Samene har tradisjonelt vært bosatt i store deler av landet, fra Nord-Hedmark og nordover.13 De levde gjerne av jakt, fiske, fangst og reindrift,14 og mange reindriftssamer levde som nomader og måtte flytte etter reinflokken flere ganger i året. I dag lever de fleste samer på samme måte som resten av det moderne samfunnet, men reindrift er fremdeles en viktig næring for en del samer.15
For å forstå dagens rettssituasjon og viktigheten av samiskopplæring i dagens norske samfunn, er det nødvendig å ha en grunnleggende kjennskap til rettshistorien på området. Den vil bli raskt gjennomgått i det følgende.
3.1 Fornorskningspolitikken
Samer og nordmenn har levd side om side i Norge i lang tid, men det har ikke alltid gått problemfritt for seg. Fornorskningen har lang historie i landet og innebar at norske myndigheter gikk aktivt inn for å gjøre samene mer norske ved å lære dem norsk, forby dem å snakke samisk og å påtvinge dem den norske kulturen.
Allerede i 1774 uttales det i et en melding fra myndighetene at det norske språk skal innføres blant samene.16 Det var imidlertid ikke spesielt vellykket, og man måtte etter hvert ta grep for å sørge for at også samiske barn fikk religionsundervisning. I 1826 ble det opprettet lærerseminar i Trondenes hvor det blant annet ble undervist i samisk.17 Det ble etter hvert også utgitt flere bøker på samisk som skulle brukes i skolen og i Kirken. Blant annet ble Det nye testamentet oversatt til samisk, og det kom en norsk-samisk ordbok.18
Rundt 1850 snudde norske myndigheter, og det ble nok en gang et uttalt mål at samene skulle lære norsk. Samisk ble på denne tiden kun brukt i den grad det var nødvendig for religionsundervisningen.19
I 1880 kom det en instruks til lærerne i Troms som gjorde det klart at alle barn skulle lære norsk og at undervisningen skulle skje på norsk.20 Samisk skulle etter instruksen kun brukes i religionsundervisningen når barna hadde behov for det.21
13 Gaski (2017)
14 Gaski (2017)
15 Reindrift er regulert i lov av 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven)
16 Innstilling fra komiteen til å utrede samespørsmål s. 14
17 Innstilling fra komiteen til å utrede samespørsmål s. 14
18 Innstilling fra komiteen til å utrede samespørsmål s. 14
19 Innstilling fra komiteen til å utrede samespørsmål s. 15
6
Lov av 26. juni 1889 nr. 1 om Folkeskolen paa Landet (folkeskoleloven) ble vedtatt i 1889. § 73 i loven bestemte at undervisningen skulle foregå i det norske språk.22 Dette var ikke først og fremst for å avskaffe samisk som undervisningsspråk, men dansk.23 Likevel inneholdt bestemmelsen et ledd om at samisk i unntakstilfeller kunne benyttes som hjelpespråk i Tromsø Stift. 24
Forarbeidene til loven inneholder ingen drøftelse av om samiske barn burde ha rett til å motta undervisning på samisk. Dette ser ikke ut til å ha vært i lovgivers tanker.
I 1898 ga Kirke- og indervisningsdepartementet en instruks som innskjerpet at samiske barn skulle lære norsk.25
I de første tiårene av 1900-tallet ble fornorskningen mer intens enn noen gang tidligere.26 Etter den andre verdenskrig begynte imidlertid holdningene langsomt å endres, og det begynte å bli større aksept i samfunnet for samene og deres utfordringer. Etter krigen ble det reist skoler av høyere standard, samtidig som norske myndigheter endret sitt syn på samene og innså at de måtte ha rettigheter på lik linje med andre norske borgere.27
3.2 Myndighetene snur
Etter 2. verdenskrig ble det tydelig at det var et behov for å få avklart en del forskjellige spørsmål om samenes stilling i samfunnet. For å belyse dette temaet ble det i 1956 oppnevnt en komite som ble kalt ”komiteen til å utrede samespørsmål”. I 1959 avga de ”Innstilling fra komiteen til å utrede samespørsmål”. Der ble det uttalt at skolen måtte tilrettelegges slik at samiske barn kunne lære seg begge språk (norsk og samisk).28 Her åpnet komiteen altså opp for å gi undervisning i samisk, men elevene skulle fremdeles også lære norsk.
I 1959 kom det en ny folkeskolelov hvor det ble uttalt at ”etter avgjørelse av departementet kan det også brukes samisk til opplæringsmål i skolene”. Dette står i tydelig kontrast til situasjonen før krigen, men til tross for det er ikke bestemmelsen viet noen stor oppmerksomhet i forarbeidene.
20 Innstilling fra komiteen til å utrede samespørsmål s. 15
21 Innstilling fra komiteen til å utrede samespørsmål s. 15
22 Folkeskoleloven § 73
23 Indst. O. II A (1889) s. 41
24 Folkeskoleloven § 73
25 Innstilling fra komiteen til å utrede samespørsmål s. 16
26 Innstilling fra komiteen til å utrede samespørsmål s. 16
27 Innstilling fra komiteen til å utrede samespørsmål s. 16
28 Innstilling fra komiteen til å utrede samespørsmål s. 21 og s. 55
7
Lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen (grunnskolelova) erstattet folkeskoleloven av 1959 da den ble vedtatt i 1969. I lovens § 41 nr. 7 sto det: ”Born av foreldre som nyttar samisk som dagleg talemål, skal gjevast opplæring i samisk når foreldra krev det”.29
I forarbeidene ble det uttrykt tilfredshet med at samisktalende nå skulle gis en reell mulighet til å kreve opplæring i samisk.30 I 1975 ble bestemmelsen flyttet og endret til å gjelde alle barn som bodde i samiske distrikter.31 Det var ikke lenger et krav om at foreldrene måtte snakke samisk for at barna skulle ha rett til å lære språket.
