M I S J O N O G S J 0 F A R T
B Y
J O H N FOSTER
Professor John Roster, Glasgow, har sendt oss degzne artikkel sonz sikkert vil bli lest med spesiell interesse. Det blir her pekt p$ et forhold som m& sies $ ha vmrt av serskilt betgd- izing for vart land, jfr. blskop Berggrav's rammegzde ord:
crNorge ble kristlzet mer ved viilden e m ved v&paelie.)> Dr.
Roster var Egede Instituttets gjest i 1951 og foreleste bade ved Utziversitetet i Oslo og ved Menighetsfakzlltetet. Over- settelsen er ved pastor Ivar Agrry. - Red.
I i r 178 e. Kr. skrev Celsus, en laerd greker i Rom eller Alexan- dria, et kampskrift mot kristendommen. Kirken var svaert ung og hadde i grunnen slett ingen rett ti1 i eksistere. Men som et hemmelig samfunn og en virkelysten undergrunnsbevegelse var den i stadig vekst med utgangspunkter i alle Middelhavets havnebyer. Den hadde for lengst nidd Rom, og funnet vei vest- over ti1 Gallia og Spania. F r a Aleksandria hadde den vandret oppover Nilen og ned gjennom Radehavet ti1 spissen av Arabia.
F r a Irak strakte den seg mot Persia. Hva hadde sB denne anti- kristelige forfatter B si? I forhold ti1 v i r t emne er disse hans ord av betydning: <Jesus samlet om seg ti eller elleve dirlige ele- menter, skatteoppkrevere og sjamenn av uaerligste slag. Med dem dro han hit og dit og sakte B oppholde livet ved skamme-
lige tiggemet0der.n Dette er hans oppfatning av kallelsen av - de tolv. I oldtiden
-
som i vire dager-
var det enkelte r i -tamper blant sjefolkene. At kristendommens farste utbredere var sjafolk, var for ham grunn nok ti1 i felle dommen over den.
Sjafolks andel i evangeliets utbredelse
-
ja, her har vi den ut- trykt i selve starten.Apostelen Paulus er den misjonaer hvis virke vi kjenner best.
Han har selv summert sine opplevelser slik: a
. . .
tre ganger led jeg skipbrudd, et dagn har jeg vaert i dypet. Ofte har jeg vaert p i reiser,. . .
i farer p i hav,. . .
i strev og maye, ofte i nattevhk, i hunger og tarst. . .
i kulde og nakenhet.a (2. Kor.11,25 ff.) Det er sjamannens gjenvordigheter. Mange av sine reiser i Middelhavsomridet gjorde han ti1 sjas. Han holdt havne- byene for strategiske steder i anlegge menigheter i. Paulus var fortrolig med havner og sjafolk
-
f r a Caesarea i Palestina ti1 Cypern, Creta, Malta, Lilleasiakysten, Balkan og Italia, og kan- skje s i langt vest som ti1 Spania. Vi kunne anske a t Lukas i Apostelgjerningene hadde fortalt oss mer om sine sjareiser.Paulus understreker misjonaerenes betydning: aHvorledes skal de kunne tro p i en de ikke har hart om? Og hvorledes skal de kunne hare uten a t noen forkynner? Og hvorledes skal noen kunne forkynne uten farst i bli utsendt?x Han kunne gjerne t a t t et skritt til: <<Og hvorledes skal de kunne reise uten a t sjafolkene vil t a dem med?x
Vi har en detaljert skildring av en av Paulus' reiser, den som forteller om forliset ved Malta. Ifalge Ap. gj. 27,37 var det 276 personer ombord. E t skip p i den tiden var neppe mer enn 200 fot langt. Noen hindskrifter av Ap. gj. nevner 76 i stedet for 276, antagelig fordi avskriverne syntes tallet var for stort.
Imidlertid forteller Josephus, som levde samtidig med Paulus, a t han engang var en av 600 passasjerer. Heldigvis var det vanlig p i den tiden h legge opp skipene f r a november ti1 mars p i grunn av vinterstormene. Middelhavets sjamenn var imid- lertid, av geografiske grunner, ikke slike langfarere som det Indiske havs sjafolk. La oss nh vende oss ti1 dem.
