SYNSPUNKTER pA SKREFSRUD OG SANTALMISJONEN
OLA\" GUTTORM :\lYKLEBUST
Dell H.mars iti,.fOl"svarte m;sjollsjJ1"eSI, candotheol. joJUl1li\"Jhagen i U"iversitelels gamle feslsal i Oslo Si'l avhallClling cSalltalmisjone1ls historie. Med strrlig hellblikk plJ uivillli"gen i I"dia og Norge 1867- 1967. btl. I-ll /01' dell leologishe doktorgracl. Onlina:re opponcnler Val' 1)ro!essol"etlt: O. G. Myklebust ogNils Bloch·Hoell. Treclje med·
lem au bedfimmelseskomiUen var professor Einar Mollaml. Et ut- elrag av dell ;nngaelldevllrderillg fmderleguedeiegellskap av I. oppo·
ucnt gav av N)'!lagells 1IIlCierspheise ved de"1/ealllu/l/illg,gjellgis "e- den/or. flerkel er forpvrig tid/igere omlafl, av H. ChI'. Mamell, i NOTM 1968 s.119-121,25} {. - a.C.M.
Dct sa::rprcgcdc "cd dell virksomhct sam hcr i lamlct Ct' kjcllt som cSalltalmisjo- nelh, sidcll 1966 cDcn norske santalmisjon~ (dCll oHisiellc betegnclsc hal' lcnge vxrt cThe Santa} l\'lission of the Northern Churchcs_), cr de illtcl'nasjonalc og intcrkonfcsjoncllc aspcktcr dcn frcmbyr, - aspektcr sam cr i h~y grad intcres- sante, mcn somogs~cr ikkc s;\ lite problematiskc. Vi hal'fIgWrc med ct forctagcndc hvor de to bancbrytcrc - dcn cnc dansk, dcn anllCll Ilorsk - eUcr kort lid ~ ha virkct i ct tysk., IUlhcl'sk-pietistisk sclskap - sammCll mcd Cll cngelsk misjollxr tal' opp Cl arbcid pfl baplislisk gruunlag, for scncrc igjcll ;\ bti CIl luthcrsk misjons-
\'irksomhcl, mcn n;\ i lilknytning til kretser av luthcrskc krislnc i de Ilordiskc land, dog - og dClle el' mcgct karaklcristisk - mcd krav om absolull rrillCI vis-a-vis dissc krclscr mcd hCIlSyll til Icdclsen og lllfonningcn av virksomhclcil. Skal man kunnc bcdpmmc rell dCI p;\ mange m:\tel' imponcrcnde arbcid del hcr er laic om, er dCI viklig ;I, ha dcllC klarl for scg. Som F.
"T.
Slcinthal, dcn danskc misjona:r blant sanlalfolkcl, bcmcrkcri Sill skrifl cSantalmissiollcn og dell danskc Menighc(h (1913), hal' dcnnc misjons sl)1"ke ogsvakhct ,"xrl cdc kraftigc Pcrsolllighcdcr og dc frie Formcr- (s. 7).En s.1mmcnlikning mcllom l\'yhagcns ayhandling og lidligerc tllldel"!;~kclscrav tilsvarcnde karakler, vii vise at dcn f~rstc badc bringcr lI)'c opplysninger og anlcg- gel' nyc synspullktcr. Dc prima:rc kitdcr ,'crkcl byggcr p:\, er i sIal' lIlsll"ckning ikke lidligcre bcnyllct. Dclle gjclder ogsA dc aYhandlingcr - l>cggc for dCIl tcolog- iskc ttoktorgrad - Knurl Gjesillg og Olav Hot/lie hal' utgitt, hcnholds\'is am H. P.
Bssrrcscn og L. O. SkrcCsrud.Ogs~ en sammenlikning med el lredjc arbeid - i delle tilfellc utq·kt - gWr dCl klani hvilkcn grad forCattcren av _Santalmisjoncns hi·
storie_ har maktet hftdc ;\ IItvidc vAn kjCllllSkap f.il dCllllC misjon og ;\ tcgnc Cl mcr Il)'ansert bildc av den. Jeg siklcr til A"ders Malme's -The Pionccr Era of the Santal Mission of lhc Northern Churchcs 1867-1910_, Cl arbeid - en avhandlillg for magislcrgradell i tcologi (USA 19-15) - Iwor for fprste gang Sanlalmisjollens historic blir gjort til gjcllstancl for krilisk forskning.
Om Sill forholcl til dc trc avhandlingcr vi har ncvlll, sic!' N)'hagcn (i dct fplgcnde
=
N.) i fOTordcl til bel. I at det har v;crt mcgct :1 herc av clcm, mcn at hans egcll fremstilling av misjollcns historic b)'ggcrp~selvstcll(lig stlldiulll av kildematerialct.Deue cr tllen tvil Tiktig.
SA vidt jeg kall se, fillJles tlet j alt 19 hcnvisllinger til Gjesings a\'handlillg. :\v dissc er dog bare <I kritiske. At N. og Cjesing p1'l. s:i mangc punkter stemmcr O\'cr- cns, bet)'r jkkc at dcn Cprstc cr a"hengig av den siste, men barc at dc i stor utstrek·
ning har bcnyltct s.'lmmc materialc. I Iikhct Illcd sin danskc forskcrkollega har ogs1 N. avromanliscrt Santalmisjonen. Ogsa han inlllar en kritisk holdning, mcn er allikcvcl atskillig -milcicre_ i sin bcdf-lmmelse av personcr og bcgivcnhctcr. Dc Corholdsvis C:'I. steelcr hvor han i sin Crcmstilling avvikcr Cra Gjcsing, gjcldcrf~rstog frclllst vurdcringcn av piollcrcnc, - dcn til dels voldsomme kritikk av Skre(srud i -En Missionspioncr_ (s. 167, 324f£ o.fl.) kan han ikkc undcrskriyc. Cjcsings karak- teristikk av Bprrcscn som god huhcrancr (ut fra hans s)'n p~trOCn ogd~pcn),settes dCl sJli1rsm~lstcgn \·cd. og cttcr min Illcning metl relic. Ptl ctt plink! sklllle jeg gjernc ha sett at N. haddcg1\lt i Gjesings spor, - jeg siktcr til den ulmerkedc ut·
rcdnillg i_En Missionspioncr_ s. 102ff0111 misjollsbcrelningcr som historiskc kilc1er.
Dette spprsm~l st~r scntralt i etlwcrt misjolishislOl-isk stlldiuJn, mcn det (:\1' cn spcsicll bct)'dning hvor dct drcier seg om ct s:l .hrogct_ Corctagendc sam Santal- misjoncn.
