Visning av Egede Instituttet 50 år-Perspektiver på en visjon

(1)

NOHSK TlDSSKRIFT FOR i\llSJON l-3/19%

Egede Instituttet 50 ar- Perspektiver pa en visjon

TORELAUGERUD

75

Vecl jubileer skrives ofLe c1en jubilerencle institusjons hisrorie, mecl aile c1e muligheter og begrensninger som Iigger i er slikr forerak.

Denne artikkelen er ikke et fors0k pa ,i skrive Egecle lnsrirlllrers hisrorie. Unclertillelen angir et armet sikre: a ellerspore c1en, eller c1e, visjoner 50rl1 Iigger til grllnn for opprettelsen av inslitliltet, og berrakre clem i et perspekriv. De ber0rre aspekrer pretenclerer ikke a

v~re lItt0mmencle. Derimot anses cle for

a

v;;ere viklige for institllttet, bacle i hisrorisk og aktuelt perspektiv.

1. Egede Instituttets grunnleggende visjon

I vigslingst"len for instituttet 19.01.47 ga rektor Johannes Smemo urrrykk for Egecle-visjonen:

,n

institutt ril fremme av misjonskunn- sk"p og misjonsgranskning kaller vi c1el. Og c1elle er c1ets spesielle oppgave og berelligelse i norsk misjonsliv•. ' Samticlig slo han fasr at c1ette skal tjene et h0yere formal: .Men c1ets enclelige Imil er ikke forskning og opplysning omkring misjonen, men c1et er lIIisjonens egen jrC/lIIgClIIg. Forsaviclr er c1et ikke noe nytt og s"'reget Egecle Jnsritutter viI. Der vii bare en encla beclre praktisk misjonsvirksom- her•.'

J c1isse ticler mecl feiringer av 1000 ar mecl kristenclom i Norge er del inleressant

a

notere at tanken am et norsk forsknings- og opplys- ningssentrum for misjon f0rsre gang ble lagr fram i forbinclelse mecl feiringen av 900-arsminner for slager vecl Stiklestacl (930).' Forslaget ble gjentall i mer fullsrenclig form av Olav Gultonn Myklebust i en artikkel i Kirke og Kllllllrvecl c1et neste store misjons- og kirkejubi- lelll11, i 1942, cia man feiI"et 100-arminnet for starten av en selvslenclig

(2)

76

NQRSK TIDSSKRWr fOR WSJON 2-3119%

norsk misjonsvirksomhet (NMS). lnstituttet ble virkelighet gjennom avholdelse 'IVkonstiluerende generalforsamling 21.01.46.

1.1. Misjonijorskning

Egede Inslituttet forener i sin visjon to anliggender: fremme av misjonsforskning og misjonskunnskap. Smemo gil' i sin tale denne beg runnels en for visjonens f0rste del: "For det f0rste ma misjonen granskes. Dens historie og vesen og metoder ma unders0kes, slik at det kan bli stadig klarere hva kristen misjon er og vii, og hvordan den best kan 10se oppgavene".'

Det misjonsvitenskapelige arbeid sku lie bl.a. omfatle misjonshisto- rie. Bak la en erkjennelse av at det alminnelige kirkehistoriske arbeid ikke i tilfredstillende grad tok opp temaer knyttet til misjonens historie ute og hjemme. Det er saledes symptomatisk at institultets f0rste vitenskapelige publikasjon ble Erling Danbolts doktorarbeid om Misjonstankens gjennombruddiNorge.

Ikke mindre viktig val' de misjonsteoretiske sp0rsmalene som matte gjennomtenkes pa nytl og avklares i lys av den radikalt endrede situasjon for den kristne verdensmisjon i etlerkrigstiden.

"Den kristne misjonsvirksomheten hal' i yare dager fatt et omfang og en betydning som aldri f0r, samtidig som det er blitl langt mer kom- plisert og krevende - gjennom fremveksten av de unge kirkene og gjennom den nasjonale og politiske selvstendiggj0ringen av de ikke- vesterlandske folkene med alt det denne f0rer med seg. Et forsknings- og opplysningsarbeid for misjonen er ingen luksus, men en livsnodvendighet".5

Er det plass for en slik vilenskapelig tiln<erming til misjonsspors- malene i den norske konteksten? Like fra starten av Det Norske Misjonsselskap far man oye pa to hovedspor. De hal' alltid levd side am side, ticlvis i fruktbart samvirke, ticlvis i sterke spenninger. Det ene sporet utgjores av en bred, folkelig massebevegelse i bygd og by, baret fram av vekkelsen. Denne er grunnleggende praktisk orien- tert og handlingsrettet i sitt engasjement: "Kongens <erend hal' hast."

Men vi skimter ogsa, kanskje klarest hos biskop Schreuder og Christi- ania-foreningen, en mer kirkelig/klerikal linje som er opptatt av hvordan et «teologisk riktig.. misjonsarbeid ser ut.

pj IS70-tallet mister den sistnevnte retning innflytelse. Misjonsbe- vegelsen blir mer preget av lekmannsbevegelsen med dens konsen- trasjon om utviklingen av et strukturert handlings- og aktivitetsmon- sler for misjon her hjemme. Men nmdt arhundreskiftet skjer det igjen end ringer. Opprettelsen av den internasjonale, frivillige studentmi- sjonsbevegelse markerer misjonens gjennombrudd i vestens akade-

(3)

NORSK T1DSSKRIFf FOR MISJON2·3/19% 77

miske kretser. Bevegelsen sprer seg fra USA til Europa og far nedslag ogsa i Norge. Fra na av 0ver misjonsbevegelsen innllytelse i langt bredere lag av folket, og lenger inn i samfunnslivet, enn tidligere.

