LARS SKREFSRUD O G GOSSNERMIS J O N E N
A V OLAV HODNE
Lars Skrefsrud var snautt 22 k gammel, da han i slutten av juni 1862 ankom ti1 misjonsbyen Stavanger. De tunge og lange k i bots- fengslet hadde merket og modnet ham. Hahs snske var n i H bli misjonzr: Han sskte derfor om opptakelse p i Det norske misjons-
' selskaps misjonskole' og hadde med seg den beste anbefaling fra kapellan Hesselberg2 pH Lillehammer. I tre lange mineder ventet han p i war. I mellomtiden arbeidet han hos en kristen smedS og sov gratis om natten pH Misjonsskolen. Ved siden av sitt arbeid leste han alt han kunne makte.
Svaret fra Misjonsselskapets bestyrelse ble nei. Skrefsruds fortid sto som en uoverstigelig hindring for hans antakelse. En av bestyrel- sens medlemmer4 ga ham det bestemte r i d 8 ta selskapets svar som Guds svar." Men nei, Skrefsrud fikk ikke fred med det. Hedningenes nsd og Guds kall sto for ham dag og natt. Da var det at Brndre- menighetens forstander i Stavanger, Due, ga ham det r i d i reise ti1 Tyskland. Der var det mange misjonsselskaper, kanskje han kunne finne seg en plass der.
At Skrefsrud virkelig hadde mot ti1 i fslge Dues rHd, vises hans urokkelige tro pH kallet og en frimodig tillit ti1 Gud. Med en anbe- faling ti1 en danske ved navn Bsrresen i BerlinB, bega han seg i vei, uten i eie stort mer enn det han gikk og sto i. Noen dager far av- reisen, skriver han ti1 noen venner i Kristiania7: aSamle eder, alle mine Venner, der i Kristiania Onsdag. Aften den 5te November og beder for mig, thi da, forlader jeg mit Fzdrelands Jord,
. . .
Aldrig opgiver jeg mine Handlinger, far Herren saaledes stzngte Dsren for7 - Norsk Tidrrkrift for Midon. 11.
mig, a t jeg grangiveligen saa at Herren sagde: *Du skal ikke reise!~
Nei, lad mig miste alt, som kjart er i Verden..
.
lad alt savnes af mig: men mine Hedninger vil jeg ingenlunde forlade.. .>Men tross sin store frimodighet og trosstyrke, var det likevel med et bevende hjerte han dro av sted: .<gik ud ligesom Abraham, ikke vidende hvor jeg kom h e n . .
.
dog haabede jeg paa Herren og min Tro blev ikke tilskamme,,, sier han i et brev8 ti1 David Onsume. Og i sannhet: Hans tro ble ikke ti1 skamme. Det gikk ham uventet godt.Bwrresen og frue mottok ham fra fwrste stund av som en sonn i huset, og et vennskap av enestiende art ble knyttet dem imellom, et venn- skap som varte livet ut.
Bwrresen hjalp ham straks ti1 i f i arbeid hos en dansk mekaniker, Freund. Selv skriver han knapt tre uker etter sin ankomst ti1 Berlinzo:
a Jeg lever taalig med Hilsenen (helsen) fornwiet i min Jesus og har meget god Fortjeneste ti1 fuldt Behov i alle Maader, og enda mere.*
Derpi satte Bwrresen ham i forbindelse med Gossnermisjonen, i hvis tjeneste Skrefsrud et i r s tid senere reiste ut som misjonar.
Gossnermisjonen barer sitt navn etter stifteren pastor Johannes Gossner". I L e t 1836 skilte han seg ut fra Berlinermisjonselskapet og stiftet sitt eget. Berlinerselskapet fmte en meget streng konfesjonell linje og la vekt p i en grundig skoleutdannelse for sine misjonarer.