N~rdet gjeldcr (orholdct til Hooncs aVhandlilllj Ofr. NOTM 1967 s. 86ff, Wier, 120f£). viscr ell S:lInmenlikning ogs5 her at N. har weni stand til
a
leggc frcm nrc, intercssante og ovcrbcviscndc forskningsrcsultatcr, sef.cks. h<l. I s.83Ct,119ff, 237ff, 289ff, 322ff; bd. II s. 127(£, 133ff, 260((, 329f.S~\m:ll1gc likhetspllllklerWillde toav- handlingcr oppviscl' i og mcd at de i sf! stor lllstrekning behandlcr de sammc per- soncr og bcgi\'cnhetcr, cr dc p5 ell pUllkt )'ttcrst forskjelligc: Mens I-Iodnc i sin Skrefsrud·biografi ho\'cdsakelig hal' Ulll)'ltct kildcmatcrialc i India, hal' N. bare i sterkt bcgrensct omCang han adgang til arki\'cr - misjoncllS og andre - i India.Oct cr mcgct fortjenslCullt at N. - bcvisSl og ellcrgisk - hal' forspkt:lselic 05/111·
talmisjollells opprillllcise og ulvikliJlg iI/II i ell slf'rre sallllllCllliellg, dvs. :1skildrc dcns historic p:\ bakgrullll av, resp. under hellvisning til tidligcrc og s.'lmtidige kristne misjollsbestrcbelser. Oct dreicr seg ikkc hare om ant)"dninger, men "~r historiker harogsa hcr tilstrebet ~gi Cll s."\ konsis Crcmstilling som lIluligog hI. a. i (Jere tilfellcrg1tt direkte til kildene. Avhandlingcn trckker linjer bako\'ertil Wil- liam Carcy og Alexander Duff, og fremo\·er til \"cnlensmisjollsmptct i Edinburgh
1910 (og dcts betydning(01"misjollcll i India). !\[en fs1rst og hemsl gis det - natllr- lig nok - oppl)'sninger Olll Bprresens og Skrefsruds (ol"gjcngere som misjonspio- llerer blalll santalfolkct. Av disse misjonspiollcrcr hal" amcrik,lIIcrcn og baptisten Jcremiah Phillips utcn l\,j(s1\'Cl sts1rsl innfl)'tcl£c. N. har p~CII O\'crbcviscndcm~llc
dokumclllcrl dellc. Hans PhiJIips·studicr, slik de kommcr til ullr)'kk i dCllC \'crk, men s.-crlig i prs1\'cforclesningcl! o\'er selvvalgt cmlle (trykt i NOT!\[ 1970 s. 91- 112). cr Cll bcdrift i seg sel\', Dct cr scl\"Stcndigc studicr p<\ grunnlag av primrer- kildcr vi hcrsl~ro\'crfor, til tross for at dct bare er bakgnlllnsstoff dct dreicr seg om, - historiskc data som SCllcr det lls'rresen/Skrcfsrud'skc forctagcnde i reticH.
Hva jcg vii kallc -dct pcrspekti\'iskc splspunkt_ kunile dog ha vrert f1illigere an\'cndl, Oct som sies Olll
r.
cks. de sosiale og politiskc forhold i India i tiden 1895-1910. cr godt (b(1. II s. 191ff). Mcn nh man scr p<\ dc \'crkcr sam ifs1lge lit- leraturfortcgnelsen cr stlldert (\'cl lICllOpp mcd hcns)"'l p~ :\ kunne gi delle bak·gnlllsstoff). - bl. a. b~deThe Cambridgc og The Oxford History of India samt \'er- ker av ]awaharlal Nehru og K. i\'l. Panikkar - skulle lUall ha \,entet Cll lloe bre- clercoricntcring. I elida hs1}'crc gmd gjelder dcllc det krislllc arbcidi India, - en rekkc verker am dellc cr fs1rt opp i litteraturfortegnclsen, illk!. et s!\ forholdsvis nytl arbeid sam C, B, !i'jrth's _An Introduction to thc Indian Church HiSlory_
(1961), men disse haT bare i beskjcden m!l.lestokk salt spar i fremstillingen.
Et spesiclt og "escllllig punkt er dcn rollc den krislllc misjon hal' spilt blant stammeminoritetcne i India, jfr. W.
J.
Culshaws artikkcl om dcttc spprsm!l.l i NOTM 1964. Dcn frcmstilling denllc artikkcl gir av stammcfolkencs siLUasjon i dageus India p!l. bakgnlllil av dercs tradisjonclle isolasjon, og av dCl kristlle arbcid i dcnne ~ammcnhcng,cr i hl'1)' grad klargjl'1rcnde, lllam enkclte av stammcfolkcne i Nonil'st India, hctcr dCl, hal' kirken hall en oppsiktsvckkcndc rusk frcmgang.Ogs~ blant andrc stammcfolk hal' det voksct frem tallmcssig sterkc og "el organi·
scrle kirkcr, mens andrc igjcn er nesten up1l.virkct av kriSlcndommen. Santalfolkct utgWr dcn stjjrstc siamlllcgruppe iIndia (over 3 mill.), men hirkCll blant dellc folk st!l.r ifs1lgc Culshaw -rclativt svakt_. Et intcrcssalll pcrspcktiv! S1I. mcgct mcr som dCl hal" vrert "anlig !\ fremstillc Santalmisjonen sam Cll virksomhct hVOl" dct er 111\dd usedvanlig rike resultatcr!
Et annet cksempel. N. gjs1r mcd relic oppmcrksom p!l. at Skrefsrud do<le i det 1\1' den cpokcgjs1rendc misjollskonfcransc i Edinburgh IJle holdt. ~Icn
del hadde i denne forbindelse \'rert naturlig !I. ne\'nc dcn store talc dCIl indiske prcst V. S. Azariah, den scnerc biskop av DOl"nakal og den sentrale skikkelsei ar- beidet for opprellclscn a\' S)'d-Jndias kirke, holdt p1\ dclle m{:Sle. Mannen er nevill, men ikkc talen. Dcnne talc illlwarsicr den n}'C tid i den kristnc \"crdcnsmisjon.
O\'Crg,lIlgcn fra form)'lldcrskap lil medarbeiderskap, fra palcrnalismc til selvslcn·
dighct, - en ovcrgang hvis ns1d\'cndighet ikke mimt Santalmisjollcn trcngtc !\ bli konfronlert med,i og med den utforming dennc misjon had de f1l.lt under pioner- enes autoritrere regimc.
Et Ircdjc ckscmpcl cr det _enest!l.cndc_ \'ed Skrefsrud, slik dct f.eks. kom til lit·
tq"kk i hans misjollStalcr og dc resultatcr dissc fjjrte til Ill.a. i form av fantastisk
store kollektcr. Sam bcrCllcr am hcdcnskap i India og am de kristnc i dClle miljp haddc SkrcCsrud - og forpnig ogs1\ Bprrcscn - bare to Car\'cr p;\ sin palcll: SOI-t og Iwill. Dennc typc av misjollsinConnasjon val' dcn vanligc i dct 19. :'\rh. og langt inn i v5rt cget sckcl - ikkc minst i forbindclsc mcd dc sftkaltc .frimisjon;crcr-.
En misjolla:.'r sam f. cks. Karl Giit7:1aff (d. 1851) fulglc i sin propaganda ll~jraktig
sammc enlusiastiske opplcgg, og opplcYdc n~jyaklig sammc cvclll),rligc rcsponsc.
Dct ville ha v;crt s<'t mcgct naturligcre!\ vise til Giitz1aff som dCllllC misjomcr haddc mer tilknytning til pastor Knak og hans mcnighcl i Berlin (piollcrcllcs !indcligc hjcm i Bcrlin-!ircnc), og Caroline Hcmpel, dcn scncre fHl Bprrcscn, i sin ungdolll hadde pllsket 1\ gjpre tjcllestc i hans misjoll i Hong Kong, - kjcllsgjerningcr N.
er oppmcrksom p!\ og anfprer (bd. I s. 73).
