L A R S S K R E F S R U D
O G B J 0 R N S T J E R N E B J 0 R N S O N
a"
J O H A N X Y H A G E N
Vennskapet mellom indshfivdingene misjonzren Lars Skrefsrud og dikteren Bjyirnstjerne Bjyirnson er et eiendommelig avsnitt av Santalmisjonens historie. Det er i det hele et interessant kapitel av norsk kultur- og indshistorie som det er verdt i ta vare p i .
Der eksisterte et varmt vennskap mellom disse to, sividt man kan forsti, hele livet igjennom. De m@ttes og ble personlig kjent med hverandre £first i 1882. Men Bjarnsons kjennskap ti1 Skrefs- ruds arbeid som misjonzr i India @ r adskillig lengre tilbake.
Allerede i 1879 skrev han sitt hyllingsdikt ti1 husmannsgutten fra F2be1-g, og s i tidlig som 1873-74 ble han for alvor oppmerk- som p i hans innsats blant santalfolket. Det virket som litt av et sjokk p i Bj@rnson da e n av hans nzrmeste omgangskrets skrev ti1 ham
-
Bjyirnson oppholdt seg da i Rom-
at han tenkte seg i bli misjonzr og reise med Skrefsrud ti1 Santalistan. Skrefs- rud var da i Europa p i sitt f@rste hjemmeopphold.Det var den unge teolog Karl Seip' som gav ham dette sjok- ket. Seip var nettopp ferdig med sin teologiske utdannelse og var sterkt grepet av Skrefsrud og hans gjerning blant santalene.
De fleste i Norge kjenner navnet Karl Seip, om ikke for annet s2 for den visebok hau senere ga ut, og som i en rekke opplag er kommet ut i hundre tusener av eksemplarer.
Da Karl Seip var ferdig med sin embedseksamen var han en tid hos Christopher Bruun2 p i hans folkeh@yskole Vonheim i Gausdal, Gudbrandsdalen. I denne tiden ordnet han blant annet med kjyipet av girden Aulestad for Bj@rnson."an var e n be- undrer av den store dikter og hans n z r e Venn. De hadde kjent hverandre fra Studentersamfunnet og mandagsforeningen i Kri-
stiania. De var begge dengang phirket og grepet av Grundtvig.
Og derved kommer vi ti1 det noe eiendommelige fenomen i norsk kristenliv at det var grundtvigianerne, de som ble sett p i som de verste fiender av den ortodokse kirke og presteskap, som p i et tidlig tidspunkt tok seg av Santalmisjonen i Norge.
Men Skrefsrud og hans medarbeider Berresen var da ikke grundtvigianere? Nei, det var de s i visst ikke, og slett ikke i sin forkynnelse. Prost P. E. Blume som var formann for Santal- misjonen i Danmark fra 1903-1909 sier i et brev ti1 pastor Ludvig Hertel:'
Det er ganske rigtigt at Santalmissionens f@rste venner i Danmark var vresentlig Grundtvigianere
-
en Omstzndighed som for@vrigt ofte har undret mig da hverken B$rresen eller Skrefsrud har noget aandeligt Slzgtskab med den Retning.=Szrlig var det Skrefsruds forkynnelse de hadde vanskelig for I i akseptere. Presten V. J. Hoffe som h@rte ham i Norge i 1874 I var ikke tiltalt av hans prekener.' Det var heller ikke en annen
av grundtvigianernes ledende menn i Danmark, presten Vil- helm BirkedaL8 Skrefsruds ti1 dels drastiske og krasse omvendelses forkynnelse var det vanskelig for tilhengere av (<den lyse og glade kristendom, goutere. En journalist i K@benhavn som h@rte Skrefsrud hosten 1881 karakteriserer hans forkynnelse slik:
Den begavede Prredikant hylder Kristendommen i den m@rkeste Form. D@d og Ford$mmelse og evig Pine i Helvedes Ild ere de Slagord, han f@rer i Marken mod hedningerne?
Om n i journalisten bar brukt vel sterke ord, s% er der jo ingen tvil om at Skrefsrud i sin forkynnelse i h@y grad var preget av den vekkelseskristendom han hadde vzrt i kontakt med f@r sin utreise fra Norge,'O og senere i evangeliske vekkelseskretser i Ber- lin." P i et stort kirkelig m@te i Askov i august 1881 ble han irettesatt av en av dem som var tilstede for sin mite 5 tale misjo- nens sak p%. Den ble stemplet som ametodistisku uskikk, og ville skade Santalmisjonens sak.l2
N i r Skrefsrud allikevel kom p i talefot med grundtvigianerne, og vant mange venner iblant dem, hadde det flere irsaker. For det f@rste var Skrefsrud en sammensatt natur. Han spilte pa 194
mange strenger, og ville gjerne favne og forsti alle. Ti1 tider synes han derfor i gjpre seg ti1 talsmann for synspunkter som vanskelig lar seg forene. aHan har en mierkelig og tildels meget farlig evne ti1 at alempe sign
-
ikke blot i Tide., sier en av grundtvigianernes ledende menn i Norge. Han hadde da hattSkrefsrud som gjest i sitt hus.I3
Dernest var det szrlig de synspunkter han la ti1 gmnn for arbeidet blant hedningefolkene som tiltalte grundtvigianerne.
Og det ga styrke ti1 hans synspunkter at hans arbeid i India hadde vzrt meget vellykket. Evangeliet hadde allerede, da han var hjemme forste gang, hatt stor inngang i Santalistan. Det var et misjonsarbeid som hadde vakt oppsikt og var kjent over hele India.'"krefsrud betonte sterkere enn de fleste at skulle evan- geliet n i inn ti1 et folk, mitte det forkynnes for dem p i deres eget sprik og etter en folkelig linje. En skulle ikke begynne med i rakke ned p i deres egen religion, men studere folkets tanke- gang og religion og kle kristendommen mest mulig i nasjonal drakt.ls Det var toner som grundtvigianeme forsto. Vilhelm Birkedal sier at han fant igjen hos Skrefsrud Grundtvigs betrakt- ning <<a£ det menneskelige og folkelige, der ikke skal kues, men gjenfodes og fornyes af Kristendommen
. .
