M I S J O N O G J O R D B R U K
a"
H. C H R . M A M E N
Begynnelsen av 1960drene ble gjennombruddsir for norsk jord- brnksmisjon. Listen over jordbruksprosjekter som er i gang eller som er planlagt, er imponerende: Kirkens N@dhjelp i Abakaliki (Nigeria), Rogaland BondelagIDet norske misjonsselskap i Kamerun, Misjonssambandet i Etiopia, Det norske misjonssel- skap p i Madagaskar, Buddhistmisjonen i Japan, Santalmisjonen i India, Misjonsalliansen p i Formosa og Det Lutherske Verdens- forbund med norsk deltagelse i Tanganyika. Dette er praktisk talt noe nytt i virt misjonsarbeide. Det eneste beslektede tiltaket som vi kan peke pi, er Skrefsrud/B@rresens nybygd i Assam med teplantasjer som det Gkonomiske grunnlaget. Fremdeles forhand- ler Santalmisjonen f@rste klasses te ti1 beste for den unge santal- kirkes teplantasje.
Det er merkelig at <<jordbruksmisjon~ f@rst n i har slitt igjen- nom her i landet. Norsk legemisjon har snart 100 irs tradisjon, og alle vire misjoner har lagt stor vekt p i skolevirksomhet, og det er som kjent skoler av mange slag: h a elementiere folkeskoler ti1 almendannende h@gre skoler og spesialskoler for hindverkere, sykepleiere, evangelister, lzrere, prester osv. Vire misjonzrer har vzrt teologer og lzrere, leger og sykepleiere, jordmedre og hindverkere, men ikke landbrukskandidater, agronomer og veterinzrer. Vi 11ar en eneste ingenier i misjonzrstaben. En dansk gartner har i en menneskealder ledet Mornai Tea Estate i Assam.
Det har vzrt bredde over virt misjonsarbeide, men cjord- bruksmisjonen. er altsi f@rst kommet ti1 i den aller siste tiden.
Det er merkelig, fordi en stor del av vire misjonzrer er kom-
met fra bondemilj@. De bar hatt en naturlig kjzrlighet ti1 moder- nzringen, og det var da ogsi ofte s i at misjonsstasjonen ble an- lagt med en hage som med enkle midler ga megen hygge og glede, takket vrere tropeklima og fruktbar jord. Forbilde var ofte den norske prestegirden, og dette ga et eksempel som de mest fremmelige av stedets egne folk etterliknet. Dette har for- p r i g sin parallel1 i de prydhager som ble anlagt ved alle mid- delalderens klostre, og som har hatt stor betydning for kultive- ringen av virt eget land i irhundrer fylr reformasjonen.
Norsk misjon har altsi ikke hatt egne jordbruksprosjekter, ti1 tross for at virt arbeid har foregitt i teknisk og ekonomisk tilbakeliggende land med stor sult og fattigdom.
Den protestantiske misjons pion&, engelskmannen William Carey, skrev i 1794 hjem fra India: .Send meg fr@ av alle slag, send landbruksredskaper, sigder og ploger. De som vi undervi- ser, er sultne, mange der av underernzringlr Private aksjoner av liknende slag kan noen av vire misjonzrer ogsi ha gjort;
men de har ikke prevd i gjere en sterre innsats p i jordbrukets omride slik som den norske geistligheten gjorde i Norge om- kring i r 1800. Prestegirdene var den gang mensterbruk, de var
sin tids jordbruksskoler. Det norske misjonsfolket mente nok at sporene var skremmende, og det var de jo ogsi p i en mite. Opp- lysningstidens prester var ofte rasjonalister i teologisk henseende, og det har redusert dem i kirkehistorisk perspektiv. Men i barke- bryldstiden med grenseles fattigdom og underernrering gjorde de en innsats som m i oppferes p i kredittsiden, og det var ikke alle
~ p o t e t p r e s t e r ~ som var rasjonalister. Deres innsats for i f i inn- fert poteten, koppevaksinasjonen og alt det andre matnyttige ar- beidet var en diakonitjeneste som kan s t i som forhilde for kir- kens arbeide i tilbakeliggende land.
