Visning av India og den kristne misjon

INDIA OG DEN KRISTNE MISJON

a v

K R I S T I A N T R 0 M B O R G

India er ikke bare et land blant de andre. Det er som en he1 ver- densdel, i sterrelse, fo1,ketall og variasjon. Stort som hele Europa, Russ'land ilike medregnet. Aten det h a r mange flere folk.

Laudet har store inuligheter og ~im&,telige ressurser ¹¹⁶ natr sagt alt en verdensdel tre~lger til. Det har store skoger, soill vokser mange ganger fortere enn i Norden, svaere kulleier, mange steder nesten opp ti1 jordskorpen, umStelige vidder og dyrkbar jord.

Overdadige inengder av sollys, regu og varme gjor det mulig 5 plante, sS og heste to og tre ganger i Sret pS samme jord.

India, Pakistan og Nepal har tilsanimen nesten 450 n~illioner mennesker (444.687.000). India alene har over 360 millioner.

Seg imello~n taler disse folk 225 forskjellige sprSk og dialekter.

Folkene og deres klesdrakt er ikke mindre variert enn sprSket.

En besokende vil motta mange sterke og imponerende inu- trykk i India, av mektige byggverk, saerlig templer og fyrstehus og av naturherligheter. Den som Era *Tiger Hills ved Darjeeling har sett solrenning over verdens hclyeste fjelltopp, Mount Everest, nSr solen odsler sin prakt i alle regnbuens farger over fjell og dal, eller i mineskinn har beskuet Taj Mahai ved Agra, mannor- mausoleet som gjemmer stormogulen Shah Jehans yndlings- hustru,

-

vil aldri kunne glemme det. Sammen med Indias kunst og litteratur vitner disse imponerende byggverker i eldre og nyere tid om en hey kultur som skriver seg fra flere tnsen Sr tilbake.

Med Indias store muligheter og veldige ressurser pS i~esten alle omrS8der, skulle en tro at alle f a r det de trenger av mat og Idaer. Men slik er det ikke. Det er mange millioner som aldri f i r spise seg mett. Enkelte er rike, meu den sstore massen er fattig.

Mange er underernart og lider av malaria, dysenteri og mange andre sykdommer. Imidlertid gjeres det nA gigantiske anstren- gelser for A hjelpe folket opp av sult og ncld.

At India h a r f&tt en dyktig og handlekraftig regjering kan ingen nekte for, som h a r sett det p i naert hold. Fra 1951 satte regjeringen i gang en femAwplan av store dimensjoner. Den er nA snart gjennomfert. Budsjettet var aatt ti1 22.440 millioner rupees eller 33.660 millioner n o ~ s k e kroner. 44,6 % av dette tar direkte sikte pA A eke ~natproduksjonen, bl. a. ved A temme Indias store og smA floder og bruke vannet ti1 overrisling og elektrisk kraft. Skjemaer og program for hundrevis av smA vall- ningsanlegg og for et dusin sterre, var fel,di~g yA forhAnd. Et av de store bygges oppe i Punjab over en sideelv ti1 Indus. Demnin- gen blir den nest heyeste i verden, 680 fot, og vil kunne samle vann nok till overrisling av ca. 5 mill. mA1 (1,293 mill, acres). Det er allerede tatt i bru,k flere tusen km av selnenterte kanaler, grefter og reuner for A fare vannet dit det er nadvendig. Sam- tidig skal dette anlegg gi 1,2 mill. kw. En av de nye kunstgjedsel- fabrikker er bygd i Sindri og ,lager 1.400 sekker i dognet. Andre fabrikmkanlegg herer ogsa med i planen, som f . eks. stAlverk og auto~nobilfabrikker og m. m. Barna er heller ikke glemt. En post 11% det store progranl har 80.000 nye laerere og 8.000 nye utdan- nelsessteder. I alt skolearbeid legges det stor vekt pA fagutdan- nelse og hkndarbeid. Mr. Nehru holder stadig fram i talene sine at Indi'a trenger folk som kan arbeide og som ikke er redd for .S ta fett med hendene.

Religisst sett har India over 220 mill. hinduer, om lag 90 mill.

muharnmedanere. De fleste av disse siste bor i Pakistan etter Indias deling. India har 60-70 mill. kastelese, henimot 9 mill.

kristne, resten bestAr av mi~ndre folke- og religiese grupper med forskjellige rehigioner.