Gossner derimot onsket i innta en mer fri konfesjonell stilling, og i sin misjonspraksis la han vel s i stor vekt p i den praktiske som den teoretiske utdannelse. Etter hans syn burde misjonxrene mest mulig ernzre seg ved eget arbeid p i misjonsmarken. H a n sendte da ogsi etter hvert ut en rekke dyktige ~hindverksmisjonxrerr ti1 ymse misjonsmarker. En stor del av disse gikk imidlertid over i andre sel- skaper etter en tids forlwp.
Gossner dwde i 1858, og et Kuratorium (utvalg) med en inspektwr i spissen overtok ledelsen av misjonen. Litt etter litt forlot man stif- terens eiendommelige misjonspraksis bide n i r det gjaldt misjonzr- utdannelien og misjonarenes underhold, men misjonen bar likevel preg av Gossners syn i irtier senere".
Da Skrefsrud i 1862 swkte forbindelse med Gossnermisjonen, var dr. Procknow" inspektwr. Procknow var en elskelig og dertil kunn- skapsrik mann. En del av hans oppgave var ogsi 8 swrge for misjons- elevenes utdannelse for misjonsmarken. H a n fikk straks godhet for
Skrefsrud og ga ham lefte om antakelse. I et brev" ti1 Anna Onsum"
beretter Skrefsrud dette: aTil Waaren kommer jeg i Undervisning nogle Timer om Dagen - det avrige af Dagen arbeider jeg - og fra Waaren begynder jeg der.s (Hos Procknow.)
Det har ti1 dags dato vxrt alminnelig antatt at Skrefsrud gikk et dr pH Grossnermisjonens skole i Berlin, og at det var andre elever ved samme kull som hadde g i t t tre B fire C lengre, men Skrefsrud besto likevel eksamen som nr. 1". Denne antakelse m2 revideres at- skillig. For det farste m i vi se litt p8 hvordan Gossnermisjonens skole var anlagt den gang Skrefsrud var der. Det var jo ikke s i mange irene etter Gossners dad, og hans syn p i misjonxrutdannelsen var stort sett den herskende fremdeles. Dette bekreftes av en uttalelse i et tysk misjonsblad fra den rid". Der heter det i Berlinermisjonens inspekter I. Wallmanns kvartalsberetning for 1863: u . .
.
den 2. nov.ble tre Gossnerske misjonxrer innviet i St. Matthiuskirken i Berlin.
Jeg har talt med dem og liker dem svxrt godt. Det er dyktige og for- standige folk. Den ene er nordmann, en annen lithauer og en fra Nedre-Lausitz. Du vet, dr. Procknow kan ikke forberede dem i en misjonsanstalt, da den Grossnerske misjon jo ikke bar noen s2dan.
N2 sender man dem en kort tid ti1 et lmwseminar, og ti1 slutt f2r de sin undervisning her. Disse tre har sldtt inn pd denne vei.ei..
I Gossnermisjonens blad .Die Biene auf dem Missionsfeldex 1865 nr. 2, finner man en uttalelse som i farste rekke kan synes i motstrid med ovenstiende: *I misjonshuset har det allerede lenge gstt svxrt livlig for seg. Flere misjonselever bor der bide i r og dag, en misjons familie som sammen med oss skal dra ut
. .
.* I samme blad vil rnogsi 8rlig finne misjonens regnskap, og det er hvert 81 oppfert ut- gifter i anledning misjonsskolen.
Sammenhengen er falgende: I Potsdamerstrasse 18 misjonshuset hvor inspektar Procknow bodde med sin familie. Samme sted bodde ogsi de fleste av misjonselevene, men det var ogsi tillatt 8 bo privat".
