K O M M U N I S M E N
O G D E N K R I S T N E K I R K E S M I S J O N
a"
E I N A R A M D A H L
I lopet av 40 Qr er det blitt klart a t kristendommen s t i r foran en indskamp som tegner ti1 i bli mer voldsom og avgjorende enn noen indskamp kristendommen har hatt hittil. Situasjonen e r helt annerledes i dag enn omkring i r 1900. Dengang d det p i alle livsomrider ut ti1 a t kristendommen ville vinne alltid storre seier overalt i verden. Rent umiddelbart knyttet man denne forhipning sammen med overbevisningen om a t Vestens kultur ville trenge igjennom med uimotstielig makt over alt.
Visstnok motte kristendommen en ganske mektig motstander i konservatismen blant de ikke-kristne folkeslag, men man syntes i merke tegn ti1 a t denne ganske langsomt var i vikende posi- sjon. Rent umiddelbart var bide kristne og ikke-kristne i Eu- ropa og Amerika viss pQ a t denne utvikling ville fortsette all- tid raskere.
I dag stir vi i en helt annen situasjon. I lopet av knapt 40 i r har den hvite manns politiske og okonomiske stilling i verden undergitt en vesentlig forandring. Verdensherredommet, som den hvite mann omkring 1900 syntes Q besitte uten motsigelse, holder i dag p i A gli over ti1 folkene i Asia. Nasjonalismen har i lopet av vel en mannsalder vokst fram ti1 i bli den bestem- mende faktor for folkene i Asia og Afrika. Dels antar den preg av en ny religion, dels seker den livskraft i de gamle religioner.
Den sterkt varierende form nasjonalismen har i Afrika og Asia har et felles mil, uttalt av en inder for noen i r siden i e t in- tervju med en amerikansk journalist: aVi vil vrere oss selv,
rett og slett oss selv.,
Meget bemerkelsesverdig er ogsi den Qndelige fornyelse som har funnet sted i islam, buddhismen og hinduismen. Fra i vrere 199
svake og vikende p i alle fronter overfor kristendommen og den religiose ideologi i Europa og Amerika, har de ikke bare for- skanset seg, men har g i t t inn i en indelig fornyelse og t a r m a - bevisst opp arbeidet for i vinne tilhengere over alt i verden
-
ogsi i Europa og Amerika. Det avgjorende mote mellom kristen- dommen og de andre religioner ligger ikke bak osi, men foran 058.
Ikke minst oppmerksomhet bar den kristne kirke og dens mi- sjon vise kommunismen. SB lenge den hadde herredemmet over det russiske rike og noen satelitt-stater i Europa, kunne man enda s l i seg ti1 ro med at den ikke ville n% videre. Men kom- munismen har lagt for dagen en verdenserobrende kraft. Den har vunnet herredemmet over China, og det ser u t ti1 % bli a v lang varighet. Minst like betydningsfull er den propaganda kom- munismen driver over alt i verden. Den foregir i det skjulte.
Derfor legger alle for lite merke ti1 det som skjer. Men den lille kommunistiske minoritet betyr meget.
Kommunismens indelige kraft ligger ferst og fremst i to a v dens grunnsetninger: 1) Den gir en totalitrer forklaring p i alle ting. 2) Den lover menneskene en gang i framtiden e t paradis p i jorden. Kommunismen er med andre ord en virkelig religion.
Det er av stor betydning for den kristne kirke og dens mi- sjonsvirksomhet B lsere % kjenne kommunismens grunnsetninger og praksis. Fsrst n%r man kjenner en motstander, bide dens sterke sider og dens svake sider, e r man rustet ti1 kampen.
1.
Historisk g i r kommunismen tilbake ti1 en filosofisk retning i Grekenland. Verdenshistorisk betydning fikk den farst gjennom marxismen, som fremsto omkring midten av forrige irhundre.
I dag kan vi regne med fem forskjellige retninger innenfor kommunismen: marxismen, leninismen, stalinismen, maoismen og titoismen. S5 forskjellige disse retninger hver for seg kan vaere, har de e t felles grunnsyn som er avgjarende: Alt som eksisterer, er materie i bevegelse. Det finnes intet som ikke e r 200
materie. Det eksisterer ikke noen gud eller indsvesener. Men- neskets Qnd e r ikke en selvstendig del av mennesket. Ogs& den er materie. Materie og bevegelse horer ulaselig sammen. Det e r ikke materie uten bevegelse, det er ikke bevegelse uten materie.
