Vi har tidligere slått fast at barn under grunnskolealder har rett til samiskopplæring etter sameloven § 3-8, og at denne opplæringen kan ta ulike former. En måte å gi samiskopplæring til barn, kunne være å tilby dette i barnehagen. I dag er barnehagene imidlertid ikke pålagt å tilby samiske barn opplæring i det samiske språk, og noen slik plikt for barnehagene kan heller ikke utledes av sameloven § 3-8, som er en ren rettighetsbestemmelse.
8.1 Barnehageloven
Barnehager er regulert i barnehageloven. Det er ikke så mange av bestemmelsene som omhandler samiske barn, og de to som nevner samiske barn spesielt er blitt kritisert for å være for uklare av blant annet barnehagelovutvalget125 og Sametinget126.
I barnehageloven § 2 tredje ledd står det at ”barnehagen skal ta hensyn til (…) samiske barns språk og kultur”.
Barnehageloven § 8 tredje ledd tar for seg kommunens ansvar overfor samiske barn, og her differensieres det mellom barnehager i samiske distrikt og i resten av landet.
8.1.1 I samiske distrikt
Med ”samiske distrikt” menes forvaltningsområdet for samisk språk.127 Dette fremgår av forarbeidene.128 I forvaltningsområdet skal kommunen sørge for at barnehagetilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur.129 Dette innebærer at samiske barn skal få mulighet til å gå i en samisk barnehage hvor de vil møte språket i hverdagen når det kommuniserer med de voksne og kanskje også med de andre barna, og hvor det skal legges vekt på samisk kultur. På denne måten vil barnet lære det samiske språket på samme måte som andre barn lærer norsk gjennom daglig bruk.
8.1.2 I resten av landet
I resten av landet skal det legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Det kan ikke utledes av dette at det skal ansettes samiskspråklig personale. Dette er blant annet slått fast i forarbeidene.130
125 NOU 2012:1 s. 245
126 Sametinget (2013) s. 17
127 sameloven § 3-1 nr. 1
128 Ot.prp. nr. 72 (2004-2005) s. 51
129 barnehageloven § 8 tredje ledd, første punktum
130 Ot.prp. nr. 72 (2004-2005) s. 33
31
Det skal derimot legges til rette for at samiske barn møter samisk språk og kultur i en egnet form, tilpasset praktiske hensyn.131 Dette kan for eksempel gjøres ved å feire Samefolkets dag, ved ekskursjoner eller ved å tegne samiske flagg i barnehagen.
Mulighetene vil naturlig nok variere etter forholdene. Hvis barnehagen ligger i et område med nærhet til samiske opplevelsessentre eller museum, vil det være naturlig å ta disse i bruk. Hvis det ikke er slike muligheter i lokalmiljøet, vil man måtte være mer kreativ.
Etter dette har altså både kommunen og barnehagen et ansvar overfor samiske barn, men samiske barn har ingen rett til et samiskspråklig barnehagetilbud utenfor forvaltningsområdet.
8.2 Viktigheten av samisk i barnehage
I dag er det ikke noen lovfestet rett til et samisk barnehagetilbud utenfor forvaltningsområdet, og det er svært få samiske barnehager. Selv i tradisjonelle samiske områder er det ikke noen selvfølge at det finnes et samisk barnehagetilbud.132
I ”Samisk språkundersøkelse 2012” pekes det på at å bedre det samiske barnehagetilbudet vil bidra til at flere barn lærer samisk. 133 Det viser seg også at utenfor forvaltningsområdet er det i barnehagen barna rekrutteres til videre opplæring i samisk.134
Dette er også i stor grad blitt vektlagt av samisk språkutvalg. I deres utredning
”Hjertespråket” påpekes det flere ganger at samisk barnehagetilbud er det viktigste enkelttiltaket for å sikre bevaring og revitalisering av samisk språk.135 Det vises særlig til et språkrevitaliseringsprosjekt på New Zealand, hvor målet var å øke bruken av maori.
Barnehagene fikk en aktiv rolle i prosjektet, som var svært vellykket.136
På bakgrunn av dette foreslås det i ”Hjertespråket” at det skal lovfestes en plikt for kommunen til å tilby samisk barnehage til samiske barn. Også Sametinget ønsker at det skal lovfestes en rett til samisk barnehagetilbud,137 men barnehagelovutvalget er uenig i dette på grunn av de praktiske problemene det ville medføre.
131 Ot.prp. nr. 72 (2004-2005) s. 51
132 Se for eksempel Solstad (2012) s. 93
133 Solstad (2012) s. 198
134 Solstad (2012) s. 198
135 NOU 2016:18 s. 21, 25, 48, 68, 100, 106, 249
136 NOU 2016:18 s. 107
137 NOU 2016:18 s. 105
32 8.3 Praktiske problemer
Det største problemet knyttet til lovfesting av rett til samisk barnehagetilbud, er at det er stor mangel på samiskspråklig personale.
Samiske barnehager eller avdelinger defineres gjerne som barnehager eller avdelinger hvor driftsspråket er samisk,138 noe som medfører at alle ansatte i praksis må kunne samisk. I tillegg stilles det krav i henhold til den såkalte ”pedagognormen”139 om at det må være et visst antall pedagogiske ledere pr. barn, noe som medfører at de ansatte må ha barnehagelærerutdanning i tillegg til at de må snakke samisk.
