Fiskerioversikt for uken som endte 15. januar.

l •

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

35. årg. Bergen, Torsdag 20. januar 1949. Nr. 3

A bonn em e nf kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postansfalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenyft".

Fiskerioversikt for uken som endte 15. januar.

Det ene uværssentret har avløst det andre frem gjennom hele uken som endte 15. januar. Storsildfisket begynte den 13. januar med driv··

ga1·nfiske på Svinøyfeltet på Sunnmøre og senere har silden seget inn på fjordene i ytre distrikter i Sogn og Fjo1·danes nordlige del. Av småsild/

har det vært tatt gode fangster

i

Vestfinnmark når været har tillatt drift. Det meldes nå om økende skreiforekomster på N yg1·unden utfo1·

Fugløy og om skreifangster på de næ1·mere banker utfor Senja. Eller5 har vinterfisket i Finnmark vært beksjedent grundet stormhindring og det samme kan sies om fisket sørover langs hele kysten. Det me1·e opp- muntrende trekk i bildet er at sild og fisk nå er til stede tilsynelatende i bra mengder.

Stors·ildfisket.

Årets fØr·ste driv,garnfang:Ster på fra 8 opptil 250 hl ble ilandbrakt [ra SvinØyfeltet

~bil

Ålesund og F!osnavåg den 13. janucur. Et fåtall fartØyer hadde vært ute og sild ble blant annet r1egiJstrert på ekko- lodd. Det ble uttalt art forekonJJstene :syntes å stå på det ,indre område av vanHg drivgarnfelt. Natten til 14. januar 1ble det storn1 på ny og· inntil 18. januar har det ikke Æor.el<J01111me1t mer fiske på SunnmØre.

Den 14. januar meldt es at det kvelden fØr var blitt satt ·et landSJtel1lg på 700 hl på Østsiden av Storebcutal- den :i FlorØavsnittet. Dette ledet til utviklingen av et .ganske bertydeli,g :snurpeÆiiske og en del drivgarn- fi1ske i Hellefjorden og Skorpenfjorden utenfor FlorØ lØrdag den 15. januar. Ellers v.iser det seg å .stå iSild så å si på iSamtlige !.felt i Sogn og Fjordane .sørover til Solund. Dert er blitt

s~a~trt

noen få

~tnin.dre

landsteng i FlorØ- og Bulandsavsnittene. V ærfor-

holdene har ,imidlertid for alle .redskapsklas,ser bare tillatt drift noen få

ti~-ner

i dØgnet mens vinden skiftet fra en retning til en annen. Det gunstige i si:tua- sjonsbildet er ·a1t

,s~ilden

i den nordlige del av Sogn og Fjordane har seget in på fjordene i de y,tre di- strilder, og at det der1i,gj ennom selv under dårlige værforhold .er n1uHgheter for å drive fiske i en viss utstrekning.

Noregs Sildesalslag opply;ser at fangs.tn1engden pr.

16. januar er på 76 885 hl, hvorav anvendt til fensk

eskpor,t 21 200, saltet 14 850, 1til hern1etikk 450, sild-

olje 38

137, ~agn

300 og ÆeriSk innenlandsbruk 1948

hl. I denne oppgave er ·intichlentid ikke de

i

FlorØ

om·satte rrnengder n1edregnet. Det egentlig,e total-

kvantum pr. 16. j anucur dreier seg derfor antakelig

om ca. 120 000 hl. Årets fiske begynte for Øvrig

2 dØgn tidligere enn fjor årets.

Nr. 3, 20. januar 1949

Fet sild- og småsildfisket.

Dert: er :fr.emedeles rike :siLdeforel(Jon1ster i V estfinn- 111ark, n1en værforholdene har hare tillatnt drift en

og

annen ;dag. Ukens fang1ster er fØlgende: Repparfjord, Finnmark 15 500 hl, Lerresfjord 5100 hl, Storfjord

i

Lyngen, Tron1s 1300 hl, Gratangen 350 hl, Tys- fjo.rd

:i

Nordland 500 hl. Si!S.tnevnte post består i hern1etikkvare, de Øvni,ge i råstof:f lever:t .si1dol j eindu- srt:rien. UkefangSiten

i

Nord-Norge var på 22 750 hl.

I

TrØndelag har det foregfutt htt .snurping i Å!sen- fjord

og

ved

Stol~ksund.

Ukefangsten er på 1910 hl, ,son1 alt er levert til hern1et,ikk.

På SunnmØre har en de .san1me låsene etående son1 det .er blitt

~tneldt

om fØr. Uvær har hindret opp- taket.

Skreifisket.

De rsi·ste n1eldin:ger fra F:innmar:k rt:yder på at elet nå er srtØrre f,isJmtyngder til :stede på både Nordban- ken

og

Nordkaphanken. Samtidig er Æorekom!S:tene av skrei blitt stØrre og hysemengden n1indre.

Fra TroilDSØ meldes at 10111 lag

60

kuttere befinner

~Seg

på N ygrunnen, hvor det er gode forekomster og tas 1grodt og

vel

2000

k~g

pr. linestubb (ca. 3500 ang- ler). Fore1<iOt111istene av tSk·rei er hurtig Økende også på dette felt. Ukens t:bi:ske har for de·t n1este vært uværshindret og det er til Trom:s bar.e innkommet 2 tartØyer n1ed 1tiLs. 20 000 lkig, hvorav 1/s

~sJkrei

fra dette felt.

Tr:on1JsØ n1elder også om godt garnfi.ske for HusØy i Senja. Det nevnes et enkelt fa:rtØy son1 på 48 garn hadde 10 000 il(Jg skrei. I forbindelse n1ed ,de.tte ut- tales det at skreien nå er .seget opp på de nærmere banker.

Vinterfisl~et i Finnmarl~.

Uten unntakelse .meldes det ·om uvær<Shindring

i

·samtlige distrikter gjennom storparten av uken. Det har foregått en del drjft både på bankene og under land, n1en fangrstene er helst tS.l11å på gru1m av været.

I .fØlge fylkesn1annens oppgave er det

i

ruken tils.

ilandbr.ak.t

472 1<onn fi<sk nrot 548 tonn uken fØr. Av

de enkelte sorter nevnes tor:sk :med 262 tom1, hyse 197 tonn, sei 4 tonn, brosn1e l tonn, kvdte 7 tonn og flyndre l tonn.

V est.erålen.

Fra Andenes meldes det at det ;sØndag og n1aJ.idag 16. og 17. jan u ar lyktes å rt:reld<:e 11 til 12 dØgns bruk. Det 1gj aldt tilsan1n1en 80 garnlenker, hvorav man bare fikk .i,gj en ,i brul\Jbar stand ilene og teinene.

Ftisken v.ar forlengst råt,ten og ble lmåkt på

sj~en.

For Øvrig har det vært liten anledning å prØve seg på .sjØen langs hele Vesterålen, men enkeLte spredte forsØk synes å rtytcle på at det er fisk til ·stede

i

bra mengde.

Fisket for Jl!Iøre og Sogn og Fjordane.

Fra l\1Øre meldes elet at noen få ,snurrevadfartØyer har hatt noen timers driftstid i siste uke. Det er hli:bt

·ilandbr:akt 13,4 tonn torsk, 2,5 1tonn 1sei og 1,5 tonn hyse. Det var gode rrorekonTs,ter og det ;synes å være gode utsikter for snurrevadclrifrt. Fra l\!Iå1Øy n1elcles at det ikke har tforekommet bankdrift 1i hele uken.