.x16En tredje g u n n ti1 at Skrefsrud spkte kontakt blant Grundt- vigs venner var hele den bevegelse som kom med folkeh@ysko-
lene. Han s i i den muligheter for landets jevne folk, for den gruppe av mennesker han selv hprte til. Av pkonomiske g u n n e r var de forhindret fra 5 g i den akademiske veg, men her hod der seg en anledning ti1 utdannelse p i morsmilets grunn." Dertil kom at l~pyskolebevegelsen hadde sterk vind i seilene p i Skrefs- ruds hjemtrakter nettopp i de irene han var hjemme. I Gausdal hadde som nevnt Christopher Bruun sin skole Vonheim, og p i Hamar hadde Arvesen og Herman Anker den kjente skole Saga- tun. Skrefsruds slekt var dessuten engasjert i bevegelsen. Ikke minst hans svigerinne fru Karen Lunde og hennes mann gros- serer Thorstein Lunde i Lillehammer. Lunde var etter forhol- dene stor forretningsmann og en ledende kulturpersonlighet i byen. Hall hadde ipent hus for kunstnere, og i hans hjem gikk
bl. a. Bj@mson inn og nt.. Den dag i dag eksisterer freindeles aBj@msonkvistenx i huset i Lillehaininer, det roininet dikteren benyttet seg av n i r han bes@kte byen. I dette hjein ble Skrefs- rud f@rt inn i vennekretsen som sluttet opp om folkeh@yskole- bevegelsen. Her var det ogsi lian m@tte Bj@rnson og ble per- soillig kjent n ~ r d ham?'
Der er som vi ser inange ting som forklarer Skrefsruds for- hold ti1 grundtvigianerne. Men fremfor alt er der en psykologisk forklaring. Han var ikke sendt ut som misjoilrer av noe norsk selskap, og da han kom hjem i 1873 var han nrennest en frem- med for norske misjonsvenner. Og den kontakt han hadde hatt ined norsk misjon hadde gitt ham et s i r som det ikke var lett i he1e.l'' Etter Skrefsruds eget referat ble han avvist noksi bru- talt av Det Norske Misjonsselskap. H a n sier at prost Sinding, som da var formann, sa ti1 ham: Skoinaker bli ved din lest! Se det som en straff h a Gud for din forbrytelse at d u n i ikke kom- mer ~ t . ~ ' Kirken og presteskapet hadde nok ikke spilt noen szrlig rolle i hans liv f@r han dro ut, og opplevelsen i Stavan- ger gjorde at han fikk hele det ortodokse presteskap i vrang- strupen. Det tok mange i r for Skrefsrud % komme over den motvilje han f@lte overfor geistligheten i Norge, hvis han da overhode noen gang kom over den.'l
De forholdsvis f i grundtvigianske prester som fantes i Norge tok Skrefsrud under armeile og brukte ham i sine anprep p i norsk misjon, som de ikke var begeistret for,22 og som jo da var under temmelig massiv ortodoks geistlig ledelse. Ikke minst Olaus Ai-vesen, r e d a k t ~ r e n av Oplandenes Avis, var skarp i sin kritikk av Det Norske Misjo~lsselskap og meget velvillig innstilt overfor S a n t a l m i ~ j o n e n . ~ ~ Det samme kan sies om P. Chr. Bj@rns-
gaard,24 soin en kort tid ga u t bladet ~ N o r g e ~ . ~ ~
Bj@rnson var i utlandet da Skrefsrud var hjemine f@rste gang,26 men gjennom brever fra venner, som dikteren Kristofer Janson og Karl Seip, som begge var p i Vonheim 110s Bruun, herte han om den inngang Skrefsrud hadde i grundtvigianske kretser i Norge. I november 1874 skriver Bj@rnson ti1 sin ungc Venn Karl Seip fra Rom:
ICjzre Seipl
Min tak ti1 dig svinner ganske in i den zngstelse, d u har kastet mig in i ved det, du ibenbarer mig som din f r z n ~ t i d s plan.
Jeg m i straks og helt lzgge dig p i hjzrtet, at d u er i en stzrk gzretid, i en bestandig urolig jagt, og at d u derfor i denne tid er meget lidet skikket ti1 a t tage alle faktorer med for en rSdan overvejelse. Jeg mener, a t ti1 missjonzr hpirer cler en szregen u d u o ~ t e s kaldelse, - fpirst i et eminent sprog- talent. Har d u dette? Forkynnelsen m i finne hjzrtets fineste sprog, broge det kzrest tilvante, som her er z n n u vanskeligere derved, at hele kulturen er en annen. Missjonen m i foregi si, at det eminente sprog-talent i from begeistring vzkker landets egne bpirn og sztter defn in i den indre forkyndelses apostelgzrning. En mission kan aldrig foregd ued almindelige frenlnzede, de urere nok sH fromme og hirertelige. Gild vzlsigne
dig, tag n u sp@rsmfilet o p ti1 dit hjzrte sammen med din hustru, n i r I har f i t Fred innen rummetl
-
Jeg tznkte at give dig en smuk bryllups-gave ti1 tak og minne. Men nu, da jeg ikke vecl, om d u blir zller rejser, kan jeg ikke; ti jeg vil give dig noget, soln er for din bestzmmelse ti1 din dpids-dag, om muligt, - o s den m i jeg da f@rst kznne.Ida har jeg mittet skrive ti1 Janson, ti1 Anker (hvilket brev $11 m i lzse og lzgge i en konvolut!) og jeg er tom. Dn er, :om sagt, nzrmest skyld i det szlv, at fpirste brevet ikke blev ti1 dig; ti jeg ved ikke, hvad jeg skal skrive ti1 dig, som stir med ene foden i Indien og den andre her. D u m i give mig en fast adresse s i snart som muligt, s i jeg atter kan f i tanker fzlles med dig; ti med den, som szlv ikke ved hvad, llar man jo, fravzrende, ingen tanker fzlles. - Hils n u din unge brud! Og give den almzgtige, at der engang m i unnes Karoline og mlg at l@nne dig eller dine for alt det gode, d u har gjort os i arbejde og o muntring, i kzrlighed og strzvl Dine breve fra Aulstad, - a[, llvor jeg vil savne deml
Din ven
Bjpirnstjerne B.2T
At det ikke bare var Bj@rnson som var engstelig for hva der skulle skje viser et brev fru Dmde Janson skrev ti1 V. J. Hoff nettopp i denne tid. Brevet er datert Aulestad I?. desember 1874.