Alt e r materielle prosesser. Disse bestAr i endringer i atomenes indre forhold. Vi merker ogsi a t denne lrere finnes hos de greske filosofer Demokritos og Epiktetos. Disse nektet a t menneske- sjelen er udodelig. Det samme gjer marxismen. Vi skal ogsi merke oss a t marxismens laere om endringer i atomenes inn-
byrdes forhold synes i fB stotte av den nyeste atomlaere.
Kommunismen lrerer a t mennesket er et produkt av materi- elle prosesser. Menneskeslektens historie m i ikke forstis som en Qndskamp, hvor det e r brytninger mellom idealene. Idealer e r intet annet enn materielle prosesser. Menneskets historie er en sQdan prosess. Historien er rett og slett en brytning mellom samfunnsklasser. Denne brytning er bestemt av rent materi- elle faktorer. Produksjon av levnetsmidler har vrert alt for men- nesket. Produksjonen har fort ti1 ujevn fordeling av okonomien.
Noen mennesker blir rike, andre blir fattige. De rike blir det gjennom de fattiges arbeid. Ganske visst finnes det id6er og idealer av politisk, juridisk, filosofisk, etisk og religins art, men disse idealer virker inn p i det okonomiske forhold og e r med i forvandle dem. Derfor er okonomien det viktigste moment i menneskesamfunnet, for samfunnets utvikling eller forfall.
Fra kommunistisk hold har det vsert forsok pQ B forstA ur- kristendommen som e t rent okonomisk og sosialt fenomen. Un- derklassen forsekte i heve seg ekonomisk og sosialt. Ti1 for- svar for denne laere har man pekt p i enkelte uttalelser i Det nye testamente, sserlig Jesu ord: ~Salige er I fattige, for Guds rike er e d e r s ~ (Luk. 6,20), og a t den forste kristne menighet i Jerusalem hadde alle ting felles (Ap.gj. 2, 44 og 4, 34). Videre har kommunismen hevdet a t refonnasjonen ved Luther og Cal- vin var en sosial-okonomisk revolt som oppleste det middel- alderske samfunn. Men denne argumentasjon har vrert av rent forbigQende art. Det nye testamentes s i vel som reformatorenes budskap viser noe ganske annet.
201
Kommunismens grunnlegger, Karl Marx, hevdet a t hans dia- lektiske materialiame var ren vitenskap. Menneskets historie ned gjennom tidene var etter hans mening beviset. Hans lzere om den historiske utvikling er: Opprinnelig var det bare e t klasse- lost samfunn. Alle mennesker var felles om de materielle ver- dier og sto derfor likt i okonomisk henseende. Det neste skritt var innferelse av slaveriet. Okonomisk svake mennesker ble de bedrestiltes eiendom. Dermed oppsto det okonomisk ulikhet, ut- bytting og okonomiske klasser. Den tredje etappe var oppret- telsen av feudalstater i Europa i middelalderen. Det oppsto et samfunn med fi feudalherrer og e t stort antall undergitte men- nesker, som i praktisk henseende var feudalherrenes livegne.
Disse mennesker var selv okonomisk svake. Med sitt arbeid bi- dro de ti1 i gjore feudalherren okonomisk sterk. Den fjerde etappe oppsto da industrien tok ti1 & utvikle seg. Da begynte p&
1700-tallet det kapitalistiske samfunn. Det utviklet seg szerlig i det 19. irhundre. I dette samfunn lever de rike mennesker p i de okonomisk wake arbeideres innsats og produksjon. Gjen-
nom menneslrets arbeid med de materielle verdier oppsto et pro- duksjonsoverskudd.
Den dialektiske materialisme e r grunnleggende for lcoinmun- ismen. Det er de materielle verdier som er iklre bare av betyd- ning, men er alt for mennesket. Gjennom menneskenes arbeid med de materielle verdier oppstAr e t overskudd i produksjonen.
Dette overskuddet kommer ikke arbeiderne ti1 gode, men e t lite mindretall som med makt tilegner seg det. Ferrst var det slave- eierne, senere feudalherrene og i dag er det kapitalistene.
Kroppsarbeideren lever i okonomisk nod. Denne m i ake jo mer industrisamfunnet tiltar, fordi kapitalistene tilegner seg over- skuddet uten & gi arbeiderne noen del i dette.
Karl Marx lzerte videre a t etter hvert som industrien vokser, vil kroppsarbeiderne
-
proletarene-
bli flere og flere. Ti1 slutt blir de s i mange a t de t a r makten i det kapitalistiske samfunn.Makten skal de bruke ti1 i gjennomfore det klasselerse samfunn.
