KORSK TII)SSKRIFT FOR l\1IS)ON 2-3/1996
Norsk misjonsforskning gjennom 50 ar
JAN-MARTIN BERENTSE OG ARNE B. SAMUELSEN
103
Innledning
Norsk misjon er ikke ukjent med jubileer. For norsk misjonsforskning derimot er det en ny genre. Arets 50-arsmarkering for Egede lnstitut- tets' opprettelse er en betydelig begivenhet i norsk kirke- og misjons- [Iv. Selv om misjonsforskning saktens hackle foregatt i van land for instituttet sa dagens lys, er det neppe for mye sagt at opprettelsen og etableringen av NOIsk lidsskriflfor lIlisjon (NOTM)' d. innledet en ny xra. Allerede aret eller utkom institullelS f0rste bidrag i serien oAvhandlinger utgill av Egede-Institutteto(AE!)'. Det var, programma- tisk nok kan det synes, Erling Danbolts doktoravhandling Misjolls- (allkells gjel1llOlIlbrlldd iNorge. Institullieder og redakt0r av lidsskrif- leI, Olav G. Myklebust, beleg net dagen for Danbolts disputas som oen merkedag i norsk leologisk forskningo, simpelthen fordi Danbolt var den f0rsle i van land som 10k doktorgraden pa en avhandling om ..et misjonsemne...4
Siden har del grodd i norsk misjonsforskning, grodd frodig. Del skal vi i denne anikkelen gi el gliml avo Plassen lilsier at varl bidrag blir en rev)', ikke noen analyse. Selv lItfra en slik begrensning mft vi noye oss med de store linjer og slorre arbeider. Del veil av verdifulle anikler og mindre bidrag som fins, fin vi med all respekt la ligge.
Men hva er misjonsforskning? I denne sammenhengen lar vi det en kelt betegne forskning i misjonens historie og i dens teologiske og aktuelle problematikk. Det innebxrer at vi ikke vii omtale forskning pa 0kumenikkens omrade, selv om de to fagomradene er nxr for- bundet.' All den forskning med misjonsvitenskapelig relevans som
104 NORSK llDSSKRIFf FOR MISJON2-311996
har skjedd innenfor andre fagonmider, ma vi ogsa la Iigge - dog med noen viktige unntak. Dels vii vi omtale enkelte misjonsvitenska- pelig viktige arbeider av fagfolk innen andre av teologiens disipliner, dels vii vi presentere misjonaorers forskning pa felter naor beslektet med misjonsvitenskapen6
Misjonsforskning vokser ikke fram uten milj0. Misjonens praktiske virkelighet er en ting. Skal forskningen bli mer enn tilfeldige en kelt- arbeider, trengs i tiIIegg faglige og vitenskapelige milj0er som gir denne typen forskning muligheter. Valt f0rste kapittel skal dreie seg om denne siden av saken. Deretter skal vi se naonnere pa enkeltbi- drag, for sa a avrunde med et konkluderende utblikk til var egen tid.
1. Misjonsvitenskapelig milj0 i vekst 1.1
Selv om opprettelsen av Egede Imtitt/llet i 1946 strengt tatt ikke var det f0rste institusjonelle vitnesbyrdet om en kommencle groticl for misjonsforskningen i Norge, er clet Iikevel naturlig a begynne her. De m0rke krigsarene ga visjoner og icleer til sa mangt, sa ogsa til et insti- tutt for misjonsforskning og misjonskunnskap. Davaorencle acljunktsti- pencliat vecl Menighetsfakultetet, a.G. Myklebust, bereclte grunnen.
Et arbeiclsutvalg ble neclsatt i 1944, og en innsamling ble satt i gang-
"clet var gunstige ticler for clet-.' Allerecle vecl f0rste arsskiftet i freclsticl startet instituttet sitt arbeicl uncler leclelse av initiativtakeren, a.G.
Myklebust, en funksjon han kreativt og clynamisk fylte helt fram til utgangen av 1974. Det er vercl a notere at dette nye initiativet i norsk kirkeliv helt fra starten av ble lansert mecl 0kumenisk profil, bl.a.
med frikirkelig representant i styret. Misjonsforskningen skulle drives fram som et felleskristent anliggende.
I og med opprettelsen av tidsskriftet hadde norsk misjonsforskning fatt sitt eget taler0r. Et forum var etablerl som ganske snart skulle bli et klystalliseringspunkt for interesse og aktivitet pa dette omr!ldet.
Gjennom 50 ar har dette organet bade gill kommende forskere en f0rste anledning til a prl'lVe seg pa feltet, og sakkyndige personer for 0vrig anledning til a dokumentere innsikt i misjonens historie og natid.
Men ticlsskriftets format var ikke tilstrekkelig til a form idle alt som ble skapt. Serien .Avhancllinger utgitt av Egede-Instituttet. sa dagens Iys allerecle i 1947. Her ble det ene store arbeidet lansert etter det andre, bl.a. flere norske cloktoravhancllinger.' I tillegg har instituttet gjennom tiden presentert flere mindre skriftserier. Pa '40-tallet kom .Evangeliel i verden i clag., pa '50-tallet fulgte et par engelske biclrag
NORSK T1DSSKRIFf FOR~llSJON2-3/1996 105
under benevnelsen -Occasional Papers-, mens tidsskriftet presenterte bidrag de Is i -Saertlykk-serien NOTM· C1940/50-tallet) og de Is i serien
·Norsk Tidsskrift for Misjon. Supplementa. C1960170-tallet).
Egede Instituttet tok imidlertid ikke bare mal av seg til a fremme misjonsforskningen pa norsk mark. Sa tidlig som i 1951, i f0rste num- mer av serien -Occasional Papers-, slo dets leder til Iyd for -An Inter- national Institute of Scientific Missionary Research-, slik tittelen pa skriftet 10d. Dels ga skriftet en oversikt over fremveksten av tiltak for misjonsforskning internasjonalt, dels presenterte det -et motiven for- slag om opprettelse av et internasjonalt forkningsinstitutt for misjons- sp0rsmaJ..'
Det skulle ga omlag 20 ar f0r planen lot seg realisere. I august 1970 sto Egede lnstituttet som vertskap for en europeisk kongress for missiologi, med deltagelse av en rekke fremtredende misjonsfor- skere. Bakket opp av et enstemmig styre spurte Myklebust - i form av et foredrag mot m0tets avslutning - om ikke -tiden var moden for a skape el internasjonall selskap for misjonsstudier-. Det vant gjen- klang. Kongressen vedtok a opprelte International Association for Mission Studies (lAMS). En komite med den tyske professor Hans- Werner Gensichen som formam1 og Egede Institultets leder som sek- retaer, fikk i oppdrag a utarbeide grunnregler for "selskapet•. lAMS, sam i c1ag er en aktiv og verclensomspennencle forskningsorganisa- sjon, ble formelt etablert i Nederland i 1972."
Ogsa et a,met initiativ fra instituttets side - denne gangen pa nor- disk mark - f0rte fram pa denne tiden. I november 1971 ble del invi- tert til en konsultasjon i Oslo om nordisk misjonsforskning. Forsam- Iingen var representativ for aile de nordiske land sa naer som Island, og beslUltet a opprette et -Nordisk Institutt for Misjonsforskning- med professor Bengt Sundkler som formann og - igjen - med Egede Insti- tuttes leder sam sekret::er.11 Instituttet hal' siden endret navn til Nor- disk Institult for Misjol1sforsknil1g og Ekumeniskforskning (NIME), og er i dag et vitalt samarbeidsorgan mellom misjonsvitenskapelige mil- j0er i Norden, slik lAMS er det globalt.
Hva angar det store incitament Egede Institutlel med sin f0rste leder gjennom 30 ar var for norsk misjonsforskning for 0vrig, i form av bibliotekvirksomhet, utlysing av prisoppgaver, stipender m.m., far vi her bare henvise til de jevnlige rapporter som er publisert i NOTM. O.G. Myklebusts uovertrufne innsats ble i 1975 honoren med festskriftet Misjol1skall og forskerglede." Samme ar ble han tildelt St.
Olavsordenens kommand0rkors -for baneb,ylende arbeide pa det misjonsvitenskapelige omdde- - en heder bade til mannen og til misjonsforskningen.