Dr. Procknow har selv hart timer med elevene. Skrefsrud fikk siledes undervisning i hindi hos ham. Ellers har man benyttet lorere fra andre anstalter, og som ovenfor uttalt ogsi sendt elevene ti1 under- visning i andre skoler. Dertil synes det som om undervisningen har vxrt delvis individuell. Noen fikk mer praktisk, andre mer teore- tisk utdannelse. En noenlunde samtidig med Skrefsrud, Kristoffer
Gaustad fra Trondheim", ble f. eks. utdannet som boktrykker. For Skrefsruds del er det rimelig i anta at han fikk mere spriklig ut- dannelse enn de ovrige i den korte tid han var ved skolen. H a n be- retter for ovrig selv om sin skolegang i et foredrag holdt i Amerika i midten av 1890-irenezO: :< Jeg havde flere Lzrere, og deriblandt en meget dygtig filologisk Kandidat, Wigan, som lzste Latin, Grzsk og Hebraisk med mig. I theologiske fag havde jeg Kandidat Binseil; i Engelsk, szrlig for Udtalelsens Skyld, havde jeg en theologisk Student fra Australien, og i forskjellige Fag havde jeg siden Prof. Smidt fra Amerika. Jeg fikk ogsaa siden hwe Forelzsninger ved Universitetet..
Skrefsruds uttalelse her synes i bekrefte den ovennevnte karak- teristikk av Gossnermisjonens skole.
N i r det gjelder utdannelsestiden, s i har den ogsi variert. For- kunnskaper, modenhet, mer eller mindre praktisk eller teoretisk ut- dannelse har spilt inn, og s i har behovet for nye misjonzrer Ute selvsagt gjort seg gjeldende.
Skrefsruds skolegang har vart kort, antakelig bare l / 2 2r. H a n uttaler i et brev2': aIgaar talte jeg med Procknow
. . .
og han sagde mig, vi skulde begynde efter Juul at lese. .
.o Hans skolegang har da vart fra forst i januar 1863 ti1 juni-juli s. 8. H a n reiste da hjem ti1 Norge p i et kort ferieopphold. Det er dessverre bare oppbevart ett brevS2 fra denne viren i Tyskland, s i en kjenner ikke den noyaktige dato for reisen. Men en kan fra en senere uttalelse sikkert g i ut fra at ferien har vart ca. 3 4 uker. H a n var nemlig tilbake i Berlin igjen den 24. juli, og skriver dagen etter i et brevZa: <<Man frygtede at Procknow skulde blevet meget vred paa mig fordi jeg havde vzret borte s i lznge..
.uEn kan med sikkerhet g i ut fra a t Skrefsrud i dette halvir har konsentrert all sin flid og tid p i skplearbeidet, og da szrlig p i sprik- lesning. H a n var jo den fodte sprikmann. Om derfor skoletiden var kort, s i har den nok vzrt av stor betydning for hans senere arbeid som misjonzr.
Men s i stiller det sparsmil seg: Hvorledes har han tilbrakt hesten 1863? H a n har i denne tiden ikke g i t t p i noen skole. D a han den 24. juli kom tilbake etter endt ferie i Norge, hadde han sin forlovede Anna Onsum med segz4. Hun forteller i et brevzs ti1 sine foreldre om sin ankomst ti1 Berlin og legger til: aMin kjzre Lars reiser nu om 6 100
Uger derhen (India)
. . .> Altsi har det vzrt tanken a t utreisen skulle skje i midten av September allerede. Men dette ble det ikke noe av.
Skrefsrud ble syk, alvorlig syk. H a n omtaler dette i flere brevzB. S i sent som i slutten av oktoberz7 skriver han: aDenne Tid, siden jeg kom hertil igjen fra Norge, har varet en svxr; ja i Sandhed svzr;
. . .
Jeg har vxret saa syg nxsten heele Tiden, Nzrvesvaghed, Reuma- tismus, og Brystsyge, a t det var engang forbudt af Doctoren, sagde Procknow, at jeg kunde reise med saadan som jeg var
. .
.xDet er ipenbart ferlger av fengselsoppholdet som melder seg. Da Skrefsrud i slutten av mai 1858 kom inn i arresten p i Lillehammer, var han en sterk og h t d f e r ungdom herdet av sitt liv i skog og mark. Men nzrmere 3 1/2 i r s fengselsopphold har nedbrutt hans helseX8. Det merkes allerede i fengslet. Han ble siledes etter 1 1/2 Hrs tid overflyttet fra en av de alminnelige seller ti1 ~ ~ k e k j e k k e n e t r " , og det synes som om han ikke har hatt helse ti1 kroppslig arbeid.30
Hans sykdom n i like foran utreisen tok svxrt p i ham ogsi i indelig henseende, men lykkeligvis rettet det seg alt sammen. H a n skriver ti1 sine svigerforeldre3': *Mine dyrebare Berresens, begyndte ret alvorlig at bede for min Sundhed, og nu efter nogle Ugers Forleb, kjender jeg intet ti1 min Brystsyge, lidt ti1 min Nzrvcsvakhed, og endnu mindre ti1 min Reumatismus..
