Misjon og kolonialisme
A V SVERRE HOLTH
Det finnes mange forskjellige definisjoner av begrepet «imperialisme}}.
Den enkleste er muligens den amerikanske professor Langers defini- sjon: «Herred¢mme eller kontroll, politisk eller ¢konomisk, direkte cller indirekte, av en stat, en nasjon cller clt folk over tilsvarende grupper; eller kanskje man heller b¢r si: tilb¢yeligheten, trangen eller streben etter~etablere denne slags herred¢mme eller kontroll.» 1f¢lge denne definisjonen blir imperialismen~ forst~som ut¢velse eller fors¢k
p~ut¢velse av makt.Sp¢rsm~letblir da om det i det hele tatt er riktig at en gruppe av mennesker ut¢ver makt over en annen gruppe. Er en slik maktut¢velse forenlig med rettferdighet eller er den if¢lge sin natur urettferdig?
Isintid polemisertc Augustin mot Cicero, sompAstaat Rom var «en rettferdighetens borg}}, og konkluderte med at «det er urettferdig at cnkelte mennesker skal ha makt over andre», Dette er selvsagt en sannhet med modifikasjoner. Augustin skjelnet ikke mellom legitim og illegitim maktut¢velse. Uten en eller annen form for llnderkastelse, kan ikke en sivilisasjonsinstitllsjonerbestii. Menneskene har enm\ ikke funnet noe annet alternativ for anarkiet enn maktut¢velse av enkelte over andre. Frihet er i det hele tatt ikke mulig hvis den ikke ut¢ves under ansvar. Gj¢r man ikke individet st¢rre urett ved~ utsette det for anarkiet som truer dets frihet p~ aile punkter, enn ved~ begrense den
p~ visse punkter? Selvbegrensning er naturiigvis det ideelle, men nAr denne ikke er tilstede, rnA den scttcs av en overordnet instans.
Men denned er det ogs~ mlllig under visse omstendigheter ~ rett- ferdiggj¢re maktut¢velse av en gruppe over andre grupper. Teologisk llttrykt kan det tenkes at en slik maktut¢velse, som Leks. imperial- ismen, har hatt sin plass i Guds plan og forsyn. En slik tanke er ikke fremmed for Bibelen. Hvis vi med Det gamle testaments profeter og Det nyc testaments apostler tror at Gud er historiens herre, kan vi vanskelig unng~ ~ vurdere hele dette problemkomplekset teologisk.
NAr Emil Brunner sier at «i virkeligheten er staten alltid organisert selvviskhet», sA er vel dette A skyte over mAlet. Det kan hende at imperialismen har hatt en historisk misjon. Historien har ikke bare negative ting A si om imperialismen. Man skal ikke tale om imperial- ismen «in abstracto», men hellcr studere den i faktiske og konkrete situasjoner. Gj>lr man det, vii man neppe samstemme i at all imperial- isme ikke er annet enn «organisert egoismc», hva coten det gjelder romersk imperialisme i oldtiden og mellomalderen, eller fransk, portugisisk, spansk eller britisk imperialisme i moderne tid. Det kan Leks. pAvises at kolonistyret virket pasifiserende pA enkelte folke- grupper i Afrika. Med imperialismen fulgte bl. a. forbedrede kommuni- kasjoner, et nytt >Ikonomisk system og etter hvert kamp mot slavekAr og slavehandel. Man kan i denne forbindelse ogsA peke pA den enorme betydning som det britiske Indian Civil Service har hatt for det frie, demokratiske India av i dag.
Den eminente indiske historikerK. M. Panikkar, som pA ingen mAte logger skjul pA koloniveldets m>lrke sider og den skade det alltid pM>lrer et folks sjel, peker pA seks omrAder hvor Vestens innflytelse gjennom det britiske styre vii fA permanent betydning for Indias ut- vikling: (1) Et omfattende lovverk som har hatt stor betydning for alle sosiale forhold, og som bygger pA prinsippet «alles likhet for lovem>.