Den ferste misjonzren som Det norske misjonsselskap sendte ut, var som kjent en l z r d teolog. Den andre utsendingen, som skulle vzre pastor Schreuders medhjelper, var dyrlege. Han var ute p i feltet i bare tre i r , og det skulle g i 120 i r fer en dyrlege p i n y ble sendt ut ti1 en norsk misjonsstasjon.
Misjonsanden har i Norge vzrt szrlig levende blant b@nder 165
og fiskere. I mange bygder har det vaert en cmisjonsiker~, en iker hvor misjonsvennene gjorde dugnad og lot utbyttet g i ti1 misjonen, p i den tid da det var lite kontanter blant folk.
Fiskerne kunne ha en xmisjonsnot~~. Misjonsbladene o~ntalte dette som eksempel ti1 etterf@lgelse, men vi kan ikke se at denne praksis har inspirert noe jordbruksprosjekt eller fiskeriprosjekt p i misjonsmarken.
Lenger tilbake i historien knnne misjonsvennene ogsi ha funnet tanken p% jordbruksmisjon: I middelalderen har cister- cienserordenen spilt en avgj@rende rolle for Europas oppdyrking og jordbrukskultur. Klostrene ti1 denne orden ble lagt p i ode steder, kroppsarbeidet ble holdt h@yt i aere, og det var denne orden som hadde som motto: Ora et labora.
Det var 350 cistercienserklostre rundt om i Europa da beve- gelsen nidde sitt hgydepunkt. Eremittbrgdrene forvandlet en- somme skogdaler ti1 blomstrende jordbruksland, de bygde mal- ler og anla fiskedammer (umunkedammer>~). De var ogsi fore- gangsmenn p i hindverkets omride. Klostrene var sin tids rjord- bruksskolern hvor nye vekster fra sydlige land ble introdusert.
Navnet p i St. Bernhards kloster, Clairvaux eller Clara Valla
-
Den lyse dal
-
lar oss ane atmosfzeren hos disse br@dre. De var glade i vakker natur og et fredfullt liv p i iker og eng mellom tidebgnner og miltider. Vel vet vi at det har vzert kjegel og strid mellom klosterbrodrene. Vi skal vokte oss for i romantisere dem, men det stir fast at de har gitt et mektig bidrag ti1 opp- dyrkingen av v i r verdensdel.Det er nodvendig % sp@rre om det kan vzre kirkens og misjo- nens oppgave i ta seg av opplzring i rasjonelt jordbruk. Kirkens egentlige oppgave er dog i forkynne evangeliet. Men det forste bud vi £inner i Bibelen er budet om i underlegge seg jorden og ride over fiskene i havet, fuglene under himmelen og over hvert dyr som rgrer seg p i jorden. Og n%r sult og underernaering f@rer ti1 sykdom og fattigdom, og dette igjen fgrer ti1 enda mer ngd, m i det vzre en kristen plikt i forebygge sykdom og armod hvor det er mulig. Og skal de unge kirkene kunne bli gkonomisk uavhengige og bidra ti1 misjonsverkets videre gang ti1 nye folk,
m i de ofte ha et bedre @konomisk grunnlag i sti pi. Vi kan hjelpe dem ti1 det. Det skader ikke misjonens anseelse at den tar opp denne oppgaven.
Den eksplosjonsartede befolkningsvekst i Afrika og Asia bar f@rt ti1 st@rre fattigdom, som er szrlig tragisk fordi Amerika og Europa f i r en stadig boyere levestandard. Ulikheten blir st@rre for hvert Hr som gir, og irsaken ti1 nflden b@r alle vzre med p i 5 eliminere. Det er gledelig at misjonene innser dette og er villige ti1 % yte sitt bidrag, s i dette kan skje hurtigst mulig.
