utslipp og sikre optimal forbrenning... 22
3.5.4 Barrierer for å hindre oljesøl under brønntesten ... 23
3.5.5 Risikovurdering ... 23
3.5.6 Vurdering av alternative teknologier i forbindelse med brønntesting ... 24
3.6 Kjerneboring ... 25
4 UTSLIPP TIL SJØ... 27
4.1 Borevæskekjemikalier ... 28
4.1.1 Kjemikalier benyttet til brønntesting... 29
4.1.2 Kjemikalier benyttet til kjerneboring ... 30
4.2 Sementeringskjemikalier ... 31
4.3 Hjelpekjemikalier (riggkjemikalier) ... 33
4.3.1 Gjengefett ... 33
4.3.2 Riggvaskemiddel... 34
4.3.3 BOP-væske ... 34
4.3.4 Antigromiddel... 34
4.4 Kjemikalier i lukkede systemer... 35
4.5 Brannslukkemiddel... 36
4.6 Beredskapskjemikalier ... 36
4.7 Borekaks... 37
4.8 Oljeholdig vann ... 38
4.9 Andre planlagte utslipp til sjø ... 38
4.10 BAT-vurderinger ... 39
5 UTSLIPP TIL LUFT ... 41
5.1 Utslipp fra kraftgenerering ... 41
5.2 Utslipp fra brønntest ... 41
5.2.1 Kvantifisering av sot og oljenedfall ... 42
5.2.2 Miljøkonsekvenser av sot og oljenedfall ... 43
5.3 Kaldventilering og diffuse utslipp ... 44
6 KARTLEGGING OG RISIKO-HÅNDTERING AV HAVBUNN OG KORALLFOREKOMSTER ... 45
6.1 Risikovurdering av planlagt kaks- og boreutslipp i forhold til miljøressurser... 45
6.2 Ankeroperasjoner ... 50
7 AVFALL ... 53
8 UTSLIPPS- OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK ... 55
9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING ... 59
9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier... 59
9.2.2 Oljens egenskaper... 61
9.2.3 Definerte fare- og ulykkessituasjoner ... 61
9.2.4 Drift og spredning av olje ... 63
9.2.5 Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen... 65
9.3 Miljørisikoanalyse... 66
9.4 Beredskapsanalyse ... 67
9.4.1 Forutsetninger og inngangsdata til oljevernberedskapsanalysen ... 67
9.4.2 Tilgjengelighet av oljevernfartøy, slepefartøy og deres responstider ... 68
9.4.3 Mekanisk bekjempelse og dispergering... 69
9.5 Plan for beredskap mot akutt forurensning ... 71
10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER ... 73
11 BEREDSKAPSKJEMIKALIER ... 87
12 REFERANSER... 89
Figurliste
2.1 Lokasjon avgrensningsbrønn 6506/11-11 ... 7
2.2 Deepsea Bergen ... 9
3.1 Estimert poretrykk for 6506/11-11 ... 13
3.2 6506/11-11 brønndesign... 14
3.3 Tid-og dybdekurver for boring av 6506/11-11... 19
3.4 Generisk brønntestanlegg ... 20
6.1 Iris appraisal brønn ... 46
6.2 Modellert utslipp fra Iris Appraisal... 47
6.3 Modellsimulering ... 48
6.4 Andel av simuleringene i ulike tykkelseskategorier per korallstruktur. ... 49
6.5 Overlappsanalyse mellom modellert utslipp og kartlagte potensielle koraller på Iris... 50
6.6 Ankermønster for Deepsea Bergen for 6506/11-11... 51
9.1 Overflateutblåsning... 63
9.2 Sjøbunnsutblåsning ... 64
9.3 Miljørisiko ... 66
9.4 Nøkkelegenskaper oljevern ... 70
Tabelliste
1.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier i grønn og gul kategori... 2
1.2 Utslipp av borekaks ... 2
1.3 Utslipp til luft... 2
1.4 Forkortelser ... 5
2.1 Generell informasjon om brønn 6506/11-11... 8
2.2 Kontaktperson for søknaden ... 8
2.3 Barrierer ... 12
3.1 Borevæskeplan for 6506/11-11 ... 16
3.2 Sammensetning av Rheguard oljebasert borevæske... 18
3.3 6506/11-11 tidsforbruk... 19
3.4 Vurdering av alternative teknologier ifm brønntesting... 25
4.1 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ... 29
4.2 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av brønntestkjemikalier ... 29
4.3 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier benyttet ved kjerneboring ... 30
4.4 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ... 32
4.5 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier... 33
4.6 Kjemikalier i lukkede systemer på Deepsea Bergen med estimert forbruk > 3000 kg/år/ installasjon ... 35
4.7 Beregnede mengder borekaks per seksjon for brønn 6506/11-11... 37
4.8 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes til rensing av drenasjevann... 38
5.1 Beregnet utslipp til luft fra kraftgenerering ... 41
5.2 Forventet utslipp til luft fra brønntest ... 42
5.3 Forventet utslipp av oljenedfall og sot fra brønntest ... 42
6.1 Grenseverdier for konsekvens av nedslamming fra utslipp ... 48
6.2 Risiko matrise ... 52
8.1 Utslipps- og risikoreduserende tiltak ... 55
9.1 OMVs akseptkriterier for miljørisiko, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier... 59
9.2 Inngangsdata og basisinformasjon for brønn 6506/11-11 ... 60
9.3 Rateberegninger for brønn 6506/11-11 gitt en overflateutblåsning (Ranold, 2018)... 62
9.4 Rateberegninger for brønn 6506/11-11 gitt en sjøbunnsutblåsning (Ranold, 2018)... 62
9.5 Utvalgte VØKer sjøfugl for miljørisikoanalysen for referansebrønn 6506/11-10 (Seapop, 2013; Seapop, 2017; Artsdatabanken (rødliste), 2015)... 65
9.6 Beregnet systembehov for overflateutblåsning fra avgrensningsbrønn 6506/11-11... 68
9.7 Responstider for ankomne NOFO-fartøyene og slepefartøyene til brønn 6506/11-11. ... 68
10.1 Oppsummerende tabell av totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i de ulike fargekategorier fordelt på bruksområde for brønn 6506/11-11... 74
10.2 Planlagt forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier for hovedbrønn ... 75
10.3 Planlagt forbruk og utslipp av oljebaserte borevæskekjemikalier for hovedbrønn... 76
10.4 Ekstra forbruk og utslipp av oljebaserte borevæskekjemikalier ved funn (boring av sidesteg).... 77
10.5 Planlagt forbruk og utslipp ifm brønntesting ... 78
10.6 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier benyttet ved kjerneboring... 79
10.7 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier for hovedbrønn... 80
10.8 Ekstra forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ved funn (boring av sidesteg)... 81
10.9 Planlagt forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (riggkjemikalier) for hovedbrønn ... 82
10.10 Ekstra forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (riggkjemikalier) ved funn (boring av sidesteg) . 83 10.11 Estimert forbruk av kjemikalier i lukket system ... 84
10.12 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier benyttet til rensing av drenasjevann... 85
11.1 Estimerte beredskapskjemikalier borevæske ... 87
11.2 Estimerte beredskapskjemikalier sementering... 87
11.3 Estimerte beredskapskjemikalier kjerneboring... 87
11.4 Estimert forbruk og utslipp av brannskum... 87
SAMMENDRAG 1
Søknaden I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36 søker OMV om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven til boring, brønntesting og tilbakeplugging av avgrensningsbrønn 6506/11-11 i
utvinningstillatelse PL644. Brønnen er lokalisert i Norskehavet, omtrent 280 km nord for Kristiansund og 300 km vest for Brønnøysund, med et
vanndyp på 382 meter. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare boreriggen Deepsea Bergen.
Formålet med brønnen er å påvise hydrokarboner i Iris-prospektet, samt bekrefte reservoarmodellen og hydrokarbonkontakten. Ved et eventuelt funn er det forventet gass/kondensat i Iris. Brønnen planlegges boret med sjøvann og bentonitt i 36” hullseksjonen og med vannbasert borevæske i 26" og 17 ½” seksjonene. 12 ¼” og reservoarseksjonene planlegges boret med Rheguard oljebasert borevæske, da dette gir bedre stabilitet ved boring gjennom formasjoner med høyt trykk og høy temperatur (HPHT).
