Fiskerioversikt for uken som endte 11. januar 1976.

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

15. JANUAR 1976

3

15. januar 1976. - 62. ÅRGANG

A V l N N H O L D E T l D E T T E N R.

Side

Meldinger fra Fiskeridirektøren . . . 23 Undersøkelser på loddas gytefelt

1975 . . . 30

Ansvarlig utgiver:

Fl S KE R l Dl RE KTØ REN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (OS) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, på konto nr. 0616.05.7189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 60.00 pr. år. Til Danmark, Finland, Island og Sverige kr. 60.00 pr. år. Øvrige utland kr. 75.00 pr. år. Pris- tariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

18 F. G. nr. 3, 15. januar 1976

Fiskerioversikt for uken som endte 11. januar 1976.

De dårlige værforholdene vedvarte også i uken som endte 11. januar. Østfinnmark hadde imidlertid bra linefiske og for Berlevåg meget godt snurrevadfiske. l Vestfinnmark og Troms var antallet fangster relativt lite. Trålfangstene var bra, de øvrige fangster vekslende. Det fås endel skrei. Skrei merker man også sørover til Lofotens ytterside. l Sør-Trøndelag og på Nordmøre har man en del småseifangster med not, len- ger sør endel kystfiske. Storseifisket med garn og trål var værhindret. l den pelagiske sektor hadde man bra utbytte av fjordsild, hovedsakelig innenfor Moss, og en del fangster av havbrisling på feltene utenfor Tyne.

Bunnfisk.

Østfinnmark: Vardø melder om linefangster fra ganske lite og opptil 4 000 kg, de større båter 2-2 112 kasse pr.

stamp. For Båtsfjord lå linefangstene på 100/120 kg pr.

·stamp eller 2,5 til 5 tonn. En båt hadde 7 000 kg på 100 stamper og gammelt agn. Berlevåg melder om gjennom- snittlig 2 kasser pr. stamp Ene "Og snurrevadfangster på 6 til 12 tonn. Mehamn melder om 3 til 5 tonn på line eller l 1/2 til 2 ·kas·ser pr. stamp. En tråler leverte 360 ka·sser fisk. I Kjøllefjord var linefangstene mindre - l 1/2 kasse pr. stamp. På juksa var det forholdsvis bra med 95 til 240 kg pr. snøre.

Vestf.innmark-Troms: Det ble levert ⁵ trålfangster på til ·sammen 266 tonn i Hammerfest, l i Honningsvåg på 46 tonn, 2 i Sørvær på 34 og 50 tonn og l i Gryllefjord på 90 tonn. For Skarsvåg hadde 2 linebåter fangster på 2 til 4 tonn på 24 stamper line, 2 garnbåter hadde 800 kg hver og l båt på ju~sa 300 kg, samtlige for det meste torsk.

For N·ordvågen hadde l garnbåt l til 1,5 tonn og 2 sjarker opptil 550 kg torsk. Havøysund melder om 7 linebåter med 80/120 kg pr. stamp, og 4 garnbåter med fangster på l ,6 til 4,5 tonn skrei for det meste på natts tått bruk. Sør- vær melder om 4 linebMer med l 00/120 kg pr. stamp og 4 garnbåter med 2 til 8 tonn skrei. Årviksand hadde l garnbåt med 3 tonn skrei og Vannvåg 3 linebåter med 100 kg pr. •stamp. For Vengsøy hadde l garnbåt 400 kg, mens 3 linebåter dro 125/140 kg hyse pr. s•tamp. Sommar- øy melder om 5 garnbåter med 500/3 500/1 500 kg på 2 netters bruk, l linebåt med 100 kg pr. stamp. For Husøy hadde 6 garnbåter 3 til 9 tonn skrei på 2/3 netters bruk, for Mefjordvær 4 garnbåter 200/3 000 kg på flere netters bruk, og for Gryllefjord 3 garnbåter på 2 netters bruk gjennomsnittlig 4 tonn, hvorav 50 prosent skrei, samt 6 linebåter l 00/120 kg pr. stamp av torsk og skrei.

Vesterålen- Nord-Helgeland: Ingen trålere landet fangst i dette område i uken. Andenes melder om

llandbrakt fisk

i Norges Råfisklags distrikt i tiden 1. januar-

21. desember 1975

etter innkomne sluttsedler.

Tonn råfiskvekt.

1 Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finnmark fylke (prissone l).

2 Hammerfest og Alta sorenskr.

av Finnmark fylke, Lyngen, Malangen og Senja sorenskr. av Troms fylke og den del av Tron- denes som ligger i Senja (pris- sone 2- 3).

3 Resten av Troms fylke og Nord- land unntatt Brønnøy sorenskr.

(prissoner 4, 5, 6).

4 Brønnøy sorenskr. av Nordland fylke, Trøndelag (prissoner 8).

5 Nordmøre (prissone 9).

Fiskesort I uken Prissone l. Vardø¹

Torsk . . . 347

Sei . . . 6

Brosme . . . 2

Hyse .. .. .. .. 201

Kveite ....... . Rødspette ... . Blåkveite . . . 5

Uer . . . l Steinbit. . . l Reke .... . Annen fisk ... . I alt 37 391 10 477 209 16 171 14 67 l 435 187 351 59 I alt ..... . 563 66 361 Prissone 2-3. Tromsø² Torsk . . . l 486 Sei . . . 411

Brosme . . . 56

Hyse . . . 488

Kveite... 12

Rødspette . . . . 2

Blåkveite . . . 6

Uer . . . 29

Steinbit.. . . 8

Reke . . . 36

Annen fisk . . . . 24

64 327 30 490 l 650 13 319 215 111 717 l 042 561 7 348 350 I alt ... . 2 558 120 130 Prissone 4, 5, 6. Svolvær³ Torsk . . . 827

Sei . . . 216

Brosme . . . 19

Hyse . . . 276

Kveite... . . 8

Rødspette . . . . l Blåkveite . . . 15

Uer . . . 18

Reke . . . l Krabbe ..... . Annen fisk ... . I alt .... . 19 l 400 Prissone 7-8. Trondheim⁴ Torsk . . . 20