(2) Et demokratisk styre som garanterer at orientalsk despoti ikke igjen kan komme til makten. (3) De store byer som «vii forbli Europas hovedmonument i 0stem>. (4) Integrering av store omrAder som har skapt en ny og mer nyansert forstAelse av nasjonal enhet. (5) PAvirk- ning av sprAk og ideer som er av uoverskuelig betydning. (6) En tusenarig isolasjon cr brutt, noe sam har «cnorm betydning» for utviklingen mot global enhet.
Alt dette og mye mer kunne nevnes. Og dog kan man ikke v",re blind for det faktum at et pAtvunget styre alltid betyr ber>lvelse av frihet for landets eget folk. De sAr dette avsetter i menneskesjelen, gAr dypere enn alle materielle goder.
Med unntakelse av Den syriske kirken i S>lr-India, har kristendom- mens utbredelse i Asia, Afrika og S>lr-Amerika gAtt hAnd i hAnd med Vest ens politiske, >Ikonomiske og kulturellc ekspansjon. I de 450 Ar kolonitiden varle, spilte bAde kommersielle og religi>lse motiver en viss rolle. Romersk-katolsk misjon fulgte spansk, portugisisk og fransk oversj>lisk ekspansjon, mens protestantisk misjon fulgte i kj>llvannet av hollandsk, engelsk og dansk kolonisasjon. To romersk-katolske misjon",rer av Trinitarordenen fulgte Vasco da Gama. Den ene d>lde
p~vegen, og den annen n~ddeCalicut, hvor han led martyrd¢den. Det
g~rklan fram av Kolumbus' dagbok fra hans f¢rste reise, at tanken p~
evangelise ring siadig var levende. p~ et sted formaner han kongen til bare ~ sende gode katolikker til de nyoppdagede land, fordi «m~let
og hensikten med dette foretagende er at det skal tjene til den kristne tros rere og utbredelse». I 1614 sendte det engelske East India Company en ung mann til England for utdannelse for at han «ved leilighet m~ komme tilbake til sitt land hvor det mMte behage Gud ~ bruke ham som et middel til omvendelse for noen av hans landsmenn».
Det som fra f¢rst av var diktert av kommersielle og religi¢se interesser, fikk etter hven ogs~politiske og kulturelle innslag, slik at del var tale om en total invasjon. I Midt-0sten st¢ttet de ortodokse kristne segp~
Russland, de romersk-katolske p~ Frankrike, og de protestantiske p~
England, nettopp de tre stormaktene som i det 19. ~rhundre benyttet seg av Det ottomanske rikes oppl¢sning til ~ u!Vide sitt maktomr~de.
I 0st-Asia har kirkens intime forbindelse med kolonimaktene alltid vrert en kilde til mistenkeliggj¢relse. [ Iildia, hvor hinduismen i stadig stigende grad har gjort seg til talsmann for nasjonalismen, blir den kristne kirken ofte betraklet som et fremmedlegeme og en hindring for landets nasjonale interesser. Afrikaneme harenn~ikke identifisert kristendommen medimperialismen,ennskj{6nt man dec, mer enn Leks.
i Kina, har bevismateriale nok. Ingen kan si med sikkerhet hva som vii skje, men situasjonen er svangerp~muligheter.
Det ville vrere naivt~tro at imperialismen som en politisk maktfaktor har utspilt sin rolle. Snarere er dets~at imperialismen, om enn i fordekt form, er en st{i1rre maktfaktoriverdenidag enn noensinne.
Oct er forst~elig at Leks. en asiat har tatt det som selvsagt at misjonrerens religion bare er en side av hans forpliktelse som borger av sitt land. «Cujus regia ejus religio» er for en asiat cller afrikaner noe som han stilltiende aksepterer som en selvsagt ting. Sammen med dette
g~r antagelsen at en manns lojalitel mol sin egen religion henger sam men med, eller endog er bestemt av, hans poliliske forpliktelse.
Misjonreren m~ belale en h¢y pris for sitt hvite ansikl. Hanm~gjerne protestere og insistere p~ at han ikke er politisk agent: asiaten forblir uoverbevisl. Med andre ord, misjonreren kommer til ~ st~ som en representant ikke bare for evangeliet, men ogs~ for den hvite manns politiske og andre interesser,alts~for en totalitel.