Sam misjona::.rtypc er Giitzlaff i det heleen frappcrende parallcl! til Skrcfsrud.
Ogs!\ Glitzla£[ virkct opprinnclig i ct misjonsselskap, men brpt med dellc for !\
sa
sine egne \'cier. Hans Chinese Nati\-c Missionary Association cr et intcressant mot- st)'kke til Indian I·lome Mission to thc Santhals, - dissc misjoncr ,'ar karakterisert a" dell samme \'ckkelsesfromhct og av dCIi samme likcg)'ldighet for konfesjollcllc s)'nsm1itcr og kirkeligc fOrlncr. Ogs.-\ Glilzlaff val' steil, se1vbe\'isst, cgenddig. ja.
diktatorisk. men frcm for alt mplcr vi hos ham det hcroiskc drag sam 5<\ stcrkt appellerte, jkkc barc til misjonsvcllncllc, mcn ogs1\ til _alminnclige_ mClllleskcr.
Ogs!\. GiitzlafCs talc· og rciscvirksomhct i Europa formct scg som dCIl renc trium(- fcnl. Han talte i de stjjrste kirkcr for Clerc wscn tilhprcre. Han blc hyllcl av aile (ogsft av kongcligc og :H' vitcnskapsmcnn), hall blc fcirct med dikt og han samlct inn dc hclt store stlmmer til sin gjerning. )a, om tlCl sft gjcldcr innsats som spr~k
forskcr og ;crcsbe,:isllinger p~ grunnlag av dcnnc, kan han s.lmmcnlikncs mcd Skrcfsrud, - CHCf rcltcrc: cr han protot),pCll ptt v"r cgCtl _uforlikneligc. Skrcfsrud.
Til bcl)'sning av pioncrcncs optimistiske, ja til lIcls vill-Icdcllde bcrclningcr (ifr.
f. cks. Skrcfsruds onl om arbeidct i 1872 da 250 santalcr blc djjpt: _Dct ganskc Land omkring os cr i l;lammcr og Guds ord gjpr et ma:gligt Indtryk paa Alle_
(btl. II s. 156), - Iii bclysning .lv piollcrcnes berctllingcr, sicr jcg, tunic dct ha vrert p:\ sin plass :\ ha nC\'lll noc om den fOlelscsfulle misjonsappcll som gjorde seg sa stcrkt gjeldcndc i liden, og om den reaksjon dcnnc utlpstc i mer sindige misjons- miljpcr. jfr. det krav om rcalisme i misjollsinfonnasjollcn sam 5<\sterkt blc hcvdct av Cll misjonsleder sam Karl Graul, og a,' en misjona:r 50m ,,1\1' egcn H. p. S.
Schreuder, - den siste er i dellc st)'kke Skrefsruds diamctralc motsctning. Hvilken talende kontrasl til det Dlestc av de SkrC£srud'ske berctninger er ikke Schrcurlers kjcnsgjerningsfastc - for :\ brukc hans egcl ultr)'kk - frcmstilling og ,'unlcring a\' den ,'irksomhel "011 sto sam ledcr .lv! i\lisjons,"cllncnes forlangcnde am rcsul- talcr i form av Olll\'cndclscr sto han hclt uforstacnde o\·crfor. Cud ville la dcl Iykkcsi sin time og pft dCIl m1\tc han s1\ bcst. (Schreudcrs -Aabnc Erkl;cring •• 1856.) Den frcmstilling j\'. hal' gilt oss, er fra fprst til sist prcgct av vcderhe!tighet.
Skildringcn s5.vcl av piollcrcnc som av virksomhetcll som hclhct cr forbillcdlig i sin saklighet og sindighct. Ikkc millSt gjclder dclle Skrcfsrud og hailS :lrbcid, som
jeg her av plasshens)'ll skal begrensc mcg lil. Svakhctcn og feilcne hos dcnnc mann blir p~ ingen mtltcllndersl~ll(bel. I s. 132, 147, 2O'J). DCl sics like frcm at han \'ar opponllnisl (btl. I s. 130, 289ff), og al han kunllC v;ere llfin (bd. II s. 132), llpfllitc·
lig (btl. I s. 84, 224; bel. II s. 71), 31"rogant (bel. I s. 23'1, 320), bercgncndc (bel. II s.
57, 69, 122ff) og hensynsl~s (bd. II s. 132).
Ja
sclv slm'kgelliet Skrcfsrud blir be·skre\'et og beds:smtp~ell \'clgjjjreneic njjkternm~te(bel. 11 s. 330).
N~rdet gjelder Skrcfsl'ud, skulle jeg irnidlcrtid gjernc lIa sett at N. hadde anlagt et strengere psykologisk synspunkt. Ikkc s;\ a fOl'sla at dcllC hell manglcr. DCl cr dcr (sc f.cks. bel. II s. 337ff, MSf), men dct er euer min mening ikke sterkt nok undcrstrekct. En mer sammcnsatt nalur, en bedrc reprcsclll3nt for den schizofrene pcrsonlighetsl}'peClln Skrcfsrud, skat det \'xre vanskelig~ finne i !lorsk kirke· og misjonshistorie. Han val' en baplist blant baptister, en huheraner btallt Ililhe- ranerc, en haugiancr blant haugiallcre, en grundtvigianer blant gnmdlvigiancre, - Iwor "'paulinsk- cn slik holdning er, skal \'xre uS-1gt! Han tar seg d~pe pan), og
g~ri baptislisk tjeneste som misjonxr, men bed)'rer s:lIntidig o\'crfor skandinaviske lutherancre at det er dcn augsbllrgskc konfesjons kristetldomsforst~elschan h)'lIcr og b)"ggcr p~. Til sine h:H1gianske venner i Kristiania skriver han at det cr den haugianske be\'egelse og de hallgianskeoppb}'ggelsesm~terhan sk)'lder sin eksistens som kristcn, mell i et brev til Vilhelm Birkedal, den kjente danskc gnmdlvigianer, at del er grundt\'igianismen hanst~ri gjeld til.
En mOlsetningenes mann, dcnne SkrC£smcl! En autokral som blankt nektct de
!l)'c misjon<Cl'er rcll til ~ ha HOC l't. si n1\r del gjaldl ledelsen av arbeidet, men som for seg selv krevde ubcgrenset frihct til1't handle slik han (ant det rett. - l~n lvcrs igjennom konscrvativ nalur (iff5tgc hans egne ord), men samlidig ell frisinnels for- svarer. - En misjon;er som villc ha innfPrl i salllaikirken bispcembedet mcd apostolisk suksesjon, men som samlidig sl't. det som dct ielcale at de trocnele orelner scg som ccdesiolac in ecdesin. - En intellektuell begavclse av de sjclelne, mcn lltcn evnc til
a
gi en saklig \'lll'Clel'ing :\v sin medarbeider UMrcsen, en mann han karak·teriscrte som en av del 20 !'!rhundresst~rstemisjonxrcr, og Iwis k"alifikasjoner for bispegjerningen han bcskre" i supcrlaliviske ordelag, - til tross for al B~rrcsen110'
torisk var hell mkikkct for en slik tjenestc(jfr.bel. II s. 136).