Dette bestir av mennesker som i fellesskap eier de materielle verdier og utnytter dem ti1 beste for hele det klasselerse system.
202
N i r dette e r gjennomfert, finnes det ikke lenger samfunns- klasser med forskjellige wkonomiske interesser. Da eksisterer bare Bn klasse mennesker med samme okonomi. Dette betyr a t staten og statsmakten svinner bort av seg selv. Man n i r fram ti1 det ideelle menneskesamfunn med wkonomisk velstand for alle og uten wkonomisk forskjell.
Denne lere om klassesamfunn med utbytting av kroppsar- beiderne og veien framover mot det klasselase samfunn, hvor privateiendom e r avskaffet
-
samfunnet eier alt-
e r grunn- leggende for alle kommunistiske retninger. Det klasselwse sam- funn uten privat eiendom er det store ideelle mi1 kommunismen streber mot. Den er helt forvisset om a t leren om den dialekt- iske materialisme e r den absolutte sannhet. Den er vitenskap, ikke religion, hevdes det. Det vil ta tid i n% fram ti1 dette m%l.Det har framfor alt Lenin, Stalin og kommunismens ledere i Russland forkynt. Men likesom Karl Marx er de forvisset om a t de forkynner sannheten og streber etter % virkeliggjore den.
L w e n om den dialektiske materialisme legger den forst%else n e r a t s i e r menneskelivet og den historiske utvikling helt be- stemt av en ubrytelig irsakssammenheng: mennesket kan ikke gjwre noe for i hitfare forandring. Kommunismen leerer imidler- tid noe annet. De veldige krefter som er ett med materien, ipner store muligheter for mennesket ti1 i gripe inn og fwre utviklin- gen i feilaktig retning. Dette ligger forresten i selve Arsaks- sammenhengen siledes som kommunismen forstir den. Denne Arsakssammenheng er ikke en ubrytelig lov som alltid produ- serer det rette. Meget mer frembringer den awikelser, fwrst i Bn retning, og nAr 5% denne blir alffor feilaktig, fremtvinger %r- sakssammenhengen det motsatte. Og disse gAr s% igjen sammen om % frembringe noe bedre. De mennesker som forstAr denne prosess, er i stand ti1 i gripe inn overfor den feilaktige utvik- ling, stanse den og fore den over i en ny retning. Derfor har den kommunistiske ledelse alltid muligheter for i hindre en alffor ensidig og feilaktig utvikling, men kan p i den andre siden ikke p% forhind erkjenne og bestemmende lede utviklingen siledes a t den alltid blir korrekt.
Kommunismens hensynsleshet overfor enkeltpersoner som ikke kan akseptere kommnnismens grunnsetninger, e r utvilsomt i dag den siden som vekker mest forferdelse i de demokratiske land. I marxismen var der et moment som knnne dannet gmnu- lag for forstielse av individets ned, og aktiv hjelp. Det v a r Iaeren om de eiendomsleses (proletarenes) ekonomiske ned. N i r dette syn ikke har w n n e t fram, har det flere Hrsaker:
1) Det altbestemmende for kommunismens praksis (ogs%
marxismen) var og er laeren om den dialektiske materialisme.
Dermed blir mennesket e t ledd i en materiell-ekonomisk prosess.
Individet fHr liten plass, samfunnet den dominerende.
2) Denne tendens ble sterkt utviklet og grunnfestet gjennom Lenins laere om a t det kommunistiske parti hadde plikt og rett ti1 H overta statsmakten s i sant det var mnlig & gjennomfere den dialektiske materialisme med vold og makt. Denne ordnin- gen skulle ganske visst bli et overgangsstadium p i vei ti1 det klasselese samfunn, som Karl Marx s i som kommunismens en- delige resultat. Leninismen betyr a t individet vesentlig forsvin- ner og har betydning bare for s i vidt det e r pro-kommunistisk eller anti-kommunistisk.
3) Lenin laerte ytterligere a t det kommunistiske parti alltid ville v e r e et mindretall og best& bare av de personer som ti1 hulins har forstitt laeren om den dialektiske materialisme. Ti1 stadighet kommer det inn i partiet personer som e r kommunis- ter, men ikke har forstitt den dialektiske materialisme. Disse personer er skadelige og m i renskes ut av partiet.
