MISJON OG MENNESKEVERD
a"
FINN JOR
Det har vaert pBpekt som et faktunl av stor hetydning for ver- densmisjonen a t Jesus ikke var europeer. Dermed mener man at det n16 v z r e mulig 6 lese selve evangeliets hudskap fra de assosiasjoner som uvegerlig mB ~nelde seg nBr en afrikaner, en kineser eller en inder ser pB Europa og dets a k r i s t n e ~ liultur, for da ikke B nevile de representanter for denne kultur, som gjennom Brhundrer har undertrykt og utplyndret en rekke ikke- europbiske folk. At den vesterlandske kultur er dekadent, m6 for disse folk synes innlysende
-
ikke minst ut f r a film, lit- teratur og presse, som dessverre gir et altfor sant bilde av til- standen i vBr verdensdel.Men Jesus var altsB ikke europeer, og spersmBlet er i hvilken grad det vil vrere mulig og riktig B lese evangeliet fra denne kulturtradisjon. En misjonrer f r a den vestlige verden star dypt foranliret i vesterlandsk kultur, og kan aldri frigjere seg fra den. Det er derfor heller ikke mulig a t han kan bringe evan- geliet videre uteri 6 farve det med sin kultur. Han lrerer de inn- fedte B lese og slirive, de fBr adgang ti1 radio, presse, film, lit- teratur
-
og dermed i hey grad ti1 hans kulturarv. Annerledes kan det ikke vaere.Det problematiske i denne situasjon er at de farvede folk formodentlig vil komme ti1 B ta avstand fra den dekadente, ves- terlandske kultur etter hvert som de v6kner ti1 selvstendighet og frihet, og i stigende grad overtar ledelsen av verdensutviklin- gen. Ingen er i dag i stand ti1 B forutsi hva enden p i denile hi- storiske prosess vil bli. Et nei ti1 europbisk kultur innebaerer faren for et nei ti1 evangeliet. De to er realiter inntimt sammen- knyttet, selv om v6r kulturelle utvikling stadig skyter sterre
13
-
Nomk Tldsakrlft for MlsJon.-
IV 193.L
f a r t bort fra kristendommen, og selv om det finnes tallrike ele- lnenter som slett ikke kan avledes fra den.
Sammenhengen mellom dem beror pB a t hele vBr vester-.
landske kultur inntil i dag har vaert bygget yB en grunnleggende tanke, hentet f r a evangeliet. Men vil de farvede folk vaere i stand ti1 B skille klinten fra hveten i dette sporsmBl og trekke de rik- tige konsekvenser av situasjonen?
Sikkert er a t verdensmisjonen her s t i r overfor et u,hyre kom- plisert problem. Det kan derfor vaere p i sin plass % besinne seg p i hva soln er kristent i v i r egen kultur, og hva de farvede folk sliulle kunne overta f r a den.
Hele Vestens kultur er bygget pB tanken om det enkelte men- neskes evige, gudgitte verdi. Her ligger den vesterlandske ver- dens egenart og styrke. Og denne tanke finnes ikke noe annet sted uttrykt som en grunnlov for tilvaerelsen enn i evangeliet.
Evangeliet er i seg selv det sterlieste vidnesbyrd om menne- skets verdi. Gud skaper mennesket, han felger det pB alle dets veier, han frelser det, ja, han identifiserer seg med det, han blir selv et menneske for i frelse oss. Jesus uttrykker ,det paradok- salt slik: Ett menneske er mer verd enn hele verden. Og det forstBr man av hans ubegrensede interesse for mennesker, for lnenneskelige problemer
-
sykdom, lidelse, ded, glede. Hall gjer ikke forskjell p i folk. Han forlanger ikke en viss sosial standard eller lnoralske kvalifikasjoner, han oppholder seg salilmen med de tvilsomme og forstette.Med andre ord: Gud tillegger mennesket i og for seg en uende- lig verdi. Dette betyr en revolusjon i synet pB mennesket. Ingen kjente denne menneskets verdi f e r Jesus forkynte den. Det tales selvfelgelig i mange kulturer om menneskets verdi, men denne verdi er alltid basert p i visse kvalifikasjoner. Hos Jesus er kva- lifikasjonen kn: at mennesket er menneske, sliapt av Gud i hans bilde ti1 hans e r e og kjxrlighet. Lasaron eller keiser, alkoholist eller moralist - det har ikke noe med menneskets verdi % gjere.
I den greslie kultur finner man karakteristiske eksempler p i den ikke-kristne tale om mennesket. De hellenske vismenn kunne meget vel tale om personlighetens uendelige verdi, me11 194
det gjaldt den frie, suverene personlighet med det fullkomne herredemme over seg selv. Samtidig kjente man den verdilese hop, slavene, soln var ti1 for B tjene menneskene i egentlig for- stand.
Det avspeiler seg ikke millst i synet p i kvinnen. Beremt er jo historien om Alkibiades' hustru, som forlot sin mann da han hadde mishandlet henne. Ilun gikk ti1 domstolen og forlangte sliilsmisse, hvorpi Alkibiades innfant seg i retten og uten vi- dere dikkedares slepte henne med seg hjem med makt.
Forholdene i India er neppe bedre. Ved den store folketellingen i 1901, var for hver 1000 kvinner 13 gift f e r de var fem Br, 102 var gift mellom fem og ti Brs alder, 423 lnellom ti og femten Br.
SB snart kvinnen er gift, er hun underkastet sin mann i alt, og sltylder ham blind lydighet. Uten mann har hun ingen eksistens- berettigelse, hun skal betrakte ham sorn gud, og beye seg for ham med pannen mot bakken. Selvsagt er forholdene i dag an- nerledes enn for femti Br siden, men den samme tankegang lever i beste velgBende.