Misjonreren er derior aldri et individ som er seg betrodd evangeliel, en som har sitt borgerskap i himmelen, me·n en som i sin egen person representerer noe mer enn evangeliel. Det er og har alltid vrert av den
st¢rste betydning at misjonreren skal forst§ilvemhan er, ikke bare som han ser seg selv eller som hans egne landsmenn og underholdere ser ham. Misjonrertypen har alltid i h¢y grad vrert preget av tiden. Ofte har dyp §ndclig kallsbevissthet og redelige kristne motiver vrert forenet med nasjonale ambisjoner p§ fedrelandets vegne. Politiske sysler har ikke alltid vrert dem fremmede. Av og til kjempet de sammen med kolonimakten, av og Iii mot den.
Den ofte gjentatte p§stand at Vestens politiske og kulturelle ekspansjon i verden bare har f¢rt til ¢deleggelse og ulykke og at den kristne misjon har vrert medansvarlig for dette, faller til jorden n§r den pr¢ves i Iyset av en n¢ktern historieforskning. P§ den annen side er det naivt § idealisere koloniveldet som «den hvite manns byrde», eller
§ fremstille misjonens fremgang p§ en slik m§te at misjonreren alltid og uvegerlig fremst§r som den fargede manns forst§elsesfulle venn og talsmann. Det er farlig § generalisere. Unntakene m§ f§ komme med i bildet, selv om de ofte bekrefter regelen.
Det f¢rste som m§ sies er at blant Vestens kristne har det alltid vrert en del som har beklaget kolonialismen i enhver form og ford¢mt den som blott og bar utbytting og r¢veri. Disse har dog vrert i mindretall, og r¢ster som har repti¢rkenen.
P§ den motsatte ytterfl¢y har det vrert en del som har betraktet kolonialismen som den Iwite manns kallsgjerning, nemlig § legge hele verden under hans dominans for derved § gj¢re aile delaktige i en kultur sam man utcn videre har akseptert som kulturen par excellence.
Ikke mange misjonrerer har hatt en slik innstilling, og de som har hatt den, ville sikkert ha uttrykt seg mer forbeholdent.
St~rsteparten av misjomcrene har inntatt et standpunkt midtvegs mellolll de to oVCllnevnte standpunkter. Sam andre mennesker, var de barn av sin tid. For hundre a.r siden ble Vestens verdensdominans sett p§ som uunng§elig. Mange aksepterte den som noe som nok i seg selv var ullnsket, men de var villige til § gjllre det beste ul av en silua- sjon de ikke hadde valgt frivillig. Andre, som s§ de lyse sider ved Vestens okkupasjonspolitikk, var rede til § akseplere den for de goder den brakte med seg. Dessverre lukket de altfor ofte Ilynene for det som ikke var s§ godt.
P§ de f1este stedene var misjonrerene p~ plass lenge fllr Vestens slormakter bcgynte ::\ vise interesse for de territorier sam misjonrerene hadde §pnet. Misjon",rene var klar over at de hadde begitt seg utenfor grenscnc av sivilisasjonens bcskyttclse, men de var villigc til ::\ ta risi- koen, ja, § d¢ p§ sin post, enten det ble ved sykdom eller forflligeise.
Misjonrerenes f¢rste omsorg var det folks ve og vel som de var kommet for ~ tjene. Men menneskelige motiver er sjelden ublandet.
Altfor ofte mente misjonreren at han kunne bed¢mme bedre hva som tjente menneskene enn de kunne bed¢mme det selv. Hans syn ble ofte kvervet av patronisering og iblant en dog av en nedlatende inn- stilling overfor mennesker som han hadde vanskelig for ~ betrakte som fullt likeverdige.