Skulle man reise f r a Middelhavet ti1 det Indiske hav, seilte man opp Nilen ca. 800 km. Derfra brukte man en uke p i i rekke Radehavskysten. En forfatter som levde p i apostlenes tid, skri- ver om indisk, arabisk og gresk sjafart. Inderne seilte fra Broach (vel 300 km nord av Bombay) og drev handel ti1 ut- lapet av Radehavet og videre sarover Afrikas kyst. Araberne hadde Mocha vestenfor Aden ti1 hovedhavn. Grekerne drev 4
kystfart ned langs begge kystene av Radehavet. Derfra seilte de om Arabia ti1 India og Ceylon. Forfatteren nevner a t det nettopp pB denne tiden foregikk en endring i den greske sja- mannskunst. Tidligere hadde de holdt seg langs kystene, men n i l z r t e de
-
antagelig av indiske og arabiske sjemenn-
ibruke servestmonsunen, som bliser i tiden juni ti1 September.
For slike s m i skip m i det storm- og regnfulle monsunvleret sikkert ha v a t ubehagelig og farlig, men p i den annen side vant de mye tid ved i la den kraftige vinden bringe seg rett over ti1 den indiske kysten. Kjepmenn fra Alexandria kunne n i India, kjape opp pepper, krydder, parfymer, musselin, perler, ibenholt, perlemor og selv, og reise hjem igjen
-
alt sammen i lepet av seks mineder. Og hvordan var det lengre @st? Jeg har lest kinesiske beretninger om en handelsdelegasjon som nidde den kinesiske hovedstad i Br 166, fra kong <An-Tunws land. Navnet <An-Tunx er et kinesisk forsek p i i skrive Marcus Aurelius Antonius. Den kinesiske beretningen legger til: t F r a denne tid begynte det direkte samkvem med dette land.,, Slik ser vi a t det hundre &r etter Paulus' dad var sjeforbindelser-
ikke bare i Middelhavsomr&det
-
men ogsi astover, like ti1Gulehavet.
De sentrale trossetninger i den kristne religion dreier seg om Gud og verden. <<For s i har Gud elsket verden a t han ga
. .
.>uGi ut i all verden og forkynn
. . .x Dette var ikke bare snakk, ikke en ugjennomferlig ordre. Verden 1i &pen og folk kunne reise. Sjemannen hadde, med livet som innsats, ydet et meget stort bidrag ti1 evangeliets utbredelse.
Her kan vi stanse med v%r omtale av kommunikasjonene, for det kom ikke opp noe nytt kjennskap ti1 verden og veiene rundt
den f e r Columbus i 1492 seilte vestover og oppdaget den nye
verden, og 1497 da Vasco da Gama seilte estover rundt Afrika, og 1522 da Magellans skip gjorde den farste jordomseiling og innledet den nye tid.
Gjenuom alle Brhundrer har denne forbindelse vedvart; sja- mannen har hatt mye i gjare med evangeliets utbredelse. Han
som misjonaerene m i reise med, stundom er sjemannen selv misjonaer, og ti1 andre tider er misjonaeren like sikkert ingen dirlig sjemann. Jeg kan illustrere forbindelsen fra aposteltiden ti1 v L egen tid, om det enn neppe vil bli plass ti1 i legge fram et bilde f r a hvert av de nitten irhundrer som ligger imellom.
