Visning av Lars Skrefsrud og Det norske Misjonsselskap

(1)

LARS SKREFSRUD OG DET NORSKE MIS JONSSELSKAP

a"

J O H A N N Y H A G E N

Ikke sjelden refereres der, i tale og skriEt, ti1 Skrefsruds forhold ti1 Det Norske Misjonsselskap (NMS). Han ble jo som kjent av- vist av denne misjon da han i 1862 meldte seg for i bli elev i selskapets skole.

Det har vzrt hevdet at ti1 tross for denne avvisning var Skrefs- ruds forhold ti1 NMS gjennom alle i r m@nstergyldig, og at hans respekt og beundring for NMS var en av srsakene ti1 at han ikke @nsket noen organisasjon i hjemmearbeidet for Santal- misjonen i Norge.1 Der er uttalelser av Skrefsrud som kan st@tte det som her er hevdet, men tar man hensyn ti1 alt materiale som foreligger, m i nok denne karakteristikk modifiseres en del.

Det har stor interesse i f i klarlagt, d langt det lar seg gj@re, hvordan forholdet var mellom grnnnleggeren av Santalmisjonen og virt eldste misjonsselskap, helt fra Skrefsrud som ungdom s@kte om % bli opptatt p i misjonsskolen, ti1 han p i sine gamle dager skrev ti1 Lars Dahle og ga nttrykk for at ban kunne 9nske

% overgi hele arbeidet i Santalistan ti1 NMS.2

I denne artikkel skal vi begrense oss ti1 Skrefsruds f@rste kon- takt med Stavanger.

Det var i Botsfengslet at Skrefsrud fikk sitt indelige gjen- nombrudd. Der fikk ban ogsi misjonskallet, da han leste livs- historien ti1 den kjente svenske misjonzr Peter Fjellstedt.

Skrefsrud satt i Botsfengslet fra 12. febrnar 1859 ti1 12. oktober 1861, altsi vel 2% ir. Der er delte meninger om n i r misjonskallet f@rst hle levende for ham. Fengselsdirekt6r Petersen mente det skjedde allerede tidlig i hans fengselsopphold.3 Under alle om- stendigheter har han snakket om sitt misjonskall mens ban var der, slik at han fikk tilnavnet amisjonzren>>. At han har betrodd

(2)

seg ti1 Petersen, er en selvf@lge. Han refererer senere ti1 Peter- sen som den han f@ler seg nzrmere knyttet ti1 enn noen andre i Norge."t han ogsH har snakket med fengselspresten om sine fremtidsplaner, er rimelig. I begynnelsen av 1860 ble den senere kjente Johan Storm M u n c h b t n e v n t ti1 denne stilling. Og kjennskapet ti1 Skrefsrud fra tiden i fengslet, og tilliten han der fikk ti1 ham, har vzrt med H gj@re Munch ti1 en trofast Venn av Santalmisjonen p i et tidspunkt da de fleste geistlige i Norge s i p i den med kritiske og mistenksomme @yne.

Ellers var det nok f@rstelzreren, cand. theol. C. B. Christo- phersen,a som sto Skrefsrud nzrmest og ble hans fortrolige Venn.

Han var lzrer hele den tid Skrefsrud satt i Botsfengslet, og han var det som sorget for beker og hjelpemidler ti1 den ui ualmin- delig grad liervilligea fange. Foruten i nndervise talte han ogsi ved h@ymessen noen av sondagene i irets l@p." Det er ti1 Christophersen han vender seg da han forsto det ville hli utnulig i komme inn p% skolen i Stavanger, og det er ogsi ti1 ham han skriver h a Berlin og forteller at han virkelig er blitt <<Missions- Zoglingu i Gossner-misjonen.8

Men ogsi utenfor fengslets lnurer var det etterhvert blitt kjent at der var en fange i Botsfengslet som tenkte seg 2 bli misjonzr. Det viser hl. a. et brev skrevet av NMS's davzrende sekretzr i Kristiania, overlzrer J. Elster Bodtker.9 I brev datert 10. april 186110 skriver han ti1 NMS's sekretzr og bestyrer av misjonsskolen i Stavanger, P. Blessing:

a-

- -

Paa Bodsfzngslet skal vzre et Geni a£ en Gut, som har den mest brzndende Lyst ti1 at gaa ud ti1 Zululandet som Assistent. Han lzgger sig nu efter Agerdyrkningsredskaber, da Klokkeren Christophersen har sagt ham, at dette kan der i nzrmeste Fremtid maaske hlive Brug for derude. Er der nogen Sand- synlighed for, at et saadant Subjekt kan antages?