106 KORSK nDSSKR1FT FOR MISJON 2-jll9l)6
12
Men Egede Institunet var altsa ikke det f0rste institusjonelle vitnes- byrdet om en kommende grotid for norsk misjonsforskning. Da insti- tUllet ble opprenet, hackle a.G. Myklebust allerede v",rt ansatt ved Del le%giske Menigbelsjaku./lel i syv ar. Fakultetets opprenelse av en stilling som .adjunktstipendiat i kirkehislorie med s",rlig plikt til a foredra misjonskunnskap., var banebrytende for norsk teologisk undervisning og forskning." Det som hillil hadde V"','t el anliggende bare ved misjonsskolene, hadde dermed vunnet innpass i fakultets- sammenheng - ogsa som forskningsfelt. Betegnende nok ble stil- lingen lagt til disiplinen kirkehistorie, nxnnere definert ved begrepet -misjonskunnskap_,H
Stillingens status ved fakultetet steg raskt, i takt med innehaverens stadig 0kende kompetanse. Allerede f0r krigens slun ble den omgjort tillektorat, i 1946 til dosentur. Med tiden fylte Myklebust ogsa en slik stilling i den grad al han i 1962 fikk et personlig, ekstraordin"'rt pro- fessorat i -misjonsvitenskap-. Dennec! val' misjonsforskningen bragt til topps i det akademiske hierarkiet.
MF tok noen vesentlige skrin videre pa 1970-tallet. Ved professor Myklebusts avgang og ansettelsen <IV hans etterf0lger, professor Age Holter, ble stillingen i 1974 omgjort til et ordin"'rt professor'll. Dessu- ten ble stillingsbenevnelsen programmatisk utvicler fra .. rnisjonsviten- skap" til -misjonsvitenskap og reiigionsvitenskap•. Del val' en enclring Myklebust fant bade a v",re i tdd med det arbeidet han selv hadde drevet, og saklig sell -helt naturlig•. " Det fait ogsa i trad med enerf01- gerens egen kompetanse som islamforsker og mangearig professor i religionsvitenskap ved Universitetel i Trondheim. Fagkombinasjonen misjonsvitenskap-reiigionsvitenskap ble vicleref0rt i sin lur av
A.
Hol- ters elterf0lger i 1977, professor Ludvig Munthe. Endelig ble den ulvidede fagbenevnelsen fulgt opp med utvidel bemanning. Fra mid- ten av '70-tallel har faget halt to stillinger: Arild Romarheim har spesi- elt arbeidet pa del religionsvitenskapelige forskningsfeltet, Tormod Engelsviken pa det misjonsvitenskapelige.1,3
lnnen en var kommet dit hen i fagutviklingen pa MF, hackle det skjedd interessante ting ved Te%gisk.laku/lel ved Univelsilelel i 05/0.
j 1968 ble det ved fakultetet oppreltet et eget professorat i .misjons- vitenskap og 0kumenikk·. Egede Inslilutl-Iederen og professoren ved MF ga i den forbindelse -megen honn0r- bade til Det teologiske fakultets fakultetsdd, Det akademiske kollegium og Kirke- og under- visningsdepartementet for del initiativet som her val' t311.16Mec! dette
",OKSK TIDSSKKWT fOK i\llSJON 2-311996 107
val' misjonsforskningen etablert ogs"i den norske universitetsstruktu- reno
Teologisk fakultet valgte ogsa a etabiel'e misjonsvitenskapen i kombinasjon med et annet fagfelt - ikke religionsvitenskap som senere ved MF, men 0kumenikk. Ogs<i for en slik kombinasjon var det presedens i Europa, bl.a. i Aarhus, og ogsa for dette valget var det saklig gode grunner. I og med den ulike fagkombinasjonen ved de to fakuhetene ble det lagt til rette for at misjonsforskningens profil ved de to l<erestedene kunne utfylle hverandre pa en fruktbar mate.
Samlidig er del ikke urimelig a anla at fagkombinasjonene ble valgt under et visst hensyn Iii mulige kandidater til stillingene.
Den f0rste innehaveren av professoratet ved Teologisk fakultet, Nils E. Bloch-Hoell, var med sin avhandling om pinsebevegelsen og sin tradisjonelle misjonsvitenskapelige produksjon vel kvalifisert for den vinklingen stillingen her hackle fatt. Hans bid rag i 10pet av pro- fessorkarrieren fram til 1985 var ogs<i tydelig relatert til begge onmi- deri stillingsbeskrivelsen, misjansvitenskap ag 0kumenikk.
For 0vrig ga Bloch-Hoell ved sin tiltredelse uttrykk for synspunkler som 10d spesielt interessante med tanke pa den norske forkj<erlighe- ten for misjonsforskningens historiske aspekt. Som s<erlig viktig i va..
tid fremhevet han nemlig misjonsleo!ogien: "Den kan vel best define- res som en systematisk bearbeidelse av misjonens teologiske proble- mer. Og av clem er det mange ... del er et faktum at rnisjonens mal- setting og mOlivering ma gjennomtenkes pany. Ganske en kelt fordi misjonssituasjonen er en helt annen enn den vari farrige arhundre.·I- Dermeduttrykle Bloch-Hoell bade et program for sin egen del, og et program som skulle komme til a f01ges opp innen norsk misjons- forskning for 0vrig i arene sam fulgte. En av de fremste eksponenter i sa henseende har v<ert arvtakeren nettopp elter Bloch-Hoell ved Teologisk fakuhel, professor Notto R. Theile. Med sin erfaringsbak- grunn og misjonsvitenskapelige interesse har han bidradd sterkt til a selte de religionsteologiske sp0rsmalsstillingene i fokus pa en sak- svarende mate i forhold til .misjonens teologiske problemer. i dag.
]4
Med utviklingen ved Menighetsfakultetet og Teologisk fakultet har vi omtalt misjonsforskningens inntreden og ekspansjon i det tradisjo- nelle akademiske milj0et. Men grotiden innebar mer. lkke minsl er utbyggingen av Misjollsbegsko!en som vitenskapelig h0gskole pa Iinje mecl de ovennevnte institusjaner, av interesse. Den gamle Misjonsskolen i Siavanger hackle for 0vrig gitt adskillige bidrag til norsk misjonsforskning i tiden forut for vart50-,rs perspektiv.
108 l'"ORSK nDSSKRlfT FOR MISJONl-}/I9l)6
Naturlig nok ble misjonsvitenskapen vist betydelig interesse ved utviklingen av h0gskolen. Fagets historiske aspekt ble integrert med kirkehistorien til disiplinen kirke- og misjonshistorie. Misjonsteolo- gien ble definert som egen disiplin i tdd med Bloch-Hoells antyd- ninger, og misjonsmetodikken fikk en sentral plass innen den prak- tiske teologi. I tillegg ble religionsvitenskap etablert som eget fagomrade, og tilgrensende felt som sosialantropologi og kommuni- kasjon ble utmyntet i faget kulturkunnskap.
Viktigheten av forskning pa aile disse feltene ble markert helt fra starten av oppgraderingsprosessen. Fra h0sten 1974 ble Jan-Martin Berentsen ansatt som stipendiat i misjonsteologi, og i 1980 kom Tor- stein J0rgensen og 'ils O. Breivik i tilsvarende forskningsstillinger i henholdsvis kirke- og misjonshislOrie og religionsvitenskap. Aile tre leverte i tur og orden sine doktorarbeider og gikk inn i professorater ved h0gskolen.
Samtidig arbeidet dogmehistoriker og lutherforsker, professor Ingemar Oberg, gjennom en arrekke med utpreget misjonsrelatert forskning. Faget misjonsteologi ble etterlwert supplert med Thor Stranden<es, som haclcle levert et doklOrarbeid i skj<eringspunktet mellom nytestamentlig teologi og misjon, og i religionsvitenskapelig sammenheng er forskning av misjonsteologisk interesse L1tf0rt bade av Breiviks etterf0lger, professor Antonio Barbosa da Silva, og ama- nuensis Jan Opsal.
Stillingen i kulturkunnskap ble tidlig pa '80-tallet besatt med 0yvind Dahl, som senere disputerte pa en avhandling om kultur og kommunikasjon pa Madagaskar. 1 de senere arene er forskning av denne art knyttet s<erlig opp til Senter for Interkulturell Kommunika- sjon (SIK), som i 1991 ble etablert ved h0gskolen.
