Kvalifiseringsprogrammet
Oslo NAV Oslo
Tlf.: 21 06 72 00 Postboks 300 Alnabru 0614 Oslo
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Tlf.: 22 00 36 00 Postboks 8111 dep.
0032 Oslo
Oslo kommune, Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester
Tlf.: 23 46 11 30 Rådhuset, 0037 Oslo
Sluttrapport
Implementering av kvalifiseringsprogrammet
Kapittel
0 Sammendrag
Kvalifiseringsprogrammet er ved avslutning av prosjektperioden implementert i alle NAV- kontor i Oslo. Den kvantitative måloppnåelsen har i år, som i fjor, en kraftig stigning på slutten av året. Vi regner med at måltallet kan nåes. De bydelene som har hatt programmet en stund er svært fornøyde med det. Programmet gir brukerne den sosialfaglige tette oppfølgingen de trenger, samtidig som de har tilgang til alle virkemidler i NAV-kontoret.
Denne måten å jobbe med brukerne på virker, og resultatene er gode. Mange brukere som har gått åresvis på sosialhjelp har kommet i arbeid.
Oslo har noen særtrekk. Oslo er både en kommune og et fylke. Det er todelt ledelse på NAV-kontorene. Styringssystemet gjør at sentrale føringer og press på måloppnåelse fra Rådhuset og Fylkesprosjektet konkurrerer med bydelsdirektørenes budsjettbalansering.
Relativt høy ledighet som følge av finanskrisen og overskridelser på sosialbudsjettene i flere bydeler har, etter vår vurdering, spilt en rolle for den kvantitative utviklingen. Tvil om hvorvidt den statlige finansieringen er god nok var også en viktig årsak til at det gikk tregt med implementeringen helt til 3. tertial i 2009.
Man må også ta i betraktning at kvalifiseringsprogrammet er en forholdsvis ny ordning som skulle igangsettes samtidig med NAV-etableringer. De fleste NAV-kontorene i Oslo er store kontorer med 50-170 ansatte. Det er forståelig at disse prosessene er tidkrevende, og at NAV-kontorene har hatt mange organisatoriske utfordringer samtidig med den politiske satsingen på kvalifiseringsprogrammet, som et av de viktigste
handlingsprogrammene mot fattigdom.
Alt tatt i betraktning mener vi at kvalifiseringsprogrammet er godt forankret i NAV- kontorene i Oslo. Kvalitetsgjennomgangen viste at det gjøres solid arbeid og at gode rutiner er etablert. Det er utviklet mange gode statlige og kommunale tiltak med tilrettelegging for brukerne i programmet. Hvis Fylkesprosjektet skal definere noen kritiske faktorer framover er det rettighetsperspektivet versus kommuneøkonomi som er det mest kritiske.
Innholdsfortegnelse
Kap. 1 – innledning side 3
Kap. 2 – mål og rammer side 3
Kap. 3 – gjennomføring side 5
Kap. 4 – kvalitetsbeskrivelse side 10
Kap. 5 – overføring til linjeorganisasjon side 13
Kap. 6 – oppnådde resultater side 16
Kap. 7 – evaluering og forslag side 19
Kap. 8 – økonomi side 20
Kap. 9 – dokumentoversikt side 20
Kapittel
1 Innledning
Bakgrunn
Fylkesdirektøren i NAV Oslo ble i brev fra statsråd Bjarne Håkon Hansen av 29.5. 2008 gitt et utvidet ansvar knyttet til kvalifiseringsprogrammet: ”NAV fylke vil også få ansvaret for å følge opp utviklingen av antall brukere i ordningen ved det enkelte NAV-kontor. Jeg mener imidlertid at det i tillegg er hensiktsmessig at det etableres et felles prosjekt for de to statlige aktørene på fylkesnivå ledet av fylkesdirektøren for å følge opp
gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet ved NAV-kontorene, i første omgang ut 2008”.
Det ble forventet at fylkesdirektør i NAV Fylke opprettet et prosjekt der den samlede oppgaveporteføljen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) og NAV Oslo inngikk, herunder de kommunale veilederne. NAV Oslo fikk for 2. halvår 2008 tildelt midler tilsvarende en stilling for å jobbe med implementeringen av
kvalifiseringsprogrammet. FMOA stilte ut fra allerede gitte midler en stilling til disposisjon for arbeidet, i tillegg til de kommunale kompetanseveilederne.
På bakgrunn av det ovenstående ble et prosjekt etablert for å følge opp gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet i Oslo. Prosjektet ble ledet av fylkesdirektør i NAV Oslo.
Sentralt Samarbeidsutvalg (Samarbeidsutvalget) ble styringsgruppe for prosjektet. Dette er et utvalg hvor det møter faste representanter for NAV Oslo, Oslo kommune og FMOA
Mandat
Fylkesdirektør i NAV Oslo og FMOA utarbeidet forslag til handlingsplan (mandat) for prosjektet.
Handlingsplanen ble vedtatt av Samarbeidsutvalget tidlig høsten 2008.
Kapittel
2 Mål og rammer
Målsetting og prosjektplaner
2008: Med utgangspunkt i handlingsplanen utarbeidet fylkesprosjektet prosjektplan for perioden oktober – desember 2008. I denne står det at vårt mandat er:
”Følge opp gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet i Oslo ved å”:
1. følge opp utviklingen av antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet
2. følge opp og koordinere rapporteringen knyttet til kvalifiseringsprogrammet 3. initiere, koordinere og følge opp kompetanseopplæring av kommunale
kompetanseveiledere og statlige veiledere med et særlig ansvar for
kvalifiseringsprogrammet på de lokale NAV-kontorene. Herunder sikre at lokale NAV-kontorer har den nødvendige kjennskap til tiltak og virkemidler som kan benyttes i arbeidet med kvalifiseringsprogrammet.
I prosjektplanen for høsten 2008 har vi formulert at hovedmålet er ”å bidra til at
bydelsvise NAV-kontorer gir et godt tilbud om kvalifiseringsprogram til sine brukere, og at Oslo så langt som mulig når aktivitetstall for 2008”. Innholdet i handlingsplanen vedtatt av Samarbeidsutvalget høsten 2008 ble konkretisert i prosjektplanen.
2009: Prosjektplanen for 2009 fikk i hovedsak samme mål og innhold som prosjektplanen for 2008. Vi presiserte i tillegg at vi under besøk ved NAV-kontor i 2009 ønsket å få kjennskap til hvordan arbeidet med kvalifiseringsprogrammet, herunder internt samarbeid, var organisert, hvilke rutiner som var utarbeidet og hvilke tiltak som benyttes med mer.