Levendefisk.

Selve rusefisket og des1suten ,transporten av 1e-

vendefiskel~

har vært hindret av været. l\!Ios

j

Øen har .således i uken ikke noe Ievendef.iskparti, Trondhein1 har 2000 kg, Bergen 12 000 kg tor,sk ·og 8000 kg småsei tilfØrt fra SmØla.

f()Jstjisl~et

for øvrig.

Fra Stavanger .meldes teLt det i uken har vært til- fØrt 3000 kg fisk. V æret har ikke

:t~illatt

driH i stØrre utSitrekning og des,suten er de fleste fisker.e av rsted på vinter.sildfiske. Det opplyses at hern1etikkinclu-

·strien for tiden er beskj efdget .med pakning av sild- sardiner og .at kipperspakningen også er blitt opptatt.

Fra SØrlandet ·mddes det 0111 ruskevær, n1en til dels 111er f,i,sk enn en lkunne vente.

I

urken har elet vært tiLfØrt om lag

70 000 kg .sei, lyr, torsk etc.

R

el~efisl~et.

Fra SØrlandet 111elcles det

0111

et ukekvantum på 10 a 11 000 kg reker. Prisen dreier ·seg om kr. 4,20 pr.

kg t~il

rfisker. J\1Øre melder on1 et rekeparti på 1100 kg.

Engelsk mål og vekt omgjort til norsk:

l pund 0,454 kg l cwt

=

50,8 » l stone 6,35 » l cran 170,47 liter l gallon 4,54 » l tonn 1016 kg l ba.n·el sild

=

121,2 liter

Det svenske sildefiske.

t-

landet.

Det !Svenske .sildefiske har tatt seg godt opp igjen over nytt- år. I uken .s.om endte 8. januar ble det i svenske havner iland- brakt 3,8 tonn garnsild, 840 tonn trålsild tatt vest av Vinga, på Haken og ved Vaderoarna .sam,t dertil 2619 tonn snurpe- sild tatt s.v. og v. av JVIåseskar, .s.v. av Hållo, på Koster- fjorden og Gullmarsfj orden. Samlet ukefangst ble dermed 3.462,8 tonn. Utenom dette meldes elet i lØpet av desember måned av svenske fartØyer å være levert i danske havner 1007,6 tonn trålsild og 3101,7 tonn snurpesilcl. Svenske fartØyer har i sesongen .siden 1. juli hatt samlet fangst på 913 tonn garnsilcl, 24.517,6 tonn trålsilcl og 15 097,4 tonn snurpesilcl - i alt 40 528 tonn mot på samme tid i fore- gående sesong 31 606,6 tonn. Av inneværende sesongs fangst er elet blitt .saltet 1 O 886 tonn mot av foregående 13 701 tonn. Det er i særclelesbet snurpefisket som har vært godt i den senere tid. Kvantumet av snurpesilJ er ela også på 15 097 tonn mot 1879 tonn samtidig for et år siden.

Det hollandske sildefiske.

Det foreligger oppgave over det hollandske sildefiske i uken som endte 1. januar. Fiskeflåten lå i det store hele i havn i angjeldende nke og kvantumene er bare blitt Øket med 23 100 kg fersk sild innbrakt til Vlaardingen.

Litt

om hollandsk fiske og eksport.

Bladet »De Visserijwereld<< nr. l 1949 inneholder et utsyn over hollandsk fiske og eksport, hvorav vi gjengir enkelte hovecltreld<::

Det bemerkes at maksimalprisene for ferskfisk steg noe i februar 1948 og 8.t etterspØrselen har vært stor, hvorfor maksimalprisnivået som oftest har vært holdt. Enkelte trå- lere har arbeidet meget godt i det forlØpne år. Tråleren

>.>Haarlem« har .i så måte gjort det best med en bruttofangst i året til verdi 845 000 gylden motsvarende 84 500 pund sterling. Andre har gjort det mindre bra og især har det vært en vanskelig sesong for N ordsj Øtrålerne, som har fått fØle virkningene av overbeskatningen. Gjennomgående er elet de stØrste fartØyene som har gjort det best.

Utgiftene i fiskerinæringen og likeledes skattene ligger på et hØyt nivå. Det tales om en Økning av prisnivået i en av de fØrste måneder av 1949 hvilket vil være til beste for næringen, dersom eksporten kan opprettholdes og mer fisk ilandbringes. En regner med muligheten av stØrre kvanta i 1949 .idet en del nye .stØrre ,fartØyer under bygging ventes snarlig leverte.

Til å begynne med ventes det levert 3 trålere som er bygget for fiske i islandske farvann. Hollandske fiskefar- tØyer er nØdsaget til å sØke til cle,t hØye nord for å få rike- lige fangster.

Belgierne bygget og kjØpte sine islandstrålere umiddel- bart etter krigen. Prisene i Belgia ble frigitt på et tidlig tidspunkt og steg betrakteli,g. Da det også ble tatt s.tore

Nr. 3, 20. januar 1949 fangster kunne Belgia påta .seg å bygge seg en pen flåte av moderne fartØyer. For tiden er imicller,ticl de belgiske fiske- rier hemmet av eksportvansker som skylcles mangelen på harcl-currency utenfor landets grenser. Det er mulig at disse forhold kan rette på seg, men utsiktene er forelØpig mindre gode.

Hollands stilling er derimot ganske god. Vi produserer mindre fisk enn vi trenger og· kan eksportere. Bisoniapro- blemet er imidlertid vanskelig å overvinne. Vest-Tyskland var inntil nasjonalsosialismens gj ennombrudcl i Tyskland elet viktigste eksportmarked for både belsgisk og hollandsk fisk. Importrestriksj oner har imidlertid lammet denne han- del siden 1933 .og gjØr det fremdeles. I ferskfisk er elet neppe noen muligheter overhode. idet dobbeltsonens import er begrenset .sanltidig .snm de fleste fisker iland gjØr sitt yt- terste for å komme inn på markedet og prisene har falt til under produksjonsomkostningene. Her sies det at dan- skene offererer for billig og danskene på sin side skylcler på nordmennene.

Totalproduksjonen av ferskfisk i Nederland holder seg i alminnelighet lavere enn etterspØrselen. Årsaken er blant annet at hele trålerflåten l~gger ut på sildefiske i j uH- august. Fersksilcl eksporteres i betydelige kvantiteter, hovedsakelig men ikke bare til Tsjekkoslovakia og Vest- Tyskland. Fersksild er en utmerket eksportartikkel og pr,ocluksjonen er år etter år rikelig. Den hollandske fiskeri- næring er i det store hele % avhengig av sild. og har spe- sialisert seg på ,sildefiske. Bare handelsforholdene i Vest- Europa er så noenlunde vet de hollandske produsenter og eksportØrer hvordan de ,skal få tak i sild og hvordan de skal få den eksportert.

Vi har den hollandske flåte av drivgarnfartØyer som spesialiserer .seg på saltsildproduksj on. Så har vi silde- trålerflåten .som spesialiserer ·seg på fer,sksildleveranse og dertil hele flåten av små kys.tfiskefar,tØyer, som driver silde- fiske i clesember-j an u ar. De er fullt beskjeftiget med sild på nevnte tid. FØr kri,gen overlot vi fangsten av denne type .s,ild på den belgiske kyst til Frankrike og Belgia, men nå er etterspØrselen så stor at vi ikke har tilstrekkelig med bare sommensilden. Det kan dermed sies at hele den hol- landske fiskeflåte deltar i sildefiske, nemlig den egentlige drivgarnflåte, trålerflåten og kystfiskeflåten.