Det var amerikansk misjon som f@rst tok opp jordbruks- misjon p i sitt program. Det skjedde i 1907, og i 1920 stiftet man i New York <The International Association of Agricultural Mis- siona. P i Det internasjonale misjonsrids m@te i Jerusalem i 1928 fikk jordbruksdimensjonen i misjonsverket full og offisiell aner- kjennelse. Foredrag, diskusjoner og resolusjoner om emnet er
samlet i bind VI av m@tets offisielle rapport, et verk p% 300 sider med titelen <The Christian Mission in Relation to Rural Pro.
blemsx. M@tet behandlet ogsi akirken og industrien~. Men det er klart at by og land, industri og jordbruk, stiller kirken over- for meget ulike problemer.
P i m@tet i Jerusalem ble Grundtvig nevnt som eksempel p i en kristen personlighet som maktet i l@fte bondebefolkningen opp p i et h@yere nivi gjennom folkehflyskolen. De danske b@n- ders samvirke er da ogsi vokst fram i grundtvigiansk milj@. En koreansk prest reiste derfor fra Jerusalemm@tet ti1 Danmark for i studere dansk landbruk, og bans bok om lasningen av proble- mene @ landsbygden i Danmark ble utbredt overalt i Korea.
Landbrukskurser kom i gang, ledet av kirkens menn, med an- dakt og bibeltimer p i programmet sammen med emner fra jord- brukssektoren. Ogsi Japan tok imot impulser fra dansk og Grundtvig-pivirket jordbruk.
Det internasjonale misjonsrid ga en mann ved navn Kenyon L. Butterfield i oppdrag i reise verden rundt for i studere sfirs- milet om kirken og jordbruket. Resultatet la ban £?am i en rekke skrifter utgitt av International Review of Missions. I den be- rflmte legrnannsrapport om misjonsarbeidet uRe-thinking Mis-
sionsn (1932) er .Agricultural Missions2 viet et kapitel for seg.
Dette arbeidet er hos oss lite psaktet, da det representerer en ytterliggiende liberal teologi. Det samme gjelder jo ogsa rappor- ten fra Jerusalemm@tet i 1928. Men det forandrer ikke at de rapportene som vi her har talt om, innellolder mange ineget verdifulle synspunkter i de praktiske tiltak som ble studert.
Amerikaneren Arthur L. Carson tok i 1931 den filosofiske doktorgrad ved Cornell University p i avhandlingen ~ A ~ i c i i l t u - ral Missionsa, en studie som bygde p i erfariilger fra 236 misjo- n z r e r og andre eksperter som hadde undervist landbruksbefolk- ningen pa n~isjonsfeltene. Materialet omfatter ogsi opplysnin- ger fra en misjonzr utsendt av Den norsk-lutherske kirke i Amerika (Dr. Stubs, Aasgaards og Sclliotz' synode). Boken, som er p i litt over 100 sider, finnes i Statsbiblioteket i Aarhus.
Den sentrale skikkelse innen protestantisk verdensinisjon i fgirste halvdel av 20. irh., amerikaneren John R. Mott, som i 1947 fikk Nobels fredspris, reiste hjem fra motet i Jerusalem i 1928 og stiftet Agricultural Missions, en selvstendig organisa- sjon som enn3 er virksom. I 1934 opprettet amerikanske kirke- menn Rural Missions Cooperating Committee, et felles forum for de kirker og misjoner som arbeider med jordbrnksprosjek- ter. 28 kirker og misjoner er med i dette fellesskapet, blant annet T h e American Lutheran Church, som er blitt ti1 ved sammen- slutninger av flere kirker med norsk, dansk og tysl; bakgrnnn.
Agricultural Missions og Rural Missions Cooperating Com- mittee gir i fellesskap u t et kvartalskrift <Rural Missions.
(som finnes i Egede Instituttets bibliotek). De samme organi- sasjoner arrangerer ogsi hvert i r et seminar for 5 dr$fte opp- gaven.