- -

-x

Hva Blessing i detalj har svart p i brevet vites ikke, da hans svar ikke finnes i NMS's arkiv, men i en journal for sekretzrens privatekspedisjoner'l er det gitt et resym6 av svarskrivet som var datert 8. mai 1861:

(3)

~Bestyrelsen tgir ikke inlade sig med Gutten paa Bodsfrengs- let, saa meget mindre, som der for Tiden ikke tiltrznges flere Assistenter.2

Der var sekretzren for NMS i Icristiania som fgirte denne kor- respondanse. Formannen p i den tid var den kjente prest Sven Brun. Allerede Era fengselstiden har ban hatt kjennskap ti1 Skrefsrud og siden fulgt ham med interesse. H a n var jo den innenfor NMS son1 noen fir senere tok initiativet ti1 i f i Skrefs- rud ordinert,l= og som samtidig tok opp tanken om nzrmere samarbeid mellom Santalmisjonen og NMS.

Skrefsrud kom u t av Botsfengslet 12. oktober 1861. H a n begynte da, ved siden av sitt arbeid, 2 virke som legpredikant.

Han vakte adskillig oppmerksomhet, men ble, etter de opplysninger hans bror Johannes gir,l3 sett p i som en fantastisk sver- mer. Selv har Skrefsrud fortalt at han i denne tid reiste en he1 del i lag med den kjenre haugianer og tidligere legpredikant Elling Eielsen som da var p i bes@k i Norge.14 At han har inn- viet Eielsen i sine planer om i bli misjonar, sier seg selv.

P i forsommeren 1862 gjorde han alvor av 5 henvende seg ti1 Misjonsselskapet i Stavanger. Den 17. juni dro han £ra Lille- hammer med anbefalingsskrivelse fra pers. kap. Hesselberg,l~ og hadde vel ogsi andre anbefalinger med. Han nevner selviO at han hadde slike fra flere prester.

Kjente Skrefsrud, da han dro ti1 Stavanger, ti1 innholdet i brevet av 8. mai 1861 som ovenfor er referert til? Det er ikke usannsynlig. Hans nzrmeste venner i Kristiania var snekker M.

Pedersen og frue. De var aktive medlemmer av Broderkretsen, og lederen for denne var den kjente vognfabrikant Peder Christensen,l7 som ogss var medlem av NMS's kretsstyre i Kristiania dengangen. Med denne venneflokk har nok Skrefsrud drgiftet saken E@r han dro ti1 Stavanger.

N i r han allikevel tok u t p i den lange reisen ti1 Vestlandet for personlig i melde seg, er det et uttrykk for det sterke misjonskall han bar pi, og n i r han ikke n@ydde seg med i skrive, s i var det vel fordi han gikk med et stille h i p om at et nzrmere bekjentskap skulle ha sin betydning.

(4)

Det er ogsi mulig han hadde kontakter p5 stedet og visste at han kunne £5 arbeid der. Eielsen, som han hadde reist sam- Inen med, hadde f@r ha11 k o ~ n fistover, i slutten av 1861, virket i Stavanger, og hadde mange venner der. Han kom forevrig ogsi p i bes@k ti1 byen i 1862 da Skrefsrud ventet p i avgj@relse i saken.18 Men har Skrefsrud identifisert seg med Eielsens virk- somhet der, har det neppe vzrt noen hjelp for ham ti1 i oppn%

det 11an traktet etter. Eielsen ble flere ganger det 3ret heftig angrepet i stedets avis.19

I et brev som Skrefsrud skrev ti1 sin far fra Stavanger f i r vi et innblikk i hvordan han hadde det. Brevet er datert 28. juni 1862." Han skriver:

Kjzre elskte Fader.