Det planlegges for brønntesting (DST) gitt et funn. Hovedformålet med brønntesten er å verifisere strømningsegenskaper og strømningsprofiler av hydrokarboner i Iris-reservoaret.
Tidligst forventede oppstart er 1. april 2019. Varigheten av operasjonen er estimert til 74,5 dager dersom brønnen er tørr, og til maksimum 120 dager dersom det gjøres funn av hydrokarboner.
For å bekrefte eventuelle kommersielle ressurser i tilknytning til et funn i Iris-prospektet evaluerer Partnerskapet per dags dato en opsjon om å bore et geologisk sidesteg nedflanks fra hovedbrønnen. En eventuell beslutning om boring vil bli tatt basert på resultater fra hovedbrønnens data-
innsamling, såfremt Partnerskapet godkjenner dette. Varigheten av et eventuelt sidesteg er estimert til 58 dager.
Brønnen vil bli permanent tilbakeplugget og forlatt etter endt operasjon.
Operasjonelt bruk og utslipp Operasjonen vil omfatte forbruk og utslipp av kjemikalier til sjøen, utslipp av borekaks, utslipp til luft, avfallshåndtering, samt utslipp av oljeholdig vann, se oppsummering i Tabell 1.1 til Tabell 1.3.
Det er foretatt miljøevaluering av kjemikaliene som planlegges benyttet.
Kjemikaliene er inndelt etter Miljødirektoratets klassifiseringssystem som beskrevet i aktivitetsforskriften § 63. Det søkes om tillatelse til forbruk og utslipp av kjemikalier i grønn og gul kategori, samt forbruk av kjemikalier i rød og svart kategori. Kjemikalier i rød og svart kategori vil ikke medføre utslipp til sjøen, da disse enten benyttes i lukkede systemer eller vil bli sendt i land i containere for behandling som farlig avfall.
OMV har vurdert det totale utslippet av kjemikalier til å ha minimal påvirkning på det ytre miljø. Kjemikaliene vil spres og fortynnes i vannsøylen, og vil være nedbrutt etter forholdsvis kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp har bioakkumulerende egenskaper.
Kjemikalie- type
Forbruk stoff i grønn kategori
(tonn)
Utslipp stoff i grønn kategori
(tonn)
Forbruk stoff i gul kategori (tonn)
Utslipp stoff i gul kategori (tonn) 104/100 101 102 103 104/100 101 102 103 Vannbasert
borevæske
3988,79 1626,51 193,40 0 0 0 43,77 0 0 0
Oljebasert borevæske hovedbrønn
2871,80 0 1012,00 0 62,76 0 0 0 0 0
Oljebasert borevæske ved funn (sidesteg)
3992,47 0 1498,46 3,68 103,88 0 0 0 0 0
Brønntesting 731,64 731,63 463,86 0,22 0,07 0 448,36 0,21 0,05 0
Kjerneboring 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0
Sementering hovedbrønn
1358,65 120,66 19,44 2,01 0,60 0 0,67 0,29 0 0
Sementering ved funn (sidesteg)
203,61 0 9,80 0,33 0,16 0 0 0 0 0
Riggkjemikalier hovedbrønn
31,87 31,86 6,20 1,22 0,02 0 5,58 1,22 0 0
Riggkjemikalier ved funn (sidesteg)
15,40 15,40 2,99 0,59 0,01 0 2,70 0,59 0 0
Lukket system 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Drenasjevann 1,47 0,44 1,23 0 0 0 0,54 0 0 0
Totalt (tonn) 13195,70 2526,50 3207,38 8,05 167,50 0 501,62 2,31 0,05 0 Tabell 1.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier i grønn og gul kategori
Aktivitet Mengde
Utslipp av borekaks ved boring av 6506/11-11 1576,7 tonn
Tabell 1.2 Utslipp av borekaks
Aktivitet CO2
(tonn)
NOx (tonn)
nmVOC (tonn)
SOx (tonn)
CH4 (tonn) Utslipp til luft ved boring av hovedløp (120 dager) 6635 73,3 10,5 2,1 - Utslipp til luft ved boring av sidesteg (58 dager) 3207 35,4 5,1 1,0 -
Utslipp til luft fra brønntest 21407 82,6 7,6 0,04 1,5
Totalt (tonn) 31249 191,3 23,2 3,14 1,5
Tabell 1.3 Utslipp til luft
Grunnlags- og
borestedsundersøkelse Grunnlagsundersøkelse og borestedsundersøkelse er gjennomført på og omkring borestedet i perioden oktober-november 2018. Det ble satt høy fokus på kartlegging av potensielle korallforekomster under grunnlags- undersøkelsen. Grunnstedsundersøkelse er foretatt av Fugro, og i tillegg har OMV i samarbeid med DNV-GL utført en visuell survey med ROV for å identifisere potensielle koraller fra grunnstedsundersøkelsene.
Siden det er påvist korallforekomster på havbunnen, er det også foretatt en spredningsanalyse for å vise at boreoperasjonen kan gjennomføres uten skader på koraller og identifisert korridorer for ankrene.
Miljørisiko- og beredskap Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse [1 & 15] er gjennomført i samsvar
Miljødirektoratet [2], og representerer beste praksis fra bransjen. OMVs akseptkriterier og ytelseskrav er lagt til grunn for analysene.
Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert analyse [1]. For å kunne håndtere usikkerheten ved de geologiske forutsetningene er det lagt vekt på et robust design av brønnene. Beredskapsløsningene er forankret i dokumentert miljørisiko og iverksettelse av tiltak for å redusere miljøskade.
OMV vil benytte seg av områdeberedskapen på Haltenbanken.
Beredskapsanalysen viser behov for 2 NOFO-systemer på vår/sommerstid.
Responstiden for første system vil være 9 timer, og fullt utbygd barriere vil være på plass innen 24 timer. I tillegg vil OMV ha behov for 1 Innsats- gruppe Kyst (barriere 3), 1 Innsatsgruppe Strand Akutt (barriere 4) og 1 Innsatsgruppe Strand (barriere 5).
OMV vil overholde kravet om å oppdage et eventuelt oljeutslipp senest innen 3 timer etter at et utslipp har skjedd. Med denne beredskaps- løsningen konkluderer OMV at beredskapen blir ivaretatt på en god og forsvarlig måte.
Resultat miljørisiko For vår- og sommersesong er det pelagisk sjøfugl som er dimensjonerende for risikonivået, og høyeste utslag er beregnet for lomvi med 76% av akseptkriteriet i sommersesongen for Moderat miljøskade. Det høyeste risikonivået for kystnær sjøfugl er 13% for storskarv i vårsesongen, også det for Moderat miljøskade. Det høyeste beregnede risikonivået for marine pattedyr er 17% (havert, vintersesong) og for strandhabitat 6% (vinter- og vårsesong), begge for Moderat miljøskade. Miljørisikoen er innenfor OMVs akseptkriterier for miljørisiko, ref kapittel 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING.
Risikoreduserende tiltak Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften.
Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier
forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. OMV planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.
Det er planlagt en rekke tiltak i forbindelse med operasjonen for å redusere miljørisikoen, blant annet:
•
Optimalisert brønnkonstruksjon for å redusere den totale risikoen forbundet til en eventuelt ukontrollert utblåsning•
Utslipp av kun grønne og gule kjemikalier•
Gjenbruk av borevæske der det er mulig•
Gode kildesorteringssystemer for avfall ombord på riggen•
Høy fokus på doble barrierer for å hindre uønskede utslipp til sjøenOljedrift Det er størst strandningssannsynlighet i øyområdene ved Træna og Bliksvær, samt ved Røst (5-20% treffsannsynlighet). Korteste ankomsttid til land og største strandingsmengder av emulsjon (95-persentil) gir 172 tonn oljeemulsjon langs kystlinjen i høstsesongen og korteste drivtid er 17,2 døgn i vintersesongen.
Konklusjon Basert på omfattende planlegging, analyser og valg av robuste løsninger for brønndesign og beredskap mot akutt forurensning konkluderer OMV med at avgrensningsboringen på Iris kan gjennomføres forsvarlig med en akseptabel miljørisiko uten negative konsekvenser for miljøet på
borestedet og havområdet forøvrig.
Forkortelser 1.1
Forkortelser som benyttes i søknaden er vist i Tabell 1.4.