Et annet problem er at det i mange kommuner utenfor forvaltningsområdet er svært få barn som kan tenkes å ville gå i samisk barnehage. Det er derfor lite sannsynlig at man vil få fylt opp plassene i en eventuell samisk barnehage, noe som ville gå på bekostning av kommunens (allerede stramme) økonomi. Det ville også kunne gjøre det vanskeligere å skaffe personale til barnehager hvor det er svært få samiske barn.
En lovfestet plikt til å tilby samisk barnehage vil derfor fort bli illusorisk. Det trenger ikke være som følge av manglende vilje fra kommunens side, men det er stor sannsynlighet for at de rett og slett ikke kan skaffe til veie den nødvendige kompetanse. Dette er også bakgrunnen for at barnehagelovutvalget ikke ønsket å lovfeste en slik plikt til å tilby samisk barnehage.140 8.4 Burde det innføres en rett/plikt til samiskopplæring i barnehagen?
8.4.1 Ulike standpunkter
Det er naturligvis ikke heldig å innføre rettigheter eller plikter som åpenbart ikke kan oppfylles, og det er derfor naturlig at barnehagelovutvalget vegrer seg for å anbefale en slik løsning.
Sametinget er uenig med barnehagelovutvalget og ønsker å få lovfestet en rett til samisk barnehagetilbud for dem som ønsker det.141 Det er imidlertid viktig å presisere at det med
”samisk barnehagetilbud” i denne forbindelse ikke nødvendigvis menes ”samisk barnehage”, men at det også omfatter norsk barnehage hvor det hentes inn ekstern kompetanse for å gi opplæring i samisk til enkelte barn eller grupper.142 Dette er en annen løsning enn den samisk språkutvalg går for. Også de ønsker å lovfeste en plikt for kommunen til å tilby samiske barn et samisk barnehagetilbud, men de ønsker at tilbudet skal gis i form av ”samisk barnehage”
138 NOU 2016:18 s. 102 og Sametinget (2013) s. 10
139 Forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager av 22. juni 2017 nr. 1049 § 1
140 NOU 2016:18 s. 105 og NOU 2012:1 s. 245
141 Sametinget (2013) s. 17
142 Sametinget (2013) s. 10
33
eller ”samiske avdelinger”, hvor driftsspråket og dagligspråket er samisk. 143 Dette er for at språkopplæringen skal skje etter en såkalt sterk språkmodell, som gir best grunnlag for læring.144
Sametinget har argumentert for at retten til samiskopplæring i barnehage burde være den samme som i grunnskolen.145 Dette ville skape større likhet og bedre sammenheng i lovverket.
Det ville også vært mer i tråd med Grunnloven § 108 om at staten har plikt til å legge forholdene til rette for sikring og utvikling av samisk språk om det ble innført samisk barnehagetilbud til alle samiske barn. I tillegg ville det være en fornuftig måte å gi barna samiskopplæringen de har rett til etter sameloven § 3-8.
Som vi har sett i det foregående, vil samiskopplæring i barnehagen være den beste måten å sikre og utvikle samisk språk og kultur på. Dette vil være til nytte og glede for de barna som benytter seg av retten, men vil også på lang sikt ha betydning for hele det samiske samfunnet og for de kommende generasjonene.
8.4.2 Løsninger på problemene
Det er liten tvil om at det er knyttet store utfordringer til lovfesting av en slik rettighet, men det er også blitt foreslått løsninger på problemene.
En mulighet er for eksempel å lempe på pedagognormen.146 En annen er å i en begrenset periode tillate at det ansettes personale som ikke behersker samisk under forutsetning av at de vil lære seg samisk. En tredje mulighet er at samisk barnehage kun gis som et deltidstilbud.
I ”Samiske Tall Forteller 9” fremgår det også at kommuner som har en tydelig strategi for å få tak i samiskspråklig kompetanse, i stor grad lykkes med dette.147 Det er derfor en mulighet for at kommuner som gikk inn for å etablere et godt samisk barnehagetilbud, ville klare å skaffe den kompetansen som trengtes.
Det må sies å være mange gode argumenter for å lovfeste en rett til å møte og lære samisk språk i barnehagen, og det er også mange av de praktiske problemene som lar seg løse dersom man er fleksible og innstilt på å få det til. Ut fra hensynet til samisk språk og kultur er det
143 NOU 2016:18 s. 107
144 NOU 2016:18 s. 107
145 Sametinget (2013) s. 17
146 NOU 2016:18 s. 109
147 Fagleg analysegruppe for samisk statistikk (2016) s. 89
34
ingen tvil om at barns mulighet til å få opplæring i samisk burde styrkes for å gi dem kompetansen til å bære språket videre til de kommende generasjoner.
I ”Hjertespråket” blir det drøftet om dette burde gjøres ved å lovfeste en rettighet for barna eller om det burde utformes som en plikt for kommunen. Samisk språkutvalg konkluderer med at en pliktbestemmelse gir større mulighet til å få hevdet sin rett i praksis.148 På den måten unngår man at barna og deres foreldre sitter med en rettighet som ingen har plikt til å oppfylle.
148 NOU 2016:18 s. 107
35