Herren velsigne dig og give din (dig) Barmhjzrtighedl Jeg maa nu efter mange Dages Forl@b tilsende dig igjen min s@n- lige Hilsen, og sige dig hjzertelig T a k for det Samvzr vi igjen fik nyde disse faae Maaneder i Vinter. 0 , a t disse Maaneder ikke maatte have vzret forgjzeves for nogen af os, at vi maatte have nogen Nytte deraf for vor ud@delige Aandl I disse faae Linier maa jeg da f@rst underrette dig om, hvordan det staaer ti1 med mig i legemlig Henseende. Jeg er ganske frisk og har de(t) overnlaade godt, da jeg nu er i Arbeide hos en Smed, en Christen og der have vi adskilligt GravWarbeide for os tillige, saa jeg haaber jeg tjener godt her, dog er det ikke paa For- tjeneste jeg herhid er kommen, men forat forberede mig ti1 Missionsgjzrningen og behfiver da kun saa meget som ti1 Ophold, - og ved siden af mit Arbeid, saa lzser jeg; jeg har det nemlig saa 110s denne Smed, at jeg kan vzre h i n3r jeg vil, saa jeg kommer nok ti1 a t lzsenoget af Dagen. Ogsaa bar jeg det meget godt dermed, at jeg ligger paa Missionsskolen om 'Natten, saa jeg har mit Logi f r ~ t der

- - -

Skrefsrud forteller at Blessing tok godt imot ham, og at han m@tte kjzrlighet og forstielse. Petersen sier han var ansatt som bud ved skolen." Det samme gj@r Hertel.22 Det vil vel si a t han, som takk for fritt losji, gjorde dem noen tjenester igjen.

Det var hos smeden ban arbeidde. Skrefsrud graverte signeter og stempelmaskiner, forteller han. Da Nils Chr. O l ~ e n ~ ~ ved begynnelsen av dette irhundre holdt en rekke foredrag om San-

4 1

(5)

talmisjonen i Betania i Stavanger, s i han hver kveld p i piverste benk en gammel mann. Det viste seg i vzre smeden som hadde v:ert Skrefsruds arbeidsgiver. Da Olsen spurte ham nzrmere om dette, sa han: .A, jeg glemmer nok aldri den kvelden da det banket p i d@ren og p i mitt ord kom inn en ung mann med en bylt klzr under armen.xz4

Hvorfor dro det s i leuge ut med avgjpirelse i sppirsmilet?

Here av dem som har skrevet om Skrefsrud, angir som grunn £01

den lange ventetid at han kom ti1 Stavanger mens skolens kursus var i gang, og at hans ansakning ikke knnne behandles fpir kurset om tre mineder var slutt. Det synes i vzre en noe tvilsom hegrunnelse. Kurset som da var i gang med 12 elever, begynte i 1859 og ble avsluttet fpirst i 1864.

Men etter det ovenfor siterte brev av 8. mai 1861 var jo saken fra NMS's side allerede avgjort, og det er sannsynlig at Skrefs- rud med det samme han ankom er blitt orientert om dette. N i r han allikevel ble s i pass lenge i Stavanger henger det bl. a. sammen med at han hadde det npidvendige ti1 livets opphold, og dessuten kunne f i tid ti1 i studere. Samvzret p i misjonsskolen ga ham sikkert verdifull orientering i s i d t e . Og s i hipet han vel i det lengste p i et positivt resultat. Om han i denne tiden har mottatt brever fra selskapets misjonsmark i AFrika som har in- fluert ham, vites ikke, men selv skrev han ti1 assistentene Carlsen og Ingebretsen.25

Da det dro ut med Skrefsruds opphold i Stavanger spredte ryktet seg i hovedstaden at NMS ville anta ham. I et brev datert

17. september 18622e skriver J. Elster B@dtker ti1 Blessing:

x-

- -

Han (Sven Brun) havde nu iszr det for piie, at et Rygte har fortalt, at man tznkte sig Muligheden af at optage en Bodsfzngselsfange paa Missionsskolen for i sin T i d at ud- sende ham som Missionsprast, noget, som ikke alene Hensyn ti1 vort Missionsselskabs sande Tarv men ogsaa ti1 Verden alde- les forbad. Hvor brav et saadant Menneske end blev efter den vanzrende Straf, der var ham overgaat saa maatte han bzre dette som et Kors, at han alligevel ikke kunde paa Grund af sin Brade faa et saadant Onske opfyldt. Denne Mening vil visselig enhver Anden av os ogsaa tiltrzde.

-

^--x

42

(6)

Pa dette brev har Blessing svart 8. oktober 1862 uten at vi vet nzrmere hva hans brev inneholdt.27

I oktober engang fikk Skrefsrud det definitive avslag Era NMS, men allerede f$r han fikk det, var han kommet p i tanken i reise ti1 Berlin for i s$ke i komnie inn pa misjonsskole der, og det henger sikkert sammen med at NMS allerede Era begynnelsen av ikke hadde gitt ham noe hip.