Sei . . . 16

Lange . . . l Brosme . . . 10

Hyse . . . l Kveite..... l Uer . . . 4

Reke . . . 5

Krabbe ..... . Hummer . . . l Annen fisk . . . . 3

69 701 16 591 2 556 9 001 293 166 l 459 l 214 623 84 l 858 103 546 3 747 8 161 505 804 129 123 267 390 l 319 5 421 I alt ... . 62 15 871 Prissone 9. Kristiansund⁵ Torsk . . . 383

Sei . . . 4

Lyr.......... 2

Lange . . . 14

Blålange . . . 7

Brosme . . . 138

Hyse . . . 40

Kveite... l Uer . . . 3

Reke ....... . Krabbe ... . Hummer ... . Annen fisk . . . . 4

3 442 10 945 152 886 651 2 741 372 39 156 194 223 l 164 I alt . . . 596 19 966 Råfisklaget i alt 5 179 325 874

Anvendt til

Fersk Frysing Salting Henging Her- Dyre- Opp- metikk for maling 690

80 l 090 13 34 209 2

23 872 7 045 45 14 607 l 33 l 226 185 351 59

4 108 631 6 8

8 328 333

2 677 43

157 l

223 203 46 33

14 l 7

2118 47424 4753 11385 580 79 22

l 807 248 l l 802 190 54 363 16 l 416 4 5 901 2 580 998 35 l 055 289 132 29 760 69 18 146 6 111

34 736 11 990 23 9 815 25 57 712 651 545 5 932 45 64 531 28 225 7 287 4 6 381 4 33 l 430 444 554 59 423 44 844

l 615 483

540 4 570 11

120 6

119 4

246 20

350 40

194 5

237 22

3 437 5 145 478 l 335 371 7035

144 8

9 2

5 9

119 227

19 20

73 83

lO l

194

130 31

l 359 8 944 18 926 170 888

14 507 10 171 365 134 5 25 131 25 338 22 043 3 747 825 218

lO 665 27 508 845 l 168 265 291

131 2 701 l 615 l 895 872 568 l 411 23

3 6 387 66 687

12 995 7 884 l 261 l 240

3 45 23 428

274 197 327

798 15 887 966 4022 471

l 683 9

493 852

7

174 4

22 260 2 309 762 42 l 847 36

240 502 2

l 125

25 3

3 378 l 207 14 l 184 3 83 l 316 3

213

2 603 213 63 054 5 107

7

16 24

24 2

69 95

109 110

42

377 419

3 3

460

460 198 l 014 F. G. nr. 3, 15. januar 1976

19

Fisk brakt i land i tiden 1. jan.-28. des. 1975 i distriktene til følgende salgslag.

Sogn og Fjordane Fiskesalslag pr._l4. desember.

Fjordfisk SjL pr. 21. desember.

20

F. G. nr. 3, 15. januar 1976

Fiskesort

Sunnmøre og Romsdal fiskes alslag

Torsk ... . Sei ....... . Lange ..... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Pigghå ...... . Steinbit ... . Kveite .... . Flyndre ........ . Uer ........ . Lyr ... . Reke ....... . Krabbe ....... . Annen fisk ..... . I alt ....... . Sogn og Fjordane Fiskesalslag Torsk ......... . Sei ......... . Lyr ....... . Lange ........ . Brosme ... . Hyse ......... . Pigghå ... . Hummer ...... . Krabbe ... . Makrellstørje .. . Annen fisk ..... . I alt ... . SjL Hordafisk Torsk ......... . Sei ....... . Lyr ... . Lange .... . Blålange ...... . Brosme ... . Hyse ......... . Uer .......... . Kveite ... . Flyndre ........ . Skate .......... . Pigghå ...... . Reke ... . Krabbe ....... . Hummer ...... . Makrellstørje .. . Ål ... . Annen fisk ... . I alt ....... . Rogaland

fiskesalgslag SjL Torsk ... . Sei ...... . Lyr ... . Lange ... . Brosme ... . Hyse ... . Flyndre ... . Pigghå .... . Skate ........ . Reke ..... . Ål ...... . Hummer ... . Annen fisk ... . I alt ... .

Siste uke Tonn

290

290

3 55

58

I alt Tonn

44 554 10 308 8 693 2 401 4 863 3 321 45 110 290 25 100 14 4 440 164 50 79 378

361 4 228 163 l 762 959 102 9 744 274 139 238 295 18 265 101 2 588 25 132 33 78 14 3 11

4 14 2 152 17 151 15 538 78 99 6 053

384 5 899 174 125 99 127 6 684 221 130 60 21 433 8 363

Anvendt til

Fersk Tonn

Herme- Frysing Salting Henging tikk

Tonn Tonn Tonn Tonn

l 428 2 444·

l 850 455 45 158 20 20 14

114 6 548

214 121 157 3 5 838 93 274 30 6 730

29 284 13 757 794 6 140 5 325 2 371 4 713 2 726 140

110

122 10

5 80 4 440 50

37 611 32 456

8 l 591 6 15 5 3 906 238 2 5 771

139 2 161 l 250 941

4

157 4 652

94 7

429 l 964 25

33 37 14 3 lO 4 14

l 867 285

13 4

15

293 245 78

99

3 028 2 506

331 712 174 103 84 104 6 684 185 130 60 21 433 3 027

12 4 448

23 36

4 519

195 132 41

368

41 739

22 15

817

900 l 518 150 30

2 598

355 512

867

85 10

50 145

139

139

151

151 Opp- maling

Tonn

20

20

106 106

Fiskesort

Skagerakfisk SjL

Siste uke Tonn

I alt Tonn

Fersk Tonn

Anvendt til

Herme- Opp-

Frysing Henging Salting tikk maling

Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn

Torsk . . . 4 820 813 6 207

l Sei . . . 733 521 5

Lyr . . . 165 165 Lange . . . 107 107 Hyse . . . 80 80 Pigghå . . . 249 249

Flyndre.. . . 8 8

Reke . . . 983 490 493

Ål . . . 92 92

Hummer . . . 30 30

Annen fisk . . . 2 l 025 l 009 16

--- - - - - -- - - -- ---

I alt . . . 7 4 292 3 564 213 22 493

Fjordfisk SjL Torsk ......... . Sei ... . Lyr ... . Hvitting ... . Flyndre ... . Lange .... . Pigghå .... . Reke ... . Kreps ......... . Krabbe ... . Hummer ... . Annen fisk ..... . I alt ... .