.
Saa naadig er Herren vor G u d . ~Utreisen ble utsatt ti1 i begynnelsen av novernber og i hele denne tiden var han fullt opptatt med praktiske gjeremil. S i mart hans sykdom gjorde det mulig begynte han i% lzre seg i fotograferea2:
.Kun nogle Linnier kan jeg tilseude Eder, d a jeg er saa optagen af Arbeide,
. . .
Jeg og en af de andre Elever have nemlig lzrt a t phoeto- graphere, forat kunde sende tilhage ti1 Hjemrnet Afbildninger af hedenske Ting, Folk og Liv. . .
Og uagted man lzrer paa denne Phoetographi som paa enhvzr anden Profession, i flere Aar, saa have vi dog bragt det saa vidt i nogle Uger, a t vi gjere meget gode Bil- leder. .
.D skriver han hjem ti1 Onsum.De siste ukene gikk s i med ti1 i ordne alt for utreisen. Det var mange innkjep som skulle gjeres. Misjonen tridte stettende ti1 med utstyrsbidrag. Anna Onsum skriver et detaljert brev om dette ti1 sine foreldres%g bl. a. sier hun: d'rocknow har hvad det legemlige angaar sctrget ret smugt for Lars. For 2 hundrede Norske Spe: har han
allerede bekommet alle brugelige Klzdningsstykker, Skeer, Kniver og Gafler og meget andet
. .
.nDette har alt tatt sin tid, og det er lett i skjenne av ovennevnte at det har v z r t u r i d med noen skolegang denne hestens'. Dens forlep kan kort oppsummeres slik: August-september, sykdom. Oktober, fotografering. En del av oktober og november, utrustning og av- skjedsforberedelser. Som avslutning p i hesten kom misjonzrinnviel- sen i St. Matheuskirken i Berlin. Sammen med to andre kandidater, Kriiger og Didlaukis, ble han innviet den 2. november. Dette var en mandags aften, og fredagsmorgenen den 6. reiste de nye misjonxrer.
Anna Onsum skildrer disse siste dagene i et brev hjems5: <<Den sidste Uge Lars var her var en he1 Fxstuge for oss. Sendag var der en Ven av Missionen, som gjorde et lidet Selskab i anledning av di 3 Missionseleveres afreise..
.
Mandagsaften blev Lars, Kriiger og Didlaukis afordnet av Superintendent Byxel. O g Pastor Procknow przdikede over det 5te Kap. i Math. hvori han formanede di 3 unge Mxnd ti1 a t medtage paa Reisen de Forjettelser som Frelseren der udtaler. . .
Thirsdag Aften havde Mamma og Papa (Berresen og frue) inbydet Eleverne og nogle andre Venner...
Men alle disse Selskab blev tilbragt med knzlende Ben og Sang. Torsdag aften klo.7 var vi tilsamen og ned Jesu Lxgeme og Blod af Procknow, og klo. 9 maatte vi tage med Lars Afsked da han tidligt om Morgenen skulde , reise med Jernbanen
. .
.nDermed var Skrefsruds ettirige Tysklandsopphold forbi. Det hadde p i mange miter vzrt en h k d og krevende tid for ham, men ogsi en rik og lykkelig tid. Det var en stor berikelse for ham i f i vzre s i meget hos Dwrresens. Disse var umitelig gjestfrie folk og ferte et ipent hus for alle. Ogsi mange nordmenn fant veien dit ti1 stor glede for Skrefsrud og hans forlovede.
