NORSK TJl)SSKRIFr fOR MISJON2-3/1996
Kristendommen i Afrika:
Forskningsutvikling og forskningsoppgaver
]ARLE SIMENSEN
157
Mye tyder pa at vi star Foran en ny start i forskningen omkring kris- tendommens historie i Afrika. En gmnn er at temaet vokser i betyd- ning sa og si Foran yare 0yne: Spredningen av kristendommen er en bevegelse som stadig gar videre. Kontinentet teller i dag ifolge et nyere anslag ca. 200 millioner kristne og er i ferd med a bli et tyng- depunkt i kristenheten. I et tilbakeblikk kan vi se at dette er en av de dypeste virkninger av motet mellom Europa og Afrika, for, under og etter koloniperioden. Men den viktigste grunnen er nye faglige per- spektiver.
Misjonsstudiene vokste fram under koloniperioden, i f0rste fase som en gren av faget kirkehistorie. Hovedtemaer val' fremveksten av de europeiske misjonsselskaper og oppbyggingen av kirker i Afrika under europeisk ledelse. Tiln::enningen var diffusjonistisk; man fulgte spredningen av Ordet over det afrikanske jordsmonn. Dette er del perspektiv som tydeligst avspeiler seg i Det Norske Misjonsselskaps historie, i Norsk Ticlsskriftfor Misjon og Egedeinstituttets skriftserie.'
Men misjonen ble ogsa et viktig tema da afrikansk historie ble bygd opp som en egen disiplin etter den andre verdenskrig, og flere av pionerene, sa som Roland Oliver i London og Ade-Ajaye og Ayan- dele i Ibandan, etablerte seg gjennom slike arbeider.' For dem var det s::erlig misjonens politiske, sosiale og 0konomiske virkninger som stod i brennpunktet. Vi kan tale om en sosiologisk liln::erming. Den afrikanske tilslutning ble i dette perspektivet i stor grad forklart instrumentelt, med vekt pa de materielle fordeler, bl.a. utdanning, som tilslutning til misjonskirkene gay. Del var langs denne linje at
158 KORSK llDSSI\RWr FOR MI5JON 2:-3/19%
prosjektet om 'Norsk misjon i afrikansk historie. i Trondheim ble gjennomf0n pa 1970-tallet. Ogsa Torstein J0rgensens avhandling om zulumisjonen var pregel av del poliliske og sosiologiske perspektiv, selv 0111 han ogsa la vekt
pa
utformingen av den leologiske strate- gien.' Enkelte reagene tidlig mot denne tiln<ermingen og understreket den rent religi0se ti!trekningskraft som kristendommen hackle.'Pa 1960- og 1970-tallet kom studiet av de uavhengige afrikanske kirker, sekter og profelbevegelser sterkt i framgrunnen. Delle hackle v<en et piIfallende trekk i afrikansk kristendomsutvikling gjennom hele arhundret, okende i takt med avkoloniseringen. Bengt Sundkler mecl sinstuelie av bantuprofetenei S0r-Afrika val" tidlig ute mecl
a
sedet betydningsfulle i denne utviklingen' De verdslige historikere tol- ket i stor grad fenomenet med de .etiopiske. og ·zionistiske· bevegel- ser inn i et nasjonalistisk perspektiv, som en ytring av afrikansk mo(- stand. Og naturligvis val' de uavhengige kirkene og profetbevegelsene i stor grad nettopp det navnet sier, .uavhengig- hetsbevegelser., en frigjoring fra europeisk kontroll, bade i kirkeor- ganisasjon og religios utfoldelse. I mange tilfelle var det lett a pavise sammenhenger mellom religios og politisk protest, som feks. i Kim- bangu-kirken i Kongo/Zaire. Kravet am medvirkning, afrikanisering og "selvstencliggj0relse» innen misjonskirkene val' del av sal11l11e impuls, men fikk mindre oppmerksomhet. Men aile erkjente at det religi0se mativ val' del prima:re, og den poliliske funksjon den sekund<ere. Studiene pekte derfor inn mot afrikansk religionsutvik- ling som elautonom( felt.