Egypts fiskerier.

Egypt har et flateinnhold på l mill. kvadratkilometer og en folkemengde på 19 mill. Landets samlete kystlinje ved Middelhavet og RØdehavet er på ca. 2400 kilometer og fiskeriene deles i 3 grupper, nemlig: a) havfi.slmt i Middel- havet og RØdehave,t samt Suezkanalen, b) innsj Øfisket i Nilens deltamunninger .og i Faiumpmvinsen og c) inn- landsfiskeriene på Nilen og vanningssystemene.

Det samlete årLige utbytte av Egypts fiskerier anslås til mellom 53 000 .og 60 000 tonn til en verdi på ilandbrin- gelsesstedene på om lag 8 mill. dollars. Utbyttet av hav- fiskeriene er på om lag 13 500 tonn, innsjØfi.skeriene 28 300 tonn og innlandsfiskeriene 15 000 tonn. Det samlete antall fiskere er 60 000 mann og 15 000 gutter.

Havfisker,iene deles i 3 grupper: Sardinfisket, kystfisket og trålfisket.

Ca. 9650 fiskere med en flåte på 1000 seil- og 70 mo.tor- båter fisker årli,g ca. 4000 tonn ,sardiner. Sardinfisket er .sesongbetont og varer fra begynnelsen av august til begyn-·

nelsen av desember, og foregår især .omkring Rosetta og

Nr. 3, 20. januar 1949

Damietta under Nilens flomperiode. I Aboukir har man et rØkeri.

Kystfisket foregår på begge ky.stavsnitt både ved Mid- delhavet og i RØdehavet. Ca. 12 400 mann på 785 seilfar- tØyer og 1742 robåter har en årlig fangst på 3500 tonn.

FØr krigen hadde trålfisket .i Egyptiske farvann en viss betydning, idet om la,g 50 italienske trålere fisket eler. I krigsårene ble egypterne oppmuntret til å utvide sine fiske- rier som fØlge av •Stor etter.spØrsel på grunn av de store armeer .som var forlagt til Egypt og fordi den egyptiske fiskeriadministrasjon drev 1herdig propaganda. I dag har Egypt en flåte på ca. 155 motorfartØyer, hvorav 85 trålere.

Trålerne beskjeftiger ca. 1020 mann og ilandbringer årlig ca. 6000 tonn. Av trålerne fisker 18 i RØdehavet mens 30 er stasjonert i P.ort Said og Damietta og 37 i Alexandria o1g Rosetta. Svampefisket i Egypt drives av et dusin båter som har lisens utstedt av regjeringen. Fi·sket drives langs vestkysten av Alexandria, hvor kvaliteten av svampene er fØrsteklasses. Svampeforekomstene var overbeskattet fØr krigen, men har gjennom gått en syvårs hvileperiode og en håper nå ved hjelp av vitenskapelige metoder for driften å skulle kunne oppnå maksimumsavlmstning.

I innsjØfisket deltar om lag 19 000 mann og 9500 gutter på vel 5700 seil- og robåter. Utbyttet fra et innsjØområde på i alt 2568 kvadratkilometer er på ca. 27 500 .tonn årlig.

Innlandsfisker,iene drives av ca. 18 300 mann og 4000 gutter med 3142 ,seil- og robåter. Produksjonen er på rundt om 15 000 tonn årlig. Dette fiske er fØrst og fremst av- hengig av utnyttelsen av Nilen og fiskepleien der. Nilen anses 60111 yngleplassen ,for fisken og en mener at det på vanningskanalene som .står i forbindelse med .denne kan produsere mege.t mer rfi.sk enn tilfellet nå er.

Det årlige fiskekonsum i Egypt pr. individ anslås til 3 kg. FØr krigen importerte Egypt en del fisk, •Så.ledes i 1938 ca. 5600 tonn i form av tØrret, saltet og rØkt torsk, sild, sardiner og annen fisk, nær ved 800 tonn hermeti~Sk laks, sild, .sardiner, stØrje og annen fisk, dertil om lag 2000 tonn skalldyr og 1skj ell samt et ubetydelig kvantum fersldisk.

(The Fishing News).

Aberdeens trålerflåte i havn på grunn av uenighet mellom redere og sjømannsforbund.

»The Fishin,g New·s« opplyser at Aberdeens tråle.rflåte har ligget uvirksom i havn siden nyttår. Bare 4 båter er ute på bankene og når disse kommer inn vil også dis.se bli liggende. År.saken er uenighet mellom rederne (Aberdeen Steam Fishing Vessel Owner.s Association) på den ene side og Transport og General Workers Union på den annen.

Fagforeningen Ønsker en ordning hvorved bare fagfor- eningsmedlemmer skal få bemanne fartØyene - et forlan- gende som rederne har avslått å gå med på. Likeledes har skipperne og styrmennene besluttet at de vil stå fritt og kunne forhyre hvilke folk de Ønsker. De besluttet også å stØtte de av sine medlemmer som sØkte hyre som fiskebaser og fiskere, ,som ble ·stillet overfor krav om å melde seg inn i fagforeningen.

Ny

avtale mellom redere og fiskere i Sverige.

Goteborgs Morgon.p01st for 9. januar inneholder fØl- gende notis: I dag opptas forhandlinger i GØteborg mel- lom Sjofolksforbundet og Vastkustfiskarnes Centralfor- bund om det framtidige forhold mellom båteierne og

fiskerne, d. v. s. de .som ikke har part i båt eller red- skaper.

Denne gangen er det meningen å få satt ensartete be- stemmeliSer for hele Bohuslån, som skal regulere det inn- byrdes forhold mellom partene. Som resultat av de for- handlinge,r som ble fØr,t i fjor ble elet en rekke lokale av- taler og derfor temmelig ulike vilkår. Konferansen i dag har til hensikt å .samarbeide bestemmelsene og for Øvrig tilrettelegge dem på et etter tidens krav passende nivå.

Fisketransport i isolerte biler.

Under ,sildefisket fra East Anglia tok et engelsk firma opp ,transport av fersksild .i .særskilt isolerte lastebiler. »The Fishing News« gjengir en uttalelse av Mr. F. E. Catch- pole, som er formann i English He1-ring Catcher.s Associa- tion, som går ut på at direkte landeveistransport i isolerte lastebiler ble tatt i full bruk under .sis.te sildesesong i Lowe- stoft og at de1me transportmåte vil bli alminndig i fiske- handelen både for sild og ferskfisk.

Det er firmaets Explorator Ltd., .som har satt i gang foretakendet. Under .sildesesongen benyttet firmaet seg av 7 lastebiler hvorav gjenn01nsnittlig 3 stykker ble avsendt fullastet hver dag. I alt fraktet disse 7 lastebilene 235 000 kg .sild og kjØrte .sammenlagt 37 000 eng. miles.

Mr. Catchpole henviste til at hjemmemarkedet i stor grad skuffet under s,ildesesongen hØsten 1948. Det kjØpte ikke me.r enn halvparten av den vanlige omsetnin,g. De iso- lerte lastebilene var imidlertid i full virksomhet hele tiden og over hele landet. Dette beviser a,t kunden vil kjØpe sild dersom han bare er sikker på å få .den fersk og fin. »Vår .stØ.rste bekymring er at kunden må få ,silden i samme fine tilstand som vi tar den i på havet og de isolerte lastebilene innebær.e.r at kundene får silden praktisk talt direkte fra sildedriverne,<< .sa Mr. Catchpole.