Jf~lgc kildene \'ar Skrcfsrud bade "oidsom og f~lsom. Han hadde cl Ilstadig sinn. Hvor meget i hans uuateherog handlemate som sk)'ldes tcrlig overbc"isning, og hvor megct som er bcregning og laklikk, er ikke all tid lett ;\ si. Hans argumen·
tasjon i skriftet ",The Indian Home Mission to the Sanlhals_ (11\"01' han gjjjr opp med baptistcnc), og den Tolle han spilte i sl>S:Srsm;\lct om oTdningen a" misjoncns ledelse cller hans d~d taler sill t)'detige spr5k i s5 henseende. Det situasjonsbc·
stemte drag i hans karakter kommer til llltr}'kk bl. a. i den reaksjon den offcntlige om laic a" ham som baptist lltljjstc hos ham, - t1a Graham i ct shift utgiu i 1875 omtalte ham som baptist, forholdt han seg laus; da C. H. Kalkal" i cn artikkel trc ar scnere omtalte ham som baptist, tok han heflig tit gjenmxlc. lcg kan ikkc fri meg fra det inntr),kk at den forskjelligc reaksjon i disse lilfeller nettopp har ell taktisk forklaring, at den alts!'! er et Ulslag av opportllnismc. I det fs:\rstc tilfellc var
del om :\ gjfire for ham ~ be\'are baplislenes stplLe; i del annel :\ vinne lillil has IUlheranerne i de nordiske land.
En del av forklaringen p:\ Skrefsrllds spahcde sjelsliv og ambivalcflle reaksjons·
m1l.te er ganske sikkert ~sfikc i den kjensgjcrning at han var en mann mcd cn for- tid. Oct er hclt tydelig at han hadde ct kompleks, og at han gjorde store anstren·
gclscr for :'l. Crigjpre seg fra dcue. - jcg sikter til delle med _husmannsglluen_ og -straf£·Cangcn_. At han m~ ha fplt den oppsilitning han opplevdc, som en opp- reisning, er p:'!. denne bakgrllnn helt forst1l.elig: likes.:'" at den nplende holdning den oHisielle kirke - i fjjrste rekke presteskapct - lenge inntok til ham og hans mi- sjon, m:'l.llc smertc ham. At pnsket om anerkjennelsc og rehabilitering har va:n et motiv for ham til :'l.spke ordinasjon. er jkkc ulllulig.
Nftr man lescr dc taler Skrefsrud holdt pa sine reiscr i Europaog Amerika, kan man ikkc unng:'!. :'l. legge merke til hvor ofte han kommcr tilbake til -fortiden_:
barndomshjemmetogllngdomsforbrytclscll, men ogsa - og neuopp p:'l. denne dystrc bakgrunn - Cuds avgjPrende inngrep i hans liv gjellllom omvendelsen i fengslel.
Oct var deue -bndskap- han bar frem og som ovcr alt gjordc et s!l. sterkt, ja nut- slellclig inntrykk p:'!. lilh~rerne.
Virkningcn av SkrcCsruds talcr - hansskriftligebcretninger hadde p!l. ingen m!l.tc samme appell - var slik at Daniel Thrap kan beskrivc den som en slags galskap:
-Skrcfsrudomanh (bd. II s. 73). A forklare det hele som psykosc, er irnidlcrtid alt- for enkell. Oct var lIoe eget og udefinerbart ved dCllne mann som gjordc at men- neskcr av aile slag og i mange land ble tiltrukket og trollbundct av ham, - jevne, alminnelige mCllllcsker, kulturlivcts kvinner og menn og kongelige og adelige per- sOllcr. En g:'l.tcfull pcrsonlighell Et fascincrcndc cmnc for en karaktcrstudiel
Et fremtredcnde trekk i dct vcrk vi betrakter, er vidcrc dengnmdighelSOIll pre- gcr dct. N. fortjcncr mcgcn ros for dcl omfallende materiale han har sam leti bi- blioteker og srerJig arkiver i Norge, Danmark, Sverige. Finland, Tyskland, Storbri·
tannia og USA,og likcs1 for dell bruk han har gjon av dellc matcriale, - det hi- storiskc hcndelsesforlpp er skildrct p1'l en slik mfttc at de bcstcmmendc faktorer og de dramatiske poengcr (som nellopP Santalmisjoncn crs~rik p!t), ydes full rell- ferdighct, og ogs.:... slik at vekselsvirkningcll mellom utviklingcn cute_ og forholdcne _hjemme. trcr klan frem. A nevne enkellhcter er ikke mlllig, helIer ikkc er del
n~SCh·endig.Vcrket som helhet bxrer soliditetens stempel, og skapcr dcrfor hos lese- fen en umiddclbarf~lclscav tillit og trygghet.
Fortegnchcn over _Kildcr og litteratur.. (bel. II s. 373-396) cr imponerendc, ikke bare p:'!. grunn av sin lengde, men fprstog[rClllstp~grunn av dctinn~endekjenn- skaptildet rclevante materiale - beggekategorierl - den r~pcr.lkkc desto mindrc cr det [orfattcrnavn og boktitler man stusser "cd, og bjjkcr og artikler man sayner.
Dct cr imidlcrtid ikke mulig~ ~ n;ermere inn pl'!. dette her. W.
J.
Culshaws artik- kel f.eks. i lnternational Review of Missions (1942) er ikkc vist til, hcller ikke Oscar Handelands artikkelseriei Dagen for 10., 11., 12. og 14. august 1939, - for- fivrig hellcr ikkc N's egen anikkel -En kulturinnsats i Ct primitin folk- i NOTM1953. LS'Sventhals misjonsCorst~clse beskrives under henvisning til en artikkel i Dahkwala (dell danskc samalmisjolls blad), men hvorCor ikkc pft grunnlag av hans egell frcmslilling i skriCtet~Til den danske Menighed a[ Folkekirken. l\Ht Missions-
S)'lh (1870)? I sin behandling av den strid delle misjonssyn for~rsakel,og sam ogsA
Santalmisjoncn blc trllkket inn i, hal' N. gjon bruk avL~S\'enthalsshift ~Efter16
~ri Indien_. - han hal' alts.\her~lldirekte til kildene.
Ogs.\ IIr'Jahtigheltm m~ ber~mmes. En omfattende kOlltroll av henvisninger, si- tater os\'. ,-cd to av bcd~mmelscskomitCcnslUedlemmer - de to ordina:re 01'1'0- nenter - hal' gill meget tilfTedsstillendc rcsllltater.
Visst finnes det ling man kan sl!'t ned p!'t, men det blir stort sell petitesscr. l~or
tIlcn de trykkfcil som er nevilti forlegnelsen i bd. II s. 427, [innes det )'tlerligere 9 trykkfeil. P;\ flere stcdcr sal'nes henvisnillg lil kilde, resp. belegg for den opp- Iysning som gis (se f. eks. bel. I s. 129). I bd. JI s. 144 er del engalhCllvislling: 152£f skal v<ere 211ff. En sjelden gang er et brev miktig daterl, se hel. I s. 259: Skrefsrud til Vahl 15/7-1877 skal "<ere 15/8-1878 jfr. bd. II s. 143.