Her sier h u n bl. a.:
197
<<- -
-
DLI har vel kanskje haw brev fra Karl Seip.. .
Missions- tanken hviler for det ferste, og det er jeg glad over, det var blot det jeg vilde, jeg var saa sjzleangst at han skulde be- stemme sig ti1 det i en unaturlig overspzndt Stemning, for jeg maatte tznke som du, at Skrefsruds Kald er dog ikke Guds Kald. N u haaber jeg at det under hans gjerning skal klare sig for ham om det er Guds Kald eller ikke, og det var blot det jeg vilde- -
-))28Spersinilet om hva der ville skje med hans nnge Venn opptok Bjernson sterkt i denne tiden. E t par uker etter at han hadde henvendt seg ti1 Seip, skrev han ti1 Kristofer Janson:
Roma, Juledag 74.
Kzreste ven
. . . F i ham dog fra den gale id& at drage ti1 Indien! Seip den praktiske missjonzr,
-
jo mere jeg tznker p i det, jo dummere blir det,-
som hele missjonsgreien taget p i den mide ued nndre cen stol-e slwogcemner, der kan modtage inden i det fmmmede sprogs form som i sit eget. Missjonen m i ske ved vakte innen hvzrt sprog. - H a n forekommer at vzre i s i strerk henferelse af alle jagende idealer, at han mindre z n nogen annen p i egen h i n d n u er skikket ti1 at tage ,en frzm- tids-sikker beslutning, og for sidanne sjzle er Christopher Bruun ingen hzldig doktor; ti han zlsker overanstrengelsen i mznnesltene. I f i r tage jer a£ ham, I.- - -
Skrefsrud var blitt meget glad i Seip og ville gjerne ha ham som medarbeider. Det var utdannelse av innfedte prester og pre- dikanter han szrlig tenkte p i . Han skrev derfor fra Berlin, fer han igjen dro ti1 India, ti1 sin gode Venn fengselsdirekter Peter- sen om hjelp:
<<-
- -
Jeg har skrevet ti1 Candidat Seip og opfordret ham igjen ti1 a t komlne med. Hvis De har T r o Car d e ~ , vilde De vel ogsaa skrive ti1 ham og gjere det samme?- - -
Omkring denne tid skjedde der stor forandring i Bjemsons forhold ti1 kristendommen. Inntil 1873-74 hadde Grundtvig vzrt hj#rnestenen i hans livsanskuelse, og alt han skrev i irene forut bar ~ n e r k e av Grundtvigs innflytelse. Kristendommen er en stigende kraft i mitt liv, skrev han i 1872.3i
198
Men omkring denne tid skjedde der etter hvert en forandring.
Under lesning av Darwin, Ibsen, J. P. Jacobsen, Holger Drach- mann, Ernst Sars og Georg Brandes, mistet han troen p i Bibelen og vendte seg etter hvert bort fra det kristne milja han lladde vzrt tiltrukket av. I 1877 sjokkerte han g-rundtvigianerne samlet ti1 stevne p i Sagatun med 5 erklzre at han ikke trodde p i noen evig fortapel~e.~' Det var bare begynnelsen ti1 en rekke lornek- telser av bibelske sannheter.
P i den bakgrunn er det eiendommelig at han i 1879 skrev sitt hyllingsdikt ti1 Lars Skrefsrud. Han understreker riktignok at han ikke kan dele hans tro, men bele diktet inder av varme og vennskap.
Jeg arer dig fordi dzl bleu forkartet, men hgrte rgsten og har sejer haft.
l e g arer dig, fordi du a n n u lastet med undre suarer fra din tro, din kraft.
Jeg arer dig, fordi du kunde tarste ti1 dndens gaming under ngd og strid;
jeg arer dig, fordi d21 er den stgrste af Gudbrandsdalens sanner i din tid.
Jeg deler ej din tro du starke drgmmer;
det skiller ej, huor dnden barer bud.
T i alt, som stort og adelt o m os str$mmer, det dyrker jeg, fordi jeg dyrker G u ~ . ~ "
Han skrev dette diktet som en dedikasjon i et eksemplar av boken aleonarda),, og ga den ti1 en basar for Santalmisjonen i Lillehammer. Den ble imidlertid av dem som hadde med basa- ren i gjare sendt videre ti1 Skrefsrud i S a n t a l i ~ t a n . ~ ~
Diktet ble et par uker senere offentliggjort i Oplandenes Avis og noe senere i Verdens Gang.s6 Det ble av Bjarnson tatt med i hans diktsamling som kom i annen og aket utgave i 1880.38
Da boken med diktet nidcle Santalistan skap~e det stor glede.
I et brev ti1 Ludvig Hertel sier Skrefsrud:
- - -
De vil ogsaa see af Oplandets Avis, at Bjarnstjerne Bj~jrnson har skrevet et kort Dedications Digt ti1 mig i An-ledning af Przsten Schjgrns Angreb, i en Copi af hans Leo- narda, som hail godhedsfuld sendte mig. Det var zdelt af ham, og jeg er ham taknznlmelig fordi han opstaar ti1 Forsvar for de ~Forkastede., selvom jeg beklager, at hail ikke kan deele det Yppe(r)ste vi have, vor Christentro. Det skulde dog undre mig, om han ikke vil komme tilbage ti1 Tr0en.3~
Som vi ser inener Skrefsrud at den umiddelbare grunn ti1 at Bjgrnson skrev diktet var et angrcp p i ham av ~ P r z s t e n Schj@rn>).
Presten Fr. Schigrn var en av misjonsselskapew ledende menn.