4) Ved siden av de under 2 og 3 nevnte momenter, har utvil- somt maktbegjaeret hos de ledende personer i de kommunistiske stater vaert en mektig faktor ti1 vold og utryddelse av mennes- ker. Maktbegjaeret behever aldeles ikke i vaere bevisst, men det e r der og g&r ntmerket sammen med leninismens laere om den dialektiske materialisme og det kommunistiske parti.
2.
Den kristne kirke har gjennomgiende ikke maktet % f o r s t i kommunismen og vurdere riktig den veldige kraft den besitter.
Enda mindre har den forstBtt B vurdere det riktige i kommunis- men og hva kommunismen i seg selv betyr sorn anklager og dommer over den kristne kirke. Ensidig har den kristne tenkning festet oppmerksomheten ved kommunismens fornektelse av den enkelte menneskeperson og dens likegyldighet overfor enkelt- individets nod. Kommunismens brutalitet og hensynslsshet over- for annerledes tenkende mennesker, framfor alt overfor religiose mennesker, har altfor ensidig vrert blikkfanger for den kristne kirkes oppmerksomhet og vurdering. I alffor hay grad har den kristne kirke latt seg fange inn av den vurdering a t kommunis- men, sorn er en slik tyrannisk, brutal herskermakt, umulig kan holde seg, den m i noksi snart g i ti1 grunne nettopp fordi den e r s& brutal overfor mennesker med e t annet syn og p i grunn av sin grusomme hensynsloshet overfor mennesker i e t antall av millioner.
Kommunismens historie i de siste 40 i r er e t bevis for kom- munismens muligheter ti1 i erobre og beholde makten over e t folk. Russland e r beviset. Men ogsi China begynner B bli det. Da kommunismen for 8-10 i r siden gikk veldig fram i China og erobret makten, var det flere mennesker med forstehinds- kjennskap ti1 det kinesiske folk sorn mente a t kommunismens herredomme over China ville bli av kort varighet. Kommunis- men var altfor meget e t produkt av Europas sosiale forhold, filosofiske tenkning og praktiske samfunnsliv. Det veldige China ville behandle kommunismen p i samme m i t e sorn det har be.
handlet erobrere og erobringer i tidligere tid. Den ville vrere sorn en stor sjo sorn tok imot mange slags tillap, men forvandlet alt ti1 sitt eget.
I dag blir det mer og mer klart a t kommunismen har s a t t seg ganske fast i China. Den har tilpasset seg ti1 de okonomiske og sosiale forhold i landet og s a t t veldige krefter inn p i i omforme dets wkonomi, samfunnsordning og livssyn ut fra kommunistiske grunnsetninger.
Den kristne kirke og dens misjon bor sske B trenge inn i kom- munismen for i f o r s t i hvor dens dynamiske livsmulighet finnes.
Dette e r likefrem en nodvendighet for den kristne kirkes misjon 205
og misjonzerene. Smrlig aktuelt er dette for de misjonrerer som arbeider i omr%der hvor kommunistisk propaganda forekom- mer. Det er i dag tilfelle i Asia og i betydelige deler av Afrika.
I sin kamp for % vinne makten har kommunismen mektige for- bundsfeller innenfor ethvert samfunn. En av de mest betyd- ningsfulle er den okonomiske nad sorn blir mer og mer merkbar p% grunn av den enorme vekst i befolkningen. Denne oker i e t stadig stigende tempo og gjar sparsmilet om levemulighet og levestandard ti1 e t stadig mer brennende sptirsmil. Midt i denne nod kommer kommunismens forkynnelse sorn en losning p% pro- blemene der synes letffattelig, ja, likefrem innlysende. Der e r en liten gruppe mennesker sorn lever i luksus, mens det store flertall i samfunnet lever i underernsering og okonomisk n5d.
Ganske visst e r den sterkt religi~se innstilling ti1 livet i sin hel- het og ikke minst ti1 naturen blant folkene i Asia og Afrika blitt en hindring for kommunismens ideologi. Men n%r det leilighets- vis har viert hevdet a t kommunismen har ingen muligheter f. eks. i India eller i Afrika, s% e r dette en overvurdering av kraften i de gamle religioner og en tilsvarende undervurdering av kommunismens muligheter.
