Visning av Fornyelse og misjon

FORNYELSE OG MISJON

av

OLAV GUTTOR~l ~IYKLEBUST

I

Som kjent har Kirkenes Verdensr~d (KVR) valgt som hovedtema for den generalforsamling - den fjerde i rekken - som skal holdes i Uppsala i juli i ~r, dette onl: «Se, jeg gjpr aile ting nye»

(Apenb. 21 :5). Det finnes fa utsagn i v~r bibel som kan sidestil- les meel dette dynamiske og majestetiske lllsagn, talt inn i Val'

mcnneskelig"c tilvxrelse av den levende Kristlls selv, av ham sam val' og sam er og sam kommer.

Fornyelsen som det samlende synspunkt for m¢tet i Uppsala ma sics

a

v:ere et riktig valg, et Yiktig valg, - fornyelsen i den cskatologiske betydning det siterte ord helt tydelig har i den sammenheng det sd\r i. I en verden preget av oppbrlldd og om- veltning, av fcrvining og usikkerhet, av forkastelse av gamIc autoriteter eg s~ken cfter nyc nonner - hal' order am fornyelse i sannhet rei evans.

Ogsa Guds folk har fornyelse behov, og det bMe som felles- skap og sam individer. For ogsa her gj~rer det, ogs~ her stilles det sp¢rsm~l, ogsa her gj¢r sekulariseringen seg gjeldende. Og ikke bare del, men en ff6lelse av utilstrekkelighet vis-a-vis de veldige oppgaver den aktuelle situasjon stiller det kristne arbeid overfaf, hal' Hht en nesten uhyggelig makt over sinnene. Ny tro, ny frimodighet, ny besluttsomhet og kraft er, kristelig sett, det som idag trenges mere enn noe annet.

I det fornyelses-perspektiv ordet fra Apenbaringsboken ~pner

for oss, star - sentralt og avgj¢rende - o/J/)(Iraget til misjoll.

Som vidnesbyrdets tjeneste i og for verden har misjonen en spesiell plass i det nye kosmos Kristus som Herre og Frelser er i ferd med

a

skape. l\1isjonen er veien til virkeliggj~re1sen av

5 65

den nye til v;;erel se, den nye mcnneskeslekt, den nyc himmcl og den nye jord.

Nar det forberedende dokurnent for gencralf01-samlingclls sek·

sjon II (som skal behandle kirkens misjonsdimensjon), har fatt overskriften «Renewal in Mission», er det sikken med tanke pa de aspekter vi nellopp har antydel. Det er i denne forbindelse viktig

a

va::re oppmerksom

pa

at det engelske «in» betegner at·

skillig mere enn del skandinaviske «i», og at overskriften derfor ikke bn gjengis med «Fornyelse i misjon». Det er ikke bare en fornyelse^(IVmisjonen $Om historisklaktllell stf;rrelse det er tale om men ogsa, ja fprst og' fTemst en fornyelse av Kristi kirke IiI mi- sjon og gjenl10m misjon. Kirken er qua kirke, som KVR's gene- ralforsamling i New Delhi 1961 sa sterkt fremholdt, en 1I1isjOIl- erelldekirke. Misjon og kirke ma sees i ett perspektiv.

Nar Kirkenes Verdensriid og Det internasjonale misjonsrad beslullet a gilsammen, var det nellopp llt fTa den overbevisning at kirke og misjon er identiske realiteter. Det er de som er skuf- fet over at misjonsdimensjonen ikke har fatt et sa klan uurykk i Verdensradets virksomhet som de hadde ventet. Og det bn nok v;;ere at denne dimensjon kunne og burde ha v;;ert sterkere un·

derstreket. Slik vi ser det, er det imidlenid et an net moment som gil' st~rre grunn til bekymring, nemlig den aksentforskyvning som rna sies a ha funnet sted i de senere ar, fra budskapet selv og den beste mate a form idle deue pa, til dets sosialetiske aspek- ter og implikasjoner. Ogsa de siste hprer med i bildet, men spprsmalet er hva som sbl og rna ha pri01'ilet. Denne aksentfor- skyvning gjelder Verdensradet som helhet, men fprst n1l er den for alvor bliu merkbar ogsa i misjonsavdelingen. Det er sympto- matisk at det I'll det siste mpte i styret for misjonsavdelingen - i Geneve ifjor sommer - fra amerikansk hold ble foresl1lu 11 for- andre form1llsparagTafen slik at det sosiale sikte Kommer klan til uttrykk. Slik denne paragraf hiuil har Iydt, er det forkyn- nelsen av evangelict sam fTemholdes som misjonens mal - for- kynnelsen ^a\- evangeliet for aile mennesker i den hensikt at de skal komme til tTO I'll Kristlls og bli frelst.

Vi sa at aksentforskyvningen i reuling av det sosialetiske gj¢r

seg gjeldende i Verdensradet som helhet. r-Ien et forbehold ma las med hensyn til det viktige, men ikke tilstrekkelig paskj~n­

nede sekretariat for Faith and Order, altsa den insLans i hoved- administrasjonen sam behandler sp¢rsm~1sam angar kirkens tro og orden. Av de dokumemer som er utarbeidet for de seks sek- sjoner generalforsamlingen i Uppsala vii bli oppdelt i, star doku- memet for seksjon I - Faith and Order·seksjonen - i en sxr- stilling. Som helhet betraktet er dette dokument en klar bekjen- nelse til bibelsk, historisk kristendom.