2010: Arbeids- og velferdsdirektoratet ga for 2010 styringssignal mht mål og forventet resultat. Med utgangspunkt i disse føringene utarbeidet Fylkesprosjektet en aktivitetsplan for 2010. Aktivitetsplanen ble godkjent av Samarbeidsutvalget våren 2010.
Samarbeidsutvalget har jevnlig blitt informert om hvilke planlagte aktiviteter som gjennomføres, evt. årsaken til at dette ikke har latt seg gjøre. Hovedmålene i aktivitetsplanen var å sikre at:
1. alle deltagerne har tilpassede program og at programmene er tilstrekkelig dokumentert
2. at kommunale og statlige virkemidler er kjent for de som jobber med kvalifiseringsprogrammet
3. alle kontorer har fått vedlikeholds- og utviklingsstøtte etter behov når det gjelder drift av kvalifiseringsprogrammet i Oskar og Arena
4. det er etablert et statlig og kommunalt eierskap lokalt
5. arbeidet med kvalifiseringsprogrammet er samordnet med overlappende satsningsområder for å sikre felles forståelse av kvalifiseringsprogrammet 6. kvalifiseringsprogrammet er et godt kjent tilbud som er tilgjengelig for alle som
fyller kriteriene etter loven
7. det er etablert hensiktsmessige løsninger og tiltak i forbindelse med overgang fra prosjekt til drift
8. at alle NAV-kontor når måltallet for 2010
Vi viser for øvrig til våre prosjektplaner i sin helhet.
Organisering og samlet ressursinnsats i prosjektet (inkl. bemanning)
Før prosjektet ble etablert påpekte Oslo kommune i brev av 26.5. 2008 at det var helt nødvendig at Oslo kommune sentralt var med som likeverdig partner i arbeidet med kvalifiseringsprogrammet, både med planlegging, implementering og oppfølging av det enkelte NAV-kontor, samt opplegg for kompetanseutvikling på området. Dette var det enighet om i Samarbeidsutvalget.
Prosjektgruppen ble etablert i september 2008 og har bestått av representanter fra NAV Oslo (prosjektleder), FMOA (prosjektmedarbeider) og Oslo kommune, Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (prosjektmedarbeider). Alle i prosjektgruppen har deltatt på fulltid og som likeverdige partnere.
Vi har i hele prosjektperioden disponert et felleskontor på NAV Oslo, og har vekselvis jobbet sammen og hver for oss.
Kommunale kompetanseveiledere:
FMOA fikk fra 2007, i likhet med de andre fylkesmannembetene, tilskuddsmidler til å
”kjøpe fri” kommunalt ansatte.
17.6. 2008 ble det i møte mellom Oslo kommune og FMOA avklart ifht kommunale kompetanseveiledere at FMOA skulle yte et tilskudd til Oslo kommune som sikret ressurser tilsvarende en hel stilling (evt. fordelt på 1-3 personer). Denne personen skulle delta aktivt i prosjektgruppen på lik linje med FMOAs representant. Oslo kommune avklarte internt at en stilling skulle opprettes i Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST), samt at Helse- og velferdsetaten (HEV), fikk et definert ansvar.
Kapittel 3
Gjennomføring
Fylkesprosjektet har deltatt på mange arenaer. De tre viktigste har vært hyppige besøk på NAV- kontorene, nettverkssamlinger og spørsmål- og svartjeneste.
1. Besøk på NAV-kontorene
Vi gjennomførte 9 besøk på NAV-kontorene høsten 2008 og 19 besøk i 2009. I 2010 gjennomførte vi 18 besøk før sommeren og 18 på høsten, hvor 15 av disse var tilegnet kvalitetsinnsyn.
I forbindelse med kvalitetsinnsynsbesøk utarbeidet vi en spørsmålsguide over tema vi ønsket å ha fokus på. Denne fikk kontorene tilsendt før besøket. Tema som berøres er saksbehandling/rutiner/dokumentasjon, bruk av Oskar og Arena, arbeidsevnevurdering, programinnhold, oppfølging av brukere, brukermedmedvirkning, bruk av Individuell plan (IP) og avslutning av program.
For å sikre et felles eierskap til kvalifiseringsprogrammet har Fylkesprosjektet alltid fokusert på at både statlig og kommunal enhetsleder burde være tilstede på møtene i tillegg til kompetanseveilederne på statlig og kommunal side. Fylkesprosjektet er imponert over oppmøteviljen i en hektisk hverdag. Vi har både invitert oss selv og tatt imot invitasjoner der enkelte kontorer har hatt spesielle utfordringer og behov som de ønsket å drøfte med oss. Vi har benyttet spørreverktøyet questback og tertialrapporter som styringsverktøy for å drøfte kvalitative og kvantitative problemstillinger.
Fylkesprosjektet har hatt mange møter med ledere, mellomledere og veiledere som jobber med programmet. Vi har i stor grad jobbet på bestilling fra kontorene og gjennomgått tema og drøftet områder som kontorene har ønsket og hatt behov for. Alle kontorene har fått en gjennomgang av bakgrunn for programmet, målgruppe, metode, regelverk,
saksbehandling og tiltak og virkemidler.
2. Fylkesprosjektets nettverk
Allerede i begynnelsen av 2008 ble det av lokale NAV-ledere oppnevnt kontaktpersoner for kvalifiseringsprogrammet (kompetanseveiledere) fra hver bydel. Nettverket bestod i utgangspunktet av utvalgte kompetanseveiledere på kommunal side, og ressurspersoner på statlig side. Etter hvert så vi det som hensiktsmessig å ta med også team/seksjonsledere i nettverket fordi de ofte hadde rapporterings- og fagansvar. Ett formål med nettverket var at det skulle fungere som bindeledd mellom Fylkesprosjektet og NAV-kontorene.
I 2008 ble det avholdt 2 møter og 2 nettverkssamlinger. I 2009 har Fylkesprosjektet avholdt 5 nettverkssamlinger, og i 2010 har vi arrangert 3 nettverkssamlinger. Tema på nettverkssamlingene har variert fra kompetansehevende innslag til faglige diskusjoner og erfaringsutveksling. Erfaringsutvekslingen har bidratt til å samordne praksis.
3. Spørsmål- og svartjeneste
Vi har imøtekommet NAV-kontorenes behov for avklaringer og svar på spørsmål raskt og helst innen 2 dager. Henvendelsene har kommet pr telefon, e-post og som spørsmål under NAV-kontor besøk. Det har vært mange henvendelser om lovforståelse. I situasjoner der vi ikke har kunnet svare har vi videresendt problemstilingene til Arbeids- og
velferdsdirektoratet for avklaring. Svarene fra Arbeids- og velferdsdirektoratet har blitt videreformidlet i e-post til programveiledere på alle NAV-kontorene for å sikre lik regelforståelse. Videre har det vært mange spørsmål om saksbehandllingsrutiner, bruk av dataverktøyene Oskar og Arena, statlige og kommunale tiltak og virkemidler med mer.
