Barns rett til opplæring i samisk

(1)

Barns rett til opplæring i samisk

Kandidatnummer: 597

Leveringsfrist: 25. november 2017 Antall ord: 16 306

(2)

i

Innholdsfortegnelse

1 INNLEDNING ... 1

1.1 Problemstilling ... 1

1.2 Avgrensning ... 2

1.3 Oppgavens oppbygning... 2

2 BEGREPSAVKLARINGER... 3

2.1 Same ... 3

2.2 Samisk (språk)... 3

2.3 Språk(re)vitalisering... 3

2.4 Opplæring i og på samisk... 3

2.5 Forvaltningsområdet for samisk språk ... 4

2.6 Samisk barnehage ... 4

3 RETTSHISTORIEN ... 5

3.1 Fornorskningspolitikken ... 5

3.2 Myndighetene snur ... 6

4 RETTSKILDENE ... 9

4.1 Dagens lovverk ... 9

4.2 Rettspraksis og tilsynsrapporter ... 9

4.3 Innstillinger og NOU-er ... 10

4.4 Andre kilder ... 11

5 STILLINGEN TIL SAMISK SPRÅK I SAMFUNNET... 12

5.1 Hva innebærer det at samisk og norsk skal være likeverdige språk?... 12

5.1.1 Samisk ... 12

5.1.2 Norsk ... 13

5.1.3 Likeverdig ... 13

5.1.4 Sammendrag ... 14

5.1.5 Spesielt om samisk i skolen ... 14

6 SAMELOVEN § 3-8... 16

6.1 Har elever i grunnskolen og videregående skole rettigheter etter sameloven § 3-8? .... 16

6.2 Sameloven § 3-8 første ledd... 17

6.2.1 ”Enhver” ... 17

6.2.2 ”Opplæring”... 18

(3)

ii

6.3 Hvordan skal retten til opplæring etter sameloven § 3-8 oppfylles? ... 20

7 SAMISKOPPLÆRING I SKOLEN... 22

7.1 Samiskopplæring i grunnskolen ... 22

7.1.1 Opplæringslova ... 22

7.1.2 I samiske distrikt ... 22

7.1.3 Utenfor samiske distrikt... 23

7.2 Samiskopplæring i videregående skole ... 24

7.3 Hvem velger? ... 25

7.4 Hva slags opplæring skal tilbys? ... 25

7.5 Praktiske utfordringer ... 27

7.6 Retten til samiskopplæring i praksis ... 28

8 SAMISKOPPLÆRING I BARNEHAGE ... 30

8.1 Barnehageloven ... 30

8.1.1 I samiske distrikt ... 30

8.1.2 I resten av landet ... 30

8.2 Viktigheten av samisk i barnehage ... 31

8.3 Praktiske problemer ... 32

8.4 Burde det innføres en rett/plikt til samiskopplæring i barnehagen? ... 32

8.4.1 Ulike standpunkter ... 32

8.4.2 Løsninger på problemene ... 33

9 KLAGE, TILSYN OG SANKSJONER ... 35

9.1 Klage ... 35

9.1.1 Klager etter sameloven ... 35

9.1.2 Klager etter barnehageloven ... 35

9.1.2.1 Klage- og tilsynsmulighetene ... 35

9.1.2.2 Konsekvensene av brudd ... 36

9.1.3 Klager i grunnskolen etter opplæringslova ... 37

9.1.3.1 Lovverket ... 37

9.1.3.2 Klageprosessen ... 39

9.1.4 Klager i videregående skole etter opplæringslova ... 40

9.1.5 Betydningen av klageretten ... 40

9.1.6 Er klagereglene tilfredsstillende? ... 41

9.2 Tilsyn ... 42

9.2.1 Tilsynsmyndigheten... 42

9.2.2 Funn i tilsynsrapportene ... 42

9.2.3 Betydningen av tilsyn ... 43

(4)

iii

10 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER ... 45

11 LITTERATURLISTE ... 47

11.1 Lov- og forarbeidsregister ... 47

11.2 Litteraturliste ... 49

(5)

1

1 Innledning

I uminnelige tider har Norge vært bosatt av både samer og nordmenn. I perioder er samene blitt undertrykt og er blitt tvunget til å tilpasse seg det norske språket og samfunnet. Det har medført at det i dag er mange mennesker med samisk bakgrunn som ikke selv snakker språket, men som ønsker at deres barn skal få mulighet til å delta i en kultur og bruke et språk som de selv er blitt fratatt.

Dette er blitt godt illustrert i ”Samisk språkundersøkelse 2012” fra 2012, hvor man blant annet undersøkte språkferdighetene til ulike aldersgrupper. For eksempel ser man at språkferdighetene mellom de ulike aldersgruppene er svært store i lulesamisk område rundt Tysfjord.¹ Forklaringen er sannsynligvis at de barna som vokste opp mellom ca. 1950 og 1980 ikke lærte samisk fordi foreldrene mente at dette var det beste for dem. Dette var en utbredt holdning på denne tiden.² Disse barna, som nå er blitt voksne, har derfor aldri lært å bruke samisk godt nok til å videreføre språket til sine egne barn.³

Det blir også påpekt i undersøkelsen at mange av respondentene kommer fra Nord-Norge, men selv har flyttet derfra.⁴ Det blir uttrykt skepsis til om disse vil klare å benytte samisk som hjemmespråk med egne barn.⁵

For at barna skal kunne lære et språk som foreldrene ikke selv snakker, eller eventuelt ikke bruker hjemme, er man avhengig av at språkopplæringen kan skje på andre arenaer enn i hjemmet. Norge har forpliktet seg til å arbeide for at det samiske folk skal kunne sikre og videreutvikle sitt språk og sin kultur,⁶ og i tråd med dette er det vedtatt lover som skal gjøre det mulig å lære samisk selv om foreldrene ikke selv snakker samisk.

Det er dette regelverket vi skal se nærmere på i det følgende.

1.1 Problemstilling

Oppgaven tar for seg dagens regelverk og undersøker hvordan det fungerer i praksis, og peker på styrker og svakheter ved dagens utforming.

1 Solstad (2012) s. 134

2 Solstad (2012) s. 134

3 Solstad (2012) s. 134

4 Solstad (2012) s. 152

5 Solstad (2012) s. 152

6 Grunnloven § 108

(6)

2 1.2 Avgrensning

Som vi senere skal komme nærmere inn på, er det sentralt at man allerede fra ung alder har mulighet til å få opplæring i samisk dersom man senere skal bli aktive språkbrukere. Derfor vil oppgaven hovedsakelig ta for seg opplæringsreglene i grunnskole, videregående skole og barnehage. Utgangspunktet for oppgaven er samiske barns rett til opplæring i samisk. Samiske barns rett til opplæring på samisk vil også bli behandlet der det er naturlig, mens andres rett til å få opplæring i og på samisk vil få mindre fokus.

1.3 Oppgavens oppbygning

Først skal vi gjennomgå enkelte begreper som er nødvendige for å følge tema i oppgaven (kapittel 2). Deretter skal vi kort se på den historiske utviklingen av språkreglene (kapittel 3).

Det vil bli en rask presentasjon av de viktigste rettskildene på området i kapittel 4 før vi går over til å undersøke samelovens bestemmelse om at norsk og samisk skal være likeverdige språk (kapittel 5). I kapittel 6 skal vi se nærmere på samelovens bestemmelse om at alle har rett på samiskopplæring før vi kommer inn på opplæringsreglene i grunnskolen og i videregående skole (kapittel 7). Her skal vi undersøke hva som følger av loven og hvordan reglene virker i praksis. Deretter skal vi ta for oss samiskopplæring i barnehagen (kapittel 8). I kapittel 9 skal vi se nærmere på hvilke muligheter man har hvis man ikke får oppfylt sin rett til opplæring i samisk på en tilfredsstillende måte. Til slutt vil det bli en kort oppsummering av de viktigste funnene, og det skal også knyttes noen betraktninger til disse i kapittel 10.