Det hendte da ogs~ at misjonrerer kom til den konklusjon at red- ningen for enkelte folkegmpper var at deres territorium ble okkupert av en vesterlandsk makt. Dette var en utbredt oppfatning blant misjonrerer i Afrika for 80 ~rsiden, da de sto ansikt til ansikt med de tiltagende skadevirkninger av den arabiske slavehandel. Den ber¢mte baptistmisjonreren i Kongo, George Grenfell, skrev i et brev datert 26. juli 1888:
«Hvis de siviliserte nasjonersam vii vinne Afrikas hjertc, ogs~ ville okkllpere landet, ville de kunne gj¢re det for disseomr~dersam Kongo gj¢r for Bangola, hva emiren Bey gj¢r for sin provins, og hva Gordon gjorde for Sudan. Da ville horisonten ¢yeblikkelig lyse opp med h~p,
og de onder vi n~beklager, ville ¢yeblikkelig vike plassen for fremgang og fred.»
Man kan ogs~ minne am de sveitsiske og tyske misjonrerers appell til Storbritannia om ikke ~ forlate Gullkysten, en appell som fikk avgj¢rende betydning for regjeringens beslutning om ikke ~ oppgi hegemonict. Det var Schrenk sam var misjonrerenes talsmann under et opphold i London. Han understreket spesielt Englands ansvar sam en kristen nasion for ~ spre kunnskapens goder og ~ gj¢re godt igjen de svrere skader sam Europa hadde 'pAl¢rt Afrika. For oss i dag kan det vrere vanskelig c\ sctte ass inn isituasjonen, fordi det sam for dem var helt innlysende, neppe ville bli godtatt i dag. Sehrenks memor- andum til regjeringen inneholdt f¢lgende hovedpunkter:
(I)Yestens kunnskap er i seg selv en god ting, og det kan bare gagne andre~bli gjort delaktige i den.
(2) Hvor svakere folk ikke har greid ~ skape fred mellom seg, ~ar
en sterkere nasjon makt, rett og kanskje ogs~ ansvar til ~ g~ inn og opprette fredelige forhold.
(3) Oct st¢rste av aile goder er evangeliets forkynnelse. lnnbyrdes krig hindrer misjonrerens arbeid, og det er naturlig for misjonen ~
samarbeide med et kolonistyre som forst~r sin rolle som fredens bcvarer.
Eksempler mangler heller Ikkep~det motsatte. I New Zealand Leks.
var de anglikanske misjonrerene de sterkeste motstandere av britisk okkupasjon. De ga f~rst opp da det ble klart at om ikke britene kom inn, ville franskmennene gj~re det. N~r Basutoland I dag er en uav- hengig stat, skyldes dette vesentlig franske og sveitslske misjonrerer som motsatte seg boernes okkupasjonsplaner og holdt frihetstrangen levende blant folket under et britisk protektorat som faktisk var et protektorat.
Enkelte misjonrerer har forlatt misjonen ogg~ttover i sitt eget lands tjeneste. Men disse har vrert el f~tall. David Livingstone aksepterte status som konsul, men bare p~ den betingelse at ,den misjonerende hensikt med hans oppdagelsesferder skulle borbli primrer. Storparten av misjonrerene har vrert inns tilt p~ ~ samarbeide med hvilket som heist styre som har evnet~opprettholde orden, og som har villet bringe de mest elementrere rettferdsprinsipper til anvendelse. Men de aller f1este misjonrerer har forbeholdt seg retten til ~ adlyde en h~yere
instans. Unnlatenhet og beregning har sikkerl gjort at mange har vrert tause n~r de skulle ha talt ut mot urett og overgrep. Men man skal huske at intet er vanskeligere enn ~ vite n~rog hvordan man skal tale.
Iblant kan uoverveid tale vise seg~vrere ikke baref~nyttes,men endog til skade for dem man vii hjelpe. De anglikanske biskopers protest mot lovene om tvangsarbeid i 0st-Afrika, er bare ett eksempel p~ at misjonrerene ikke har veket lilbake for ~bekjempe sin egen regjerings maktpolitikk.