DessvelTe kan det ikke sies at doknmentet [or seksjon II - misjonsseksjonen - er tilsvarende klar. Den aksent[orskyvning vi hal' pekt pa, Kommer kanskje aller tydeligst til uttrykk nettopp i misjonsdokumemet, - [orskjellen mellom de synsm!lter dette dokumem hevder, og de sam fremholdes i f. eks. «A Theological Reflection on the Work of Evangelism» (Btgitt av Kirkenes Ver- densrM 1959) - er til a La og f~le

pa.

Aksentforskyvningen er nok et resultat av flere faktorer, bl.a.

det leder- og generasjonsskifte Verdensradet na opplever, og - ikke minst - den historiske situasjon verden sam helhet idag star midt oppe i. Men [or~vriger det ikke slik at Verdensradet f¢re1' an i «utviklingen». Det bare f¢/ger efter, dvs. det avspeiler de krefter og tendenser som gj~r seg gjeldende i medlemskir- kene. Pastor Philip POller, den navxrende leder av misjons- avdelingen, kom inn pa delle i sin store tale til Cemralkomiteen (Kreta 1967) om «Evangeliseringen og Kirkenes Verdensrad». I et land hvor Verdensradet har over 30 medlemskirker, sa han, apenbane en meningsmaling som ble foretatt for en tid siden, at av de forskjellige former for misjon var humanit(er hjelpe- virksomhet den sam bIe verdsatt h~yestog sam m¢tte minst mot- stand. Med fork)'nnelsen var det omvendt: den m~tte st~rstmot- stand og hIe verdsatt lavest, - og omvenclelsen viste scg

a

v::ere det mest komroversielle tema av aile.

Sin egen holdning til sp~rsmalet gav Potter uttr),kk for i disse nmisforsdlelige ord: «Kirkenes Verdensrad ma vxre pa vakt mot den fare det stadig star overfor, nemlig faren for a fremholde tjeneste og profetisk vidnesbyrd i sosiale og ~konomiskeanlig- 67

gender pa bekostning av evangelisering' - eller omvenclt. La oss ikke adskille hva Gud hal' saml11enfpyet i sin skapende og fTel- sende handling i historien og i sitt Ipfte nar historien hal' nadd sitt mal.»

II

Men la ass Viere fair og' la dokul11entet selv f~ lale!

Det utkast - noe an net er det ikke - som foreliggel', hal' tre avsnitt. For tydelighets skyld gjengis overskriftene til disse ikke bare i norsk oversettelse, men ogsa slik den engelske, den tyske og den franske utgave av seksjonsdokumentcne presenterer dem:

1. Evangeliet er det glade budskap om den nye menneskehet - The Gospel as good news of a renewed humanity; Das Evan- gelium ist die ITohe Botschaft del' neuen Menschheit; L'Evangile, bonne nouvelle d'une humanite renollvelee.

2. Frihet til misjon - Freedom for mission; Freihet ZlIr Send- ling; Libre pour 1a mission.

3. Fornyelse gjennol11 hap - Renewal in hope; Aufbruch ZlIr

Hoffnung; Renouveau de l'esperance.

I det fprste avsnitt lTemholdes det at Gud i Jesus Kristus hal' engasjert seg i en senclelsc til menneskcne; at i Jesus Kristus kommer Inalct for hele skapningen til uttrykk; at i og med at vi eier dette hap er ikke noe oss uvedkommende; at Cud om·

vender oss til seg' selv for at vi skal tjene yare medmennesker;

og atform idlingav det glade budskap innebzerer dialog.

I det annet avsnitt gjpr tre synspunkter seg gjeldende: 1701'- nyelse til misjon som Andens gjcrning, konsentrasjon av lnisjonell am de spprsl11~1 IlYor spenning'en idag er stprst (sam f. eks. be- vegelsene for omveltning i stats- og samfunnsliv med sikte pa

a

sikre sosial rettferdighet, dialog med ikke-kristne og «religi¢se subkulturen», og frihet til

a

ta i bruk nyc metoder i misjonen, i den lokale menighet og videre utover.

I det tredje avsnitt presiseres det at l11isjonens m~1 er ~ for- midle budskapet am den nye menneskehet. A forkynne dette budskap betyr

a

^{ta del i} medmenneskers strid og smerte. Dette er veien og ma \'~redet, for vi cr i hans £¢lge SOln bragte hap til

verden gjennom sin dpd pa korsct. «Bare pa denne mate kan menneskeslekten idag matta lS'lftet am at alt vii bli nytt ag alle- rede her og na bcg)lnne !\ leve det liv i fornyelse sam Guds seier vii f~jre den frem tiL ••

I likhet med de andre seksjansdakumenter har agsa misjans- dokumentct en «kommentan>, hvor synsmatene bEl' m:ermere ut- viklet, bL a_ g-jennam sitater fra ag"/eller henvisning-er til bS'lker, artikler, rapparter asv. Av s;erskilt betydning far utarbeidelsen av utkastet, det sics uttrykkelig, hal' «The Church [or Others»

vxrt, denne hok som sammenfatter resultatene av KVR's stlldie- arbeid i de senere ar omkring emnet «Nfenighetens misjons- strllktur», resp. «Strllktllrer for misjonerende menigheter».

Nar det trass den relativt utfS'lrlige kammentar er farbundet med visse vanskeligheter a tolke dakumentet, har dette dels sprak- lige og dels saklige arsaker.

Hva de spraklige arsaker angar, er del de betydningsnyanser de tre nevnte utgaver av dokumentet apenbarer, vi sikter til.