(7)

3

2 Begrepsavklaringer

Det er enkelte begreper det kan være greit å ha avklart før vi går videre.

2.1 Same

Det er vanskelig å definere begrepet ”same”. Noe av årsaken til dette er at mange samer, spesielt i den eldre generasjon, ikke vil vedkjenne seg å være samer. Det er likevel nyttig å ha en definisjon å gå ut ifra i det videre arbeidet.

Ettersom hovedfokuset i denne oppgaven er på samiskopplæring i skolen, er det naturlig å benytte den definisjonen som er angitt i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 6-1. Etter dette er en same en ”person som kan skrivast inn i samemanntalet, (…) og barn av dei som kan skrivast inn”. Det er altså ikke noe krav om at vedkommende faktisk er skrevet inn i samemanntallet, det er tilstrekkelig at han eller hun kan skrives inn, eller har foreldre som kan skrives inn. Hvem som kan skrives inn i samemanntallet fremgår av lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) § 2-6.

2.2 Samisk (språk)

Det finnes mange ulike samiske språk eller dialekter, som alle kan betegnes som ”samisk”.

Det er imidlertid klart at ingen kan kreve opplæring i en hvilken som helst dialekt. For vårt formål er det naturlig å definere det samiske språk på samme måte som i opplæringslova § 6- 1. Her er samisk definert som nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Det finnes også andre samiske språk som snakkes av mindre grupper, for eksempel skoltesamisk og pitesamisk, men man har ikke krav på opplæring i disse språkene. I det følgende vil ”samisk” derfor bli brukt om nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.

2.3 Språk(re)vitalisering

Språkvitalisering eller språkrevitalisering innebærer at man klarer å snu en negativ trend i antall språkbrukere slik at man oppnår flere språkbrukere.⁷ Dette kan for eksempel gjøres ved at barn som ikke har lært samisk av sine foreldre lærer språket i barnehage eller skole og blir aktive språkbrukere.

2.4 Opplæring i og på samisk

Med opplæring i samisk menes at barnet får den vanlige undervisningen på norsk, men har egne timer dedikert til opplæring i det samiske språket.

7 NOU 2016:18 s. 18

(8)

4

Med opplæring på samisk, menes at all undervisning foregår på samisk i størst mulig grad.⁸ Dette innebærer at for eksempel gymtimer og naturfagstimer foregår på samisk.

I oppgaven ligger hovedfokuset på retten til opplæring i samisk, selv om opplæring på samisk også vil bli behandlet der det er naturlig.

2.5 Forvaltningsområdet for samisk språk

Forvaltningsområdet for samisk språk (heretter kalt ”forvaltningsområdet”) er en gruppe kommuner som har påtatt seg et større ansvar enn andre for å ivareta samisk språk. Hvilke kommuner det gjelder er fastsatt i forskrift av 17. juni 2005 nr. 657 om område for samisk språk, med hjemmel i sameloven § 3-1.

Det gjelder i mange tilfeller strengere krav overfor kommunen om å benytte og legge til rette for å bruke samisk språk innenfor forvaltningsområdet enn utenfor.

For tiden består forvaltningsområde av kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana, Kåfjord, Lavangen, Hattfjelldal, Tysfjord, Røyrvik og Snåsa.⁹ Det pågår også et arbeid for å innlemme Røros i forvaltningsområdet.¹⁰

2.6 Samisk barnehage

Med ”samisk barnehage” menes en barnehage som har vedtektsfestet at barnehagedriften bygger på̊ samisk språk og kultur. Barnehagen ledes av samiskspråklig pedagogisk personale.

Ansatte i barnehagen er samisktalende og driftsspråket er samisk.¹¹

Et alternativ til samisk barnehage er at en norsk barnehage har en samisk avdeling som har vedtektsfestet at driften bygger på samisk språk og kultur, og hvor de ansatte snakker samisk i driften og i det daglige.¹²

8 Skogvang (2009) s. 222

9 Forskrift om område for samisk språk § 1

10 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2017)

11 Sametinget (2013) s. 7

12 Sametinget (2013) s. 10

(9)

5

3 Rettshistorien

Samene har tradisjonelt vært bosatt i store deler av landet, fra Nord-Hedmark og nordover.¹³ De levde gjerne av jakt, fiske, fangst og reindrift,¹⁴ og mange reindriftssamer levde som nomader og måtte flytte etter reinflokken flere ganger i året. I dag lever de fleste samer på samme måte som resten av det moderne samfunnet, men reindrift er fremdeles en viktig næring for en del samer.¹⁵

For å forstå dagens rettssituasjon og viktigheten av samiskopplæring i dagens norske samfunn, er det nødvendig å ha en grunnleggende kjennskap til rettshistorien på området. Den vil bli raskt gjennomgått i det følgende.

3.1 Fornorskningspolitikken

Samer og nordmenn har levd side om side i Norge i lang tid, men det har ikke alltid gått problemfritt for seg. Fornorskningen har lang historie i landet og innebar at norske myndigheter gikk aktivt inn for å gjøre samene mer norske ved å lære dem norsk, forby dem å snakke samisk og å påtvinge dem den norske kulturen.

Allerede i 1774 uttales det i et en melding fra myndighetene at det norske språk skal innføres blant samene.¹⁶ Det var imidlertid ikke spesielt vellykket, og man måtte etter hvert ta grep for å sørge for at også samiske barn fikk religionsundervisning. I 1826 ble det opprettet lærerseminar i Trondenes hvor det blant annet ble undervist i samisk.¹⁷ Det ble etter hvert også utgitt flere bøker på samisk som skulle brukes i skolen og i Kirken. Blant annet ble Det nye testamentet oversatt til samisk, og det kom en norsk-samisk ordbok.¹⁸

Rundt 1850 snudde norske myndigheter, og det ble nok en gang et uttalt mål at samene skulle lære norsk. Samisk ble på denne tiden kun brukt i den grad det var nødvendig for religionsundervisningen.¹⁹

I 1880 kom det en instruks til lærerne i Troms som gjorde det klart at alle barn skulle lære norsk og at undervisningen skulle skje på norsk.²⁰ Samisk skulle etter instruksen kun brukes i religionsundervisningen når barna hadde behov for det.²¹

13 Gaski (2017)

14 Gaski (2017)

15 Reindrift er regulert i lov av 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven)

16 Innstilling fra komiteen til å utrede samespørsmål s. 14

(10)

6

Lov av 26. juni 1889 nr. 1 om Folkeskolen paa Landet (folkeskoleloven) ble vedtatt i 1889. § 73 i loven bestemte at undervisningen skulle foregå i det norske språk.²² Dette var ikke først og fremst for å avskaffe samisk som undervisningsspråk, men dansk.²³ Likevel inneholdt bestemmelsen et ledd om at samisk i unntakstilfeller kunne benyttes som hjelpespråk i Tromsø Stift. ²⁴

Forarbeidene til loven inneholder ingen drøftelse av om samiske barn burde ha rett til å motta undervisning på samisk. Dette ser ikke ut til å ha vært i lovgivers tanker.

I 1898 ga Kirke- og indervisningsdepartementet en instruks som innskjerpet at samiske barn skulle lære norsk.²⁵

I de første tiårene av 1900-tallet ble fornorskningen mer intens enn noen gang tidligere.²⁶ Etter den andre verdenskrig begynte imidlertid holdningene langsomt å endres, og det begynte å bli større aksept i samfunnet for samene og deres utfordringer. Etter krigen ble det reist skoler av høyere standard, samtidig som norske myndigheter endret sitt syn på samene og innså at de måtte ha rettigheter på lik linje med andre norske borgere.²⁷

3.2 Myndighetene snur

Etter 2. verdenskrig ble det tydelig at det var et behov for å få avklart en del forskjellige spørsmål om samenes stilling i samfunnet. For å belyse dette temaet ble det i 1956 oppnevnt en komite som ble kalt ”komiteen til å utrede samespørsmål”. I 1959 avga de ”Innstilling fra komiteen til å utrede samespørsmål”. Der ble det uttalt at skolen måtte tilrettelegges slik at samiske barn kunne lære seg begge språk (norsk og samisk).²⁸ Her åpnet komiteen altså opp for å gi undervisning i samisk, men elevene skulle fremdeles også lære norsk.