I et brev fra Elster B ~ d t k e r ti1 Blessing datert 18. oktober 186228 skriver denne:

r -

- -

Med hensyn ti1 Bodsfzngselsfangen da har denne

skrevet ti1 Christophersen at De har raadet ham ti1 denne Reise ti1 Berlin, bvor hans Vita var ukjent, for at han paa denne Maade kunde blive Missions rzst, saasom De ikke engang ansaa det rigtigt, at han udgik f! ra oss som Assistent, da bans H u staar ti1 at blive Missionsprzst og denne Lyst kunde blive ham ti1 en Snare om han udsendtes blot som Assistent. Vi kan ikke tro at han har opfattet Deres Mening riktigt da her jo vilde komme ti1 at stikke en ia fraus under, og han selv ikke i Udlandet kan blive de 2% Aar Evit, han var paa Bodsfzpgslet. Saa meget mere lig ter jeg at gj$re Dem denne Meddelelse, som Vognfabrikant

iris:

tensen omtalte Sagen i Kredsbestyrelsens M$de.

- -

^-B

Svaret pa dette brevet er datert 25, oktober, men finnes ikke i NMS's arkiv. Resymket i protokollen for utsendte brever sier at Blessing har redegjort for Skrefsruds misforst&else.

Den 6. november reiste Skrefsrud fra Stavanger ti1 Tyskland.

Hans venner i Fiberg. og p i Lillehammer var nok skuffet over sakens utfall, og vel heller ikke klar over sammenhengen. Pers.

kap. Hesselberg, som hadde gitt Skrefsrud anbefaling med ti1 Stavanger, skriver derfor ti1 Blessing om narmere opplysninger.

Hans brev som er datert 10. desember finnes ikke, men Bles- sings svar datert 22. desember samme ir29 skal gjengis her:

Kjzre Hesselberg,

I Anledning af dit kjzre Brev av IOds. kan jeg tjene dig med f@lgende Oplysninger. Skrefsrud var, siden han afvigte Sommer kom ti1 Stavanger, og lige ti1 han senh$stes reiste ti1 Berlin, min Gjzst her i Missionshuset, forsaavidt han laa her om Nztterne.

43

(7)

Vi lzrte ham saaledes ganske godt a t kjende, og vi vide ikke Andet, end at han vandrede, som det en Christen anstaaer. Han meente det, efter llvad vi knnde skjenne, oprigtigt med sin Gud.

Naar han har anfgrt som Grnnd for sin reise ti1 Berlin, .at han vilde komme ti1 at vente for lznge, fgrend han kunde komme ind paa Missionsskolen,,, saa er dette vel ikke Andet end et ucor- rect Udtryk for, at han ikke knnde gj$re sig Haab om at komme ind, men et Udtryk, fremkommet maaske soln en Art Reminis- cents fra et tidligere Haab derom. Selv nzrede han nemlig nden Tvivl en T i d Haab, men jeg veed ikke, at jeg eller Hovedbestyr- elsen nogensinde foranlediget ham dertil, og da jeg endelig paa hans Anmodning spurgte Hovedbestyrelsen om dens Mening, faldt Svaret ganske decideret afslaaende. End ikke paa a t antage ham som gkonomisk Assistent

-

hans oprindelige Tanke

-

vilde den gaae ind, ikke af Mistro ti1 Manden, men ifelge den Grund- sztning, ei at antage i Selskabets Tjeneste Mznd, som have vzret offentlig straffede. Maaske har han skrevet sit Brev, ferend Hovedbestyrelsen Afgjgrelse faldt. Denne blev ikke E#rt ti1 Pro- tokols og jeg kan saaledes ikke med Bestemthed sige Dagen; men det var vel ikke mere end h$ist 14 Dage fgr hans Afreise ti1 Berlin, der foregik den 5te eller 6te November. Naar han end- videre bar sagt: <<efter Samraad med blissionsskolen bestyrelsea (dvs. mig), da er det sandt, at han spurgte mig tilraads (han har vel ogsaa spurgt Andre, deriblandt, om jeg erindrer ret, Due, et Medlem af Hovedbestyrelsen dengang), og da han erklzrede mig; at han ikke vilde kunne finde Fred i a t slaae Sagen af Tankerne, men fglte sig dreven af sin Samvittighed ti1 et nyt Fors$g, og tznkte cla at gj@re dette i Berlin: saa raadede jeg ham ti1 at reise did, tilfgiende, at han der maaske kunde have bedre Udsigter ti1 at blive antagen. -

