Fiskerioversikt for uken som endte 22. januar 1955

Fisket ^Gang

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde øppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

41. årg. Bergen, Torsdag 27. januar 1955 Nr. 4

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island

kr.

1 0.00, ellers kr. 16.00 pr.år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor . • Fiskets Gang· s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 22. januar 1955

I Nord-Norge og langs vestkysten var det tneget uværshindring for fisket i uken som endte 22. januar. Storsildfisket har i uken vært dre- vet på strekningen Storholmen- Ytterøy, men fiskeforholdene har vært dårlige og driften innskrenket. Under Småsildfisket i Nord-Norge har driftsforholdene også vært mindre gode. Østpå var det bedre værfor- hold, og der slo flytetrålfisket etter brisling godt til. Finnmark, Troms og Nordland fikk sitt torskefiske og de øvrige fiskerier reduserte på grunn av været, og det samtne var tilfelle langs hele vestkysten,

,)'l

orsildjislz et:

Kuling ofte 1ned snekave hemn1et storsildfisket.

Det antas å være bra forekmnster på strekningen Storholn1en utfor Ålesund til Ytterøyfeltet utfor Florø: hvor silden de fleste steder står nær land.

Både drivere og snurpere har vært i arbeid. Nor- denfor Stad har snurpefisket også vært hen1n1et av sterk strøn1setting, og fangstene ble helst sn1å.

Sønnenfor gikk det noe bedre. Garnfisket har stort sett vært bra langs hele strekningen.

Den 23. januar var det ilandbrakt 600.700 hl snurpesild, 508 705 hl garnsild og 1200 hl landnot- sild - tils. l 11 O 605 hl n1ot l 320 715 på san11ne dag i 1954. Av årets fangst er det disponert for fexsk eksport 167155 hl, salting 234 215, hern1etikk 1600, sildolje og 1nel 671 885, agn 7015, fersk in- nenlandsbruk 28 735 hl.

.)måsildfislzet:

Det er en god del sild på fjordene i Nord-Norge, iszcr i Troms, 1nen værforholdene har holdt seg

dårlige. Dessuten står silden mange steder svært dypt. Ukefangsten kmn opp i 37 730 hl n1ot 42 240 hl uken før. Av fangsten ble 31 760 hl fisket i Tron1s, hvorav på Kvenangen 500, Nordreisa 1650, Lyngen 1500, Ulsfjord 17 850, Kalfjord 1310, Sør- reisa 3500, Dyrøysund 240, Lavangen 2400, Ytre Senja 1900, Toppsundet 700, Kasfjord 200 hl. I Nordland ble det fisket 5970 hl, hvorav på Eids- fjord 5500 og på Sortlandssundet ·470 hl.

Lenger sør ble det ved Levanger og Åsen i di- striktet BuholnlSråsa-Stacl fisket og levert til her- lnetikk 217 hl s1nåsilcl.

Brisling[ is het:

Fisket n1ed flytetrål slo i uken godt til i farvan-

net sydost av 1-IvaleT. Det ble ilanabrakt 14 833

skjepper brisling, hvorav ca. 10 000 skj. ble levert

til pakning av sardiner og resten til ansjosfreln-

stilling.

Nr. 4, 21. januar 19.55

Fisket i Finnmark:

Værforholdene hen1111et clTiften især i den første del av uken. Det synes imidlertid å være bra med fisk til stede. lVIan hadde bankfangster på gjen- nmnsnittlig 200 kg fisk pr. l 000 angler og topp- fangster fra Nordkappbanken på 35 tonn. Hoved- tyngden av ukepartiet på l 024,5 tonn (n1ot 552,5 tonn uken før) ble ilandbrakt i Nordkapp- og _MåsØydistriktene. Av fisken nevnes 745,1 tonn torsk, 248,4 tonn hyse, 2 tonn sei, 16,2 tonn biosn1e, 4,5 tonn kveite, 2,2 tonn flyndre, 0,9 tonn stein- bit, 5 tonn uer, 0,2 tonn blåkveite. Det ble iset 360 tonn torsk, 167 tonn hyse, 0,4 tonn sei og all annen fisk utenon1 brostne. Det ble saltet 217 tonn torsk, hengt 107 tonn torsk, 15 tonn hyse, 1,6 tonn sei, 16,2 tonn brosme, filetert 52 tonn torsk, 65 tonn hyse. Siden nyttår er det fisket 1300 tonn torsk, hvorav iset etc. 781 tonn, hengt 190 tonn og saltet 329 tonn. Det er produsert 531 hl clatnptran, sal tet 45 og iset 117 hl rogn.

Fisket i Tr01ns:

Ukekvantnn1et for kystkon1munene ble 59 tonn unntatt skrei. Disse 59 tonnene fordeler seg med 26 tonn på brostne, 26 tonn på hyse, L1,9 tonn på kveite og tnindre 1nengder på andre slag.

i"lhreifisheriene:

Troms: Fisket er kmnn1et bTa i gang og ga i uken for BeTg og Torsken linefangster på 4 til 10, gjen- nonlsnittlig på 6 tonn. Ukefangsten ble 167 tonn.

Hillesøy hadde linefangster på l 00-2500-600 kg, garnfangster på 100-1650-500

~<.g

og ukefangst på l O l tonn. Enn videre hadde Tron1søysund line- fangster på 1200-6000--1800 kg, garnfangster på 200-1500-500 kg og juksafangsteT på 400-420 kg.

Ukefangsten ble 39 tonn. I disse distrikter er fiske- vekten 3 til 5 kg pr. stk., leveTholcligheten l hl.

lever av 800-1000 kg fisle TranpTosenten vaT 50-60. Fylket har heTn1ed 307 tonn skrei, hvorav saltet 82, iset 170, filetert 29 og hengt 26 tonn. Det er proclnsert l 09 hl datnptran, saltet 18 og iset 91 hl rogn. I fjor san1ticlig var elet fisket 368 tonn skrei.

1\Tordland:

Andøya hadde ujevne, til dels bra fangster og ukefangst på 50 tonn, i alt nå 75 tonn. Nyksund hadde tned 4 hele og 2 delvise sjøværsdager ujevne garnfangster, til dels bra linefangster og ukefangst på 20 l tonn - i alt nå 225 tonn. Bø hadde 5 sjØ-

værsdager og ujevnt fiske. Ukefangsten ble 65 tonn og i alt eT det fisket 115 tonn. Totalfangsten for disse 3 distrikter blir 414 tonn skrei, hvorav hengt 102, saltet 31 og iset etc. 281 tonn, produsert 255 hl dan1ptran, iset 164 og saltet 36 hl rogn. Fisken veier 3,5 til 5 kilo. I fjor sa1ntidig hadde N orcllancl 342 tonn skrei.