Afrikanske religioner hadde alltid v<en en viktig del av sosialantro- pologiske studier. Pa 1970-og 1980-tallet molles historikere og antro- polager i en interesse for temaet og bidro til
a
hislorisere studiet av afrikansk religionsutvikling og se den i sammenheng med kultllrelle og sosiale endringer ogsa i forkolonial tid6 De stereotype forestil- linger on1 afrikansk religion ble brutt opp, man p~'tviste c1ynamikk, spreclning av kultformer (f.eks. heksefordrivelse) gjennom karisma- tiske leclere, vekst og fall i oppbyggingen av integrene trossystemer pa tvers av etniske grenser. Man ble klar over at den kristne religion mOtte en dynamisk religios verden og en virkelighelsoppfatning som virkelig val' religies, i den forstand at religionen omfattet aile tilvxrel- sens sieler, materielle, politiske og kultllrelle. Det er fra dette utsikts- punktet at farskningsinteressen na skifter over til det sam er hoved- saken sell i afrikansk perpektiv: afrikansk kristendomsutvikling, afrikansk tilegnelse, omdannelse og forkynnelsen for a freJllme kris- ten tro.1 Denne tenclensen styrkes av en allmenn interesse i historie- faget for mentalitetshistorie og kultllrell antropologi, og den fremmes"OH51\ TIDS5KHIFT FOR 1\115)0:-1 2-3119% 159
ogs,i av et sterkere 0nske om samarbeid med afrikanske kolleger i stuclier av afrikansk kristendom.
Hvilke praktiske forskningsoppgaver er det sa som melder seg, spesielt med tanke pa den norske virksomhelen og del male ria let som denned er lilgjengelig' Misjonen faller ikke ut av s0kelyset under det nye perspektivet. Men oppgaven blir i st0rre grad ,i se den ut fra afrikansk stasted og avtegne hvilken betydning dens spesielle form likk i den afrikanske virkelighet. Den europeiske forkynnelsen val' natllrtigvis selektiv, den representerte en europeisering i forhold til den opprinnelige orientalske Bibelverden, og de enkelte kirkesam- funn hackle sin s~regne profil. Mision~renes nasjonale og sosiale herkomst og deres utdanning hackle betydning for forkynnelsen. For- holder mellom misjon.erene i felten og hovedbestyrelsen hjemme er ogsa en interessant variabel. Forholdet til de lokale kolonimyndighe- ter og settlersamfunn var en ganske besternmende faktor. Vi skulle gjerne vile mer om det presise innholdet i forkynnelsen av del lut- herske, pietistisk pregete norske budskap i den afrikanske virkelig- het, inkluden de diskusjoner og eventuelle tilpasninger 'IV teologisk art som inngikk i dialogen med menighetene. J0rgensen har talt oss et stykke pa vei, men det er sikkert mulig a komme lengre, spesielt pa J'vladagaskar og fra senere perioder enn 1800-tallet. Sammenlig- ning mellom tidlige og sene faser i norsk misjonshisrorie, og mellom lutherske og andre kirker, blir interessant.8
J\llen hovedsaken blir a bringe de afrikanske akt0rer i sentrum.
Begrepet ol/welle/else blir her et senlralt inntak, og om delle kan misjonsmaterialet fonelle en god del, selv om det skjer indirekle. Vi ma sporre hvor mye misjon£erene egentlig visste am hva sam fore- gikk p{l ~innsiden. av de afrikanske mouakere, og hvor mye de 0nsket a fonelle til sitt hjemmepublikum am den komplisene afri- kanske religi0se virkelighel, selv blant deres menighelsmedlemmer.
Oppgaven blir
a
stige ut av misjonxrenes egne kategorier am den reUe frelsesvei, orelo sallflis, og fors0ke " finne ut av hva veien til dapen egemlig innebar for afrikanerne. Her foreligger det en god del litteratur som kan gi ideer om problemer og liln.erminger. Det er apenban at enhver ide am omvendelse som en momentan prosess m" legges til side.Ikenga-Metuh skiller mellom tre typer 'IV religi0s end ring: .Affilia- tion- - del' man slutter seg til menighetssamfunnet, far undervisning og absorberer e1ementer av den kristne lrere, -inclusion- - del' man bekjenner kristen lro og blir d0pt, men i realileten bare inkluderer kristne ideer i sin samlec1e verclensoppfatning utentt eksldlldere mye av den lradisjonelle religion, og endelig -den ekte omvendelse- - der
160 ~OKSI\T1DSSKRlf·T fOR~llS)ON1-311996
el fullstendig trosskifle filmer sted, de flesle elementer av lradisjonell tro blir lagl av og ·det nye menneske· blir f0dt.' Johannes Borgenvik hal' vist hvorclan materialer omkring kirkerukt pei Madagaskar kan brukes til a belyse afrikansk religi0s end ring. Sett fra afrikansk side er cler apenbart at kristenclommens religiose appell val' sterk og at det er vanskelig a skille mellom religi0se og instrumemelle motiver i en verdensoppfatning der aile tings innerste kjerne er ,ind. Er det a be om helse mindre inslrumentell enn det a s0ke skolegang' Selve del moderne europeiske religionsbegrep, preget av en dualisme mel- 10m del religi0se og del verdslige, blir problemalisk.