I 1950 hadde de protestantiske kirker i USA 92 jordbruksfolk ute i misjonsarbeidet, i 1958 var tallet steget ti1 210 og i 1961 ti1 260 eller 3 % av alle USA's misjonzrer. P i en konferanse i 1961 ble det sagt at milet var for kommende 5-2rs periode 5 £2 ut like mange landbruksfolk som misjonene hadde i helse- og skolesek- toren i landsbymilj@er, dvs. 775. Dessuten ble det sagt at alle misjonzrer som skal arbeide blant landbefolkning, matte f i noen
opplzring i de problemer som knytter seg ti1 jordbruk. Kirkens sterke interesse p i dette felt har v z r t med p i i vekke statsmen- nene og i sette i gang statstiltak for i hjelpe de underutviklede land.
Da FN ble opprettet i 1945, fikk den en egen underavdeling Food and Agricultural Organization (FAO), som nettopp skulle ta seg av ernzringssp@rsmil og saker som angir matproduse- rende nzringer, jordbruk og fiske, skogbruk og beslektede em- ner.
I mars 1960 inviterte F A 0 representanter for kirker som sto tilsluttet Kirkenes Verdensrid ti1 et m@te i Genkve. Her ble n@den og oppgaven presentert, og kirkene ble utfordret ti1 @kt innsats. Fra Norge m@tte pastor Olav Egeland i Kirkens N$d- hjelp. For Norges del ble resultatet a t Kirkens N#dhjelp gikk inn for et eget norsk prosjekt. Et styre ble oppnevnt, med land- brukskandidat og forsvarsrid Jacob Modalsli som formann. P i bispem@tet samme i r ble prosjektet godkjent. O g sommeren 1961 dro fortroppen avsted ti1 Abakaliki i @st-Nigeria. Norsk kirkehistorie har ikke mange eksempler p i en s i rask og resolutt handling.
De evangeliske kirker i Tyskland har skaffet ti1 veie veldige bel@p under mottoet cBrot fiir die Weltx. En del av disse bel@p er stilt ti1 disposisjon for andre jordbruksprosjekter som de norske misjoner n i har tatt opp. Landbrukskandidater og vete- rinzrer er blitt etterspurte misjonskandidater.
De unge kirker har 40 000 landsbyprester som betjener 80 000 menigheter. Sp@rsmil om jord, landbruksteknikk, drikkevann, linemuligheter, kosthold, bekvemmelige bus, familie- og sam- funnsliv er blitt aktuelle mange steder. I en verden med s i hur- tige forandringer m i presten vzre skikket ti1 i ta plass i f@rste rekke i landsbyen. Ofte er han den eneste med utdanning og derfor den eneste som har muligheter ti1 i hjelpe folk p i frem- skrittets vei. Misjonens presteskoler b@r derfor gi elevene noen undervisning i disse sp@rsmil.
Landsbykirken og dens prest b@r vzre det sentrum som folk vender seg ti1 for i f i hjelp i alle legitime behov. Derfor er det 169
mange meniglieter i de unge kirker som liar satt i gang 4-H klub- her, som vi ogsi bar her i landet: En slags speiderbevegelse blant landsens ungdom hvor opplzring i jordbruk, stell av hus- dyr, l~agebruk, husflid osv, blir drevet som sport og hobby med irlige utstillinger der de beste f i r premie. Det er verdifullt n i r dette kan skje i menighetens regi.
Noen menigheter har ogsi hva de kaller <<Herrens ikerland,,, en plantasje eller farm som menigheten eier og som blir drevet ved dugnad, som m@nsterbruk og fors@ksfelt. Utbyttet av virk- somheten blir menighetens eiendom. Dette er da en parallell ti1 de galnle amisjonsikrenex hjemme i Norge.