Hvorfra hentet Tyskland sin ferskfisk.

Bladet »Die Fischwoche« som kommer ut i Hamburg bemerket for en tid siden at sildefisket med trål snart var slutt og at fiskedamperne på ny gikk over til ferskfiskfangst.

FØr krigen, skriver bladet, ble om lag ,to tredjedeler av fangsten av all bunnfisk ta,tt i nordlige farvann ved Island, i Barentshavet, ved BjØrnØya og utfor den norske nord- vestkyst. Noen tall .fra året 1938, det siste hele fredsår, vil anskueliggjØre dette. Totalfangsten fordeler seg med fØlgende mengde på de enkelte felt :

Torsk Uer Sei Skalldyr

Mill. kg ⁰_{/ 0} Mill. kg% Mill. kg ^0/0 Mill. kg%

Island .. .. 33,9 27 48,0 57 37,0 57 3,8 9 Norskekysten 32,9 26 23,9 28 14,5 22 16,7 37 Barentshavet 27,8 21 2,2 3 0,5 0,7 18,9 42 BjØrnØya 26,6 22 9,1 11 1,7 3 3,2 7 NordsjØen og

Skagerak 1,7 l 10,4 16 1,5 3

I dag har stillingen, skriver bladet, forandret seg på 1gt·mu1 av lwntr.ollrådsbestemmelsene, som pålegger oss hårde res~riks joner med hensyn til stØrrelsen av våre fiskedampere. Våre små, mange ganger foreldete fiske- dampere, er delvis teknisk ikke i 1stand til å beskatte de fjerntliggende nordlige banker. Nå ·stammer nesten 70 pst.

av de samlete ilandbrakte mengder fra Nordsjpen,

Stillinge1· sont sty1·e1" yed Statens Forsøks- og LæTeb1·uk, Vardø, og sont undelTisningsassistent saznnze sted.

Ved Statens For.sØks- og Lærebruk for fiskeribe- driften i Finnmark, VardØ er stillingene ,som .styrer og som undervisningsassistent ledig.

V ed lære bruket drives praktisk og teoretisk opp- læring i f~sketilvirkning. Styreren skal lede hele bru- kets virksomhet etter plan fast.satt av Fiskerideparte- mentet, han skal også fØre elet daglige tilsyn med undervisningen o1g .selv ta del i denne.

Unclervisningsa.s.sistenten skal undervise i en del av de teoreti,ske fag i tilknytning til den praktiske opplæring.

For tiden forutsettes elet gitt undervisning i norsk, regning, regnskapsfØrsel, naturhistorie (fysikk og kj e1ni), biologi og tilvirkningslære. Den teoretiske undervisning fordeles på .styrer og undervisningsassi- stent etter deres kvalifikasjoner.

Det er Ønskelig at styreren har hØyere utdan- nelse ( matematisk-natur vi ten skapelig embetseksamen eller hØyere kjemisk-teknisk utdannelse). For un- dervisnin,gsassistentens vedkommende kreves mate- matisk-naturvitenskapelig adj unkteksamen eller tek- nisk utdannelse.

For styrerens vedkommende kreves innsikt i og praktisk kjenn skap til fisketilvirkning. Nærmere opplysning kan eventuelt fåes hos FiskeridirektØren.

RegulativlØnnen er for styrerens vedkommende kr. 10.400

+

det til enhver tid gjeldende regulerings- og krisetillegg f. t. kr. 1.050. Hertil kommer 3 al- derstillegg

a

kr. 600 etter 2, 4 og 6 års tjeneste.

RegulativlØnnen reduseres .inntil l. juli 1949 med kr. 400 og senere inntil l. juli 1950 med kr. 200.

For undervisningsas.sistentens vedkommende er regulativlØnnen kr. 6.400

+

regulerin1gs- og krise- tillegg kr. 930 pr. år. Hertil kommer 3 alderstillegg

a

kr. 400 etter 2, 4 og 6 års tjeneste. RegulativlØn- nen reduseres inntil l. juli 1949 med kr. 200 og senere inntil l. juli 1950 med kr. 100.

Fra den til enhver tid gjeldende regulativlØnn går for begge .stillingers vecllwnunende 10 pst. innskudd i Sta tesn P ens j onskasse.

søknad med bekreftede avskrifter av vitnemål og attes,ter sendes formannen i brukets råd, fiskeriinspek- tØr R. Skotnes, VardØ, innen l. mars 1949. De som ansettes vil bli avkrevd helseattest.

Norsk Fiskerialmanakk

for 1949 er kommet. Det er Selskapet for de norske Fiske- riers Fremme ·SOtm står for utgivelsen av denne praktiske oppslag;sboken, som bringer stoff fra alle felter i f01·bin- delse med fiskerinær,ingen.

ALmanakken gir instruktiv og solid orientering om en rekke .spØr.sm,ål som nædngens folk bØr kjenne, den refe- rerer forskrifter og bestemmelser, bringer tabeller og over- siktskarter

o.

s, v,

Nr. 3, 20. januar 1949

Stilling som lektor i natu1·fag yed Statens Pislau·taaskole i Bodø.

Ved Statens Fiskarfagskole i BodØ er det til Kommende skoleår ledig en stilling som lektor li i naturfa1g.

Det kreves matematisk-naturvitenskapelig embets- eksamen med zoologi eller marin-biologi som hoved- fag.

Nærmere ·Opplysninger fåes ved henvendelse til FiskeridirektØren, Bergen.

RegulativlØnnen er kr. 7.600

+

det til enhver tid gjeldende regulerings- og krisetillegg f. t. kr. 930 pr. år. Hertil kommer l alderstillegg

a

kr. 400 og 2

a

kr. 600 etter 2, 4 og 6 år.s tjenestetid. Regulativ- lØnnen reduseres inntil l. jul i 1949 med kr. 200 og senere inntil l. juli 1950 med kr. 100. Fra den til enhver tid gjeldende regulativlØnn går 10 pst. inn- skudd i Statens Pensj onskas.se.

søknad med bekreftede avskrifter av vitnemål og attester sendes skolens råd ved fylkesmannen i Nord- land, BodØ innen l. mars 1949.

Det nye for.matet er hendig. Årgangen, som er den 47 de presenterer seg i den omar beidede skikkeltse Norsk Fiskeralmanakk kommm· til å beholde en tid framover.

Foruten de kjente nautiske tabellene og hØyvannstabellene finner en at tabellene for .soloppgang og solnedgang nå også omfatter Nord-Norge. Alt elet tidligere stoffet med et veid av opplysninger er der i meget oversiktlig oppset- ning.

Ved •siden av dette er nytt stoff kommet til. Vi gjØr .spesielt merksam på de månedlige iskarter på almanakkens side 50-61. DisiSe vil antakelig kommer til å få .sto·r be- tydning for fiske i fjerne farvann.

Almanald<:en inneholder dessuten tegninger av alle våre nyttefisk og navnene på dem på 5 sprog, fortegnelse over fiskeridistriktenes merkebokstaver, tilsynsmennenes 11avn og adresse, antall damp- og motorfartØyer i hvert eli- strikt m. v.

Litteratur.

Bar1tz-

J

ohannes.sen, S.: Flytende sildoljefabrikk skal byg- ges. (Sys,tem-po.sten, 1948, nr. 3, s. 10).

BØr råfisklaget gjennomfØre dir,i1ger.ing av fangsten? (Me'a 1948, nr. 8, s. 17).