- -

Blessings brev ti1 Hesselberg gjer det enda mere sannsynlig at Skrefsrud allerede h a begynnelsen av har vzrt klar over NMS's stilling ti1 hans gnske om 3 bli deres misjonzr. Der finnes ikke i Hovedstyrets forhandlingsprotokoller noen hentyd- ning ti1 at der har foreligget noen skriftlig ansgkning fra Skrefs- rud, og noen sidan har han neppe skrevet. Men da det dro ut, og Tyskland var kommet inn i bildet, vel ved samvzr med Due og brgdremenigheten, har han bedt om et definitivt svar.

Avslaget satte dype nlerker i Skrefsruds sinn, og minnet om det dnkker opp i irene £remover.

(8)

N O T E R

1 Oscar Handeland i .Dagenn 10. aog. 1939. Kronikk: To brev - og det sol11 la imellem.

2 Brev Ira Skrefsrud datert 9/10 1905 i NMS's arkiv. Stavanger.

Richard Petcrsen, f. 1821 d. 1908, direktar ved Botsfengslet 1860-92. Norsk Biagr. Leksikon X I s. 67 flg. Berctning om Bodsfangslets Virksomhed i Aaret 1868. Christiania 1869.

4 Se Norsk Tidrskrift for Misjon 1953, nr. 2 side 114 flg. To Skrefsmd.Brev av Olav Hodne.

5 Johan Storm Munch, f. 1827 d. 1908. Norsk Biagr. Leksikon IX, 5. 440-441.

6 C. B. Christophersen, f. 1891 d. 1889. Farstelarer i Botsfengslet 1857, sokne.

p x s t ti1 Adalen 1874, ti1 Rakkestad 1884.

7 Beretning om Bodsfangslets Virkso~nhed i Aaret 1859 og 1861, Christiania 1860 og 1862.

8 Brevet datert 15/3-1863 referert ti1 i 0. C. Breda: Lars Skrefsrud i Bods- fangslet, Norvegia Sacra 1923 s. 209.

8 J. Chr. D. Elster Bgdtker, f. I823 d. 1909, cand. filol. 1847, o v e r l ~ r e r ved Kristi.

ania Katedralnkole 1857.

10 NMS's arkiv, Stavanger.

11 NhlS's arkiv, Stavanger.

1 U v v e n Brun, f. 1812 d. 1894, Norsk Biogr. Leksikon 11, s. 243 flg. Brev f r a Sven J3run ti1 NAIS dat. 31. aog. 1881. Brevet i NMS's arkiv.

1s Hertels brevsarnling, Statsbiblioteket i Aarhus, Danmark.

14 Jfr. Fast Grunn 1958 nr. 4 s. 249 flg. Johan Nyhagen: Fra Skrefsruds ungdoms- historie.

15 I\'. I<. Hesrelberg, f. I832 d. 1885. Penonellkap. i Faaberg 1860-65.

10 L. Skrefsrud: Przdikener og Foredrag, 11, s. 16. Minneapolis 1897.

17 13. G . Heggtveit: Dcn norske Kirke i det nittende Aarhundrede, 11, s. 622 flg.

1% Stavanger Amtstidende og Adresseavis 21. okt. 1862.

18 Ibid. 8/1-1862, 3/3.62 og 24110-62.

20 Originalen tilhgrcr Herr Ole Skrefsrud.

91 Skilling-Magazin 1874 s. 637 flg.

22 Ludvig Hertel: Indisk Hjemmemission blandt Santalerne, s. 34. Kolding 1877.

23 Nils Chr. Olsen, f. 1869 d. 1948. Sekretzr i Santalmisjonen 1900-1938.

24 Nils Chr. Olsen: Utrykt lnanuskript i Santalmisjonens arkiv.

3: NMSS arkiv. Journal for indkolnne sager ti1 Hovedbestyrelsen fra 3217-1858- 21/2-1863.

20 NhlS's al.kiv.

27 NMS's arkiv. Ekspedisja~~sprotakoll.

:a SMS's nrkis.

29 NMS's arkiv.