Hal hadde v z r t tilbudt sekretzrstillingen i selskapet, men av- slo, og var p i det tidspunkt prest i 8 s t f 0 l d . ~ ~ Det angrep Skrefs- rud her refererer ti1 var en artikkel av Schi@rn i Aftenbladet for 20. oktober 1579. O g n i r han hadde grepet ti1 penneil var det p i gTunn av et brev fra Skrefsrucl som var offentliggjort i Op- landenes Avis den 10. septeinber samme ir. Brevet var opprin- nelig sendt ti1 en gr~~ndtvigiansk lzrer i Biri, N . B. Asen. Denne hadde
-
nok p i Skrefsruds oppfordring - sendt brevet videre ti1 Arvesen. I dette brevet gjgr Skrefsrud noksi n@ye rede for hvordan han ble behandlet i Stavanger og legger ikke skjul p i a t Sindings m i t e lradde siret ham dypt. I brevet ti1 Asen bruker han ikke fullt s i sterkt sprik som i det tidligere siterte brevet ti1 fru M. Peclersen, han gjengir Sindings svar ti1 ham slik: &ko- lnager bliv ved din Lzst, dig kan ikke Herren bruge paa Mis- sionsmarken; anse vore Ord som Herrens Steinme og slaa dig ti1 R0.xDiktet er ifglge originalen datert 29. septeinber 1879.39 Det kan derfor ikke vzre Schi@ms svar som fikk Bjernson ti1 i hylle Skrefsrud, inen det m i vzre Skrefsruds eget brev son1 har f i t t dikteren ti1 i gripe ti1 pennen. I brevet ti1 Asen hadde Skrefsrud for @rig beklaget seg over kritikk og motstand fra ilorske krist- nes side. I privatbrev gir han uttrykk for a t N.M.S. fullstendig ignorerer hans arbeid.'O Bj@rnson som syntes Skrefsrud var urett- ferdig behandlet, f@lte trang ti1 i gi ham sin st#tte og ga spon- tant uttrykk for sin begeistring i dette vakre dikt. Det er jo en kjent sak at Bj@rnson ofte gjorde seg ti1 talsmann for den tap- ende, svake og forfulg.te."'
200
Det tok noen tid f@r Skrefsrud fikk gitt uttrykk for sin glede og takk ti1 Bj@mson. I oktober 1880 skriver han et lengre brev ti1 dikteren hvor ban takker hjertelig for adet skj@nne og nfor- tjente D i p . H a n kommer her ogsi inn p i dikterens religi$se utvikling og nevner for ham hvor vakkert han i meget av det han har skrevet har gitt uttrykk for kristen tro og fgyer til:
c - - - Jeg skal imidlertid vzre den Sidste, som skal fors@ge
at kaste den fgrste Steel1 p i Dem, endog ikke den Sidste. Rlig skal clet vzre nok, at jeg tror De er zrlig og s@ger redeligen efter Sandheden, og da faar jeg overlade Deres T r o ti1 vores Alles Dominer og tr$ste mig med den Forvisning, soin baade Bibelen og ~Leonarda,, giver, at med den oprigtige vil Enden blive god. Christendominen er for mig Guds Sandhed ti1 Men- neskeslzgten; men indtil jeg bliver Pave saa maa jeg tilstaa Andre deres Overbevisnings Berettighed, og vor himinelske Fader faar da dgmme tilsidst, han, som seer paa Hjzrtet.
- -
->>42Da Skrefsrud koin ti1 Europa andre gangen i 1881-83 m@ttes, j
som nevnt, de to. Det resulterte i at Skrefsrud ble invitert ti1 Aulestad og var der sammen med hele den Bjgrnsonske familie.
I et senere brev ti1 dikteren kommenterer han dette bes@k:
<(-
- -
Det er ikke alleene Dem jeg tznker paa, naar jeg medsaa stor Glzde seer tilbage paa de Timer jeg var i Deres 1-Ius.
Jeg tznker saa ofte paa Fru Bj@rnson, som vnr saa venlig og kjzrlig mod mig Fremmede. Jeg vilde saa gjzrne takke llei~de for Sidst, og den store Venlighed hun viste mig. Jeg forglzm- mer imidlertid ikke derover Deres k j a k k e Datter, som kjgrte mig et Stykke paa Veien, ei heller Deres Sgn, som var over- maade k j z r mod mig -
-
-43Skrefsrud regnet ikke ined at Bj$rnson skulle fortsette i in- teressere seg for ham. Det skapte derfor stor glede 110s Skrefsrud da han i r e t etter fikk flere brever fra dikterem4' Skrefsrud var da i Cannes i S@r-Frankrike p i et rekreasjonsopphold, og Bj@rn- son bodde p i den tid i Paris. Skrefsrud kan ikke la vzre i gi sterke uttrykk for hva denne tillit fra den mann asom uden Smiger inaa kaldes Nutidens stgrste Digterr betydde for ham:
- - -
Jeg veed ikke hvad det var som drog mig ti1 Dem ined en saadan forunderlig Magt, da De dog for Nzr\rzrende staarpaa et saa forskjelligt Standspunkt i religi$s Henseende fra det, som jeg efter min dybeste Overbevisning, indtager; men saa var Tilfzlclet. Jeg frygter for, at De ikke alleene er Skyld i at De staar paa Deres nzrvzrende religiose Standpunkt. Jeg kan ikke andet end tznke, at Norge har en stor Skyld, jeg mener visse Folk i Norge; thi bortseet fra Kristendomens objektiviske Virkelighed, eller ei, jeg mener Kristendomens objektiviske Sandhed, saa er det, hvis jeg har opfattet Deres Charakter ret, imod samme, at staa hvor De n u vel er. Den Aancl i Dem, soin har frembragt de deilige Syner, krzver Noget nclover dette Liv, Noget der sikkrer den xExistencex for Stedse. Deres nzrvzrende Opfattelse lader ti1 at vzre for materialistisk og kras, ti1 at tilfredsstille det sig ubevist-beviste Ideal der baade lyser ud af Deres @ine og af Deres Skrifter.
Dog, nok derom for Nzrvzrende.