Det italienske havfiske. Fiskeriindus.trien har vanskelig for å konkurrere med utlandet. (Etter: Italian Economic Survey) (Tidsskr. for hermetikkind. 1949, .s. 36).

Med »Sveip« på håkjerringfiske ved GrØnland. (System- posten 1948, nr. 3, s. 314).

Tra'Nler,s to be large1·? 181 ft. vessel for Hull. (Fish Tracles Gazette no. 3421, p. 6).

U. S. A. v~l hindre overbeskatning ay fiskebestanden N or.datlanteren. (Me'a 1948, nr. 8, s. 29).

Patenter.

Fiskeredskap. Patent nr. 74 443.

Hvalharpun, Patent nr.

74 425.

Nr. 8, 20. januar 1949

Et memorandum fra unionsforhandlingene vedr. nyfundlandske handelsspørsmål.

Det offisielle kanadiske ukeskrift »Foreign Trade« for 18. desember inneholder en artikkel under tittel »New- foundland Trade Ques.tions discussed in Memorandum<<, hvorav vi gjengir de punkter som har med fiskerinæringen å gjØre og omtaler rtndre punkter :

Regjeringens politikk og midlertidige administrative ordninger vedr. Nyfundland er framsatt i et memorandum datert 11. desember 1948, men ild<:e inkludert i unionsbe- tingelsene (Terms of Union) som ble signert samme dag av representanter for den kanadiske regjering og medlem- mer av den nyfundlandske delegasjon. HandelsspØrsmål framsatt av delegasjonen under forhandlingene i Ottawa, omfattes av omtalte memorandum således.

Import av vikt1:ge varer: InnfØrselen av viktige varer vil bli fortsatt gjennom det nåværende ISy•stem for tillatelser, mens tilfeller av eksepsjonell mangel på konsum-vareom- rådet vil bli behandlet på individuell basis.

Det er ikke den kanadiske regjerings hensikt å blande importrestril<isj on er inn med hensyn til normale funksjon er for maskineri og utstyr som allerede be~inner seg i Kanacla.

Det forutsees ingen vansker i opprettholdelsen av importen til Nyfunclland av lØse deler og underorclne,t utstyr (hjelpe- tttstyr) som er påkre\Cd for å holde i drift nØdvendige ma- skineri og utstyr som allerede befinner seg i Nyfundland.

Den kanadiske regjering vil i tilretteleggelsen og admi- nistrasjonen av sin importpolitikk iaktta de samme om- hyggelige forholdsregler med hensyn til påkrevd utstyr til nyfundlandske konsumenter 150111 den yter konsumenter i Kanada for Øvrig.

Tollavgifter på saltet svine- og oksekjØtt fra United States vil bli ettergitt i de tilfelle og i slike perioder hvor forsyninger av passende kvalitet ikke er tilgjengelige i Kanada.

Det vil bli tatt skliidt til å ,sØrge for at Nyfuncllancls be- hov for hermetisk melk vil blci. dekket fra Kanada.

Oversk31tende) blokerte sterlingbelØP: Det vil bli gjort energisk forsØk på å gjØre de overskytende sterlingbelØp som N yfundland besitter til,gj engeloige i dollars for Ny- funclland innen et år etter datoen for Unionsdagen.

N ewfoHndland F isherie s Bom· ds 1n31ndig het til å fast- sette kvoter for fiskeeksp01·t: Denne 1111yndighet, som er innbefattet i N ewfoundlancl Fisheries Boards salgsopera- sj oner, vil bli bibeholdt som en .salgsfunksj on så lenge som direktoratet er til.

Rep1·esentanter på markeder: a) Newfoundland Fishe- ries Boards utenrikske representanter for fiskehandelen (,som omfatter 6 stillinger, hvorav 5 er besatte for nær- værende vil bli bibeholdte som »Board officialM og motta sin lØnn av belØp som bevilges til direktoratet gjennom det tidsrom clirektomtet forblir i funksjon.

b) The Departement of Trade and Co1nu11erce vil oppta i den kanadiske handelsrepresentasjon de to representanter som for tiden er underlagt N ewfoundlancl Departement og National Resources i London og New Y ork.

Den n31fundlanske fiskeeksportavgift: Eksportavgiften på 5 pst. pr. quintal på mengden av fisk som eksporteres fra N yfundland v,il bli opphevet fra unionsclagen.

Innpakningsmateriale og emballasje for fisk. 01nslag levert av kjØpere i United States, til deres leverandØrer på Nyfundland vil bli tollpliktige fra unionsclagen, men vil

også bli gj enstancl for den 99 pst. draw-back som tilfaller pakninger for frossen fisk ved re-eksport.

Det sØkes truffet en ordning slik at elet nåværende lager av omslag merket »Product of N e\vfouncllanck fortsatt kan brukes ved eksport.

Import av trykte omslaz av alle slag laget av papir for hjemmebruk er for tiden forbudt, men tillatelser kan bli inn- rØmmet av Departement of F.inance i tilfeller hvor impor- tØrer i U. S. A. insisterer på å levere sine egne omslag beregnet på varer kjØpt av ham i Kanada. Det er imicller- ticl ingen restriksjoner på import av transparente omslag eller pappkartonger eller kasser av den .sort som vanlig benyttes i fiskehandelen. Disse 01nslag og kasser er o1gså gjenstand for omtalte 99 pst. dra\\r-back ved re-eksport som emballasje for fersk, frossen fisk.

Tariff-ordninger: Stillingen etter unionsfullbyrcldsen for avtalen mellom N ewfoundlancl og Den Dominikanske Re- publikk som innebærer en lav tolltariff for import av Ny- funcllanclsk klippfisk i sistnevnte land vil bli tatt opp til undersØkelse. Ders.om påkrevd vil den kanadiske regjering innlede forhandlinger om spØrsmålet.

Ellers inneholder omtalte memorandum et kapitel om forbedring av kvaliteten av mel ved tilsetninger hvor den kanadiske regjering ved tilfØyelse .til sin nærings- og nytcl- sesmicldellov vil sØrge for at de nyfuncllandske bestemmelser om melets kvalitet ikke vil bli endret i de 3 fØrste år av U nionstiden.

Det er også et kapitel om »Small Industries<<, hvor den kanadiske regjering lover å assistere de sekundære nærin- ger i Nyfunclland med å lØse de problemer som måtte oppstå etter unionsfulbyrclelsen. Dette gjelder blant annet .spØrs11nålet om råmateriale.r. Departement of Trade and Commerce vil opprette og ha et kontor i St.

J

ohn's i minst 2-3 år, lengre hvis påkrevcl. Canadian Commercial Cor- poration som har ansvaret for innkj )6pene til de vepnete styrker vil ansette en lokal representant i Nyfundlancl og sØrge for at den behØrige del av regj eringsinnkj Ø pene vil bli foretatt lokalt. Ytterligere vil Departement of Trade and Commerce i Otta1va nedsette en komite bestående i 1er.farne embetsmenn som skal .samarbeide om at !Særskilte forespØrsler fra og problemer vedr. N yfundland blir be- handlet så hurtig som mulig.

Bevaring av fiskeforekomster.

''The Fishing News" gar

i rette

med Norge.