Endag selve havedtemaet far en farskjellig betydningsnyanse pa de farskjellige sprak: Det engelske «Renewal in missian» (et uttrykk vi allerede hal' talt am) gjengis pfl tysk med «AuEbrllch zur Senclllng» og pa fransk med «Renollveau de la mission». Det kllnne nevnes en rekkc eksempler, men vi 111a ns)ye ass mecl ett:

setningen «If we have this hope, everything is now our business»

Iyder i de andre utgaver slik: «"Ver solehe Haffnung besitzt, hat Zeit fiir die Gegenwart» og «Si telle est notre esperance, rien ne peut nOllS rester etranger» - og blir med ett ikke lenger appsiktsvekkende ag utfardrende.

Men agsa i saklig henseende lar dakumemet atskillig til bake

a

~nske, og vi tenker da like megct pa komll1cntarcn som

pa

selve dokllmentet. Uttrykksmaten er upresis, og teologien uklar.

Sclv am et «synoptisk» studium av «tekstene» i noen gTad klarer begrepene, blir det nok av spf:irsmalstegn i margen. Cuds og men- neskets plass i frelsen er ikke tydelig definert, heller ikke far- llolclet mellom kirken og verden. Kan resultatet av en samtale mellam kristne ag ikke-kristne hl'ar begge parter bel'isst er inn- stillet pa " Iytte, uten videre hevdes a vzere Andens gjernillg? Er

G9

det riktig

a

si at menighetsstrukturer og kirke-ordninger er like meget et verk av Den hellige and som de bibelske skrifter er del?

Eller at misjonens siktepunkt er etableringen av en sant men- neskelig cksistens i et rettferdig samfulln?

Ikke desto mindre opererer Uppsala-lltkastet med hva vi kan kalle et trinitarisk misjonssyn. Deue syn, som har. Mesterens ord i Joh. 20:21f som sitt sig'natur og sentrum, er et lypisk trekk i Yare dagers misjonstenkning, b:lde den protestantiske og den romersk-katolske. Misjonen er Faderens, Spnnens og Andens mi- sjon. Ikke minst fremheves i vart dokllment Den hellige and som det handlende sllbjekt i misjonen (og i kirkens liv og arbeid i det hele)_ Midlel for Andens gjerning, det hevdes bestemt, er Grdet:

«Bare n!h: menigheten er rotfestet i evangeliet. kan den v:.ere et levende Kristus-brev.» «For

a

bll fornyet ma en menighet "xre bestemt av Bibelen.» Vekselvirkningen mellom fornyelse og mi- sjOl1, dvs. fornyelsen som forlltsetning' for misjonen og misjonen som forulsetning for fornyelsen - beskri\'es bl. a. slik: «En kirke som pany bekrefter sin forpliktelse til a v<ere en misjonerende kirke. blir ved Den hellige and gjennom misjonen en fornyet kirke.»

Misjonsdokllmentet har imidlertid ogsa andre trekk som, slik vi ser det, ma karakteriseres som verdiflille. Vi sikler f. eks. Iii Eorstaelsen av misjonen ^SOIl1 Guds verk i !tele verden (Vesten sa vel SOIll Asia og" Afrika) og - like viktig - 50111 ett med ovcr- skridelse av ikke bare geografiske. men ogsa sosiologiske og andre grenser. Det er den inkluderende m5.lsetning KVR's misjons·

kOlllmisjon hal' gall inn for, vi konfronteres med, jfr. \'crdens·

konferansen i Mexico City 1963 og den offisielle rapport fra denne (med den betegnende litel «\Vitness in Six Continents.).

Verdifulle trekk er videre Ilnderstrekningen av n~dvel1dig­

heten av solidaritet med dagens lidende og kjempende menneske·

slekt og av behovet for arbeidsfonncr som svarer til var nyc ver- den i oppbrudd og omveltning samt frcmhevelsen ^<IV at kirkcn som helhet mfl engasjeres i misjonen.

III

Var hitik" av dokllmentet gjelder - som vi allerede har an- tydet - den sosialetiske slagside det har fatt. Oet gir ingen balan- seTt fremstilling av det emne det behandler. Oet er visse aspekter som aksentllcres pa bekostningav andre, - cller som det kanskje riktigere kan sies: Oet er ett aspekt som dominerer pI, ell sJik mate at det skjer ell forskyvlling fra det spesifikt teologiske til del humane og sosiologiske. fra GucIs forsoningsverk i Krisllls til mennskelig'heten og dens \'irkeliggj~relsei ele medmenneske- lige relasjoner. Fork)'nnelsen hal' ikke Hitt den sentrale og av- gj!'lrende plass dell hal' krav pa ifllige det budskap og oppdrag kirken har falt seg betrodd.

Doklllllcntets Krisllls er ingen blatt og bar mcnneskelig Kris-

(lIS - her tales ikke bare 0111 hans liv og tjeneste og eksempel, men ogsa om hans d~,jd og oppstandelse. i\fen det er samtidig Krisllls SOI11 det S31l11C menneske og hodet forden nyc mClll1cske- het sam holdes frem, - og somstarisentrulTl.

Kanskje del klarcste uttrykk for denne orientering er den beskrivelse komcntarcn gil' <IV npkkelbegrepet «(let nyc men- neske», rcsp. «den nye mcnneskehet». ~fan siterer her med full tilslutning den lltfyjrlige redegj~)relsc «~rhc Church for Others»

hal' om delte begrep og hl'or del rremholdes at det reUe m~1 for dagcns misjonsvirksamhet ikke - sam tidligere - k~n \'xre

«Christianiz<1tion» (dvs. fl ff')re mennesket til Cud gjennom Kris- tliS og hans kirke), men «humanization»: «Today the fundamen·

tal question is much more that of trlle man, and the dominant concern of the missionary congregation must therefore be to point to the humanity in Christ as the goal of mission.»