I 1987 gjorde sameloven sin entre, men ved vedtakelsen inneholdt ikke sameloven noen bestemmelser om samisk språk eller opplæring til samisk, bortsett fra § 1-1, som lød: ”Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv”. Året etter ble det vedtatt en tilføyelse til Grunnloven som ble plassert i § 110a. I 2014 ble bestemmelsen flyttet til Grunnloven § 108 og språket modernisert. Den lyder nå: ”Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv”.
I 1990 kom det en endringslov32 som påvirket både sameloven og grunnskoleloven. Ved denne lovendringen ble § 1-5 lagt til i sameloven. Den oppstiller samisk og norsk som likeverdige språk. I tillegg kom det et helt kapittel om samisk språk som ble lagt til sameloven kapittel 3. I forarbeidene til denne endringsloven fremheves Norges forpliktelser overfor samene som urfolk, og det fremheves særlig at uten språket vil samene miste sitt ”viktigste kulturelle særpreg”.33 Ved endringen får man også lovfestet rett til opplæring i samisk etter sameloven § 3-8.
Lovendringen tilføyde også § 40a i grunnskoleloven. Den ga barn i samiske distrikt rett til opplæring i eller på samisk. Dette var første gang man fikk en lovfestet rett til opplæring på samisk, ikke bare rett til undervisning i samisk. I tillegg ble det åpnet for at også elever med samisk bakgrunn utenfor samiske distrikt kunne få opplæring i eller på samisk.34 Dette fremstår imidlertid kun som en mulighet for skolene, og ikke et rettskrav for de samiske barna. For å få rett til opplæring i samisk utenfor samiske distrikt, måtte det være minst tre
29 Dette var ordlyden ved vedtakelsen i 1969. § 41 ble senere opphevet ved lov 19. juni 1997 nr. 83.
30 Innst. O. XIV (1968-1969) s. 55
31 Lov 13. juni 1975 nr. 42
32 Lov 21. desember 1990 nr. 78 om endringer i sameloven av 12. juni 1987 nr. 68, grunnskoleloven av 13. juni 1969 nr. 24 og domstolloven av 13. august 1915 nr. 5
33 Ot.prp. nr. 60 (1989-1990) s. 7
34 Grunnskolelova § 40a nr. 3 første ledd
8
elever på skolen som krevde det. Da fikk de rett til opplæring i samisk, men ikke nødvendigvis på samisk.35
Begrepet ”samiske distrikt” er ikke nærmere definert i loven. Begrepet er så vidt diskutert i Ot.prp. nr. 60 (1989-1990). På s. 37 blir det referert fra proposisjonsutkastet hvor det uttales at det ikke er ment å skape noen skarp avgrensning basert på geografi eller demografi. Det er imidlertid ikke gitt noen definisjon av begrepet.
I høringsuttalelsene er det flere kommentarer knyttet til begrepet. Samisk utdanningsråd frarådet å bruke betegnelsen ”samiske distrikt” i grunnskoleloven fordi erfaring hadde vist at det kunne gjøre det vanskelig å få samiskopplæring i ”marginale samiske områder”.36
Også Sametinget frarådet å benytte begrepet fordi det ville skape avgrensningsproblemer, og mente at innholdet i begrepet i så fall burde avklares nærmere i forskrifter. De uttalte seg i tillegg om hvilke områder de mente måtte falle innenfor betegnelsen, og hevdet at det måtte gjelde ”de kommuner innen fylkene Hedmark, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark, der det bor samer”.37 Dette er imidlertid bare Sametingets mening, og den har begrenset vekt ettersom den ikke kommer fra lovgiver selv og de ikke har sagt seg enig i uttalelsen.
Til tross for at både Samisk utdanningsråd og Sametinget frarådet bruk av begrepet ”samiske distrikt”, ble forslaget opprettholdt uten at departementet knyttet ytterligere kommentarer til dette.38 Det er derfor vanskelig å si noe mer konkret om hvilke områder som er ment omfattet.
Grunnskoleloven ble erstattet av opplæringslova i 1998. Den skulle ikke bare regulere grunnskolen, nå ble også videregående opplæring inkludert i loven. Opplæringslova gjelder fremdeles i dag. Etter opplæringslova § 6-2 første ledd har alle barn i grunnskolen rett til opplæring i og på samisk i samiske distrikt, og etter femte ledd har alle samer rett til opplæring i samisk uansett hvor i landet de bor. I videregående skole har alle samer rett til opplæring i samisk, jfr. opplæringslova § 6-3. Vi kommer nærmere inn på disse bestemmelsene senere.
Lov av 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) ble vedtatt i 2005 og regulerer innholdet i barnehagene. Den inneholder ingen bestemmelser om opplæring i samisk, men det er blant annet fastslått i barnehageloven § 2 tredje ledd at ”barnehagen skal ta hensyn til (…) samiske barns språk og kultur”.
35 Grunnskolelova § 40a nr. 3 andre ledd
36 Ot.prp. nr. 60 (1989-1990) s. 38
37 Ot.prp.nr. 60 (1989-1990) s. 38
38 Ot.prp.nr. 60 (1989-1990) s. 39
9