Forkortelse Betydning
ALARP As low as reasonable practical
BA Beredskapsanalyse
BAT Beste tilgjengelige teknologi/teknikk
BHA Bottom hole assembly (nedre del av borerøret) BOP Blow out preventer
COSHH Control of substances hazardous to health DNV Det norske Veritas
DST Drill Stem Test
ECD Equivalent Circulating Density EE-avfall Elektrisk og elektronisk avfall
GCR Gas Condensate Ratio
GOR Gass Olje Ratio
HMS Helse, miljø og sikkerhet
HOCNF Harmonized offshore chemicals notification format HPHT High Pressure High Temperature
IMO International Maritime Organization
K/Cs Kalium/Cesium
MBES Flerstråle ekkolodd
MD Målt dybde
MEG Monoetylenglykol
MIRA Miljørettet risikoanalyse
MOB Mann overbord
MSL Gjennomsnittlig havnivå (Mean sea level) nmVOC Flyktige organiske forbindelser unntatt metan NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NOROG Norsk olje og gass
NORSOK Norsk sokkels konkurranseposisjon OBM Oljebasert mud (borevæske)
OD Oljedirektoratet
OMV OMV (Norge) AS
OSRA Operasjonsspesifikk risikovurdering
P&A Plug & abandonment (tilbakeplugging og forlatt) PLONOR Pose little or no risk to the marine environment PPB Parts per billion
PPM Parts per million PWL Planned well location
REACH Det europeiske kjemikalieregelverket, gjeldende i Norge ved REACH-forskriften
RKB Rotary Kelly bushing RMR Riserless Mud Recovery ROV Fjernstyrt undervannsfartøy SAR Spesialavfall Rogaland AS sg Egenvekt (Specific gravity)
SKIM Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter
SSRA Site specific risk assessment
SSS Sidesøkende sonar
Tabell 1.4 Forkortelser
TDP Touch down point THC Total hydrokarboner
TVD Sann vertikal dybde (True vertical depth) VBM Vannbasert mud (borevæske)
VØK Verdsatt økosystem komponent WSRA Well specific risk assessment
INNLEDNING 2
OMV søker om tillatelse til å bore en vertikal HPHT avgrensningsbrønn 6506/11-11 i utvinningstillatelse PL644 i Norskehavet.
Søknaden er skrevet i samsvar med aktivitetsforskriften § 66 og
forurensningsforskriften kapittel 36. Det er lagt vekt på at søknaden skal følge Miljødirektoratets veileder [2]. Operasjonen vil omfatte forbruk og utslipp av kjemikalier til sjøen, utslipp av borekaks, utslipp til luft,
avfallshåndtering, samt utslipp av oljeholdig vann. Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjøen er beskrevet i kapittel 4 UTSLIPP TIL SJØ, samt oppsummert i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV
KJEMIKALIER. Utslipp til luft er beskrevet i kapittel 5 UTSLIPP TIL LUFT.
Tidligst forventede oppstart er 1. april 2019.
Lokasjon
Generell informasjon 2.1
Avgrensningsbrønn 6506/11-11 er lokalisert omtrent 280 km nord for Kristiansund og 300 km vest for for Brønnøysund, og avstanden til
nærmeste kystlinje er 185 km (Sula). Lokasjonen av brønnen er vist i Figur 2.1.
Figur 2.1 Lokasjon avgrensningsbrønn 6506/11-11
Generell informasjon og
rettighetshavere Generell informasjon om brønnen er gitt i Tabell 2.1.
Parameter Informasjon
Brønnidentitet 6506/11-11 Iris Appraisal
Utvinningstillatelse PL644
Organisasjonsnummer for PL644 912 730 735
Rettighetshavere OMV (Norge) AS 30% (operatør)
Equinor Energy AS 40%
Faroe Petroleum Norge AS 20%
Spirit Energy Norway AS 10%
Lengde/breddegrad 06° 22' 55,7042" Ø / 65° 12' 9,3442" N UTM koordinater (Sone 32N) 377507,6 m Ø / 7233756,0 m N
Vanndyp 382 m MSL
Avstand til land 185 km til Sula (Frøya kommune)
Planlagt boredyp 4433 m TVD RKB
Varighet 74,5 dager ved tørr brønn / 120 dager
gitt funn / 58 dager for sidesteg Tabell 2.1 Generell informasjon om brønn 6506/11-11
Kontaktperson Kontaktperson hos OMV for søknaden er gitt i Tabell 2.2
Kontaktdetaljer
Navn Sønnøve McIvor
Tittel Senior HSSE Expert
Adresse OMV (Norge) AS
Fjordpiren, Laberget 22 Postboks 130
4065 Stavanger
Organisasjonsnummer 988 400 025
E-post [email protected]
Tlf arbeid +47 52 97 70 35
Mobil +47 95 29 41 22
Tabell 2.2 Kontaktperson for søknaden
Borerigg Brønnen skal bores med flyteriggen Deepsea Bergen, som drives av
selskapet Odfjell Drilling. Riggen er en halvt nedsenkbar tredje generasjons borerigg av forbedret Aker H-3.2 design, egnet for boring i havdyp opptil 457 meter. Riggen vil ligge oppankret under boreoperasjonen. Riggen er designet ut fra strenge miljømessige kriterier, bl.a. med fokus på doble barrierer for systemer med risiko for akuttutslipp. OMV har etablert en rigginntaksprosedyre for å sikre at riggen er i henhold til de kravene som stilles til bl.a. kjemikalie- og avfallsstyring, og har sikret at det er etablert gode systemer for kildesortering, både for generelt avfall og for
borerelatert avfall.
Boreriggen er vist i Figur 2.2.
Figur 2.2 Deepsea Bergen
Formål med 6506/11-11 Formålet med brønn 6506/11-11 er følgende:
•
Utføre en sikker operasjon•
Bekrefte tilstedeværelse av hydrokarboner i Iris-reservoaret (Garn formasjon)•
Kjerne hydrokarbonfylte soner•
Bekrefte hydrokarbonkontakten•
Bekrefte reservoarmodellen•
Utføre elektrisk logging for å få nok data fra Garn-formasjonen til å forstår kompleksiteten av struktur- og avsetningsmodell•
Avklare muligheten for hydrokarboner i Ile-formasjonen under Garn•
Samle nok data fra Breiflabb Member i Lange-formasjonen til å verifisere tilstedeværelse og egenskaper utenfor den seismiske horisonten som indikerer Hades-strukturen•
Uføre testing av produksjonsegenskapene i Garn-formasjonen Datainnsamlingen vil være i henhold til myndighetskrav.Ved et eventuelt funn er det forventet gass/kondensat i Iris. Aktiviteten er forventet å vare i maksimalt 120 dager.
Grunnlagsundersøkelse I HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten er det krav i aktivitets- forskriften § 53 om å gjennomføre grunnlagsundersøkelser. I §53 punkt b) stilles det krav til kartlegging av miljøstatus før leteboring i områder der det er påvist sårbare miljøverdier (arter og habitater), eller der det er sannsynlig at slike forekommer. Slike sårbare miljøverdier kan bl.a. være korallrev, gytefelt, marine pattedyr, fugl og strender. Se mer informasjon i kap 6 KARTLEGGING OG RISIKO-HÅNDTERING AV HAVBUNN OG
Miljørisiko- og beredskaps-
analyse DNV GL har utført en miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse som er dekkende for området hvor brønn 6506/11-11 skal bores [1 & 15]. Dette er i samsvar med styringsforskriften §§ 16-17, samt veiledere for miljørisiko- og beredskapsanalyser [3][4].
Omfang
Omfang 2.2
Denne søknaden omfatter:
•
Forbruk og utslipp av vannbaserte bore- og brønnkjemikalier•
Forbruk av oljebaserte bore- og brønnkjemikalier•
Forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier•
Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (riggkjemikalier i form av BOP-væske, gjengefett, vaskemiddel og antigromiddel fra daglig drift av riggen)•
Forbruk av kjemikalier i lukkede systemer•
Forbruk og utslipp av kjemikalier til rensing av drenasjevann•
Utslipp av borekaks fra seksjoner som bores med vannbasert borevæske•
Utslipp av oljeholdig vann, sanitærvann og matavfall•
Utslipp til luft fra daglig drift av riggen•
Utslipp til luft fra brønntest•
Beredskapskjemikalier, innbefattet brannskumMiljømessig inndeling Miljømessig inndeling av kjemikaliene er basert på veiledningen i § 63 i aktivitetsforskriften. Det foreligger ingen planer om utslipp av kjemikalier i rød eller svart kategori. Det planlegges heller ikke for bruk av kjemikalier i gul underkategori Y3.