[ f0rste omgang fanges den nye bevegelse s""rlig opp gjennom NMS's arbeid, og ikke minst gjennom Buddhistmisjonens, nar denne avskalles fra NMS (926). Men det nye gj0r seg etter hvert gjeldende innenfor store deler av norsk misjon. Dette er en viktig forlltsetning for at Egede-appellen kunne fa sa bredt gjennomslag nar den for alvor ble tatt opp i 1942.⁶

Samtidig inneb""rer misjonsarbeidets brede og folkelige foran- kring i Norge - og hele den praktisk-orienterte Iinje fra Hans Nielsen Hauge - at det knapt er rom for tanken am a drive misjonsvitenskap for vitenskapens egen del. Dette gjenspeiles ogsa i det strategisk-tje- nestereltede sikte som kommer lil ultrykk i Egede InstitlillelS forsk- ningsvisjon: -Og endelig ma vi besinne oss p,i hvordan vi skal kunne fremme misjonslivel her hjemme - i kirkesamfunn og misjonsselska- per, i forkynnelse og undelvisning og Iitteralur-.'

Allikevel var, og er, det en krevende oppgave a arbeide for at misjonsforskningen blir tilstrekkelig integrert med - og integrert med all - norsk misjonsvirksomhet. F01gende beskrivelse fra 1970 rammer i atskillig grad ogsa dagens situasjon:

-Norsk misjon har gjennom snart halvannet hundre ar h0stet et erfaringsmateriale og et fond av viten som ikke far 0ve tilstrekkelig innllYleise pa den aktuelle misjonsvirksomhel, simpelthen forcli man ikke verdsetter h0yt nok en systematisk vitenskapelig utnyltelse av det".' Et symptom pil delte er at s0knader til misjonsrelaterte stuclie- og forskningsprosjekter til na har v""rt bortimot frav""rende i en rekke statlige og kirkelige S10tte- og stipendordninger som feks. s""r- fond II, presteforeningens studiefond, Olavs- og Sunnivaslipendet, osv.

J.2. Misjonsin!ormasjon

Den andre siden av Egede Instituttets visjon formulerer Smemo slik:

InstilUltet -vil gj0re misjonen mer kjenl og forstatt av det norske folk-.

Begrunnelsen er at -forstaelsen for misjonen ville vokse bade i bred- den og i dybden dersom folk kjente bedre aile (Smemos underslrek- ninger) sider og virkninger av den-.'

Bak formlileringene aner vi noen 1I1ilaite forutsetninger. Torsk misjonsarbeid er stort og viktig og mangesidig, men det sliter med et grunnleggende informasjonsproblem. Informasjonen fanger ikke opp aile sider ved misjonens virkelighet, men vektlegger et relativt smalt spor. Hertil kommer at den bestaende misjonsinformasjon er rettet

(4)

78 NORSK TIDSSKRWr FOR ,\llSJON 2·311996

mot en intern struktuf som lever sitt eget liv som en mer eller mindre isolert sektori samfunnslivet.

Allerede institullets f0rste prisoppgave (947) angir el bredere perspektiv: -Hvordan kan misjonen fa sin rette plass i folkeskolen og i de h0yere skoler'- Det samme vide perspekliv gjenfinnes i brosjyre- materiale fra tiden wndt 25-ars jubileet. -Utviklingshjelpere, politi- kere, forretningsfolk og barn i folkeskolen- nevnes som eksempler pa mennesker instituttet 0nsker a hjelpe med ,; -orientere seg etter et verclenskart som virker vesentlig annerlecles eon del gamle•.^'o

Del er inreressant a merke seg at f1ere kullurpersonligheter stilte seg bak insliluttet ut fra et folkeoppdragelsesmotiv, bl.a. Ronald Fangen: -Sa ken er jo den at verdensmisjonen er blitt del st0rste over- nasjonale arbeid som overhodet eksislerer. Den forvalter den eneste universelle andsmakt i verden. Egede instituttet skal ha til oppgave a fonnidle misjonskunnskap til vart folk. Det vii vi nne nye kretser av folket for misjonen. Det vii gi alt misjonsarbeid en sikrere basis i fol- kets bevissthet. Det vii styrke var misjonerende kraft, gi oss nye perspektiver og fremme en inderlig samf01e1se med Kristi stridende kirke over hele jorden.•^l1

Bare for fa ar siden ville det ha v;ert n;erliggende a tillegge Fangen og Smemos ord utelukkende historisk interesse og lese dem som uttrykk for en tidsbetinget," ja sogar noe naiv, optimisme med hen- syn til mulighetene for a skape forstaelse for misjonsarbeid blandt brede lag av folket. Men situasjonen endrer seg raskt. Mon de ikke er ord som vinner fornyet aktualitet i dag? Og det er alltid grunn til a minne am betyclningenelVgoel informasjol1, informasjon som et micl- del til

a

omgj0re stereotypier til nyanserte bilcler, til 11 overvinne ,,,'stand og skape n;erhet, til a korrigere vrangforestillinger og skape nye perspektiver - kort sagt - infonnasjon som et effektivt mid del til ,\ p,\virke menneskers holdninger.