De innfedte m i ogs% lzres opp i % respektere jorden som de er satt ti1 i forvalte, ikke ti1 i utsuge. Rovdrift, rovhugst, brann- skatting og fors$mmelser kan £@re ti1 varig forringelse av jorden som Gud bar gitt oss i kultivere.
Presten kan naturligvis ikke stelle med alt dette alene. Menig- heten b@r derfor ha en komit6 ti1 i ta seg av slike sp@rsmil der hvor ingen andre tar seg av oppgaven.
For i realisere et slikt program er det n@dvendig at det er for- s@ksstasjoner og jordbruksskoler, hvor det kan eksperimenteres med nye raser av husdyr, nye vekster, vanningsanlegg, fiskedam- mer, vannboring osv., og hvor det kan undervises i markeds-
£$ring og @konomi,
-
steder hvor folk kan komme p i ekskur- sjon eller for lengre studier, e n basis for landbrukskulturen i pro vinsen.Landsbygden skal kultiveres, og n i r kirken tar p i seg denne oppgaven, vil det gagne den egentlige oppgaven, som kirken og misjonen er betrodd. Intet aspekt p i livet m i vzre fremmed for kirken. Livet m i ikke deles i en werdsligu og en chelligx sfzre p i en m i t e som Skaperen ikke har ment. Kirken har e n kultur- oppgave, og p i landsbygden innebzrer det jordbrnkskultur.
Norsk misjon liar drevet en rekke industriskoler. Ogsi med tanke p i landsbymilj@et er det behov for slike skoler i de afro- asiatiske land, for ogsi der er det en flukt Era land ti1 by. Kan vi E i bygd opp smiindustri p i landsbygden, vil meget vzre vunnet. Landsbymilj@et vil styrkes sosialt og @konomisk, og
menigheten vil unngi den utarming som f@lger med utflytting.
Ved spredning av industrien kan en ogsi forebygge at byene vokser ti1 det abnorme.
Det er mulig % bryte den onde sirkel som karakteriseres ved ordene fattigdom, underernzring, resignasjon og sykdom som igjen f@rer ti1 @kt fattigdom. Vi driver legemisjon, men det m i vzre en legitim oppgave i forebygge sykdom; og p i samme vis som vi underviser i mange slags fag p i mange slags skoler, m i det vzre rett og riktig i ta opp et milbevisst forsknings- og opp- lysningsarbeid i jordbrukssektoren Ute p i misjonsmarken. N i r norsk indremisjon driver jordbruks- og hagebruksskoler i Norge, m i det vzre enda mer nzrliggende for virt ytre misjonsarbeid 5 ta denne oppgaven opp slik det 115 er skjedd. Vi m i hilse ~ n e d glede at vire misjoner n i har tatt jordbruksprosjekter inn i sine programmer.
N i r vi n i er gitt inn i dette arbeidsfellesskapet, kan det bide vzre nyttig og inspirerende i kjenne ti1 det tidligere arbeid som kan kalles jordbruksmisjon, og at Rural Missions, 156 Fifth Avenue, New York 10, arrangerer kurser, gir ut litteratur og et kvartalsblad nettopp for dem som stir i denne tjenesten.
aMennesket lever ikke av br@d alene, men av hvert ord som g i r ut av Guds munn.x Dette Bibelens programord betyr at men- nesket ogsi m i ha br@d i bokstavelig betydning av ordet.
I klassekampen her hjemme for 100 i r siden var det en enkelt prest som engasjerte seg p i de fattiges side. Det var Eilert Sundt.
De fleste geistlige identifiserte seg selv og kirken med arbeids- giverne. Det var synd, og det ledet ti1 skadevirkninger som kir- ken og arbeiderbevegelsen lider under fremdeles.
N i er klassekampen flyttet over p i internasjonalt plan. Det er et gledelig trekk at kirken i v i r tid identifiserer seg med de fattige og vil vzre med % gi hjelp ti1 selvhjelp, og siledes vil f@re det beste i tradisjonen fra cisterciensermunkene og potet- prestene videre i Afrika og Asia.