Rammevilkår
Overordnet ramme for aktiviteten 2.3
Boreoperasjonene vil bli gjennomført i henhold til OMV sine krav til boreoperasjoner, og i tråd med gjeldende lovgivning. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses.
Prinsippene for risikoreduksjon sier at utover dette skal risikoen for miljøskade reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Miljøstyring Miljøstyring er en integrert del av HMS-styringen i OMV, og miljø- vurderinger skal være en integrert del av planleggings- og beslutnings- prosessene i alle selskapets aktiviteter. For å ivareta selskapets miljømål skal beste tilgjengelige teknologi (BAT) og beste miljømessige praksis benyttes i planleggings- og designfasene.
Boringen vil bli gjennomført i samsvar med rammene gitt i forvaltnings- planen for Norskehavet samt miljøkravene i utvinningstillatelsen for PL644.
HMS-fokus Videre vil OMV ha fokus på følgende:
•
Ingen miljøfarlige utslipp og ingen negativ effekt på det ytre miljø i tillegg til å unngå skade på miljøsårbar havbunn•
Potensiell storulykkerisiko skal identifiseres, og risikoreduserende tiltak skal identifiseres og implementeres slik at ALARP-nivå oppnås•
Ingen personskader•
Ingen arbeidsrelaterte sykdommer•
Gjennomgang av tett riggForut for boringen av brønnen vil OMV følge opp riggkontraktøren sine etablerte HMS-mål og planer.
Barrierer 2.4
Robusthet og uavhengighet Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning, skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, begrense og fjerne virkningen av forurensningen. Robusthet i hver barriere og uavhengighet mellom barrierene, som nevnt i veiledningen til styringsforskriften § 5 om barrierer, er i fokus hos OMV.
Barrierer Basert på dette forholder OMV seg til innholdet gitt i Tabell 2.3, og OMV mener at det med dette er etablert et robust oppsett av barrierer og uavhengighet mellom disse.
Formål Uavhengige barrierer
Hindre BOP
Borevæskeegenskaper Robust brønndesign Formasjonsstyrkekrav Relevante prosedyrer Leteboring i et kjent område
Oppdage Overvåkning ved Equinors områdeberedskap på Haltenbanken
Overvåknings- og varslingssystemer ombord på riggen
Stanse Stenge BOP
Avlastningsbrønn
Capping and containment utstyr
Begrense NOFO systemer
Dispergeringsmidler
Fjerne Oppsamling med NOFO skimmere
Tabell 2.3 Barrierer
BOREPLAN 3
Den planlagte boreoperasjonen på 6506/11-11 er planlagt å starte tidligst 1.
april 2019, og vil vare i 74,5 dager dersom brønnen er tørr og 120 dager dersom det gjøres funn av hydrokarboner (inkludert brønntesting).
Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare boreriggen Deepsea Bergen, ref Figur 2.2.
Det planlegges boring ned til Iris-reservoaret i Garn-formasjonen.
Forventet brønndyp er 4433 m TVD RKB (med til å bore til 4508 m TVD RKB), hvor det er estimert 800 bar bunnhullstrykk og 160ºC bunnhulls- temperatur.
Dersom det påvises hydrokarboner, er det forventet gass/kondensat i Iris.
Ved et eventuelt funn er det planlagt brønntesting (Drill Stem Test) med brenning av hydrokarboner. Det er også en opsjon på et geologisk sidesteg som er under evaluering av partnerskapet. Varigheten av et eventuelt sidesteg er estimert til ytterligere 58 dager. Etter endt operasjon vil brønnen bli permanent plugget og forlatt.
Det er utført en studie for forventet poretrykk og formasjonsstyrke for brønnen, ref Figur 3.1.
Quat. Lithology Casing Depth (mTVDRKB)
Period Epoch Group Formation / Seismic markers
JurassicCretaceousNeogene NordlandShetlandCromerKnoll Seabed
Kai
Brygge Tare
Springar Tang
Nise Kvitnos
Lysing
Late Cretaceous
Lange
EarlyCretaceous
Garn
Ror Breiflabb K70
Båt
Fangst
Spekk
Ile Not
Middle
Lyr Smørflyndre
RogHord
Naust 543m
405m
1518m
Langebarn 1953m
2226m
2428m
2557m
3184m 3261m
4134m m TVD mKB
2139m 2113m
3873m 3933m 3953m 4030m 4122m
PlioceneMiocene
M Paleogene Pleis.Pal-Oli
Cont. TD: 4508m 30’’
20’’
7’’
1425m 470m
Equivalent Mudweight (S.G.)
4098m 4070m
9 7/8’’
13 3/8’’
3823m
4344m 4375m 4420m
2300 - 2625m
M
Early
Trias. Late Red Beds 4507m TD:
4433m
0.1 0.2 0.30.40.50.6 0.7 0.8 0.9 1.0 1.11.21.31.40.51.6 0.7 1.8 0.9 2.0 2.12.2 2.3 2.4
1000
1500
2000 500 100 200
1600 1700 1800 1400
1900 1100 900 800 700 600 400 300
3700 3800 3900 4000 4100 4200 4300 4400 2900 2100 2200 2300 2400 2500
2800 2700 2600
3000 3100 3200 3300 3400 3500 3600
4500 1200 1300
Pore Pressure Collapse Pressure
Mud Weight SHmin Fracture Pressure
Boreprogram En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen er inkludert i brønnens "6506/11-11 Well Design Criteria" [8], og det vil i god tid før borestart utarbeides et boreprogram for brønnen med et detaljert oppsett og barrierefilosofi.
Brønnkonstruksjon
Brønndesign 3.1
Den planlagte brønnkonstruksjonen består av et 4-strengers brønndesign som beskrevet under og vist i Figur 3.2.
Figur 3.2 6506/11-11 brønndesign
36" hullseksjon / 30" lederør
Et 36" hull bores fra sjøbunnen på 405 m MD til 470 m MD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,30 sg fortrengnings- væske. Lederøret (30") settes deretter i hullet og støpes med sement.
Borekaks og overskytende sement slippes ut til sjøbunn.
Et 26" hull bores fra 470 m MD til 1425 m MD. Hullet bores med 1,25 - 1,35 sg KCl vannbasert borevæske med retur til riggen vha et "riserless mud recovery system". Borekaksen fra seksjonen blir sluppet fra riggen. Et 20"
overflaterør installeres deretter i hullet og støpes med sement. Sementen vil være et skumbasert sementsystem. Et slikt system er valgt for å
opprettholde overbalanse mot formasjonen. Overskytende sement slippes ut til sjøbunn. Etter installering av overflaterøret installeres BOP på
brønnhodet over sjøbunnen, og stigerør monteres fra BOP opp til riggen.
26" seksjon / 20" overflaterør
Et 17 ½" hull er planlagt boret fra 1425 m MD til et gitt dyp innenfor intervallet 2300 m MD til 2650 m MD. Hullet bores med 1,45 - 1,63 sg Glydril vannbasert borevæske med retur til riggen. Etter fullføring av seksjonen installeres det et 13 ⅜" overflaterør og støpes med sement.
17 ½" seksjon / 13 ⅜" overflaterør
Et 12 ¼" hull er planlagt boret fra TD i 17 ½" seksjon (23000 m MD - 2650 m MD) til 3823 m MD, med 1,65 - 1,77 sg Rheguard oljebasert borevæske med retur til riggen. Etter fullføring av seksjonen installeres det 9 ⅞
" produksjonsrør og støpes med sement.
12 ¼" seksjon / 9 ⅞" produksjonsrør
8 ½" seksjonen er planlagt boret fra 3823 m MD til totalt dyp på 4433 m MD, med 1,80 - 2,03 sg Rheguard oljebasert borevæske med retur til riggen. Hvis det blir funn av hydrokarboner, er det en planlagt å installere et 7" forlengelsesrør i brønnen og utføre en produksjonstest. 7
" forlengelsesrøret installeres da på omtrent 4433 m MD og støpes med sement.