Oet er disse tendenser i KVR som hal' lItl~st den til dels vold-

SOtnffie kritikk mot dette hos de «konservative evangeliske», - en gruppe eller bevegelse sam fOff')vrig langt [Ta er homogen, ikke en gang nllr det gjelder £orholdet til Verdensr~det, - Billy Gra- ham utlalte saledes efter den store konEeranse for evangelisering som de konservative evallgeliske holdt i Berlin 1966, at han be- traktet dette m~te og den bevege!se det val' en eksponenr for, ikke som et alternativ til, men sam et supplement til KVR.

71

Dette har pasin side gangpagang gilt liltl'ykk far~jnske am kan- takt ag samal'beid med de kanservative evangeliske.

En avvisende haldning fra KVR's side vis-a.-vis de kanservaLive evangeliske ville ikke bare v<:ere en fa1'nektelse av den ektlmeniskc ide, men ogsa en skjebnesvanger t1nder\'t1rdering av styrken i og amfanget av den bevegelse det er tale am. Det er tilstrekkelig

a

vise til den kongress sam de to stf6rste gTllpper inncn denne be- vegelse holdt i "'heaton, Illinois, USA 1966 om «Kirkens ver- densvide misjon», og den h~ytideligeog fyldige uttalelse den vedtok om dette emne (trykt i sin helhet bl. a. i The Internatio- nal Review of ~rissians, lItgitt av KVR's misjonsavdeling). Kon- gTessen, som talte over 900 delegater, representantcr for 150 mi·

sjonsselskaper og - sLyrer med over I:} 000 misjonxrer, val" - sam det sics i forordet - «ecllmenical and irenic», og hva den ville, val' intet annet enn

a

artikulere sitt syn «within the context of hi·

storic orthodoxy». Kirkens st~rste oppgave, heter det, er a for- kynne evangeliet for aile folk. Og evangeliet er budskapet om Gud-mennesket Jesus Kristlls, den korsfestede og oppstandne, forsoneren som har fridd oss fra vare synder med sitt blod, og sam tilbyr ass samfllnn med seg' og' dermed et nyu li\', en ny til- vrerelse - gjennom omvendelse og tro.

Kirkens enhet og kirkens misjon h~rerpa det n~yestesammen, heLer det videre. Nell' Fre1seren bad om «at de aile ma v<:ere ett», var det «for at verden kan tm at du har utsendt meg» (J oh. 17) - enhet og utsendelse er altsa korrelater. Det er bemerkelses- verdig at det i denne forbindelse uttl'ykke1ig sics at enheten ikke bare er en andelig· enhet, men en enhet som ma fa et Sy1liig IIt- trykk i verden.

At de konservativc evangeliske ignarerer den sosia1e dimen- sjon i det kristne budskap, slik det s[adig hevdes, er ikke riktig.

Wheaton-erkl",ringen gj~r det klan at man vii begge deler: for- kynne evangeliet for aile mennesker og gi uttrykk for Guds om- so1'g for sosial rettferdighet og mennesk.clig velferd. N5r de evangeliske i det 20. arh. - til forskjell fra de evangeliske i det 18. og det 19. arh. - samlet seg IIlelll1<1<e1lde om forkynnelsen av evangeliet til personlig heise, val' det i reaksjon mot «det sosiale

evangelium», Men det bet¢d ikke desto mindre at det bibelske perspektiv gikk tart; for delte kjenner ingen mOlsetning mellom sosialt cngasjcmcnt og cvangelisk vidncsbyrd. Slik skilcircr de konservative evangeliske sel" sitt standpul1kt. De har, heveler de, «omsorg for det hele menncskeagoclets beho\'».

Naf vi har referert sa pass utfprlig fra 'Vheaton-erkl;erin·

gen, er del for

a

vise at den fremstilling vi ikke sjelden mpter av de ekumeniske bevegelser som hcnholdsvis de konservative evangeliske og KVR e1' eksponenter for, er en lIlillatelig for- enkling - fremstillingen av den f¢rste som en bevcgelse sam gar inn for forkynnelse av cvangcliet, og av den sisle som ell be- vegelse som gar inn for sosial hjelpevirksomhet. B(Ide den ff1rste og den sisle hal' begge momenter med i sin m;l!selning-. Dc to representerer ikke alternative standpunkter.

Pa

disse premisser a oppfordre til valg mellom dem, er ganske enkelt ikke forsvarlig.

Det er en forskjell i aksentuering det er tale 0111. Og her Kommer n¢dvendigvis den teoiogiske faktor inn, {orsllle/sen av det bi- belske budskap,

Sosialetikken er et ekte kristelig anliggende, en integrerende del av kristenlivet og kirkelivet sam eskatologisk virkeJighet.

Vi ma bare veere pa vakt slik at Yare bestrebelser ikke ensidig samler seg am samfunnets fornyelse, men fj?jrst og fremst om det 50nl ma ha prioritet: menneskets frelse. Kirkens prima:::re opp- gave er ikke

a

engasjere seg i sosiale foretagender, men

a

^for-

kynne budskapet om Gud som livets store virkelighet, den Gud sam hal' apenbaret sin vesen og sin vilje i Jesus Krislus.