N;erstudier av sprak og oversettelser bli viktige i denne konlek- sten, og her gjorde norske misjon;erer som Dahle og Schreuder en pionerinnsats; de dannet en skale for sprak- og kultursludier som norsk misjon kan v;ere slolt avo Gjennom bibeloversettelsene skjedde automatisk en lilpasning Iii afrikansk kullUr. Hvilke begreper fra det lokale sprak brukte misjon;erene i sin oversettelse og forkynnelse?
Hvilke ord ble valgl for senlrale begreper som Gud, Krislus, Den hel- Iige and? I hvilke begreper oppfattet afrikanerne sin religi0se vei til kirken? Hvilken rolle spilte begreper som synd, skyld, samvittighet, freise, gjenf0delse? Hvilke begreper av denne type fames i den lokale afrikanske religion og kultur' J-1vordan ble de bilret inn i og eventuelt gitt nytt innhold ved kristning og kirkemedlemskap' Nar mall valgre orcl fra der lokale spnikl trakk man samticlig en afrikansk assosiasjonsverden inn i forkynnelsen, men samticlig ma del lokale begrep ha blitt pavirkel av den kristne anvendelse. Dette er spniklige prosesser som ba:rer essensielle elemel1ler av en religi0s utvikling og som det vii v;ere ytterst givende a f, kartlagt. Vi ma beklage at den norske tradisjon for ZUIU-sludier er i ferd med a bli bone. Derimot er del fonsatt sterk kompetanse pa gassisk, og 0>'Vind Dahl har vist hva en analyse av gassisk begrepsbruk kan gi i en annen konteksl, nem- Iig leknologioverf0ring.1O
Menighelenes sosialhistorie og funksjon som kullurell smeltedigel blir fortsatt interessanl. Enkelte av hovedoppgavene under Trone!- heimsprosjekret har vist hvordan del norske materialet kan utnyllesi sa mate, og Norman Etherington hal' skrevet en fascinerende bok om samme lema fra samme misjonsfelt i S0r-Afrika.11 Her ma mer kunne gj0res, spesielt fra Maclagaskar og fra v~\rt eget~lrhundre. Hvem kom til menighetene, hvilken type samfunn ble dannet, hva slags syntese ble skapt mellom afrikansk tradisjon og kristne normer? Hvordan val' forholdet Iii del ylre samfllnn, inkillden de lokale sleklsledere og h0vclinger, hvor ble det av de kirkemecllemmer som uutvandret.?