Et an net eksempel er kirkens klare ford~mmelse av kolonistenes undertrykkelse av Indianerne. Det begynte med en preken som dominikaneren Antonio de Montesinos holdt i en Iiten kirke p~ !<lya Hispaniola p~ juledags morgen i 1511. Som sitt utgangspunkt tok han adventteksten: (deg er en f05t sam roper i ~rkenen», og til kolonistenes forskrekkelse l!<ld det fra prekestolen: «R!<lsten sler at dere lever i synd til d!<ldenp~grunn av de res grusomhet og tyranni mot de uskyldige indianere. Fortell meg, med hvilken rett holder dere disse indianere i slike grusomme og forferdelige slavek~r? Med hvilken autoritet f!<lrte dere en avskyelig krig mol disse mennesker som levde i ro og fred I sitt eget land? Hvorfor lar dere dem undertrykkes og utmattes uten ~gi dem nok~spise eller ta dere av demn~rde er syke?
Fordi dere forlanger for mye av dem, blir de ove. arbeidet, blir syke og d!<lr. Og hva mer er, dere dreper dem med'deres pengebegjrer. Og hva bryr dere dere vel om at de burde f~ religionsundervisning? Vrer
forvisset am at i en slik tilstand sam dere er i, har dere ikke mer h~p
am~bli frelst enn maurer og tyrker.»
Oct har alltid vren misjonrerenes m~1 ~ form idle evangeliet til ikke- kristne mennesker, men dette har dessverre ikke alltid skjedd uten vesterlandsk innpakning. Vi er dlle betinget av v~r bakgrunn og v~re
tradisjoner, som ofte har lite med evangeliet ~ gj~re. Vi har skatten i lerkar, og leret er ikke alltid det samme. Oct var naturlig for represen- tanter fra Vesten ~ betrakte sin egen kullur som overlegen, men bare i f~ tilfelle har misjonrerene bevisst fors~kt ~ pM~re de omvendte Vestens kultur. I mange flere tilfelle har stedets kristne simpelt hen tatt etter misjonrerene bAde p~ godt og vondt, fordi de ikke har vrert i stand til~skjelne mellom innhold og innpakning.
I «China und das Abendland» (1962) skriver W. Franke om forhol- dene i Kina i kolonitiden: «Oct nittende ~rhundresmisjonrerers~ingen grunn til ~ tilpasse kristendommen, ikke engang dens uttrykksformer, til det kinesiske livs virkelighet. De kinesiske kristne tilba en fremmed Gud og hadde g~ttinn i et fremmed religi~stsamfunn, hvor det ikke var noen plass for kinesiske skikker. En kristen kineser ble en fremmed blant sine egne landsmenn og i sin egen kullur. Enhver tilpasning til kinesisk atferdsm~nster var utenkelig fra misjonrerenes side. De kinesiske kristne ble derfor av sine egne settp~ som halvt utlendinger.
I virkeligheten sto de under utenlandsk beskyttelse. Den kristne misjon og dens tilhengere utgjorde p~ sett og vis en stat i staten. Oct var derfor en naturlig konsekvens at det oppsto vanskeligheter mellom misjonen p~ den ene side og de kinesiske myndigheter og befolk- ningen p~ den annen side. En ~penhjertet kineser i h~yere embets- stilling sics ~ ha kommet med f~lgende megetsigende bemerkning til den britiske ambassad~ri 1869: «Fjern Oeres opium og Oeres misjo- nrerer, og dere vii bli ~nsket velkommen!» B~deopiumstrafikken og misjonen sto like fullt under utlendingenes beskyttelse, og over kinesisk lov.»
Som objektiv historieskrivning er vel dette noe overdrevent; men som en artikulering av hva kineserne f~lle seg imellom, kunne det neppe sics bedre.
Oct m~ innr~mmes at misjonrerene ofte har undervurdert kultur- tradisjonene hos de ikke-kristne folkeslag. H av dem har hatt tid og evne til ~ sette seg grundig inn i den kullurverden de var kommet til.
N~rde har kommet i kontakt med mindre tiltrekkende sider ved disse kulturer, har tendensen vrert ~ forkaste dem i sin helhet. De innf~dte
kristne har ogs~selv hatt en tendens til~ reagere mot sin fortid, isrer
fordi sa mange av dem ikke hadde nydt godt av kulturens goder. Skj¢nt det ikke var lilsiktel, ble det ofte til at de nyomvendle befant seg i isolerte ghelloer.