garnfangster opptil 400 kg skrei og 900 kg sei, Myre om 2 småtrålere med 4 tonn sei hver, garnfangster opptil 2 tonn, hvorav 60 prosent skrei og 40 prosent toPsk, på hyseliner opptil l 900 kg og torskeline opp- til l 200 kg skrei. For Alsvåg ble det på ·snurrevad tatt opptil l 500 kg oppsigstorsk og på line (5 stam- per) opptil 700 kg toi'Sk. Bø hadde opptil 700 kg blandingsfisk på line og 2 garnfangster, hver 500 kg torsk. For Å i Lofoten meldes det om opptil l 500 kg torsk og litt s~krei på snurrevad og 2 linebåter med 800 kg blandingsfisk hver. Til Ba}stad kom det 6 båter fra Ytte11siden med 800/1 300 kg hver, derav 60 prosent 'skrei, 40 prosent hyse og brosme. Vestre-

·sand ·melder om garn- og juksafangster på 150 kg torsk, mens Laukvik hadde 2 garnfangster på ⁵⁰⁰ kg torsk og noen små snurrevadfangster. De øvrige vær hadde ubetydelig fi,sk eller landligge, og slik var det også for Nord-Helgeland.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: For Selvær mel- des det om 2 garnbåter med 200/1 200 kg sei på 2 netters bruk, for Træna om 4 garnbåter, 4 utrors- dager og fangster på 700/2 500 kg ~sei. For Maur-

·sundvær ble det trukket 150/300 kg hyse pr. stamp samt 20/60 kg torsk pr. snøre. Sula melder om 150 kg torsk pr. snøre. Ved Inntian, Frøya, ble det tatt små- seifangster ·med snurpenot på 4 til 45 tonn, til sam- men 7 O tonn, -som ble låssatt.

177 177

21 21

56 56

23 23

37 37

14 14

116 116

593 593

17 17

3 3

13 13

278 170 105 3

l 348 l 240 105 3

Nordmøre: En tråler kom inn med 8 tonn småsei og det ble des,suten lås·satt 5 seinotfangster på 3/12, i alt 40 tonn. For øvrig var det lite fiske.

Sunnmøre og Romsdal: Fi·skesalslaget melder om tilgang i uken på 509,9 tonn. Tilførsler Jra fjerne farvann representerer brorparten herav, nemlig pr.

fryseritråleren «Lars Nyvoll» 187,5 tonn reke og pr.

linebåten «Koralhav» 170 tonn salttorsk, begge fra Vestgrønland. Pris·en på salttorsken opplyses å ligge på 'kr. 9,25

a

10,- pr. kg. Av kystfisk hadde man bl.a. 22,6 tonn tof'sk og 123,6 tonn sei, 3,8 tonn hyse og mindre slumper (under l tonn) av lyr, lange, flyndre m.v.

Sogn og Fjordane: Her foregikk det ikke nevne- verdig fiske, men det ble tatt opp 200 tonn levende småsei til filetskjæring. Fangstene var blitt tatt til- dds før jul.

Hordaland: Det ble tatt opp 106 tonn levende små-

·sei, l tonn .levende torsk ~samt landet l tonn kappet sei, alt fra Hordaland.

Rogaland: Her ble det tatt opp ⁵⁵ tonn levende småsei og for øvrig landet 20 tonn sløyet .fisk.

Skagerrakkysten: Det b.le ukeutbytte på 6 tonn kokte og 12 tonn rå reke samt 35 tonn konsumfisk.

Oslofjorden: Her hadde man en bra uke, som utenom sild ga 3,9 tonn kokte ·og 8,5 tonn rå reke, 9,8 tonn konsumfisk og 0,8 tonn forfisk.

F. G. nr. 3, 15. januar 1976

21

Fisket etter sild, brisling, mal<rell og industrifisk i uken 1/1-11/1 og pr. 11/1 1976 I alt

l Kvanta 1976 brukt til

I uken

i

l

Fersk

l

^Frysing

l l

^Herme-

l

^Dyre-

ogl

^{Mel og}

1975 1976

J Konsum l ^Salting

Eksport l innen l. Agn tikk ^J fiskefor olje

Feitsildfiskernes salgslag (Nord for Stad)

Feit- og småsild ^{• o • • o .} Nordsjøsild ^{o .} o • • • • • • o

Kyst brisling ^{• • o • • o • • o} Hav brisling ^{• o o o • • • o • •} Makrell ...

Vinterlodde ...

Sommerlodde ...

Øyepål .... Tobis . . . Kolmule ^{o .} o . o . o • • • • •

Hestmakrell ^{o o o . o o • • •} Polartorsk ^{o o • ••} • • • • o .

I alt. ... · · · ·

·l

Noregs sildesalslag (Sør for Stad)

Vintersild (hele landet) Feit- og småsild ^{o . o • • •} Nordsjøsild ^{• o o • • o . o • •} Kyst brisling • • • • • • • • o

Hav brisling ^{• • o} • • • • • o o

Vinterlodde ...

Sommerlodde ...

Øyepål . . . Tobis . . . Kolmule ^{• o . o} • • • • • • • •

I alt. ... · · · ·

·l

Norges Makrellag SjL (Sør for Stad)

Makrell .....