8 ½" seksjon / 7" forlengelsesrør
I tilfelle det blir satt et 7" forlengelsesrør over Iris-reservoaret, vil en bore videre med en 6" borestreng med slamvekt på 2,00- 2,03 sg. Hvis det blir funn av hydrokarboner, er det en planlagt å installere et 4 ½
" forlengelsesrør i brønnen og utføre en produksjonstest. 4 ½"
forlengelsesrøret installeres da på omtrent 4433 m MD og støpes med sement.
6" seksjon/4 ½" forlengelsesrør (opsjon)
Det er planlagt for formasjonevaluering med kabel. Dersom det er funn, vil det bli tatt kjerneprøver fra soner som inneholder hydrokarboner. Det er også planlagt å utføre en produksjonstest av brønnen.
Datainnsamling Datainnsamling vil bli utført i henhold til separat program, og vil være i henhold til myndighetskrav.
Tilbakeplugging Etter endt logging vil brønnen bli permanent plugget og forlatt.
Sidesteg Partnerskapet i PL644/PL644B evaluerer å bore et geologisk sidesteg i brønnen.
OMV vil planlegge for et mulig sidesteg, og kjemikalier og volumer er inkludert i utslippssøknaden. Boring av et eventuelt sidesteg vil ikke medføre utslipp utover omsøkte mengder, siden sidesteget vil bli boret med oljebasert borevæske.
Sidesteget vil bli planlagt boret ut av 20" sko eller 13 ⅜" sko etter at
plugging har blitt foretatt opp til dette dypet. Nye 17 1/2"og 12 ¼" vil bores, foringsrør installeres og deretter bores 8 ½" seksjonen gjennom
reservoaret. Sement og brønnvæsker i sidesteget vil være som for hovedbrønnen.
Borevæskene som er planlagt brukt på 6506/11-11 er vannbasert i 26" og 17
½” seksjonen og oljebasert i 12 ¼” og reservoarseksjonene. I 36"
seksjonen er det planlagt å bore med sjøvann og viskøse piller for hullrensing. I det opsjonelle sidesteget er det planlagt å bruke Reguard oljebasert borevæske.
Borevæskeplan 3.2
Borevæskeplanen er gitt i Tabell 3.1
.
Hullstørrelse Borevæske type Kommentar 36” seksjon Sjøvann med viskøse
bentonittpiller
Sjøvann som fortrenges med vannbasert borevæske etter boring.
Høyviskøse piller brukes for å rense hullet under boring (bentonitt).
26” seksjon Polymer vannbasert borevæske
KCL slam 17 ½” seksjon Glydril vannbasert
borevæske
KCl/MEG slam 12 ¼” seksjon Rheguard oljebasert
borevæske
8 ½” seksjon Rheguard oljebasert borevæske
6” seksjon (opsjon)
Rheguard oljebasert borevæske
Tabell 3.1 Borevæskeplan for 6506/11-11
Vanlig vannbasert borevæske er lite egnet til boring av en HPHT letebrønn.
Det finnes tilgjengelig vannbaserte systemer som kan brukes under HPHT boring (K/Cs formatbaserte væsker), men disse systemene er svært dyre og brukes vanligvis ved produksjonsboring. Uten å ha tilgjengelig
kjernemateriale for formasjonsskade-testing vil bruk av K/Cs formatbaserte væsker ikke bare være kostnadsøkende, men også være en risiko i forhold til reservoarboringen og loggingen av reservoaret. Konvensjonelle
vannbaserte systemer inneholder polymerer som ikke vil være stabile nok ved temperaturene man vil ha i PL644. Dette vil medføre risiko for settling av vektmaterialet, noe som vil redusere tettheten til væskesystemet og dermed øke risikoen for en brønnkontrollhendelse.
Valg av borevæske 3.3
Bruk av vannbaserte system i leireseksjonene i 12 ¼” seksjonen medfører også en økt risiko for ustabilt borehull, da vannbaserte systemer er mye mer reaktive mot formasjonene enn et oljebasert system.
Dermed står man igjen med en borevæskeløsning hvor den kontinuerlige væskefasen er en olje. Bruk av oljebasert borevæske i HPHT brønner er svært vanlig på norsk sokkel, og samtlige nærliggende brønner til 6506/11-11 har brukt oljebasert slam i de nederste seksjonene. Bruk av Microbar som vektmateriale (redusert partikkelstørrelse) i Rheguard OBM er et ytterligere tiltak for å minimere faren for utsettling av vektmaterialet.
OMV anser det som nødvendig å anvende oljebasert borevæske som inneholder røde kjemikalier i 12 ¼” og reservoarseksjonene for å sikre nødvendig temperaturtoleranse for boring ved høye temperaturer.
Rheguard oljebasert
borevæske Komponentene i den valgte Rheguard oljebaserte borevæsken består av en rekke produkter som vist i Tabell 3.2. Mengden røde kjemikalier som skal benyttes er i størrelsesorden 2-3 vekt%, mens mengden gule produkter utgjør omtrent 25-30 vekt%. Resterende er grønne produkter, i hovedsak vektmaterialet baritt (Microbar).
Handelsnavn Funksjon Miljøkategori
Escaid 120 ULA Baseolje Gul
ONE-MUL NS Emulgator Gul
VG Supreme Viskositetsøker Rød
Lime Alkalinitet PLONOR
Ecotrol RD Væsketap Rød
Calcium chloride Salinitet PLONOR
Microbar Vektmateriale PLONOR
Versatrol M HPHT Væsketap Rød
Bentone 128 Viskositetsøker Gul
Tabell 3.2 Sammensetning av Rheguard oljebasert borevæske
Escaid 120 ULA Som baseolje er Escaid 120 ULA valgt. Dette fordi den har et veldig lavt aromatinnhold, lav viskositet, samt at den er klassifisert som et gult produkt. Escaid 120 ULA er også godt egnet for temperaturer over 150ºC.
Fra et teknisk ståsted er den lave viskositeten av størst betydning, hvilket medfører at den ekvivalente sirkulasjonstettheten er lavere enn for andre tilsvarende baseoljer med en høyere kinematisk viskositet. Dermed unngår man et unødvendig annulært trykk mot formasjonen under boring, hvilket reduserer risikoen både for oppsprekking av formasjonen og dertil
sirkulasjons- og borevæsketap.
Konklusjon Med referanse til kapittel 3.1 Brønndesign søkes det om bruk av oljebasert borevæske ved boring av de to (tre) nederste brønnseksjonene på
6506/11-11 (12 ¼" og 8 ½", samt eventuelt 6" seksjon). Ved et eventuelt sidested vil det pga ukjent hullvinkel bli planlagt bruk av oljebasert borevæske i 17 1/2" seksjonen. Begrunnelsen for bruk av oljebasert borevæske i brønnen er følgende:
•
Temperaturstabilitet for å opprettholde god brønnkontroll•
Økt kvalitet på innehentig av formasjonsdata (logging)•
Bedre hullstabilitet, med minimert risiko for kollaps og utvasking, samt mer effektiv boring•
Lavere ECD, hvilket minimerer risikoen for tapt sirkulasjon Anvendelse av et oljebasert borevæskesystem vil bidra til en generelt lavere brønnrisiko.Tidsforbruk 3.4
Tid og dybde Tidsbruken er gitt for funn inkludert brønntest, og er gitt som P10, Mean (P50) og P90 i Tabell 3.3.
Beskrivelse P10 Pmean P90
Tidsforbruk for 6506/11-11 109 120 132
Tabell 3.3 6506/11-11 tidsforbruk
Tid- og dybdekurver for brønnen er vist i Figur 3.3 .
Figur 3.3 Tid-og dybdekurver for boring av 6506/11-11
I forbindelse med boringen av hovedbrønnen planlegges det for en brønntest (DST) med brenning av hydrokarboner ved et eventuelt funn.
Hovedformålet med brønntesten er å verifisere strømningsegenskaper og strømningsprofiler av hydrokarboner i Iris-reservoaret. En brønntest kan være avgjørende for fremtidig aktivitet, både i letefasen og avgrensnings- fasen. Resultatene fra testen kan bevise kommersiell brønnproduktivitet i reservoaret.