Det har i forhold til dette vært nødvendig og viktig at prosjektgruppen har kompetanse og erfaring fra både statlig og kommunal tjeneste. God tilgjengelighet har også vært viktig.
Læringsarenaer Basiskompetansepakken
Våren 2008 ble det etablert samarbeid om basiskompetansepakken for ansatte i NAV- kontorene. Kvalifiseringsprogrammet kom inn i modul 2, og representanter fra Oslo kommune, NAV Oslo og FMOA samarbeidet om opplæringen i modulen. Dette for å sette NAV-kontoret i stand til å tilby kvalifiseringsprogram til aktuelle brukere allerede D-dag.
Fagnettverk
HEV fikk i oppdrag av EST å opprette fagnettverk for ansatte som jobbet med
kvalifiseringsprogrammet spesielt, og sysselsettingsarbeid generelt. Fylkesprosjektet har vært faste representanter i arbeidsgruppen for fagnettverket hos HEV for å lage program for fagnettverkssamlingene. HEV har siden 2009 arrangert 4-5 samlinger årlig hvor tiltaksarbeid har vært presentert fra ulike synsvinkler. Kort oppsummert har temaer på
fagnettverkssamlingene vært: kvalifiseringsprogrammet og målgruppe,
arbeidsevnevurderinger, voksenopplæring, rus, psykisk helse, motivasjon, helseavklaring, ungdom, innvandrere og økonomisk rådgivning.
Samordningskonferanse
For å inspirere til tverrfaglig samarbeid, og bruk av IP som planverktøy, ble det i regi av FMOA arrangert en to dagers konferanse i november 2010. Konferansen hadde tittelen
”Felles brukere – felles mål”. Målgruppen var medarbeidere og ledere i Oslo og Akershus innenfor fagfeltene rus, økonomisk rådgivning, psykisk helse, boligsosialt arbeid og kvalifiseringsprogrammet.
Deltagelse i andre fora
Arbeids–og velferdsdirektoratet har arrangert flere regionale og nasjonale samlinger hvor vi har hatt anledning til å ta med oss ”gjester” fra nettverket vårt. Gjestene har rullert ut fra prinsippet om at alle NAV-kontorene skulle få tilbudet. Dette har også vært gode
læringsarenaer.
Utvikling av lavterskel motivasjonskurs
Programveiledere synes en av hovedutfordringene var å motivere langtids sosialhjelps- klienter til endring fra en passiv sosialhjelptilværelse til arbeid og aktivitet. Veilederne etterspurte bistand fra Fylkesprosjektet til å igangsette lavterskel motivasjons kurs i kommunal regi. Fylkesprosjektet fikk en avtale med Motiva, som har gode resultater og erfaringer fra NAV Drammen. Motiva har i løpet av 2010 gjennomført tre dagers opplæring i ressursavklaring/ressursankringsmetoden ”klart vi kan” for 35
programveiledere i Oslo. Ett kontor har som følge av opplæringsdagene igangsatt egne ressursavklaringskurs. Kurset har som siktemål å bedre kvaliteten på avklaring gjennom et 4 ukers kurs, enten alene eller i gruppe, hvor egenvurderingen og arbeidsevnevurderingen og oppfølging etter behov er hovedfokus. Flere kontorer ønsker å igangsette det samme opplegget, men føler seg ikke faglig kompetente nok til å gjøre dette. Opplæringen utvides derfor i 2011, for å imøtekomme behovet som flere NAV-kontorer har.
Grunnopplæring i saksbehandlingssystemene Arena og Oskar
Det har vært gitt grunnopplæring i Arena for kommunale veiledere i flere omganger. Fra 2010 er det et stående tilbud om Arenaopplæring ved behov. Mye av opplæring har skjedd skulder ved skulder. Kompetanseveiledere på statlig side har i tillegg gitt opplæring i arbeidsevnevurderinger og tiltak og virkemidler til kontorer som har bedt om det. Det er også utviklet et eget kurs i tiltak og virkemidler som settes opp etter behov.
Det har også vært gitt grunnopplæring i Oskar av HEV til de programveilederne som hadde behov utover skulder til skulder opplæringen.
Prosessledelse
Utvalgte kompetanseveiledere fikk i januar 2008 tilbud om et opplæringsprogram i
prosessledelse av Sareptas AS. Opplæringen gikk over ett år og besto av fem fagsamlinger, til sammen 8 dager.
Helhetlig prinsippstyrt metodisk opplæring (HPMT)
Arbeids- og velferdsdirektoratet er i ferd med å iverksette et utviklings- og
forskningsprosjekt knyttet til helhetlig oppfølging av brukere i kvalifiseringsprogrammet.
Prosjektet varer ut 2013. Formålet er å prøve ut opplæring i helhetlig og prinsippstyrt metode. Programveiledere fra 6 bydeler i Oslo deltok i pilotopplæring høsten 2009. Flere NAV-kontorer i Oslo kan være aktuelle for deltagelse i prosjektet. Det er foreløpig ikke avklart hvem som skal delta.
Samarbeidspartnere og samarbeidsarenaer Helse- og velferdsetaten
HEV har vært en av de viktigste samarbeidspartnerne for Fylkesprosjektet. De har vært ansvarlige for tilrettelegging av det datatekniske innenfor kommunens
saksbehandlingssystem Oskar. HEV har i samarbeid med EST utarbeidet maler til bruk i saksbehandlingen, og vært ansvarlige for tilrettelegging av KOSTRA- rapporteringen.
HEV har også gitt ekstra dataopplæring til veiledere som jobber med
kvalifiseringsprogrammet, i tillegg til å være tilgjengelige for datatekniske spørsmål fra NAV-kontorene. Videre har HEV hatt hovedansvaret for gjennomføringen av
fagnettverkssamlingene hvor Fylkesprosjektet var representert i arbeidsgruppen sammen med utvalgte NAV- kontorer og Utdanningsetaten (UDE).
NAV Tiltak
NAV Tiltak har vært en annen viktig samarbeidspartner i prosjektperioden.
Fylkesprosjektet var tidlig ute, i samarbeid med NAV Tiltak, med å lage et langvarig og fleksibelt statlig tiltak med tett oppfølging og arbeidspraksis i ordinært arbeidsliv for deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Tiltaket heter Jobb og muligheter og er kopiert av flere andre NAV-kontorer i landet. NAV Tiltak har også vært med i en arbeidsgruppe som har utviklet et konsept for Jobb og muligheter med språkopplæring (arbeidsrettet norsk).