I 1959 kom det en ny folkeskolelov hvor det ble uttalt at ”etter avgjørelse av departementet kan det også brukes samisk til opplæringsmål i skolene”. Dette står i tydelig kontrast til situasjonen før krigen, men til tross for det er ikke bestemmelsen viet noen stor oppmerksomhet i forarbeidene.

22 Folkeskoleloven § 73

23 Indst. O. II A (1889) s. 41

24 Folkeskoleloven § 73

28 Innstilling fra komiteen til å utrede samespørsmål s. 21 og s. 55

(11)

7

Lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen (grunnskolelova) erstattet folkeskoleloven av 1959 da den ble vedtatt i 1969. I lovens § 41 nr. 7 sto det: ”Born av foreldre som nyttar samisk som dagleg talemål, skal gjevast opplæring i samisk når foreldra krev det”.²⁹

I forarbeidene ble det uttrykt tilfredshet med at samisktalende nå skulle gis en reell mulighet til å kreve opplæring i samisk.³⁰ I 1975 ble bestemmelsen flyttet og endret til å gjelde alle barn som bodde i samiske distrikter.³¹ Det var ikke lenger et krav om at foreldrene måtte snakke samisk for at barna skulle ha rett til å lære språket.

I 1987 gjorde sameloven sin entre, men ved vedtakelsen inneholdt ikke sameloven noen bestemmelser om samisk språk eller opplæring til samisk, bortsett fra § 1-1, som lød: ”Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv”. Året etter ble det vedtatt en tilføyelse til Grunnloven som ble plassert i § 110a. I 2014 ble bestemmelsen flyttet til Grunnloven § 108 og språket modernisert. Den lyder nå: ”Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv”.

I 1990 kom det en endringslov³² som påvirket både sameloven og grunnskoleloven. Ved denne lovendringen ble § 1-5 lagt til i sameloven. Den oppstiller samisk og norsk som likeverdige språk. I tillegg kom det et helt kapittel om samisk språk som ble lagt til sameloven kapittel 3. I forarbeidene til denne endringsloven fremheves Norges forpliktelser overfor samene som urfolk, og det fremheves særlig at uten språket vil samene miste sitt ”viktigste kulturelle særpreg”.³³ Ved endringen får man også lovfestet rett til opplæring i samisk etter sameloven § 3-8.

Lovendringen tilføyde også § 40a i grunnskoleloven. Den ga barn i samiske distrikt rett til opplæring i eller på samisk. Dette var første gang man fikk en lovfestet rett til opplæring på samisk, ikke bare rett til undervisning i samisk. I tillegg ble det åpnet for at også elever med samisk bakgrunn utenfor samiske distrikt kunne få opplæring i eller på samisk.³⁴ Dette fremstår imidlertid kun som en mulighet for skolene, og ikke et rettskrav for de samiske barna. For å få rett til opplæring i samisk utenfor samiske distrikt, måtte det være minst tre

29 Dette var ordlyden ved vedtakelsen i 1969. § 41 ble senere opphevet ved lov 19. juni 1997 nr. 83.

30 Innst. O. XIV (1968-1969) s. 55

31 Lov 13. juni 1975 nr. 42

32 Lov 21. desember 1990 nr. 78 om endringer i sameloven av 12. juni 1987 nr. 68, grunnskoleloven av 13. juni 1969 nr. 24 og domstolloven av 13. august 1915 nr. 5

33 Ot.prp. nr. 60 (1989-1990) s. 7

34 Grunnskolelova § 40a nr. 3 første ledd

(12)

8

elever på skolen som krevde det. Da fikk de rett til opplæring i samisk, men ikke nødvendigvis på samisk.³⁵

Begrepet ”samiske distrikt” er ikke nærmere definert i loven. Begrepet er så vidt diskutert i Ot.prp. nr. 60 (1989-1990). På s. 37 blir det referert fra proposisjonsutkastet hvor det uttales at det ikke er ment å skape noen skarp avgrensning basert på geografi eller demografi. Det er imidlertid ikke gitt noen definisjon av begrepet.

I høringsuttalelsene er det flere kommentarer knyttet til begrepet. Samisk utdanningsråd frarådet å bruke betegnelsen ”samiske distrikt” i grunnskoleloven fordi erfaring hadde vist at det kunne gjøre det vanskelig å få samiskopplæring i ”marginale samiske områder”.³⁶

Også Sametinget frarådet å benytte begrepet fordi det ville skape avgrensningsproblemer, og mente at innholdet i begrepet i så fall burde avklares nærmere i forskrifter. De uttalte seg i tillegg om hvilke områder de mente måtte falle innenfor betegnelsen, og hevdet at det måtte gjelde ”de kommuner innen fylkene Hedmark, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark, der det bor samer”.³⁷ Dette er imidlertid bare Sametingets mening, og den har begrenset vekt ettersom den ikke kommer fra lovgiver selv og de ikke har sagt seg enig i uttalelsen.

Til tross for at både Samisk utdanningsråd og Sametinget frarådet bruk av begrepet ”samiske distrikt”, ble forslaget opprettholdt uten at departementet knyttet ytterligere kommentarer til dette.³⁸ Det er derfor vanskelig å si noe mer konkret om hvilke områder som er ment omfattet.

Grunnskoleloven ble erstattet av opplæringslova i 1998. Den skulle ikke bare regulere grunnskolen, nå ble også videregående opplæring inkludert i loven. Opplæringslova gjelder fremdeles i dag. Etter opplæringslova § 6-2 første ledd har alle barn i grunnskolen rett til opplæring i og på samisk i samiske distrikt, og etter femte ledd har alle samer rett til opplæring i samisk uansett hvor i landet de bor. I videregående skole har alle samer rett til opplæring i samisk, jfr. opplæringslova § 6-3. Vi kommer nærmere inn på disse bestemmelsene senere.

Lov av 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) ble vedtatt i 2005 og regulerer innholdet i barnehagene. Den inneholder ingen bestemmelser om opplæring i samisk, men det er blant annet fastslått i barnehageloven § 2 tredje ledd at ”barnehagen skal ta hensyn til (…) samiske barns språk og kultur”.

35 Grunnskolelova § 40a nr. 3 andre ledd

36 Ot.prp. nr. 60 (1989-1990) s. 38

37 Ot.prp.nr. 60 (1989-1990) s. 38

38 Ot.prp.nr. 60 (1989-1990) s. 39

(13)

9

4 Rettskildene

Det er lite litteratur om samerett generelt, og spesielt om retten til opplæring i samisk. Det er vanskelig å si noe konkret om årsaken til dette, men det kan skyldes at vi er inne på et felt som svært få jurister befatter seg med. I tillegg er det vanskelig å vite hvordan reglene slår ut i praksis ettersom det er gjort få undersøkelser om emnet og at det er lite rettspraksis på området. Det er også mulig at regelverket oppfattes som nokså klart og at ingen har sett behovet for å skrive om temaet.

4.1 Dagens lovverk

De mest sentrale lovene som gjelder i dag er altså Grunnloven § 108, sameloven, opplæringslova og barnehageloven.

Norge er også forpliktet gjennom lov av 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) § 2 nr. 3 til å følge De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter (SP). SP art. 27 inneholder en bestemmelse om at etniske, religiøse eller språklige minoriteter skal ha rett til å dyrke sin egen kultur, utøve sin egen religion, og bruke sitt eget språk. For samenes vedkommende vil de samme rettighetene sannsynligvis følge av Grunnloven § 108, og SP art. 27 er derfor ikke nærmere drøftet i det følgende. Det er likevel greit å være oppmerksom på at samene og andre minoriteter har rettigheter etter internasjonale konvensjoner.

I det følgende skal vi gå nærmere inn på hvilke rettigheter og plikter som ligger i dagens lovverk.