Ovennevnte blad i1meholcler den

15.

januar f)Jlgende reclaks j onelle lederartikkel :

Europeiske land, som driver fiske i Atlanterhavsfarvann er, ifØlge elet som er blitt o.ss meddelt, blitt invitert til deLtakelse i en fiskerikonferanse i \Vashington henimot slut-.

ten av inneværende måned for å diskutere den hurtige ut- tØmning av hanclelsverdi1ge fiskesorter i N orclvest-.l\tlan- teren. Hensikten med konferansen er ~t utarbeide regler til forhindring av fangst av umoden fisk samt å utpeke visse områder som gyte- eller oppveks.tbanker, hvor elet ikke skal fiskes. United States vil foreslå en forandring av maskestprrelsen i trålredskaper slik at .småfisken kan slippe unna og dermed .stille i utsikt Økende fangst av voksen fi,sk om et år eller to. Det er .også mulig at U. S. A. vil foreslå en begrensning av de mengder som kan fiske.s opp uten dog å ha foreslått særskilte kvoter for de land som interesserer seg for saken. Planen synes å lØpe temmelig

para11elt med N ordsj )6tors1agene, som hittil ikke har vist seg akseptable for alle innbefattencle land, o1g det synes som om den vil komme til å mØte de ~Samme vansker, som hittil har utsatt goclkjennedsen av det nærmere og hjemlige.

O j)j'a.5·is71)Jl: Vi erfarer nemlig nå at den svenske re- gjering ikke har molta.tt innbydelsen. Den danske og nor- ske regjering har akseptert, men if Ølgc uttalelser av de to lands fiskeriministre på den interskandinaviske fiskerikon- feranse .som nylig har funnet sted i Oslo, kan elet 'tentes sterk oppo.si·sj on mot United States forslag om forancl1:ing av trålens ma~.kest)6rrdse for .å få Øket fiskebestanden i N orclvestatlanteren. N orclmennene akter å konsentrere sine anstrengelser om de V estgT)6nlanclske :fa.rvann, da fiske- bestanden for Lofoten og Finnmarken er avtakende. Dan- skene er tilsvarende oppsatt på å Øke sin fiskeflåte i grØn- landske farvann. Flere danske aviser har publisert planer om bygging av havner og hurtigfrysingsanlegg på Gr9Jn- lancl og fartØyer er blitt planlagt for bruk i arkt1ske far- vann. Det .synes innlysende at elet faktum a,t den fonnin- skete avkastning slik som den nå framstiller seg i nærmere farvann ikke virker belærende på de som i dag må ha fisk for enhver pris .og for hvem morgendagen ingenting betyr. Det som ha.r foregått i N orclsj )Jen og det som i dag foregår utfor LoJoten gir dem ikke noe å tenke på.

Egoisti.slc holdniug: En finner det vanskelig å forstå N.orges stillin1g, som på tren1ilsgrenseområclet, har en lov for seg selv. Det trekker .sine internasJonale grenser langs en imaginær linje fra nes til nes, som inkluderer enorme s j Øområcler fra hvilke elet overhode er umulig å .se land og elet forfØlger uten barmhjertighet et hvilket som helst fremmed fartØy som finnes opererende innenfor dette alfe- lancl. Nettopp forleden dag ble to Hullertrålere, som nå er på vei til sitt hjemsted, grepet under fiske på den gale side av denne mystiske linjen. F):>rst etter å ha .stillet en svær bankgaranti fikk de tillatelse til avseiling. Men saken er at dette overmåte alvor i bevarelsen av de banker s.om de kre- ver eiendomsrett til sikkerlig må være oppstått utfra troen på at fiskeområdene trenger be.skyt1telse og at de samme reg·ler som de hevder på sine egne områder også må gjelde på andres. De ko.n ikke vente å få elet som de vil på begge måter. Alle N ords j Øvanskene .skyldes egoismen hos dem som av.sl::ix å .samarbeide om en uforfalsket generalplan med sikte på å gjØre elet beste ut av hele området. Det v.il være forbausende dersom elet mislykkes Vv ashington- konferansen å finne hurtig lpsning på et dilemma av dette slag. Slik som gjennomsnittsmennesket ser elet har Stor- br.itannia alltid vært altfor omsorgsfull for andre folks ret- tigheter til å oppnå fair play for sine egne fiskere. Og når alt kommer til alt, hvorfor .skal lo,rer som ikke holder mål på norskekysten bli etterlevet på denne side av havet?«

Sporen til kortere turer og bedre kvalitet.

Vi gjengir den kjente signaturen »Gryme«s bemerknin- ger ang. ovem1evnte i »Fi·sh Trade Gazette<< den 8. januar el. å.:

Det nye år begynte for Grimsbys veclimmmencle på bemerkeLsesverdig måte .i kvantitativ henseende, n1en kvali- teten av en stor del av den fisken som ble ilandhrakt den l. januar var beklageHg.

T.o av de trålerne som kom fra Islanclsfeltene hadde vært borte i 31 dØgn, li.kelecles en av trålerne fra Kvitsjy5en.

Tre andre K vit.sj Ø trålere hadde vært borte i 29 dpgn.

De lcunge fravær hadde forskjellige årsak.er. Uvær hadde vært medvirkende, men når alle unnskyldninger og årsa-

Nr. S, 20. Januar 1949

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval- fangst og andre produkter av fangst i jan./nov. 1948.

Nov.ber Jan.fnov.

Fisk og fiskeprodukter ^{1948 1948}

Verdi Verdi

1000 kr. 1000 kr.

Sild og fisk ... . 28 440 302 915 Herme6kk ... . 9 057 112 785 Dyriske forstoffer unntatt

hvalkjøttmel ... . 1587 8 377 Tran av fisk, vesentlig torsk 5 331 60 951 Tran av fisk, annen ... . 3 368 25109

Fiskelim ... . 36 552

Rogn ... . 7 1994

Klareskinn ... . 5 55

Melke, silderisp o. a. pro-

dukter ... . ^{193 523}

Andre f6rstoffer (fiskevarer) 3

t - - - 1 - - - - 151

48 027 513 412

Hvalfangst:

Hval- og kobbekjøtt ... .

-

³⁶¹

Hval, bottlenose, sperm. tran

og olje ... . 4 682 63 778

Degras ... . 22 139

Herdet fett ... . 9456 104 245

Hvalbarder ... . 11 89

-

Hvalguano ... ________

1

_ _ _ 117 A n d r e pr o d. av

fangst:

Seltran ... . Skinn av sel, kobbe og

14171

183 l

l

klappmyss ...

1

_ _ _ _ _ _ 1

184

168 729

3104 558 3 662

ker bLir oppsummert kan ingen hverken fartØyenes redere eller andre nel<Jte, at dersom et åpent marked hadde ventet på fartØyene, hvor prisen hadde rettet seg etter kva- liteten, ville de &leste av disse turene ha vært meget kortere og fiskens kvalitet 1111e.get bedr.e.

I fØrkrigstider, på fritt marked, ville rederne alclr ~ ha drØmt om å ilandbringe fangster på 20 000 kits på en lØr··

dag, og uværet raste like heftig og oft1e dengang som nå, men de regulerte tingene meget bedre den gangen og var meget mer on1JS1o.rg.sfull med hensyn til den ilanclbrakte kvalitet enn de er i dag.

Nå kjØpte gro.ss•istene fisk fra platting hvor den var blitt henkastet på grunn av dårlig kvalitet og betalte den med maksimalpriser. Temmelig meget av denne dårlige fisken ble liggende i Grimsby over helgen. Den ville ikke bli mottatt hos inn1andsforhandlerne fØr tirsdag, fordi det va.r fy.s1isk umulig for kystgrossistene å få den •stelt og pakket i tide til å få den kartert med jernbanen.

Alt snakket .og all skr•ivingen .som beklager fiskekvalite- ten slik den kommer fram til konsumenten er til ingen som hdst nytte. Det eneste remedium er å tillate at fisk blir avregnet etter priser som står i forhold til de varierende kvaliteter.

w ""

Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar 31. desember 1948 og uken som endte 31. desember.