Som en f¢lge av denne isolasjonen fra str¢mningene i det nasjonale liv, kom bade misjonrerene og de kristne til a se med mislro pa de nasjonal-politiske bevegelser. Ikke helt ulen grunn kan man beskylde misjonen for a ha fremmet en a-nasjonal holdning. Kristne fra de lavere samfunnslag fryktet for at deres nyvunne frihet og menneskeverd ville bli truel hvis kolonistyret opph¢rte.
Det faktum al misjonrerene altfor lenge holdt fasl pa sin kontroll ide unge kirker, rna sees pa denne bakgrunn. Troen pa den hvite manns overlegenhet var mer utbredt i den siste halvdel av del nittende arhundre enn den hadde vrert tidligere. Delle f¢rte til at misjonrerene, som burde ha forberedt grunnen for fullt ut selvstyrte kirker, i virkelig- helen styrkel sin kontroll yllerligere. Et par darlig forberedte eksperi- menter ble nok gjort, eksperimenter som f¢rte til at ansvaret ble over- gill til stedlige ledere sam ikke var stillingen voksen. Resultalet ble naturligvis deretter, og delle bestyrket manges oppfatning at selv- slendige og selvstyrte kirker var et mal som det enna ville ta lang tid a virkeliggj¢re.
I dag er situasjonen radikalt forandret. Kolonialismens ,era er forbi.
I stedet for kolonier, har vi i dag uavhengige politiske enheter. (Jeg ser da bort fra de portugisiske og spanske territorier i Afrika, og Papua og New Guinea som enna ikke har fatt selvslyre.) I aile verdensdeler finnes del na uavhengige «unge kirker». I mange tilfelle er dog uav- hengigheten mer tilsynelatende enn virkelig. Sa lenge den finansielle kontroll ut¢ves fra Vesten, kan man vanskelig tale om virkelig uav- hengighet. I det hele lall er delle med ¢konomisk st¢lle til de unge kirker et meget komplisert sp¢rsmal. Iblant kan velment gener¢silet volde mer skade enn gagn. For ikke sa lenge siden kunne man i «Japan Christian Quarterly» lese nedenstaende ullalelse av en gruppe japanske prester som representerte seks forskjellige kirkesamfunn:
«Misjonrerene har gjort den st¢rste skade ved sin villighet til a skaffe Iii veie finansiell st¢lle og ved sin manglende forstaelse av den lammende virkning av del som for dem er et ullrykk for gener¢sitet.»
Misjonrerer og misjonsselskaper haT med st0rre og mindre entllsi- asme akseptert den nye situasjon. Enkelte misjonrerer har f¢1t det riktig a trekke seg tilbake, fordi de mente at deres nrervrer var en belastning for de unge kirker. Et eksempel pa delle er «De hvite fedre»
i Mozambique. I den meddelelse som ordenen sendte UI, heter del:
«Situasjonen for De hvite fedre i Mozambique er blitt mer og mer selvmotsigende. Sendt for A vitne om evangeliet og for Agjl'!re kirken nrervrerende som frelsens tegn og middel, rnA misjonrerene allikevel konstatere at sammenblandingen av kirke og stat, slik som den opprett- holdes bAde av de sivile og de kirkelige myndigheter, i bunn og grunn stAr i motsetning til evangeliets forkynnelse og kirkens sanne vesen.»
Videre heter det: "Vi hadde hApet pA, bedt om og i lang tid ventet pA at biskopene i Mozambique skulle handle og opptre mot urettferdig- heten og poltiets brutalitet. MApende over deres sladige taushet, fl'!ler vi nA i vAr samvittighet at vi ikke lenger kan vrere medskyldige i den offisielle st¢tte som biskopene gir til et regime som bruker kirken til Aforlenge og konsolidere en uholdbar situasjon.»