Begge dimensjoner _h~rermed i bildet: den gllddol11111e1ige _o~

den menneskelige, og nettopp i denllC rekkefWlgc. Det varvel nettopp dette dr. Eugen Carson Blake, KVR's generalsekrel:er, siktet til da han i ct intervju med sjefsredakt(Jren i V~r Kyrka nylig utlalte at bare den sam er tcologisk kOI1SerValiv, kan v~ere

en Kristen radikaler i sosiale spfSrsmal. Og han gjentok i dcnlle forbindelse disse ord sam han sluttet sin rappon til Sentral- komi teen med (Kreta 1967): «Jeg tror at Kirkenes Vcrdensrad kan best tjenc den ekumeniskc bevegclse i var tid vcd

a

^salSC

like radikalt pa en revolusjona:::n ny Iydighet mot Kristus, som

konservativt a strebe efter

a

bevare det gamle budskap am den transcendente Gud sam tilkjennegir seg iJesus Kristus, sin Syinn,

Val' Herre.»

Den vurdering vi hal' gjort gjeldende, vii vi gi en n;:crmere begnmnelse [or i det [plgende. For oversiktens skyld samler vi det vi hal' a si i denne [orbindelse om fplgende fire p"lIlkter:

Ordet am forsoningen, Forstaelsen av omvendelsen, Dialog og 5truktur.

IV

Evangeliet sam det glade budskap an1 al Cud i KTisllls hal' fOlsonet velden Uled seg selv (~ Kor. 5 : ISEf, I Joh. ~ :~ oJI.), er ivan dokument bare antydet. Men nettopp ut fra det eskatolo- giske perspektiv Uppsala 19G5 vii anlegge, ville det vxrt natLn-lig at farsaningen sam vertikal virkelighet - i samsvar med det bibelske vidnesbyrd - hadde [att et sterkt og klan uttrykk. Det ard sam KVR hal' valgt sam siktepllnkt for sin neste generalfor~

samling, star ikkc isolert. Ordet i Apenb. 21 mfl sees i sammen- heng med det budskap denne bok som helhet bxrer frem, nemlig blldskapet om ham sam elsker ass og hal' fridd oss fra yare syn- der med sitt blod, ag sam hal' gjart ass til et kongerike, til prester for Gud og sin Far (I : 5f, jh-. 5 : 9f, 7 : 13f).

En forandring av fOfmalsparagTafen i gTll11nreglene for KVR's misjonskommisjon (sam Misjonsavdelingen er det administrative organ for), bpI' efter vilr mening ikke komme p1\ tale. Malet ma fortsatt were

a

forkynne evangeliet for hele verden

pa

en slik Ildte at mennesker kommer til tro

pa

ham og blir fl-elst. At spprsmalet am «the nature of the salvation we proclaim» blir gjort til gjenstand for et inngaende stlidilllll, finner vi derimot helt i sin orden. Npdvendigheten av en slik 1I1lderspkeise ligger apent i dagen.

Forhynnelsen er altfor lite marken i "art cloklllllent. Og dog clreicr det seg om et avgj¢rende trekk i den tjeneste vi er blitt betrodd_ 51ik Det nye testa mente fremstiller det, er forkynnelsen av evangeliet kirkens - Guds folks - egentlig'e anliggenc1e. For bare a minne am dette ant av i\'[esteren (merk det cskatolagiske

siktepnnkt!): «Dette evangelinm om Riket skal forkynnes ovel he!e jorderike til et vidnesbyrd for aile folkeslag, og sa skal enden komme.»

Det er if¢lge Det nye testamente gjennom forkynnelsen av evangeliet at vi rar del i frelsen, dvs. flu leve i syndsforlatelsens forhold til Cnd - i kraft av forsoningen i Kristus, ved troen.

Hva forstar egentlig dokumentet med «frelse», og med «synd»,

«skyld", «Cuds vrede» og de andre begTeper Bibelen opererer med? «Den uendelig kvalitative forskjell» mellom Val' verden og Guds virkelighet, som er der og vii were del' til tross for inkarnasjonen (som - ogmed rette - sterkt fremheves) og dens konsekvenser for menneskenes liv og fellesskap, er ikke blitt be- lonet som den burde. Det er hele veicn sammenhengcn mere cBn motsetningen som fremstillingen sikter

pa a

^klarlegge. ~fen

dermed elimineres ogsa sjJellllillgell og dyllamihkell i forholdet Cud - mennesket.

Som nevnt cr det menneskeheten - den nye menneskehet - sam er den bxrende ide i dokumentct. Vi skulle gjerne ha sett at del personale aspekt - altsa det enkelte menneske - val' blitt viet st¢rre oppmerksomhet. Riktignok kan man med bibelsk rett tale on1 «del nye menneskc» i Kristus som en kollektiv stprrelse (jh-. f. eks. EL 2 : 15), men denne beteg-nelse - «det nye men- neske» - anvendes dog ogsa am det ellhelle kristcllmenneske (EL '1 : 24, jfr. Cal 6 : 15, 2 Kor. 5 : 17). Men ogsa bonsett Era delle bestemte lIttrykk taler apostelen i sine brever flere ganger om forn)'else i illdividllell bet)'dning (2 Kor. 4: 16, Kol. 3: 10 o. fl.).

l denne forbindelse skulle vi ogsa gjcrnc ha seLt at det val' gjOrl klart at samfllnnet med KrislUs er knyllet til nlldemidlene.

Ordet og sakralnentenc, og det fellesskap am disse som gudstje- nestcn fonnidlerJ sics det inlet om i dokumentet, - bansett fra noen ord om Skriften som veiviser. Men kan vi tale om fOrllyelse uten samtidig

tl

tale am de hellige realiteter den springer [rem av og er betinget av?