Det spesielle med dette tiltaket er at det er et spleiselag. NAV Oslo finansierer kurset og Oslo Kommune ved UDE leverer språkopplæring i kurset og finansierer denne.
Det har vært en tidkrevende prosess å komme fram til en samhandlingsavtale med UDE om felles målsettinger i overnevnte tiltak. Det primære med norskopplæringen er at den er arbeidsrettet og understøtter arbeidspraksisen. Det arbeidsrettede perspektivet er
overordnet, men det understrekes at arbeidspraksis også gir bedre progresjon i
språkopplæringen. I innledende faser var UDE opptatt av å ivareta hvem som hadde rett til norskopplæring og at det skulle legges vekt på språknivåer og tester med mer. Dialog med Byrådsavdeling for kultur og utdanning (KOU) og UDE om felles målsettinger i tiltaket har vært en del av prosessen. Jobb og muligheter har utviklet seg til en suksess med gode resultater. I snitt går 30 % over i ordinært arbeid og 60 % er i arbeidsrettede aktiviteter 12 uker etter kurset.
NAV Tiltak har utviklet mange andre tilrettelagte kurs som passer til målgruppen.
Barnehageassistentkurs, pleie- og omsorgskurs og Kvinners kompetanse har vært spesielt tilrettelagt for deltakere i programmet.
Gjennom samarbeidet med NAV Tiltak har prosjektet sørget for at programveilederne fikk god informasjon om tilgjengelige lavterskeltilbud på statlig side hele tiden. Det var en
utfordring i starten at det ikke var nok arenakompetanse og tilganger på kommunal side til at de statlige tiltakene var tilstrekkelig tilgjengelige. Det skyldtes i hovedsak at det tar tid å implementere nye måter å jobbe på og å bygge ny kompetanse. NAV Tiltak sendte derfor ut e-post hver fjortende dag med nødvendig informasjon og oversikt så lenge det var nødvendig. Nå har alle tilgang til denne informasjon på navet.
Samarbeidsforum
Prosjektleder har vært representert i Samarbeidsforum i prosjektperioden. Deltagelse i dette forumet bidro blant annet til mandat for å opprette en arbeidsgruppe for utvikling av tiltaket Jobb og muligheter med språkopplæring. I Samarbeidsforum sitter EST, UDE, KOU, HEV, NAV Intro og NAV Oslo.
Andre samarbeidspartnere/arenaer
Vi har hatt en gjennomgang og opplæring om kvalifiseringsprogrammet for
attføringsbedriftene i Oslo. Alle bedriftene møtte. Vi har også hatt en gjennomgang av hva attføringsbedriftene kan tilby for alle NAV-kontorene. Her fikk et par bedrifter anledning til å presentere seg.
Fylkesprosjektet har foredratt og hatt dialog med Kriminalomsorg i frihet, Oslo Krisesenter, Kirkens Bymisjon, Oslo kretsfengsel, Oslo Sør DPS, tiltaksarrangører og attføringsbedrift, samt IMDI.
Vi har hatt en dialog med NAV Arbeidsrådgivning om kvalifiseringsprogrammet og fengsel. Vi har også hatt kontakt med psykiatriprosjektet på statlig side. Vi har informert
”Losene” og tiltaket ”Vilje viser vei” om kvalifiseringsprogrammet. Psykiatriprosjektet har deltatt på et par nettverksmøter hos oss og orientert om satsingen og svart på spørsmål.
Risikovurderinger i prosjektet
Rapporteringer om status
Fylkesprosjektet har tertialsvis rapportert om status og etter forespørsel om avvik i måloppnåelse til Arbeid- og velferdsdirektoratet. I tillegg har vi rapportert månedlig til Samarbeidsutvalget og videreformidlet styringssignal fra Arbeids- og velferdsdirektoratet:
I Fylkesprosjektets aktivitetsplan for 2010 har vi hatt ulike aktiviteter knyttet til punktene nedenfor. Følgende temaer har vært tatt opp i Samarbeidsutvalget fordi de har vært utfordrende i forhold til implementeringsprosessen.
1. kvantitative resultater tilknyttet måloppnåelse og periodisering 2. forutsigbar tilgang på statlige tiltaksplasser
3. definering av målgrupper og fleksibel utvelgelse av deltagere
4. kvalifiseringsprogrammet som rettighet kontra kommunens økonomisk stramme rammer
5. hvordan lykkes med å få kvalifiseringsprogrammet til å virke som ”limet ”i NAV- kontoret
6. behov for utvikling av statlige og kommunale tiltak tilpasset målgruppen (arbeidpraksis med norsk)
7. utfordringer knyttet til tilganger på IKT- systemer og manglende opplæringsressurser på statlig og kommunal side
8. forvirring i bruk av planbegreper og et forsøk på opprydding sammen med Arbeids - og velferdsdirektoratet i bruk av aktivitetsplan
9. fokus på ungdom og en kartlegging av hvilke faktorer som er gjeldende når Oslo har liten prosentandel ungdommer i kvalifiseringsprogrammet
10. tid brukt på forvaltningsoppgaver på bekostning av tett individuell oppfølging
Kapittel
4 Kvalitetsbeskrivelse
Rutiner for saksbehandling
HEV har laget standardiserte maler til vedtak til bruk i kvalifiseringsprogrammet i samarbeid med EST. Noe forbedring og utvikling av maler gjenstår. Kvaliteten på vedtakene som fattes synes å være gjennomgående god.
Kvalitetsgjennomgangen viste at noen kontorer ikke er tilstrekkelig kjent med når det skal fattes enkeltvedtak. Dette gjelder for eksempel i situasjoner der det søkes permisjoner.
Tiltaksmodulen i Oskar vurderes forbedret. Oslo kommune skal utfase Oskar og få et nytt sosial applikasjonssystem innen 2013.
De fleste NAV-kontorene har utviklet og iverksatt skriftlige rutiner for arbeidsprosessen i arbeidet med kvalifiseringsprogrammet. Det varierer hvor omfattende rutinene er.
Innholdet i rutinene handler om formålet med kvalifiseringsprogrammet, hvem som er i målgruppen, lovforståelse og retningslinjer i forhold til lovforståelse (bl.a. regelverk om barnetillegg, fravær og permisjoner), rutiner og oppgaver ifh saksbehandlingen (bl.a.
refusjon av individstønad). Kontorene har også laget skjema for fremmøtelister, timelister osv, samt føyd til diverse praktisk informasjon om arbeidet med kvalifiseringsprogrammet.
Noen kontorer har valgt å lage sjekklister der utførte oppgaver krysses av.