Sammen med sine to kolleger kom Skrefsrud ti1 CalcuttaSB den 13. desember 1863. Derfra dro de straks av sted ti1 Ranchi, hoved- sentret for Gossnermisjonens arbeid blant kolerne i India3'.
Kolsmisjonen var begynt bare ti-tolv i r tidligere, men den hadde hatt en overraskende fremgang. P i noen f i i r var det vunnet tusener for kristendommen. Foruten Ranchi var det en hovedstasjon til, Hazaribagh. Med de nyankomne var det i begynnelsen av 1864 i alt 11 europCiske misjonxrer (mannlige).
Skrefsrud fikk feire julehwytiden p i Ranchi. Han var sterkt gre- pet av alt det nye han opplevde, og skriver om det ti1 sin svigerfarS8:
*Her i Ranchi er flere tusinder dabte..
.
Omtrent 1 500 af disse Christne vare her i Julen. . .
For nogle faae Aar, var alt dadt, og nu fra dette sted at hare Lovsange at lyde ti1 hans Priis. . .
Tanken paa dette greb mig saa at jeg var ganske oplwst i mit Hjerte. .
.>><< Jeg bliver her paa Hovedstationen ti1 jeg kan tale Hindi, maaske
i 8 Maaneder, og da tenker jeg at Barresen, som kommer efter med Anna, og Kone, kommer derhen ti1 den nye Station Chaibassa, ganske for os Selve
. .
.nDet gikk imidlertid annerledes enn Skrefsrud hadde tenkt. Ca.
fire uker etter var han p i vei ti1 en ny stasjon, Purulia, ogsi kalt Friedrich W i l h e l m ~ p u r . ~ ~ Sammen med Kruger skulle han begynne misjonsarbeid i en ny egn av landet, ca. 60-70 engelske mil sar-ast for Ranchi.
D a Skrefsrud og Kriiger kom ti1 Purulia fant de der et par mindre og dirlig vedlikeholdte bygninger. Deres fwrste misjonxroppgave ble derfor byggevirksomhet. Det kom n i vel med a t Skrefsrud hadde praktisk utdannelse og var nevedyktig?' Han reparerte fwrst de byg- ninger som var der, og gikk der& i gang med nybygging. Han mitte ofte dra langt av sted for i hente byggematerialer, og han slet tungt mangen gang. I flere brev forteller han om dette byggearbeidet og om de slitsomme reisene."
Ved siden av byggearbeidet drev han sprikstudier s i langt tiden bare strakk til. Det innfedte spriket rundt Purulia var bengali, men han leste ogsi hindi. H a n hadde to spriklxrere ti1 hjelp, en englender, som var dommer p i stedet, og en lsrd hindu.
Det direkte misjonsarbeid 1% imidlertid Kruger og ham aller mest p i hjertet. S i lenge de ikke kunne tale de innfwdtes sprik, hjalp de seg med tolk. T o innfwdte katekister var ti1 stor hjelp for dem i evangeliseringsarbeidet. Snart hadde de ogsi en liten skole i gang p i stasjonen.
Skrefsrud s i stadig fram ti1 den dagen Anna skulle komme. Ende- lig opprant dagen. Den 18. april 1865 kom hun sammen med Bwrre- sens og pastor Struve" ti1 Purulia. Vel en mined etter, den 23. maiAZ fant deres bryllup sted. Anna skriver hjemS4:
. . .
uVielsen blev for- retet af pastor Struve; og hans Pagts Ord vare, det 29V, C. 16 hosJoh. hvilke han udlagte meget trostelig, og formanede os ivrigt ti1 stzdsevzrende Bwn. Di Englender som bor her i nzrheden var in- budne, og vores kjxre Papa og Mamma (Berresens) beswrgede Ak.
Da der her paa denne nye Stasion ennu ikke er nogen Kirke, havde den kjzre Mamma inrettet en af sine Stuer meget smugt hvori vi bleve viede
. .