Egede Instituttet 0l1sker

a

^svare

pa

en side av misjonsinforma- sjonsutfordringen, som ikke ivaretas tilstrekkelig gjennom de eta- blerre kanaler. -Misjonsbladene bringer nok en hel del orienterende stoff... Men de er organer for bestemte selska per og legger frem stof- fel fra bestemte misjonsmarker. Den kunnskap de gil'

ma

^{dermed bli}

fragmentarisk. Det er overhodet ikke deres oppgave a levere det samlencle overblikk eller a belyse verclensmisjonens mangfoldige problemer-." Egede Institultet 0nsker a -hjelpe de norske misjoner til

a

se og vllrdere sitt arbeid i den s/(iJrre sammenbellg de star i og er en del av•.It

For institllltet er det avgjerende at de to sidene av dels visjon ses i sammenheng. Forskningen skalv~reet forarbeide for lltbredelsen av

(5)

NOR$K TID$SKRIFT FOR MI$JON 2-3/1996 79

misjonskunnskap. Eller sagt pa en annen mate: Det er ikke en hvil- ken som heIst okunnskap. en 0nsker a form idle, men etterpr0vd, dokumenrert, forskningsbaserr kunnskap. Til dette formal ble NO/sk Tidsskrift for Misjon etablerr som et senrralr virkemiddel allerede i 1947."

Smemo formulerer malsettingen i sv;err ridsrypiske vendinger: oAlle som bekjenner Jesu navn skal ha kjennskap til Jesu verdensero- brende verk. Ja, Iwerr opplysr menneske plikrer a kjenne den srer- kesre andelige verdensbevegelse som eksisterer·." Her skal vi n0ye oss med a henvise til hvordan der karakterisriske dobbelte sikre i informasjonsvisjonen igjen kommer ril urtrykk: innad i misjonsbevegelsen og utad i samfunnet. Denne dobbelthet ligger ogsa til grunn for instituttets 0vrige virkemidler i informasjonsarbeidet: bibliOleker, foredragsvirksomheten og publikasjonene.

2.Viktige sideaspekter

Som vi har sett er Egede Institurtets grunnleggende visjon a l]ene norsk misjonsvirksomhet gjennom a fremme misjonsforskning og dokumenrert kunnskap om misjon. Opprettelsen av instituttet og ders virke aktualiserer imidlerrid en rekke sideaspekrer som det er grunn til

a

se n~rlllere

pa,

2.1. Misjon og le%gi

Instiruttets ledere har ved en rekke anledninger fremholdt at misjons- reologien er like viktig for misjonen, som teologien er for kirken.

Historisk sett innebar dette bl.a. en utfordring til a skape en plass for misjonsvitenskapen innenfor den akademiske teologi. Bak dette aner vi igjen en uuralt forutserning: man sa det problematiske i at det prakriske misjonsarbeid til da hadde utviklet seg 10srevet fra kirkens teologiske arbeid og relleksjon knyttet til de reologiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner. A etablere forbindelseslinjen var av st0r- ste betydning for bade misjon og reologi.

Egede Instituttet ved sin leder O.G. Myklebust arbeider med sryrke for

a

etablel'e en akademisk misjol1sunderuisning, n~rlllere bestelllt anerkjennelse av misjonsvitenskap som obligatorisk stud ie- og eksa- mensfag til teologisk embedseksamen. Til da hadde misjonsfaget bare hatt en beskjeden plass ved de to praktisk-reologiske seminarer.

For Myklebusr var det naturlig a kombinere misjonsvitenskap med religionshistorie, som allerede hadde fatt en plass innenfor orheoreti-

ClIl11",I·

Nrert knytter til dette var arbeider med a fa opprettet en /cereslo/ i misjonsvitenskap ved begge de teologiske fakulteter. MF hadde hart

(6)

80 NOR5K T]I)SSKR1FT FOR M1SJON2~311996

dette siden 1944 da et adjllnkt-stipendiatur i kirkehistorie med s"'r- skilt forpliktelse til a foredra misjonsfag fra 1939 ble omgjort til et lektorat i misjonsvitenskap. TF hackle intet tilsvarende. Malet var pro- fessorater i misjonsvitenskap begge steder, et mal som ble nadd for TF's vedkommende i 1968, for MF i 1962/74."

Myklebust sa i denne sammenheng Egede Instituttet som det naturlige «samlingspunkt for norsk missiologisk vitenskap og som bindeledd mellom norsk og lltenlandsk forskning pa dette felt«." For virkelig a kunne realisere denne oppgaven onsket Myklebust en

·egen avdeling for misjonsvitenskap i dette ords «strengere. forstand, innenfor rammen av Egede Instituttets virksomhet som helhet. Hva vi bor sikte pa, er a fa to avdelinger, henholdsvis for forskning og informasjon, - slik tilfellet gjerne er ved institlltter av denne karakter«."

Pa denne bakgrunn fant Egede Instituttet det vanskelig a for- holde seg til NMS's planer om a bygge ut Misjonsskolen i Stavanger til en selvstendig misjonsteologisk hoyskole med en egen forsknings- anstalt. Instituttets uttalte skepsis" ma ses i sammenheng med den frykt man n",ret for at Egede Instituttet og l",restolene ved TF og MF - som man sto i tett kontakt og samarbeid med - skulle tappes av konkurrerende virksomhet. Desto mer uheldig sa man en slik utvik- ling fordi det nye tiltaket nettopp ikke var llttrykk for det brede sam- arbeid innen missiologien som varl og er, en viktig del av instituttets visjon.