Seigar-nfisket:

Seifangstene på garn for Andenes og Bø var av- tagende i siste uke. Torsken- begynneT å ta oveT- håncl. Seipartiet for Andenes var på 25 tonn sei og for Bø på 41 tonn.

Levendefisk:

I uken ble det tilfØTt TTondheinl 35 tonn le- vende torsk fra Levendefisklagets distrikt. Fra satntne distrikt 1nottok Bergen 26 tonn torsk. Til Oslo ankom en brønnbåt 25. januaT med 15 tonn.

Den hadde levert 6 tonn i Stavanger. Bergen mot- tok i uken dessuten fra Sogn og Fjordane 2 tonn lev. torsk, 11,5 tonn lev. sn1åsei og 6 tonn sløyd sei sa1nt fra Hordaland 4,2 tonn lev. torsk og 1,2 tonn lev. sn1åsei.

Banhfishet) kystfisket:

lVIøre og Rmnsclal hadde ukefangst på baTe 90 tonn, hvorav nevnes 38 tonn torsk, 29 tonn sei, 15 tonn hyse og 5 tonn hå.

Sogn

O.f~·

Fjordane:

Det foreligger

:inge~1

tnelcling.

l l ordaland:

Det ble i uken fisket 7-8 tonn fisk, hvorav onl- talte 5,L1 tonn levende fisk og dessuten 1,5 tonn sløyd sei.

Hogaland:

Dette fylke hadde ukefangst på 35 tonn fisk, n1ens Sha.gerahhysten hadde 50 tonn og Oslofjor- den 6 tonn.

Skalldyr:

Av reker hadde Oslofjorden 1400 kg kokte,

1100 kg rå, Skagerakkysten 15 tonn kokte og 3 tonn

rå reker, Rogaland 5 tonn kokte. Av hu1nn1er

hadde Rogaland l tonn og Skagerakkysten 5 tonn.

Nr. 4, 27. januar 1955

Vintersildfisket pr. 23/1 1955.

Anvendelse I alt

pr. 16/1 17/1 18/1 19/1

l

hl l hl hl hl

Eksportert fersk ... 665 l 30 110 43 635 17 295 Saltet ... 285 ^l 6 460 44125 38 090

Hermetikk ....

...

^-

^l -

^{510 50}

Fabrikksild ...

..

^{570 23 280 116 720 111160}

Agn ... 1565 - 2 790 ^--

Fersk innenlands .... 5 510 4 940 6 435 4 735 I alt 8 595

FangstJ'edskap:

Snurpenot ... - Garn ... 8 595 Landnot ... -

Svensk fiskerioversikt.

64 790 214 215

64 720 140 005 70

l

74 210

-

-

Ut-

landet.

171 330

27 715 142 415 1 200

I «Svenska Viistk.ustfiskaren» for 1 O. januar opplyses det at :;ildefisket slo til for alvor tredje dag jul. Da ^båte~1e gikk ut fra Kungshamndistriktet om morgenen pfttraff ^d~ store si1tlefore_

komster noen timers gange vest og sydvest av Hållo, og der gjorde også mange flytetrålslag gode fangster ⁱ dagen:1 løp. For en del fiskelag ble det til og med for meget av det gode, og atskillige trålere ble sprengt av de massive sildestimene. Frem på etter- middagen da også bruk fra andre deler av kysten blandet seg i leken, ble fangstene selvsagt mindre, og· dagen etter søkte mange lag seg over til Hornet og til begge sidene av Halse- banken. Her ble det tatt gode fangster begge de fØlgende dagene, og en flertall av deltakerne kunne også på de dagene fisket Yarle f-ylle den fastsatte ukerasjon.

. J\festeparten av silden ble levert i Gravarne, men også andre leveringssteder fikk betraktelige tilfØrsler. En del fangster ble

ogs~t levert direkte i Skagen og Hirtshals. Bare ca. halvparten av ~>ilden bestod i sortering I. En god del av silden ble ai'Satt på det så kalte frie eksportmarkedet, men ellers fikk Vastkustfisk som vanlig ved storfiske overta brorparten.

Da fisket ble gjenopptatt etter nyttån;helgen hadde man reg- net med at silden skulle ha samlet seg ved Hållo og l\Hseskjær, men det viste seg at forekomstene der var mindre gode. En del lag søkte seg derfor over på danskesiden og på Hornet og Halse- banken ble det også tatt en del gode fangster begge fiskedagene.

Da så godt som alle båter fra GG-distriktet fØrte fangstene til Gøteborg ble det trettende dag jul rekord i sildetilfØrselen der, og på en dag fikk man et mottak på ikke mindre enn 23 000 kasser. Også denne gang bestod en stor del av silden av den mindre sorteringen.

I samband med sildefisket, især i uken etter jul, ble elet også tatt betraktelige mengder makrell i flytetrål. Makrellen ble tatt

22/1 Mot

20/1 21/1 og I alt i 19.'54

23/1 pr. 23/1 23/1

hl hl

l

hl

l

hl hl

32 355 18 595 24 500 167 155 118 305

39 480 33 240 62 535 234 215 ] 58 997

230 160 650 1600 4165

137 270 83 720 199 165 671 885 1 011 409

1410 275

l

975 7 015 12 509

2 855 270 l 3 990 26 735 15 230

213 600 136 260 l 301 815 1110 605 1 320 715

l

l

-

l

204 285 37 040

l

126 935 600 700 881 715 9 315 99 220

l

174 880 508 705 439 000

- - ^- 1200 ^-

pft Halsebanken, men en del gode fangster ble også tatt nede i dypet. Selv ⁰¹¹¹ makrellen overveiende var av stØrrelse II ble den godt etterspurt på salgsstedene, hvorfra den ble eksportert blant annet til Frankrike og Italia.

I noen uker har også brislingfiskerne (snurperne) hatt lykken med seg og har på grunn av gode forekomster i Kosterfjorclen og i Gullmarsfjorden kunnet sikre seg sine ukerasjoner. Brislin- gen har vært av stor og pen kvalitet - for stor for sardinned- legging. En del av fangstene har derfor vært solgt til eksport.

Ogsft landnøtene har tatt en del brislingfangster.

Nå mitt i hjertet av sildesesongen er det ikke så mange lag som driver med trål og snurrevad etter fisk, men en del båter fisker i Nordsjøen, ved den svenske kysten og i søre Kattegat.

Rekefisket på kysten av nordre Bohuslen har i det siste vært mindre godt. Derimot er det tatt til dels pene fangster nede på dypet 150-200 favner) 4 til 5 timers gange fra land.

Svensk Andelsfisk slutter med kollektivfor- handling og avstår fra aksjene

AB Pontus Nilsson & Co.