Alle NAV-kontorene rapporterer om frustrasjon til arbeidsbelastningen med å arbeide i to saksbehandlingssystemer.
Bruk av Arena – dokumentasjon og arbeidsevnevurdering
Kunnskap om bruk av Arena hos de som arbeider med kvalifiseringsprogrammet er blitt bedre i løpet av det siste året. Arbeidsevnevurderingene som ble sjekket ved
kvalitetsinnsynet var gode.
Arenakurs er nå tilgjengelig hele tiden.
Begrunnelser for innsøking til statlige tiltak er gjennomgående svært gode. Det gjøres en del feil når det settes servicebehov. Det er for mange som står med situasjonsbestemt innsatsbehov og ikke på spesielt tilpasset innsats i Arena. Det er heller ikke god nok ryddighet når det gjelder å fjerne personforholdet ”kvalifiseringsprogrammet” når program avsluttes. Dette er viktig for å ha oversikt over hvordan statlige tiltaksmidler fordeles på ulike brukergrupper.
Vurdering av målgruppe
De fleste kontorene har rapportert at de i starten av NAV-etableringen gikk systematisk igjennom klientporteføljen på kommunal og statlig side. Dette for å identifisere potensielle kandidater for kvalifiseringsprogrammet. Særlig på det tidspunktet NAV-kontorene ble etablert, ble deltagere i prosjekt som ”TIO”, ”Ny Sjanse” og”Fokus” overført til
kvalifiseringsprogrammet.
De fleste kontorene finner fortsatt flest deltagere blant egne brukere. Særlig finnes deltagere blant langtidsmottakere av sosialhjelp. Flertallet av kontorene er bevisste på at det blant personer som mottar lave dagpenger, eller som får avslag på andre statlige ytelser, kan være potensielle kvalifiseringsprogramdeltagere. De fleste kontorene har likevel vært restriktive i forhold til å slippe ”statlige” brukere inn i kvalifiserings-
programmet. Dette har skapt en økende diskusjon på kontorene om hvilke brukere som er i målgruppen. Fylkesprosjektet har vært aktive i forhold til å skape større fleksibilitet når det gjelder å finne aktuelle deltagere blant alle NAV-kontorets brukere.
Samlet sett er det i Oslo relativt få søknader som kommer direkte fra personer som ikke har kontakt med NAV-kontoret fra før. Unntaket er fire NAV-kontorer. De har særlig mottatt søknader fra ektefeller i familier som ikke er etnisk norske.
De fleste kontorene har til nå ikke hatt problem med å finne deltagere. Unntaket er tre vestlige NAV-kontorer som allerede i siste halvdel av 2009 rapporterte at det var
utfordrende å finne aktuelle og motiverte søkere. De fant i hovedsak brukere med tung og sammensatt problematikk. I de nordlige og østlige NAV-kontorene er det større tilgang på aktuelle deltagere til kvalifiseringsprogrammet.
Kontorene rapporterer også om høy andel innvandrere med relativt lavt språklig nivå og liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Etnisk norske deltagere har i stor grad
kompleks problematikk (rus, psykiatri, gjeld). Kontorene forteller også om deltagere som er mindre ressurskrevende, men som likevel har behov for individuelt tilrettelagte tiltak og oppfølging for å komme i arbeid.
En relativt høy andel kvalifiseringsprogramdeltagere har gått over til folketrygdytelsen Arbeidsavklaringspenger (AAP). Vårt inntrykk er at det blant langtidsmottakere av sosialhjelp har vært mange brukere med uavklarte helseproblemer og nedsatt
funksjonsnivå. NAV-kontorene har tatt disse personene inn i kvalifiseringsprogrammet for å se om tett, individuell oppfølging og individuelt tilpassete tiltak kan bidra til å få
deltageren ut i arbeid.
Oslo har få unge i kvalifiseringsprogrammet sammenlignet med andre fylker (9 % pr 31.8.
2010). At Oslo over år har hatt langt færre sosialhjelpsklienter under 24 år sammenliknet med det nasjonale gjennomsnittet er en medvirkende årsak til dette. I tillegg rapporterer NAV-kontorene at en gjennomgående årsak er at ungdom stort sett er ivaretatt gjennom andre ordninger og tiltak. NAV-kontorene oppgir at de er skeptiske til å gjøre ungdom avhengige av offentlige stønader (innelåsningsmekanisme). Andre årsaker er at det å motta 2/3 stønad ikke er motivasjonsfremmende. Noen NAV-kontorer melder at de har relativt få ungdommer i sin klientportefølje, men at denne andelen nå er stigende.
Programinnhold
Alle kontorene mener at programplanen samsvarer med arbeidsevnevurderingen da de som oftest utarbeides samtidig.
Alle kontorene mener det er samsvar mellom planen og de tiltak som tilbys, når de rette tiltakene er tilgjengelig. Noen kontorer praktiserer fellesinntak for avklaring og synes dette er en god måte å arbeide på fordi konklusjonene bidrar til at tiltakene treffer bedre. Flere kontorer påpeker at det kan være utfordrende å finne tiltak når bruker har urealistiske ønsker, fordi dette krever mye råd og veiledning.
De fleste kontorene evaluerer og dokumenterer progresjon ifht mål i journal og vedtak. De sier seg imidlertid enig i at de har forbedringspotensiale med å følge opp evalueringsdatoer og dokumentering av progresjon i tiltaksplanen. Jevnlig evaluering skjer som oftest i møte mellom bruker og veileder som har hyppig kontakt. Dette noteres i journal i Oskar mer enn det gjenspeiles i tiltaksplan.
Bruken av forskjellige planbegrep er fremdeles forvirrende. Kontorene lurer på hva som er riktig begrep, tiltaksplan, handlingsplan, aktivitetsplan eller programplan. Noen bruker tiltaksmalen i tiltaksmodulen i Oskar, og andre bruker papirversjonen, enten fra Oskar eller i egenutviklet papirversjon. Tiltaksplanen i Oskar blir ofte et ”sovende” dokument fordi man kun fyller den ut ved førstegangskontakt. Mange hevder at bruk av aktivitetsplan i Arena er mer hensiktsmessig i tiltaksoppfølgingen. Det har vært en god del diskusjon om dette. Fylkesprosjektet har derfor løftet spørsmålet om bruk av aktivitetsplan i Arena til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Retningslinjene for bruk av aktivitetsplan i Arena er uklare og delvis selvmotsignede. Vi venter fortsatt på svar. Fortsatt er grensene uklare for når en skal bruke begrepet handlingsplan eller IP. Dette spørsmålet har vi også løftet til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Kontorene får ikke anerkjent sine handlingsplaner som I P fordi de har valgt å kalle det noe annet.