Dernest m& vi forst$ den veldige, erobrende kraft det kom- munistiske budskap eier i sin forkynnelse av a t alle mennesker har de samme rettigheter og er likestilt overfor de materielle verdier. Ganske visst forkynner kommunismen ikke a t alle men- nesker skal ha nayaktig samme okonomiske standard. Et slag- ord er: Enhver f i r sitt behov. Men behovet avgjores av det kommunistiske samfunn, dvs. de ledende kommunister. Som id6 har kommunismens liere om samfunnsfellesskapet overfor de materielle verdier sin betagende kraft. E t avgjorende bevis e r den kjensgjerning a t det ti1 i dag er ytterst f% som e r blitt skuf- fet over kommunismen og vender seg f r a den. Det e r ingen ide- ologi, ingen religion i verden sorn kan oppvise s% f % skuffede for- henvierende tilhengere sorn kommunismen.
En mektig forbundsfelle har kommunismen i den alminnelige mangel p i religion sorn forekommer i Europa og Amerika. Dette vil bli tilfelle i Afrika og Asia etter hvert som menneskene blir 206
p&virket av Vestens ideologi og lever i industrisamfunn hvor de okonomiske forhold i Europa og Amerika er blitt dominerende.
Den gamle religion og de gamle livsidealer har man nadvendig- vis mittet oppgi. I det tomrom som dermed oppstir i menneske- sinnet, har s i kommunismen sin store sjanse ti1 i vinne innpass og fange menneskene med sin fanatiske idealisme.
Nettopp fanatisme er et dominerende trekk ved kommunis- men. Dette treltk, sammen med overbevisningen om a t det ma- terielle e r alt som eksisterer, alt hva menneskene har i leve for, gjor kommunismen ti1 en totalitaer religion.
Vi har lett for & se kommunismens barbariske hensynsbshet overfor annerledes tenkende mennesker. Men likesi vanskelig har vi for i se a t kommunismen har sin betagende makt nettopp i den skrekk den har for samfunnets nod. Den er helt ufalsom for individets nod, kan derfor putte det i arbeidsleir, fengsler, pine det hensynslost og uf0lsomt fordi det er en motstander av menneskesamfunnets vei ti1 lykkelig framtid. Men den skrekk kommunismen har for det okonomisk lidende samfunn (de eien- domslsse, proletarene) eier en helt betagende makt.
Av stor betydning er ogsi i Europa og Amerika a t det mo- derne, mekaniserte industrisamfunn har virket drepende p i sam- funnsfolelsen. Enkeltindividet kjenner seg ensomt og fortapt i en avgjort materialistisk verden. Demokratiet har ingenting i by ti1 erstatning for det tapte samfunn. Nettopp her kommer kommunismen med sin intense samfunnslaere.
Stor erobringsevne har kommunismen ved sin totale mange1 p i syndserkjennelse, NB i kristelig forstand. Kommunismen har en spesiell syndserkjennelse. Den best&r i kapitalistenes utnyt- telse av de eiendomslose. Det er en dodssynd. De mennesker som er antikommunister, er som kreftknuter i menneskelegemet. De kan ikke forandres, de mi3 fjernes. Kommunismen kjenner bare en eneste synd, det er i vaere antikommunistisk, ikke i kunne akseptere det kommunistiske samfunn.
Kommunismen forkynner framtidig lykke for menneskeslek- ten. N i r all kapitalisme er fjernet og samfunnet eier alt og for- deler de materielle verdier i samsvar med det behov den enkelte 207
menneskegruppe har, er lykkens tid oppruunet. Denne laere imetekommer e t fundamentalt behov i menneskesinnet og men- neskesamfuunet. Den e r en parallell ti1 den kristne eskatologi (forventningen om de troendes utfrielse av synd og nod). Denne side av kommunismen eier en veldig betagende makt over sin- nene. Ikke minst her har vi forklaringen p i at idealistiske per- soner i Vesten gBr fanatisk inn for kommunismen.
3.
Selv om kommunismens anklager mot den kristne kirke i mange henseende er helt uberettiget eller sterkt overdrevet, b r kirken innse a t anklagene delvis har godt grunnlag.