Hestmakrell ^o • • • • o • • •

I alt ... ·

·l

Samlede kvanta :

Vintersild ...... . Feit- og småsild ... . Nordsjøsild ... . Kystbrisling ..... . Havbrisling ... . Makrell ... . Vinterlodde ... . Sommerlodde ..... . Øyepål ... . Tobis ... . Kolmule ...... . Hestmakrell ... . Polartorsk ... . I alt ....... ·l

Tonn

- - - - - -

-

4 - - - -

41

l

3 8 755

80

8 8381

- -

-l

3 8 755

84

8 8421 Tonn

lO - - - -

-

- 11 - - - - 211

o

19 2 467

59

2 5471

- -

-l

lO 19 2 467

70

- l 2 5701

Tonn

- - - - - - - 4 - - - -

41

l

3 8 755

80

8 8381

- -

-l

3 8 755

84

8 8421 Tonn

- - -

-

-

- -

-

- - - -

- l

l

- l

- -

- l

- l

Tonn

l

- - - - - - - - - - - -

-l

- l

- - _ l

l

- l

Tonn

- -

- - -

- -

- - - -

- _l

l

-l

- -

-l

-l

Tonn Tonn

- -

- -

- ^-

- -

- -

- -

- -

- ^-

- -

- -

- -

- -

- l

- l

13

-l 31

- -

- -

- l - l

3

-l 31

Tonn

-

-

- - - - - -

- - -

-

- l

-l

- -

-l

- l

Tonn

- - - - - - - - - - - -

-l

- l

-

-

- l

l

- l

- l

Tonn

- - - - - - -

4

- - - -

4

8 755

08

8 835

- -

8 755

84

8 839 Av fjordsild ble det i uken brakt i land 69 tonn, og pr. 11/1-76, 69 tonn. 1 Til ansjos.

Pelagiske sorter.

Fjordsild: Det ble tatt 4 tonn i Skagerakfisks di·s- trild og 60 tonn i Fj ordfisks. Av sistnevnte ble det meste tatt på Oslo havn.

Av silden, som var av bra størrelse, ble 30 tonn iset for eksport, det øvrige omsatt fersk innenlands.

Nordsjøsad: Noregs Sildesalslag, Bergen, hadde til aul<!sjon 13. januar kl. 12 en fangS't på l 800 hl nordsjøsild av pen ·størrelse smn var blitt tatt øst for Aberdeen.

22 F. G. nr. 3, 15. januar 1976

Brisling: Havbrislingfiske har pågått på feltene ut- for Tyne under vekslende forhold. I uken ble det landet l 03 000 hl til mel og olje. På kysten ble det tatt 184 ·skjepper brisling, som gikk til ansjos.

Øye p ål: Det ble landet 800 hl.

Lodde: Søkingen etter lodde er blitt påbegynt.

Fartøyene «Johan Hjort», «M. YttePstad» og «Hav- drønn» meldte 13. januar å ha undePsøkt området mellom 73° Nord og land fra 28° til 38° Øst, uten registreringer.

Verdi av utførsel av fisk og fiskeprodukter, sel· fangst· og hvalfangstprodukter jan.anov. 1975

Jan.-nov.

1000 kr.

Fisk og fiskeprodukter

Fisk, krepsdyr og bløtdyr ............... . Fisk, krepsdyr og bløtdyr, tilberedt eller konservert Sildolje og annen fiskeolje ... . Tran (herunder haitran og høyvitaminholdig tran og olje) ............. . Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr) ...... . Mel og pulver av fisk, krepsdyr eller bløtdyr .... . Tang- og taremjøl ......... . Andre fiskeprodukter

l 581 478 334 436 120 804

33 390 139 763 379 855 6 239 17 482 I alt 2 613 44 7 Mot i alt jan.-nov. 1974 2 936 011 Hvalfangstprodukter :

Hvalkjøtt . . . 609 Hvalolje .............. .

Sperm-og bottlenoseolje . . . 2 842 Hvalkjøttekstrakt . . . 600 I<.jøttmjøl . . . 112 Andre hvalfangstprodukter . . . 679 I alt 4 842 Mot i alt jar1.-nov. 1974 5 558 Selfangstprodukter:

Selolje ............... . 44 Rå og beredte pelsskinn av sel,

Kobbe eller klappmyss . . . 30 O 17 - - - - I alt 30 061 Mot alt jan.-nov. 1974 46 114

- - - -

ForskTifter om TeguleTing av mahrellfisket 1976.

I medhold av §§ 4 og l i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene og kongelig resolusjon av 17.

januar 1964 har Fiskeridepartementet den 19. de- sember 197 5 bestemt:

§l.

Det er forbudt å fange makrell for oppmaling.

§ 2.

Fiskeridirektøren kan for bestemte tidsrom og for bestemte kvanta fastsette unntak fra dette forbud for hele området eller deler av området beskrevet under § 4.

Fiskeridirektøren kan og etter søknad gi tillatelse til oppmaling ti'l mel for menneskeføde og i særlige tilfelle til oppmaling av overskudssmakrell for en- kelte fangs•ter når det på grunn av fangstens størrelse

el:ler kvalitet ikke er -mulig å omsette fangsten sm helhet ti¹l menneskeføde eller agn.

§ 3.

Sild- og fiskefangster med innblandet makrell an- ses ikke som fanget i strid med dis·se forskrifter når innblandet makrell regnet i vekt ikke uverstiger 20 prosent av det samlede fangstkvantum pr. tur.

Fiskeridirektøren fastsetter regler for prøvetaking og kontroll av fangstene.

§ 4.

Disse forskrifter gjelder for fiske i områldet Skager- rak, Nordsjøen og Norskehavet øst for 12° v.l.

§ 5.

Disse forskrifter trer i kraft straks. Samtidig opp- heves Fiskeridepartementets forskrifter av 23. de- sember 1974 med senere endringer og fo11skrifter av 22. august 197 5 om turkvoteregulering under mak- reHfisket.

«F•iskeridirektøren vil gjøre oppmerksom på at spørsmålet um åpning av makrellfi-sket for oppmaling i 197 6 og fasbsettelse av ma!l~simaHcvant:um til dette formål, vil bli avgjort ·senere.»

FoTskrifter om forbud mot fiske av atlanto-skandisk sild i 1976.

I medhold av§§ l, 37 og 38 i lov av 25. juni 1937 om sild og brisling-fiskeriene og kgl. resolusjoner av 17. januar 1964 og 8. januar 1971 har Fiskeridepar- tementet den 19. desember 1975 bestemt:

§l.