Det st!ir ikke klart Cor meg hmr vitlt N. er oppmcrksom p;\ den nyord- ning av den store samling av Hertel·brev - i alt II pakker - i Statsbibliotekcti Arhus, sam ble forelall for vel ti !ir siden, jfr. kOllmlullen merket ~H;\ndshift·
samlingen nr. 429. Den hertelske brevsamling. Liste over brcvc, der er trykl. Rcdc·
gWrelse for brevenes ordning_, ved Knud Gjesing (Studgaard i juni 1959). En lang rek.ke brev som tidligere val' u[ullstcndige eHer hvis datering \'ar usikker, befin·
ner seg n1't i den pakke hvor de med reue hl'1rer hjcmme. Sa:r1ig viklig er fortegncl·
sen ovcr den lI)'e pakke X, men [orl'1vrig er det [orelalt en hel del [orandringer, - mange brev fra pakke VII erovcrf~rttil pakkcne I, IV, V, X og XI, en del brev fra pakke IX til pakke X oSl'. Hvis doktoranden hal' kjellnskap til denne nyord·
ning (og det vii han sclvsagt ha s!'t sant han hal' benyuet DCIl hertelske brcvsamling ellerjuni 1959), burde han i sin ovcrsikt over kildematerialet han hal' konsulterti Statsbibliotckcti Arhus (bel. IIS. 393f). haallf~rtat delle materialc n!'t er noc :lll- nerledes fordcll elln det tidligcrc val'.
Det ~lIldeligeliv slik dct ut[oldct seg hos og gjennom pionerene, beskrives av N.
flere ganger som ~Ievende vckkelseskristendom_. n~rresens [orkynnelse var, hetcr det, ell enkel lekmanns[orkynnelse (bel. II s. 129). Og om Skrefsrud leser vi at ~det
val' det stcrkc Andens liv i den norske !ckmannsbe\,cgclse han ville f~revidere til santalene_ (bel. IIS.341).
Det er tydelig at N. hal' stor sympati for det kristendomssyn piollccrene var eksponcnler for. Silt lavkirkelige standpunkt \'edkjenner han seg sikken med stor frimodighet. Ogs..\ som forsker hal' han valgt seg delle stade. Og han harrelt til ;\
gjPre del. Historikeren, kirkchislorikcren, misjollshistorikcrcn - er en person og
$Om s;\dan cn del av seh"e forskningsproscssen. Hans holdning og splSln1'tter m~
npdvendigvis spille inn. Delle subjektivc elcmcnt i det vitenskapelige arl>cid kom- mer vi ikke forbi.
Men det er dog objektivitct somm~lilstrcbes, sci ... om det .ahsolutl riktige. aldri
"an oppn~si hisloricforskningen. Og nctlopp her forekommer dCl meg at N. ikke er st.. kritisk ovcrfor scg sci ... som Sillskclig kunne v;erc. Et par ckscmpler vii illu- strerc hva jeg sikter til.
Haugiancrcl1 og lekpredikalltcl1 Elling Eiclscn omlalcs i sterkt roscllde ordelag, - hans klare fOl'kyllnelsc, hans begeistrillg og hjertcvarmc gjordc illntrykk ovcr alt, og mangc blc vunnct [or Cuds rikc (bd. Is. 02). I skarp kontrast til dcnnc skildring av en rcprcscnl3lH for vckkclscs- og IckmJnllskristcndommcn stt..l' dc vCI'c1idommcr som fclles om f1el'c prcstcr (bd. I s. 79, 81 o.fl.). 1'!en hvorfOl' var del s;'l, mange prcstcr som gal' ultq'kk for cn viss skepsis vis-a-vis Skrefsl'ud? Var dCI virkclig mlilig for clcm :'I. rcagcrc annerledes o\"cr[or dcnlle kOllfesjonclt og kirkclig sell uncktclig noe irrcgllirerc .fremtoning_, ut fra dcn forpliklelsc p:'l. Den norskc kir- kes bekjcnnelsc og ordningcr dc som tjcncrc i dcnnc kirkc i og mcd sin onlinasjon hadde ~tl inn under?
Jeg gWr neppe N. melt n:ir jcg sier at kirken av ham prima:n og \'cscntlig for- st:\s som ckriSlcnfolkcto - et lIll!"}"kk vi IllIHcr Clcrc gangcr (f. cks. bd. I s. 228, bel.
II s. 306). Han opercrcl' 1Jcvisst rued denne Illouclning som vi kjenner s:i godt - all£o1' godt - fra florsk kirkchistorie og kil'kcliv: 1ll0lsciningcn mcllom vckkelse og kirkelighet, lekJolk og pl'cstcskap. Mcn dette cr ell /alsk mOlsctning. Kirkehistol'ien kjcnncr mange ckscmplcr p!l. kirkelig \'ekkclse, Iikcs:'\. p:'\. ct positivt forhold mellom prest og lekmann. Kirken - Kristi kirke - kan ikkc idcmifiscrcs mcd en hestemt gruppe eHer retning, uansctt om denne er av .sllbjeklivo eller .objcktiv. karaktct'.
At pioncrcllcs kristendomsforst;'l,clse vat' bcstcmt av tysk vekkclscskristcndom av pietistisk typc, er sikkcrt nok. i\I~n dClle gjcldcr f(1rst og fremst cktcparct Bl1rrc- sell. Hos Skrefsrud gjol'de ogsi andre ckreftcr. seg gjclclende, som f.cks. haugia- nismen, Den illnflytclse dCllnc pvet p~ ham, frcmhc\'es imidlcrtid - forckommcr det meg - pi en cllsidig m;'l,le. For det (prsLc synes det som om N. ikke cr cpp- merksoOl 1';'1, at 1I1tl'ykk som chaugianisme_ og .hallgiansko ikke er clll}'digc bc- greper, men kan bli forst:'l.lt og vilterlig blir (Ol'st!l.1t p!l. forskjelligc, til dels vidt forskjellige, m!l.tcr, - jft'. dCI lange og instruktivc avsniU om Haugc·hildct gjcn- nom Hdene i Andreas Aarflots avhandling cTro og I}·dighcto. Og [or dct amlel er dcl klan at haugianismen, pictismen, lekmanllS1Jcvcgelsen - N. brukcr disse be- tcgnclser om h\'erantlrc - som kompollcntcr i hanskristcndoms£orSI~clscav Skre/s- md selv ble bet)'dclig modifiscrt. Han val' ncmlig ikke hare haugiancT, mcn ogs1'- grundtl'igianer. Eller rctlcre: Han ville vrerc h\'crkcn dct cnc dlcT det andre, men barc Cll rett krislen. Som han she\' i Cl hrcl' hjcm i 18i-l: cJcg t<'Cuker Illcgct paa Eder Aile, elsker Edcr AlIc, baade Hallgi- og Grundtvigianere - \'ilde saa gj;erne at I aile maalte hlive rrelte Chrislianerc_ (bel. II s.341).
Oct finlles umis£orst:\cligc Ullalclscr av Skrcfsrud om den gjcld hall fplte at han slo i til vekkclseskl'islCndommcll, - til pietislcnc, haugianernc, indremisjollSven- ncne, frikirkcfolket (bel. I s. 92, 98,114,122,124-,14-1,148, ]94, 209f, hd. II s. 280).