Hvilken idel1lilel haclcle egenllig de afrikanske kristne? J-1va var for-
l\ORSK TIl)SSKRIFT I"OR .\lISJON 2-j/1996 161
holdet mellom etnisitet og religion, feks. for en kristen zulu' Innhol- det i skolellndervisningen, spesielt pi, presteskoler som Mpumulo, blir et spennende tema. Her mii det ligge materiale fra de afrikanske elevers side - og 0111de afrikanske elever - som kan gi innsikt i for- holdet mellom religion og kultur. Biografier av afrikanske kristne, selv i miniform, kan foneile mye om tros- og kulturskifte." Et gjen- nomgangsproblem, bade for misjon~rer og afrikanske kristne, er a skille mellom det religi0st essensielle og det kulturelt sekunda:re, et problem som ble tatt opp med stor skarpsindighet av Lars Dahle pit 1880-tallet." Gambieren Lamin Sanneh argumenterer i sin skjellset- tende Tralls/atillg tbe Message for at nettopp oversettelse og radikal pluralisme, evnen lil
a
overskride kulturelle grenser, er kristendom- mens kjerne og kilde til stadige framgang.HForholdet mellom misjon og politikk og misjonskirkenes egen afri- kanisering og "avkolonisering" kan komme i nytt Iys niir sp0rsmil1et om religi0s og kulturell identitet settes i sentrum. Den s0r-afrikanske historikeren la Hausse viser i sin doktoravhandling om Petros Lamula, som br0t ut av den norske zulukirken
pa
1920-tallel, dannel egen menighet og ble en pioner for zuluenens kulturnasjonalisme, Iwilke muligheter som her kan apne seg" Et pitbegynt dr.an.-pro- sjekt i Trondheim under forskningsprogrammet "Etnisitet og nasjona-\isme i lokal identitetsdanningn vii bl.a. ta for seg historien om «selv- stendiggj0ring- av zulukirken, ag her ma vi vente at mange av de temaene sam er nevnt ovenfar viI bli belyst ag at de afrikanske stem- mer kan bringes til a klinge." I Paul S. Landaus 71,e Rea/III oj tbe Word(Ponsmouth 1995), fremstar forholdet mellom religi0s og poli- tisk endring i et nytt Iys: Det er gjennom spredning av Ordet og den nye kristne virkelighetsforsti,elsen at tswanakongens makt utvieles og befestes. Skillet mellom religion og politikk oppheves. Vi mit sp0rre hvordan historien om den norske misjonen pa Madagaskar, i tjeneste for det uavhengige kongecl0mmet f0r kolonistyret, vii frenure i en slik fortolkning. Forholdet mellom kirke og stat gjennom kolonistyre, avkolonisering og lIavhengighet pi, Madagaskar vii lItvilsomt kunne bringe fram funn av interesse far det internasjonale forskers3mfun- nel.17
Men den mest sentrale oppgave ut fra den nye orientering blir a sette s0kelyset pit de afrikanske kris/lle ak/flrel; katekistene, evange- Iistene, Ixrerne, studentene som i sin tur ble prester. Vi vet at misjo-
n~rene salle igang en prosess som de snart mistet oversikten over.
De forkynnere de Ia:ne opp, spredte budskapet i former og i en fan som kirkene ikke hadde herrecl0mme over. I sine hjemlige sprak, ute i sin egen misjonsmark, tilpasset slike forkynnere evangeliet til den
162 NORSK TIOSSKRIH I;OK .\IlSJON 1-31996
lokale virkelighel inkludert del religi0se landskap, med de hellige steeleI', i den lokale kultlls. Historikeren T.O. Ranger har apnet stu- diet av denne prosessen og antropologer som Komaroff og Landau hal'fOltstucliene viclere ivart eget th'tr.H:ISkillet mellom misjonskirker, etiopiske afrikanske s0sterkirker og zionistiske sekter og profetbeve- gelser blir mindre viktig i denne forbindelse. Hovedsaken er ;It de afrikanske aktorene forstas
pa
sine egne premisser, og ikke c1efineres i et europeisk teologisk perspekliv som avvikere og utbrytere, eller i et nasjonalistisk paradigme som politiske opposisjonelle. Vi kan reise sp0rsmalet am hvorfor misjon~rene,spesielt de protestantiske, som selv ofte utgikk fra vekkelser, val'sa