Fersk Fersk Frossen Frossen

Fersk l Fersk

Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fetsk Fersk Fersk Fersk Fersk

sild i alt vårsild storsil fetsild forfangst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild forfangst og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre

sild sild sild småsild

TOLLSTEDER - - - -- - -- - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

4031-35 4032 403! 4034 4033 4035 404!-45 4042 404! 4044 4043 4045 405!-16 405! 4054 4052 4053 407 406! 4064

l

tonn tonn tonn tonn l tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad

...

²

- - - l -

²

^{- - - -} - ^-

⁴⁵

^{- - -}

^-

^{- - -}

Oslo

··· ^{- -}

^-

^- l ^{- - - - - - - -}

^{328 263 3 2 42}

^-

⁶

^-

Kristiansand S. • .. 117 89

- -

²⁸

^{- - - - - - -}

¹⁵⁶⁹

^{- - - -}

^{1541 l l}

Egersund

...

3 722 3 722

- - ^{- - - - - - - -}

⁷

- ^{- - - - -} -

Stavanger ...•..

- - - - - -

3 421 1916 1301 62 142

-

⁴⁰

- - - - - -

²

Kopervik ...•. 413 413

- - - -

^{480 305 125}

-

⁵⁰

-

⁸

- - - -

^-

- -

Haugesund ... 38 238 26 263 11736

-

²³⁹

^-

2 013 1380 497

-

¹³⁶

-

^{145 7}

^-

^{25 36 55 -}

^-

Bergen .•... 44420 12130 30 603

-

¹⁶⁸⁷

-

5 077 2 460 21751

-

⁴⁴²

-

^{9 776 3 672 126 555 3144 - 413 181}

Florø

...

3 855 3 619

- -

²³⁶

-

^{335 233 102}

- - -

⁷

- - -

^l

-

^-

-

Måløy ..•... 2 574 2 021

- -

⁵⁵³

^-

^{634 342 227 - 65}

^-

^{1450 113 132 2 14}

^-

^{43 7}

Ålesund ... 14 890 2 244 12 314

-

³³²

^-

7 830 2 815 4 017

-

⁹⁹⁸

-

^{2 321 761 556 19 230}

-

^{117 12}

Molde ... 59 -

- - -

^{59 761 323 407}

-

³¹

-

^{11 3}

^{- - - -}

²

^-

Kristiansund N.

.. - - - - - -

^{1217 365 843}

- -

^{9 433 120 9}

-

²³

-

^{41 14}

Trondheim ... 173

- - - -

^{173 722}

^-

⁶¹⁰

^{- -}

^{112 3 430 1707 41 36 942}

^-

^{345 163}

Bodø ...

- - - - -

^-

- - - - - - - - -

^-

-

^{- - -}

Svolvær ...

- - - - - -

²⁵

- - - -

^{25 1952 l 768 l 26 22 - 32 39}

Tromsø

···

⁹

- - - ^-

⁹

^{- -} - ^{- - -}

^{4 225 2 050 16 194 1316}

^-

^{329 68}

Hammerfest •... 10

- - - -

^lO

^{- - - - - -}

^{1226 362 2 117 405}

^-

^{10 2}

Vardø ...

- - - - - ^{- -} - ^{- - - -}

^{3 831 1106}

^-

^{56 2 439}

-

^{39 17}

Andre ... 47 7

- --

⁴⁰

^{- - -} - - ^{- -}

^{784 77}

^-

^{20 84 183 285 33}

Ialt.~ 108529 50 508 54 653 - - -

3115 253 22 515 10139 lO 304 ~ 1864 146 31588 12 009

886

^{l 052}

8698

l 779 1663 539

-

I uken~ - - -- - - -- - -- - - -- - -

419 ----r63 ^{- - ---9-}~ ^{- - -} 41 2

- - -

-

^{- - - - - -} l - - - -

- - - -

"') På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av uketallene ikke alltid stemme med tallene for •i alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgJørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i å!'.

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn fisk

TOLLSTEDER - - -- - - -- - - -- - -- - -

Stat. nr.

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59

412 409 4056 4141 4142 4111 410 416 62.63.65.66

8.112.13.15

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad

...

45

-

^-

- - - - - -

Oslo

... - -

²

- -

^l

-

^{8 l}

Kristiansand S. . .. 7 -

- ^-

^-

^{- -}

^{- 19}

Egersund

... - - - - - - - -

⁷

Stavanger ... 8

-

^{- 2}

- - - -

²⁸

Kopervik ... 8

- - - - -

^-

- -

Haugesund ...

- -

^{3 15 -}

- - -

⁴

Bergen ... 116 l 174 430 717 40 69 I l l 27

Florø

... - - -

⁶

- - - - -

Måløy ... 5

-

^{21 l 087 - 2}

-

^{2 22}

Ålesund ...

- -

^{151 248 25 6 6 42 148}

Molde ...

- -

^{- 2}

-

^-

- -

⁴

Kristiansund N.

..

l

-

^{3 186}

-

^{2 l 8 24}

Trondheim ...

-

^{l 73 2}

-

^{26 l 90 3}

Bodø ...•

- -

^-

- - - - - -

Svolvær ...

-

^{- 4}

-

²

- -

^{l 57}

Tromsø

... - -

^{83 -}

- -

^{46 123}

-

Hammerfest ...

-

^{2 16}

- - -

^{310 -}

-

Vardø ...•...

-

^{l 7 -}

- -

^{156 10 -}

Andre ... 87 -

- - -

²

-

^{5 8}

Ialt.~

278

^--5-

537

~ ~

589

^{400 352}

F~ l

F""'"

Rund-~

^{F=-n Rund- Frossen}

fisk i alt to~~!:- frossen seifilet frossen hyse-

torsk sei filet

- - - -

Sta<-

"'·l

^Stat_

m.

^;5t.<-

m.l

^Stat.

m.

Stat. nr. Stat. nr.

417!-31 417! 4202 4172 4202 4173

tonn tonn tonn tonn tonn to nu

l

- - ^{- - -}

277 58

-

⁴⁴

- -

2

-

^-

- - -

- - - - - -

1146

- - -

⁹

-

252

- - ^-

¹⁰²

^-

630

- ^{- - - -}

1160 221 44 144 36 20

82 - -

-

¹⁴

-

105

- - -

³⁷

-

1115 252 283 2 9

-

29 -

- - -

^-

1085 1418 243 778 823 -

1275 868 - 307 32 7

3 669 1902 634 759 160 44 3 442 1330 164 998 210 28 2 372 713 290 l 075 274 19

l

-

^l

-

^-

-

4 -

- - -

³

200 157 2 l

- ^-

~ Rund· Frossen frossen makrell

hvse Stat. nr. Stat. nr.

4203 422 tonn tonn

- -

- 175

- -

- -

- l 041

-

¹⁴⁵

-

⁶¹⁴

5 493

-

⁶⁸

- -

-

⁹⁷

-

²⁹

2 369

- -

- -

29

-

- -

- -

- -

- 13

---s6

^{3 044}

Frossen annen fisk

417 4.518.19 4202·4216 423-431

tonn

-

l

-

2 96

5 16 197 -

68 472 - 452

61 170 633

-

l l 27 2 202

Tørrfisk i alt

Stat. nr.