Vi begynte med apostlene, som ogsi var fiskere. Her er en skisse f r a det andre hundredret. En misjonaer ved navn Justin reiste vestover f r a Palestina ti1 Rom. Omkring i r 150 finner vi ham i full virksomhet med 5, gjere sin undergrunnsbevegelse kjent. (Han ble fengslet og henrettet i i r 165.) Justin forteller hvordan kristendommen vant terreng gjennom kristne reisende og handelsmenn, noen av dem uten tvil sjefarere. xV%r Herre har pilagt oss i lede alle ved tilmod og ydmykhet f r a skam og den onde lyst. At vi i noen monn har oppnidd dette, viser de mange som er kommet i kontakt med oss og er blitt vunnet og forvandlet f r a voldsomme og tyranniske personer, enten ved i iaktta sine kristne naboers trofaste fromhet eller ved i se kristne reisendes vidunderlige tilmod n i r man forlangte for hey pris av dem, eller ved i gjere forretninger med k r i s t n e . ~ Grunnleggerne av de kristne menigheter i enkelte av de sterste byene (f. eks. i Rom) er ikke kjent. Ofte var de ikke apostler, ikke misjonaerer, men rett og slett kristne som bar sin tro med seg i sin daglige dont.
L a oss se p i et bilde like fer inngangen ti1 det tredje i r - hundre. Clemens var en kristen laerer i Alexandria, den sterste av havnebyene, metestedet for tre verdener, Middelhavslan- dene, 0sten og Afrika. Om lag Ar 180 skriver han om hva slags symboler de kristne kan bruke. Han sier a t de ikke lenger ber sette bilder av hedenske guder eller vipen eller drikkebegre p i sine signetringer, fordi en kristen hverken er en avguds- dyrker eller en voldsmann eller en drukkenbolt. Han fortsetter:
<La v i r e segl vaere en due eller en fisk eller et skip som lenser for vinden eller et skipsanker.~ Duen s t i r selvsagt for den Hel- lige And. Fisken representerer i oldkirken forbokstavene av uttrykket: <Jesus Kristus, Guds s m n , Frelserena. Sammen- skrevet blir disse bokstavene I. Ch. Th. Y. S., som er den greske 6
stavemBten for ordet ~ f i s k ~ . Skipet stir for frelsens ark, men er ogsi brukt fordi mast og rB sammen danner et kors. Ankeret viser ti1 Hebr. 6,lQ: <<Hipet har vi som et anker for sjelen*.
E r det ikke naturlig B tenke seg a t nautiske symboler, fisk, skip og anker, helst ble brukt av sjaens folk? Jeg kan tenke meg a t vi her har et indicium pB a t annet og tredje Brhundres kristenhet opprettholder sin forbindelse med sjaens menn.
I det fjerde 6rhundre vil vi gjsre en t u r ti1 Etiopia. Man har sjelden klart for seg a t en av verdens eldste bestiende kirker harer hjemme i Afrika. Omkring i r 340 var Aedesius og Fm- mentius passasjerer pB et skip som anlap en havn i Radehavet.
Alle de andre ble massakrert, men de to ungdommene ble tje- nere ved det kongelige hoff i Axum. Gjennom sin troskap vant de kongens tillit, og ved hans dad ble de rikets regenter. Fru- mentius matte kristne blant de kjapmenn som haudlet med Axum, og ved deres hjelp bygde han en kirke og vant noen for Gud. Senere ble begge frigitt s i de kunne reise hjem ti1 Tyrus.
Frumentius reiste imidlertid ti1 Athanasius, biskop av Alex- andria, og ba ham B sende en biskop og noen prester. Athana- sius svarte: xOg hvem er mer skikket enn du selv e r ? ~ Dette er begynnelsen ti1 den etiopiske kirke, som bestir den dag i dag som den afrikanske representant for fedrenes kirke.
I begynnelsen av det femte 6rhundre ble Patrick kidnappet, sannsynligvis et sted n e r Clyde, og brakt ti1 Irland som trell.
Her ble hans religion for ferste gang det han levde p i . aJeg ba,), sier han, xmens jeg gikk og gjette, hundre banner om dagen og like mange om natten.2 I fir 411 unnslapp han og fant veien om lag 300 km ti1 en havn, hvor et skip 1 i ferdig for 6 seile ti1 Frankrike. Han tilbnd seg B arbeide seg over, men kapteinen nektet plent. Da Patrick fortvilet gikk sin vei under inderlig bann, harte han kapteinen rope seg tilbake. Han fikk g i ombord, og nBdde etter mange gjenvordigheter tilbake ti1 sitt hjemsted. Men der kunne han ikke holde seg i ro. Han fikk en visjon, i hvilken xJeg harte,,) forteller han, xderes rnst som bor ved skogene n e r Vesterhavet, og de ropte med 4n munn:
vrere takk forat Herren etter mange i r lot dem f i det de hadde ropt om.> Etter en lang utdannelse reiste Patrick i 432 ti1 Irland som misjonsbiskop. Der grunnla han den keltiske kirken, som engang skulle komme tilbake og berge situasjonen i Eng- land.