Brønntest (Drill Stem Test) 3.5
Formål med brønntesten 3.5.1
Testanlegget leveres av Expro AS, og valget av testeutstyr er basert på de beste tilgjengelige teknikker (BAT) med tanke på å minimalisere miljø- påvirkningen fra en brønntest. Testanlegget vil bli designet i henhold til relevante spesifikasjoner, standarder, anbefalt industripraksis og designkoder, og vil bli utformet ihht gjeldende myndighetskrav og hensiktsmessig testet og sertifisert før det tas i bruk.
Beskrivelse av testanlegget og operasjonen
3.5.2
Brønntesten gjennomføres ved avbrenning av brønnstrømmen. Etter perforering av brønnen vil brønnstrømmen ledes til testanlegget, hvor brønnstrømmen vil bli antent og forbrent. For å sikre best mulig forbrenning under gjennomføringen av testen, vil det bli benyttet en brenner av typen Sea Emerald Burner. Denne brenneren anses for å være den beste tilgengelige på markedet, med høy effektivitet og god
forbrenning.
Et skjematisk oppsett av et generisk brønntestanlegg er vist i Figur 3.4.
Figur 3.4 Generisk brønntestanlegg
Testanlegget som skal benyttes under brønntesten består av følgende hovedkomponenter:
•
Testtre•
Nødavstengningsventil•
Choke-manifold•
Høytrykkslinjer•
Testseparator utstyrt med oljemeter og gassmeter•
Atmosfærisk lagertank•
Filtreringssystem•
Kalibreringstank•
Brennerbommer utstyrt med høytrykks- og lavtrykksfakler Når brønnen har blitt boret til ønsket dybde, kjøres det testerør, og brønnen rengjøres for borekaks og fortrenges til en kompletteringsvæske bestående av cesium format før DST-testestrengen installeres. Deretter fortrenges brønnen til en NaCl-basert kompletteringsvæske før pakningen (packer) settes. Sammensetningen i kompletteringsvæsken har blitt valgt med hensyn til:•
Hindre hydratdannelse•
Redusere friksjon ved kjøring av DST-strengen•
Optimalisere driften av DST-verktøyDeretter perforeres testerøret i reservoarseksjonen ved hjelp av eksplosiver.
Versapro P/S benyttes som baseolje i testestrengen for å få brønnen i underbalanse. Versapro P/S er kategorisert som rød og vil ikke gå til utslipp, og omsøkes benyttet for å oppnå en lav friksjon og en partikkelfri atmosfære i testestrengen, hvilket vil gi en sikrere operasjon av ventiler.
Det vil bli injisert MEG og metanol på ventiltreet på havbunnen og på brønntest choke-manifolden på overflaten for å minimalisere potensialet for hydratdannelse.
Testtre Brønnstrømmen kommer til overflaten via testerøret som er koblet til et overflate-testtre på boredekket. Testtreet utgjør en del av barrieresystemet i brønnen, og er utstyrt med sikkerhetsventiler for å kunne kontrollere brønnen dersom den må stenges inne.
Choke-manifold Fra testtreet kobles brønnstrømmen til egnede høytrykkslinjer fram til brønntestanlegget. Høytrykkslinjene fra boredekket er terminert i testområdet på riggen, og går via en nødavstengningsventil til choke- manifolden. Choke-manifolden er utstyrt med blokkventiler og en justerbar strupeventil som kontrollerer strømningsraten.
Testseparator Brønnstrømmen, inkludert saltvann og borevæskerester, strømmer fra choke-manifolden via en varmeveksler til testseparatoren. Temperaturen i varmeveksleren kan justeres til ønsket nivå for å oppnå best mulig separasjonseffekt i testseparatoren. I testseparatoren skilles olje, gass og eventuelt produsertvann i separate faser ved hjelp av gravitasjon. Gassen går til høytrykks-fakkel på brennerbommen, mens oljen går til
brennerhodene på brennerbommene. Testseparatoren er utstyrt med oljemeter og gassmeter for måling av produserte mengder.
Atmosfærisk lagertank Eventuelt produsertvann samles i en atmosfærisk lagertank og renses deretter via et filtreringssystem før det slippes til sjø dersom
oljekonsentrasjonen er lavere enn 15 mg/l. Dette gjelder også slop, kompletteringsvæske og annen væske som har vært i kontakt med olje eller reservoaret, og som er vanskelig å brenne.
Annet oljeholdig vann fra testseparatoren som ikke kan prosesseres ytterligere, vil bli samlet i egnete transporttanker og sendes til land som farlig avfall for videre behandling.
Kalibreringstank Det benyttes en kalibreringstank for å kontrollere og kalibrerere meterne og volumene forbrukt under drift. En korreksjonsfaktor benyttes på oljemålingen for å få denne så nøyaktig som mulig. Gass fra kalibrerings- tanken går til en lavtrykks-fakkel på brennerbommen, mens olje fra kalibreringstanken pumpes til brennerhodet på brennerbommen og avbrennes.
Brennerbommer Brennerhodene er lokalisert på brennerbommene, og de to
brennerbommene er lokalisert på hver sin side av testanlegget, hvilket gir mulighet for optimal avbrenning avhengig av vindretningen.
Brennerbommene er utstyrt med høytrykks- og lavtrykks-piloter for å antenne oljen.
I tillegg til selve prosessutstyret benyttes det også atmosfæriske lagertanker for å sørge for tilstrekkelig kapasitet til å separere og
mellomlagre andre produserte væsker som ikke kan brennes eller slippes til sjø. Disse tankene har hjelpepumper koblet opp mot dem for
væskeoverføring til transporttanker som sendes til land for behandling som farlig avfall.
For å minimalisere utslippene i forbindelse med brønntesten vil
operasjonen gjennomføres med fokus på å minimalisere mengden olje og gass som forbrennes, samt på å sikre så effektiv forbrenning som mulig.
Tiltak for å minimere utslipp og sikre optimal forbrenning
3.5.3
Nedihullsensorer i brønnen formidler sanntidsdata (reservoartrykk og temperatur) til riggen. Dette muliggjør optimalisering av strømningen slik at testingen kan avsluttes så snart nødvendige data er samlet inn. Kortere testvarighet betyr mindre volum av faklet olje og gass med tilhørende reduksjon i utslipp til luft.
Oljebrennere av typen Sea Emerald Burner vil bli benyttet for å sikre best mulig forbrenning av oljen. Denne typen brenner har en høy effektivitet og en god forbrenning. Konstruksjonen av brennerdyser på brennerhodet sikrer best mulig luftinntak, hvilket muliggjør dannelsen av svært små oljedråper, hurtigere forbrenning og redusert risiko for oljeutfall til sjø.
Brennerhodet er lokalisert på brennerbommen (en på hver bom), og hver brenner er i stand til å håndtere opptil 12000 fat olje per dag med opptil 35% vanninnhold. Brenneren har en angitt forbrenningseffektivitet på >
99,993%, hvilket tilsvarer < 0,007% oljenedfall. Dette er vesentlig lavere enn NOROG sin anbefalte standardfaktor på 0,05% for oljenedfall fra tester.
Det er et overordnet mål å gjennomføre brønntesten med så små utslipp som praktisk mulig, inkludert å minimalisere sotdannelse. Forbrenningen på brennerbommene overvåkes kontinuerlig for å sørge for optimal forbrenning og umiddelbar deteksjon av et eventuelt oljesøl. Dersom oljenedfall til sjø eller sotdannelse skulle inntreffe, vil forbrennings-
parameterne bli justert for å optimalisere forbrenningen. Om dette ikke kan gjøres umiddelbart, så vil testingen stoppes og ikke påbegynnes igjen før problemet er løst.
Forbrenningsparametere som overvåkes inkluderer følgende:
•
Lufttilførsel (må være tilstrekkelig høy)•
Kontinuerlig drift av pilotflammene på fakkel•
Oljerate (denne er justerbar, og må være innenfor brennerhodets spesifikasjon)•
Mottrykkt på oljen som forbrennes (må være tilstrekkelig)•
Oljen som forbrennes må ha optimal temperatur (styres ved bruk av varmeveksler for å unngå voksutfelling og redusert forbrenning)Det vil være en rekke barrierer på plass for å forhindre oljesøl på dekk og utslipp av olje til sjø under brønntesten. De viktigste barrierene er som følger:
Barrierer for å hindre oljesøl under brønntesten 3.5.4
•
Automatisk prosessnedstengningssystem (ihht NORSOK D-007).Dersom en eventuell hydrokarbonlekkasje til dekk ikke skulle bli oppdaget av det automatiske nedstengningssystemet, så vil brønnen stenges ned umiddelbart manuelt.