Men han kunne ogs1'- disLansere scg
era
dcm, ja rellc hardc dommcr ovcr dem (bd. I s. 38).N. sitcrer et sled denne IIUalclsc i ct brev fra Skrdsrud til fru M, PedersclI (1876): cDu sigel' jeg er ingcn Gnllldtvigianer - nci det skulde jeg tro var frem- Iyscndc nob (bel. I s, 2(0). Mcn her sam cllers cr det "iktig~ v;ere klar overi hvil- ken s..1lumcnheng uualclsen St!H', - i dellc tilfelle er adrcssatcn cn av hans kja:r- este pictistiske venner. Hvis SkrC£srud ihke val' grundtvigianer, hvorfor var dct da grundtvigianske kretser han for del mcste hac\{le kontakl med undcr Norges-opp·
holdct i 1874 (bd, I s. 201)? Hvorfor brukte han dOl Oplandenes Avis, grulldlvigi- anismclls talcrl1r i Norgc, som Sill blad? l-Ivonlan kunne hall dOl bctraktc Chri- stopher llruun som sin ideal ellcr omfatlc \'ilhclm llirkcdal -mcd en Stsnnc·
SOns Vencration_? Og hvorfor saUe han da s!!. meget inn p~ at lll1rresen skulle bli ordinert av ell gnmdlvigiallsh biskop? I-Iva dct sistc spl1rsm:\1 angar, bcsvarlc han dct sclv slik: cJeg har nl<t:Sl Tiltro lil Grundlvigiancrtlco (brev lil llprrescll, Ebc·
J1Czer 21. august 1877).
Jeg kan ikke se an net enn at grundtvigianislllcn var ct likc vcscnllig elemcnt i Skrcfsruds kristendomssyn sam haugianismcn. Og forklaringen er ikke vanskelig :\
finnc. I grundtvigianismcn ml1tlc han noc som han Ut fra sin natur og livsholdning tluille si ja til: forst:\c1SCII av at kristendom cr, ikke fl1rst og [rernst Ia:re, men liv;
fremhe\·elscn 3V dct (olkclige. det mcnneskclige; og underslrekningen av frihctells 1Ij1<.lvendighet og velsignelse. Oct val- nCllopp dissc ideer og idealer han sto (or,
Til det ceiendommeligco vcd Santalmisjonen hrJrer ogs:\ dclle at de to pioncrer
S~jkleom ag mottak hellhaldsvis Den danske og Dell norskc kirkesonli1l(l$joll CUer al de i to·t1'e :\flier haddc Ul(~rt en presls gjerning i India. Da de reistc lit sam misjona:rcr i Cossncrmisjollcn, var de bliu vigslel av sllperintendent lHichscli Der- lill.I-Iva skullc de s1 mee! en cny_ ordinasjan?
N's rce!egjl1rclse for ordinasjollssp~rsmi\leter det i og (or scg ingen grunll lil ;'\
gj~rc innsigelse mOL, - han dokumcnterer f.eks., slik Herlcl, Cjesing og I-Iodnc har gjort det fjjr ham, at den lllichsel'ske cEinsegnung_ val', ikke en ordinasjon i delle ords egcntlige bct)'dning, men bare en innviclse til tjeneslcn som misjonrcr blant et [remmed (olk. Oct gjl)resogs~klart at det val'She/srud som - i samarbcid med vissc misjonsledcrc i Danmark - varden drivcnde kraft bak n"rrcscns ordina·
sjon. Hans mativ (or denl1e handlem~teer dog, slik jeg ser det, baredefvis klar- lagt.
Oct \rar, hc\'dcr N., et1)l'estisjesp{Jl'smdl for Skre(srud at ordinasjonell - som det heter - skulle komme til santalkirken gjennom llpnescn, nellopP og bare gjennom ham, Gjcnnom ll~lTcsensordinasjon skulle dc to misjomcrer som haddc bcgynl virksolJlhclen. og dcn kirke sam var en (rukl av denne, (:\ offentlig anerkjennelsc.
Srcrlig av hensyn til dcn anglikanskc salltalkirke, som man Cller Iwcrt hadde fAtt mer kOlllakt med, val' det Il~dvendig:\ (;\ innfl1rt en ordning med biskoppelig ordi- IlCrle presler (bel.Js. 258f, jfr, bel.IIs.143).
At delle moment hal' spillet inn, vii jeg ikkc bencktc, Jeg tror barc at den virlle- lige!'lrsak var11~dve'l{lig/lClellavJ elab/ereell hir/wlig ordell i den IUlherske san- lalkirke som var i emning, for dellnc kirkes cgcll skyld. Sam allcrede nCVllt val'
del SkreCsrud wm, sammcn med prcstcne Jcns \'alll og Luu\'ig Hcrtel i Danlllark, frelUlvang - ordCl er ikke fOr stcrkt - lljjlTcscns ordinasjon i 1877. El studium av SkreCswds brcvcr til lljjrresen, Vahl og Hcncl om dCllnc sak (i dcn omfaltcnde og vcrdifllllc Hcrtcl'skc manuskriplsamling i IHndskrHtanlclingcn i Statsbibliotckct i Arhus), viscr cltcr min mcning at del var dellepositive motiv som for Skrc(srud val' avgWrcndc.
leg vii ikkc, skri\'cr han i mars 1877 til ll~jrrescl\ (sam pi detlc tidspllllkl var i Europa), cal vi l:cngcre skal undv:cre en regehn:cssig Kirkeorden ... Det hal' vrerct godt maaske, at vi hidindtil har kunllet lIdfolde os frit, mcn llU maa vi have en Kirkeordning.•
I ct sencrc hrev til lljjrresen, skre\'Ct i allh'1.lst sammc ar, !tetcr dct; cEn (lller·
kjelldt Prxstcvielsc m(la \'i have, hvis dcr er 'lOgell Mlilighct dcrfor. t...,d del vrere fra Danmark, S\'crigc cllcr Jcrusalemsbiskopcn .•
I Cl brev til Hcrtcl, ogsi delle skrcvct i augusl 1877, skri\'cr hall om nS1d\'cndig- hcten av al nprrescn bUr onlincrt: c~'lincAarsager cr, al jeg SCI' ind i Frcmtidcn.
Uden \'igligc Aarsager vilde jeg ikke lI<cnge saa paa Sagen. Jcg pnsker ikke, sclv i ydrc Henseende, at lade S:1.I1thalcrnc tilbagc, naar vi dPr, udcn cn rccogniscret StjjllC.•
Jeg viser vidcrc til dCI bre\' Skrcfsrlld scmltc Vahl i descmber 1877(ellel' nprrc- SCIlS ordinasjon, som fanl stcd i november sammc ir): cSanthalkirkcn vii fra nll af ikke mere v<ere en 'orphan'•. Og h\'a han mCllcr med .foreldrelps., ffcmgl'tr av dcl han shivcr i ct scncrc brev til VahI (juli 1878), hvor han nok Cll gang gir uttl"ykk for sin glcde over ordinasjoncn, som - hctcr del - hal' innlcmmct salltalkirken i cl allcrcdc cksistcrcndc kirkcsamfllnn som st~r i Ubnltl forbindclsc med aposlcl·
Illcnighctcn.