4.2 Rettspraksis og tilsynsrapporter

Høyesterett har ikke avsagt noen dommer om emnet, og det har heller ikke vært mulig å finne dommer fra tingrett eller lagmannsrett knyttet til samiskopplæring.

Selv om det finnes lite rettspraksis å støtte seg til, er det en del av fylkesmennene som har ført tilsyn for å undersøke om de oppfyller barns rett til opplæring i samisk. Slike tilsyn er de siste årene utført av fylkesmennene i Oslo og Akershus,³⁹ Nord-Trøndelag,⁴⁰ Nordland⁴¹ og

39 Se for eksempel Fylkesmannen i Oslo og Akershus (2012e)

40 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (2015)

41 Se for eksempel Fylkesmannen i Nordland (2014a)

(14)

10

Finnmark.⁴² Tilsynsrapportene er offentlig tilgjengelige på deres nettsider eller på forespørsel, og vi vil komme innom dem i det følgende.

4.3 Innstillinger og NOU-er

I tillegg til de vanlige forarbeidene knyttet til lovene, er det enkelte enkeltstående utredninger som er av spesiell interesse. Disse vil bli henvist til i det følgende, og det kan derfor være nyttig å ha en viss oversikt over dem.

”Innstilling fra komiteen til å utrede samespørsmål” har vi allerede vært innom. Den ble avgitt i 1959.

I 2009 ga regjeringen ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet ut ”Handlingsplan for samiske språk” som inneholder tiltak for å styrke stillingen til samiske språk, spesielt med tanke på å bedre situasjonen til lulesamisk og sørsamisk. ⁴³ Handlingsplanen hadde opprinnelig en virketid på fem år, men perioden er utvidet til utgangen av 2017.⁴⁴

Barnehagelovutvalget ble oppnevnt i 2010 for å gjennomgå barnehageloven med tilhørende forskrifter og se om regelverket var egnet til å regulere barnehagesektoren på en hensiktsmessig måte.⁴⁵ I 2012 avga barnehagelovutvalget sin utredning ”Til barnas beste”⁴⁶ hvor de blant annet ser nærmere på barnehagetilbudet til samiske barn.

Sametinget utga ”Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud” i 2013. Den var ment å klargjøre prinsipielle spørsmål knyttet til samisk barnehagetilbud. I meldingen blir utfordringer knyttet til samisk barnehagedrift løftet frem, og det blir også fremhevet hvilke områder som har behov for å styrkes.

I 2014 ble det nedsatt et utvalg som skulle utrede lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk i Norge, og komme med forslag til løsninger på eventuelle problemer de måtte oppdage under arbeidet. Samisk språkutvalg avga sin utredning ”Hjertespråket”⁴⁷ i 2016. Den tar blant annet for seg opplæringsreglene i skolen og tilbudet om samisk barnehage.

42 Se for eksempel Fylkesmannen i Finnmark (2016)

43 Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2009) s. 8

44 NOU 2016:18 s. 83

45 NOU 2012:1 s. 18

46 NOU 2012:1

47 NOU 2016:18

(15)

11 4.4 Andre kilder

Det er enkelte relevante forskrifter på området, og i tillegg finnes det publikasjoner med statistikk om samer og samisk språk. Blant disse er ”Samisk Språkundersøkelse 2012”,⁴⁸ som blant annet undersøkte hvilke arenaer samisk språk blir brukt på og hvordan språket brukes av ulike aldersgrupper. I tillegg så undersøkelsen nærmere på enkelte kommuner og hvordan de tilrettela for bruk og utvikling av samisk språk.

I 2014 utga Kommunal- og moderniseringsdepartementet en rapport fra gjennomgang av samelovens språkregler ⁴⁹ som blant annet inneholder tolkninger av enkelte viktige bestemmelser.

Hvert år utgis det dessuten en utgave av ”Samiske Tall Forteller”. Rapportserien inneholder statistikk om samiske forhold og kommentarer til statistikken. Blant temaene som er undersøkt er blant annet situasjonen for samisklærere⁵⁰ og antall samiskelever i skolen.⁵¹

48 Solstad (2012)

50 Fagleg analysegruppe for samisk statistikk (2016) kapittel 5

51 Fagleg analysegruppe for samisk statistikk (2015) kapittel 2

(16)

12

5 Stillingen til samisk språk i samfunnet

Etter Grunnloven § 108 skal ”statens myndigheter legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv”.

Ved første øyekast kan det se ut til at denne bestemmelsen kun pålegger staten positive plikter. De skal aktivt ”legge forholdene til rette” for samene. Man går likevel ut ifra at bestemmelsen også har forbudsside som skal sikre at myndighetene ikke kan føre en negativ samepolitikk.⁵² Fornorskningspolitikk som innebærer å undergrave den samiske kultur ville ikke være i tråd med denne bestemmelsen.

I tråd med statens forpliktelser etter Grunnloven § 108 er det vedtatt bestemmelser som er ment å hjelpe samene til å utvikle sitt språk. De mest sentrale befinner seg i sameloven, som inneholder et eget kapittel om samisk språk.

Første del av loven inneholder enkelte fanebestemmelser, blant annet sameloven § 1-5 første punktum, som slår fast at ”samisk og norsk er likeverdige språk”. I andre punktum står det at samisk og norsk skal være likestilt etter reglene i kapittel 3. Bestemmelsen er tolket slik at den oppstiller samisk som offisielt språk i Norge på lik linje med norsk,⁵³ noe som gjør den til en svært viktig bestemmelse.

5.1 Hva innebærer det at samisk og norsk skal være likeverdige språk?

5.1.1 Samisk

I sameloven § 1-5 står ”samisk” i entall, og ut fra dette kan det se ut som om samisk er ett enkelt språk. Hvis det er dette som er meningen, er det vanskelig å si hvilket av de samiske språkene som er ment. I forarbeidene er det likevel uttalt at ”med samisk menes alle samiske språk”, og de tre samiske språkene nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk er nevnt.⁵⁴

Med ”samisk” må derfor forstås alle vanlige samiske språk eller dialekter. Ettersom det ikke er presisert om det dreier seg om skriftspråk eller talespråk, må man gå ut ifra at begge deler er omfattet.

52 Skogvang (2009) s. 192

53 Ot.prp. nr. 36 (1996-1997) s. 128

54 Ot.prp. nr. 60 (1989-1990) s. 45

(17)

13 5.1.2 Norsk

Med ”norsk” menes etter vanlig språkbruk alle norske dialekter når det gjelder talespråk. Etter lov om målbruk i offentleg teneste (mållova) av 11. april 1980 nr. 5 § 1 er bokmål og nynorsk likestilte skriftspråk, og begrepet ”norsk” må derfor omfatte dem begge.

5.1.3 Likeverdig

Hvis man søker på begrepet ”likeverdig” i ordboka, står det at ”likeverdig” betyr ”like verdifull” eller ”jevngod”.⁵⁵ Etter dette skal samisk altså være like mye verdt som norsk, eller anses som like bra som norsk. Det er ikke nærmere presisert i forarbeidene hva som ligger i dette, men det er uttalt at ”paragrafen fastslår at samisk og norsk er likeverdige språk, og at de skal være likestilte etter de nærmere reglene i kapittel 3”⁵⁶. Det skilles altså mellom begrepene ”likeverdig” og ”likestilt”.

”Likestilling” eller ”likestilt” innebærer vanligvis at man skal kunne bruke det ene på lik linje med det andre, det vil si at man skal kunne bruke samisk på lik linje med norsk. Om samisk skulle være likestilt med norsk, ville det bety at man skulle kunne bruke samisk overfor helsevesenet, politiet, i skolen og ellers i kontakt med det offentlige.

I forarbeidene til sameloven § 1-5 står det at formuleringen av paragrafen er valgt med utgangspunkt i mållova.⁵⁷ Mållova § 1 første punktum er skrevet på nynorsk, men har mange likhetstrekk med sameloven § 1-5. Den lyder: ”Bokmål og nynorsk er likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune”.