De materielle verdier e r i den kristne kirke ofte blitt ringe- aktet, ti1 dels i den grad a t man har betraktet beskjeftigelsen med disse verdier som synd. Eller kirken har uten videre aksep- tert menneskesamfunnets forhold ti1 de materielle verdier. Kom- munismen bor bringe kirken ti1 5, se og forkynne helt klart a t de materielle verdier ikke er syndige i seg selv, de er Guds skaper- verk stilt ti1 disposisjon for mennesket for livets opphold p i jorden. Guds bud og kall ti1 det skapte menneske: ~Gjijar eder jorden underdanig>, er ikke annullert ved menneskets fall, men har gyldighet den dag i dag. Mennesket er selv e t indslegemlig vesen, en vidunderlig enhet av Bnd og materie. Disse to
-
Bnden og materien i mennesket-
kan ikke skilles ad. Derfor skal den kristne kirke ganske annerledes klart og avgjort enn hittil hore Guds budskap om de materielle verdier, forkynne dette budskap klart og rent og kalle mennesket ti1 B leve etter det. Kirken rammes meget hardt av kommunismens anklage for a t kirken har ganske eukelt akseptert menneskenes forhold ti1 de materi- elle verdier. Anklagen rammer ogsB kirkens forhold ti1 slaveriet og enda mer kirkens forhold ti1 den moderne kapitalisme. NBr det gjelder slaveriet, kan man ganske visst peke p i a t det apo- stoliske budskap i Det nye testamente ikke klart forkaster sla- veriet, men kirken har ikke klart forkynt konsekvensen av a t for Gud er alle mennesker like, de er skapt i Guds bilde, de ble opprorere mot Gud, og Jesus Kristus er den frelser Gud harsendt ti1 hele menneskeslekten. Ganske visst burde kirken ikke g i ti1 ytre kamp mot slaveriet, men klar forkynnelse av det kristne budskap ville ganske annerledes avgjort og klart enn tilfelle er i kirkens historie ha gitt mennesket erkjennelse av a t menneskeslaveri e r forbrytelse mot medmennesker og der- med forbrytelse mot skaperen. Men s i skal det heller ikke glem- mes a t det e r det kristne budskap som har vsert den sterke makt som ferte ti1 kamp mot slaveriet og avskaffet dette, ganske visst ferst 1800 i r etter Kristi liv p i jorden.
Enda vektigere e r anklagen mot kirken for dens akseptering av kapitalismen. Det er tvilsomt om det er riktig i f o r s t i ut- talelsen i Apostlenes gjerninger derhen a t menigheten i Jerusa- lem for sine medlemmers vedkommende avskaffet privat eien- dom. Men det er e t bemerkelsesverdig forhold a t de hadde alt felles. Og bemerkelsesverdig er det a t tre store lserere i old- kirken gikk avgjort inn for eiendomsfellesskap. Men deres rest ble iklce piaktet hverken den gang eller senere. Det kapitalist- iske syn har i dag e t ubetinget herredemme over menneskene bide utenfor kirken og i kirken. Det er kommet s i langt a t pri- vat eiendom e r forkynt som det eneste kristelig riktige, og a t den dyktige med rett oppebserer all den profitt han kan vinne.
Motsatt det private eiendomssyn s t i r Guds ord, som klart ut- taler a t de materielle verdier er Guds skaperverk ti1 den hele menneskeslekt, stilt ti1 disposisjon for menneskesamfunnet.
Dette betyr avgjort forkastelse av privat eiendom og stort ut- bytte med overflod for noen fQ, mens det store flertall lever i ekonomisk knappe k i r og et betydelig mindretall i ned. Ser vi pQ menneskeverdenen i dag som den enhet den e r i Guds eye, er forholdet a t meget over halvparten av jordens befolkning er underernsert eller lever i meget trange k%r, mens en minoritet har tilstrekkelig og en meget liten minoritet har overflod. Her m i det kristne budskap lyde klart. Ganske visst behever det ikke Q alrseptere kommuismens lsere om a t privat eiendom ber avskaffes, men det m i forkynnes klart a t mange har private rettigheter ti1 store jordiske verdier samtidig med a t det over- veldende flertall av menneskeslekten er i ekonomisk ned. Det
14 - Norek Tidsskrift for Misjon. -1V.
209
kristne budskap g i r ikke inn hverken for den kommunistiske laere om de materielle verdier eller for privat eiendom. Den for- kynner menneskesamfunnets fellesskap ogsi n i r det gjelder de materielle verdier. Den praktiske ordning i dette fellesskap skal samfunnet seke i finne p i denne basis.
Det kristne budskap m i videre med kraft peke p i den sam- funnssdeleggende virkning menneskene lever under i den indu- strielle verden. Hvert menneske blir stadig mer e t upersonlig ledd i produksjonen. Det personlige samfunn mennesket e r skapt for, uthules og svekkes. Menneskets medfndte behov for per- sonlig kontakt, personlig samliv, personlig fellesskap i alle sider av menneskelivet blir ikke im0tekommet. Det blir et hulrom, e t tomrom i menneskesinnet. Dette tomrom synes kommunismens budskap i fylle ut. Ikke minst av den grunn virker dette bud- skap s i fantastisk lokkende p i sinnene. Her har vi den viktigste forklaring p i a t idealistisk innstilte mennesker i de demokrat- iske samfunn tror p i kommunismens budskap og ikke lar seg pivirke av dens redselshandlinger overfor annerledes tenkende.