FØlgende gjengis fra <<Svenska Våstkustfiskaren» for 10.

januar:

Svensk Anclelsfisk fylte i høst femten år. Da starten skjedde i det minnerike året 1939 var elet nok ikke mange av stifterne som da kunne forutse den storartede utviklingen, som foreningen siden har vært gjenstand for.

Forholdene på fiskets område var meget utilfredsstillende og Centralforbundets ledelse innsft nØdvendigheten av at noe måtte gjØres for første ledd ved ft lette avsetningen av fisle. Spørsmålet ble behandlet av

sve

som utnevnte en bearbeidelseskomite.

X.'·

~&FISK ^REIDSKAP

/X,

Fabrikk: Storsandvik, Alverstraumen. Tlf. nr. 19.

Monterte nøter, garn, tråler og vad.

Notlin - Garnstrenger - Tauverk - Wire - Barkestoffer.

Reparaejon av nøter og garn. Elektrisk barkeri og nothenge.

Hovedkontor: Telefon 11224.

BRYGGEN 5111, BERGEN. Telegr.adr.: «FISKEREIDSKAP».

Nr. 4, 27. januar 1955

Fisk brakt i land M ø r e og R o ms d a l fylke tiden 1.-15. januar

1955.

Anvendelse

Fiskesort Mengde Ising ^og.fry- l _ting Sal- l ^{H.en-1 Her-~F· me-}

^{IS k}

₁ ^e-

smg gmg tikk me

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 87 87

- - -

--

Sei, ... 566 396 170 - ^-

^-

Lyr .. , ... 2 2 - -

^-

-

Lange ... 5 1 4 - -

^-

Blålange ...

^-

^-

^-

-

^-

-

Brosme ... 8 1 3 4

^-

-

Hyse ... 57 57

^-

- - -

Kveite ... -

^{- - -}

- -

Rødspette ... -- - -

^{- -}

-

Mareflyndre ... - -

^{- - -} -

Uer ... , ...

^-

-

- - -

-

Skate og rokke -

^{- - - -}

-

Annen fisk .... 5 5

^- - ^-

-

Håbrann ... -

^- -

- - -

Pigghå ... 20 20

-

-

^-

-

Makrellstørje .. - ^- -

^{- -} -

Hummer ...

-

- - -

^-

-

Reker ... -

-

-

^-

- -

Krabbe

^{• • t • • • •}

- - - ^- -

-

1 -- - -- - -

I alt 750 569 177 4

-

-

Herav til:

Ålesund,, .... 658 488 170

- -

-

Kristiansund N. 54 49 4 1 - ^-

Smøla ... 9 7

^-

2

-

-

Bud-Hustad 5 3 2 - - -

ORa- Bj ørnsund 9 9

- -

- -

Bremsnes

• t ' l l

10 8 1 1

^-

-

Haram ... 5 5

^{- -}

- -

Søre Sunnmøre

- - - -

- ^-

Grip ... , ... -

^-

-

^{- -}

-

Kornstad ...

- -

- - - -

Leverkvantum 496 hl.

Det største problemet var rimeligvis ft anskaffe en tilstrekke- lig kapital til sikring av sakens økonomiske side. Tidligere hadde man som bekjent gjort et forsØk på å skape et eget fiskehandels- foretakende, nemlig Svenska Våstkustfiskernes Andelsforening, som sidenhen i daglig tale ble kalt filetfabrikken. Blant annet pft grunn av manglende 9jkonomiske resurser og motpropaganda fra forskjellig hold, måtte virksomheten innstilles etter kort tid. 1\fan hadde altså visse erfaringer å bygge videre på, og kom i- teen var fast besluttet på at samme feiltakelse ikke skulle gjentas.

Da elet ikke kunne ventes noen hjelp fra den private han- delen - virksomheten skulle jo komme til å motarbeide hande- lens interesser og istedenfor fremme fiskernes stilling - ble det opptatt kontakt med KF om hvorvidt man innenfor denne orga- nisasjon kunne tenke seg en medvirkning .. KF's styre var umid- delbart beredt til å rekke en hjelpende hånd selv om man stillet seg noe tvilende på grunn av den risiko, som kunne va:re for- bundet med et Økonomisk engasjement. Fiskernes vanskelige stil- ling kom dog til å seire over tvilen, og etter en del forhandlinger kom man overens med fiskerne om å starte et felles fiskehan- tlelsforetakende som fikk elet velklingende navnet Svensk Andels- fisle Foruten den Økonomiske sikkerheten regnet komiteen også

med at salget av fisk skulle kunne lettes gjennom del store antall kooperative butikker som allerede ela fantes forskjellige steder rundt om i landet. At forventningene ikke slo feil vises jo også av foreningens utvikling.

Siden dengang har Svensk Andelsfisk kommet til ~~ bli en yJkonomisk ryggrad i vestkystfiskernes Økonomiske foreningsbe- vegelse og etter hvert har foreningen fått nye oppgaver. Man har s~tledes fått ta hftnd om innkjøpsvirksomheten for fiskets llfJdvendighetsartikler, og selv om dette ennft ikke har fått den omfatning, som ble beregnet, har den i hvert fall V<lTt en god

.~lyHte for strandkassene og de forskjellige innkjØpsforeningene.

Eksporten av fisk har v;ert forøket etter hvert og· på dette omrftde har SA nå en dominerende stilling. Videre fikk SA ta

h~intl om utregningen av gjennomsnittspriser og fordeling a\'

salgsbeløpene for ål, sild, brisling og størje etter hvert som kollekti vsalg ble innført.

Den av årekongressen 1939 utnevnte komite fullfØrte altså silt oppdrag på en fortjenestfull mz1te. 1\tiange ganger har på- kjenningen V<tTt stor og mange ganger er KF's resurser blitt stiL let til forføyning. hvorved vansker og tilfeldige krisesituasjoner har kunnet avverges. Antallet av fiskeselgende butikker har øket på tilfredsstillende mttte og etterat Svensk Andelsfisk nå ogs~t

har p~tbegynt filetering og dypfrysing- av fisk i egne anlegg har det V<tTt tatt et stort skritt mot ennå bedre og tryggere avsetning for vestkystfiskernes fangster.

Foreningens ledelse består av en bestyrelse og et forvaltnings-

r~td med like antall representanter for fiskere og for KF. Svensk Andelsflsk inntar en mellomstilling mellom fiskerne og handelen og blir mange ganger helt naturlig utsatt for streng kritikk.

Sa;rskilt er foreningen blitt kritisert for sine tiltak i forbindelse med håmlhevningen av cle kollektive fordelingene, og fra han- delens side har elet alltid V<t·rt henlet at SA har hatt store fortrinn, som kunne utnyttes til egen fordel. Denne kritikk har ved foretatte undersøkelser vist seg ft v;rre ubeføyet.