J dag ma det sl:ls fast at Misjonshogskolen (MHS) har oppnadd imponerende resultater. Skolen har arbeidet bevisst for a llnnga den tappende og isolerende effekt instituttet flyktet. Det er ogsa etablert en rekke formelle og uformelle relasjoner mellom Egede Institllttet og MHS, mest synlig gjennom samarbeidet omkring den nordiske misjonsbibliografienMissio Nordica. I dag finnes det to brennpllnkt i norsk misjonsforskning: Stavanger ved MHS og Oslo ved Egede Insti- tuttet/de to l",rerstoler ved MF og TF som man arbeider i n",r kontakt med - og i stadig okende grad Fjellhaug skoler. Det er a hape at deres malbevisste arbeid med a oppgradere institusjonen kan smitte over pa andre skole- og hoyskolemiljoer knyttet til luthersk og frikirkelig misjonsvirksomhet i arene som kommer.

Egede Instituttet vii fortsette a arbeide for a styrke det misjonsteologiske innslag i Osl%stlandsomr:i.det, samtidig som institllttet vil ha for oye tiltak som kan skape fruktbart samvirke og dynamikk mellom de to brennpunkt til beste for hele det missiologiske miljoet i Norge.

Et nylig tilkommet middel til dette er fagfellesskapet Missiologisk Forum.

(7)

NORSK TlDSSKRIFT FOR MISJON 2-3/1996 81

2.2. Forboldet til andre dislpliner

Instituttet har alltid vrert apen for misjonsvitenskapens nrere relasjoner til fagomrader som 0kumenikk, religionsvitenskap og diakonivi- tenskap, og 0nsket a se disse i ett perspektiv. Allerede i 1971 lanse- res tanken om -en re-organisering av vart institutt gjennom en utvidelse av m0nsteret for virksomheten. En integrasjon av de inter- esser og aktiviteter som de fagomrader jeg netopp nevnte, representerer, forekommer meg a vrere, ikke bare i seg selv logisk, men uunngaelig_.^ll

Dette ble delvis realisert i 1985 da instituttet utvidet sin virksomhet gjennom a etablere et nyreligi0sitetsprosjekl. Blandt padriverne var Notto R. Theile. For instituttet er utvidelsen begrunnet i at nyreligi0si- tet har blitt en viktig del av kirkens misjonsutfordring i Norge og i en rekke andre land. Instituttet besitter srerlige ressurser til a ta opp disse utfordringene gjennom misjonens erfaringer fra religionsm0tel.

Det er interessant a merke seg at oppstarten skjedde etter oppfor- dring fra Den norske kirkes bispem0te. Utgangspunktet var en hen- vendelse fra studentorganisasjoner i Oslo, oversendt av Del Norske Misjonsselskaps student prest."

[nstitullet er ogsa opptatt av a se misjonsforskning i sammenheng med fag som historie, sosialantropologi, statsvitenskap (jmf. andre artikler i delle nummer), sosiologi, pedagogikk, filosofi, psykiatri, psykologi o.a.

2.]. 0kumenisk boldning og intemasjol1alt utbUkk

Instituttet signaliserte allerede fra starten av en 0kumenisk og apen holdning ved at man 0nsket a ivareta frikirkelig representasjon i sty- ret. En slik holdning var alt annet enn en selvf01ge under datidens konfesjonalistiske tenkemate. Det var uttrykk for 0kumenisk pione- rand i Norge, og er et interessant memento til misjonsbevegelsens sterke tilknytning til den 0kumeniske bevegelse i det aktuelle tids- rom.

Det samme kommer til uttrykk gjennom institullets internasjonale orientering: ·Egede instituttet ma aldri bli et isolert fenomen. Det ma bevisst og konsekvent se seg selv og sin virksomhet som et ledd i en st0rre sammenheng•.'·' [nstitullet ble ogsa lagt merke til langt utenfor landets grenser. Fra dansk side ble det foreslan a bygge instituttet ut til et fellesskandinavisk tiltak." I Sverige inspirerte Egede institullet til opprettelsen av -ett pa ekumenisk samverkan grunclat missionsfors- kningsinstitull'." I ^I ederland kastet).c. Hoekendijk fram tanken om et felleseuropeisk institutt.^r

[nstitullet gikk aktivt inn i disse utfordringene. [ 1954 framsatte

(8)

82 "ORSK nDSSKRIFT FOR MISJON 2-}/1996

Myklebust tanken om et -Nordisk utvalg for misjonsforskning-.²⁸Sam- tidig arbeidet han for a styrke kontakten pa kontinentalt niva. Kong- stanken var imidlertid, etter forbilde av romersk-katolsk misjonsforskning, a etablere for -den evangeliske verdensmisjon ... et virkelig vitenskapelig og fullt utbygd institutt - pa hOl'de med ledende insti- tutter i verden, feks. for mellomfolkelige sporsmal eller for antropo- logisk, ernografisk og Iingvistisk forskning-."

Bade den nordiske og den internasjonale samarbeidsvisjonen ble realisert gjennom opprettelsen av Nordisk Institutt for Misjonsforsk- ning og Ekumenisk Forskning (NIME) og International Association of Mission Studies (JAMS) pa begynnelsen av 70-talle!.'" Myklebust ble den f0rste sekret;er i begge de nye missiologiske forskningsnettver- kene, og Egede instituttet fungerte som sekretariat for lAMS i den f0rste tiden.