Bredden i misjonsforskningen ved Misjonsh0gskolen illustreres for 0vrig godt ved at tidligere rektor for praktisk teologisk seminar, Johannes Borgenvik, en tre:irsperiode var pa stipend fra NAVF med et prosjekt omkring kirketukt pa Madagaskar. Den praktisk-teologisk relaterte misjonsforskningen f01ges opp i pagaende prosjekter bade ved Borgenviks etterf0lger, rektor 0yvind Eide, og amanuensis Gus- tav Steensland.
At Misjonsh0gskolen med denne satsingen har VOkSl fram som et tyngdepunkt i norsk og nordisk misjonsforskning de siSle 20 ar, kommer til uttrykk ved at h0gskolens bibliotek fungerer som databa- severt for NIMEs fellesnordiske misjonsbibliografi Missio NordicC/. 1 dette arbeidet har f0rstebibliotekar Arne B. Samuelsen like fra starten spilt en sentral rolle som datakoordinator. Fra 1989 registreres alt av nordisk misjonslitteratur og misjonsforskning i de nne databasen, som
"OKSK nOSSKRlfT FOR MISJON 2·YI996 109
foruten a publiseres som arlig trykt bibliografi ogsa er online tilgjeng- elig via Statsbiblioteket ved Aarhus Universitet."
1.5
Selv om miljoet ved Fjellbaug skolel' har gjort seg mer bemerket i uldannings- enn i forskningssammenheng, hal' ogsa utviklingen del' gilt viktige bidrag til misjonsforskningen i etterkrigstida. Interessen har ikke minst gatt i historisk lei. Olav Uglem markerte seg som en dyktig kjenner av norsk misjonshistorie, uten at det avstedkom noen akademisk avhandling. Det har imidlertid skjedd for andre av misjonsskolens forskere. Forst ute val' Olav Sxveras, som fikk sin doktorgrad i Uppsala. Deretter fulgte I orvald Yri og Dagfinn Sol- heim, som begge gjorde sine arbeider ved Fuller Theological Semi- nary i USA. Pa 1980-tallet leverte ogsa ala Tulluan arbeider pa indo- nesisk i grenseomradet nytestamentlig teologi-misjon for en doktorgrad i amerikansk sammenheng, mens Arne Tolo for tiden er stipendiat ved Norges forskningsrad. For ovrig presenteres persona- lets mindre arbeicler pa missiologiens omracle regelmessig i instilllsjo- nens faghefte Jnll~)I/1.
Av spesiell interesse er Norsk misjonsritds vedlak fra 1986 om opp- reltelsen av China Insliluttet som en egen avdeling ved Fjellhaug skoler. Siden den tid hal' dette instilUltet, under ledelse av el egel styre, drevet Kina-relatert forskning og formidlet infonnasjon gjen- nom ulike publikasjoner.
Avslutningsvis pa val' institusjonelle gjennomgang av de siste 50 aI'S norske misjonsforskning skal det kort bemerkes at forskning i norsk misjon ogsa hal' skjedd i andre sammenhenger. Vi ma noye oss med
a
nevne del betydeligsle eksemplet. Gjennom en arrekke Foresta Universitetet i Trondheim, med sin spesielle ansvar for afrikansk his- torie under ledelse av professor Jade Simensen, en serie stuclier i norsk misjonshistorie i denne verdensdelen. Det avsledkom et bety- delig antall hovedoppgaver, og - ikke minst - et tobinds verk under fellestittelen NOl'wegiall Missions in Aji"ican His/OIY med en rekke bidragsytere. "2.Bidrag fra de 50 fir
A
presentere den institusjonelle utviklingen i del misjonsvitenskape- Iige miljoel i etterkrigsliden er relativt enkelt. Adskillig vanskeligere er del a gi en representativ revy over enkellbidrag i misjonsforsk- ningen.110 NORSK T1DSSKR11-T FOR MISJON 2-3/1996
21
Tallet pa doktorCirbeider forcleler seg temmelig likt pa avhancllinger
presentert i l10rsk sammenheng, og avhandlinger levert vecl uten-
lanclske institusjoner.
a) Rekken av misjonsvitenskapelige avhancllinger for norsk clr.theol.-gracl startet i 1947, som nevnt innleclningsvis, med E. Dan- bolts disputas over MisjonstCinkens gjennombrudd i Norge.W Det er neppe mer enn en tilfeldighet nar en i ettertid kan konstatere at en historisk avhandling nettopp om dette emnet skulle bli gjennom- brudclet for misjonsforskningen i Norge, men en interessant "tilfeldig- het" er del.
Danbolt hackle gjort store deler av sitt arbeid i lopet av tiden som
misjon~r
pa
Maclagaskar. Det samme gjalclt neste misjonsvitenskape- lige doktorancl ved Universitetet i Oslo, Fridtjof Birkeli i 1952. I sin Politikk og misjon hentet imicllerticl han sitt stoff fra gassisk kirkehis- torie, ikke norsk." Det val' brennbare og prinsipielle problemstil- linger av politisk og interkonfesjonell art i norsk madagaskannisjons tidligste fase som opptok Birkeli. Interesse for forholclet mellom misjon og politikk i en ticllig kristningsprosess val' for ovrig et anlig- gende Birkeli senere skulle overfore til norsk mark, mecl betydeligeresultater.22
'50-tallet oppviste bare en disputas til, men clet val' til gjengjeld O.G. Myklebusts forsvar av sitt store tobindsverk: The study of missi- ons in theological education." Myklebusts grundige clokumentasjon av verdensevangeliseringens plass og mangel p,i plass i vestlig, pro-
testantisk teologisk utclanning vakte stor interesse internasjonalt, og
ble et vesentlig biclrag til clen endring som skjedde pa dette punktet i arene som fulgte - ogsa ioarsksammenheng.
Mens de to forste cloktorandene var NMS-misjon<erer, var cle to
som l1<i fulgte, meclarbeiclere i Santalmisjonen. I 1966 leverte Olav
Hodne arbeidet L.O. Skr~/srud: missionary Clnd sociCiI reformer Clmong the SantCils of SCintCiI PClrgClnCls." Her flkk en av norsk misjonshistories fremste skikkelser sin innsats vitenskapelig belysl.
Noen
m
~ir senere, cia Jahan Nyhagen forsvarte sin tobinds avhancl-ling SantCilmisjonens historie, ble den organisasjonen som fulgte i Skrefsrucls kjolvann, gjenstand for samme oppmerksomhel."
De neste avhandlingene beveget seg enna lengre ost i Asia. Ticllig pit '80-tallet clisputerte J-M. Berentsen (982) og N.R. Thelle (983) over temata fra den kristne misjons kontekst og historie i Japan.
Berentsens stuclie Graue Clnd gospel var et misjonsteologisk arbeid omkring kristenclommens m0te mecl den japanske feclrekulten, mens Thelles avhandling FlDm conflict to diCilogue tok for seg utviklingen i
NQRSKTIDSSKRI~TFOR !'I1ISJON 2-3/19% 111
forholdet buddhisme-kristendom i siste halvdel av forrige arhundre.
Med disse avhandlingene br0t misjonsforskningen ny mark innen forskningen generelt her til lands: For f0rste gang var norske doktor- grader oppnadd pa basis av japansk-spraklig materiale." PubIise- ringen av disse avhandlingene skjeelcle pa internasjanale, vitenskape- lige forlag."
Med dette vendte interessen tilbake til Afrika/Madagaskar. Store arbeider om pioneren Hans P.S. Schreuder var pa denne tiden lagt fram, som vi skal se nedenfor. orsk misjons f0rste fremst0t pa dette kontinentet i forrige arhundre var imidlertid enna ikke behandlet i noe doktorarbeid. Det end ret seg med T. J0rgensens avhandling Contact and conj!ict, lwor de f0rste 20 ars interaksjon mellom nor- ske misjona:rer og Zulu-folket i S0r-Afrika ble gjort til gjenstand for analyse.l8
Den forel0pig siste norske doktoravhandlingen kom med Kjell Nordstokkes behandling av den toneangivende og kontroversielle latin-amerikanske frigj0ringsteologen Leonardo Boffs teologi" Nord- stokkes Ekklesiogenese, som i f0rste rekke er et systematisk-teologisk arbeiel, er interessant i var sammenheng foreli vi her far f0rste gang har en norsk avhandling hvor sakalt -tredje-verden-teologi. er tema.