I det he Ie tall rnA det konstateres at kolonimaktens oppl¢sning ikke har fremmet religi¢s frihet. Fri religionsut¢velse er skrevet inn i de f1este uavhengige staters konstitusjoner, men denne frihet kan tolkes pA ymse vis. I visse land er det vanskelig for ikke A si umulig A fA innvandringstillatelse. Fra enkelte omrAder er aile misjonrerer blitt utvist under pAskudd av at de drev politisk virksomhet. Nasjonalisering av skoler og hospitaler seller en grense for misjonsvirksomheten i mange land. De f1este misjonrerer som er blill drevet ut, ville dog med glede vende tilbake og avfinne seg med den nye situasjonen dersom anledningen ble gitt.
Samtidig som man ikke skal undervurdere de vansker og problemer som har oppstAll for misjonsarbeidet, b¢r bAde misjonrerene og de stedlige kristne se positivt pA forandringene. Misjonreren beh¢ver ikke lenger A vrere belemret med f¢lelsen av A h¢re til en overlegen rase.
Han kan ikke lenger i kraft av sin posisjon ¢ve innflytelse pA dem som har makten. Og de lokale kristne brerer ikke lenger stempelet av unasjonal eller antinasjonal holdning. Den nye tingenes tilstand Apner vegen, ikke bare"for virkelig selvstendighet for de unge kirkene, men ogsA for en virkelig stedegengj¢relse. Til nA er lite blill gjort for A frigj¢re hver en kelt nasjons genius til A gi uttrykk for sin egenart i lilleratur, teologi og liturgi. Det som er blill gjort pA dette omrAde, haT of test vrert uts)ag av enkelte misjonrerers interesse og initiativ, og ikke av lokale impulser.
En misjonrer i dag rnA vite at han reiser ut, ikke for Alede og admini- strere, men for A ljene. Han vii arbeide under den stedlige kirkes ledelse, som vii ha det avgjl'lrende ord. I praksis vii ikke delle bli lett, for i mange lilfelle har de unge kirker liten forstAelse av hvordan de skal gj¢re bruk av misjonrerenes hjelp. Ikke sA fA misjonrerer er av
denne go,"n blitt frustrert. PA den annen side er faren for Afa lie tilbake til kolonitidens mlilnster framleis tilstede. fbi ant kan det vrere at det bare er en misjonrer som er disponibel for en viktig stilling, ikke fordi han er europeer og derlor bedre enn en asiat eller afrikaner, men fordi han tilfeldigvis har de kvalifikasjoner som stillingen krever. Uten selv A ville eller tilsikte det, kan han lett komme til A spille en rolle som hlilrer kolonitiden til.
Misjonens historie i kolonitiden rnA, nAr alt kommer til alt, over!ates til Guds dom. Han alene kjenner aile fakta, og han alene kan avsi en rettferdig og nAdig dom. IOn ting er iallfall riktig: Som et resultat av den kristne misjon i kolonitiden, er den kristne kirke A finne i aile verdensdeler. Og misjonen vii fortsette til verdens ende, for kirken er etter sitt innerste vesen misjon, «sendt» av Gud til verden. SplilrsmAlet i dag er, ikke hvorvidt kirken skal drive misjon, men hvordan man kan finne fram til de former for misjonsarbeid som tjener evangeliet best i etter-kolonialismens tid.
Misjonrerene har til aile tider vrert ufullkomne menn og kvinner. Og dog har de kanskje fortjent den minneskrift som den tragiske president Kwame Nkrumah i Ghana har gitt dem:
«Hvis du har anledning til A reise Iitt omkring i dette landet, vii du ofte langs vegene stlilte pA smA gravsteder skjult mellom buskene, hvor de modige menn og kvinner som brakte den kristne tro til dette landet, ligger begravet. De ga den siste drApe av sin hengivenhet. De visste at de ville stA ansikt til ansikt med ensomhet og overhengende fare for dlild. Den gule feber herjet dem og deres familier. Men likevel kom de. De hlilrer til kristenhetens martyrer, liksA sikkert som de som ble forfulgt for sin tro. Den standhaftighet de utviste, er det sam me grunn- lag som de res arbeid bygger pA i dag. Ghana hilser disse menn og kvinner som ga sitt liv for dette lands ve og vel.» (Av en tale holdt under International Missionary Council's mlilte i Ghana desember 1957 Ijanuar 1958.)