.DMen ogsi denne skjonne dagen hadde sine sorger. Like etter vielsen mitte Skrefsrud g8 ti1 kwys og ble liggende lang tid alvorlig syk.15
Bortsett fra Skrefsrudr sykdom, s i alt lovende ut for det unge misjonsarbeidet i Purulia. Det var vokst fram en liten menighet p i 8 dwpte og like mange katekumener. En skole var i gang, og misjo- nzrstaben var tilstrekk~li~. Oppgavene var mange, og det var bare ?i gi i gang.
Men da inntreffer det smertefulle brudd med Gossnermisjonen.
Det hadde v z r t forutsetningen at Skrefsrud og Berresen skulle arbeide sammen p i en stasjon p i misjonsmarken. Imidlertid ble det p i den irlige misjonzrkonferansen i Ranchi, oktober 1865" bestemt a t fami- liene Borresen og Skrefsrud skulle skilles. B~rrresens skulle sammen med Struve reise ti1 Chyabassa og grunnlegge en ny stasjon der.
Dette ville ikke Skrefsrud og Borresen feye seg i, og dermed ble det brudd. Imidlertid ligger det nok ogsi andre ting ti1 grunn for bruddet.
Lederen for Gossnermisjonens kolfelt p i denne tid var tyskeren Fr.
Batsch. Han var svzrt egenridig og stri, og szrlig for de unge misjo- nzrer skapte han mange vansker.
Skrefsrud beretter i et brev" ti1 sin svigerfar om deres (ham og Borresens) forhold ti1 Batsch: 41 den Tid (fwr Bwrresens ankonlst) havde jeg og min Medarbeider (Kriiger) meget at udholde af en gammel Tydsker, den zldste Missionzr paa Hovedstationen, men det gik dog temmeligt; dog skrev han ti1 Berlin flere Gange, at de ikke skulde sende Boerresen, da de ikke wnskede flere Dansker. Da Boerresen trods det kom, og det ti1 den Station, hvor jeg var, kjendte hans Raseri ingen Ende, og han lovede, at da Commiteet (Kuratoriet i Berlin) havde gjort, hvad det vilde, saa vilde han ogsaa gjere, hvad han vilde. Naa gik Tiden hen, indtil i October forige Aar, da kom han tilsammen med Boerresen, og det saa alvorligt hvori jeg ogsaa blev indviklet at Sagen tog en betenkelig Vending. Sagen gik videre,
104
saa vi saae os nwdsagne ti1 a t skrive ti1 Berlin, og reiste imidlertid ti1 en Landsmand, en Trondhjzmmer"
. . .
Svaret kom tilbage fra Berlin, at det eneste de kunde gjwre, var at raade ham og os ti1 aa forsone 0s..
.aNoen forsoning kom ikke i stand, og Skrefsrud og Bwrresen brat for godt med Gossnermisjonen. I .Die Bienen4' sto en notis om a t Skrefsrud og Barresen var reist ti1 Assam og blitt oppsynsmenn i en teplantasje. Notisen legger ti1 falgende onske: <Gott wolle sie ihre schwere Siinde erkennen lassen, und ihnen wahre Busse geben
. .
.*Noe senere melder dog .Die BienenKO a t Skrefsrud og hans kollega arbeidet i en landsby i nzrheten av Calcutta understwttet av noen engelske misj~nsvenner.~'
Det er mulig a t utfallet kunne blitt noe annerledes dersom Skrefs- rud og Bwrresen hadde v z r t litt mer fwyelige. Men Batsch var en egenridig mann som ikke engang vek tilbake for % omstyrte kura- toriets bestemmelser.sa Det gikk da ogsi s i langt ti1 slutt at kuratoriet i Berlin sendte ut inspektar A n ~ o r g e ' ~ for i bringe orden i sakene.
I slutten av september 1868 kom han ti1 Ranchi" og overvar misjo- nzrkonferansen. Den fikk et stormende forlwp og endte med at Fr.
Batsch sammen med et par eldre misjonzrer og en stor del av de innfadte kristne forlot Gossnermisjonen og gikk over ti1 den engelske kirkemisjon.