Oppfølging av brukere
De fleste kontorene har en praksis på at programveileder skal være kontaktperson/pådriver for gjennomsnittlig 20 deltakere hver.
Det er en gjennomgående tendens at programveilederne er tilgjengelige for sine brukere.
De har hyppig kontakt via telefon, sms, timeavtaler, besøk på praksissteder og hos
tiltaksarrangører. Flere kontor praktiserer at hver deltager har to kontaktpersoner fordi dette minsker sårbarhet ved sykdom. Ellers er det mange som nevner faste timeavtaler i forbindelse med at deltagerne skal levere fremmøtelister. Brukermedvirkning er et sentralt prinsipp i kvalifiseringsprogrammet og synes godt ivaretatt.
Flere kontor svarer at de stort sett har nok ressurser til tett individuell oppfølging. Spesielt gjelder dette de kontorene som har rendyrket tiltaksarbeidet i kvalifiseringsprogrammet og ikke har andre oppgaver ved siden av. En sammenblanding med andre arbeidsoppgaver, som å ha hele sosialsaken og oppfølging av hele familien, synes å være krevende.
Avslutning av program
Alle kontorene sier at deltagerne som planmessig avslutter programmet i programperioden skrives ut av programmet med et avslutningsvedtak. Kun et kontor gir ut
deltakerbevis/attest som en fast rutine. Mange er skeptiske til bruk av deltagerbeviset, fordi de hevder at det virker stigmatiserende. Mange deltagere ønsker ikke et slikt deltakerbevis.
De fleste kontorene gjør en individuell behovsvurdering og tilbyr brukere som trenger det oppfølging etter avsluttet program. Noen har som rutine at de forsetter oppfølgingen av deltageren et halvt år etter at vedkommende har kommet i arbeid. Ofte bistår kommunale veiledere med den forberedende søknadsprosessen til AAP. Det er heller ikke uvanlig at de følger opp deltagerne etter at de er innvilget en annen offentlig ytelse. Dette mener
veilederne er nødvendig for å unngå at vedkommende faller ut av tiltaket. Noen kontorer sier de ikke har ressurser til dette og overlater oppfølgingen av bruker til sine statlige kollegaer.
Kapittel
5 Overføring til linjeorganisasjonen
Overføring av kvalifiseringsprogrammet til ordinær drift
Videreføring av aktiviteter
Samarbeidsutvalget, med faste representanter fra NAV Oslo, Oslo kommune og FMOA, vil fortsatt møtes og videreutvikle samarbeidet om kvalifiseringsprogrammet.
Fylkesprosjektet har som tidligere nevnt under kapittel 3 jobbet hovedsaklig gjennom kontorbesøk, nettverkssamlinger og spørsmål- og svartjeneste. Selv om Fylkesprosjektet nedlegges ved utgangen av året vil mange av disse aktivitetene kunne videreføres.
FMOA vil fortsatt ha et faglig ansvar for kvalifiseringsprogrammet fremover, herunder informasjon, veiledning, klagebehandling og tilsyn. Det er gitt muntlige signal om at FMOA får i oppdrag å drifte kvalifiseringsnettverket videre. FMOA har også i oppdrag å samarbeide med de ulike satsningene, og har påbegynt arbeidet med å planlegge hvordan dette kan gjøres i 2011.
EST vil fortsatt ha et ansvar for kvantitet og kvalitet på de tjenester som skal gis på
kvalifiseringsprogrammet på NAV-kontorene. Fylkesprosjektets kommunerepresentant vil videreføre dette arbeidet i 2011 i samarbeid med FMOA og NAV Oslo.
NAV Oslo har utpekt en representant som skal være kontaktperson på kvalifiseringsprogrammet i NAV Oslo fra 2011.
FMOA og NAV fylke får sine oppdrag og oppgaver gjennom henholdsvis embetsoppdrag og mål og disponeringsbrev. Embetsoppdraget og mål og disponeringsbrevet for 2011 foreligger ikke enda. Derfor er det vanskelig å definere konkret hvilke oppgaver det vil være aktuelt å samarbeide om i 2011. Vi mener at arbeidet med kvalifiseringsprogrammet fortsatt vil kreve koordinert faglig oppfølgingsbistand og kompetanseutvikling. Det vil fortsatt være mange utfordringer knyttet til NAV-kontorets arbeid med
kvalifiseringsprogrammet, og det er nyttig å samordne kompetansen de ulike linjene besitter i den videre oppfølging. Vi er allerede godt i gang med å drøfte på hvilken måte vi skal videreføre erfaringsutveksling og kompetanseheving gjennom nettverk, hvor ofte, for hvem og på hvilken måte vi skal arrangere nettverkssamlinger i 2011.
Samordning av satsningsområder
På nettverksamlinger har vi blant annet invitert personer fra andre fagområder som rus, psykiske helse og økonomisk rådgivning. Dette for å øke kunnskapen på disse
fagområdene og sette fokus på nytten av tverrfaglig samarbeid. Dette vil vektlegges i videreføringen av nettverk.
Det er etablert et kontaktmøte mellom NAV Oslo og FMOA. Tema har vært arbeid – psykisk helse – rus. På møtet deltar fylkeskoordinator NAV Oslo (psykisk helse), rusrådgiver, rådgiver psykisk helse og rådgiver/prosjektmedarbeider
kvalifiseringsprogrammet og seniorrådgiver landbruk, alle FMOA. Hensikten med møtene er å være orientert om hverandres arbeidsområder og oppgaver, og etablere gode
samarbeidsrutiner mellom NAV Oslo og FMOA.
Utfordringer Tiltaksutvikling
God utnyttelse av statlige tiltak og en avstemming av at tiltakstilbudet stemmer overens med behov er krevende. I perioder har dyrt innkjøpte tiltak, som Jobb og muligheter, gått med dårlig kapasitetsutnyttelse til tross for at man på kommunal side har uttrykt behov for plassene. Samarbeid mellom ressurspersoner og tydelig ansvarsdeling på begge sider er avgjørende. Vi mener at dette langt på vei er ivaretatt nå. Det har vært jobbet mye mot controllere i NAV Oslo i sluttfasen. .
Arbeidspraksis i ordinær virksomhet vil fortsatt være et sentralt tiltak for deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Anskaffelser på statlig side kan ikke (av budsjettmessige årsaker) alene dekke behovet for statlige tiltak for kvalifiseringsprogrambrukerne. En stabil og forutsigbar statlig tiltaksportefølje er viktig for de som jobber med
kvalifiseringsprogrammet på kommunal side. I 2010 har vi hatt utfordringer når det gjelder en strammere tiltakssituasjon i annet tertial. Det krever god presisjon i både
økonomistyring, prioriteringer og behovsvurderinger for å få til et godt samspill omkring kommunale behov og statlig tilbud.