I begynnelsen av 1955 kommer elet til ft skje visse forandringer og omkring l. april kommer Centralforbundet selv til å ta hånd om den kollektive forhandlingen. Dette er n;ennest blitt for- anlediget ved personalforandringer. Dels har Centralforbundets

nåv~erendc kontorsjef, Carl Zancler, fra og- med årsskiftet blitt knyttet til SA's virksomhet og dessuten kommer herr Tage

\Vestlund som har hatt hånd om de kollektive salgene helt siden de begynle, til å gå over til Centralforbundet. Enn- videre kommer Centralforbundet etter uttalte ønskemål til å bli tilbudt Andelsfisks aksjer i AB Pontus Nilsson & Co. Dette torctakcncle ble som bekjent innkjØpt <JV SA etter oppdrag av forbundet allerede i 19'~8, og har senerehen på fortreffelig måte tatt seg av saltingen av ilandbrakte sildefang~ter, hvorved til-

\'irkingsomkostningene har kunnet reduseres og fiskerne har kunnet få en bedre pris for sin vare.

De omhandlede forandringene, som gjennomfr-Jres i full for- sti\else med Cen traiCorbundet og foreningens ledelse kom mer på ingen måte til å innvirke skadelig på foreningens virksomhet fm 9hTig.

Det er styrets håp at disse forandringer skal Yise seg å Y~lTe

til fordel både for fiskerne og Svensk Andelsfisk.

Sovjetiske sildefiske-ekspedisjoner Nord-Atlanteren.

I en kort melding om et møte i :Moskva for representanter fra de fon,kjellige sovjetiske sildefiskeflotiljer (Izvestilja 2!J. de- sember f. å.) opplyses det nøyaktige antall deltakende båter Sovjet-Sanweldets 1954-ekspedisjoner til Nord-Atlanteren.

Tallet oppgis til å v<ere 270 fiskebåter og 23 moderskip, altså i alt over 300 fartøyer. Fartøyene har, ifølge meldingene fått de nyeste mekanismer og utstyr, og ekspedisjonscleltakerne vil i fnet som kommer ved hjelp a\ teknikken og den vunne erfaring, øke betraktelig fangstene som pr. ~W. desember var 1:'")1 000 centner eller -13 100 tonn stØrre enn fjorårets fangst.

Det samlede fangstkvantum i fjor var 110 000 tonn, og det sam- lede fangstkvantum pr. 20. desember i år ble således E):J 100 tonn.

Den oppstille plan for 19:14, 170 000 tonn, var således ennå ikke

n~1dcl pr. 20. desember.

sve overtar samsalget.

«Svensk Fiskhandel>• (desemberutgaven) skri,-er følgende herom:

Med tilfredshet noteres elet at kollektivforhandlingen i Gøte- borgs fiskehavn av sild, brisling, ål og størje overflyttes fra elet KF-influerte foretakende Svensk Andclsfisk til en fra kjØpmanns- handelens synsp11nkt mer nøytral part, nemlig V~istkustfiskarnes

Centralforbund.

Samsalget skal således beretter administreres av fiskernes egen organisasjon og der n<l'rmest underlegges Svensk Anddsfisks for- henværende sjef herr Tage \Yestlund, som har sagt opp sin tnangeårige stilling i SA og herette1 skal vie seg til spesielle oppgaver innenfor centralforbundet, hvor hans verdifulle øko- nomiske innsikt, hans erfaring og arbeidsevne sikkerlig vil gi fmbunclet rikt utbytte.

Den betydningsfulle forandringen ble ff)rste gang omtalt i Svenska V<istkustfiskaren den 25. november.

Privathandelen har med \oksencle uvilje og mistenksomhet sett samsalget ligge i hendene ptt denne handels Y<erste konkur- rent - kooperasjonen. Selv på fiskerhold har samsalget aldri v;nt akseptert helt ut - dog av delvis andre årsaker. Nå ty)r alle parter håpe på stylrre rettferdighet i fremtiden.

Sardinfisket i California.

Av en artikkel i januarutgaven av «Pacific Fisherman» frem- g:n· det. ,1t sardinfisket i California har tatt seg noe opp i for- hold lit de to foregftende [tr. Fisket har gitt 60 000 tonn mot 2000 tonn i samme periode av 1903. ::vien dette er frem(leles S\'<trt lite i forhold til utbyttene spesielt i begynnelsen aY 1940- {trene, son1 ofte n[tdde nær opptil 500 000 tonn.

Hurtigfrysingen av fisk stimulerer både lokal- og eksporthandelen i England.

The Fishing News inneholder H. januar fØlgende artikkel:

Det rJkete konsum av hurtigfrossen fisk bitde blant institu- sjoner og publikum har ført til en virkelig og meget betraktelig utvikling innen fiskerin<eringen.

Nr. 4, 27. januar 1955

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval- fangst og andre produkter av fangst i nov. 1954 og januar/november 1954.

Fisk og fiskeprodukter:

Sild og fisk ... _ ...

Hermetikk ...

Dyriske f6rstoffer, unntatt hvalkjøttmel ...

Sjødyrlever, unntatt hval. . Rå sildolje ...

Tran i alt

. .

^{• • o} • • • • • • • • • •

Polymisert og raffinert sjø- · dyrolje til matbruk (også hval og sel) ...

Sjødyrolje, annen ...

Malerolje av sjødyrolje ....

Su1fonert sjødyrolje . . . o

l

Fiskelim ...

Rogn, saltet ... ^{• l • •} Melke, silderisp o. a. prod.

I alt Hvalfangst:

Hval- og kobbekjøtt ...

H valkjøttmel l • • l • • t l l . l l .

H vallever ... ^> • • • • • •

Hval, sperm. og bottlenose- olje. rå l • l • l ~ • l l • • • • • J • •

Produkter av sperm- og botlenoseolje ... • • • • o l

Herdet fett ... l l • • • '

De gras . . . l . l t • • • • l ' ' . . . o

Hvalbarder . . . l • • •

I alt Andre pr od. av

fangst:

Selolje, rå l • • l . l • • • • • l l • • l

Skinn av sel, kobbe og klapp- myss • o . l ' • • " l • • l . l • • • • •

Huder av hvalross og hvitfisk H valrosstenner . _ ...

-

I alt

Verdi kr. lOOG November

36 699 14 841 6 311

-

628 + 515

+Y6 198 - 51 51 60 604 64454

23Y

-

9

1195 567 10 446 2

-

12 458

628 310 5 4 947

l

l

l

Verdi kr. 1000 I alt 1954.