Det er forbudt å fange, ilandbringe eller omsette sild av enhver art ug størreltse nord for 62° n.br.

Fiskeridirektøren kan fastsette nærmere

fovskrif-

ter om gjennomføring av fangstforbudet.

§ 2.

Disse forskrifter gjelder for fisket som utøves i områdene Barentshavet, Bjørnøya, Spitsbergen og Norskehavet i nord begrenset av iskanten, i øst av en linje trukket langs 68°30' o.l. til nordspissen av Novaja Semlja, lang·s kysten av Sovjetunionen og kysten av Norge sørover til 62°00' n.br., i sør begren- set av en linje trulQket 62°00' n.br. fra Norskekysten rettvisende vest til L! 000' v.l., derfra rettvisende sør titl 60°30' n.br., derfra rettvi·sende vest til 5°00' v.l., derfra rettvisende sør til 60°00' n.br., derfra rett- visende vest til 15°00' v.l., derfra rettvisende nord til 63 °00' n.br., derfra rettvi¹sende øst til l l ⁰00' v.l., og derfra rettvisende nord lang¹s nevnte meridian til iskanten.

§ 3.

Disse forskrifter trer i kraft l. januar 197_6_ og gjelder til 31. desember 1976:

F. G. nr. 3, 15. januar 1976

23

Fiskeridirektøren gjør oppmerks·om på at oven- nevnte forbud også omfatter fiske av .sild til eget konsum og eget forbruk til agn. Spørsmålet om åp- ning av dette fisket vil bli vurdert snarest.

Det vil bli iverksatt nødvendige tiHak f'Or å føre kontroll med forbudet.

Forskrift om Tegulering av sildefisket vest av 4° v.l.

I medhold av§§ l og 37 i lov av 25. juni 1937 om sild- og brislingfiskeriene og kgl. resolusj·oner av 17.

januar 1964 og 8. januar 1971 har Fi·skeri'departe- mentet den 19. desember 197 5 bestemt:

§l.

Det er forbudt å fiske sild i 197 6 i området vest for 4 o v.l.

§ 2.

Uten hinder av forbudet i § l er det tillatt å fiske inntil 15 200 tonn si'ld over 20 c·m til menneskeføde og agn.

I tiden fra og med 15. august til og med 30. sep- tember er det likevel forbudt å fiske sild innenfor et område :som er begrenset av følgende linjer og nord- vestkysten av Hebridene:

Fra Butt of Lewis til Cape Wrarth, derfra rett- visende nord til 58°55' n.br. 5°00' v.l., derfra til 58 ^o 55' n.br. 7 ^o l O' v.l., derfra til 58 °20' n.br. 8°20' v.l., dePfra til 57 o 40' n.br. ·og 8 °20' v.l. og derfra rett- visende øst til Hebridene.

Fangster -som ilandbringes kan inneholde inntil l O prosent i vekt av undermåls ·sild.

§ 3.

Fiskeridirektøren kan i særlige tilfelle gi tillatelse til oppmaling av overskuddss'ild fra enkelte fangster når det på grunn av fang,stens størrdse eller kvalitet ikke er mulig å omseHe fangsten ·i ·sin helhet til men- .P_eskefø-de og agn.

§ 4.

Dis·se forskrifter trer i kraft straks.

Forskrifter om regulering av loddefisket i 1976.

I medhold av paragrafene l og 4 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsf¹iskeriene og kgl. res·olusjon av l 7. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 19.

desember 197 5 bestemt:

§l.

Ders·om besrtandsmessige hensyn tilsier det, kan Fi•skePidirektøren fastsette fredning av gytefelt, og forby fiske i områder hvor det er større forekomster av smålodde.

§ 2.

Disse forskrifter trer i kra·ft l. januar 1975 og gjelder til og med 31. desember 197 6.

24

^{F. G. nr. 3, 15. januar 1976}

ReguleTing av fisket etter havbrisling 1976.

I medhold av§ 37 i lov av 25. juni 1937 om sild- og brislingfiskel'iene og kongelig resolusjon av 17.

januar 1964 har Fiskeridepartementet den 19. de- sember 197 5 bestemt:

§L

Det er forbudt å male-opp bri·sling til olje og mel eller fange brisling for sEk produksjon.

Fra dette forbud gjelder følgende unntak:

I tiden fra og med 5. januar 1976 ti'l og med 31.

desember 1976 er det tillatt å fiske inntil 110.000 tonn bPi·sling for oppmaling i Nordsjøen utenfor fis- kerigrensen og vest for en linje Lindesnes-Hanst- holm.

Fiskeridirektøren kan fastset-te rtidsbegrensete fangstperioder og fordele totaJ.kvoten på di'S•se.

For fangster tatt innenfor fiskerigrensen og øst for linjen Lindesnes-Hanstholm, kan Fiskeridirektøren i e~straordinære tilfeller dispensere fra forbudet i første ledd.

§ 2.

Fiskeridirektøren bemyndiges til å utferdige for- skrifter om blandingsfangster og nærmere regler om kontro'll og gjennomføring av reguleringene.

§ 3.

Disse fo11skrifter trer i kraft l. januar 1976. Sam- tidig oppheves Fiskeridepartementets fol'skrifter av 20. ok·tober 197 5.

I medhold av § l, 3. ledd, i ovennevnte forskrifter har Fiskeridirektøren den 22. desember 197 5 bestemt:

I.

I tiden 5. januar til 31. mai 1976 er det tillatt å fange inntil 40 000 tonn av den fastsatte totalkvote på 11 O 000 tonn .

Il.

Denne forskrift trer i kraft l. januar 1976.

Fiskeridirektøren vil gjøre oppmerksom på at re- guleringen av havbrislingBisket er basert på vedtak i den interna,sjonale kommisjon for fisket i dert nord- østlige A·tlanterhav (NEAFC). Dersom vedtaket i denne ~ommisjon ikke skulle bli opprettholdt, vil spørsmålet om økning av totalkvantumet bli vurdert.

Regulering av fisket etter havbrisling 1976.

7

ur kvoteregulering.