avvisende overfor vekkelser i afrikanske menigheter. Svaret er kanskje del samme som for de eta- blerte kirkene i Europa, nemlig bekymring over dogmatiske avvik og kanskje fremfor alt faren for a miste konrroll. Men det paradoksale er at misjon;rrene ofte gay st0tet til nye utbrudd nar de fors0kte a fange inn igjen den afrikanske spredningsprosessen gjennom mer formali- sering av dogmer og organisasjon.Nye vekkelsesbevegelser preger i dag en rekke afrikansk land, det gjelder -New religions. i Vest-Afrika og -Fellowship--bevegelsen i 0st- Afrika.19 Her m0ler vi, som kommer fra et sekularisert hj0rne av ver- den, .. the real thing .. i den form som gjennomarhunclrene hal' v;:ert en omskapende kraft i v,ir egen kultur: Det personlige gudsforhold, Bibelen som det ,\penbarte Guds ord, frelse ved nade, del gjenf0dle mennesker, forsoningen ved korsel, bekjennelsen av synd, streben elter det hellige liv i Mesterens fotspor. Idette Iigger nalurligvis en egen religi0s dialeklikk, til deIs en reaksjon mot de etablerte kirker som man f01er ikke hal' hatt mot til
aga
veien fullt ut, men hal' s0kt kompromisser forfl vi nne tilhengere.1en vekkelsene finner sted i historiske samfunn, og det er neppe tvil om at dagens 0konomiske krise og samfunnsmessige Opp10S- ning 0ker behovet for holdepunkt, holdning og hap. Begrepene om
~salvalion~og -solution- griper over i hveranclre, -helse.. far et bade ,indelig og kroppslig innhold. Del lene samv;rret kan apne for bekjennelser som gil' psykologisk lettelse og tr0sl, og i samv;rret mellom de troeode finner man br0c1re og S0stre som kan gi gjensi- dig hjelp og st0lte. Det er pafallende at disse .venne--bevegelsene hal' et spesieltstOrt innslag av kvinner, ungdommer og mecllemmer fra den lavere middelklassen. Del er ogsa eksempel pit at de kan virke til politisk forsoning. Bade i Ghana og Tanzania gikk vekkel- sesbevegelsene i b0nn Foran de nylig avholdte flerpartivalg, som man fryktet kunne lede til voldsomheter. Organisatorisk er del il1leressanr at de nyomvenclte br0c1re og s0stret som bade rekrutte-
;,\ORSI\TIDSSKRWr FOR,\llSJON2-3119%
163
res fra de eksisterende menigheter og ikke-kristne grupper, blir
v~rende i sine ulike kirkesamfunn, samtidig sam de ved visse anledninger kammer sammen i egne m0ter bade dislriktvis ag nasjanalt. Mange av de nye farskningstemaer vi hal' amtalt, ligger innbakt i disse vekkelsesbevegelsene. Ogsa for norske forskere burde n::erstudier av disse fenomenene v::ere en utfordring og en mlllighel til lItvidet perspektiv pa forslaelsen av krislendommens historie, ikke bare i Afrika.
Kildeproblemet er belydelig nar en gar inn pa lemaer av denne typen. Misjonsmaterialet kan la oss et slykke pa vei, og den afrikan- ske clokumentasjonen er kanskje st0rre enn vi hal' amaH. Men der- sam vi virkelig vii se den afrikansk tilegnelsen av kristendammen fra innsiclen, er det feltarbeid med Illuntlige intervjuer sam ma bli hovedkilden. Enna lever afrikanske katekisler, prester og I""rere med erindring fra mellomkrigstiden. Men antakelig er det bare i etterkrigstidens historie at vi kan gj0re systematiske lIners0keiser langs de linjer sam her er tegnet opp. Misjonsmilj0ene burde ha sxrlige farutsetninger far a gjennomf0re intervjlling av denne typen, mecl sitt reservaar av kllnnskap i det lakale sprak, sin lange historie sam del av de lokale samfunn og sitt sterke lokale nettverk.
Det er neppe noen annen gruppe sam er sa heldig stilt. Og jeg vii gjenta at det s""dig er Madagaskar sam bllrde lokke til slik forsk- ning.
Klassiske kllnnskapsteoretiske sp0rsmal har dllkket opp i forbin- delse med de nye lemaer og tiln::erminger sam her er omtal1. Er det mlllig a trenge inn i afrikansk verdensoppfatning ut fra de paradig- mer, Leks. arsakskategorier, sam preger vestlig vitenskap? Er del mlllig a formidte afrikansk virkelighelsoppfalning pa vestlige sprak' Sanneh reiser sp0rsmaIet am det er mlilig a forsta den troende lIten selva Ira. Men tolkningsvanskeligheler m0ter vi ogsa i forholdel Iii tidligere perioder i var egen historie, og oversettelse er et generelt problem. Sp0rsmalet am Gud i verdenshistorien er og,,\ klassisk og bl.a. debattert av Nome og Kolsrlld i forbindelse med 1I1giveisen av f0rste bind i Det Norske Misjonsselskaps historie.
Den nyere c1iskllsjonen0111den afrikanske religi0se verdensoppfat- ning minner ass am at disse sp0rsm!t1ene ikke er enkle. Ut fra den religi0se virkelighetsoppfalning er den vitenskapelige beskrivelse perifer, partiell og egentlig irrelevant for de dypeste sannhele!".