Uvikling av kommunale tiltak har ikke vært prioritert etter innføring av NAV- reformen.
Da Oppgavedifferensieringsforsøket, som var etablert i fire bydeler ble avsluttet, begynte nedbygging av kommunale tiltak i disse bydelene, med unntak av en. NAV-kontorene ser behovet for kommunale tiltak i kvalifiseringsprogrammet som et viktig supplement til statlige tiltak. Siden ca 45 % av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet skal tilbys kommunale tiltak, er det nå startet en oppbygging av tiltakene igjen.
Overgang fra kvalifiseringsprogrammet til AAP
En del brukere går fra kvalifiseringsprogrammet til AAP. Helseproblematikk avdekkes ved tett oppfølging og aktive tiltak. I Oslo er denne prosenten på nesten en tredjedel av avgangen. Det har vært en diskusjon på alle nivåer hvordan en skal få til en mest mulig sømløs overgang i oppfølgingen når brukerne skifter ytelse. Fylkesprosjektet har
argumentert for at det er brukers behov og ikke brukers ytelse som skal være avgjørende for hvilken oppfølging de får fra NAV-kontoret. Noen kontor har en mer ordnet prosess når bruker skifter ytelse enn andre. De kommunale veilederne på enkelte NAV-kontor fortsetter oppfølgingen inn i AAP. De hevder at dette er nødvendig fordi de statlige kollegaer ikke har kapasitet til tett oppfølgning. Bruker ivaretas inntil de får oppfølging gjennom det statlige systemet. Flere bydeler har trekantsamtaler ved overføring. Noen få stopper oppfølgingen uten å snakke med kollegaer på statssiden. Det bør være en god samhandling ved overføring av oppfølgingsansvaret.
Målgruppe
De som har ansvaret for å behandle kvalifiseringsprogramsaker har god kunnskap om hvem som er i målgruppen. Vi har likevel sett en tendens til at tolkningen av
inngangsvilkårene tilpasses ressurssituasjonen og behov for å nå måltall ved det lokale NAV-kontoret, fremfor en faglig vurdering av deltagernes behov.
Mange kontorer har bemerket at den kvantitative måloppnåelse har vært høyere prioritert enn resultater på om deltagerne kommer i arbeid. Fylkesprosjektet har anerkjent denne problemstillingen, men fokusert på at det ikke nødvendigvis må være en motsetning mellom kvantitet og kvalitet. Det er mange kontorer som har påpekt at måltallsfokuset har gått ut over kvaliteten i arbeidet. I denne forbindelse nevnes antallet ”drop-outs” som har økt som en følge av at man ikke fikk tid til å avklare godt nok hvilke deltagere som var motivert til aktivitet på full tid.
Kvalifiseringsprogrammet – ”limet” i NAV-kontoret?
Vi er usikre på om kvalifiseringsprogrammet har blitt det ”limet” i NAV-kontoret slik intensjonen var. Den kommunale delen av NAV-kontoret, som er tillagt
forvaltningsansvaret av kvalifiseringsprogrammet, har tatt dette. Vi mener at
ansvarsfordelingen mellom den statlige og kommunale delen av NAV-kontoret var noe uklar i oppstarten. Etter at de statlige kompetanseveilederne ”lærte” opp de kommunalt ansatte til å gjøre oppfølgingsoppgaver i Arena utfører nå de kommunalt ansatte disse oppgavene. Det vil fortsatt være behov for å utvikle samarbeid mellom stat og kommune i oppfølgingsarbeidet og ifht markedskompetanse.
Det er som tidligere nevnt store forskjeller på NAV-kontorene i Oslo i forhold til hvor godt integrert de jobber og hvordan de samhandler om brukerne. Det er ikke nødvendigvis de kontorene som var tidligst etablert som er kommet lengst i så måte.
Opplæring i bruk av Individuell plan
Som tidligere nevnt har NAV-kontorene rapport at de i liten grad bruker IP som
planverktøy. Vi mener en av årsakene til dette er usikkerhet rundt når det skal brukes og at det vil være behov for opplæring i bruk av IP i kvalifiseringsprogrammet.
Kapittel
6 Oppnådde resultater
En vurdering av oppnådde resultater
Kvantitet En av hovedmålsetningene til Fylkesprosjektet har vært å sikre at alle NAV-kontorene når måltallet for 2008, 2009 og 2010. I de fleste bydelsbesøk (unntatt kvalitetsinnsynet) har vi hatt periodisering og måloppnåelse som faste tema.
I 2008 ble 10 NAV-kontorer implementert i kvalifiseringsprogramordningen. Det totale måltallet for Oslo var 1105 deltagere. Oslo fikk en måloppnåelse tilsvarende 60 % (hadde 669 deltager i program pr. 31.12. 2008.) Den største hindringen for full måloppnåelse var usikkerheten knyttet til Arbeids- og velferdsdirektoratets beregningsgrunnlag for
kommunenes merutgifter.
Det var stor variasjon mellom NAV-kontorene og det var de sist etablerte som hadde den høyeste måloppnåelsen. Dette skyldes at de var bedre forberedt på ordningen og mange deltagere fra ”TIO”, ”Ny sjanse” og ”Fokus” ble konvertert inn i kvalifiserings-
programmet.
I 2009 var måltallet for Oslo totalt 1603 deltagere. I løpet av året ble tre nye bydeler innlemmet i ordningen. Resultatet for Oslo ble 1562 deltagere i program 31.12. 2009, en måloppnåelse på 97 %. Økningen kom helt på slutten av året. En av årsakene til forsinket måloppnåelse var etter Fylkesprosjektets oppfatning sein tildeling. Tildelingsbrevet kom i februar og EST fordelte midlene ut på NAV-kontorene i kommunaldirektørens sak i slutten av april. NAV-kontorene avventet med ansettelser av nye medarbeidere til tildelingen kom.
I tillegg til sein tildeling, var våren og sommeren preget av samme tankegang som høsten 2008, manglende tillit til hvorvidt ordningen var godt nok finansiert til å dekke de
kommunale merkostnadene. Parallelt fikk man ringvirkninger fra finanskrisen og sosialhjelpsutbetalingene økte i en tid hvor man forventet en innsparing grunnet kvalifiseringsprogrammet.
I den kvalitative rapporteringen i september 2009 forklarer NAV-kontorene at hovedårsaken til manglende måloppnåelse er knyttet til utfordringer rundt intern organisering, herunder rutineutvikling/byråkratiske forvaltningsoppgaver/stor
arbeidsbelastning/opplæring, rekruttering av kvalifisert personell/turnover og samhandling innad i NAV-kontoret.