I medhold av§ 10 i lov av 16. juni 1972 om regu- lering av deltakelsen i fisket og kongelig resolusjon av 8. september 1972 har Fiskeridepartementet den 19. desember 197 5 fastsatt følgende forskrifter:

§ l.

I tiden fra 5. januar til og med 31. desember 1976 er det forbudt å føre i land større fangstmengder hav- brisling til oppmaling pr. tur enn det Fiskeridirek- tøren fastsetter for hvert enkelt deltakende fartøy.

Det deltakende fartøys tur kvote fastsettes til ^l 000 hl

+

40 prosent av fartøyets godkjente lastekapasitet.

Lastekapasiteten pr. fartøy begrenses dog oppad til 7000 hl, slik at største tillatte turkvote utgjør 3800 hl.

Turkvote fastsatt i medhold av denne paragraf suspenderes i den tid ·salgslagene fastsetter mindre tm·kvoter i medhold av§ 5 i lov av 14. desember 1951 om omsetning av råfisk.

§ 2.

Fartøy som skal delta i fiske etter havbrisling til oppmaling i tiden fra 5. januar til og med 31. mai 1976 må innmeldes til Noregs Sildesalslag eller Feit- sildfiskernes Salgslag.

Det er forbudt for uinnmeldte fartøyer å delta nevnte fiske.

§ 3.

Overtredelse av disse forskrifter er straffbart og verdien av ulovlig fangst vil kunne inndras.

§ 4.

Disse forskrifter trer i kraft l. januar 1976.

End1·ing av nasjonale reguleTinge1· av seifisket og av fisket med småmasket trål som følge av vedtak i den inteTnasjonale kommisjon for fisket i det nordøstlige Atlanterhav (NEAFC).

Ved foPskrirfter av 19. desember 1975 har Fiskeri- departementet foretatt endringer i følgende bestem- melser om saltvannsfiskeriene gitt ved Kronprins- regentens resolusjon av 22. desember 1955:

§ 3, føPste ledd nr. 2 og nr. 3.

Det er fastsatt nyH nr. 18.

§ 3 annet og fjerde ledd.

§§ 4 og 5.

Det er fastsatt ny § 5a.

§ 11 femte ledd.

Tidligere sjette ledd blir sjuende ledd.

Endringsforskrif.tene trer i kraft strak·s. Etter end- ringene har nevnte paragrafer følgende ordlyd:

§ 3.

Det er forbudt å fange eller beholde om bord fisk og ·skalldyr av følgende arter hvi·s ikke fisken eller skalldyrene minst har den lengde som er nevnt ne- denfor:

l. Kveite . . . . .. . . .. .. 60 cm 2. To:rsk fanget nord for 64 ^o n.br. ·og øst for

Greenwich meridian og i området vest for O-meridianen, nærmere beskrevet i § 11,

første ledd, punrkt l . . . . . . . . . . . . . . 34 cm Torsk fanget utenfor ovennevnte områder 30 cm

3. Hyse (kolje) fanget nord for 64 ° n.br. og øst for Greenwich meridian og i området vest for O-meridianen nær-mere beskrevet i § 11, føPste 'ledd, punkt l . . . . . . . . . . Hyse (kolje), fanget ut~nfor ovennevnte områder . . . .

4. Lysing . . . . 5. Gullflyndre (rødspette) . . . . . . 6. Mareflyndre (hundetunge) . . . . 7. Sandflyndre . . . . . . . . . . . . 8. Lomre (bergflyndre) . . . . . . . . 9. Tunge . . . . .. . . . l O. Piggvar . . . . . . . . . . . . . . . . 11. Slettvar . . . . . . . . . . . . . . . . 12. Glassvar . . . . . . . . . . . . . . 13. Hvitting ..

14. Skrubbe . . . . . . . . 15. Ål . . .. . . .. . . 16. Hummer . . . .

17. Sjøkreps (bokstavhummer, Nephrops nor- vegicus) . . . . 18. Sei fanget •i området beskrevet under pa-

ragraf 11, punkt l, med tillegg av om- rådet som Egger sør for 64 ^o n.br. og øst av 4 ^o v.l. og nord for 60° 51 ,5' n.br. inntil fylkesgrensen me~llom Hordaland og Sogn

31 cm 27 cm 30 c·m 29 cm 28 cm 23 cm 25 cm 24 cm 30 cm 30 cm 25 c'm 23 cm 20 cm 37 cm 22 cm 13 cm

og Fj-ordane og nord for denne . . . . . . 35 cm Sei fanget utenfor dette området . . . . 30 c·m Fiskeridirektøren kan gi dispensasjon for

fangst av ·sei under 35 cm inntil 30 cm i området sør for 64 o n.br. og øst av 4 ^o v.l.

Inntil 31.12.197 7 kan likevel inntil l O prosent i vekt av hver total landing av sei eller del derav bestå av undermåls fisk.

De mål -som er nevnt under punkt 1-15 og 18 gjelder fiskens lengde måH fra snutespissen til en- den av halen (sporens) ytterste stråler.

For de skalldyr som er nevnt under punkt 16 og 17 regnes lengden fra spi·ssen av pannehornet til den bakre faste kant av midterste svømmelapp.

De minstemål som er fastsatt i denne paragrafs punlQf i-15 og 18 gjelder ikke fi·sk som fanges til bruk i egen husholdning.

Minstemålene gjelder il<:ke f,isk eller skalldyr s·om fanges til bruk i vitenskapelig øyemed i .f,orbindelse med fiskeriundersøkelser iverksaott av staten eller med statens samtykke.

§ 4.

Fisk og skalldyr som itkke har den lengde som fa·st- satt i § 3, punkt 1-18, skal ·straks kastes på sjøen (jfr. § 23) og kan med de unntak s·om er nevnt i § 3, 4. og 5. ledd ikke bringes i land, omsettes, kjøpes eller mO'ttas.

§ 5.

Det er forbudt å fange makrell under 30 cm som skal nyttes til annet enn menneskeføde eller agn: -

Fis•kens lengde måles fra snutespi1ssen til enden av halens (sporens) ytterste stråler.