Som vi ser er både begrepet ”likeverdig” og ”jamstelt” benyttet i mållova. ”Likeverdig” er det samme på bokmål og nynorsk og er benyttet også i sameloven § 1-5. ”Jamstelt” er det nynorske ordet for ”likestilt”.⁵⁸ Forarbeidene til mållova inneholder ingen nærmere drøftelse av de ulike begrepene, men sier at ”paragrafen slår fast prinsippet om likeverd mellom målformene, og at dei skal vere jamstilte skriftspråk”.⁵⁹ Det står altså ikke eksplisitt at det er noen meningsforskjell mellom begrepene ”likeverdig” og ”jamstelt”, men det ville vært overflødig å påpeke at de to målformene skal være ”jamstelte skriftspråk” dersom dette også fremgikk av prinsippet om at målformene er likeverdige. Dette kan tyde på at det er en forskjell på innholdet i begrepene ”likeverdig” og ”likestilt”, eller ”jamstelt”, selv om likeverdig kanskje kan forveksles med begrepet ”likestilt”, eller ”jamstelt”, i dagligtalen.

55 Universitetet i Bergen og Språkrådet, Bokmålsordboka, ”likeverdig” (2017)

56 Ot.prp. nr. 60 (1989-1990) s. 45

57 Ot.prp. nr. 60 (1989-1990) s. 45

58 Universitetet i Bergen og Språkrådet, Nynorskordboka, ”likestille” (2017)

59 Ot.prp. nr. 52 (1978-1979) s. 26

(18)

14

Etter dette er det vanskelig å hevde at samisk og norsk skal være likestilt på alle områder etter sameloven § 1-5. Oppbyggingen av sameloven § 1-5 tyder på at begrepsbruken er bevisst, og sammenligningen med målloven § 1 tyder på det samme. Etter sameloven § 1-5 skal samisk og norsk dermed være likestilt kun når det gjelder bestemmelsene etter kapittel 3. På alle andre områder i samfunnet skal samisk anses som like bra som norsk, men det er ikke dermed sagt at man skal kunne bruke samisk på lik linje med norsk i det offentlige.

Det er også denne tolkningen som stemmer best overens med sameloven for øvrig. Dersom meningen var at samisk og norsk skulle være likestilt på alle områder, ville det ikke være behov for ytterligere reguleringer om bruk av samisk i det offentlige rom som dem vi finner i sameloven kapittel 3 om for eksempel bruk av samisk i rettsvesenet⁶⁰ eller i helse- og sosialsektoren.⁶¹

5.1.4 Sammendrag

Etter dette kan vi altså konkludere med at de samiske språkene nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk, både skriftspråk og talespråk, skal anses som like bra som norske dialekter, bokmål og nynorsk på alle områder. Både samisk og norsk er offisielle språk i Norge, men i dette ligger det ingen plikt eller rett til å benytte samisk overfor offentlige organer.

En slik rett kan derimot utledes av andre punktum. Når det gjelder regler man finner i sameloven kapittel 3, skal man dermed kunne bruke samisk på lik linje med norsk.

5.1.5 Spesielt om samisk i skolen

Sameloven § 3-8 gir rett til opplæring i samisk. Bestemmelsen befinner seg i kapittel 3, og etter sameloven § 1-5 andre punktum skulle man derfor tro at samisk og norsk er likestilt på dette punktet.

Når det gjelder samiskopplæring i skolen følger det imidlertid av sameloven § 3-8 andre ledd at det er opplæringslova som gjelder. Rett til opplæring i skolen følger dermed ikke av sameloven § 3-8, og sameloven § 1-5 andre punktum gjelder følgelig ikke på dette området.

Man kan derfor ikke hevde at samisk og norsk skal være likestilt i skolen.

Samisk skal imidlertid fremdeles være likeverdig med norsk også i skolen, noe som følger av

§ 1-5 første punktum.

60 sameloven § 3-4

61 sameloven § 3-5

(19)

15

Vi skal se nærmere på sameloven § 3-8 i det følgende. I kapittel 7 skal vi undersøke hvilke regler som gjelder for samisk i skolen.

(20)

16

6 Sameloven § 3-8

Sameloven § 3-8 første ledd, første punktum lyder: ”Enhver har rett til opplæring i samisk”.

Andre ledd er en henvisningsbestemmelse som sier at opplæringslova gjelder for samiskopplæring i grunnskolen og videregående skole. Ut fra dette kan det være noe uklart om elever i grunnskolen og videregående skole er unntatt fra retten til opplæring i samisk etter første ledd, eller om de har rett til samiskopplæring etter første ledd, men at gjennomføringen av denne rettigheten er ytterligere regulert i opplæringslova. I det første skal vi først undersøke om andre ledd unntar elever i grunnskolen og videregående skole fra hovedregelen i første ledd, og deretter se nærmere på hvem som har rett til samiskopplæring etter første ledd, første punktum. Til slutt skal vi se nærmere på hvordan retten til samiskopplæring kan gjennomføres i praksis.

6.1 Har elever i grunnskolen og videregående skole rettigheter etter sameloven § 3-8?

Ut fra bestemmelsens oppbygning og ordlyd er det vanskelig å si om elever i grunnskolen og videregående skole har rett til opplæring i samisk etter sameloven § 3-8. Det er imidlertid flere uttalelser om dette i forarbeider og annen litteratur.

I ”Hjertespråket” står det at etter forarbeidene gjelder bestemmelsen kun dem som ”på grunn av alder, bosted og lignende, ikke omfattes av annet regelverk som gir rett til opplæring i samisk”.⁶² Videre står det at bestemmelsen derfor ikke kan tolkes slik at det “direkte fra denne bestemmelsen kan utledes en rett til opplæring i samisk også for elever i grunnskolen og videregående skole”.⁶³ Samisk språkråd går så langt som til å hevde at elever som har eller har hatt rett til samiskopplæring i grunnskolen eller videregående skole ikke kan kreve å få ytterligere samiskopplæring i medhold av sameloven § 3-8, og at dette også må gjelde elever som ikke har hatt samiskopplæring i skolen, selv om de kunne ha krevd det.⁶⁴ De nærmere reglene for dette gjennomgås i kapittel 7.

Spørsmålet er også drøftet i ”Rapport fra gjennomgang av samelovens språkregler”⁶⁵ som ble avgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2014. Der fastslås det etter en gjennomgang av forarbeidene at elever som har eller har hatt rett til samiskopplæring i grunnskolen eller videregående skole, ikke har rett til opplæring etter sameloven § 3-8.⁶⁶ Deretter blir det drøftet om elever som ikke har fått samiskopplæring i grunnskolen eller

62 NOU 2016:18 s. 114

63 NOU 2016:18 s. 114

64 NOU 2016:18 s. 114

66 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014) s. 101

(21)

17

videregående skole har rett til opplæring i medhold av sameloven § 3-8. Konklusjonen blir imidlertid at de ikke har rettigheter etter bestemmelsen.⁶⁷

Det er også denne forståelsen som er lagt til grunn i det følgende. Bestemmelsen er derfor tolket slik at etter sameloven § 3-8 andre ledd er elever i grunnskolen og videregående skole unntatt fra retten til samiskopplæring etter første ledd.

6.2 Sameloven § 3-8 første ledd 6.2.1 ”Enhver”

I følge sameloven § 3-8, har ”enhver” rett til opplæring i samisk. Ut fra en tolkning av ordlyden må man gå ut ifra at det med ”enhver” menes ”alle mennesker”.

Dette understøttes av forarbeidene, som sier at ”paragrafen slår fast at alle har rett til å lære samisk”.⁶⁸ Litt lenger nede står det imidlertid at ”retten innebærer at enhver kan kreve å få gjennomgå relevant voksenopplæringskurs i samisk (…)”.⁶⁹ Her er det kun undervisning for voksne som er omtalt, ettersom barn som har rett til opplæring i samisk etter opplæringslova faller utenfor bestemmelsen. Bestemmelsene i opplæringslova skal vi gjennomgå senere. Det er imidlertid ikke nevnt noe om barn under grunnskolealder i forarbeidene.