Sagnet forteller a t apostelen Thomas kom ti1 India med evan- geliet og dede som martyr i Ar 58. Noe histori'sk bevis har en imidlertid ikke for det, men fra det 5. Arhundre har Ssr-India sine kristne menigheter og sin kirkehistorie. Da Mr. Nehru en gang ble spurt om sitt syn pA kristendalnmeus plass i India, sa

han: ~Kristendornmen har vrert i India i 1500 Br og mB ha samme frihet som de andre re1igioner.o

Fra on~krirlg Sr 1500 liom portugiserlle ti1 India og opprettet Iiolonier p8 restliysten (Goa og omegn). Og med det kom ogs8 Iiatolske misjonarer ti1 landet. Det opplyses at den katolske kirke i 1952 hadde 1292 ordinerte prester i India og 192 i Pakistan.

lStter siste folketelling oppgir katolikkene at de har 4% mill.

kristne i India (330.000 i P'akistan).

I 1706 sendte den danske konge to lutherske misjonaerer ti1 de danske Iiolonier ph Iudias serkyst. I januar d. A. ble 2 5 0 - 8 ~ s jubi- leet for disse to misjollzrcrs a i ~ k o n ~ s t feiret i Trnnkehar inetl 1n:lnge deltagere f r a nrer og fjcrn. Over hele rerdeil ble dette vik- tige jubileum markert.

1 1793 reiste den forhenvarende sliomaker, Willia111 Carey,

, uled alt han eide, ti1 Calcutta. Her kom han, tross mamnge og store vanskelighetcr, ti1 A utfore et veldig misjonsarbeid, og hans uavn ril nlltid strile riled en sarlig glans i lllisj~oi~shistoriet~.

1:ra en liten begynnelse for 250 81. side11 er det protest,antiske misjonsarbeid vokst sli'k at vi i India i dag har 4.877 misjonrerer og 4,5 mill. kristne (275.000 i P'akistan). I disse tall regner vi

~ n e d 109 misjonarer fra Norge. Ti'betmisjonen har 2, bluhammed- anermisjonen 5, Frelsesarmeen 6, Pinsevennene 34 og Santalmi- sjonen 62.

En godt utdannet, indisli kristen professor sa vet1 en anledning med kraft og g l ~ d : aFra nord ti1 s0r og fra 0st ti1 vest i hele India er det misjo'na?rene som h a r gbtt i gang med skoler og sykehus og startet vbre heste colleges og institusjoner for heyere utdanne1se.s Det fortelles at den kjente indisske leder, dr. A,mbedkar, forman- nen i den liomiteen som utarbeidet forslagene til India's nye for- f a t n i n g , under ordskiftet om de kristnes stilling i det nye India, sa noe sli~kt som: De kristne over en innflytelse langt u t over det de i antall skulle antyde. Hvis de var klar over sin innfilytelse og makt og organiserte seg, kunne de styre India.

NBr en felger med i forandringene i indernes tenke- og leve- sett, kan en ikke annet enn se p8 det som en virkning av evange- liet. La meg bare nevne noen f b trekk:

128

1. I stor utstrekning er det innfort send'ag i India

-

selvfolge- lig ikke for B ho.lde kristen gudstjeneste, men likevel for B gi arbeideren en fridag.

2. De kastelose og lavere lag av folket f i r nB lov A ltom~ne inn i hindutemplene, noe de ortodokse hinduer har kjempet drabelig i~mot. Men nB har de mBttet gi etter. Vi kristne er ikke ivrige for at tempeltjenesten skal oke, ved a t de kastelose kommer med, men vi er takknemlige over B se en meget urettferdig og hjertelos I<lasseinndeling f B et dodsstot.

3. Barneekteskap er forbudt ved lov.

4. En ny ekteskapslovgivniug for hinduer er nylig vedt'att i parlamentet, og i denne freingBr det bl. a. at hustrilen under en- kelte forhold ogsB kan forlange skil'smisse. Det er meget forskjel- lig fra hinduenes tankegang so111 sier at om en mann er utro, drikkfeldig eller roldsom mot sin kone, skal hun v e r e tro lllot ham og tjene og tilfredsstille ham i hengivende kjrerlighet. Etter mange anstrengelser fra Willianl Careys side ble det forbudt B brenne hinduenker levellde samnlell med mannens lik. I.:llers Tar tankegangen at en hustru tilhorer sin lnann for tid og evighet.