Hvorvidt dette skal rubriseres som misjonsforskning, kan diskuteres.
Vi gj0r det her fordi oriente ring om denne type teologi i de fleste sammenhenger har fremstart sam endelav misjansvitenskapen.
F0r vi begir oss utenlands, b0r vi imidlertid nevne tre arbeider - sogar pa tre ulike fagfelt - som i streng forstand ikke er misjonsforsk- ning, men tilh0rer tilgrensende omrader. Arbeielene ble levert av misjana:rer, far en stor e1el pa basis av materiale sam letog bearbei- det i tjenesten, og kvalifiserte for alles vedkommende til graden dr.philos. F0rst ute var Otto Chr. Dahl med sin Iingvistiske studie Malgacbe et MaclI1jan i 1951. Deretter fulgte J0rgen Ruuds religions- vitenskapelige arbeid Tabooi 1960og0. Dahls avhandlingMc"aga~)1
meallingsinnen fagfeltet kommunikasjon i 1993. Det er bemerkelses- verdig at alle tre arbeidene har sider ved madagassisk virkelighet som tema.jO
b) Over det samme tidsrom vi her har beveget oss, fremla et tilsva- rende antall nordmenn misjonsvitenskapelige avhandlinger for for- skjellige doktorgrader ved t.ttenlal1dske institusjoner, spesielt i USA.
lkke overraskende gjaldt det i f0rste omgang representanter for det frikirkelige milj0et. F0rst ute var Sigurd Aske, som etter en lang arbeidsperiode i Kina f0r og under krigen, i 1951 fikk sin Ph.D. ved Hartford Seminal)' Foundation. Askes arbeid var en fremstilling av Frikirkens misjonshistorie i Kina.
112 NORSK T]])S$KRIFT FOR MISJON 2-3/1996
Pa '60-tallet fulgte to interessante arbeider fra metodistenes felt i dav<.erende Rhodesia. Per S. Hassing, som senere i bortimot 20 ar var professor i misjonsvitenskap ved Boston University's School of Theo- logy, doktorerte i 1960 ved The American University, Washington D.C., pa avhandlingen TheChristian missions and the British expcm- sion in Southern Rhodesia, ]888--]923.
Pa
det tidspunktet var ogsa Juel M.A. Nordby i gang med sitt arbeid, knyttet nettopp til oven- nevnte seminar i Boston. Nordby ble Doctor of Theology i 1967 pa avhandlingen The role qf the Methodist class meeting in the growth qf em African city church a historico-sociologiCCII study. Senere har norske metoclister fortsatt mecla
utmerke seg vecl sin interesse for misjonsvitenskapelig forskning. Ved Emory University, Atlanta Ga., forsvarte Roald E. Kristiansen i 1987 Ph.D.-avhandlingen Creation and emptiness transforming the doctrine of creation in dialogue with the Kyoto School of Philosophy, mens Roar G. Fotland i 1990 leverte arbeidet The ancestors are alive, does the church know? for graden Doctor of Ministry ved Wesley Theological Seminary, Was- hington D.C. Tema i Fotlands studie er kirkens forhold til forfedre og forfedre-riter i Liberia.G~lr vi videre
pa
det amerikanske kontinentet,ma
vi til Vestkysten for a finne fortsettelsen. Etter at School of World Mission ble etablert ved Fuller Theological Seminary i Pasadena pa '60-tallet, har mange nordmenn hatt studieopphold deL Ikke minst har Norsk Luthersk Misjonssamband benyttet stedet, og i '70-arene fikk tre av organisa- sjonens medarbeidere sine doktorgrader deL N. Yris undersokelse av autoritetssporsmaIet i den okumeniske bevegelse - Quest for autho- rity - har misjonsteologisk relevans eltersom den ikke minst dreier seg om autoritetssporsmalet i misjonsforstaelsen." Aret elter fulgte Gunnar Kj<.eriands misjonsvitenskapelig og sosialantropologisk inter- essante arbeid Culture change among the nomadic Borana of South Ethiopia, mens D. Solheim i 1978 ble Doctor of Missiology pa en avhandling beslektet med Danbolts fra 1947: An investigation into the determinative factors hehind themissionalY movement within the Norwegian Lutheran Church. Midt pa '80-tallet kom sa Knud Jorgen- sens Therole and function of the media in the mission of the Church (with particular reference to AfriCClJ og Marit Landros Changing worldview of Nguni AfriCCIns and its implementation for Norwegian Pentecostal missionariessom de forelopig siste norske missiologiske avhancllinger ved Fuller. Sistnevnte er interessant av to enkle grun- ner: Marit Landr0 er bade S0111 kvinne og sam pinsevenn fore10pig den eneste i norsk sammenheng med missiologisk doktorgrad.Tilbake i Europa var1.Munthe den forste som presenterte et dok-
t"ORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 2-j/1996 113
torarbeid utenfor landets grenser. Hans forskning omkring den gas- siske Bibels tilblivelseshistorie resulterte i 1969 i avhandlingen La Bible ii Madagascar, lagt fram ved Sorbonne Universitet i Paris." Til tross for at mye norsk misjon har funnel sled i det frankofone Afrika, er det forelopig blilt med denne ene doktoravhandlingen i Frankrike.
J stedet har Uppsala Universitet siden forst i '70-arene fremstatt som et fruktbarl miljo for norske misjonsforskere, ikke minSl pa grllnn av sin Etiopia-kompetanse. Interessant ook inneholder lIniver- sitetes kjente serie ·Studia Missionalia Upsaliensia. (SMU) na tre avhandlinger av norske forfattere. Forst ute var O. S'Cveras med sin Etiopia-studie fra 1974: On church-mission relations in Ethiopia 1944-1969. Johnny Bakke fulgte et godt tiar senere med sin Chris- tian miniSf1y, en lInders0keise av prestetjenestens m00ster og fllnk- sjon i Mekane Jesus-kirken. Begge disse arbeidene er betydelige bidrag til nordisk Etiopia-forskning og verdifulle studier til den etio- piske kirkes frapperende vekst. Forelopig siste norske bid rag i ·Missi- onalia-rekken· er Aasulv Landes historiografiske arbeid med japansk kirkehistorie fra 1988: Meiji Protestanlisln. in hislOIY and hislorio- graphy." J tillegg lil delte er det imidlertid verd a notere at Uppsala Universitet i disse arene sa en nytestamentlig displitas over en avhanclling som mec! rette ogsa kan karakteriseres sam misjonsviten- skapelig. Det var T. Stranden'Cs' Principles of Chinese Bible transla- lion i 1987, et arbeid som har medfort al Stranden'Cs er blitt en verdi- full konsulent i forbindelse med kinesisk arbeid med nye bibeloversettelser."
2.2
Del kvart-hundre antall vilenskapelige avhandlinger som her har pas- sen revy, representerer en sentral del av norsk misjansforskning de siste 50
af.
Forskning er imidlerticl mer enn det som rllbriseres under doktoravhandlinger. En rekke andre stfJrre arbeider er levert i denne 50-arsepoken.a) Forst i rekken av hisloriske bid rag nevner vi Adolf Steens omfat- tende og detaljrike verk fra 1954 om kristningen av de norske samer og Finnemisjonens historie. Selv om Steens arbeid formelt ikke er noen doktoravhandling, Iigger hans forskningsinnsats pi, delle niva.
Avhancllingen inngar cia ogsa i serien uAvhancilinger utgitt av Egecle Instituttet",35 I samme serie fire ar senere, i forbinclelse mecl 200-flrs- dagen for Hans Egedes dod, foresto O.G. Myklebust utgivelsen av en samling bidrag omkring denne pionerens Iiv og gjerning."
Etter dette ma vi fram til slutten av '70-tallet for a finne viclere st01Te bidrag. En av de ticllige, og pa mange mater originale, misjo-
114 KORSK TIDSSKRIFr FOR MISJON 2-311996
nrerene pa Madagaskar var Johannes Einrem. Han var en berydelig skj0nnlillerrer forfaner, som vakte adskillig oppmerksomhet i sin samtid bade med sine b0ker og sine synspunkter. Hans forfanerskap ble gjon til gjenstand for en inngaende og tankevekkende analyse av
J.