- - -*'
Mens Skrefsrud var i Cannes henvendte han seg ti1 Bjernson i anledning sin reise tilbake ti1 England og R ' ~ r d e n . ~ W a n ville legge turen om Paris. Det gjorde han ogsi, og der mottes de to igjen. I et brev Bjornson skrev ti1 H. L. Brzkstad, London, sier han i en fotnote:
sIg.ir kom Skrefsn~d - og begynte straks at ville omvznde mig, du! Ja, de folk er naive!
- -
-47Denne lille kommentar ti1 Skrefsruds besek s h e 1 som brever tidligere sitert viser at Skrefsrud i sin begeistring for Bjornson allikevel, i sin akkomodasjonstrang, ikke gikk s i langt at han underslo sitt egentlige anliggende. Det var meget om i gj$re for ham 3 hjelpe Bj$rnson tilbake ti1 troen. I brever gjennom senere i r refererer han ti1 at lian ber for ham og f$lger hans utvikling ined interesse:
a-
- -
Jeg er vedblevet at elske og bede for gamle Bj$rnson i alle disse Aar. Jesus vil ogsaa drage ham helt tilbage ti1 sig, f@r han forlader denne Jord. Det er lznge, siden jeg skrev ti1 ham, og siden jeg fik noget Brev fra ham. Men Izve~ Nord- nland og norsk Icvinde maa elske Bjernson for hans i Sandhed profetiske Ord. Hvad Fzdrene liar kjzmpet og, hvad Mgdrene har p d t . ..
ti1 vi fik vor Ret. Lader os, M z n d og Kvinder, saa mange som harfelt
Jesu Kjzrlighed i vore Hjerter, ikke gletntne vor store Digter og varmhjertede Lanclsmand, naar vi heder for os selv - --''
N k det gjelder Bjernsons bemerkning ti1 slutt om Skrefsrud som den naive, t@r det vel hende a t han selv var vel s i n a i ~ ? ~
To-tre i r etter denne hendelse i Paris fant Bjernson p i at han ville holde foredrag ti1 inntekt for Santalmisjonen. Arsaken var igjen at Skrefsrud var kritisert og baktalt.60
Ti1 dette foredraget leidde Bjernson Ericbsens sal i Lilleham- mer og inngangsbilletten kostet kr. I.-. Emnet for hans fore- drag var hverken Skrefsrud eller Santalmisjonen, men: cMzrke- lige iagttagelser p i det sjzlelige Omride.usl Fpr lian begynte sitt foredrag sa han endel om Skrefsrud og hans arbeid i India.
Det var Santalmisjonen som kulturmisjon han var interessert i.
T i l slutt nevnte hall at Skrefsrud i sin person eidde meget av den magnetiske kraft som han i sitt foredrag hadde talt om at enkelte personer var i besittelse av."
Der var ikke mange tilhprere ti1 foredraget. Det vakte et rama- skrik i byen at en xgudsfornekters ville tale ti1 inntekt for mi- sjonen. Kvinneforeningens medlemmer glimret ved sitt fravzr.
De ville ikke ta del i et slikt mete, og s i nrermest p i det som g u d ~ b e s p o t t e l s e . ~ ~ Det ble solgt 84 billetter. N i r utgiftene ti1 leie av lokalet og trykking av plakater etc. var trukket fra, ble kr. 56.50 sendt ti1 Centralkomitken for Santalmisjonen i Icristi- ania." Men da det ble kjent stremniet protestskrivelsene inn.
usend Gudsfornekterens penger t i l b a k e ! ~ Slike brev nidde ogsi Skrefsrud i Santalistan. Blant dem som advarte Skrefsrud mot
% ta imot pengene var bl. a. stud. teol. Paul Olaf Bodding?
O m Skrefsrud noen gang har eksplodert s i gjorde han det da.
Hall skrev et dundrende brev ti1 sin svoger Thorstein Lunde.
Det er fullt av understrekninger og utropstegn, og er et typisk Skrefsrudbrev. Det er skrevet med tanke p i at Bjernson ogsi kunne lese det. Skrefsrud oppfordrer i virkeligheten Lunde ti1 9 sende brevet ti1 Bj@rnson. P i protestene konkluderer Skrefs- r u d med i svare:
-
-
- Sig inig i a1 Vrerden, hvad der da skulde hevrege tnig ti1 at krznke ham og sende ham Pengene tilbage! Maaske jeg er en a£ de faa Normrend som endnu er et Baand mellem Rjprnson og Kristendoinen - og clette Baand skulde inedhjzrteles Haand rive(s) over? A l d ~ i g ! ! ! selv om hele Norge trzekker sig tilbage fra as. Dette er et Princip som staar paa Spil, om Ret og Uret, og da viger jeg ikke, men i Cuds Navn tager Felgerne. Dette Tyrani udholder jeg ikke.
- -
-5BAret etter dette, i 1887, var Bjernson i debatt med Arne Gar- borg om det norske sprik. Denne debatten foregikk i Dagbladet og i den anledning trekker Bj@rnson inn Skrefsrud og kaller ham d e t sterste sproggeni den norske tunge eier,,." Men 2 broke Skrefsrud ti1 forsvar for sine synspunkter i sprikstriden falt ikke heldig ut for ham. Han bnrde ha visst at Skrefsrud allerede i 1874 p i folkemete i Lillehammer hadde erklzrt seg for inilmann og i full overensstemn~else med dem som ville freinme norsk f ~ l k e m i l . ~ ~ Den kjente skolemann Mathias Skard rykket da ogsi u t i debatten mellorn de to diktere og gjorde opp- merksoin p i dette, og nevnte at det nettopp var Skrefsrud som hadde oppfordret ham ti1 i oversette Bibelen ti1 nynorsk." Det var for @wig ikke dell eiieste gang Bj$rnson gjorde bruk av Skrefsrud ti1 styltte for sine synspunkter.BO
Bjernson fulgte Skrefsrud og arbeidet i India opp igjennom irene med interesse. Det har vi vitnesbyrd om bl. a. fra 1893.