Spørsmålet blir derfor om denne utelatelsen er bevisst eller om det er en inkurie at barn under grunnskolealder ikke er nevnt eksplisitt verken i lovteksten eller i forarbeidene. Som vi allerede har fastslått, vil man etter en tolkning av ordlyden kunne gå ut ifra at retten til samiskopplæring tilkommer ”alle mennesker”, og det vil normalt også omfatte barn.

Spørsmålet blir derfor om man bør tolke lovteksten innskrenkende, slik at den ikke omfatter barn under grunnskolealder. Innskrenkende tolkning innebærer at man gir bestemmelsen en snevrere anvendelse enn det lovteksten skulle tilsi.⁷⁰ Utgangspunktet må imidlertid være at lovteksten er avgjørende,⁷¹ og man må derfor ha klare holdepunkter for å tolke en bestemmelse innskrenkende.

For å finne holdepunkter for eller imot å tolke bestemmelsen innskrenkende, må man undersøke hva forarbeidene sier.

67 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014) s. 102

68 Ot.prp. nr. 60 (1989-1990) s. 49

69 Ot.prp. nr. 60 (1989-1990) s. 49

70 Andenæs (2009) s. 27

71 Andenæs (2009) s. 28

(22)

18

I forarbeidene er det uttalt at ”bestemmelsen retter seg mot dem som på grunn av alder, bosted m.v. ikke omfattes av annet regelverk som i praksis gir rett til opplæring i samisk”.⁷² Barn under grunnskolealder omfattes ikke av annet regelverk som gir rett til opplæring i samisk, og dette peker i retning av at de skal ha rettigheter etter sameloven § 3-8.

Et motargument er derimot at det kun er voksenopplæring som er nevnt i forarbeidene, og det er dessuten gitt en forskrift⁷³ med hjemmel i bestemmelsen som viser til lov 19. juni 2009 nr.

95 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven). Dette tyder på at barn under grunnskolealder ikke har vært målgruppen for bestemmelsen og at lovgiver ikke har ment å gi dem rettigheter ved vedtakelsen.

Vanligvis er lovgivers intensjon et vektig argument når man skal tolke en bestemmelse. I dette tilfellet peker lovgivers vilje imidlertid i to ulike retninger. På den ene siden kan det se ut til at de ikke har hatt barn under grunnskolealder i tankene og ikke mente å gi dem rettigheter etter bestemmelsen. På den annen side er det tydelig at de ønsket å gi rettigheter til alle som ikke har rettigheter etter andre regelverk, og dette inkluderer barn under grunnskolealder.

Det er også sentralt hva som er formålet bak bestemmelsen. Målet med sameloven er fastslått i sameloven § 1-1, som sier at ”lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk (…)”. Formålet er altså å ”sikre og utvikle”

det samiske språket, i tråd med Grunnloven § 108. For å sikre og utvikle det samiske språk, er det helt sentralt at den yngre generasjon lærer samisk tidlig slik at de er godt rustet til å bli aktive språkbrukere i fremtiden og føler seg trygge når de snakker samisk. Det er flere ganger slått fast blant annet i NOU 2016:18 ”Hjertespråket” at det å lære samisk til små barn er nøkkelen til å øke bruken av samisk i samfunnet.⁷⁴

Ettersom lovgivers intensjon i beste fall er tvetydig og både ordlyden og formålet bak bestemmelsen taler imot en innskrenkende tolkning, må konklusjonen bli at sameloven § 3-8 gir rett til samiskopplæring til alle andre enn barn i skolealder og de som tidligere har hatt rett til samiskopplæring i skolen. Dette inkluderer også barn under grunnskolealder.

6.2.2 ”Opplæring”

Rent språklig innebærer ”opplæring” at man blir lært opp i noe, for eksempel et språk. Dette kan gjøres på mange ulike måter. Man blir utvilsomt opplært i ulike fag når man har undervisning på skolen, men man kan også si at man er under opplæring hvis man jobber som lærling i et håndverksyrke. I en slik situasjon vil selve opplæringen være mindre synlig fordi

72 Ot.prp. nr. 60 (1989-1990) s. 49

73 Forskrift om rett til opplæring i samisk § 1

74 NOU 2016:18 s. 21, 25, 48, 68, 100, 106, 249

(23)

19

man lærer gjennom praktisk arbeid og i stor grad arbeider relativt selvstendig, men opplæringen er ikke mindre reell av den grunn. Barn lærer språk ved å bruke det i hverdagen, mens i skolen benytter man undervisningstimer som er dedikert til å lære det enkelte språket.

Det innebærer gjerne undervisning i grammatikk og pugging av gloser. Tilsvarende kurs finnes for voksne.

Ettersom ”opplæring” kan ha forskjellig meningsinnhold, er det nødvendig å gå til forarbeidene for å finne ut hva som menes med begrepet etter sameloven § 3-8.

I forarbeidene står det at ”retten innebærer at enhver kan kreve å få gjennomgå relevant voksenopplæringskurs i samisk (…)”.⁷⁵ Her står det altså uttrykkelig at det dreier seg om kursundervisning.

Som nevnt er barn i skolealder unntatt fra bestemmelsen, men vi har fastslått at barn under grunnskolealder har rettigheter etter bestemmelsen. Det vil være lite naturlig å innføre klasseromsundervisning eller kursgrupper for barn under grunnskolealder, men det er ikke dermed sagt at det ikke kan drives opplæring av barn i denne alderen. Barn lærer språk gjennom faktisk bruk, og ville kunne lære samisk i kommunikasjon med samisktalende voksne og andre barn. Det ville ikke være nødvendig å pugge gloser eller grammatikk for at barna skulle få opplæring i samisk, men det kunne være aktuelt å gi dem tid sammen med samiskspråklige voksne hvor man for eksempel leste samiske eventyr eller lærte samiske navn på dyr, klesplagg og mat. Selv om dette blir en noe annen form for opplæring enn den som er uttrykkelig nevnt i forarbeidene, kan det argumenteres for at også dette ville falle innenfor begrepet ”opplæring”.

Som vi tidligere har vært innom, er et av formålene med sameloven å ”legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk (…)”.⁷⁶ For å sikre og utvikle språket er det nødvendig å introdusere språket tidlig for den yngre generasjon. Den beste egnede måten å gjøre det på, er ved å tilby opplæring som er tilpasset eleven. Når eleven er en voksen, er det mest naturlig å gi undervisning i kursgrupper eller som fjernundervisning.

Små barn lærer derimot best ved praktisk bruk, og for dem vil det være best med en mindre intensiv form for opplæring som gir rom for å bruke språket i dagliglivet.

Etter dette må konklusjonen bli at bestemmelsens formål best lar seg realisere dersom også andre former for opplæring enn ren kursundervisning omfattes av bestemmelsen. All målrettet

75 Ot.prp. nr. 60 (1989-1990) s. 49

76 Sameloven § 1-1

(24)

20

aktivitet som bidrar til at mennesker lærer samisk, må regnes som ”opplæring” etter sameloven § 3-8.

6.3 Hvordan skal retten til opplæring etter sameloven § 3-8 oppfylles?

Det er gitt en forskrift om rett til opplæring i samisk⁷⁷ med hjemmel i sameloven §3-8 første ledd, som regulerer samiskopplæring etter sameloven § 3-8.

Forskriftens § 1 bestemmer at samiskopplæring for voksne skal følge voksenopplæringsloven.

Voksenopplæringsloven inneholder generelle regler om voksenopplæring, men sier ikke noe spesielt om samiskopplæring. Den gjelder både for stedlig undervisning og for fjernundervisning.⁷⁸ Det følger også av forskrift om rett til opplæring i samisk § 2 at undervisningen kan gis som fjernundervisning.

Også forarbeidene til sameloven § 3-8 omtaler voksenopplæring og sier at det kan være aktuelt med klasseromsundervisning, men at det kun er noen få steder i landet dette vil være mulig.⁷⁹ På andre steder vil fjernundervisning være tilstrekkelig.