Dette farer oss opp ti1 det sjette hundrearet og ti1 Columba.
Han var en misjonrer som m i betraktes som sjamann. Stedet der han landet p i Iona i 563, etter i ha seilt f r a Londonderry, kalles p i gallisk for Port na Curraich, skinnbitviken. Menn som kunne vige denne reisen i skinnbiter, sannsynligvis ikke mer enn 6 fot lange, hvor det ipne Atlanterhavet s t i r rett inn, m i i sannhet ha vsert sjemenn. P i Iona ikke bare dyrket de opp den steinete jorden, men fisket ogsi i det stormfulle havet.
De reiste ogsi, ofte i skinnbiter, ut p i prekenturer. P i noen av disse utreisene kunne noen av dem stanse igjen for i grunn- legge nye sentra for lys og lrerdom. Den viktigste av disse nye kolonier var Helligaya utenfor kysten av Northumberland, arnestedet for St. Aidans misjon fra 635. Uten sammenligning den starste delen av England ble kristnet, ikke av benedik- tinerne f r a Canterbury, men av munkene f r a denne nordiske misjon.
F r a det samme sjette irhundre m i jeg nevne Cosmas Indi- copleustes, <India-farerenx. Som kjapmann i Alexandria hadde han seilt de astlige hav i tiden omkring 520, og senere i sitt liv skrev han et verk i tolv bind sorn han kalte <(Kristen Topo- grafi,. Hensikten var i vise a t det bibelske bilde av verden var korrekt, nemlig a t den var et flatt avlangt plan, ikke en sfsere sorn de fleste greske tenkere mente. Det var et lite lovende emne! Likevel gir Cosmas oss, ved i fortelle om sine reiser for i bevise sin pistand, kunnskap som er av virkelig verdi. Han har funnet kristne i Socotra i det Indiske hav, p i Ceylon er der aen kirke av persiske kristne)). Der er ogsi kristne
a p i det stedet som kalles Male, hvor pepperen grorw (Malabar) og up& det stedet som kalles Kalyan, (det ligger to stasjoner med jernbanen f r a Bombay). Her har vi en sjemann sorn gjwr god bruk av sine reiser, om enn ikke i sitt forsak p i i bevise 8
a t jorden er flat, s i i hvert fall ved % gi oss det forste hindfaste kjennskap ti1 kristendommen p i den andre siden av den Ara- biske bukt.
La oss gjore e t hopp f r a det sjette ti1 det tiende Grhundre.
Alle sjofolk som gjester Oslo, b0r t a en tur og se p i Viking- skipene, som er gravd fram av gravhaugene og restaurert s%
de ser ut slik de m i ha viert i det niende og tiende hundreiret.
Det er blitt meg fortalt a t en tysk sjooffiser under nazi-okkupa- sjonen av Norge var ute for i se p% dem og bemerket ti1 den norske omviseren a t han ikke syntes de sA ut ti1 i ha viert sierlig tess. <<Nei,n svarte nordmannen, <men de klarte i komme ti1 England., Det skal vaere visst og sant! Vikingene brente og plyndret kirker og klostre og truet med i utslette ltristendom- men i mange deler av Europa. En av disse sjoroverne, en lys- hiret kjempe, Olav Tryggvason, og hans felager, var ute p i et slikt tokt da de motte en kristen eremitt p i Scilly-oyene (vest for Cornwall). Denne mannens underlige kraft gjorde et slikt inntrykk p i de rkbarkede sjoroverne a t de ba om kristen dip, og de seilte tilbake ti1 England, ikke for % plyndre, men for % fi biskopen av Winchester ti1 % konfirmere dem. Olav Tryggvason vendte tilbake ti1 Norge i 995 som en av landets forste kristne konger. Han var enni en voldsom mann, men n i brukte han sine krefter ti1 % odelegge hedenske hov, og n i r hans lendmenn nektet i t a ved kristentroen, utfordret han dem ti1 kamp. Det kan synes som en brutal form for kristendom, men det er like- vel begynnelsen av kristendommens historie, ikke bare i Norge, men ogs% i dets biland, Island, Gronland, Shetland og Orkn- oyene.