Fangster av makrell som skal riyttes til· annet

enn

menneskefød·e og

ag-n

kan inneholde inntil 20 prosent F. G. nr. 3, 15'. januar 1976

25·

undermåls Hsk. FiskeridireMøren fasbsetter regler for kont11oll av ^'S1like fang'ster.

Fiskeridirek'tøren kan dispensere fra første og tredje ledd i ekstraordinære tilfeller.

§ 5a.

Det er forbudt å fange sei for oppma:ling, herunder til matmel, og til fi,ske- og dyrefor.

Fiskerirdirektøren kan etter søknad fra vedkom- mende salgslag dispensere fra forbudet.

§U.

Det er forbudt å bruke eller ha om bord i fiske··· fartøyer ~snurrevad, trål eller annen not som slepes gjennom ·sjøen (bunntrål og flytetrål) hvis det i noen del av noten er mindre maskevidde enn fastsatt ne- denfor:

l. I farvann Barentshavet, Spitsbergen, Bjørnøya, Norskehavet, Færøyane, Island, Øst-Grønland, Vest- Grønland, Labrador, Newfoundland, N-ova Scutia og USAs østkyst begrenset mot sør av følgende linie:

Breddegraden på 64 o n.br. vestover til 4 ° v.l., derfra sørover langs meridianen til 60° 30' n.br., derfra vest- over langs breddegraden .til 5o v.l., derfra sørover langs 'meridianen til 60° n.br., derfra vestover langs breddegraden til 18 o v.l., derfra ·sørover lang..s meri- dianen ·til 48° n.br., derfra vestover langs bredde- graden til 42° v.l., derfra ·sørover langs meridianen til 39° n.br., og de11fra vestover langs denne bredde- grad til fastlandet.

a) 120 mm i trål av hamp, bomull, polyester og polyamid.

b) 130 mm i trål av annet materiale enn nevnt under a).

c) 110 mm i snurrevad.

2. I farvann Norskehavet sønnenfor 64 o n.br., Nordsjøen ·og området vest av De Brirtiske Øyer nor- denfor 48° n.br. -og østenfor 18° v.l. 80 mm i trål og snurrevad, uansett materiale.

Minste maskevidde skal være s1ik at når masken er strukket diagonalt i notens lengderetning, skal et flatt mål ·som er 2 mm tykt og som har den bredde som er nevnt ovenfor, lett kunne føres gjennom mas- ken når noten er våt.

Det er forbudt å bruke noen som helst innretning som snører sammen eller på annen måte innsnevrer maskene. Det er dog adgang ~til å feste til undersiden av fis~keposen seilduk, netJt eller annet materiale for å hindre sli,ta:s j e.

Videre er det tillatt for trålnøter med maskevidde på 120 mm eller mer å feste et stykke not til fiske- posen for å hindre slitasje når: .

a) dette nntstykke ikke har mindre maskevidde enn det dobbelte av den som er fastsatt for selve trål- noten.

b) dette notstykke er festet til fiskeposen maske for maske rundt alle fire si,der og langs midtlinjen (posens lengdeakse) og diagonalt.

NØter med mindre maskevidde enn bestemt i punkt

26

^{F .. G. nr. 3, 15. januar 1976}

l og 2 kan brukes og has om bord under fiske etter makrell, sild, sildaPtet fi,sk, },odde, sil, øyepål, smelt, ål, fjesing, kolmule, hestmakrell (taggmakreH), po- laPtors·k (ismm~t), makrellgj ed de, strandreke, dyp- vannsreke, sjøkreps (bokstavhummer), muslinger eller andre skalldyr på betingelse av at maskevidden i Hskeposen ikke er større enn 50 mm, at redskapene ikke brukes til fangsrt av andre fiskearter og at fisk som er under fastsatt minstemål, jfr.

§

3, og som måtte komme med i fangsten, straks kastes over- bord. I fangster tatt i ·områder ·sør for 64 o n.br. kan likevel inntil 25 prosent i vekt av hver total landing eller del derav (over l 00 kg) s·om ikke er bestemt til mennes·keføde, bestå av fiskearter som nevnt i § 3, l. ledd. Herav kan inntil 10 prosent bestå av under- måls fisk Hvitting mellom 20 og 23 cm anses ikke som undermåls fisk i denne forbindelrse. Under tobis- fiske med trål under 16 mm maskevidde er det for- budt å ha mer enn l O prosent av fangsten eller del derav (over l 00 kg) av andre Hskearter.

I følgende område mellom Shetland og den skotske østkyst er det forbudt å fiske med småmasket trål:

56° n.br. og 00° 60° n.br. og 00° 60° n.br. og 4 o v.l.

derfra til den britiske kyst ved 4 ° v.l.

Bestemmelsene i denne paragraf kommer ikke t~il

anvendelse på fis'keriundersøkelser som iverksettes av staten i fors-kningsøyemed.

Forshrifter om 'lninstemål

på

sei i området sør for 64°n.br. til 60° 51 ,5' n.br. ( fylhesgrensen mellom Hordaland og Sogn og Fjordane).

L

I medhold av § 3, første ledd, punkt 18, i Kran- prinsregentens resolusjon av 22. desember 1955 om bestemmelser om saltvannsfiskeriene, endret ved Fiskeridepartementets forskrifter av 19. desember 197 5 har Fiskeridirektøren den 22. desember 197 5 dispensert fra minstemålet på 35 cm og fastsatt 30 cm i følgende område:

Mellom 64 °n.br. og 60° 51 ,5'n.br. inntil fylkes- grensen mellom Hordaland og Sogn og Fjord ane og nord for denne og øst av 4 °V.l.

Il.

Frem til 31. desember 1977 kan inntil 10°/o i vekt av hver total landing arv sei eHer del derav bes,tå av undermåls fisk.

Ill.

Denne forskrift trer i kraft l. januar 1976.

Denne dispensasjonsbestemmelse er en midlertidig ordning som tar sikte på å gi fiskerne en rimelig om- stillingstid til et minstemål på 35 cm i angjeldende område.

Forbud mot å bruhe snurpenot, landnot og snunevad i Stålvihbotn i Troms.