46+ 227 138 338 177 407 51 y 270 +O 595

lO 068 2 682

-

453 406 4 010

+

405 851 912

2 214 950 62 53 081 9 414 128 204 37 37 193 999

8 788 6 537 11 30 15 366

Abonner på ~~Fiskets Gang"~

FASTIGHETSAKTIEBOLAGET URET & REKTANGELN

Gotagatan l 06 (f. d. Piehls Fryseri)

STOCKHOLM Telefoner: 42 79 00 - 42 79 OI - 43 19 OS - 44 59 39

SNABBFRYSNING • FRYSLAGRING • KYLLAGRING

Fryslagerrum, frysceller och frysfack uthyres Låga taxor - God service

Nr. 4, 27. januar 1955

Ilandbrakt fisk Troms tiden

1.-22.

januar

1955

Anvendelse

Fiskesort Meng-

de Ising og _frysing l ^Sal- _ting l ^Henging\ _metikk ^Her-

tonn tonn l ^{tonn tonn} l ^tonn

Torsk ...

117 48 53 16

Skrei ...

Sei ...

l l

Brosme, ...

30 30

Hyse ...

^{60 58 2}

Kveite ...

6 6

Blåkveite ..

Flyndre ....

Uer ...

2 2

Steinbit ... ,

Makr.størje.

Annen ...

l l

Reker ... l

I alt

2171 115 53 49

Ekspansjonen er blitt til på grunn av den store omsorg for kvaliteten grossistene i denne næring har utfoldet, og fordi de har insistert på bare å kjøpe det beste av fisken som har ,,ært frem.budt på markedet. Dette har på sin side stimulert tråler- skippernes omhyggelighet i behandling av fangstene. Fangstene er dermed blitt presentert på markedene i en tiltrekkende for- fatning - noe som også har fått en god støtte gjennom den størrelsessortering som foretas av dokkarbeiderne før salget.

På dette punkt åpenbarer de tallmessige oppgavene inter- essante forhold. :Mens det i lØpet av de første 10 måneder av 1953 ble solgt l 300 000 cwts. torsk i usortert tilstand, var det korresponderende tall i 1954 bare 114 000 cwts. Forklaringen er at fisken i 1954 ble omhyggelig sortert i kategoriene stor, middels og små, hvorav de to sistnevnte klasser viste et betydelig omfang.

Større salgsulbytte: Dette betaler seg. På grunn av den stØrre omhyggelighet og den skjerpete etterspØrsel på kvalitetsfisk fra fryseriene Økte nettoen til produsentene for torsk alene med

;t; 600 000 tiltross for at totalforsyningene viste nedgang på 18 pst.

Eksperter, hvis mening kan tillegges stor vekt, fremholder at en vesentlig del av elet økte pengemessige utbytte skyldes den økete etterspørsel på fisk, som på sin side har vært stimulert av den Økte oppmerksomhet som har vært viet hurtigfrysingen og pakning av kvalitetsfileter.

I Grimsby teller for titlen fryserigrenen av Fish l'vierchants and Fish Curers Association om lag 30 medlemmer. I Hu 11 på sin side omfatter samme gren av F'ish Merchants Protection Association Ltd. 27 medlemmer. Men i begge byer kan det være firmaer beskjeftiget med frysing, som ikke er medlemmer.

Hvor 1neget fryses det? Den av fryseriene faktisk mottatte råfiskmengde er det ikke oppgaver over. I begynnelsen av fjor- året anslo fiskeriinspektØren i Grimsby Mr. Syme foregående ftrs kvantum av fisk for frysing i Grimsby alene til 20 000 tonn.

Selv om Grimsby har tre firmaer som har spesialisert seg på frysing, og på denne måte kan ligge noe foran Hull, er det likevel tvilsomt hvilken av byene som leder. Det er sannsynlig at Hull ikke ligger langt etter, om den overhode gjør det. Såle- des kan det reg·nes med at disse to byer alene har hatt tilførsler til fryseriene på 40 000 tonn. :Men elet finnes også store frysean- legg i Granton, Aberdeen og Fleetwoocl og likedan betraktelig anlegg i Lowestoft, Yanuouth og Milford Haven. Tatt i be- traktning produksjonen også ved disse anlegg må det kunne regnes med en total på om lag 50 000 tonn. Og tendensen er

!1kende.

Hele kvantumet anvendes ikke til frysing av fisk i konsument- pakninger. Hurtigfrysingen kan deles opp i 3 kategorier: l. I•ry- sing av rund fisk til spesielle formål - for eks. laks og kveite.

2. Pakninger beregnet til institusjoner på 'i, 10 eller 14 pnnds Yekt. :3. Individuelle filet pakninger på 8 oz., ¹ L1 oz. eller l lbs.

Det er pakningen av sistnevnte type, som har størst interesse, fordi den åpner adgang til et nytt marked blant konsumentene.

Husm~Jdrene bifaller fildjJakninger: Når lmsmødrene engang har forvisset seg om kvaliteten av de ferdigpakkete frosne fiske- fileter viser hun seg å bli en villig og· begeistret kjøper. Hun liker den fordi hun får full valuta for sine penger. blir spart for arbeidet med tilskjæringen, unngår avfall i fonn av ben etc., og finner at den ferdigskårne filet er lett å koke, og at den dermed sparer henne for arbeide med et minimum av brydcleri.

En av våre fiskehandleres erfaringer ble gjengitt i vår «l⁷ish_

selling»-spalte for en tid siden. Han hadde funnet, at han ved å holde lager av hurtigfrosne torske- og hysefileter, og yed å introdusere dem blant sine kunder, ble i stand til å utvikle en ny omsetningsgren. Han hadde merket seg «at den nye genera- sjon av husmØdre likte fiskepakningene fordi de var enkle å behandle, og Økonomiske på en hver måte.» :Men han fremholdt dessuten, at produsentene burde få trykket bruksanvisninger på sine pakninger, slik at husmødrene kunne få nærmere kjenn- skap til hvordan de skulle behandle og bruke fisk, som ble solgt på denne måte.

Fetsild- og småsildflsket l l 1-22/1 1955.

Finnmark-Buholmråsa

1)

Buholmråsa-Skd Stad-Rogaland

²⁾

Samlet fangst

-·--

Fetsild l ^{Småsild Fetsild l Småsild Fetsild l Småsild Fetsild} l ^Småsild

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport, ... - - ^-

^-

^--

^{- - -}

Saltet ... -

^- - ^-

-

- ^-

-

Hermetikk ... -

^{l 826 - l 707}

^- -

^{- 3 533}

Fabrikksild ...