Meget viktig er den kristne forkynnelse av e t samfunnsfel- lesskap mellom menneskene hvor all forskjell med hensyn ti1 rase, historie og kulturnivi ikke kommer i betraktning. Nettopp p i dette omride har den kommunistiske propaganda, iallfall i sin farste fase, hatt e t stort fortrinn framfor den kristne kirke.
Kommunistene har bide bevisst og i samsvar med kommunis- mens grunnsetninger ikke gjort forskjell p i menneskene i m0- ter med deltakere fra forskjellige nasjoner og raser. Represen- tanter for de fargede folk ble behandlet p i like fot med de hvite deltakere. I kristne mater derimot ble det ofte gjort stor for- skjell, ja, p i flere steder i S0r-Afrika kunne hvite og sorte ikke vaere i samme kirke. Av god grunn spar de sorte: Hvem er vire venner, de kristne eller kommunistene? Svaret synes selvsagt.
Vi vet a t her g i r en stor klaft innenfor de kristne samfunn verden over. En gruppe g i r bide prinsipielt og praktisk inn for likhet og fellesskap. Men en ganske betydelig gruppe forkaster dette standpunkt bide prinsipielt og praktisk. Her har den kristne kirke for tiden e t handicap i forhold ti1 kommunismen.
Kommunismen - isrer i 0sten
-
retter med voldsomhet an- klagen mot kirken a t den er imperialistisk, dvs. den vil erobre verden og herske over menneskene p i samme m i t e som den hvite manns kolonialpolitikk har forsekt. Den form og det grunnlag kommunismen gir for sin auklage kan den kristne kirke awise som grunnles. Men noe annerledes stiller forholdet seg n%r ledende representanter for folkene i Asia og ti1 dels ogsi i Afrike anklager misjonen og misjonaerene fra Europa og Ame- rika for B h a o p p t r i d t imperialistisk.Om denne anklage er ferst i si a t den rammer ikke alle mi- sjonene og alle misjonrerene. En fordomsfri undersekelse av misjonaerenes syn og opptreden viser a t det har r%dd og frem- deles rBr en merkbar forskjell. Det kan ikke nektes a t det innen- for den kristne kirkes misjon har bide praktisk og prinsipielt v z r t hevdet e t syn p i forholdet mellom misjon og misjonaerer p i den ene siden og kirken og dens prester p i den andre siden, som har vaert utslag av den hvite manns felelse av overlegenhet overfor andre raser, og a t misjonen og misjonaerene selvfelge- lig mitte ha ledelsen over kirken, bide indelig og praktisk. Her har misjonene p i enkelte steder opplevd en kraftig reaksjon f r a kirkens side. Kirker i 0sten har reist krav om a t misjonaerene skal underordnes kirkens ledelse, og a t misjonens pengemidler
-
ti1 arbeid p i vedkommende felt skal stilles ti1 disposisjon for kirken. Deune reaksjon har vaert stimulert av nasjonalismen og felgelig g i t t ti1 ytterlighet. Men en fordomsfri vurdering m i erkjenne a t anklagen mot misjon og misjonaerer har noe grunn- lag. S% vel nasjonalismen som kommunismen gir misjonen en korreks.
4.
Mellom kommunismen og kristendommen m i det vzre kamp uten kompromiss. Grunnsetningene er s i vidt forskjellige a t for- stielse og samarbeid er umulig, s i sant den kristne kirke vil holde fast ved Guds budskap, sin egenart og det kall f r a Gud kirken har i menneskeslekten.
Den kristne kirke kan umulig akseptere kommunismens 211
grunnsetning a t alt sorn eksisterer, er materie og intet annet.
Erkjennelse av mennesket sorn en forening av Bnd og materie ifalge Guds budskap er ikke det samme sorn kommunismens fundamentale lseresetning a t alt e r materie i bevegelse. Den kristne kirke m% klart og uavkortet forkynne a t der e r en Gud, Bpenbart i Jesus Kristus. Jesus Kristus er i dag frelser og gud- dommelig herre over hele menueskeslekten. For % si det kort:
Den kristne kirke mB forkynne sitt budskap i fullt samsvar med det profetisk-apostoliske vitnesbyrd i Den hellige skrift. Dette budskap m i forkynnes muntlig og skriftlig, s i vel sorn i de en- kelte kristnes liv og den kristne kirkes praktiske opptreden i samfunnet.