Misjonzr Oscar Bergo' hadde da han kom hjem fra India det i r e t en saintale med Bjernson hvor han gir uttrykk for den be- undring han hadde for S k r e f s n ~ d . ~ ~
Det er pifallende hvor like de var i temperament. N i r Bjern- son sier om seg selv at hall &ler seg i slekt med kastevinden ute
p2 fjorden og at han er i sine stemningers old,"^ s i kan denne karakteristikk i grunnen ogsi passe godt p i Skrefsrud. Han lot seg i den grad engasjere av det som nlette ham og grep ham at han glemte alt annet.
Bjernson innremmet overfor sine venner at der kunne vzre lnotsigelse i hans tanker og overdrivelser i hans ord." Mange er de soln har bebreidet Skrefsrud for a t han, i sine taler her hjemme om misjonsarbeidet,[email protected] Det sies a t han gir de kristne derute en glorifiserende omtale og tegner hedenskapet med altfor merke f a r ~ e r . ~ ~ Og ingen som har studert hans livsliistorie neyere vil k ~ i n n e nekte a t hail imel-
lom gjpir seg ti1 talsmann for synspunkter soin vanskelig kaii forenes.
V i r store dikter er betegnet som et oratorisk geni ined sterk makt i sill personligl~et.~' Det kan sies n ~ e d like stor rett om v i r store misjonzr. Han er ganske sikkert en av de stpirste talere Norge noengang har fostret. Det er den forskjell mellom dem at Bj@rnson forberedte sine taler meget grundig, mens Skrefsrud ofte talte p i ghyeblikkets inspirasj~n.'~ Hans makt over tilhQerne var overveldeilde. Det gikk refereiitene ofte slik at de slapp pen- nen, bergtatt av personligheten og trollbundet av hans veltalen- liet.oVjpiinannsprest Birger Hall som h@rte Skrefsrud da lian var p i sine heyder og talte ti1 store forsamlinger i Skandinavia, England og Skotland sier i sin lille bok:
Skrefsrud @vet en rent hypnotisk indflydelse. Szrlig gjorde denne sig gjzldende, naar han talte for store forsamlinger.
Forfatteren har hat den store lykke at ha hpirt den store Spurgeon, <<pi-zdikantenes fyrstex et halvt snes gange. Likesaa har jeg hpirt Moody, Liddon, McNeill, Dryander og Jowett.
Men ingen av disse
-
inaaske med undtagelse av McNeill-
bar hat den henrivende begeistring over sin tale som Skrefs- rud. Men man maatte h@re ham; ingen referater formaar at gjengi den rent u t overvzldende virkning, han liadde paa sine
Det er en tilfeldighet, men eiendommelig, at de be8.g.e i r e t fpir de d@de fikk apoplektisk slag. Skrefsrud ble lam i h@yre side.
Fysisk sterke som de begge var, fikk de en lang og h i r d d@ds- kamp. De d@de begge i 1910.
N O T E R
Karl Seip, f. 1850 d. 1909, cand, teol. 1873. 1874--83 h e r ved Botsfengselet.
1898 skoledirektar i Trondheim. 1908 statsrsd og sjef for Kirke- og Under.
visningdep. N. B. L. XI11 s. 185 ff.
2 Christopher Arnt Bmun, f. 1839, d. 1920, cand. teal. 1862. Folkehayskoletyrer 1867-93. 1893 res. kap. ved Johanneskirken i Kri. a,, fra 1898-1918 sokneprest sanlme sted. N.B.L. Bind 11 s. 256 if.
3 Francis Bull. Fredrik I'aasche, .4. H. Winsnes og Philip Houm: Nonk Litteratur- historic, Bind IV, Annen dcl s. GO?. Se forprig Bjmstjerne Bjarnsan: Brytnings- Ar, s. 175 ff., passim.
Ludvig Vilhelm Hertel, f. 1844, d. 1909. Dansk grundtvigiansk prest. Redaktar av Dahk~rala (Santhalposten) Ira 1880-98. Santalmisjoneus fgrste historiker.
j Brev Ira P. E. Blulne ti1 L. Hcrtel dat. 28/4-1908. Hertels brevsamling i Aarhus Statsbibliatek.
O Villiam Johan Hoff, f. 1832, d. 1907. Dansk g~undtvigiansk prcst. 1860 pen. kap.
i Vallekilde. Valgmenighetsprest i Ubherup i 1873. 1894 prest ved Vartov- kirken i Kjabenhavn. Forfatter og avholdt predikant. Dausk 8.1.. Bind X s. 290.
6 Vilhelm Parclius Birkedal, f. 1809 d. 1892,. ,prest og forfattcr. Era 1840 i selv-
7 Brev fra V. J. Hoff ti1 L. Hertel dat. 213-1877. Hertelsaml. i Aarhus.
8 Vilhelrn Parelius Schaller Birkcdal, f . 1809, d. 1892, prest og forlatter. Fra 1840 i selrstendig prestestilling. I 1849 sokneprest i Ryslingc. Avsatt fra sin stilling i 1865 p i grunn av stcrk nasjonal holdning. Fra salnrne i r irimenighets- a g v a l e menighetsprest i Ryslinge. I Botsfengselet leste Skrefsrud flere av hans baker.
D Silkeborg Avis No. 240, 15. okt. 1881.
'0 Fast Grunn nr. 4, 1958, s. 249 If. Johan Nyhagen: Fra Lars Skrefsruds ungdoms- historic.
11 I Berlin kom Skrefsrud under den kjente vekkels~pledikant Gustav Knaks innflytelsc. Hans k i r k . Bcthlehemskirken, var et sentrum for sekkelsens folk i Berlin, og her var ogsi sterk misjonsinteresse. Den kjcnte Kina-misjon~r Karl Giitrlaff var knyttet ti1 denne menighet og hadde omkring 1850 pa sitt besak i l~jemlaudet skapt ny interesse og dannet foreninger for misjanen. Se Karl Friedrich Ledderhose: Johann Jiinicke der evangelisch-lutherische Prediger an der bahmischen oder Bethlehems.Kirche zu Berlin nach seinem Leben und 'i\'erkcn dargestellt von C. Knack s. 127, passim. Jfr. Herman Schlyter: Karl Ciitzlaff als Missionar in China s. 231 ff.