Inspektwr Ansorge besokte ogsi EbenezerSs og forswkte i f i Bwr-
, resen og Skrefsrud ti1 % g% tilbake ti1 Gossnermisjonen. <<Men,> skriver Skrefsrud ti1 sin svigerfar6', sda vi have en saadan en Velsignet Virk- somhed her, saa indsaa han (Ansorge) at det ikke kunde skee.. .x I samme brcv skriver hen: ~Batsch har ogsaa forsonet sig med os, udenat vi gjorde noget dertil, saa jeg kan sige Dig, og Eder alle ti1 Eders glede a t vi er forligte med alle
. .
.D'"NOTER
Det har ikke v e r t mulig i finne Skrefsruds ansekning i N.M.S!s ark. Stvgr.
a W. K. Hesselberg. Kallskapellan i Skrefsruds hjembygd, Fiberg 1860-65.
D. 118-85~
- ~
Skrefsrud graverte signetter. I Sauda bygdemuseum er det oppbevarr et signetr som Skrefsrud graverte i Stavanger o g ga ti1 en gad venn, kjepmann 0.
Henriksen.
'
J. K. Lath: L. 0. Skrefsrud, Oslo 1938, s. 25 navngir pastor Sinding.I en avisfeide mellom Skrefsrud og pastor Schisrn i Aftenbl. 1879 (sept./okt.) gjenoppfrisker Skrefsrud denne samtale med Sinding. Det fremgir at han har felt samtalen meget sirende,
H. P. Bsrresen f. 1825 i Ksbenhavn, dsd 1901 p i Ebenezer i Santalistan.
Brev av 29110-62. Sravanger. Santalmisjonens arkiv. Ikke navngitt. Antakelig skrevet ti1 Skrefsruds gode venner, snekkermester Pedersenr i Kristiania.
Brev av 30/3-62. Berlin. Heggtv. Skrefsrudsbr. s a d . Alle nedenfor cit.br.
th.Heggrv. brevsml.
David Thorstensen Onsum f. 23/8-1809, d. 19/1-1889. Svigerfar ti1 Skrf.
lo Brev av 23/12-62. Berlin.
l1 Pastor J. Gossner f. 1773, d. 1858.
l2 H. Gundert: Die evangelische Mission, Stuttg. 1903, s. 33.
la Dr. Procknow 1814-88. Misjonaer i India gjennom 18 ir. Fra 1858-67, leder for Gossnermisjonen i Tyskland. Ded s. sokneprest ti1 Johs.kirken i Moabit, Berlin. H. Kausch: Festschrift zum 75 , iihrieen Bestehen der Gorrner "
Mission. Berlin 1911.
Brev av 3/12-62. Berlin.
Anna Onsum f. 8/3-38 p i girden Qvevlid i Blaker. D. 5. mai 1870, Eben. Sant.
J. K. L s t h s. 38. B. Hall: L. Skrefsrud, Krirtiania 1922 s. 18. E. Dehl:
L. Skrefsrud, Oslo 1944, s. 18.
Skrefsruds kull har antakelig bare vaert p i tre: Didlaukis, Kriiger og Skrf.
Dtt,gikk over et Br etter deres utsendelse f s r Gossnermisjonen sendte ut nye mlsjonaerer.
Der ~ i s s i o n - ~ r e u n d . 1863 nr. 12. Berlin.
Skrefsrud har fra januar 1863 antakelig bodd i Misjonshuret. Men han var en stadig gjest i Bsrreaens hjem.
Christoffer Gaurtad f. 24/8-1838 i Trandheim. Reirte ur som mirjonaer i Gossnermisjonen ti1 India i slutten av nov. 1864.
Przdikener og Foredrag af L. 0. Skrefsrud. Minneapolis 1897 s. 21.
Brev av 15/12-62. Berlin. - Anna Onsum.
Brev av 30 3 1863 Berlin.
-
Svigerforeldre.Brev av 2 5 J 7 ~ 8 6 3 . ' Berlin.
-
David Onrum.BZde Hall og Lsth heretter at Anna Onsum reiste ti1 Tyskland senere p i h m e n enn Skrefsrud, men de reiste samtidig og sender begge brev ti1 Onsum dagen etter sin fremkomst ti1 Berlin.