!medhold av § 4 i lov av l 7. juni 1955 om salt- vannsfiskeriene og §§ l og 37 i lov av 25. juni 1937 om sild- og brislingfiskeriene og kongelig resolusjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 19.

desember 197 5 bestemt:

I.

Det er forbudt å bruke snurpenot, landnot og snurrevad i Stålvikbotn i Malangen, Balsfjord kom- mune, Troms, innenfor en grense trukket fra Mester- vik på fjordens nordside til Lanes på fjordens sørside.

Il.

Denne forskrift trer i kraft l. januar 1976 og gjelder til 31. desember 1978.

Regler for lihviditetslån til fishefartøyer 197 5-7 6, fastsatt av Fisherirlejxtrtem,entet 11. desember 1975.

l. Statens Fiskarbank kan til utgangen av 197 6 gi lån til fartøyeiere som er kommet i likviditetsvansker på grunn av ugunstige markeds- og fangstforhold.

2. Når fartøyeieren har påviselig behov for det og mulighetene for fortsatt drift er slik at lånesøkeren finnes kredittverdig, kan lån gis til innløsning av kortsiktig gjeld (løsgjeld) som er blitt stående udekket hos utrustningsfirmaer, mekaniske verksteder, red- skapsleverandører, oljeselskaper m.v. som følge av ugunstige markeds- og fangstforhold.

Under samme forutsetning kan lån også gis til ut- rustning for å fortsette driften eller i samband med omlegging av driftsmåten.

3. Søknad om lån skrives på spesielt skjema og sendes fiskenemnda på søkerens hjemsted med nød- vendige opplysninger, bl.a. spesifisert oppgave over søker ens gjeld og regnskap for fartøyets drift i de to siste årene.

Fiskenemnda uttaler seg om søknaden og sender denne snarest videre til Statens Fiskarbank.

4. Lånenes størrelse og tilbakebetalingstid fastsettes av Fiskarbanken i hvert enkelt tilfelle.

5. Lånene skal være avdragsfrie i l år fra utbe- talingen. Deretter skal lånene tilbakebetales innen 4 år med like store halvårlige terminer.

6. Lånene er rentefrie det første året. Deretter for- rentes lånene med 6¹/2°/o p.a.

7. For lånene skal Fiskarbanken ha pant i søker ens fartøy etter påhvilende lån. Banken kan fastsette nær- mere vilkår for det enkelte lån, bl.a. at det også gis pant i redskaper.

8. Låntakeren betaler de med lånet forbundne kostnader som påføres banken under varetakelsen av dens tarv, som f.eks. utgifter ved eventuell inndriving av tilgodehavende.

9. Lånet utbetales vanligvis ikke direkte til lån- takeren, men til vedkommende fordringshavere.

l O. For søknads behandlingen for øvrig og for lånets utbetaling, innkreving m.·m. gjelder Fiskarbankens lov, forskPifter og vanlige regler så langt de passer.

Tntfihhsefxtrasjonssystem i Oslofjorden.

For å øke trafikksikkerheten i Oslofjorden vil det fra l. april 1976 bli iverksatt et anbefalt trafikk- separas j onssystem .for strekningen Færder-Filtvet.

Beskrivelse av trafikkseparas j onssystemet:

a) En 0,5 n.m. bred separasjonssone hvor midtlinjen er trukket gjennom følgende posisjoner:

Nr. l N 58°59.75' E 10°34.6' Nr. 2 N 59°00.6' E 10°35.75'

b) Losområde ved store Færder: begrenset av rette Jinjer trukket gjennom følgende punkter:

Nr. 3 st. Færder lykt (N 59°04.4' E 10°31.7') langs grensen mellom hvit og rød sektor (som vi- ser N -·over) til

Nr. 4 N 59°06.5' E 10°32.3'. Derfra ESE-over til Nr. 5 N 59°05.9' E 10°36.4'. Derfra SSW-over til Nr. 6 N 59°03.6' E 10°35.3'. Derfra parallelt med grens·en mellom hvit og rød sektor fra Stru- ten fyr (i SW -lig retning) til grensen mel- lom hvit og ·mørk ;sektor fra st. Færder lykt.

Nr. 7 N 59°03.15' E 10°34.1'. Derfra langs si,st- nevnte gPense til st. Færder lykt.

c) En 0,3 n.m. bred s;eparasjonssone hvor midtlinjen er trukket gjennom følgende p os isj on er:

Nr. 8 N 59°08.8' E 10°38.8'

Nr. 9 N 59°09.65' E 10°39' (Hollænderboen 090°, 0,6 n.m. av)

Nr. 10 N 59°13.7' E 10°37.35' (som ligger på gren- sen mellom rød og hvit sektor fra Veslekalv lykt).

En ·seilingsled O, 7 n.m. bred avtagende til 0,4 n.m på W -·siden av separa·sj onssonen og l n.m. bred av- tagende ti<l 0,4 n.m. på E-siden er begrenset av rette linjer gjennom følgende posisjoner:

W for separasjonss.onen:

Nr. 11 N 59°08.8' E 10°37.1'

Nr. 12 N 59°09.65' E 10°38' (Hollænderboen 090°, 0,1 n.m. av)

Nr. 13 N 59°13.4' E 10°36.3' (som ligger på gren- sen mellom rød og hvit sektor fra Vesle- kalvlykt).

E for separasj-onssonen:

Nr. 14 N 59°08.8' E 10°41.0'

Nr. 15 N 59°09.65 E 10°40.1' (Hollænderboen090° 1,1 n.m. av)

Nr. 16 N 59°14' E 10°38.3 (som ligger på grensen mellom rød og hvit sektor fra Veslekalv lykt).

d) Videre et akts·omhetsområde begrenset av rette linjer fra posi,sjon nr. 16 gjennom posisjon nr. 13 til nr. l O. Herfra lang·s grensen mellom hvit og grønn sektor fra Ostenskjærlykt til

Nr. 17 N 59°19' E 10°32.6' (kloss ved lysbøyen ved Slagentangen). Derfra rett E-'Over til

F. G. nr. 3, 15. januar 1976

27