•
Rutine for tømming av kalibreringstanken for ikke-brennbar væske før pumping av olje til brennerbom og oppstart av brønntesten.•
Lavtrykks væskeutskiller forhindrer overfylling av kalibreringstanken og dermed et eventuelt utslipp til sjø.•
Nitrogenspylte avlastningsventiler. Disse hindrer utslipp til luft og sjø ved oppstart av testanlegget.•
Kontinuerlig bemanning av testanlegget når dette er i drift. Dette innebærer fysisk tilstedeværelse til enhver tid, og er et mye strengere krav enn hva som er vanlig for en produksjonsplattform.•
Brennerne vil til enhver tid overvåkes av en brennerspesialist fra Expro AS for å sikre optimal operasjon.•
Spillkant rundt hele testområdet (ihht NORSOK D-007). Dette kan håndtere et utslipp som tilsvarer minst 110% av volumet til tanken for lagring av hydrokarboner.•
Alle dreneringspunkter på dekk innenfor spillkanten er mekanisk blokkert og forseglet for å hindre et eventuelt oljesøl inn til boreriggens eget dreneringssystem.Oljedetekterende systemer vil overvåke brønntesten, og dersom en hendelse skulle inntreffe og olje observeres på havoverflaten, så vil nødvendige tiltak gjennomføres ihht utslippets størrelse.
OMV planlegger en intern workshop før borestart, hvor sannsynlighet for uønskede hendelser tilknyttet brønntestingen vurderes spesifikt. Dette for å sikre en felles forståelse og aktsomhet hos involvert personnel.
Risikovurdering
3.5.5
Vurdering av alternative teknologier i forbindelse med brønntesting
3.5.6
Det er vurdert alternative teknologier i forbindelse med brønntestingen, basert på ODs miljøteknologirapport. Resultatene er oppsummert i Tabell 3.4.
Alternativ teknologi Vurdering
Ingen brønntest Uten den nødvendige informasjon
om reservoarets produktivitet og utstrekning risikerer man å undervurdere
produksjonspotensialet og avstå fra en utbygging med kommersiell verdi.
Brønntest med optimalisert forbrenning
Dette er teknologien som er valgt for brønn 6506/11-11, hvor beste
tilgengelige testeutstyr med optimal forbrenning vil benyttes.
Nedihullstesting (metoder som eliminerer produksjon av olje og gass til overflaten)
Metodene gir pålitelig informasjon kun om den umiddelbare nærheten til brønnen, mens en brønntest gir informasjon om feltets utstrekning og kommunikasjon opptil flere km fra brønnen.
Tynnhullstesting (metode hvor produsert volum fra testen reduseres ved å benytte et testrør med mindre diameter)
Kan benyttes dersom casing- designet tilsier bruk av
tynnhullsutstyr. Ulempen er små rater og lavt trykkfall nede i brønnen under testingen, hvilket kan gi mer unøyaktige testresultater.
Kveilerørstesting (metode hvor produsert volum fra testen reduseres ved å bruke en coil tubing)
Gir små rater, samt at metoden krever en omfattende opprigging av utstyr på boreriggen.
Oppsamling (for transport av råolje til land og deretter videre utnyttelse av oljen)
Lite egnet for gass kondensat brønn, samt utilstrekkelig lagringskapasitet ombord på riggen.
Tilbakeproduksjon over produksjonsanlegg
Ikke relevant for avgrensnings- brønner.
Tabell 3.4 Vurdering av alternative teknologier ifm brønntesting
I forbindelse med boringen av brønn 6506/11-11 planlegges det for kjerneboring med bruk av tritium og bromonaftalen til sporundersøkelse.
Tritium er et radioaktivt sporstoff som benyttes til behandling av vannfasen i borevæsken for å bedre kunne skille vannet i kjernen fra annet vann.
Bromonaftalen er et ikke-radioaktivt stoff som benyttes til behandling av oljefasen i borevæsken. Siden det benyttes oljebasert borevæske, vil ingen av disse stoffene gå til utslipp.
Kjerneboring
3.6
UTSLIPP TIL SJØ 4
HOCNF OMV stiller strenge krav til kjemikalienes tekniske og miljømessige egenskaper, og det er for denne boreoperasjonen lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som innen tekniske og kostnadsmessig forsvarlige rammer har et minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning.
Kategoriseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikaliene som planlegges benyttet under boringen er utført i henhold til kriteriene angitt i
aktivitetsforskriften §§ 62-65. Omsøkte kjemikalier er vurdert opp mot kjemisk og økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) mottatt fra de ulike kjemikalieleverandørene via databasen NEMS Chemicals, samt annen informasjon som Prioriteringslista og REACH.
Den økotoksikologiske informasjonen fra HOCNF-databladene er benyttet til å vurdere stoffenes kategori (svart, rød, gul eller grønn) i henhold til aktivitetsforskriften § 63 og til å utføre en miljørisikovurdering. Gule kjemikalier er i tillegg kategorisert på bakgrunn av forbindelsene som dannes ved nedbrytning av kjemikaliet (Y1, Y2, Y3). Inndelingen av gule komponenter i underkategorier er også basert på SKIM-veiledningen.
Det europeiske kjemikalieregelverket (REACH) er implementert som egen forordning og omfatter aktiviteten på norsk sokkel. Dette betyr at EUs spesifikke bestemmelser rundt enkeltkjemikalier også gjelder i Norge. For å sikre at OMV opererer i henhold til REACH, har Miljødirektoratets søke- motor "Kjemikaliesøk" blitt benyttet til å identifisere produkter som har komponenter oppført på ulike lister.
Kjemikaliegrupper Kjemikalier som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde:
•
Vannbaserte bore- og brønnkjemikalier•
Oljebaserte bore- og brønnkjemikalier•
Sementeringskjemikalier•
Hjelpekjemikalier (riggkjemikalier som BOP-væske, gjengefett, vaskemidler og antigromiddel)•
Kjemikalier i lukkede systemer•
Brannslukkemiddel•
Kjemikalier til rensing av drenasjevann•
BeredskapskjemikalierForbruk og utslipp Kjemikaliene som er valgt for bruk, er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Grønne, gule og røde kjemikalier er planlagt brukt ved boring av hovedbrønnen og det eventuelle sidesteget, mens det vil bli benyttet grønne og gule kjemikalier ved sementering av brønnen.
Kjemikalier i svart kategori benyttes utelukkende i lukkede systemer. Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut er identifisert for utfasing, og de vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori grønn eller gul. Det planlegges ikke for utslipp av kjemikalier i rød og svart kategori.
Det er heller ikke planlagt å benytte kjemikalier i gul underkategori Y3.
Forbruk og utslipp av de forskjellige kjemikaliene med miljøvurdering av hvert enkelt kjemikalie er gitt i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG
ombord på riggen under boreoperasjonen er gitt i kapittel 11
BEREDSKAPSKJEMIKALIER. Ved beregningene er det respektiv andel av hvert kjemikalie i kategoriene grønn, gul, rød og svart som har blitt brukt, ikke den kjemiske kategoriseringen. Det betyr at for kjemikalier i gul kategori, der en andel på f.eks. 30% er gul og 70% er grønt, vil disse deles opp tilsvarende, både ved overslag for bruk og utslipp. Grønn andel inkluderer vann og PLONOR.
Borevæske
Borevæskekjemikalier 4.1
Schlumberger M-I Swaco er leverandør av borevæskekjemikaliene til brønn 6506/11-11. Topphullet skal bores med sjøvann og høyviskøse piller av bentonitt med retur til havbunnen, og 26" seksjonen skal bores med KCl vannbasert borevæske med grønne kjemikalier og med retur til riggen.
Etter at BOP (brønnsikringsventilen) er påmontert brønnhodet, føres returen av boreslam og utboret kaks til overflaten ved hjelp av et konvensjonelt stigerør. For 17 ½" seksjonen vil det bli benyttet et Glydril vannbasert borevæskesystem med grønne og gule kjemikalier med retur til riggen. Borekakset med vedheng av borevæske vil separeres fra
borevæsken og slippes til sjø.