5 . Det er fol-budt for si'vile og ,mi~litrere illeml i regjeringens tjeneste B h a mer enn en hustru. Tidligere var def alminnelig anerkjent a t en man11 kunne ta seg hustru nunlmer to, srerlig hvis den forste konen ikke fedte ham en sonn.

6. For aylig ble det ogsB vedtatt en ny lov som setter streng straff for B la kastehensyn eller klassebevissthet spille inn ved behandling av eller ansettelser av tjenestemenn.

Mange er silukert interessert i B vite hvordan India stiller seg ti1 koinmunisn~en eller i B hore litt om hvilken inngang den har fB,tt? Med Russland i nord og Kina i 0st a g h'av p i de andre kanter kan det saktens vrere lllange nluligheter for agenter. Men hittil synes ikke ko~nlnunismen B ha gjort kjemyeframskritt.

Premierininister Nehru har uttrykt seg ganske klart om de borgere soln feler sterre forpliktelse for en a m e n stat enn sitt eget land, og han har ikke latt noen i tvil om h r a han selv mener om kommunismen. Samtidig mener han jo a t det gBr an B leve noytralt og fredelig ved siden av den.

Gnvernnren i Madras, en kid president for hele India inntil de fnrste valgene var over, lnannen med det lange navnet, Chakra- varti Raja Gopal Achari, har Elere ganger sagt i offisielle taler a t han mener kommunismen er pa tilbakegang. Dr. Sadiq, sekre- taer i det kristne na.sjonale rAd for India, sa i en prirvat samtale for to Ar side11 at han var ganske sik'ker p i at komn~unismen er pA nedadgaeude, saerlig i Ssr-India, og han mente det aldri kullne bli en utvikling som i Kina. De siste valgene i India har satt kom-

~ n u n i s t e ~ ~ e tilbake og @kt kongresspartiets flertall.

Hvordau ser sB f~ia~ntiden ut for misjonsarbeidet i India?

Det kan ikke nektes a t flere hendelser f r a de to siste Brene kan tyde pa store vanskeligheter i fremtiden. &Iisjonxrene og deres arbeid er flere ganger blitt tatt fram i parlamentets spnrre- lime i Delhi. Dr. Katju, innenriksmill'ister den gangen, svarte a t flere misjonaerer var under observasjon. Flere parlamentsmed- leinmer hevdet a t afriheten ti1 B agitere for sin religious ikke gjaldt inisjonaerer. Embets~llenn ute i distriktet has sagt og gjort ting som tyder pB innskrenkning i misjonsarbeidet. Flere nye misjonrerer er hlitt nektet inoreisetillatelse, og enkelte er blitl hedt om reise hjem.

Hva kau en sa si og tenke om situasjonen?

En misjonaer p i gjennolnreise fra India ti1 Amerika, s a i~ylig at det synes som om det er blitt litt mer ro olnkring sporsmAlet de siste inaneder. Undersokelsene omkring misjonsarbeidet har, nleg bekjent, ikke brakt fram anklager mot misjonaerene. Det er ikke gitt medhold ti1 dem som vil nekte misjonxre~le rett ti1 B

~agitereu som det heter i forfatningen. Forfatr~i~lgen star frem- deles uforandret, og den gir alle rett ti1 B tro som h'an vil, leve etter og agitere for sin tro.

Mr. Nehru, hvis ord og handlinger absolutt veier mer enn alle andres i India i dag

-

hevder a t kristendommen mB ha samme frihet son1 alle andre religioner. Men han hevder ogsa at landets styre mB ha rede pB hva som skjer i landet, saerlig i grensedi- striktene hvor politiske agitatorer ikke er nnsket. Det hevdes ogsB f r a regjeringshold at indiske kristne nA burde vaere voksne 130

nok ti1 % overta ansvar og ledelsen selv. Det indiske lcristne na- sjonalrid har hele tiden hatt kontnkt med rcgjeringen og prevd

A

finne fram til en ordning som ville bli godkjent av regjeringen og gi klar veiledning for gn~nle og nye misjonaerer. I sitt mhneds- blad for mai 1955 meddeler 11asj~ona1rAdet a t felgende ordning nB ser ut ti1 % bli godkjent:

1. Nye misjonaerer som kon~mer i tillegg ti1 den tidligere stab eller for

B

av.lese en annen, vil bare bli tillatt % komme hvis de har <fremrageude lcvalifikasjoner elier spesielle erfaringern og hvis ikke indere kan finnes ti1 det arbeid.