1655 11 052 - -

-

- l 655 11 052

Agn •... -

^- 45 -

-

- 45 -

Fersk innenlands ... -

^-

^{- - -}

^-

-

^-

I alt

l 655 12 R78 45 l 707

- -

^{1 700 14 585}

Nye ·metoder og 11)1e 111aterialer: Disse punkter ofres opp- merksomhet av våkne produsenter. De nye pakningsmaterialene letter denne oppgave. Pakningsmaterialet har hittil vært av ccllulosetypen. :Med automatisk maskineri blir fisken ordnet i bestemte vektstørrelser, lagt i cellulosesvøp og dernest plasert i kartonger. Deretter blir hele kartongen innsvøpt i en annen med smukk trykk utstyrt cellulosepakning. Det nyeste trinn i utviklingen er en cellulosetype, som har lett for å ta imot flerfarget trykk, og dermed også forlener en tiltalende artikkel med en livlig farge-appell, og dermed gir varen alle de fordeler l'erdigpakkete varer har.

Hurtigfrysing og ferdigpakking er avgjort av den høyeste be- tydning for fiskerinæringen. Hittil har de vanlige detalj forhand- lerne i bransjen -~ fiskehandlerne - bare langsomt innsett mulighetene i denne nye omsetningsmåte. Således har et av de firmaene, som bare for fem år siden begynte å distribuere fer- digpakket frossenfisk, hittil funnet at dets største salg foregår til kolonial- og gryinnsakhandlere, altså til skade for fiskehand- lerne. Det er en utvikling fiskerinæringen bØr prøve å passe seg for. Fiskehandlerne bØr tenke litt mer på seg selv i denne saken, og det er tegn som tyder på at situasjonen begynner

~t gå opp for dem.

Blomstrende eksport av hurtigfrossen fisk fra England.

<<The Fishing News» inneholder 14. januar følgende:

Meldinger fra Grimsby går ut på at eksportmarkedet for frossenfisk nå er så stabilt, at en stOT del av flere firmaers produksjon skipes til oversjøiske markeder. Under en periode etter krigen var Australia det største marked for hurtigfrosne konsmnen tpakninger.

Senerehen har også andre markeder vært bearbeidet og hur- tigfrossen fisk fra Grimsby både i partier og i konsumentpak- ninger leveres n[t til mange land inklusive Ungarn og Romania.

Ross Group og Grimsby Frozen Products var de firmaer som hadde hell med seg i å sikre seg orclres fra

J

ernteppeland. I alminnelighet hemmes handelen med disse markeder ved at de fiJrctrekker å bytte varer fremfor penger.

Nr. 4, '2.1. Januar 1955

Fisk brakt land Finnmark tiden 1.-22. januar 1955.

Fiskesort

Torsk ...

l

Hyse ... . Sei ... . Brosme ... . Kveite .... . Blåkveite .. . Flyndre ... . Uer ... . Steinbit ... . I alt

Mengde

tonn 1300

431 6 26

lO

3 8 l l 785

Ising og

l

frysing tonn

781 405 3

lO

3 8

1-]~1

l

Anvendelse Sal- ting tonn 329

l

330

Heng- ing tonn

190

l

tonn 25

l

3 26

244 Lever 1 443 hl. Utvunnet damptran: 531 hl. Rogn 162 hl, hvorav 117 iset, 45 saltet.

Et av Grimsby-firmaene - det nå 90 år gamle H. Mudd &

Sons Ltd., som nå er tilsluttet Consolidated Fisheries-gruppen, eksporterte i fjor oyer halvparten av sin frossenfiskproduksjon.

:Firmaets reklamesjef opplyste fØlgende til reporterne: «Ver- dien av eksporten kunne skrives med rundelige 6 sifre. Våre for·

sendelser er ytterst varierte og omfatter over 100 poster. Det kan neynes, at vårt firma var det første, som eksporterte Dover Soles i konsumentpakninger til USA. I forløpne år har vi fordoblet vår platefrysekapasitet i Grimsby, mens ';år Aberdeen-fabrikk helt et omdannet til hurtingfrysing hovedsakelig basert på ekspmt uten- riks. Vi har. eget kontor i Australia og eksporterer til de fleste av Commonwealth-landene.

For tiden er Yi ikke i stand til å etterkomme etterspørselen.»

I 1950 eksporterte Ross Group-firmaet Quaysicle Products Ltd.

bare 10 pst. av sin produksjon. I fjor ble halvparten eksportert, og derav en del til britiske og amerikanske tropper. Ross Group sendte også elet fØrste konsignementet av britisk fisk til Canada i 1954.

Månedsvise oppgaver over vintersildfisket 1953-54.

Fangstmengde Fiskedager G] .sn.fangster pr. fiskedag

Storsild

l

^Vårsild

l

^{I alt}

St

_{f l} ^{ors1 -}"!el

l ^v·

^{ars1 -"!el}

l

'ldf k t

^Vinter-

t f } t Sl IS e . IS ce IS æ i alt

ors1 - ars1 - 'ldf ₁ t

St

_{f l}

"Jd l ^{V" "Jd} l ^Vinter-

t f k t Sl IS æ Is æ .1s e i alt

1954 hl hl hl hl

l

hl hl

Januar ... 5 403 7031)

-

5 403 703 13 ^- 13 415 669 - 415 669

Februar • • • • • • • • l • • • 4 289 925 1175 507²⁾ 5 465 432 12 12 24 357 494

l

97 959 227 726

J\1ars ... - 875 275 875 275 ^- 27 27

-

32 418 32 418

I alt 1954 . .. . . .. .. .

l

9 693 628 2 050 782

l

11 744 410 25 39 64

l

^{387 745}

l

^{52 584}

l

^{183 506}

1953

Januar ... 548 660³) - 548 660 7 - 7 78 380

-

78 380

Februar

...

5 545 285⁴) 536 432⁵⁾ 6 081 717 12 12 24 462 107 44 703 253 405 lVIars ...

-

l

574 822⁶) 574 822

-

^{26 26}

-

^{22109 22 109}

I alt 1953 . . . .

l

6 093 945 1111 254 7 205 199 19 38 57

l

320 734

l

29 244

l

126 407

1) Inkl. korreksjon, 54173. hl. ²⁾ Inkl. korreksjon, 81140 hl. ³) Inkl. korreksjon, 86114 hl. ⁴) Inkl. korreksjon, 73 4.55 hl.

5) Inkl. korreksjon, 19 581 hl. ⁶⁾ Jnkl. korreksjon, 26 912 hl.

U"l

o

TOLLSTIIDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger

Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø . . . . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . V?,rdø ... . J .... ndre ... . I alt.~

I uken*) ..

Norges utførsel av s.jøprodukter fra l. januar til 8. januar 1955 og

Fersk Fersk Fersk Fersk FIOSSen

sild Fersk Fersk for- feit-og brisling sild Frossen i alt storsild vårsild fangst- nord- og i alt storsild

sild sjøsild småsild

- - - 1 - - - -^{- - -} Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

031 031 031 031 031 031 031 031

01 .01-05 01.01 01.02 01.03 01.04 01.05 01.06-11 01.06 tonn

l

tonn

l

tonn

l

tonn

l

tonn

l

to1lil

l

tonn

T

^tonn

Frossen Frossen Frossen for- feit- og vårsild fangst- nord-

sild sjøsild - - -- - -- - - Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

031 031 031

01.07 01.08 01.09 tonn tonn tonn

Frossen Fersk brisling småsild og fisk ialt - - - - Stat.nr. Stat.nr.