75

V

DCl antlet pllllkt i var kritikk gjeldcr oJ1lvclldelscn. Vart doku- ment understrcker at Kristus er Guds tilullcl til ass om varsanne mCllllcskclig"het, formidlercn av en n)' mCl1ncskelig" eksistens.

Det opere res med tre synspunkter - et personlig. et kollektivt og et kosmisk ..~\vdisse er del imidlcnid del midterste sam opp- mcrksomheten s3mles am, altsa igjcn del sosialetiske aspekt. 0111- vendelse er omvendelse til nestekj",rlighet.

Det ville ha "Len verdifullt am omvenc1elsens karakter av per- sonlig valg og holdning var blitt tydeligere markert. Omvendel·

sen 11/,1 sikte pa medmenneskelighet.

11/a

fpre til et liv i Iydighet og tjeneste. i\Ien den er dog f~rstog fremst en bevisst tilslutning lil den kristne l1'O (ra del enkelte menneskes side, en «gjennom- gTipende, personlig' re-orientering·». Det er ganske interessant at nettopp slik forstas og fremstilles omvendelsen av to sa forskjel- lige kirkemenn sam amerikaneren, baptisten og evang'elisten Billy Graham og den gTesk-ortodokse teolog N. A. Nissiotes, jfr. deres i h~1y grad leseverdige artikler am emnet i The Ecumenical Review 1967 nr. 3_

Det er ikke minst pa dette punkt at de konservative evang'e- liske har salt inn med sin hitikk. De hevder at aksenten hos K VR sa avgjon ligger pa det sosiale og ikke pa det personlige. - pa

«change of society» og ikke pa «change of man». At denne kritikk ikke er helt llbereltiget. tpr bl. a. misjol1sdokllmentet for Upp- sala v(ere et vidnesbyrd am. Det finnes innen medlemskirkene i KVR ulell tvil en utbredt forstaelse for omvcndelsens karakter av individuell avgj~relse for evangeliet, men i de dokumenter Verdcnsdidet sender lit gjennom sitt hovedkvarter i Geneve. er det nok nSiSdvendig a fTemheve denne karakter sterkere enn til- fellet hal' v(Crt, - altsa omvendelsen som det enkelte menneskes personlige tilsilltning i tro til Guds frelsestilblld i Jesus Kristus.

~'Iisjonsavdelingensarbeid med sp~rsmalet «omvendelse» far vi imidlenid det fulle kjennskap til fprst gjennol1l studiedoku- mentet «Converson to God and Service to ~'Ian}} som sammen med dokumentet «Renewal in ~1ission» vii bli lagt frem for gcneralforsamlingen. Dokumentet om omvendelsen inneholder

atskillig gadt. Vi tenker f. eks. pa den vilje til" farsta am- vendelsen llt fra Den hellige shift sam preger underspkelsen fra fprst til sisto Det er den bibels"e farstaelse av begTepet det dreier seg am. Sammenhengen mel 10m omvendelsen og cHi.pen, - for bare

a

nevne dette ene trekk - unclerstrekes sterkt. «Diskusjoncn am hvor vicIt cUlpen cller omvendclsen markerer kristclllivcts be- gynnelse, fremstar sam et falsk alternativ», hetel' det. «Disse

to uttrykk er knyttet til hverandre, ag en absalutt priaritet bll ikke appstilles. Den felles virkelighet sam ligger bak begge.

er Den Hellige And.» Eller sam det agsa sies: «Det eneste ny- testamentlige gnmnlag [or ol11vcndelsen er del kristologiskc», - meel henvisning til Rom. 6, hvo1' ol11vcndelsejdap cr salt i npyeste farbindelse med Kristi dpd ag appstalldelse.

Det er umulig

a ga

ⁱ enkelthetcr. Vi nevner bare at del ny·

testamentlige oll1vendeisesbegTcp if~lgeunders¢kelsen innebirrer at omvendelsen er en personlig re-orientering mot Cud, at 0111-

vendelse ag helliggjprelse ikke kan skilles, at al11vendelse er del- tagelse i en bevegelse 50111 er rettet fremad, og at omvcndclsens kontekst er Gudsrikets komme i og gjcnnom Jesus Kristus.

I farbindelse med det siste punkt g'jpres det gjeldende at den treenige Gud er omvcndelsens subjekt, at kallet til omvendelse cr ulpselig knyttet til befalingen am a farkynne evangeliet for folkene, og at omvendelsen har en eskatologisk karakter, dvs. at den er begynnelsen til en gjenskapelse av kosmos, en fornyelse av aile ting.

Ait dette er efter var mening \'erdifullt. ~Icn det finnes ogsa ultalelserSOI11 "i ikke kan underskri,'c, SOI11 f. cks. llttalelscn am at «tjcncsten (or medmennesket kan i seg sclv v<.ere et fllilgyidig uttrykk for en reorientering mot Cud», cller lIualelsen om at ol11vendelscn hal' a gjS!Src med kirkens karakter av «salt», med dens appgave a v:l're en del for helheten. I farbindelse med clenne pars pro toto-tanke hcvdes det at man ikkc ma begrense omvcn·

delsen til de fa sam frelses. Farkynnelsen av anwenclelsen skal resultere i et representativt svar fra de fa for alles skyld. I ar- beidct for utbredelsen av evange1iet er det et sp¢rsmal am man ikke b¢r sikte pa en representativ snarere enn en numerisk vekst.

77

Personlig kan vi ikke godta rlellne tale am rcpresentasjon.

Det bibelske belegg er, sa vidt vi furstar, uurykket «fprstegrpde».