At det s}'nspullkt Skl'c(sl'lId her gil' unfykk for, val' del avgWrcnde for ham, har han gin et umisforstielig lIltrykk fOr i sin brC\' til Hcrtel datcrt 4. januar 1878, - si vidt jeg kan se, viser N. to gangcr til dCllC brcv (bel. I s. 301, bd.I[s. 134), men denne uttalclsc Cr ikkc rc(crcrl cller siteH. OCt hctcr hcr at hovcdsaken (or ham har\~rt,ikkc bare a fi en canerkjcl1dt~prestevigscl (alt.s..~,slik Illa vi forsta ham, i blon og bar kirkercnslig fontand), men .h\"on'idt dCl var rct af as at danne en iso{ert i\fenighcd hcr, udell a c01Ulectillgli"k mcd den allerede cxistcrendc Mcnig- hcds Christnc, ved dcns legitimate Tjencrc. Ahsi to Punkler: (I) at Santhahnenig- heden bunk v<cre ct Lecd af dcn gamic. og (2) at den n}'C Mcnigheds Tjcncre skul- de \<ere ct Lccd af dcn Gamlcs Tjenerc, fOfmcdc)st dcn Carnics M)'ndighcd! Kort, ct Lecd af dcn Gamic som Mcnighcdsla:mmcr. og ct Lccd af dCIl Gamle som OrdcLS Tjenere. Nu trocr jeg De forstaar mig. Samfulldct cr altsaa dobbelt i sinEcnhed.•
N:"tr man Icser de sitcrte brcver (ogogsi andre brcver, sam f. cks. til V. Holm, fcbr. og mars 1877), blir dct heh klan at motivct for innfpringcll av ordinasjollcn i santalkirkcn var dels ft fft fjcrnct den kil'keligc anomali sam inlltil ni haddc eksi·
ste!'l, ncmlig at dcns ledcrc var lekmcnn,de/s - og fprsl og Cremsl - ., brytc iso- lasjollcn,
a
forlllidic kOlllakt. Skullc dCIl ungc kirke $Olll var i cmning,ftt dcn npd·\"cndigc kirkcligc faslhct og horisont val' det hell npd\"cndig at det i cn sft viklig sak
som ordinasjollcn, blc trurfCl en til£redsslillcndc ordning, gjcnnolU illlcgrasjon Dcn danskc kirkc og dcnncd i dcn cnc, hclligc, ahninncligc kirkc.
Del kan syncs underJig: al Bl1rrcsen og SkreCsrud, som sclv hadde~klom og mol·
tall sin kirlcs - Dcn danske og DCll norske kirkcs - onlinasjon, skullc rcagcrc s!'t voldsoml sam dc gjordc da dcres yngre lllcdarbcider, dCIl svenske misjona:r Hcu- man, SpklC am og mOlloksill kirkcs - DCll svcnskc kirkcs - ordin<lsjan. Mcn dettc var cn hell anncn silllasjoll. ]"or del fprslc var Hcuman blitl vigslcl lil presl i san·
talkirkcll av Bl1rresen (sam farpvrig vaT hans svigerfar). Og for del annCl had de Henman lall seg ordinerc i Sverigc litell :'I. ha l'!l.dfpn scg med pioncrcllc. Lcdcrnc oppfallcl dCllC shill fra I-Ieumans side som Cll dcmonslrasjoll, - og han ble da ogs!l. avskjcdigcl pl'. omgticndc og ulcn pardon. N!l.r dc gamic for
a
rcu£crdiggj~reavskjcdigelsen hI. a. - og med ellerlrykk - hcvdcr al del sam 1:\ bak Hcuman's handlem!l.tei dennc sal var ..H~ikirkcslorhedsidcer. (som Skrc£srud llllrykkcr del), cr dCllC, sam N. sclv sicr, direkle gall (b'l II s. 222f). Anklagcn for hp}··
kirkclighel cr, slik jeg scr dCl, bare cn .. idcologisk.. begrunnclse for avskjedigelsen, - i likhcl med de mangc andrc .bcgTllnnelscra som i lur og orden blc gjorl gjel- dende.
Hvor ki,.kelig Shcfsrud lcnklc og handlCl i 1870/SO-arcllc, kan del nevllcs CIl rekke eksemplcr p!'t, - jcg siklcr lil hans ullrykkclig llHallc Jjnske am al ~klladen
am hailS ordinasjon - den fanl stcd i Chrisliania i J882 - skulle sendes p!l. vcgnc av Den norske kirke sam helhel og ikke bare Cra en bcsleml fraksjoll inncn dcnnc (btl. I s. 42), og viderc til hans likes1\. llllrykkelig ullalle overbcvisning al misjollcn prinsipiell bJjr drivcs, ikkc sam en selskapssak, men som ell kirkcsak, dvs. sam Cll oppgavc for kirken sam kirkc og for kirkell som hclhcl (brev lil Rudin 21/2-78), ag - i sammenhcng med deltc - al misjona:reneb~rha sin llldannclse, ikke Cra ell misjollSskolc, men Cra et ulli'·crsitel (ihid., jfr. brcv lil Pelerscn 6{6-76.). Men frcm for all m1\. ncvllCs hailS bCSlrcbclscr Ileuopp idCllnc lid p!\ 1'1 gi samalkirkell Cl mer kirkelig preg, jfr. f. eks. hallS arbeid med salmebok og kirkcrilllal i 1880-!l.rcne,- og hans arbcid forillnf~rclscav bispecmbctcl.
N's frcmslilling<IV ..Uiskopsp~rsm!l.lcl.(bd. II s. 133-144) cr inslwktiv og illlcres- sant. Preslisjen - JjIlSkCl am
a
kunne he\'dc seg o'·crfor anglikanerne i nord - spilte Ilok en relle ogs.'t i bispcsakcn, Icser vi. Men dct virkeligc mOli,' var Skre£s- ruds fasle overbcvisning al ell cpiskopal kirkeordning gikk lilbakc lil menighclcnsf~rstetid, og al dcn passel for indiskc forhold, og kanskjc sa:dig for s.1ntalcne. Mcn
s~ heter del (og her bcgynner min ucnighcl): .. Demokrali var de ukjcnl med. De ville gjcrne slp:es av en sterk h!l.nd, nlir bare dCl ble visl rCllferdighcl. (b(1. II s.
144).
Men lil delle cr ~ si: Er bispccmbclcl Ill1dvendig...'is idenlisk mcd Cl aulorit;crt slyrescll? Gis del ikke ogs:\. el konslilusjonell cpiskopal, Cl cpiskopal basen ptl. for- Slftclse av biskopcns stilling og oppgavc, ikke fprsl og frcmsl som herre, mcn sam .. falhcr in Goch (alls5. hyrde ogsjelcs~jrger),- og er dCl ikke netlapp dc/meforslft- clse den ang1ikanske kirke hevder?
Og vidcrc: Er dct ikkc llcstcn insinucrcndc !i p!ist!i - som dct altg gWrcs hcr - at det baTC vaT makt SkTefsrud \''3.T ute clleT n!iT han ivrct s1 stcrkt fOT illnfSSTclscn av bispecmbctct, - makt fOT misjomcrcnc, (orSSvrig ikke bare vis-a-vis dc umyndigc santalcrc. mcn ogsl vis-a-vis misjonsvcnncnei Europa og Amerika? Det cr riktig at han kjcmpct for at Icdclscn av misjoncll skulle Iigge pa. misjollsmarkcn, og at dcnnc Icdelsc skullc - som han scll' ullr}'ktc dCl - _concenlrerc sig i en l\'1issionsbiskop.