Dette utadrettede, internasjonale perspektiv skulle - som en f01ge av utviklingen - komme til a bringe instittuttet opp i en spenningsfylt situasjon. Det hadde et genuint 0nske om a tjene norsk misjonsvirksomhet, samtidig som det pukket pa et globalt perspektiv i alt sitt arbeid. F.o.m. integrasjonen avDet Internasjonale Misjonsrad (JMR) i Kirkenes Verdensrad i 1961, ble dette et problem.

Norsk misjon endte som kjent med a si nei til integrasjonen i KV etter en omfattende debat!. Ved den historiske avstemmingen i Norsk Misjonsrad stemte kun Metodistkirken for medlemsskap, 9 organisa- sjoner stemte for et forslag am konsultativ status, men ble neclstemt av et lIertall pa 14. Egede Instituttet argumenterte bade i for- og etterkant for et kritisk basert mecllemsskap, ut fra erkjennelsen av at man "kan ha en klar profil uten n0dvendigvis bli ekslusiv og isolere seg"." For instituttet var det viktig a holde fasl ved den n;ere saklige og historiske sammenheng mellom kirkens misjon og den 0kume- niske bevegelse, ogsa nar det var vanskelig a fa oye pa den felles arven innenfor det lopende 0kumeniske arbeid.

Pa IMR's generalforsamling viste det seg at Norge ble slaende alene blandt de 38 medlemslandene med sitt nei til medlemsskap.

Gjennom dette mistet norske misjonsorganisasjoner mye av silt tidli- gere internasjonale kontaktnett og perspektiv. Egede Instituttets syn pa n0dvendigheten av a v;ere en del av el internasjonalt forsknings- nettverk blerfa mi. av vanskelig

a

kommunisere.

Dette ble synliggjort for alvor i 1973 da aile instituttets fondsmidler var brukt opp. Som en forklaring pa de 0konomiske problemer hen- viste enkelte misjonsledere til -liten kontakl me110m misjonsfolket og instituttet"." [ debatten som fulgte ble det og henvisttil at "misjonsor- ganisasjonene har ikke kunnet kjenne seg hjemme.», «den ekume-

(9)

NORSK TIDSSKRIFT FOR r.lISJON 2·3/19% 83

niske Iinje institultel f0rer- og -prinsipiell meningsforskjell om misjon-. Flere misjonsledere tilf0yde imidlertid at instituttets forskning er verdifull og b0r fa statsst0tte. Debatten kom under den opphetede misjonsteologiske diskusjon om -Salvation loday-.

Det manglet ikke pa st0tte. Avisene Aftenposten, Stavanger Aften- blad og Dagen lok instituttet kraftig i forsvar: -I den brytningstiden vi na er inne i, er det helt absurd a legge ned en slik virksomhet-."

Misjonstidenes redakt0r Gudmund Gjelslen skrev at ·med den voksende kritiske litteratur om misjon trengs en faktasentral som Egede institullet».^jl

Egede Instituttet ved sin formann prof. Nils Egede Bloch-Hoell minnel ved denne anledning om flere viklige forhold. Betydelige pri- vate gaver og et h0yt abonnementstall pa NOisk Tidsskriji for Misjon vitner om atskillig till itt blandt misjonsvenner. Problemel er at misjonslederne ikke er villig til a ta st0rre ansvar far instituttets virk- somhet. For instituUet er det et grunnleggende prinsipp at det -b0r v>ere et organisk fellesskap mellom misjonsforskningen og misjons- selskapene-Y Han minnet agsa am det arbeid flere av institunets medarbeidere har nedlagt i det internasjonale, 0kumeniske arbeid for a -Ia den vertikale Iinje i det evangeliske budskap bli staende og ikke bli fortrengt av den horisontale-.^J6

Delle var en skjebnelime for instituttet, som ble reddet ved at det Iyktes Bloch-Hoell a oppna statsst0tte. Samtidig ble det gitt et viklig signal gjennam en omorganisering sam bl.a. inneba=:rer st0rre delak- tighet i instituttet for misjonsorganisasjonene/kirkesamfunnene ved at de aile, som mecllem av NMR, kan oppnevne representanter til insti- tuttets h0yeste organ, representantskapet. Det samme gjelder deres utdanningssteder for misjonspersonell.

2.4. Kirke og misjon

NOTM's jubileumsnummer for 40 ar siden slarter med en artikkel om Trankebar-misjon>eren Bartolomeus Ziegenbalg, og ender med en presentasjon av to moderne indiske kirkeledere, D.T. Niles og R.B.

Manikam. Instituttleders redaksjonelle kommentar trekker opp per- spektivet: -Linjen fra Ziegenbalg til Manikam er noe mer enn en Iinje innen el bestemt misjonsliltaks og et besteml folkesamfunns hislorie.

Linjen fra Ziegenbalg Iii Manikam er den slore linjen i hele del vel- dige arbeidet for a kristne folkene som de sisle to-tre seklene har v>ert vitne til: Iinjen fra vesterlandsk misjonIii innf0dt kirke - med all hva det innebxrer i dag bade av realisen program og av 0kt ansvar og kall til samljeneste for evangeliet..."