12 Haiskolebladet nr. 65, 4/12-1885.
13 Brev fra Fr. TZ'exelsen ti1 Vilhelm Birkedal dat. 12/12-82, Riksark. Danmark.
14 T h e Christian Spectator, Calcutta, Vol. I 1871-72 s. 306 ff. Report of theGenera1 Missionary Conference held at Allahabad 1872-73 s. 293. Pastor (senere biskop) J. M. Thoburn foredo her for en forsamling av misjonarer fla hele India, a t Skrefsrud skulle gi en beretning om arbeidet blant santalene.
1 5 Han slo s i sterkt pa den folkelige linje at enkelte mente han s i for positivt p i folkets egen kultur, se Ev-Luth. Missionsblatt, Leiprig 1873, s. 184. Jfr. sam- mc 1881, s. 32.
Dahkwala 1884, s. 153. Se agsi Dansli Kirketidende i n . 35, 919-1877 s. 603 f f . 17 Oplandenes Avis nr. 58, 22/7-1874.
16 Brev fra T h . Lunde ti1 L. Hertel dat. 25/3-98. Hertel Saml. Aarhus. Santalcn 1898 s. 50.
1s Nonk Tidsskrift for Miajon nr. 1, 1963 s. 38 If. Johan Nyhagen: Lars Skrefsrud og Det N o ~ k e Misjonsselskap.
20 Brev fra Skrefsnld ti1 fru M. Pedcnen dat. 14/11-1879. Santalm. arkiv.
21 Santalm. forhat1dlingspratoko11 1881-1915, s. 1. Dr. Oscar Nissen, Santalmisjo- nens f a ~ s t e fal-mann, som har fart i pennen d e farste styrebeslutningcr sier som
innledning: Efter Missionzr Skrefsruds Besgg her i Landet i Aaret 1874 kom der ti1 Almuevcnnens Redaktar Henvendelse og Forespargsler ant der ikke fandtes nogen, som modtog Bidrag for Santalmissionen. cAlm.. RedaktC, sam i l k kunde opgive nogen saadan, henvendte sig da ti1 farskjellige Prester og Teo- loger med Bgn om a t sztte sig i Spidsen for Modtagelse a£ saadanne Bidrag.
nlen uden Nytte, da irrgen vilde eller kuade ltnve med den ot gjdre.. (Uthevelsen av forf.).
I en rekke breve* ti1 venner har Skrefsrud gitt uttrykk for dct samme. Brev fra Skrefsrud ti1 M. Pedersen dat. 25/2-79, brev ti1 Thv. Fliner dat. 26/2-79, brev ti1 Hertel dat. 5/5-79. Santalm. arkiv og Hertel Saml. Aarhus.
22 Fedraheimen 8. mai 1880. Her sier en innsender:
-
- Ingenting kann difor betre syna oss, kor einsynt og aandlaust heile Missionsstellet vaart er, eun dette, at just denne Manncn er utstayt av Synagogen, og a t .Selskapet* liksom ikkje vil br/ seg so lnykje um Arbeidet hans at det vil nemna det elder vita um det dessmeir. zhlissionstidenden. som nettupp skulde Vera ti1 det aa gjeva Fraa- segner um alt Misssionsarbeidet lundt paa Jordi, men som serlig skulde hava si Gleda i aa fortelja urn det, som gjeng u t fraa vaart Folk, tegjer som rnuren um Skrefsmd. .Missionstidendens som hev Rolu ti1 Meldingar um den Krimsjuken, Hosten, Tannverken og Kolikken, s o u Suluo~isjonzrarne og Fluerne deira lid av, hev ikkje Rom ti1 aa iortelja um den Herrens underfulle Gjerning LilFrelse fyr Heidningarne som vert utfgrd ved vaar eigen Landsniand i Santhalistan.2s Opl. Avis 13/1-75.
24 Peder Christian Bjamsgaard, f. i Faberg 1836, bladmann, politiker. 1858 tele- grafbestyrer i Rissr. Redaktar av Nedenes Amtstidende 1867-73, tingmann for Risgr flere periodcr. Gmnnla i 1877 bladet 'Norges. N.B.L. Biud 111, 8. 604-5.
26 I Opl. Avis for 1919. 2219 ag 29/9-77 cr gjengitt en artikkel f m Bjgmsgaards hlad, aVor Tids og Vort Lands Missionsvirksomhed ude og hjetume.
-
Skrefs- ruds Missionsarbeide blandt Santaleme., hvor liknende synspunkter sam Arve.sens, gjgres gjeldende.
26 Nonk Lit. Hist. Bind IV, 11. del s. 588.
2 1 Bjarnstjerne Bjgrnson: Brytnings.Ar, 11, s. 1g.
28 Brev fra f m Drude Janson ti1 V. J. Hoff. Riksarkivet, Danm.
68 Bjarnstjerne Bjarnson: Brytninp-Ar, 11, s. 29.
30 Brev fra Skrefs~ud ti1 fengselsdirektar Petersen, dat. 11/10-74.
31 Norsk Lit. Hist. Bind IV, I1 s. 583.
32 Nonk Lit. Hist. Bind IV. s. 613.
33 Diktet er her gjengitt etter fotokopi av originalen som er i privat eie. Fotokopien i U. B.s Bj@rnsonsamling.
34 Brev fra Klara Fagstad ti1 L. Hertel dat. 9/11-82. Ifglge Norsk Tidsskrift far Misjon nr. 1 . 1950: Olav Hodne: Lars Skrefsmd og Bjarnstjerne Bjgmson, har Bjarnson ogsi forzret sin bok ~Kongen. ti1 en basar i Lillehammer i
35 Oplandenes Avis no. 114, 13/10-79. Verdcns Gang no. 123, 18/10-79.
3a Der er et par farandringer i den tekst som finnes i diktsatnlingen av 1880.