I de siste i r har jeg arbeidet med nye vitnesbyrd om ltristen- dommen i China i det trettende og fjortende Grhundre, kjop- manneventyrernes (f. eks. Marco Polo) og Kublai Khans, den storste av alle keiseres, tidbolk. Kublai Khans rike strakte seg f r a Gulehavet ti1 Svartehavet. De sjofarende kjopmenn tok sin religion med seg. Etter opplosningen av det mongolske dynasti i 1368, svant de fremmede smisamfunn bort. Ved Ch'uan-Chou
kineserne de utenlandske gravsteinene og bygget dem inn i by- muren. De tenkte a t de aldri ville finnes igjen. Under krigen mot Japan ble middelaldermurene rundt denne byen revet ned, og disse stenene med kors, noen av dem med kors og engler, kom fram i lyset. Det er det starste funn av kristne minnes- merker i det Fjerne 0sten. Det minner oss om den salmen som ble skrevet av en senere skipskaptein ved Chinas kyst, Sir Jolin Bowring :
In the Cross of Christ I glory Towering o'er the wrecks of Time.
Dette er nok en illustrasjon av sjefolks andel i evangeliets utbredelse.
Og s i kommer vi ti1 den nye tid. Prins Henrik Sjefareren var, som hans navn ogsi uttrykker, en sjamann, og han var en kristen sjamann. Han styrte Portugal i det femtende Br- hundre, og brukte sin tid ti1 i utruste ekspedisjoner som seilte lengre og lengre nedover Afrikakysten. Han pravde i finne en vei rundt Afrika ti1 0sten. Hvorfor? Hans samtidige biograf sier: aHan ansket B fremme en vekst i V i r Herre Jesu Kristi tr0.s Og s i skjedde det a t Vasco da Gama i 1497 rundet Kapp det Gode H i p og dro videre for i fullbyrde hipet: rundt Afrika ti1 India. Selv s a han a t han hadde kommet for i finne akristne og kryddera, og han nevnte kristne fvrst. Imens hadde Colum- bus, Genua-sjafareren i spansk tjeneste, gjort en enda starre oppdagelse i 1492. Den farste aya han landet pB i den nye verden, ble av ham selv kalt San Salvador, den Hellige Frelser.
Columbus forklarer: xfordi det var ved i stole p i hans be- skyttelse a t jeg i det hele t a t t kom hits. Han ser dette komme ti1 en ny verden hovedsakelig som en ny sera for kristendom- mens utbredelse. <<La Kristus glede seg over a t de mange, hittil fortapte nasjoners sjeler n i kan bli frelst! La oss alle glede oss, bide over utvidelsen av omridet for vBr tro, og over ek- ningen av v i r r i k d o m ! ~ Dette er begynnelsen ti1 den nye tid.
Det er ogsi den protestantiske reformasjons tid. Mon vi virkelig 10
innser den betydning dette har for kristendommen? Se n i igjen p i arbeidet for i ipne sjaveiene over den hele verden. To hen- dinger springer oss i aynene. I 1517 greidde portugiserne &
utvide sitt virkefelt, og deres skip krysser utenfor den kine- siske kyst som de farste europeere som har nidd s i langt p i mer enn halvannet hundre i r . I 1520 er Magellans skip i gang med i seile rundt jordkloden. Verden er blitt ipnet. Hvorfor?
Ganske visst for a t evangeliet skal n i fram!