Egede lnstituttet sa tidlig n0dvendigheten av a arbeide for de unge

(10)

84 NOKSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 2·}/1996

kirkers selvstendighet og opptagelse i det stedegne samfunn som en naturlig, integrert del. Samtidig

sa

man hvordan fremveksten av de unge kirker ville forandre det internasjonale kirkebilde lotalt, og dermed ogsa norske menigheters selvforstaelse og virksomhet. Det var en radikal tanke nar instituttleder i 1966 uttaler at han -tror det har atskillig for seg at kirkene der ute blir representen i selskapenes hovedadministrasjon her hjemme•.'" Og han f0yer til: -Hvorfor ikkefa et par prester fra de unge kirker til a gj0re tjeneste i var kirke her hjemme for kortere tiel. Det ville gj0re det klan for oss at kirken i dag er en verdensvid virkelighet."

Instituttet besitter i dag en betydelig samling Iitteratur om den tre- dje verdens teologi og kirker i sitt bibliotek, og 0nsker a virke som en kanalisator for inspirasjon og impulser fra de unge kirker inn i norsk teologi og kirkevirkelighet.

Instituttets engasjement for de unge kirker henger sammen med dets rolle som talsmann for en -integren kirke-misjonslinje•. I en tid cia misjonsorganisasjonene som institusjon var pressel av il1lernasjo- nal misjonstenkning, var ogsa dette et anliggende som det ikke alltid var like lett a kommunisere. Instituttets posisjon var, og er, at en verdsetter misjonsselskapene som effektive redskaper for evangeliets utbredelse, og 0nsker a tjene den praktiske misjonsvirksomhet disse driver. Samtidig 0nsker en a motvirke en hver form for ubibelsk inn- snevring og privatisering av misjonskallet ved a forankre det klan innenfor en sendende kirke.

A

holde fast ved dette .misjonsarbeidets frie 10p. i kombinasjon med en ..forpliktelse pa kirkelig integrasjon og koordinering.. fremstar i dagens oppsplittede og til dels pro- selytterende misjonsvirkelighet som en st0rre utfordring enn noens- inne.

2.5. Sa lIIarbeidi 111isjo11

Egede InstilUttet 0nsker a realisere sin visjon som en tjeneste for norsk misjon i sin helhet. ja, samarbeid framst'" som en del av selve visjonen. Denne samarbeidsand kan f0re sine r0tter tilbake til Edin- burgh konferansen i 1910. Der ble det nedsatt en kontinuasjonsko- mite som skulle vrere et bindeledd mellom misjonsorganisasjonene verden over (senere Det Internasjonale Misjonsrad). For at dette sku lie makte a sta i kontakt med det stadig voksende antall misjonsorganisasjoner ble det i 1921 dannet nasjonale misjonsrad som mel- lomleelcl, bl.a. Norsk Misjonsrad (NMR)." Selv om siktemalet f0rst og fremst var internasjonal kontakt, f0rte tiltaket til tettere kontakt og samhold mellom de ulike misjonsforetak i Norge.

Tanken om a realisere et forsknings- og opplysningsinstitutt for

(11)

NORSK TlDSSKR1Ff FOR~IlSJON2-3/1996 85

misjonssp0rsmal som fellestiltak⁴⁰ ble inngaende dr0ftet Innen NMR og de enkelte misjonstyrer i 1942-44. Den vant almen tilslutning.- Okkupasjonstidens n0d og kamp hadde skapt en forbr0dring og et fellesskap som vi aldri hadde opplevd maken til. Det var ikke vanskelig a fa oppslutning om tanken pa at dette matte v<ere et fellestiltak, et 0kumenisk forum-." Et opprlnnelig forslag om at NMR skulle v<ere instituttets forstanderskap fikk ikke tilslutning. Egede Instituttet ble frittstaende med ansvar for egen 0konomi. Sammenhengen med NMR - bade andelig og organlsatorisk - er allikevel tydelig.

Det var spennvidde og dlmensjoner i Egede-visjonen. Man 0nsket a opprette et Institutt med en rekke faglige -konsulenter og utvalg for det vltenskapelige granskningsarbeldet, for sp0rsmal som angar undervlsnlng og film, presse og kringkasting, blblioreket, publikasjonene, osv. for de forskjellige omradene av verdensmisjonsfeltet:

Japan, China, India, Afrika, Madagaskar, Latin-Amerika, den muham- medanske verden, osv.-Y

50-ars tilbakeblikk pa instituttet glr et tosidig bilde. Den ene siden viser et instilutt som aldri lot seg realisere i den malestokk det var tenkt. Det skyldes ikke mangel pa visjoner og menneskelige ressurser, men de 0konomiske rammebetingelser. Det imponerende Egede-fondet pa df0yt kr 250.000, ble straks rammet av etterkrigstl- dens sterke nedsettelse av rentefoten. Siden har det ikke v<ert mulig a samle oppslutning for visjoner om a realisere st0ITe oppgaver som fellestiltak innen norsk misjon. Arsaksforholdet er sammensatt. Bl.a.

har det sammenheng med at norsk mlsjon gjennomgikk store omleg- ginger etter krigen. Sterke veksttider for de enkelte mlsjonsorganisa- sjonene I 60- og 70-ara f0rte til sterk utbygging av egen virksomhet.