For voksne er det altså ingen tvil om at retten til opplæring i samisk innebærer muligheten til å gå på kursundervisning eller motta fjernundervisning i samisk.

Situasjonen er mer uavklart når det gjelder barn under grunnskolealder. Dette er ikke uttrykkelig nevnt i forskrift om rett til opplæring i samisk, og heller ikke i forarbeidene til sameloven § 3-8.

Man kan se for seg at retten til opplæring i samisk oppfylles på flere ulike måter. En mulighet er å gi barna kursundervisning. Et kurs for barn ville sannsynligvis måtte jobbe på en ganske annen måte enn kurs for voksne, men det ville like fullt kunne gi barnet utbytte av undervisningen dersom kurset ble organisert på en måte som anerkjenner barnets behov.

En annen mulighet ville være å tilby samiskopplæring i barnehagen. Dette kunne gjøres ved å la barnet gå i samisk barnehage eller på samisk avdeling, eller ved å tilrettelegge for språkopplæring i barnehagen på andre måter. Samiskopplæring i barnehagen vil bli mer utførlig drøftet i kapittel 9, og vil derfor ikke bli nærmere behandlet her. Det er tilstrekkelig å påpeke at å tilby barnet samiskopplæring i barnehagen ville oppfylle barnets rett til samiskopplæring etter sameloven § 3-8.

77 Forskrift om rett til opplæring i samisk

78 Voksenopplæringsloven § 2 første ledd

79 Ot.prp. nr. 60 s. 49

(25)

21

Et siste alternativ er at barnet fikk samvær med samisktalende voksne. Det beste ville være om vedkommende hadde pedagogisk kompetanse, men barn lærer også mye ved å høre og bruke språket, og en hvilken som helst samisktalende person ville kunne bidra til at barnet fikk større kunnskap om og bedre beherskelse av det samiske språket.

Det ville kanskje vært mindre naturlig å tilby fjernundervisning til barn under grunnskolealder. Fjernundervisning ville forutsette at barnet var i stand til å sitte stille over lengre tid, ved en PC-skjerm eller telefon, å kommunisere godt med en person som ikke var fysisk til stede og å nyttiggjøre seg slik undervisning. Små barn lærer best ved praktisk bruk, og det er derfor mulig at fjernundervisning ikke ville fungere så godt for de minste barna.

Som vi har sett, er det mange ulike måter man kunne organisert samiskopplæring for barn under grunnskolealder på, og ut fra dagens regelverk er det ikke mulig å si noe mer konkret om saken. Dette emnet er ikke regulert i dagens lovverk, men det er et stort behov for slik regulering for å sikre at barn under grunnskolealder får oppfylt sin rett til samiskopplæring etter sameloven § 3-8.

(26)

22

7 Samiskopplæring i skolen

7.1 Samiskopplæring i grunnskolen 7.1.1 Opplæringslova

Som vi har vært innom, gir sameloven § 3-8 rett til opplæring i samisk, men det henvises til opplæringslova når det gjelder samiskopplæring i grunnskolen og videregående skole.

Opplæringslova kapittel 6 omhandler samiskopplæring i skolen. § 6-1 inneholder definisjoner som er relevante for tolkningen av bestemmelsene. § 6-2 gjelder samiskopplæring i grunnskolen, mens § 6-3 tar for seg samiskopplæring i videregående skole. § 6-4 omhandler innholdet i opplæringen. Det er hovedsakelig § 6-2 vi skal se på i det følgende.

I opplæringslova § 6-2 skilles det mellom elever som bor i samiske distrikt, og elever som bor utenfor samiske distrikt. Det er derfor hensiktsmessig å behandle dem hver for seg.

7.1.2 I samiske distrikt

Opplæringslova § 6-2 første ledd sier at i samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk.

Hva som ligger i begrepet ”samisk distrikt” fremgår av legaldefinisjonen i opplæringslova § 6-1 tredje ledd. Der står det at med ”samisk distrikt” menes forvaltningsområdet for samisk språk. I tillegg kan andre kommuner eller deler av kommuner regnes med blant ”samiske distrikt” hvis dette er fastslått i forskrift gitt av Kongen i statsråd.⁸⁰

Bestemmelsen gjelder ”alle” i grunnskolealder, og det innebærer at man ikke må defineres som same for å kreve opplæring i eller på samisk etter bestemmelsen. Alle barn i grunnskolen i samiske distrikt har mulighet til å kreve opplæring i eller på samisk. Dette er ikke uttrykkelig presisert i forarbeidene, men er slått fast i ”Hjertespråket”.⁸¹

At man har rett til opplæring ”i og på” samisk, innebærer at man kan velge mellom å ha egne timer med samiskopplæring mens resten av undervisningen foregår på norsk, og å ha all undervisning på samisk. Hvis man velger å ha all undervisning på samisk, må man også ha undervisning i samisk. Dette fremgår av forarbeidene.⁸²

80 Opplæringslova § 6-1 tredje ledd

81 NOU 2016:18 s. 113

82 Ot.prp. nr. 36 (1996-1997) s. 184

(27)

23

Etter opplæringslova § 6-2 fjerde ledd har kommunen i samiske distrikter mulighet til å vedta at alle elever i grunnskolealder skal få samiskundervisning. Det er tre kommuner som har benyttet seg av denne forskriftshjemmelen, og det er Nesseby, Karasjok og Kautokeino.⁸³ 7.1.3 Utenfor samiske distrikt

Dersom andre enn samer ønsker opplæring i og eventuelt på samisk utenfor samiske distrikt, har de ikke umiddelbart krav på dette. Det følger av opplæringslova § 6-2 andre ledd at man får rett på opplæring i og på samisk dersom minst ti elever i kommunen ønsker det. Dette omfatter både samer og andre. Hvis det er minst ti elever som ønsker det, vil de ha rett til opplæring både i og på samisk så lenge gruppa fortsetter å bestå av minst seks elever.

I det følgende er det hovedsakelig samiske barns rett til opplæring i samisk som vil bli behandlet. Samer i grunnskolealder har en selvstendig rett til opplæring i samisk selv om de ikke bor i samisk distrikt. Det følger av opplæringslova § 6-2 femte ledd. De har imidlertid ikke rett til opplæring på samisk, ettersom dette er avhengig av at det er minst ti elever i kommunen som ønsker det.

Det kan argumenteres for at alle samiske barn burde ha rett til opplæring på samisk. Dette ville definitivt bidra til at samiske barn fikk benyttet seg av det samiske språket i større grad, og det ville styrket deres kompetanse i det samiske språk. Det ville også kunne medføre at flere lærere lærte seg samisk for å kunne undervise samiske elever. Alt i alt ville en slik rett sannsynligvis styrket stillingen til samisk språk i samfunnet. Det ser også ut til at samisk språkutvalg mener at samiske barn burde ha mer omfattende rett til undervisning på samisk enn det som følger av dagens regelverk.⁸⁴

Det er likevel viktig å ha i bakhodet at i de fleste deler av landet utgjør samiske barn en svært liten del av elevmassen. Hvis man skulle tilby hver enkelt elev opplæring på samisk på deres respektive hjemskoler, ville man måtte bruke store ressurser på å ansette samiskspråklige lærere i mange ulike fag. Elevene ville antagelig motta undervisning i egne klasser, og det er lett å se for seg at de ville bli isolert og utestengt fra det fellesskapet man kan oppnå ved å ha undervisning sammen med en større klasse. Det vil derfor ofte være til beste for både den enkelte elev og for ressursbruken i samfunnet at opplæring på samisk forutsetter at man har et visst antall elever som ønsker opplæring på samisk før man tilbyr dette.