Koranen ser pB kvinnen so111 en mindreverdig sltapning, hun skal fremfor alt v z r e lydig og har ingen rettigheter. Hun kan
f . eks. ikke kreve sliils~nisse, nlens nlannen kan opplwse ekte-
skapet med ett ord.
Heller ikke i Kina har kvinnens stilling v z r t bedre. Hennes plass er i hjemmet. En pekepinn gir det at man i den gamle Bndetro betegnet det negative verdensprinsipp som det kvinne- lige.
Selv ikke i Israel hadde man p i Jesu tid eye for menneske- verdet i den forstand som kristendommen aksentuerer det. Den lzrde rabbi Hillel hevdet at man kunne sende sin hustru fra seg hvis hun svidde maten, lnens hans kollega, den vise rabbi Akiba mente at man ti1 og med kunne sende henne bort hvis man fant en annen som man hadde mer behag i.
Denne nedvurdering av kvinnen er symptomatisk. Selvsagt talte man om menneslteverd
-
f . eks. hos Konfucius-
men de mindreve~dige, de lavtstiende ble eliskludert. Og deter nettopp evangeliets paradokse hevdelse av menneskets verdi uansett til- 195...,
stand og egenskaper som har gitt Europas kultur dens hwyhet og dens historiske betydning.
Grunntanken i Europas lcultur er altsB for ferste gang uttalt av Jesus. Dermed er han selve nekkelpersonen ti1 forstielse av vBr historie. Europa har ikke kunuet rive seg 10s fra denne tanke. Den var sterk nok ti1 B prege en he1 verdensdel, hredte seg derfra videre ti1 andre, og overalt har den visl seg B vaere i besittelse av den samme revolusjonerende kraft.
Dens betydning illustreres ved et par tilfeldig valgte eksem- pler. Ferst og fremst ved det faktum at Jesus var den ferste kvinnesaksmann, idet han likestilte mann og kvinne. Apostelen Paulus har gitt den klassiske formulering for dette syn: Her er ikke jede eller greker, ikke trell eller fri, ikke mann eller kvinne.
Den moderne kvinnesak er intet i sammenligning med dette:
Ved kristendommen blir kvinnen ti1 et menneske. Eller man kan tenke pB slaveriets opphevelse, p i at man sluttet sette uenskede barn ut i skogen, da kristendommen hle innfert i Norge
-
et fenomen som for evrig gjentar seg pB misjonsmar- kene den dag i dag.Og nBr denne tanke glemmes, havner vi i barbariet: konsen- trasjonsleirer, abortus provocatus, moderne vitenskaps reduk- sjon av mennesket ti1 en samling kjemiske og biologiske pro- sesser, som i sin t u r resulterer i en total likegyldighet med den enkelte. Ikke for ingenting ferer kommunismen sin stamtavle tilbake ti1 materialismen.
Denne uendelige aerbedighet for mennesket er ikke europkisk, den er bihelsk. Det vil si at misjonaeren baerer den med seg og poder den inn i de farvede folk. Det europbiske menneske har ingen ting B rose seg av, det har ikke oppfunnet denne tanke, det har ikke engang forvaltet den i troskap, og vi kommer ikke me.d den ovenfra og ned. Tvert imot! Vi kommer med denne tanke som vBrt kulturelle klenodium, og vi ber andre om B forvalte den hedre enn vi selv har gjort.
Konklusjonen: SB m i vi altsB patvinge de farvede folk noe, av vBr kultur?
Nei. For det er jo en eiendommelighet ved evangeliet a t Jesus 196
L
. .
aldri beskjeftiget seg med kulturelle spersmB1. SB langt vi kan se, interesserte han seg slett ikke for dem. Han skrev ingenting, det er ikke noe som tyder pB at han kunne sin filosofi, han var uten lerdom
-
bortsett f r a kjennskapet ti1 det Gamle Testa;mente, datidens Bibel. Men hans interesse for mennesker kjente ingen grense.
Denne erbedighet for mennesket skapte Europa. Og det er poenget: Hvor tanken om det enkelte menneskes uendelige verdi forkynnes, synker den inn i bevisstheten som en grunntanke, og deretter feder den kultur.
Det spiller altsB for sB vidt en underordnet rolle om de farvede folk kaster vrak pB den europbiske kultur som i de siste par Brhundrer stadig mer markant har utviklet seg bort fra evan- geliet. Men det m& sterkt understrekes at denne kultur ikke lenger er en kristen kultur. Overhodet er det ikke nedvendig B tale om kultur overfor de farvede folk. FBr de evangeliet, fBr de ogsB tanken om menneskets gudgitte verdi, og evangeliet trenger ingen hjelpende hhndsrekning for B virke.
Naturligvis vil den kultur som i andre kulturkretser matte vokse frem pB denne tanke, bli helt annerledes enn vhr. Men ogsB det tilhorer det europliske hovmot, at vBr egen kultur be- tegner heydepunktet av alt tenkelig. Den vesterlandske kultur passer for det vesterlandske menneske, en afrikansk, ltinesisk eller indisk kultur vil ganske sikkert vaere fremmed for oss.
Men om det lar seg gjere B gi de farvede folk denne tanke on1 det enkelte menneskes evige verdi, og det kaster vrak pB Euroya, ja, om de stiller seg avgjort fiendtlig ti1 vBr verdensdel, finnes muligheten for en bro tross alle .sperringer. Evangeliet er be- trodd ti1 skrepelige mennesker, som ustanselig ssker B umulig- gjere dets virlte. Men det virker allikevel. Og to kulturer kan for evrig v e r e sB forskjellige de vil