Dette henger Igjen sammen med at del norske nel til integrasjonen av IMR I KV I 1960 pa sett og vis overfI0dlggjorde NMR og bldro sterkt til a svekke samholdet Innen norsk mlsjon og vlsjonen om a 10se oppgaver I fellesskap."

Den andre siden viser et institlltt sam hal' lltrettet imponerende mye med knappe ressurser, og som har satt en rekke saker pa dags- orden I forkant av utviklingen. F0rst i etterkanl har institultets anliggender blitt alment erkjent, og mange av de utfordringer en 0nsket a ta opp, ble realisen pa andre mater og i andre sammenhenger, men ofte som egenaktivitet knyttet til enkeltorganisasjoner. Eksempler pa dette er oppretteisen av NMS's stud ie- og skolekonlor pa 70-tallet - videref0rl gjennom en skolekonsulent i samarbeid med IKO - og Senter for interkulturell kommunikasjon ved MHS pa 90-tallet.

Del er verd a merke seg at NMS i dlsse dager har signa lisen at de av 0konomiske grunner finner a matte avvlkle stillingssamarbeldet

(12)

86

NORSK TI])SSKRlFT FOR i\llSJON2-3/1996

mecilKO for misjonsinfonnasjon rettet mot skolene. I c1enne situasjo- nen er det ufimelig

a

kreve at en organisasjon skal10se det somivir-

keligheten er strategiske fellesoppgaver for all norsk misjon. Men saken aktllaliserer to viktige sporsmiI1: Skal misjonens strategiske fol- keopplysningsarbeid gjennom skolene med dette opphore' Og hvem bxrer i tilfelle ansvaret for en slik frontforkortning'

KONKLUSJON

I dag star norsk og internasjonal misjon overfor et radikalt og omfattende tidsskifte. 0kt samarbeid internasjonalt presser seg fram som en nodvendighet i dagens fragmenterte misjonsvirkeligher. Nasjonalt har den enorme utvidelsen av aktivitetsomracler innen misjon og menighetsliv, og samfllnnsmessige end ringer, fort til en knapphet pa

menneskelige

oS

0konomiske ressurser som roper etter omlegging

og samarbeid. Andelig og teologisk sett mliliggjores dette av okt gjennomslag for kristent enhetsarbeid. Opprettelsen av Samarbeids- dd for Menighet og Misjon, Norges Kristne Rad og felleserklxringen mellom Den norske kirke og Metodistkirken er klare tegn i tiden.

Utviklingen avspeller det siste tiarets tilnxrmelse mellom den Okll- meniske og den evangelikale bevegelse. Det oynes mliligheter for a skape plattformer for dialog og samarbeid der det tidligere var avstand og fronter. Hvis norsk misjon fortsatt skal yte et viktig bidrag i den kristne verdensmisjonsbevegelse, ma det gis et svar pi' tidens

utforclringer som krever omfattencle endringer av etablerte strukturer

og arbeidsmonstre. Dette har misjonsorganisasjonene sell' erkjent.

Egede Institllttet representerer, som en para ply for samtlige misjonsorganisasjoner i NMR, de teologiske fakliiteter og skoler som lltdanner misjonxrer, et llnikt nettverk for losning av aktllelle fellesoppgaver innen feltet misjonsforskning, misjonsinformasjon og nyre-

ligi0sitet, somdeter 0PPtil mecllemsorganisasjonene

a

^aktivere.

Institllttet har fra starten av statt i et dobbelt spenningsforhold, i spenningen me110m nodvendigheten av a opprettholde et kritisk perspektiv og onsket om a tjene den etablerte misjonsvirksomhet. I nxr

sammenheng med c1ettestarspenningen mellom instituttets teoretisk-

vitenskapelig og praktisk-pedagogiske sikte. 0konomisk sett kan det lett fore til at en faller mellom to stoler: De akademiske forskningsin-

stitllsjonene og misjol1sorganisasjonene/menighetene. Men instituttet gar fortsatt viclere etter 50 ar i visshet am at c1et er netopp vecl a leve ic1enne spenningen at c1et kan virke fruktbart og vise sin eksistens-

berettigelse.

(13)

~ORSKTIDSSKRIFf fOR t-llSJON 2-3119%

EGEDE INSTITUlTET, mSTORISK OVERSIKT:

Styreformenn: Representantskapets Instituttledere:

ordff;trere:

1946 E.Osnes Johannes Smemo O.G. Myklebust

1949 L.J. ^Danbolt ^{Hans H0eg}

1952 Johannes Smemo

1957 Martin Osnes

1960 Birger Natvig

1968 Hans ChI'. Mamen

1971 Fricljof Birkeli

1972 N.E. Bloch-Hoell Age Holter

1973 ^{Age Holter} N.E.Bloch-Hoell

1974 Kare St0ylen

1978 Gunnar Lislerucl

1980 Luclvig Munthe

1986 ^otto ^R.^Theile Luclvig Munthe

1988 P.A.Eiclberg otto R. Theile

1988 T. Engelsviken John V. Selle

1989 J0rgen Harclang

1990 ^{Bj0rn Bue}

1991 Tore Laugerud

1994 John V. Selle

1995 ^{Viggo Koch}

87

NOler:

I. Johannes Smemo: .Ved vigslingen av Egede insliluttet., Norsk Tidsskrifl for Misjoll (NOTM)3/1947, 5.131.

2. Ibid,s.131-32.

3. O.G.Myklebusl:.Egede institutlet lOar., NOT;"'I1/1956,S.l.

4. Smemo, op.cit., s. 132.

5. !\'Iyklebusl, op.cil., s.2.