2. Illisjonaerer som al'lerede er i India vil i alminnelighet ikke bli forstyrret ~ n e d mindre de innlater seg p% anti-nasjonal virk- somhet.

3. De soln har arbeidet i India i fen1 %r eller mer vil i alminne- lighet bli tillatt % komme tilbake og .A et sBkalt uno objection to return)) sertifikat n%r de reiser p% ferie.

4. Utenlandske misjonaerer vil ikke kunne Bpne arbeid pB et nytt sted uten

B

seke om tihiatelse pB forhAnd.

5. Misjonazrer fra det engelske imperium an% heretter ogs% ha visum eller innreisetillatelse for misj~onsarbeid.

Det har ogs% vaert under overveielse B f % en ordning hvoretter nye misjonaerer ble kalt av den indiske kirke. (National Christian Council Review, May 1955.)

Det kan jo ikke nektes a t veien ti1 India for nye misjonaerer heretter synes smalere enn fer. Men stengt er den ikke

-

og det er ogsB mu~lig a t det ved fortsatte forhandlinger og overveielser kan bli bedre enn det kanskje ser ut for i eyeblikket. Vi hBper det m% lykkes for hele misjonaerflokken A finne, blant v%re in- diske kristne, menn og kvinner som kan overta autoritet og an- svar og bli skikkede ledere for misjonsmenighetene og a t alle er klar over a t fiden er kommef for den forandringen.

Den indiske minister for folkehelsen, Rajkumari Amrit Kaur, som var i Norge siste Br

-

sa for nylig i Amerika: India er ikke imot misjonaerene, ti1 t ~ o s s for de rykter som sier at de ikke er velkommen. Mr. C. P. Mathew, parlamentsmedlem for l'ravancore

Gochin og en av Indias utsendinger ti1 de Forente Nasjoner, sa llylig ved en middag: aJeg er stolt over den indiske forfatning som garanterer religionsfr?het for al~le, frihet ti1 & tro og frihet ti1 R samles ti1 gudstjeneste og frihet ti1 R forkynne 0rdet.n Ha11 foyde ti1 at en hsyesterettsdom nylig hadde stadfestet denne fri- het. Videre s a han ogs&: aFrihet ti1 B bekjenne, leve etter og for- kynne ma alle i India h a lov til, og det m& heller ikke nelctes en utlending

-

slilc som enkelte hinduer har villet d e b Mr. Mathew er en av lederne for kirken i Ssr-India.

Samtidig son1 det tilsynelatende ser ut ti1 innskrenknillg PA cnke1,te hold, kan det &pnes veldige muligheter p& andre kanter.

Hva vil det ikke bety for evangeliets budskap at det n& innferes :~lminnelig skoleplikt i India7

Radio spiller allerede en stor rolle i misjonsarhei'det. En kall daglig lytte ti1 kristent program pB flere spr&k, bibelforedrag, kristne taler og vitnesbyrd og ikke minst sang. Og det vil sikkert ennh &piles storre muligheter der. India vil i lang tid trenge all den hjelp ydmyge, erfarile, Andsfylte misjonaxer kail gi de nye menigheter, og vi tror det vil hli plass for dem.

Det vil sikkert bety meget for de indiske menigheter a't de fremtidige ledere f i r anledning ti1 & besske v&re hje~nland og hli kjent med modermenighetene, ti1 gjensidig glede og oppmuntring.

PB den .nlBten vil deres syn og erfaring utvides ti1 nytte og hjelp i deres fremtidige oppgaver.

Det er ikke tiden for mismot. Selv 01x1 det ikke lian sendes ut sB lnange misjonzrer som misjonsvennene gjerne ville, er det mange og store anledninger ti1 & gjere Herrelis gjerninger i India i dag.

. ,