12 ¼" og reservoarseksjonene, samt et eventuelt sidesteg, er planlagt boret gjennom formasjoner med høyt trykk og høy temperatur (HPHT). Dette stiller høye krav til temperaturstabiliteten til borevæsken for å opprettholde god brønnkontroll. Oljebaserte borevæsker har bedre stabilitet ved høye temperaturer enn vannbaserte borevæsker, og god temperaturstabilitet vil være spesielt viktig av sikkerhetsmessige grunner ved et eventuelt funn da logging av data vil medføre lengre perioder uten sirkulasjon av
borevæsken. Oljebaserte borevæsker vil også gi bedre hullstabilitet og dermed være risikoreduserende med hensyn til stabilisering av
formasjonen. På bakgrunn av dette er oljebasert borevæske vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for de dypere
seksjonene, både i hovedbrønnen og det eventuelle sidesteget, for å sikre en stabil og trygg primærbarriere og dermed også brønnens integritet. Ved boring med oljebasert borevæske vil borevæsken og borekakset separeres over en vibrasjonsrist, hvorpå borekakset med vedheng av borevæske vil bli returnert til riggen og sendt i land for behandling som farlig avfall. Det vil være fokus på å redusere mengden av oljebasert borekaks som
ilandføres for videre behandling og borevæsken vil bli gjenbrukt i den grad det er mulig.
Kategorisering Det oljebaserte borevæskesystemet (Rheguard) som er vurdert å være best egnet for den planlagte boreoperasjonen inkluderer flere røde kjemikalier.
Disse er kategorisert som røde på grunn av lav biologisk nedbrytbarhet. De røde kjemikaliene anses imidlertid som nødvendig på grunn av deres høye temperaturtoleranse, og det er ingen gule alternativer tilgjengelig for det valgte systemet. Brukt oljebasert borevæske vil bli sendt i land for videre behandling i henhold til gjeldende regelverk. Ubrukt borevæske vil ikke bli sluppet ut, men returneres til land.
Forbruk og utslipp Tabell 10.2 til Tabell 10.4 i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp
Kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er gitt i Tabell 11.1 i kapittel 11 BEREDSKAPSKJEMIKALIER.
Aktivitet Forbruk
(tonn)
Utslipp av grønne stoffer
(tonn)
Utslipp av gule stoffer
(tonn) Boring av hovedbrønn med
vannbasert borevæske
4182,19 1626,51 43,77
Boring av hovedbrønn med oljebasert borevæske
4045,75 0 0
Boring av sidesteg gitt et funn i Iris-prospektet
5709,19 0 0
Totalt 13937,13 1626,51 43,77
Tabell 4.1 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier
Kategorisering
Kjemikalier benyttet til brønntesting 4.1.1
I forbindelse med installasjonen av DST-testestrengen rengjøres brønnen for borekaks og brønnen fortrenges til en kompletteringsvæske bestående av cesium format før testestrengen installeres. Deretter fortrenges brønnen til en NaCl-basert kompetteringsvæske før pakningen settes.
Versapro P/S er tenkt benyttet som baseolje. Versapro P/S er kategorisert som rød på grunn av potensiale for bioakkumulering og lav biologisk nedbrytbarhet, men anses som nødvendig for å skape lav friksjon og en partikkelfri atmosfære i testestrengen. Kjemikaliet vil ikke gå til utslipp, og det finnes ingen gule alternativer.
Videre injiseres det MEG og metanol for å hindre hydratdannelse, og det vil også være bruk av andre kjemikalier, som emulsjonsbryter, skumdemper og vokshemmer, for en forenklet behandling av operasjonen ved behov.
Alle disse er kategorisert som PLONOR eller gule, og er dermed ansett for å være miljømessig akseptable.
Forbruk og utslipp Tabell 10.5 i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV
KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av hver enkelt brønntestkjemikalie. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.2. Det er konservativ antatt at hele forbruket av kjemikalier som antas å følge vannfasen i testseparatoren vil gå til utslipp til sjø. Hydraulikkvæsker i lukket system med et forventet forbruk < 3000 kg per innretning per år er ikke inkludert i tabellen ihht § 62 i aktivitetsforskriften.
Aktivitet Forbruk
(tonn)
Utslipp av grønne stoffer
(tonn)
Utslipp av gule stoffer
(tonn)
Drill Stem Test 1215,25 731,63 448,62
Tabell 4.2 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av brønntestkjemikalier
Kjemikalier benyttet til kjerneboring 4.1.2
Kategorisering I forbindelse med kjerneboring planlegges det å injiseres sporstoff til både vann- og oljefasen i den oljebaserte borevæsken. Sporstoffet vil følge den brukte borevæsken i retur til riggen og bli sendt i land som farlig avfall.
Det planlegges for bruk av det radioaktive sporstoffet tritium i vannfasen av borevæsken for å bedre kunne skille vannet i kjernen fra annet vann. I det stoffet injiseres i borevæsken, vil det fortynnes så mye at restene som går i retur med borevæsken er lavere enn nedre radioaktive grenseverdi.
Tilsetningen av stoffet til borevæsken vil foregå av sertifisert personell og ihht § 66a i aktivitetsforskriften. Det planlegges for bruk av bromnaftelen som sporstoff i oljefasen av borevæsken. Dette kjemikaliet er rødt og vil ikke gå til utslipp.
Forbruk og utslipp Tabell 10.6 i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV
KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk av hver enkelt kjemikalie benyttet ved kjerneboring. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.3
.
Deuterium, som er et gult ikke-radioaktivt stoff og ufarlig å håndtere, vil holdes i beredskap som alternativt produkt. Kjemikalier til bruk i
beredskapssammenheng er gitt i Tabell 11.3 i kapittel 11 BEREDSKAPSKJEMIKALIER.
Aktivitet Forbruk
(tonn)
Utslipp av grønne stoffer
(tonn)
Utslipp av gule stoffer
(tonn)
Kjerneboring 0,02 0 0
Tabell 4.3 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier benyttet ved kjerneboring
Sementeringskjemikalier 4.2
Sement Schlumberger og Halliburton er leverandører av sementeringskjemikalier til brønn 6506/11-11. Sement benyttes til å installere og isolere
foringsrørene i brønnen. Etter at BOP (brønnsikringsventilen) er installert på havbunnen, blir det gjennomført en formasjons-integritetstest ved utboring av hver ny seksjon for å bekrefte integriteten av den installerte foringsrørskoen/sementen og den omkringliggende formasjonen.
Sementen skal gi robust mekanisk støtte for brønnhodet/BOP og tilstrekkelig trykkintegritet for boring av de påfølgende seksjonene.
Sement er et viktig element i brønnens barrierer både under boreoperasjonen og senere når brønnen skal plugges permanent.
Sementeringskjemikaliene blandes spesifikt for hver sementoperasjon, og etter utført arbeid må blande- og pumpeenheten vaskes.
For hovedbrønnen er det tatt høyde for sementjobber knyttet til 30" lederør, 20" og 13 ⅜" overflaterør, 9 ⅞" produksjonsrør og 7" forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. For sidesteget er det tatt høyde for sementjobber knyttet til 13 ⅜" overflaterør, 9 ⅞" produksjonsrør og 7” forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen.
Overskudd Overflaterørene sementeres med overskudd av sement i forhold til teoretisk utboret hullvolum. Dette gjøres fordi borehullet i de øverste seksjonene normalt er noe utvasket, og fordi det er viktig å sikre at sementen når havbunnen og gir nødvendig støtte for brønnhodet og brønnkontrollventilen som senere skal installeres. Utslipp av overskudds- sement finner sted i forbindelse med sementering av lede- og overflaterør.
Øvrig sement etterlates i brønnen eller sendes til land for videre behandling.
Mikse- og spylevann Sementmiksevann vil bli minimalisert ved hjelp av doseringsutstyr som gir god nøyaktighet. Dette gir minimalt med overskudd av miksevann. Alt miksevann i sementerings-enheten vil bli pumpet inn i brønnen.
Siden rester av sement kan herde i tanker og rør, så må sementrørene vaskes etter hver sementoperasjon. Slikt spylevann med sementrester vil bli sluppet ut til sjøen. Beregnet utslipp per vaskejobb er omtrent 300 liter sementslurry.
Kategorisering Samtlige sementeringskjemikalier som benyttes ved boring av 6506/11-11 er kategorisert som PLONOR eller gule, og er dermed ansett for å være miljømessig akseptable.