Brev av 25/7-1863. Berlin.
Brev av 24/10-1863. Berlin. - ~uindemissionsfor. i Fiberg.
Brev av 28/10-1863. Berlin. - Svigerforeldre.
Ibidem.
Skrefsrud satt i arrest p8 Lillehammer fra 30. mai 1858-12. febr. 1859.
Overfl. botsf. Kra. Lsslatt 12. okt. 1861.
0. C. Breda: Norvegia Sacra 1923 s. 204.
Ibidem s. 205.
Brev av 24/10-63. Berlin.
Ibidem.
Brev av 29/11-63. Berlin.
Det ville vzre merkelig at hverken Anna Onsum eller Skrefsrud nevner noe om skolegangen i de forholdsvis mange brev som er opphevart fra denne rid.
Brev av 29/11-63, Berlin.
Die Biene 1865 nr. 6 skildrer med f i ord reisen slik: uDe tre misjonaerer reiste over Egy t o med overfylt ski ti1 Calcutta fra Suez. De sov blant kister og Ear; p! fordekket. En t y s i kjepmann Schrader hjalp dem mege1.x
Grossnermisjonen hadde pi Skrefsruds tid t o misjonsfelt i India, den sikalte
Gangesmirjon inne i landet ved Gangesfloden og kolsmisjanen blanr kolerne litt nordvesr for Calcutta.
88 Brev d. Chota Na pur 4/1-64.
39 Kong Friedrich Wil
k
elm I1 ga midler ti1 a bygge en misjonsstasjon bl. kolerne.Til minne om ham ble sS stasjonen kalt Friedrich Wilhelmspur.
Skrefsrud var utdannet smed.
fl Br. d. Purulia 5/3-64. - Anna Onsum. Br. d. 2/8-64. Purulia - David Onsum.
42 Strnve d. 1866 pS Cha bassa. Den korte tiden han var i Purulia var han leder for stasjonen. Pau! Gerhard: Geschichte und Beschreibung der Mission unter den Kohls..
.
Berlin 1883 s. 22 betegner Didlaukis, Kriiger og Skrefsrud som aLaien-Missionare. - hjelpemisjon;erer.48 B. Hall: L. Skrefsrud s. 33 ag Lsth: L. Skrefsrud s. 35 setter Skrefsruds bryllupsdag ti1 6. mai 1865. Det riktige er den 23. mai.
44 BB d. Purulia 5/7-65. Aana Skrefsrvd ti1 foreldre.
4s Br. d. 2/7-65. Purulia. Skrefsrud ti1 David Onsum.
40 Die Biene 1866 nr. 4 s. 31.
47 Br. d. Sewry 14/5-67.
48 Denne trondhjemmer her Pettersen og var ansatt ved jernbanen n m Cal- cutta. Han ble senere med en nzr slektning av Bsrresen. I en vanskelig tid for Skrefsrud og Berresen hjalp han dem meget.
$9 Die Biene 1866 nr. 4.
Die Biene 1866 nr. 10 s. 79.
61 Skrefsrud og Berresen ble understetret av noen rike krirtne bengalere, for- ,
uten som nevnt av Pettersen.
5 2 P. Gerhard: Geschichte und Beschreibung der Mission unter den Kohls..
.
Berlin 1911 s. Zlf.
J 8 P. Herman Ansorge avleste Procknow som inspekter i 1867. Inrpektm ti1
mars 1871.
"
Die Biene 1868 nr. 12.Br. a. 15/9-69. Ebenezer. Skrefsrud ti1 David Onsum.
'6 Ibidem.
67 ~Gossnerske historieskriverex leg er hele skylden for bruddet mellom Skrf.
og Gossnermisjonen Batsch,
$.
ovenfor sirert. Paul Gerhard: Geschichte der Mission unrer 8 n Kohls,..
..I Rottrotr: Die Gossnersche Mission...
Halle 1874. Inrpektor Karl FSrrsch: Kurze Geschichte der Gossnerschen mis- sion. Berlin 1911.