Kommunismen betyr en meget skarp utfordring ti1 den krist- ne kirke om B besinne seg mer inntrengende og klart p& Guds ord og Guds frelse i Jesus Kristus.
NBr den kristne kirke mer Blart og avgjort enn hittil for- kynner og i praksis gjennomfarer a t de materielle verdier e r av grunnleggende betydning for mennesket, m i det like sB klart forkynnes a t disse verdier e r Guds skaperverk sorn fortsetter uavbrutt, og a t mennesket folgelig moter Gud i de materielle verdier og bsr utnytte disse i takknemlighet mot Gud. Her
substituerer kommunismen Gud med de materielle verdier.
Det neste punkt hvor det er en uoppgivelig motsetning mel- lom kirkens budskap og kommunismen, gjelder sparsmBlet om grunnsetningene for menneskelivet. Som en konsekvens av lseren om den dialektiske materialisme hevder kommunismen a t det gis bare en eneste norm for menneskets handlinger (samfunnet og individet) : alt sorn fremmer menneskets okonomiske stilling i verden. Derfor er alt tillatt sorn fremmer denne, og alt sorn hindrer og skader, er forbrytelse, utilgivelig, og mB straffes.
Kommunismen kjenner med andre ord ikke moralske grunnset- ninger utover de okonomiske verdier og utnyttelsen av disse.
Derfor kan kommunismens ledelse den ene stund gi haytidelige forsikringer og senere uten videre bryte dem. Derfor kan kom- munismens ledelse hevde a t den er den eneste virkelig freds- elskende retning i verden, alt sorn ikke e r kommunistisk, er
krigersk. Her hevder kommunismen bare hva som er konse- kvensen av den dialektiske materialisme.
Man kan ganske visst finne i Karl Marx' lrere en tilsynelat- ende omsorg for det enkelte menneske, men dette e r helt be- stemt av grunnsynet og er skjovet helt ti1 side i nQtidens kom- munisme i Europa og Asia. For det kristne budskap har men- neskeindividet en hey verdi. Det stilles ti1 ansvar overfor Gud og f i r av ham i tid og evighet sine k&r i samsvar med dets hold- ning overfor Gud.
Den kristne kirke m& hevde klart og uavkortet a t det for in- dividet sQ vel som for samfunnet gis normer hvoretter livet skal leves. Det er disse normer individ og samfunn har Q boye seg for. Det stilles mennesket moralske krav, og menneskelivets holdning skal vrere bestemt av disse. Det grunnleggende i Guds krav ti1 menneskene e r kjrerligheten. Normen er Guds kjrerlig- het ti1 menneskene. I samsvar med denne skal menneskene leve.
Fordi Gud har skapt mennesket ti1 Qpent, fortrolig samliv med seg, skal ogs% mennesket leve i innbyrdes og fortrolig samfunn med alle andre mennesker. Her er moralske normer som er ubry- telige.
Det kristne budskap hevder frihet og ansvar for individet, men hevder o g d samtidig menneskesamfunnets store betydning.
Det kristne budskap kjenner ti1 spenningen mellom individ og samfunn. Denne spenning skal bestemmes og reguleres av Guds ord og Qndskraften fra Gud virksom i de kristnes personlige liv.
Individet er ukrenkelig. Ti1 denne ukrenkelighet horer tjeneste for samfunnet.
Mens kommunismen lrerer a t vold og makt er helt legale mid- ler for Q fremme menneskeslektens okonomiske stilling, forkyn- ner det kristne budskap a t de eneste brukbare midler er kjserlig- het, personlig innsats med offer og forsagelse, ja, ti1 og rned lidelse. Her har det kristne budskap den fullkomne og uopp- givelige norm i Jesu Kristi person under hans jordliv.
Kommunismen og kristendommen e r uforlikelige motsetnin- ger, fordi grunnanskuelsene er diametralt motsatte. Mellom disse to ideologier - vi kan si religioner
-
er kompromiss og forst&-else umulig, fordi det vil bety a t den ene part m% oppgi sin fun- damentale overbevisning. Hvis kommunisten aksepterer det kristne budskap, betyr dette a t han m% oppgi kommunismen.
Likes% m% den kristne oppgi kristentroen hvis han aksepterer kommunismen.
Kommunismen bsr liere den kristne kirke hvilken betydning menneskets forventning om befrielse av n0d og elendighet har.
Dette bnr f0re ti1 en sterkere og renere forkynnelse av forlas- ningen i Jesus Kristus