(bd. 11 s. ]41), Mcn av dcue (plgcr ikkc al dct bare val' makt dCl drcicl scg om.
Skrefsruds arbcid for :\ U innfSSrt bispcembctcl i salltalkirkcn var - i likhct mcd hans arbcid for:"1 f!i cn ancrkjcnt ordinasjon - bcstemt Ut fra dcn nssdl'cndighct av cn fastcrc kirkclig organisasjon sam stadig sterkerc gjorde scg gjcldcnde. alLS!i UtITa ct sterkt fSSlt bchov innen dcn unge kirke sell'. -Prestisjen. - hensynet lil de angli- kanske _konkurrentcr. - tror jcg at vi kan sc bart fra, - forholdet til dissc var mcgct gOOt. Oct var i virkelighctell s!i godt at dct en tid var ))1 talc :\ shiue de 10
misjoncr sammcn (bd. I s. 308). Detkatl ogs!i ncvnes at det teslamcnte pioncrene saUe01'1',inncholdt bl. a, dcn bcstcmmelse at hvis _dcn nordiskc mcnighcl. slllttet :\st~tlesantalkirkcn, skullc dcnne g!i over til den anglikanskc kirke (bel. II s. 170).
Allercde i 1876 - alts:\ ISST BSSrresen var ordincrt - gaSkrefsl'ud utlT)'kk (or at dct var en biskopelig kirkeOl"dning han ssnskct 1 sc etablcrt blant s.'ullalcne: _Kil'kc_
regimentct hcr danncr sig cfter del Biskopelige, hvilket baadc er bibelsk og passer for Forholdcnc. (bd. I s. 258).
I sine brcvcr dc fsslgcnde h kommcr han gang p!i gang tilbakc til biskopspSSrs- m:\lct.Til Hcrtel skriver han (novcmbcr 1877): -Jeg har cndnu cl 0nskc, og det cr at scc ham (Bprresen) Biskop; thi jeg pnsker dcn biskopeligc Form, og han bunle v:crc Sa11lhalkirkcns fl1l'ste Biskop.•
TilVahl skrivcr han (juli 1878)at han gjcrnc vii ha innfprt _Biskopsordcllcn. i santalkirkcn. I dcnnc kirkc SSnsker han ;\ sc barc det som cr apostolisk, og til dct opprinncligc i Kristi kirkc hSSrcr ogs~ bispecmbctct. _OCt er mig klart "cd ind- braacndc Studicr., skrivcr han til profcssor Rudin i Uppsala (august 1889), cal Episcopatct (ikke Pr<elatismen) er den oldkirkclige Ordning, og jcg vildc gja::rnc havc dcn indf~l'thcr; dog hvis deti nogcn Mon, sam er va:l'd at talc am, skuldc bringe vore Vcnner til at tl"a:kke sig tilbagc, da hellcr va:re fomden den retle Kil'ke-
ordning.~
Skrefsruds bestrebclser i l"ctnillg av innfpring av ell biskopclig kirkeordning cr s:\
megcl mer bCll1crkclscsverdige som Santalmisjoncns Icdcrc i Danmark og Norge - mcd ct par unntak - ikke stpuet lankcn. Og det var ikke bare episkopatct som il1stitusjon han iVTCt for, mcn Cl cpiskopal mcd apostoUsk suksesjoll. Med siktc p1\ :\ kommc til full klarhcl i dclle sj>S'rsm:l.l sluderte han mcd lCl'cnde intcresse bl. a, Ignatius-brcvcne (bd. II s.339).Allcrcdc et dcccnnium fSSr han skrc" det nett- opp sitcrle brcv til profcssor Rudin, haddc han bcdt ham om cn TcdegjSSrclsc for sukscsjoncn i Sverige_ Og i el brev til Vahl samme ;\r (juli 1878) haddc han bedt om informasjollcr am hvilke kirker sam har suksesjonen. I dClle siSle brcy hackle han ogd. gjort del klart "vorlo,· han pnsket sukscsjollcn innfprt i sanlalkirken, - ikkc fordi den cr npdvcnc1ig til salighct. mcn fordi - s!i "idt han har \'a:rt i stand
til
a
finne ut vcd Oll1ysommeligc forskninger - .Kirkens oprindeligc Skik var, at Disk-op ordinerede Diskop,ogda det "cl ikkc kan skade Salighcdcn heller, hvis man har successio apostolica, saa "i1de jeg heistv~lgeh"ad deT forekommer mig at vorrc det oprindelige.•Da det ikke Iyktes
a
f;\ vigslet en biskop for santalkirken "cd en s\'cnsk biskop (med assistanse av en dansk og ell norsk biskop), hen\,elldle Skrefsrud seg til flere anglikanske cmelropolitaner.: biskopen av Calcutta, biskopen av Edinburgh og erkebiskopen av Canterbury. At han rant det riktig ;\ gj~re delle, viser tydeligere enn nac annet h\'or maktp;\liggcnde det "ar £01' ham ;\ f;\ innfl1rt en biskopsordning med aposlolisk suksesjon.N;\r Skrefsrudisenerc :ir uttalte at han (og ~rre£en) ikke "ille ha !lOC:igjl1re med s\'ellsk hl1ykirkelighet og apostolisk suksesjon, hal' delle dypt persolllige !ir- saker. Hans karakterislikk av Heuman's ordinasjoll i S\"crige som en .VanheJligelse af det Hellige. cr, ikke bare ubehersket, men ogs:\ mellferdig, - aller mest n;\r man lenker p;\ at det gjclder den mann han selv hadde gjon regning med ville bli biskopi santalkil'ken etter Bprresell, - dersom episkopalet aIls;\ ble innfprt. Heu·
man ble biskop, men i en luthersk kirkeienallnendel av India.
I Ilorsk misjon cr det ikke den .hl1}'kirkelige. Schreuder, men den .lavkirkelige.
Skrefsrud som reprcscllterer hl1ykirkelighelen, nemlig for s!i vidt som den siste ar- heidet for :i oppn:i suksesjonen like energisk sam den fl1rSIC bekjempet den(ifr.min p5.visning av denne kjensgjerningi Norsk Teologisk Tidsskrift 1964 s. J59ff, sorrlig s. 162). Hverken for dell ene cller dell andre \'ar imidlcrtid biskopspprsm5.let et sine qua non. Begge belraktet episkopatet som hf,lrende, ikke til kirkens esse, men til dens bene esse. Det g:\r godt an ;\ stille seg positivt IiI episkopalet som kil'keordning, endog episkopatet med apostoJisk sUksesjon, tllen dermed !i gi sin lilslmning til den romersk·katolske eller anglo-kalolskc opp£alning - den virke1ig hl1}'kirkelige teori - at forutsetningen for en relt prestetjenesle er at man er ordinert av en his- kop sam st;\r i den rene apostoliske rekkefl1lge, jfr.f.eks. Den s"enske kirke, Den finske kirke og Church of England (den -evangeliskeo retning innen denne kirke) samt Church of South India.