6. I lopel av vel et:'lr(desembcr 1944-januar 1946) bJe del samJel inn kr. 280.833 til Egcde-fondel. Bid~genekom fra sa gOOI som samtlige norske misjonsorganisasjo- ncr, en rekke krislne inslitusjoner og 2849 individucllc medlcmmcr i slOuclagel .Egede-inslilllUets venner·. Se a.G. Myklebust (red.): Norsk bal1dbokjor "'isjon,

1949, s.68ff.

7. Smemo, op. cit., s. 132.

8. Var Kirkc nr.42, 1970.

9. Smemo, op. cit., s. 130.

10.Jf.Kare Haugcs ulfordring Iii:'t la kompelansen som er sbpt gjennom misjonsar- beidet bli bred I samfunnsmessig mnynel, i arlikkelen ·Norsk misjon i ulenrikspoli·

lisk perspektiv., annel slcd i deue nummer.

II. Honakl Fangen: ·Hvol'for Irenger vi Egede-fondclf', opprap fra 1944.

12.Jf.den sterke en helen mclIolll folk og kirke, under krigen og i den forstc eHer- krigstid.

(14)

88 NQRSK TIDSSKRIFT FOR III1SJON2-3/19%

13. Fangen, op.cit.

14. a.G. Myklebustibrev tilrepresentantskapet, 10/9-73.

15. For0vrig henvises til recl. Notto R TheBes artikkel om Norsk Tidsskrift for Misjoll annet steelidene nummer.

16. Smemo, op.cit.,5.131.

17. a.G. Myklebust: ·El arbeidsprogram for Egede Instituttet i 1960-arene·, NOTM 2/61.

18. For nxrmere detaljer henvises til artikkel <IVJan M. Berentsen/Arne Samuelsen annet stedidetteBummer.

19. a.G.Myklebust: .Egede instituttet - veien videre·, NOTM 2/1971, $.118.

20. Ibid.

21. Ibid, s. 121-123.

22. Ibid,s121.

23. For0Vrighenvisestil egen artikkel om nyreligi0sitetsarbeidet av Arne Tocci Sveinall annet stedidetteBummer.

24. a.G.Myklebust: .Egede institultet 5are, NOTM1/51,5.6.

25. Erik la Cour Halved i Kristeligt Dagblad, 25.aprilI950.

26. Bengt Sundkler iSvellsk Missiollstidskrijt1950, s.9.

27.J.c. Hoekendijk i De Heerban 1950, s. 320 f.

28. a.G.Myklebust: ·Samarbeide i misjonsforskningen·, NOTM 1954, s. 67 f.

29. Myklebust: Egede instituttet 5 ar... , s.6-7.

30. For en na::rmere beskrivelse, se Berentsen/Samuelsen op.cit.

31. O.G. Myklebust:·0kumeniske synspunkter pa norsk misjon., iDet store oppdrag.

Al1ikfer i utvafg1938-1988, Oslo 1988, s.138.

32. Debatt i Vart Land med utgangspunkt i en journalistisk rundsporring v/Dag Stange 7/9-73.

33. Leder signert Arthur Berg 11/09-73.

34.VanLancI 13/9-73.

35.VarKith 21/9-73.

36.VanLand 13/9/0agen 14/9-73.

37. Myklebust: Egede instituttet 10ar..,s.4.

38. O.G. Myklebust i intervju med Aftenposten 15/10-66.

39. E. Osnes: ·NMR i 25 <'Ir., NOTr.·l 1/47, s.33 ff.

40. Enkelte tenkle nok lenger. Krigserfaringen synes <'I ha skapt en samlingsvisjon for norsk misjon. Reisningen av Egede Institultet kunne ses sam et skritt mol dette.

]mf.L)'sog Livnr.6 1942, s.7.

41. H.Chr. Mamen: .Egede Instituttet 1946-1971. i NOTM 1/1971, s.54. Dette ble start- skuddet for elableringen av en rekke andre inSlitutter: Institutt for kristen oppse- ding, MenighetsinstituHet, Institlltt for kristen c1ramatikk,osv.

42. Myklebust: Egede institllttet fem <'Ir... , s.4-5.

43. Dokllmentasjon Mnnes i en spesialavhandling i misjonsvitensbp ved MF: Arilcl Steinsland: ·NMRigar, i dag og bnskje i morgen - en analyse., J\'IF 1994.

Tore LClugert/d, f. 1950, cando theal. MS/MF 1975, misjansprest p:'t Madagaskar (NMS) 1977-88, ansart iOslo krets av NMS, Diakanih0g- skalen, Ie del' Egede Institurtet 1991-. Prasjektleder Samarbeidsr:'td for MenighetagMisjon.

(15)

NOHSK TIOSSKRlfT FOR MISJON2-311996

89

The Egede Institute Fifty Years: Perspectives on a Vision

This historical review of the Egede Institute begins with a description of the basic vision of the Institute and its founder, Professor Olav G.

Myklebust: to serve the church with scholarly research and broader information about Christian missions. Among important aspects men- tioned are the relationship between mission and theology, the relationship to other academic disciplines, ecumenical and international relations, the relationship between church and mission, and coopera- tion in mission. According to the author the Institute has been cha- racterized by its position in the creative tension between critical reflection on and committed service to the mission of the church.