Sp0rsmalet er 0111 forskeren kan overskride barrierene mellom den vitenskapelige og den religi0se tilnxrming. En av veteranene i afri- kastlldiene, Jan Vansina, antyder en 10sning: I beskrivelsell av den afrikanske virkelighet b0r vi i st01Te grad la afrikanerne selv tale og
164
i\ORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON2-311996deres egne oppfatninger og opplevelser komme til syne. Men i for- klaringel; feks. arsaksforklaringerav samfunnsmessige fen omen, ma forskerens egne oppfatninger bli bestemmende i samsvar med det faglige paradigme. Vi ma kunne v;ere bade pa innsiden og utsiden av yare studieobjekter. Et eksempel: Ul fra afrikansk religion kan en t0rke skyldes gudenes vrede. En forsker gjengir den afrikanske opp- levelse og tenkemate, men gir selv en meleorologisk forklaring. Men hva med en krislen forsker som i andre sammenhenger dellar i b0nn om regn' Vi minnes om at begrepet om sannIJel er vidl og gar ur overvilenskapelige fakta og teorier. Faglig disiplin ma kunne kombi- neres med intellekluell apenhe!.
NOTER
1.En lidlig forskningsoversikt er Robert Stmycr, ·J\'lission HislOIY in Africa: NewPer~
spectives on an Encounter., TIJe African Studies Review, "01.19, 1,1976.
2. Rolnnd Oliver, '!1Je Missial/my Factorill East Africa, London 1952; J.F.Ade-Ajaye, Cbrislitlll MissiollsillNigeria,1841-1891, London 1965.
3.J,ule Simensen (rec!.), Norsk misjoJl iafrik(lJlSk bistorie, Trondheim, TAPIR, 1983;
engelsk lltgave Norwegiall Missiolls inAJ;'iwllHis/oly. Vol.l:SOlllb Africaog vo!.J/, Madagascar (redigerte sammen med Finn Fuglesl:ld), Norwegian University Press og Oxford University Press 1986. Torstein Jorgensen, ColI/acr alld COllflicr. Norwe- gicfII Missionaries, /beZIIIII Kil/gdom alld 'be Gospel, 1850-1873,Oslo 1990.
4. Richard Gray, .Christianity and Religious Change in Africa-, AfricCI/l Affairs,
"01.77,306,1978.
5. Bellgt Sllndkler,Ball/II PropbetsillSalllb Africa,London 1948. En oversikt er David B.Barrett,Scbisll/ alld RellewalillAfrica,Nairobi 1968.
6. T.O. Ranger, 'flJe His/orical Study oj African Religiol/s, l3erkeley 1972 og samme forfaner, 71Jemes ill/be Cbris/iall His/olY a/Central Africa,London ]976; W.de Cra- emer, Jan Vansina og R.Fox, -Religious Movements in Central Africa-, Compararive Studies il/ His/olY allfl Society, 4,1976, W.t\·1.1 Van Bintsbergen og IU3ujtenhuis (recl.),AfricCl/tPe"sjX~tives, v.2, 1976, -Religious Invention in Modern African Soci- ety-.
7. Bengt Sundkler redegjor for disse nye perspektivene i -African Church History in a New Ke}'-, i Kirsten Holt Petersen, (red.),Religion, Development and African Iden- tity, Uppsala 1987. folgende oversiktsfremstillinger gir bred plass IiI den afrikanske faktor: Richard Gray, Black ClJlistial1s and Wbite Missiollmies, Ne\v Haven 1990;
Adrian Hastings, TIle Cburcb ill Africa, 1450-1950, Oxford 1994. Lamine Sanneh,
\\I'est Ajiicrl1l Christianity, Maryknoll ]983; samme forf:llLcr Trallslating tbeMes~
sage: The Christiall ImpactallCultllre, Maryknoll 1989. Sanneh er opprinnelig en muslim frn Gambia.
8. Antropologen T.O.Beidelman argumenterer for na:rstudiulll avmisjon~renei inter- aksjon med Illottakerne i -Social Theory and the Study of Chrislian Missions-.
Africa, vo1.44,1974 og i monografien Colonial I:.vflllgelisl1I. Bloomington 1982.