Men det tpr vxre innlysende at deue uttrykk, som forekommer flere ganger hos Paulus (og en enkelt gang i Jakobs brev og Apenbaringsboken), ikke kan anf!'lres til st!'ltte for tanken om O111vendelsens representative karakter, resp. am en representativ vekst til forskjeJl rra en numerisk vekst. «FprstegrrJcle» betyr de

f~rstekristne, begynnelsen til innhf1sl1lingen. The New English Bible oversetter c1et gTeske onl det er tale om, dels med «first- ITuits», dels med «the first convert(s)>> (Rom. 16: 5, I Kor.

16 : 15). KaJlet til omvendelse er if!'llge Shiften et kall til raclikal avgj¢re]se, et kall som i sakens nattu' rettes og ma rettes til c1et enkelte menneske.

='Iar det hevdes at omvendelsen idag ma sees i et eskatologisk og kosmisk perspektiv (hva det gjelder er intet minclre enn «the true future of the whole creation»). og nar man til stpne for den- ne oppfatning viser til en uualelse a\' biskop Newbigin i en artik- kel i The International Review of Missions 1965 nr. 2, sa er

a

si at Nell'bigin i denne artikkel ogsa 11l1c1erstreker omvendelsens jJersonlige dimensjon. Omvenclelsens kontekst i Det nye testa- mente, skriver han, er kunngj¢ringen av Gudsrikets komme, og del er i denne sammenheng de anff~rteord av ham forekommer.

Men umiddelbart f(ilr disse ord, beshives omvenclelsen som «the call for raclical decision •. Og nettopp dette kall er c1et misjonens oppgave

a

formidle. «~1issions are concerned \dth the radical conversion that leads men to explicit allegiance to Jesus Christ».

Denne sannhet, sics del, ma spesielt fTemheves idag. For «mis- sions are tempted to be conformed to this world.»

VI

Om dialogen heter det at det i var pluralistiske verden bare er gjcnllom denne at «kristne kan bekreftc sin fellcs menneskelig- het med bekjennere av andre religionen>, og videre at deres opp·

gave i denne sammenheng er

a

gj¢re kjent at «i jeslls Kristus er gTllllnlaget lagt for en ny menneskeslekt». Men nar c1et sa skal g"j\;res recle for hvordan buclskapet best kan formiclJes, er c1et bare

en ling sam nc\'nes (og del til og mcd fire gangcr i del Korte ^3\'- snill dCl her er tale 0111). nemlig «listen:». A Ii 3\-henger av at den kristne partner i samtalen Iytter, og Iytter rett. Men til delle er~

si: Hal' vi ikkc ogsa en :lnncn oppgave? Er ikkc van oppdrag

a

overbringe et budskap av sa livsviktig og avgjprende karakter at vi ma fonnane, ja b~nnfallede mennesker vi taler mcd am dettc, 5 La imoL (leL og Lm IJIl deL? Det Cr nettoPl' dis,e uttrykk Det nye testamente brl1ker i forbindelse Incd presentasjonen av evangeliet for menneskene (jfr. Ap.gj. 28 : 23££, 2 Kor. 5 : 20).

En langt bedre definisjon av dialog er den vi [inner i rappor- ten fra verdenskon[eransen i Mexico City 1963, - evangeliet sam selve saken i den samtale den kristne eng'asjerer seg i, er hcr klan erk jel1l og uttrykt:

«True dialogue with a man or another faith requires a COIl-

cern both for the Gospel and [or the other man. Without thc first, dialogue becomes a pleasant conversatioll. \Vilhont the second, it becomes irrelevant, unconvincing or arrogant.»

Presiseringen av «listening» sam den sentrale faktor i dialogen har sammenheng med denne tanke som blir s~ sterkt fremhevct i v~re dager, - at Kristus er i den ikke-kristne situasjon f¢r den kristne misjonxr kommer, fpr det kristnc budskap blir [orkynt.

Vi kan ikke se det annerledes enn at det her foreligger en sam- men blanding av den f!'lrste og den annen artikkeI. Like s~ sant som det er at Kristus erogs~ i de ikke-kristne samfunn, kulturcr og religioner is!<a/JetsellS forstand, like 55 sant er det at han ^ihhe er del' i for/¢sl/ingens forstand fpr ordet om ham Iyder. A for- hY1l11edette orel er misjonens oppgave og mfd.

Dialogen sam arbeidsfonll er bade berettiget og npdvendig.

Det er dens sammenkn),tning meel en bestemt og eher var me- ning lvilsom teologi sam gjer den problematisk. Dialogen ma innebrere forkynnelse, vidnesbyrd. Den m~ha det bevisste sikte ~

vinne den ikke·kristne partner for Kristus.

N5r det syn vi har referert, kan gjl'lres gjeldende, er det fordi man lit fTa tankcn am Kristi kosmiske herrevclde mener il kunne hcvcle at Kristus cr virksom ikkc bare innenfor, men ogst't utenfor kirkens murer. Entcn det gjelder de ikke-kristne re1igio- 79

ncr eller Vestcns sekulariserte samfunn er han der. Tegnene pa hansn~rv;rrer de sam me. men det er b;1,re gjennom troen de kan tydes og forstas. Man knytter her bl. a. til teologen og religions- filosofen Paul Tillich, jfr. hans orcl om «kirken menfor kirken», resp. «den skjulte kirke» og «den ~penbarekirke».