83 Fagleg analysegruppe for samisk statistikk (2015) s. 18

84 NOU 2016:18 s. 122

(28)

24

Et mer praktisk spørsmål er om det er nødvendig med en gruppe på hele ti elever før man skal tilby undervisning på samisk. Dette spørsmålet er diskutert i ”Hjertespråket”.⁸⁵ Samisk språkutvalg påpeker særlig at det er uheldig at samiske barn som har hatt undervisning på samisk risikerer å miste denne retten hvis gruppa blir på mindre enn seks elever.⁸⁶ En slik elevgruppe vil ofte være i endring fordi elevene flytter eller fullfører skolegangen. Spesielt i sør- og lulesamiske områder hvor samiske språkbrukere er få, kan det være vanskelig å få undervisning på samisk hvis man er avhengig av en gruppe på ti elever. Samisk språkutvalg foreslår derfor at minstekravet på ti elever reduseres til tre elever.⁸⁷ Det blir ikke drøftet om denne retten bør falle bort dersom elevgruppa blir redusert til færre enn tre elever.

7.2 Samiskopplæring i videregående skole

Det er mange likhetstrekk mellom rettighetene som gjelder barn i grunnskolen og de som gjelder i videregående skole, men det er også enkelte viktige forskjeller. Vi skal gjennomgå disse i det følgende.

Samiskopplæring i videregående skole er regulert i opplæringslova § 6-3, men bestemmelsen er nokså kortfattet sammenlignet med § 6-2 om samiskopplæring i grunnskolen.

Hovedregelen står i første ledd, første punktum og lyder: ”Samar i vidaregåande opplæring har rett til opplæring i samisk”. Resten av bestemmelsen inneholder forskriftshjemler.

Som vi ser, skiller bestemmelsen seg fra § 6-2 ved at § 6-3 kun omtaler samer. Det er kun samer som har rett til samiskopplæring i videregående skole, selv om alle i utgangspunktet har mulighet til å kreve opplæring i samisk i grunnskolen. Dette er blitt kritisert av samisk språkutvalg, som poengterer at det vil være uheldig både for den enkelte elev og for utviklingen av samiske språk at elever som har hatt samiskopplæring i grunnskolen ikke får fortsette med dette på videregående.⁸⁸ Utvalget foreslår derfor at retten til opplæring i samisk utvides til også å omfatte elever som har hatt samiskopplæring i grunnskolen.⁸⁹

Det er også verdt å merke seg at bestemmelsen ikke skiller mellom elever som bor i forvaltningsområdet for samisk språk, og de som bor utenfor. Dette kan ha sammenheng med at videregående skole er underlagt fylkeskommunen, mens grunnskolen og valget om å være del av forvaltningsområdet hører til på kommunalt nivå. Det ville være vanskelig å praktisere ulike regler for elever som gikk på samme skole, kun på grunnlag av hjemkommune.

85 NOU 2016:18 s. 122

86 NOU 2016:18 s. 122

87 NOU 2016:18 s. 122

88 NOU 2016:18 s. 121

89 NOU 2016:18 s. 121

(29)

25

Sist, men ikke minst, omhandler § 6-3 kun retten til opplæring i samisk. Samiske elever i videregående skole har ingen lovfestet rett til opplæring på samisk. Det finnes to statlige skoler som tilbyr opplæring på samisk, og disse tar opp elever fra hele landet.⁹⁰ Begge skolene ligger imidlertid i Finnmark, henholdsvis i Karasjok⁹¹ og Kautokeino.⁹² Samisk språkutvalg påpeker at det sannsynligvis ikke er et reelt alternativ for alle å gå på disse skolene⁹³ og ønsker at flere fylkeskommuner skal være forpliktet til å tilby videregående opplæring på samisk.⁹⁴

7.3 Hvem velger?

Selv om det står i loven at retten tilkommer elevene, er det ikke gitt at det er barnet selv som bestemmer om han eller hun skal ha opplæring i samisk. Etter lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) § 30 første ledd, andre punktum har barnets foreldre rett og plikt til å ta avgjørelser på barnets vegne i personlige forhold. Det vil derfor normalt være foreldrene som bestemmer om barnet skal ha opplæring i samisk.

Det er ikke dermed sagt at barnet ikke har noe det skulle ha sagt i sakens anledning. Etter barnelova § 31 har barn rett til å si sin mening i de saker som angår dem. Barnets mening skal tillegges stadig større vekt etter som barnet blir eldre. Dette er også i tråd med barnekonvensjonen art. 12, som er norsk rett etter menneskerettsloven § 2 nr. 4.

Sameloven § 6-2 sjette ledd bestemmer at eleven selv bestemmer om det skal ha opplæring i og/eller på samisk fra åttende klasse. Dette vil naturligvis også gjelde på videregående skole.

7.4 Hva slags opplæring skal tilbys?

Eleven eller foreldrene skal selv kunne velge både språkform (nord-, sør- eller lulesamisk) i tråd med definisjonen i opplæringslova § 6-1 tredje ledd, og undervisningsnivå (første- eller andrespråk).⁹⁵

Sameloven § 6-2 femte ledd, andre punktum sier at ”departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen”. Denne bestemmelsen gjelder i utgangspunktet kun grunnskolen, men det finnes en tilsvarende forskriftshjemmel i § 6-3 første ledd, andre punktum som gjelder videregående skole. Ut fra dette kan det se ut til at det er

90 Vigo

91 Samisk videregående skole, Karasjok

92 Samisk videregående skole og reindriftsskole

93 NOU 2016:18 s. 121

94 NOU 2016:18 s. 122

95 Fylkesmannen i Oslo og Akershus (2012a) s. 12

(30)

26

klasseromsundervisning med samisklærer som er lovens utgangspunkt. Dersom det av praktiske grunner ikke lar seg gjøre å tilby klasseromsundervisning, er det imidlertid åpnet opp for at man kan gi opplæring på andre måter. Dette må i så fall fastslås i forskrift.

Det er fastsatt i forskrift til opplæringslova av 23. juni 2006 nr. 724 § 7-1 at samiskopplæring kan gis på andre måter, for eksempel fjernundervisning, intensivundervisning eller ved leirskoleopphold. Forskriften gjelder både for grunnskole og videregående skole.

Hvis samiskundervisningen ikke kan gis som klasseromsundervisning, skal alternativt undervisningsopplegg i grunnskolen utarbeides i samarbeid med barnets foreldre. Dette er fastslått i forskrift til opplæringslova § 7-1 andre ledd. Det er imidlertid ikke nevnt noe om barnets rett til å være med på utarbeidelsen av undervisningsopplegget. Det fremstår som inkonsekvent at barna selv skal få bestemme om de skal ha samiskundervisning fra og med 8.

klasse, men at det kun er foreldrene som skal være med på å utarbeide undervisningstilbudet.

Slik kan man neppe tolke bestemmelsen. Selv om den kun nevner foreldrenes rett til å være med på utarbeidelsen, følger det som vi tidligere har vært innom av barnelova § 31 at barn har rett til å si sin mening i saker som angår dem. Det må også gjelde ved utarbeidelsen av et alternativt undervisningsopplegg, selv om dette ikke følger direkte av ordlyden i forskrift til opplæringslova § 7-1 andre ledd.

I videregående skole er det ikke fastslått noen rett til å være med på å utarbeide undervisningsopplegget, verken for foreldrene eller eleven.

I 2015 utarbeidet Utdanningsdirektoratet et rammeverk for fjernundervisning i samisk som skal gjelde for alle skoler.⁹⁶ Fjernundervisning kan gis alene eller i kombinasjon med andre tilbud, som leirskoleopphold.⁹⁷

Hvor mange elever som får fjernundervisning, har variert. Statistikken i ”Samiske Tall Forteller 9” viser at det er nokså få lulesamiske elever som får fjernundervisning sammenlignet med antallet som får klasseromsundervisning, men enkelte år har antallet sørsamiske elever som får fjernundervisning oversteget antallet som får klasseromsundervisning.⁹⁸ Dette viser at fjernundervisning er et høyst reelt alternativ til klasseromsundervisning i tilfeller hvor det er vanskelig å skaffe lærere.

96 Utdanningsdirektoratet (2015)

97 NOU 2016:18 s. 116

98 Fagleg analysegruppe for samisk statistikk (2016) s. 92