Antropologene John og Jean Comaroff har del samme standpunkt i 0/ReL'elatiou flud ReLiOIWioll,vol.l, Chicago 1991.
9. Emefie Ikenga-Meluh, -The Shallercd Microcosm: A Critical Survey of Explanations of Conversion in Africa-, i Kirsten Holsl Pelersen, op.cit. Sentrale innlegg i debauen om omvendelse er Robin C. Horton, -African Conversion-, Aji'icfl,voI.41,20.1971, S<llllme forfaller -On the Rationality of Conversion-,Aji'ica,vo1.45,3 og 4, 19750g
NORSK Tll)SSKRWr FOR MISJON 2-3/1996 165
HumphreyJ. Fischer, -Conversion Reconsidered; Some Historical Aspects of Religi- ous Conversion in Africa., Africa, ]973.
10. 0yvind Dahl, -When the future comes from behind: The Malagasy concepl of time and world order as precondilion for the transfer of technology., Tecbnology Trt/ns- fer/0Developing Countries,NORAS, Oslo 1991, pp.79-89.
11. Norman Etherington,Preacbers, Peasants aud Politicsil1Soutbeast Africa,London 1978.
12. Eksempel pi slike mini-biografier filmes i Jarle Simensen, op,cit., 5.102-103, bygd pa Endre Sonstaabo, -Imperialismens pionerer. Norske misjonxrer i Zululand 1850- 1880., hovedoppgave i hislOrie, Trondheim 1973.
13. Lars Dahle, -Naliollaliseringssporgsmaalet i Missionen·,Norsk MisjoJ/stidellde,]883.
14. Lamin Sanneh, Trallslating tIJe Message: 'I1Je CIJristiall IIII!Je/cl all Clllture, Mary- knoll 1989.
15. Paul la Hausse, Etbnicily (/lid HislOIY ill IIJe Careers of1/110 ZIIIII Natiollalisls.
PelrosLamlila(1881-1948)tmd Lymoll Malil/g (1889-c.1936), unpublished PH.D.
dissertation, University of WitS\valersrand, Johannesburg, 1992.
16. Hanna Mellemsxther, -The long road from dependence 10 independence; NOf\ve- gian Mission confrolUed with nationalism and decolonization in KwaZulu/Nalal 1906-1957- (forelopig titleD, Historisk instituH, Trondheim. 1995-.
17. En samling av studier over delle temaet er M. Twaddle og Holger Bernt Hansen, Cbris/ial{ Missionaries alUl/be Siale ill Ibe Third \\'fadel, London, James Curre)', forlhcoming.
]B. T.O.Ranger, -Religion, Development and Arrican Christian Identity-, i Kirsten Holst Petersen, op.cit.; Peter Landau ogJean Komaroff, op.cit.; David Sandgren, Cbrisr;·
t:lniO'and tbe Kikuyu,New York 1989.
19. Forelopige studier fra 0st-Afrika er Dave Sandgren, -The founding and early deve- lopment of the African Brotherhood Church.; Josiah R. Mlahagwa, -Contending for the faith: The Fellowship Church in Tanzania- og Francis Githieya, -Prophels and prophetic messages in Ihe early Agikuyu churches 1929-1960-, aile i form av papers til en konferanse om -African Expressions of Christianity in Eastern Africa-, African Studies Programme, University of \X'isconsin, Madison, januar ]996.
Jade Simel1sel1, f. 1937, cand.philol. (Vio) 1966, dL philos. (Trh.) 1976. Professor i historie (Trh.)1980, prorektor1989-93. Publisert en rekke boker av historisk karakter, ikke minst om afrikansk historie.
ChristianityinAfrica: Research Develeopments and Tasks The article sketches slages in the historiography of Christian missions and Christianity in Africa, from the early church hislOry, diffusionist perspeclive, through Ihe instrumel1lal and sociological interpretalions of religious change provided by secular historians10 the present day focus on African agency and the receplion of Christianity in the con- text of African religious history. A general renewal of interest in the topic among historians is noted. The article draws attention to the significance of the contemporary revival movements both in \'V'est
166
:-:OHSK T1DSSKRIFr FOR i\IISjO",2-3/19%and East Africa. Problems of sources and method in such studies are discllssed, and the article argues that mission-related institutions should have a special potential for rene\vecl activity in this field, the Nor'\vegian missionary connection to Madagascar being mentioned as one example.