I farste vers linje 4: f m din tro, forandret ti1 af din tm. En mere vesentlig forandring finlies i vers 2 linje 3. Istedet for: den starste af Gudbrandsdalens spnner, hetrr det: den far-ste. Staverniten cr ogsa dclvis forandret.
37 B1.e" fra Skrefsrud ti1 L. Hertel dat. 16/11-79. I brev ti1 samme av 23/1-80 sier Skrefsrud: ~Bjarnstjerne Bjarnsons Optraden far mig har baade glzedet og smartet mig. Gladet mig, fordi han tager o p den Undertryktes Sag. og smartet mig fordi han er frafaldcn. hlaatte dog Herren lede ham tilbage! Jeg skal skrire et Brev ti1 ham desangaacnde og "are lige saa arlig ti1 ham, soln han har vzret ti1 m i g . . . , Hertel Saml. Aarhus.
38 J. X0111e: Det Norske hlisjonssclskaps historie i nolsk kirkeliv, Bind I s. 279.
80 Diktet har ifalge fatokopicn av originalen denne paskrift: T i l hiissionzr Skrevs.
rttd i et eksernplar af sLeonarda. pa misjons-bordet i Lillehan~n~er 29. Sept. 79.
4 0 Brev fra Skrefsrud ti1 L. Hertel dat. 16/11-79. Hertel Saml. Aarhus.
Samtiden 1954 s. 105 if. Dyvind Anker: Bj. Bjarnson fra en annen side.
42 Brev fn Skrefsrud ti1 Bjarnson dat. 8/10-80. U.B. Bj@rnsonsan~ling, Oslo.
43 Brev fra Skrefs~vd ti1 Bjprnson dat. 25/2-83. U.B. Oslo.
44 Ibidem.
45 Ibidem.
40 Brcv fm Skrefsrud ti1 Bjprnson dat. 15/4-83. U.B. Oslo.
47 Bjprnstjerne Bjarnson: Kamp-Liv 11. Brev fra .3rene 1879-84 utg. av H.
Koht s. 61.
48 Santalen 1906 s. 38. I hrev ti1 T h . Lunde dat. 28/5-1901 sier Skrefsrud:
-
- Hils hjartelig Bjarnson fra mig. Jeg vedbliver fremdeles a t bede for ham, at det gamle Lys maa skinne igjen for ham paa hans Livs Aften. Jeg har ham rueget kjar.-
- Santalrnisj. arkiv.40 Santalmisjonens tidligere landssekretzr hi. A. Waaler fortalte f@r sin dad ti1 forfatteren av denne artikkel falgende stubb: Bjarnson h b t e Skrefsrud tale ved en anledning i hovedstaden. Da Skrefsrud var ferdig med sin tale gikk Bjarnson bred og selvbevisst opp midtgangen i kirken for a hike p.3 Skrefsmd.
I kordgren tok han Skrefsmd i handen og sa: V i l o er store talere, vi cr Norges s t a n t e talere.
60 En av d e unge teologer Skrefsn~d tok med seg ti1 India i 1883, pastor J. Pahle, ble 31. deselnber 1884 avskjediget av Skrefsrud og Barresen. Han rettet sterk kritikk mot pion6rmirjonarcnc, og denne kritikk var noks.3 alnlent kjent her.
hjemme. Forholdet var b e r m bade i Dahkwala og Santalen, Morgenbladet og andre aviser.
61 Lillehammer Tilskuer 21/8-1886.
6 1 Torstein Lundes notisbok. Nonk Hist. Kjeldeskr.-Institutt.
Jfr. Nonk Tidsskrift for Misjon nr. 1 1950. Olav Hodne: Lars Skrefsmd og Bjprnstjerne Bjarnson. s. 41 ff.
63 Ibidem.
64 Santalen 1887 s. 38.
j5 Brev fra Skrefsrud ti1 Th. Lunde dat. 17110-86. Norsk Hist. Kjeldeskr. Institutt.
60 Ibidem.
:7 Dagbladet 27/5-87.
68 Morgenbladet no. 192 14/7-1874, Aftenbladet 23/7-1874.
6s Dagbladet 27/5-87.
00 Dagbladet 81687.
Oscar Berg f. 1852 d. 1925. Misjonzr i Santalistan 1883-92.
82 Smaalenenes Atntstidende 14/9-1910. Oscar Berg: .Bjarnstjerne Bjprnson om Missionen*. Etter denne artikkel skal Bjarnson a@% ha holdt mate p% Aulestad og fartalt 0111 Santalmisjonen, men at f% matte fram og a t der kom inn kr. 30,- som Bjarnson sendte ti1 kassereren for misjonen. Tiltross for a t Berg sier at alt dette som Bjarnson fortalte ham i 1893 stir s% levende for hans erindring er det vel et spPrslnPl om det ikkc er lnatet p% Lilleharnrner soln gar igjen i denne form. Hukom~nelsesfeil kan der jo op.3 ";ere p% Bjarnsons side. En kjenner ikke ti1 noe mate p% Aulestad fra annet hold.
8s Norsk Lit. Hist. Bind IV, I1 del s. 471 og 474.
e4 Norsk Lit. Hist. Bind IV, I1 del. s. 571.
05 Brev fra E. H e u ~ n a n ti1 professor W. Rudin dat. 10/9-1895, fra T. B. Bunck- holdt ti1 H. Bjarnsen dat. 8/10--94, fra P. 0. Bodding ti1 Paus 19/6-94. Uni- versitetsbibl. Uppsala og Santalm. arkiv.
66 Knud Gjaing: En missionspioner, s. 269 ff.
0' Nonk Lit. Hist. Bind IV, 11 del s. 631.
08 hlorgenbladet No. 241 2/9-1881. Skrefslmd sier her: .I Anledning af en Opfor- dring ti1 mig i Gaandagens Morgenblad om at utgive de af mig her i byen holdte Foredrag skal jeg oplyse, at de alle ere Barn a€ @ieblikket, der ikke e r beregnet for Trykken..
00 T h e Baptist 8/5-1874, T h e Freeman 15/5-1874, Dansk Folketidende 12/8-1881.
To Birger Hall: Lals Skrefsrud, Kri. a 1922 s. 99.