Borgenvik." Ellers ble interessen for de norske misjonspionerene til fulle dokumenten pa denne tiden ved O.G. Myklebusts to store og velfundene arbeider om biskop Schreuder. Del f0rste tok for seg Schreuders mye debanerte syn pa forholdel kirke-misjon, mens det andre var viel el videre perspektiv og hadde bidrag ogsa fra andre enn Myklebust selv. Disse arbeidene representerer en meget vesent- Iig bolk av Myklebusts samlede misjonsvitenskapelige innsats.'"Hva norsk misjonshistorie angar, hal' ikke millst ulike jubiteer i denne perioden avstedkommet viktige forskningsbidrag. 50-arsjubi- leel for norsk misjonsarbeid i Kamerun ble marken ved en populrer- vilenskapelig historisk fremstilling ved Erik Larsen." Den evangelisk- lutherske kirkes historie i Kamerun er for 0vrig emne for et ston arbeid, publisert i Nederland, av misjonrer og historiker Kare Lode:"
Ellers ble hele Misjonsselskapets historie i enerkrigstiden omhyggelig behandlet i det rikt illustrene tobindsverket I Ira og Ijen.esle, ulgitt ved selskapets 150-,irsjubileum i 1992."
Den Norske Israelsmisjon - for a f01ge kronologien i misjonsorga- nisasjonenes tilblivelse - har s0rget for a fa denne siclen av norsk misjonshistorie beskrevet ved to anleclningeri euerkrigsticlen, av his- torikere med nrer tilknytning til organisasjonen. F0rste gang var i for- binclelse med lOO-arsmarkeringen i 1944. Av gocle grunner utkom ikke Christian Ihlens arbeicle f0r i 1947. Anclre gang var ved misjo- nens 150-arsdag i 1994, cia Oskar Skarsaune presenterle historien fra stanen i 1844 fram til 1930 pa ny."
For Santalmisjonens vedkommende har vi oven for nevnl J. Nyha- gens tobinds doktoravhandling over organisasjonens historiej forbin- delse mecl100-arsjubileet i 1967. Ved 125-arsmarkeringen i 1992 utga organisasjonen inleressant nok - som lreclje bind i dens historie - O.
Hodnes nye arbeid med den samme lOO-arsperioden.otJ
Og5'\ Norsk Luthersk Misjonssamband 10l sitt 100-arsjubileum i 1991 markere ved historiske bidrag. Erik Kjebekk gjennomgikk orga- nisasjonens hjemmearbeid i et ston opplagt arbeid, mens Nils Boga- nes presenterte LM'shistorie i Japan - for 0vrig pa samme vis som O. Uglem allerede i 1984 had de beskrevel Misjonssambandets arbeid i Kina og Hong Kong etter 1945."
Sist i denne sammenhengen merker vi oss at ogs< Den Evangelisk Lutherske Frikirke ga et verdifullt misjonshistorisk bidrag i tilknytning til sin .ytremisjons. 75-arsjubileum i 1991. Om tiltelen Tilbakeblikkfor
NORSK TIDSSKRltT FOR MI5jO;>;2:-3/1996 115
Ji"emtidell val' redaktor S. Askes ide, vet vi ikke. Dynamikken i den svarer imidlertid godt til denne sentrale skikkelsen i Frikirkens misjonshistorie:i5
b) St0rre arbeider av t!l111en enl1 rent misjonsbistorisk kart/uteI'fin- ner vi ogsa, om enn i langt mer beskjedent amfang - i det minste hva boker og helhetsfremstillinger angar. Pa detle omradet foreligger det aller meste i form av stOlTe og mindre artikler til den aktuelle misjonsteologiske lematikken. Og dog, allerede da Hans Chr. Mamen redigerte andre bind i Egede Instituttets avhandlingsserie, om norske misjon::erer som bibeloversettere, val' en opptatt av tema like mye sam avhistorie.~6
AI' temata som norsk misjonsforskning for 0vrig hal' v;Ert opptatt aI', kan vi spesielt nevne ulike problemstillinger i forbindelse med kirke/misjon i S0r-Afrika, ikke minst veel arbeieler av Gunnar Lislerud pa '60-tallet. Likedan hal' personer som Magne Solheim og Ole Chr.
M. Kvarme gilt bidrag lil den misjonsteologiske problemalikken omkring kristendom-j0dedom."
Spesielt interessant i e1enne sammenhengen er det imidlerlid al for- skere innen andre fagfelt enn misjan iden senere tid har levert ver- difulle arbeider med kJar rei evans for misjonsforskningen. Vi kan i der minsle nevne eksempler fra fire forskjellige disipliner. Innen bibelforskningen hal' gammelteslamentleren Knul Holter arbeidet med leksler hos Deutero-]esaja som angar idolatriproblemarikken, ulfra en tydelig interesse for GT's funksjon mht. misjonens bibelske forankring. Nytestamentleren Karl O. Sandnes hal' skrevet om omvendelse og ekklesiologi i urkirken med spesiell vekt pa IvelTkul- rurelle sammenlikninger. Systematikeren og lutherforskeren I. Oberg utga i 1991 etler mange aI'S sludier et storl arbeiel om Luther og ver- densmisjonen, som pa mange mater utfordrer tradisjonell lutherfor- staelse og presenterer en annen refarmator enn den med manglende sans for misjon. Og endelig, fra disiplinen religionsvitenskap hal' N.O. Breivik interesserr seg for forholder mellom lradisjonell religion og sredegen teologi i Afrika."
2.3
La oss i en siste seksjon presentere eksempler pa misjonsforskning som generelt ikke er bemerker i del misjonsvitenskapelige milj0el i samme grad som det materia let vi hittil hal' nevnt, og dernest kart omtale relevantel::ereb0ker sam er fremkommet i norsk misjonsfors- knings kj0lvann.
Lokalbistorisk illteresse hal' sradig girr verdifulle misjonshistoriske bidrag, dels i form av kretsers og foreningers historie, defs i form av
116 i\"ORSK TIOSSKRlfT FOR MISJON 2-3/1996
biografier. Allerede f0rste aret etter krigen medf0rte flere lokale hun- drearsjubileer i NMS betydningsfulle historieskrifter. Det gjaldt feks.
bade for Stavanger krets og Bergen krets og for det loble misjonsar- beidet i Lyngdal:19 Slike bidrag ser fremdeles dagens Iys" Hva bio- grafier angar, fikk eksempelvis haugianeren og NMS-grunnleggeren John R. Haugvaldstad sin omtale i 1959, mens presten Nils ChI'. V.
Stockfleths arbeid blant samene i Finnmark fikk sin historie i 1989."
Videre hal' bovedfagsstudier ved universitetene de siste 25 ar gill en lang rekke oppgaver om sider ved norsk misjonsvirksomhet - ikke bare i hislorie, som vi ovenfor har nevnt Universitetet i Trond- heim som eksempel pa, men innen flere fagomrader. Det meste av dette er naturlig nok upubliserte hovedfagsoppgaver, selv om enkelte hal' utmerket seg av ulike grunner og er utgitt i bokform.
Eksempler pa siste kategori er Svein Tobiassens studie av norske misjon",rers m0te med Madagaskar, publisert i 1971, og Halldis Breidlids analyse av John S. Mbitis teologi, utgitt i 1994."