433-38 tonn

- - - - -

l

16 8 680 12 - 984

-

309 159

-

1548 259

- -

l 11969

Klipp- fisk i al

Stat. !l~

439-43 tonn

- - -

2

- -

l 80

- -

lO 12 55 20 5'i

-

2 56

- - - - -

37M 6

3 5 3

() ()

5

2

~

z

Sh

~\()•

~ s:u :::::s.

s::::.

~·

~

CO· ,J:o.

co

w w

---.----.---~----~----~--~---,---,---,----,---,---,----.----~----~----~---~---~----~--~---

Saltet i sild alt v Saltet årsild s ors Saltet t ild f Saltet e tsild s Jærs k' Saltet ild Nordsjø- islands-Saltet sild Saltet sild b · Saltet Krydder Krydder Saltet ns mg r s ild brisl.ng saltet i fisk alt Saltet rogn R"'ykt sild Hummer Reker s a Andre k Ild yr Herme-tikk i alt Sildemel Fiskemel Tangmel . . TOLLSTEDER

- - - - Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. ~tat 444y7 4441 4442 4443 444. 444. 4446 4447 4451 4452 4461-562 47231·2 nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 460 466 469 467.-468 470.-St. nr. 71. Stat. nr. 473-97 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 12131 1213. 1226

~~~l~~~ ~~~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ^l ~ ~ ~ ~ Fredrikstad . . . 53 - - .

1

- - - 53, - - - 24 - - ] O - 5 l 064 - - -

Oslo . . . 34 - 23 Il - - - l - - - 4 28 - 14 22 - 467 - 15 -

:Kristiansand S. . . . 41 41 - - - -- - 92 - - 73 64 - i l - - -

Egersund . . . • • 2 985 2 925 25 - - 35 - - - - 81 - - - 59 - - - - -

Stavanger . . . 977 785 - - - 20 172 - l lO - 10 - - 230 155 - 16 995 711 - -

Kopervik. . . . 13 622 ll 042 l 049 - - 24 l 507 - 1414 - 144 - - - 24 - 534 56 - -

Haugesund... 22 408 13 409 6 102 5 - 145 2 747 - 863 - 3:18 5 - - l - l 364 1985 - - Bergen. . . . 28 408 3 264 22 894 40 ll3 217 l 880 - 603 - l 780 l 605 679 67 50 - 7 599 3 159 876 200

Florø . . .. .... .. . . 4766 741 4025 - - - 535 65 - -

Måløy... Ålesund . . . 17178 3 025 1l 081 1610 178 1370 -- -- -- 3 072 62 -- -260 -- 2 046 1372 36 - 1487 - -- 12 64 - 5 728 327 -159 375 50 - 5

Molde . . . 2 691 198 2 392 - - - 101 - - - 4 - - - - -

:Kristiansund N. . . 4 156 1404 2 477 - - - 275 - 61 - l 974 1144 - - 47 l l 289 120 45 629

Trondheim . . . 386 - 48 241 - - 97 - - - 4 - - - 215 101 2 403 304 - -

Bodø. . . - - - 27 - - 4 - - 340 100 -

Svolvær . . . - - l - - - - - - - - 371 842 - - 7 - 38 - 3 396 -

Tromsø . . . 9 - , 7 2 - - - 3 - - - 181 - - - 606 -

Hammerfest . . . 9 -

1 1

- 9 - - - 487 -

Vardø . . . Andre ... I alt. . . . I uken*).... 106943 43 703 Sl 855 7610 66911' l 639 - - 64 l 518 -362 --309 l --liS - -529 10 434 88 47 -468 lO' --- 3 528 - - l - 6 931 5 025 -317 -l -24 - 2 2167 - l -429 26 35 TOS5 -176 4 ---112 33 -510 85~ 54 6 899 6 730 ---~780 -50 ----s34 --

Damp-

B=

l

^{Brun Bottle-}

^l

A"'olm Sel-,

Andre medisin- RåmPdi- Blank- blank tran Hå tran Kveite- Sel olje nose og Silde- tran og Herdet Stearin Fett- Fiske- Guano kobbe- Annet

forstoffer tran sin tran tran tran oljem. v. sperma- olje tran- fett m.v. syrer lim sldunog

settolje _ _ _ gral;;se klappm. Stat. nr.

TOLLSTEDER - - - -

207.461-65 - - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.

nr.l

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr

·l

Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 1502 .20n .221 Stat. nr.

1214-16.

15031•2 1504 1505 1506 1507 1508 1509 1510 15112 1512 1514 1542,-2 1546 1547 1681, 1901n 2318.19 2320.21.4724- 23.

28.314.32

l

hl l ^bl

l ^{bl hl hl hl kg hl hl hi hl} tonn tonn

tonn

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad ...

-

^{- -}

l ^{67 -}

- -

^-

-

²⁸⁸ - 37 670 - 400 -

-

- ")12 564

-

Oslo ... 20 2 414 - 4142 6 401 120 2 266 25 082 4 600 2 325

-

^{2 462} 20 19

-

⁶

-

^l 89 -

Kristiansand S. . ..

-

l l -

-

-

-

^{- -}

- - - - - - -

^-

-

^- 7

-

Egersund

...

-

- -

^-

- - -

^-

- -

-

-

-

- - - -

-

- -

Stavanger ... 15 224

-

^- - - -

-

-

- - - - - - -

¹⁸⁵

-

³³

-

Kopervik ...

-

^-

- - - - - - - - - - - - - -

^-

-

-

-

Haugesund ... ²)744 -

-

^{- -} -

- -

^-

- - -

-

- - -

⁹⁹ - 9

-

Bergen ... 338 37 016 722 121970 6 953 42 lO 224 1408 7 553 103 29 710 28 683

-

13

- - -

^{201 llO}

-

Florø ... - -

- - -

^-

- - - - - -

^-

- -

^- - - -

-

Måløy ... 35

- - -

^- - - -

- - - - -

-

-

- - -

- -

ÅJesund ...

-

^{24 935} 6 1742 872 - 2 776 ll656 517

-

ll704 1328

-

²¹⁴

- - -

^{4 21} -

Molde ... Kristiansund N. .. -- 5 045 - -

-

^{2 300} - -- -

- - - - -

-

-

-

- -

- --

- - -

-

- -

-²⁰⁸

- - -

- - 4

- -

Trondheim ... -

- - - -

^- -

- - - - - - - ^- -

^{175 - 12 -}

Bodø ...

- - - -

- - - - -

-

-

- -

-

-

-

-

- - -

Svolvær ... ⁸)716

- -

¹¹⁸⁹ -

- - -

^-

- - - - - - -

^{- -} 2

-

Tromsø ... _{- 1506}

-

^{4 312 57}

- - -

¹⁷⁶

- - - - -

^-

- - -

¹³²

-

Hammerfes-:.

... _{- - -}

_{- -}

_{- - - - - - -}

-

-

- - - - - -

Vardø ...

- -

^-

- - - -

-

-

^-

- -- - -

-

- - - - -

Andre ... _{Ialt.~ luken~ 1930 -}62 _{71 ]73} 2'Z -728 135684 14 350 29

- 172

lO 15 627 56 858 12 846 29 947 41 702 34 181 44 099 361 18 712 - 27 519 - l 708 6 409

246 - ---;roo

- 214 -

509

50 ²²⁸ 22 ⁵)13 047 26 030

-

- l% - 8 627 ---s98

--=-

^{~ 1691}

--m -no

^--w-8

s

376 1 I8o ^-~-- - - - 3 - Il l-^{- - -}_-

-

2

~

~

1\')

9

-;·

::l s::

l» ..,

~ co co