Det er rett n i r vi mener a t den protestantiske reformasjon er en fornyelse av den opprinnelige kristendom. Denne fornyelse stemmer med hensyn ti1 tid fullstendig overens med oppdagel- sen av sjaveiene. 1517 er det i r da Martin Luther kunngjorde sine teser mot misbruken av avlatsbrevene. 1520 er det i r paven lyste Luther i bann og reformasjonen tok sin begynnelse.
De nye kommunikasjonene var fullt kjente nettopp da dette nye livs virflom kom ti1 det vestlige Europas kristendom som s i lenge hadde vaert i forfall. Kirkens nye liv skulle visselig etter Guds vilje bringes ut ti1 hele verden. De protestantiske kristne forsamte denne starste av alle misjonsmuligheter. Det var mot- reformasjonens misjonaerer som gjorde denne tiden ti1 den stsr- ste misjonsperiode i kristendommens historie inntil da. Den bitre sannhet er a t protestantene i de fleste land mitte kjempe s i lenge for sin egen eksistens a t de stivnet ti1 i en holdning av selv-bekymring og harte ikke Kristi ordre: a G i ut i all verdenx.
De m i t t e vente p i nok et Andens pust f a r de fikk motivkraft ti1 i engasjere seg i denne kirkens mest sentrale oppgave. Denne kraft kom i det attende irhundres mange evangeliske vekkelser.
Dette ferer oss ti1 amisjonsvekkelsenx (<The Missionary Awa- kenings), som er det navn kirkehistorien har gitt den bevegelse som fra 1792 ti1 1842 fsrte ti1 dannelsen av de fleste av de store misjonsselskaper. Det begynte i Storbritannia: 1792 Bap- tistenes Misjonsselskap, 1795 London Misjonsselskap, 1799 Kirkemisjonsselskapet, 1804 Det Britiske og Utenlandske Bi- belselskap osv. Bevegelsen spredte seg ti1 andre land i Europa og ti1 Nord-Amerika. Kronen p i halvseklet ble satt i 1842 med
starste av alle misjonsepoker. Den har resultert i a t Den Hellige Skrift pB halvannet hundre Br er blitt oversatt ti1 over 1100 sprik, og i a t den kristne kirke har slBtt rot i alle land unn- t a t t tre.
Stiftelsen av Baptistenes Misjonsselskap i 1792 er i alminne- lighet regnet for B v e r e opptakten ti1 denne veldige bevegelse, men det er et sp0rsmBl om dette er riktig. I Br 1786 reiste en av John Wesleys medarbeidere, dr. Thomas Coke, som i likhet med Wesley var prest i den engelske kirke, ti1 Amerika for B virke som superintendent for metodistenes arbeid i koloniene.
Han kom ved et u v e r ut av kurs og landet p i 0ya Antigua.
Her fant han en legmann som het Baxter. Han arbeidet i regje- ringens skipsverft og hadde begynt B preke for negerslavene.
PB den miten hadde han samlet om seg en menighet p i 1500 lemmer. Denne skipsbyggerens virksomhet er i virkeligheten en enda tidligere begynnelse p i den moderne misjonsbevegelse.
SB langt begynnelsen. Slutten p i halvseklets lysende liste over misjonstiltak er 1842, Det Norske Misjonsselskap. Men Norge hadde fostret en misjoner 120 Hr tidligere. Grenland hadde lenge hort ti1 Norge, men hadde mistet kontakten bide med landet og kristendommen. I det 17. Brhundre seilte nord- menn igjen p i Granland, og hvor sjafolkene viste veien, fulgte misjoneren
-
Hans Egede - etter. Med hensyn ti1 Norges andel i den moderne misjonsbevegelse, som Egede er forleper for, har man understreket innflytelsen f r a Storbritannia, Base1 og Tyskland samt de nye impulser i Norges eget Bndelige liv.Men det er en faktor til: Den kraftige tilskynnelse ti1 misjons- interesse som ligger i den kjensgjerning a t Norge er en av de fremste sjafartsnasjoner i verden. Skip og sj0folk p& de syv hav gjer virkelig og levende for folk hjemme oppdraget B <<gi ut i all verdenx. Dette har sin gyldighet i Norge ogsi i dag.