For a vise bredden i denne type forskningsarbeider, bade institu- sjonelt og faglig, kan vi nevne f01gende eksempler: Ved Universitetet i Oslo leverte Pal Repstad i 1973 som hovedoppgave innen statsvi- tenskap en analyse av norske misjonsbladers syn pa u-Iandene, innen musikkvitenskap leverte 0yvind Bj0rn0y i 1990 en studie av norske misjom.erers m0te med maclagassisk l11usikkultufl og innen historie skrev Kristin Fjelde Tjelle samme ar om .misjonskvinnefore- ningsbevegelsen- i Norge 1860-1910. Fra Universitetet i Bergen kan nevnes K. Lodes hovedoppgave i historie fra 1971 om norske misjo- n"'rers forhold til styrende myndigheter pa Madagaskar fram til 1895, og Lars Saaghus' hovedoppgave i kristendomskunnskap fra 1983 om selvstendiggj0relsesprosessen til den evangelisk-Iutherske kirken i Kamerull. Ved Institutt for samfunnsvilenskap ved Universitetet i Troms0 leverte Marianne A. Olsen og Unni Krogh i 1995 hovedopp- gaver i historie, som analyserer norske etiopiamisjon~rer som hen- holdsvis budsbps- og kunnskapsformidlere. I et hovedfagsarbeid i pedagogikk ved Norsk L",rerakademi i 1987 behandlet Reidar Olsen Santalmisjonens unclervisningsprogram i Bangladesh, mens ~TheSan- lal women and the Martha Mary schools- val' tema for Reidun Kyl- lingstads hovedfagsoppgave i kristendomskunnskap ved Menighets- fakultetet i 1995. Utviklingen av denne fagstrukturen i h0gre utdanning hal' m.a.O. f0rt med seg et mangfoldig og meget verdifullt tilskudd til norsk misjonsforskning.
Endelig er det pa sin plass kort a papeke at den institusjonelle og faglige vekSlen innen norsk misjonsforskning sam her er dokumen- ten, har resultert - naturlig nok - i en rekke lcerebekertil misjonsvi-
NORSK TIOSSKRlFT FOR MISJON 2-3/1996 117
tenskapen. Standardverket gjennom 20 ar har v;ert O.G. Myklebusts Mlsjol1skunl1skap, en omfanende helhetsfremstilJing som forfatteren beskjedent nok ga undertittelen en 1"'1ferlng" I 1994 kom en ny helhetsfremstilling med en rekke bidragsytere, redigert av J-M.
Berentsen, T. Engelsviken og K.Jorgensen: Missiologi I dag51 I tilJegg er det utgitt j;ereboker til deler av faget. Magnar Mageroy har gin bidrag til misjonsmetodikken, O. Uglem til misjonshistorien, D. Sol- heim og
o.
S;everas til misjonsteologien, J.-M. Berentsen til misjons- teologiens historie og religionsteologien, og K. Nordstokke til inter- nasjonal diakoni."3.Utblikk
Den stadig okende misjonsvitenskapelige aktiviteten som er doku- mentert i denne 50-ilrsperioden, inneb;erer for ovrig at det pr. 1996 foregar et betydelig forskningsarbeid pa denne franten, som vi ikke har presentert. Var revy har forholdt seg til avslultede arbeider. Paga- ende prosjekter er imidlertid under arbeid bade i tilknytning til de nylig etablerte doktorprogrammene i vart eget land, og ved utenland- ske institusjoner. Det vil i de n;ermeste arene legges fram spennende avhandlinger bade om Etiopia, Kina og Latinamerika.
Her er ikke stedet for noen dypere analyse av den misjonsviten- skapelige forskningsaktiviteten som er presentert. Vi skal noye oss med to korte kommentarer. For det forste: Selv om bildet nok hackle fortont seg noe annerledes om vi hackle inkludert artikkelstoff i vilr oversikt, har vi apenbart langt igjen for kvll1ner for alvor er kommet med i misjonsforskningen. Bortsett fra Marit Landros arbeid ved Ful- ler Theological Seminary viser var revy at det forst er i forbindelse med de siste ars hovedfagsoppgaver at kvinnelige bidragsytere ngu- rerer. I den sammenhengen har de imidlertid gjort seg sterkt gjel- dende. Del kan love godt for fremtiden, om forholdene for ovrig leg- ges til relle.
For det andre har apenbart Uiszl6 G. Terrays observasjon i 1956 fremdeles fulJ gyldighel: .Tyngdepunklel i norsk misjonsforskning Iigger pa mlsjonsbistorlens omrade.•56 Det er fremdeles en staende ulfordring i storre grad a ga inn i misjonens prinsipielJe og aktuelJe problematikk. Med den tverrfaglige karakter misjonsvitenskapen har, skulle del ligge vel til rette for spennende arbeider med dagens misjonsvirkelighet. Delle desto mer som norsk forskning generelt har etablert satsingsomrader som Iigger n;er opptil misjonsforskningens sentrale interessefelt. Nar Norges forskningsrads store KULT-program (Kultur- og tradisjonsfonnidlende forskning) sier at interessen Iigger i .kulturmoter, kulturpolitikk og kulturarv og kulturelJ endring., er en
]]8 "'ORSI<: TIDSSKRIFf FOR MISJ0i\' 2-3/1996
like ved kjernen nettopp i misjonsforskningens anliggende. Det samme kan sies om forskningsradets beskrivelse av programmel Internasjonale slUdier. Dette ble salt i gang -for a stimulere til 0kt forskningsinnsats bade nar det gjelder internasjonale kulturelle for- hold og forbindelser og nar det gjelder regionale kulturelle forhold i 0st-Europa og den tredje verden-." Nytter vi anledningen og makter vi utfordringen, vil misjonsforskningen kunne gj0re seg gjeldende i tilknytning til problemstillinger som oppleves meget vesentlige for norsk humanistisk forskning generelt i dag. Carpe diem - grip dagen!
Noter
l.Dc forslcafble Il<lvnelskrcvct med bindesrrek: Egede-lnSlilltlcl. Her skrivesdel konsekvcnt wellbindestrek, borlsett fra cvcnluclle forekol1lsteri SiWI ogigjengi- velse<IVliller.
2.Arg. I (I947) med tittelenNOJ"skJHisjonsfidsskrifl.
3. Forsle tlykk <IV bel. 1 hadde serieangivelsen -Skrifter tllgiH :IV Egede·lnstittluct til fremme av misjonskunnskap og misjonsgransking•.
4. a.G. !\'lyklebllsl:.Kringsj'\·,NOnH1 (947), S 244. Myklebustgil'denne(orsIcno(- ske misjol1svitenskapelige doklOravhandlingen en Oot! attest: .Og en ypperlig avhllndling har han lever!. Oet er en impanerendc prestasjan av en aktiv misjanxr a shivc et slikt verk som del vi her hal' far ass.-
5. JL Leks. fagbencvnelsen ved Tealagisk fakllltC{ ved UniverSllcteti Oslo: .Misjansvi- tellskap og 0kllmenikk-, og benevnelsen ·Nordisk inslitlllt for misjonsforskning og ekllmcnisk forskning (NIME)•.
6.Bade Egede Instilllttets og norske frikirkers rolle i misjonsforskningen viI omlales i egne arlikler i dette nllmmer og viI derfor ikke behandles ryldestgjorende i v<'lr sammcnheng.
7.N.E. Bloch-Hoell: .Egede Insti{utte{·,NOTM32 (978),s213.
8. Se ncdenunder, pkL 2a, am norske doktorarbeicler.
9. O.G. Myklebust: .AklUel{.,NOTA'15(951), s 250. For ovrig haclde Myklebust aller- ede i 1945 lurtet tanken, se C.G. lvlyklebust: ·Egecle-Institllttet rem 3r·, NOTM 5 09;t), S 7.
10.T. Bakkevig og O.G. j"lyklebllst: .Ellropeisk kongress for missiologi, Oslo 2;.-28..lIgusl 1970·,N07M24 (970),s223-234.
II .•(vlecl c1eue tillak er en tanke sam Egede Instituttel har arbeidel med i mange ::'Ir, blill en virkeligheL Allerede i en anikkel i Norsk Ticlsskrifl for Misjon i 1954 ... ble det gill ultrykk for onskelighelen av en nxnnere komakt ... me 110m de misjonsvi- tenskapelige instilliller ag beslrebelser forovrig i Danmark, Sverige, Finland og Norge.• O.G. Myklebust: -Nordisk Instillilt for Misjonsforskning.,i\'07i\126(972), s
t23.
12. Misjol1skall ogfOI~ke,..glede: festskrift til professor Olav Gullorm Myklebustpd 70-
al~(1ageIl24.jllli 1975, red. av '.E. Bloch-Hoell, Oslo 1975 (AEI ; I I).
IlSitert etter O.G. ~1)'klebtlsl:-Tenlagisk misjonsunclervisning i Norge 1939-1954., NOTM8.09;4),S246.