031 031

01.11 01.12-41

---

tonn l tonn

4

13 5 248 51 26 l 2 54 70

s

Ci

uken som endte

Fersk

l

Fersk Fersk torsk sei hyse

- - -1 - Stat.nr.l Stat.nr. Stat.nr.

031 031 031

01.12 01.13 01.14 tonn l tonn l tonn l

3 lO 3

65 124 17

-

l 5

4 - 20

l

- -

3 -J.S 2

31 - 9

8. januar.

Fersk kveite

- - -

Stat.nr.

031 01.22 tonn

2 -

2 -

28

s

l

Fersk

l

flyndre - - - Stat.nr.l

031 01.25 tonn

l

2 l

l

Fersk Fersk

makrell laks Stat.nr.

l

Stat. nr 031 031 01.

01.33 .42-56

tonn tonn

•) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nænneste hele tonn vil summen av uketallene ikke alltid stemme med tallene for »i alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførelsen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare· med i tallene hittil i år.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger

Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø . . . . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Sv:olvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vardø ... . Andre ... .

Fersk ål

skate :r:ersk Fersk Fersk _ Fersk

l

og rokke pigghå

l

håbrann

l

makrell-størje L. l Fersk ^rogn

Annen fersk fisk

Fersk filet i alt

Frossen

l

Frossen l Frossen l Frossen filet torske- seifilet hysefilet i alt filet

Annen frossen filet

Rund- frossen fisk i alt

_ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ ! l - - - 1 - - - l - - - - l - - - 1 - - - 1 - - - l - - - - - Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l 031 01.15-21

l

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.·

031 031 031 031 031 031 .23.26-27 031 031 031 031 031 031

01.35 l 01.36 01.37 01.38 01.39 01.41 29-32.34.40 01.28 01.88-99 01.88 01.89 01.91 01.92-99

tonn tonn tonn tonn tonn

l

l 38 45

tonn

l

2 l

tonn tonn

3

4

tonn tonn 5

118 46

2

34 16

35

242 82 tonn

70

l 35

160 tonn

14 tonn

5

2 2

3

Stat.nr.

031 01.57-87

tonn

21 7 2

8

l Rund- frossen makrell

Rund- Rund- l frossen frossen makrell- laks størje

Annen rund- frossen

fisk

Tørrfisk

l

Klipp- i alt fisk

i alt Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l 031 01.57-731 Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 .75-77.79-84 031 031

01.74 01.78 01.85 .86-87 02.11-18 02.21-25 tonn tonn tonn

9

8

tonn

12 7 2

l

tonn tonn

294 34

2 Il 062

14 34 8 lO

8 4

l

l

^{r 231 -}

^l

²³

--5-459-144-- 289 1~¹---u--l-~1---=-¹--8---9- 22 -~-362- ~

--S-I~,-i44-l--zs91~~-yzj

z

~

j>- t-J :'l p;·

::l c:

p>

""'

"-D ln VI

U'l

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger

Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . .Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vardø ... . Andre ... . I alt:-:-.~

uken*)-.-.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger

Kopervik ... .

Saltet Saltet

Saltet Saltet Saltet Krydder. Krydder. Saltet Saltet Røvkt

Herme-

Saltet Saltet feitsild Saltet si id Andre l

l

SildmjøJI sild vårsild storsild skjære- nord- islands- brisling saltet saltet fisk rogn og fisk Hummer Reker skalldyr ^tikk

i alt og

sild sjøsild sild sild brisling i alt i alt i alt

småsild i alt

- - - -Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. - - -- - - Stat.nr. _Stat.nr. 031 Stat.nr.

l Stat.nr.l

031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 291 031 031 031 03.12.13 032 081

02.31-37 02.31 02.32 02.33 02.34- 02.35 02.36 02.37 02.41 02.42 02.51·69 09.31-32 02.71-79 03.11 03.14 .15.16 01.11-70 04.11 tonn

l

tonn

l

tonn l tonn

l

tonn

l

tonn l tonn l tonn l tonn \ tonn l tonn

l

tonn l tonn l tonn tonn tonn tonn

l

^{tonn l}

4 l

7

s

12 7 - ₃₅₈

l l - -

-

- -

-

^- -

l

l

-

6 6 - - - -

-

^- -

-

99 64

48 39 7 - 2 - - - 15 5 l - 465

-

16 -

33

l

- - 12 243

-

59 l - l - 59 l - - -

l

-

- ^l -

^- - - - - 15 -

-

^-

l - ₄₁ -

l

l - - 202

- ₆₉₈

1

l

- 2 - -

- 46 1 358.

~~: 1--+1 -1 ~~-1 ~~-- ~-~- ¹ l l l l 1- :~-~-~~~~-~~-:

^-- ^{l 056} l 056 ^{2 565} 2 565

^l

Andre Sperm- Høyvit.- Håkjerr. Damp- .

1

Brun- Blan- Avfalls- SJødyr- Annen . . H~rdet Herdet l Olein,

for- og Rå hold. tran, a. d". Veten- Blank blank Brun di tr olJe, raff. .ød

1. S·ldo)Je, spxsefett tekn. fettsyre stoffer - - noseolje, 081 bottle-rå - - - ---- ----selolje sjødyr-olje hai tran, haiolje m~ !Sln- nærtran ran tran tr an tran :.;gs-an og

ar

⁰ ;e matbruk ^{ill. V. SJ} ra · m. v. ^{ff yro Jt",} rå - - - -dyrolje sjødyr-av sjø- fett av av sjø-olje - - -dyrolje 04 22 23 - - - Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

1

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. - - - Stat.nr.

081 · Stat.nr. 411 411 411 411 411 411 411 411 411 411 411 01.71 411 01.72 411 413 Stat.nr. 413

09.15 41101.12 01.14 01.17 01.21-23 01.32.33 01.40 l 01.51 01.52 01.53 01.61 01.62 413 01.11 413 01.12 01.13 02.30 413 02.40 03.13.21

tonn tonn tonn

27

tonn tonn

l

tonn 74, 155

tonn tonn tonn tonn tonn

tonn tonn tonn tonn

tonn tonn

tonn

19 11 3 7 3 12 l 9

Fiske-

l

Tang-

mjøl mjøl

Stat.nr. l Stat.nr.