Det er nok elenne forstaelse av Kristi nxrvxr og virksomhet i hele verden, hans n;rrv~r og virksomhet ikke bare som Herre, men ogsa sam Frelser, og altsa uavhengig av hvor vielt ordet om ham har lydt eller ikke, - som [orklarer at V~rt dokumel1t ikke innel10lder noen appell om evangelisering, og at det i det hele ikke nevner at gjennomf0ringen av deue oppclrag' - evallgeli.

seringens oppdrag - hal' hast. Hvis Kristlls allerecle er i den ikke- kristlle sitllasjon (i den betydning vi neltopp nevnte), hvorfor er det da n0clvendig a fork)'nne budskapet om ham? Forat man skal vile at han er cler? ~.fen hvor blir det i sft fall av spenningcll og" dynamikken i misjonen, av dens karakter av eksistensiell a\"- gjPreise i og med det budskap den or b;erer av'

VII

Til siliu Hoen ord am stTllhlllF-sp0rsmalet.

Utgangs- og orienteringspllnktet for behalldlingen av dettc

spl'lrsm~1er salSen - s~ karakterislisk ikke bare [or denne del av dokul11cntet, men for dokllmentet sam helhet - at Val' opp- gave er «to make the world's agenda aLII' business)). Likesolll Jesll virksomhet val' et direkte svar pa verdens n0d slik han opp- levde denne. ma ogsa Val' virksomhet vxre bestemt av den «dags- orden» verden presenterer ass for. De kristne er kalt til a ta del i Krisli fortsatte gjerning i histol'ien, men dersom denne tjeneste skal Iykkes, m~ kirkenes liv og fonnene [or delle sladig fornyes.

I en verden som er gjenstand for radikal forandring og !tvor pillralismen far mer og mer makt, er det i det kristne arbeid et skrikende behov for mobile strl1ktl1rer av forskjellig slag. Hva dokumentet sier am denne sak, inkl. den fare som truer kirken fra hva man kaller «morfologisk fundamentalisme» - har i hl'll' gt'ad krav p~oppmerksomhet.

En enkclt uttalelse i denne forbindelse er imidlcrtid av en slik

karakter at mall uvilkfu'lig stusser. «All illstiuuiolls of church life are provisional», heter del.

Her sklllie det nok ha v:en skjelnet mellom menneskelige eller sosiologiske, og altsa tids- og sitllasjonsbestemte, former av kirkeliv, og de former som kirken som gllddommelig virkelig⁴ het i v!ir verden hal' skapt seg, og sam den ikke kan v;:ere foruten. I et foredrag om det normative i de nytestamentlige menighetsformer, holdt p~ en nordisk ekllmenisk stlldiekon- (eranse for noen ~r siden, lIltalte professor Nils Alsu'llp nahl at det er fem grunnelementer - hans eget lIttrykk - som er konstituerende for menigheten og sam den derfor ikke kan oppgi. Disse fem er: evangeliet, d~pen, den lokale forsamling, naltverdfeiringen og «n~klemakten», I en eller annen form b~r

det som her er pekt p~, f~sin plass i dokllmentet.

N¢dvendigheten av «joint action for mission» blir sterkt lmderstreket, og med rette. N[en ogsa her er det en ensidig og sllmmarisk fremstilling som gis, «Den brllk vi gj~r av yare felles ressllrser i mennesker og penger ma bli bestemt ut Fra det bellov som foreligger, og ikke lit fra historiske forhold og tradisjo- Ilelle arbeidsformer», heter del. Og videre: «Kirkens misjon hal' sam sitt mal

a

sande aile mennesker til cu. Kirkens spliltelse er en fornektelse av dette mal.»

I og for seg er dette synspunkt selvsagt riktig. Hya vi vii sette fingeren pa, er den tendens til relativisering <tv de tros- og ovcr- bevisningsposisjoner konfesjonene er lIltrykk (or, SOIll synes ~

ligge bak Mde disse og andre lIltalelser, jfr. de tilsvarende lIltalel- seri The Church for Others (s, 35, 91): <<In missioll every denomi- national difference is irrele\·ant.» «'\Then men and women join together in mission, divisions and denominational differences no longer make sense.»

Utkastet for seksjon II b:erer sterkt preg av KVR's stlldillm i de senere ar omkring emnet «The ~1issional1rStructure of the Congregation», resp. «Structures for j\,rissionary CongTegations», - det er symptomatisk at, som vi allerede hal' antydet, langt de fleste henvisning'er i kommentaren til van dokument gjelder

«The Church for Others», boken som gil' en sammenfatning av

6 81

de forelylbige resultater ay struktur·undersylke!sen. Kirken eksi- sterer ikke for seg selv, hevdes det, men for andre, for verden.

I sine prisverdigc og meget energiske fors~k

pa a

gj~re alvar av dennei og for seg helt riktige tanke, hal' de teologer og sosiologer 50m hal' V~n virksommei delte studiearbeid, funnet det nS'6dven- dig

a

gjennomfpre en aksentfofskyvning fra «kirken» til «verden».

Den riktige rekkefyllge er GlId·Yerden·kirken, ikke GlId-kirken- verden. Det erverden sam er skueplassen for Guds virksomhet, ink!. hans frelsende virksomhel. Og verden bet}'r i denne sam~

menheng historien, menneskeheten. Det cr, sicr de mest ytter·

liggaende representanter for dette syn, omvendelse til venlen det gjelder. Det ekte kristne forstas som ett med det ekte men- neskelige, det ekte medmenneskelige.

Det menneskelige, det medmenneskelige er all zere verd.

Men det er intet spesifikt kristelig ved delle. Det som gil' med·

menneskeligheten som liYsholdning histeligkvalitet, er dens [or·

ankring i den virkelighet som er selve hjertet i det apostoJiske budskap: forsoningen SOln Guds forlikelse av verden med seg selY gjennom Kristi fllilbrakte verk.

82