14 Jf. L.G. Terrays observasjan i 1956: .Tyngdepllnkteti norsk misjonsforskning Iigger pa misjollsbisto,.iells omr.1de. I de senere ar har en rekke misjonshistoriske a"handlinger og mer populxre verker sett dagens Iys. Del h~lrimidlertid hendl bare en gang al del er blill fremsan prinsipielle sporsm:'ll i forbindelse med den misjonshisloriske forskning i Norge, og del skjeddc i misjonspresl Fridljof BirkeJis
~ORSKTIDSSKRIH FOR MIS)ON 2·3/191)6 119
avhandling .Polilikk og Misjon. (Egede Institullel, 1952).• LG. Terray: .Trekk ,'IV misjonstenkningen i Norge de sisle ar·,N07M 10 (956), s 182.
IS.a.G.Myklebust; -Ny professor i misjonsvitenskap.,NOTA-!28(974), s 126. Mykle- bust henviser Iii en rekke universiteler, spesielt i Vest Tyskland, hvor denne fag- kombinasjonen er vanlig.
16. O.G. Myklebust: -Professofal i misjonsvitenskap og ekumenikk ved Universitetet i Oslo·, NOTM22(968), s 246. ivlyklebust antyder i all beskjedenhct at Egede 1nsti- tutlet kan ha hat! en viss betyclning i sa kens anledning, eltersom instilUtlel .for flere ar siden reltet en henvendelse Iii Del teologiske fakliltet, med anmoclning om at misjonsvitenskapen ogsa ved dette fakliltetet m<\ne bli representert gjennom en selvstendig l::erestol·.
17. I inlervju med Bergells 'f/del1de31. oklOber 1968. Sitert fra O.G. Myklebust:-Pro- fessor<tt i misjonsvitenskap og okumenikk., NOTM 22 (968), s 249.
18.liva ang<\r forskningen ved Misjonshogskolen henvises IiiI.Oberg,T. Hauken og A.B. Samuelsen: .Forskning ved Misjonshegskolen 1977-1993·,i: For~kere i ",isjo- lIellS ljelleste,red. avT.liauken og A.B. Samulesen, Siavanger 1993. s 145-185.
19. Norwegian missions i/1 Africau bis/OI)I. Vol. 1:Soulb Africa 1845-1906, ed. byJ.
Simensen, Oslo 1986.NOI"/IJegial1 missions i1/ African bisIOI)'. Vol. 2: Madagascar, ed. byJ.Simensen and F. Fugleslad, Oslo 1986.
20. E. D:ll1boh: Misjouslankells gjemlOmbrudd i Norge. Bd. 1:Misjousappelleus lid : 1800-1830,Oslo 1947 (AEI ;I). Undel1illelen viser - og del bekreftes ogsa i inn- ledningen - al arbeidel val' lenkt videreforl for hva forfalteren kaller .misjonsfore- ningsbevegelsens lid. (1830--1842), ibid. s 13-14.
21. F. Birkeli:Politikk og misjoll : de politiske og illlel'kolljesjollelle jor/)oldpdMadagas- kar og deres belydl/illB jor dell lIorske misjolls BI"IIIII/leggillg1861-1875,Oslo 1952 CAEI .. 4).
22. F. Birkeli: Norske s/eill/..'Orsitidlig IIliddelalder.' hidragIiibe~J'slliJlBau overgcmgell fra JlorrC'J1I religion til krislelldom,Oslo 1973 (Skrifter lit gin :"IVDel Norske Viden- skaps-AkademiiOslo. 2: Hist.-ftlos. klass. Ny serie ; no. 10). F. Birkeli: Tolu vintre badde kristendoll1mell vceltiNorgeIPOSlhull11 utgin av en redaksjonskoll1iteJ, Oslo 1995
23. O.G. 1\'lyklebusl: Thestudy of missiolls in tbeological education an bistorical iuqui,J' i/1/o Ibe place of tllOdd evallgelisatioll ill Ui'es/em Pm/es/all/ millis/erialtrai- ning u'ilb pmticular refel¥!IIce to Alexallder Duffs cbair of ellallgelistic Iboolog)'.
1'01. /..101910; 1'01.2; 1910-1950,Oslo 1955-1957(AEI;6-7).
24. O. Hodne: L.a.Skrefsrud.' missiollmy ami social reformer alllo'lg /be Santals of Santal Parganas : uritb special reference to tbe period belll'eell 1867 mtd 1881, Oslo 1966(AEI ; 9).
25.J.Nyhagen: Sm1/allllisjonens bistorie : med stedig bellblikkpaulLJiklingell i India 08NOIge 1867-1967.13d. 1-2, Oslo 1967--681Rev. og ulvidet ulg.. Oslo 1975; nyn Oppll"., Oslo 19901-
26 .If.japallese Stlfdies i/1 Europe, Tokyo 1985 Oapan Foundation. Directory Series;
7).s353.
27.j..1\'!.Berentsen: Gml'e alld Gospel, Leiclen 1985 (l3eihefte der Zeitschrift fUr Religi- ons- lind Geistesgeschichte ; 30). N.R. Theile: BI/{ldbism and CIJristiml/'ZI'illjapall :from collf/ictto dialogue. 1854-1899. Honolulu 1987.
28. T. Jorgensen: COlltact alld conf/ict .' Norwegial/ missiollaries, tbe Zulli Killgdom, aud tbe Gospel /85G-1873,Oslo 1990.
29. K. Nordslokke: Ekkfesiogellese: konsil og /..'Olltekst i Leonardo Boffs ekklesi%gi, Oslo 1990 (Di:lkonhjemmets Hogskolesenlcr. Happorl; 33).
30. O. ChI'. Dahl: Malgacbe e/ Mamljall: uue cOIII/Xu"C,isOll linguistique. Oslo 1951
120 NORSK T1DSSKR1FT FOR 1>11SJON 2-3/1996
CAEI ; 3).J. Ruud: Taboo:(lSfll(~yojMalagasy cusloms and beliefs,Oslo/London 1960.
0. Dahl: Malagasy meanings.' an illtelpretiveapproacb to interculturalcOJ1'/11l11l1ica- tiOl1 illMadagascar,Stavanger 1993.
31. N. Y!"i: Quest for autbority: el1/ investigalion of tbe quest for autbority //Jitbin (be ecumenieal movement from 1910 fa 1974and tbe evangelical respo1lSe, Nairobi 1978.
32. L Munthe: La Bible
a
Madagascar· les deuxpremierestradl/ctions dll Nouveau Tes/amenl mafgacIJe,Oslo 1969 CAEI ; 10).33. O. Sxver;'ts:On churclrlllission relatiollsillEthiopia1944-1969: with special reje- rlJ1/ce fa 'be Evangelical Church Mekane Yeslls and the LutheraJ/ missions, Oslo 1974 (SMU ; 27).j. Bakke: Christiall minisoy: patterns (/lid filllctions wi/bin tbe Etbiopian Evangelical Cburcb Mekane Vesus, Oslo 1987 (SMU ; 44). Aa. Lande:
Melji Protestantism in bistolY and bistoriograpby, Uppsala 1988 (SMU ;46) IAret ctter lltgitt i Tysklandillendret form, men med utvidet tinel:Melji Protestalltism ill bistDlY and bistoriograpby: a comparClfive sflldy ofjapcl1Iese and Western intelpre- tations of ear()! Protestantism illjapan,Frankf. a.M. 1989(Stlldien zm interklliturel- len Geschichte des Chrislentllms; Bd.58)],
34.T. Strandenxs: Principles of Cbillese Bible translation as e:\pressedillfive selected versions of the New Testament alld e.\"empli.fied by Aft 5:1-12 and Coil,Stockholm 1987(Coniectanea Biblica. New Testament Series; 19).
35.A. Steen: Samenes kristlling og Finnemisjonell ti/1888,Oslo1954(AE1 ;5).
36. Hans Egede: stlfdier lil200-arsdagenfor bans dod 5. november 1758,red. av O.G.
Myklebust, Oslo1958(AEI ;8).
37.J. Borgenvik:Bajonetter og demollerpa Madagaskm : fransk okkllpasjon og gassisk salllfilJl/'I ijobclIlnes Eillremsfolfatterskap,Oslo 1979.
38.O.G. J\'lyklebust: HP.S. Schrellder . kirke og misjon, Oslo 1980 (AEI ; 12). O.G.
Myklebust: Ell varden f0loste : studier og leksrer til forstaelse av HP.S. Scbreudel;
Oslo 1986 CAE! , 13).