081 081

04.12 09.17 tonn

l

^tonn

- 35

-

-

-

-

15

- 56

- 106

-

106

Sel-, kobbe-1

kla~~m.-

l

Annetl) skinn

Stat.nr.

212 01.42.43

tonn tonn

21

40 50

so l l l

¹³⁸¹

l l ^_s l

³²

Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . .Måløy ... . Ålesund ... .

24 33 14

100 12 16

20 11 15 43 l

Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . 8 Svolvær ... .

Tromsø ... . 37 ^l 9 Hammerfest . . .. .

X~~~: ~ ~ ~ ~ ~ ~::::

I alt ~

-2is

¹⁹⁵

1:56

^- ~ ^-

l

- 3 5 - - = - -38-191 -

l __;_ l - -s5 __ l -

3 ___

l

191 -

88

- - 1 - - = - - = - - - 5 0 - --27---9-1 528

l - ~- ^{- l - l -} l - ,

316!

---yss

- ¹ 1 1 9 - - - 8 -119 -

i --n9

57 10 I

uke~

---:215156"-32- _35 _ _ _ 38 _ _ 5 5 , _ 3

s~

^{_ _}

l--=---=----50--27~--=9-J

5281---ysslng

,--n9

:-s

z

_.J>.

...,

~~

iii"

::l c

l>)

""l

-.o V1 V1

Nr. 4, 27. januar 1955

Fiskeforsøk med ^drivgarn etter sild på revkanfen (Jimmyfeltet) høsten 1954.

Av fiskerikonsulent J11agnus Halås.

I slutten av oktober 1954 sendte FiskeridirektØren mjs «Peder RØnnestad» til revkanten for ^å drive forsøksfiske etter sild med dri,·garn. Detle fors~6ket var en fortsettelse av det prøvefiske på samme felt som Fiskeridirektoratet foretok med mjk «Ekko»

hØsten 1953.

:Fredag· 5. november ble det gått ut til Svetlingen med rettv.

kurs 210°. Garna ble satt kl. 17,15. Posisjon: N.br. 57°55' - L.o.

05<•iJO'. Det ble brukt 8-10 fv. blåsetaug, garnlenken besto av 45 stmsildgarn og 3 nordsjøgarn som brakte en fangst av 400 kg wakrell og noen sild.

Neste dag· ble det kjØrt en del nordover og satte lenken på N.br. 58°03' - L.o. 0:)⁰07'. Ekkoloddet registrerte en ganske god forekomst av sild i 20-40 m dyp. Det var også en del fugl å se på feltet. Fangsten ble ca. 80 hl sild og 200 kg makrell. Silden var av fin kvalitet.

Det satte nå inn en periode med stormfullt vær, og elet var ikke mulig ^å komme ut på feltet før 15. november. Det så ut som om silden var splittet under den sterke kuling som hadde hersket siste uke, og det var vanskelig å finne igjen noen sær- lig ansamling av sild, ela disse nå sto i små dotter hist og her langs eggen. En kunne merke at elet var en temmelig stri nord- gående strøm. Garnlenken ble satt i posisjon: 58°04' N.br. og L.o.

04°55'. Fangstene ble 3 hl sild, l kasse makrell. Neste drivnatt var li. nov. Garna ble satt i posisjon: N.br. 57°57' - L.o.

05°31'. Fangsten ble 4 hl sild og 6 kasser makrell.

Det inntraff nå en lengre periode med stonnfullt vær som resulterte i mislykkede drivnetter på grunn av sterk strØm, vendereiser og landligge.

Den 6. desember stilnet været av så pass at elet var mulig å komme ut til sildefeltet. Garna ble satt på N.br. 58°05' - L.o.

5"00'. Ekkoloddet registrerte sild hist og her langs 200 m koten.

Det var imidlertid ingen betydelig sammenhengende stim å opp- dage, silden sto liksom splittet og i noe større dyp enn tidligere, ca. 60-80 m. Det var sterk nordostgående strøm. Fangsten på denne posisjon ble 23 kasser sild. Ingen makrell i fangsten.

Neste natt ble garna satt på samme sted med en fangst av ³ kasser sild.

Under de usedvanlige stormfulle værforhold som har her- sket i Skagerak og Nordsjøen i årets to siste måneder har det ikke vært mulig

rt

gjennomføre selv en tiln~rrmelsesvis regelmessig drift.

I tidsrommet 5. november-S. desember oppnådde en 7 helt eller delvis effektive clrivnctter med fangst. Resten av tiden var det enten bomsett på grunn av strøm eller landligge. Den totale fangst var ca. 100 hl sild og 1000 kg makrell.

Etter de erfaringer en har hØstet under prøvefisket, kan det med full grunn kunne sies at dette havstrØk er et meget vanskelig fiskefelt i årets to siste måneder. ^v~net i ytre Skage- rak senhØstes synes å være usedvanlig· lunefullt, snart blikk stille

Forsøksfiske

på

<<Jimmyfeltet» 1954, Mjtr <<Peder Rønnestad•>

for innen kort tid å blåse opp til stiv kuling, dertil en voldsom strøm son1 setter opp en sjøgang som ligner vannet i en kokende gryte. Strømmen fØlger bakkekanten i begge retninger, som oftest renner den nordost. En har inntrykk av at strømmen er særlig stri like foran en kuling· og· den stilner ikke av før etter et par døgn med rolig vær!

Alle de fiskeforsøk og andre observasjoner son1 i de senere

~tr er foretatt på reYkanten (Jimmyfeltet) mellom breddegradene 57°50' og 58°30' har styrket elet inntrykk at elet må være driv- verdige forekomster av sild til stede på dette feltet allerede fra tidlig på høsten til ut på vinteren. Enkelte av fangstene som er talt under disse fiskeforsøk, har vært ganske god. Når det dels har vært beskjedne nattfangster, skyldes dette neppe at det ikke har vært sild til stede, men det har hatt sin årsak i strØm og værforhold.

Silden på revkanten synes ^å bestå av en blanding av forskjel- lige størelser og utviklingsstadier. Den er av fin kvalitet med et fettinnhold mellom 10-16 pst.

Selv om det under prøvefisket er nyttet garn med forskjellig maskestØrrelse, har en fått inntrykk av at 23 omfars maske høver best til denne sildetype.

En er ellers av den oppfatning at et fordelaktig drivgarns- fiske etter sild p~t revkanten f9hst og· fremst er betinget av godt

va~r. Blåser det opp til kuling, vil sjØ og strøm bevirke at red- skapene får en minimal fangsteffekt med tilsvarende di'trlig ^ul- bytte, selv om det er sild til stede på feltet.

Sildeforekomstene på revkanten senh~1stes kan utvilsomt best utnyttes av fiskere som bor i nærheten av feltet og har anled_

ning til

rt

nytte de godvzersclager som inntreffer utover hØsten.