39.E.Larsen: KmJlertlll: nOlosk JIlisjon gjelll/Om50dr,Stavanger1973.
40.K. Lode: Appetes
a
la liberfe: bistoire de l'Eglise Euangeliqlle Lulberielllle de {sid Cameroun,Amstelveen1990.4 LIlro og ljellesfe: Det NOJoske Misjonsselskap 1842-1992. Bd. 1-2,ree!. avT.Jorgen- sen, Stavanger1992.
42.ChI'. Ihlen: Del/ NOloske Israelsmisjolls bistorieibUlldre cir: 1844-1944,Oslo 1947.
O. Skarsallne: -Israels Vennel»: I/Olosk arbeid for Ismelsmisjonen 1844-1930, Oslo 1994.
43.O. Hodne: SClIllalmisjonens bislorie : med saJrlig benblikk pa 1I1vikliJlgeni India 1867-1967. Ed.3. Oslo 1992.
44.E.Kjebekk: Verden for KriS1US : Norsk Lutbelosk Misjonssamband 1891-1991 : bjem- mearbeidel, Oslo1991.N. Boganes: Med Gilds ordiglldenes lalld: NuH's C1J'beidi japan gjellnolll 40 aI', Oslo 1991. o. Uglem: Ldlll tidi !cinl lalld: NLM's arbeid i
Cbina og Hong Kong efler 1945,Oslo1984.
45. Tilbakeb/ikk for jrellltiden : 1916-1991 : Frikirkens Vtremisjoll 75 cir, reel. av S.
Aske ... fetaLI,Oslo1992.
46.NOloske JIlisjonaJrel' SOIll bibeloverseflere, reel. av H. ChI'. i\'lamen, Oslo 1950(AEI ; 2).
47. Til arbeider av disse tre se PresteriDell I/Oloske kirke og (ll/dre teologiske kC/JIdida- tel', utg. av Den norske kirkes presteforening, Oslo 1990, henholdsvis s 315-316, 478-479og290.Av betydning mhL sistnevnte problematikk er det nylig ulkomne arbeidet3\'0. Foss: AlllljlldaisJlle, kirke og misjoll,Oslo1994.
48.K. Holter: Second Isaiab's idolfabricalioll passages,Frankf. a.M. 1995(BeitriigeWI"
I\ORSK TJDSSKRIFT FOR MISJON 2-3119% 121
biblischen Exegese lind Theologie ; Bd. 28). K.O. Sanclnes: A newjami{v: conYersiou CIud ecclesiology in tbe Early Clmrcb wilb cross-cultllml comparisons, Frankf. 'u\'I.
1994 (Stlldien zur inlerkllltlirellen Geschichte des Chrislenlums ; Bel. 9]). J. Oberg:
Lll/ber ocb viirldsmissiollell bistorisk-s)'Stematiska stlldier }}led siirskild bilns)!11 till bibellltliigglliJ/geJ/, Abo 1991 CStliclier lItgivna 'IV Instillitionen for s}'slcmatisk teologi vid Abo Akadcmi ; 23). N.O. Breivik: ReUgios reilltelpretasjoll I det selltrale Ajrika .' lradisjollell reUgi0sltel I Illlere stedegen teologi, IIllders@kt /lied ekselllpler fra Veslre Uganda, Zaire og Syd-Kall;erllll, Abo1991(Religionsvclcnskapliga skrifter; 22).
49.E. Birkeli: Llv I veksl.' jllbilelllllsbokjor Stav{mger krets av Det Norske Misjollsselskap 1846-1946,Slavanger1946.N. Tvedt: Fra slekt til slekl.' Belgen krels {IV Del Norske Misjollsselskap gjelluom Imudre ar: 1846-1946, Stavanger 1946. Hj. Svennvik og E.M. Waskeland: Misjousarbeidi Lyugdal gjelluom bUlldre tir: eit milmeskr(ft, lIIg.
av Lyngdal Misjonsforening, Flekkefjord1946.
50. Eksempelvis kan ncvnes: E. BraSlad: Delfo,. gikk de lit : Kristiallsalld Misjollsjore- lIillg 1839-1989, Kristiansand 1989. H. Chr. Mamen: Pa marsj mot malet .' NMS Oslo krets gjemlOl1I 150dr.' 1842~1992,Oslo 1992.
51. E. Haaland:jolm Rasml/ssen Haltgvaldstad, Slavanger1959. P.R.M. Berg: Nils Chr.
Vibe Stockj/etb: Iiv og lIIi5jon bla11l Filllmwrks Smile,., Trondheim1989.
52.S. Tobiassen: Kultlll'kolfisjem : uorske misjollterers mote med Madagaskors iUlllalld 1867-1883,Oslo 1971 lbearb. lIlg. av hovedoppgavei hislorie - Universitelel i Bergen, 19701. H. Breidliei; Afrikansk religion og kristendom .' J..'Oujlikt eifel' bar-
mon;.~Oslo1994lbearb. utg. <IVhovedoppgave i krislenclomskunnsbp - Univer- sitetel i0510,19911.
53. O.G. Myklebust: MisjollskwlIIskap.' en imljorlllf5, Oslo1976.
54.Missiologi i dag, reel. av J.-M. Berentsen, T. Engclsviken og K. Jorgensen, Oslo 1994.
55. M. Magcfoy: Misjollspel'spekliv i praksis.' lIIisjol/sgl'lI1l11lag - misjollsolgclII- lIIisjo- lie/IS mldler og meloeler - lIlelligbetell pd II/isjollslllarkell, Oslo 1973. O. Uglem:
Norsk misjonsblstol'ie, Oslo1979.D. Solheim og O. Sa::veras: l/1/ljol'il/g iII/issiologi, Oslo 1992 (Sludiebibliolek for bibel og misjon ; I).J.-M. Bercnlsen: Teologi og lI1isjon: trekkJra protestalltismells bistoriejmllllil1I'd11drlJllndre, Oslo 1990.J.·M.
Beremsen: Det model'lle Areopagos : IUsler jm dell religiomteologis/..'l! debaltell i vdlt nrbwulre, Slav<lnger1994.K.Nordstokke: Verdellsvid Ijeueste.' ell il1l1jOrillg i i/lfel'llasjollal diakolli, Oslo 1994. I (illegg lil slike ulgivelser har de forskjellige instilusjonene produserl Ixrcmateriell<IVinlern karakter - eksempelvis bn nevnes fr.1 Tcologisk faktutel '.E. Bloch-Hoell: Gnll1l1riss av misjonsvitemkajJell, 1981,og fr.1 Menigheisfakuhetci L. Munlhe: Misjollsmtll'/..'l!lIe i Asia, udalert.
56.Se nOle14.
57.Norges forskningsrad: /-/{llu/lillgspkm jor bUlI/ollislisk jorskning 1995- 1997, Oslo 1995,s11-12.
jal1-Mcll1il1 Berel1lsel1, f. 1939. Cand.theo!. MP1964, dr.theo!' fra Unl- versltetet I Oslo 1982. Misjonsprest IJapan 1966-1974. Professor I misjonsteo]ogl vecl Mlsjonsh0gskolen. Har lItglrt b0ker og artlkler om misjonsteologlske emner.
Arne B. Samuelsel1, f. 1943. Cand.theol MP1970. Universite1sbibliote- kar 1981, f0rslebibliotekar 1996. Misjonsprest pa Maclagaskar
122 1\QRSK TJDSSKRIFT FOR~llSJON2-3/1996
1971-75, "ereI' ved presteskolen pa Ivo,y 1976-78. Hovedkoordina- tor for misjonsbibliografien Missio Nordica 1989-. Bibliotekleder ved Misjonsh0gskolen.
Norwegina Missionary Research over the Last 50 Years
The article sets out presenting the institutional development of missi- onary research in NOIway since the Second World War, focusing par- ticularly on The Egede Institute, The, orwegian Lutheran School of Theology, Oslo University, and The School of Mission and Theology.
It then inrroc!uces the most important individual contributions, fOllcu- sing mainly on dissertations, monographies and books. The survey gives reason for l\va concluding remarks. First, women who have thus far been almost non-existent among Norwegian missionary rese- arch have had a predilection for histo,y and should in the years ahead increasingly face the growing challenge from other fields of the discipline.