Samarbeidsutvalg og ledelse sentralt i Oslo kommune og NAV Oslo, la et økt press på NAV-kontorene og måloppnåelsen kom i løpet av november/desember 2009.
I 2010 skulle alle NAV-kontor tilby kvalifiseringsprogrammet, også de som ikke var etablert som NAV-kontor. Dette skapte utfordringer for en bydel som brukte mye tid på reising frem og tilbake mellom det statlige og kommunale kontoret, lokalisert i hver sin ende av bydelen.
Tildeling og forventet aktivitetsnivå kom seint også i 2010. I mars fikk Oslo kommune vite at økningen i antall deltagere fra 2009 til 2010 ble vesentlig mindre enn kommunen hadde forutsatt. Det ble gitt tilskudd til 178 flere helårsdeltakere i 2010 enn i 2009. Forskjellen i forventet antall deltagere pr 31.12. 2009 og det forventede gjennomsnittet for 2010 var kun 45 deltagere. Dette ble vanskelig for Oslo kommune som skulle innlemme to store og ett lite NAV-kontor i ordningen, og som hadde pålagt de andre NAV-kontorene å trappe opp aktiviteten. Arbeids- og velferdsdirektoratet forklarte den for Oslo uventede lave veksten i antall deltagere med Econ-rapportens forutsetning om en forventet avgang av deltagere som hadde vært en viss periode i program. Dette vil igjen medføre at etter en viss tid med kvalifiseringsprogram vil beregnet avgang fra programmet være større enn nytilgangen. I Oslo fikk dette betydning i 2010 for de NAV-kontorene som hadde vært lengst inne i ordningen. For Oslo kommune og Fylkesprosjektet var dette en ny premiss som vi opplevde ble underkommunisert fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Oslo, som blir betraktete som en kommune, opplevde at det ikke ble tatt tilstrekkelig høyde for at kvalifiseringsprogrammet i 2010 ville omfatte tre nye NAV-kontorer som til sammen har en befolkning på 132 000 innbyggere og som i hovedsak tidligere ikke hadde hatt kvalifiseringsprogramtilbud. Oslo kommune valgte i kommunaldirektørens sak i slutten av april å lage en egen periodisering med høyere forventet aktivitetsnivå ved å stille krav til bruk av overførte midler fra 2009 og for å kompensere økonomisk til de NAV- kontorene som måtte bygge ned kvalifiseringsprogramtilbudet. Oslo Kommune opplevde at Arbeids- og velferdsdirektoratet ikke godtok denne periodiseringen i rapporteringen til staten, fordi den hadde et høyere aktivitetsnivå enn tildelingen. Derfor har vi i 2010 i praksis operert med to ulike periodiseringer.
Konsekvensen ble at noen av NAV-kontorene innførte et restriktivt inntak og en endret utskrivningsstrategi av deltagere i kvalifiseringsprogrammet. Fylkesprosjektet bekymret seg for om dette gikk på bekostning av kvalifiseringsprogrammet som en juridisk rettighet.
Oslo kommune vil ikke oppnå måltallet i henhold til egen periodisering på 1821 deltagere pr 31.12. 2010, men det ligger an til at Arbeids- og velferdsdirektoratets måltall på
gjennomsnittlig 1648 deltagere vil bli nådd pr 31.12. 2010. Prognosene tilsier et
gjennomsnitt på 1510 deltagere i 2010, dvs om lag 92 % av direktoratets mål for 2010. Vi har erfart at interne forhold som bydelsøkonomi, hvor NAV-kontorene befant seg i etableringsprosessen, utvikling og iverksetting av gode rutiner/arbeidsmetoder, ansettelser av personell med mer var forhold som påvirket måloppnåelse. Vi har sett det som fruktbart
å gå i dialog med de enkelte kontorene om hvilke faktorer som har vært hindringene, og
forsøkt å avhjelpe disse der dette har vært mulig.
Kvalitet
En viktig indikator på om programmene er vellykkede er om deltagerne kommer i arbeid og aktivitet.
Tabellen under viser fullførte planmessige avviklede program i løpet av 2008, 2009 og august 2010, basert på resultater innrapportert til Arbeids- og velferdsdirektoratet via spørreverktøyet ”questback”.
2008 31.12.08
2009 31.12.09
2010 31.08.10
Ordinært arbeid(heltid /deltid) 55 % 37 % 31 %
Tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) 2 % 1 %
Andre arbeidsmarkedstiltak i statlige regi 6 % 4 % 6 %
Skolegang/utdanning 3 % 4 % 3 %
Over til varig inntektssikring(uførepensjon) 2 % 1 % Over til midlertidige inntektssikringer (rehab, attføring
og tidsbestemt uførepensjon) fra mars-09 Arbeidsavklaringspenger(AAP).
18 % 27 % 20 %
14 % har søkt AAP Over til økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde 15 % 16 % 11 %
Annet 3 % 4 % 8 %
Ukjent 4 % 5 %
SUM 100 % 100% 100%
Resultater pr 31.12. 2008, datagrunnlaget var 34 deltagere.
Resultater pr 31.12. 2009, datagrunnlaget var 159 deltagere.
Resultater pr 31.08. 2010, datagrunnlaget var 501 deltagere.
Nasjonale resultater viser den samme tendensen som resultatene i Oslo. Ca en 1/3 går over til arbeid. Om man inkluderer prosentandelen av de som går over til utdanning og andre arbeidsmarkedstiltak er over 40 % av deltakerne i arbeid og aktivitet etter endt program.
Dette må sies å være et godt resultat for deltagergruppen som i utgangspunktet står langt fra arbeidslivet.
En annen tendens er at prosentandelen som kommer i arbeid synker og andelen som går over i AAP øker. Det er også marginalt få som går fra kvalifiseringsprogrammet over i en varig uførepensjon og tidsubestemt lønnstilskudd.
”Drop-outs” har økt siden vi startet opp med kvalifiseringsprogrammet i november 2007.
Kontorene gir tilbakemeldinger om at dette kom som følge av press på å få opp måltallet.
Det ble tatt mange inn i program som ikke var godt nok avklart på forhånd.
Kapittel
7 Evaluering og forslag
Øvrige forslag til tiltak som følge av prosjektet
I en del tilfeller er det umulig å avklare på forhånd om en bruker har trygderettigheter eller hører hjemme i kvalifiseringsprogrammet. Derfor vil det i noen saker være nødvendig å bruke kvalifiseringsprogrammet for å komme frem til i en avklaring av riktig ytelse. Det bør være unødvendig å kjede deltagere inn i et nytt avklaringstiltak i AAP, hvis det allerede er dokumentert omfattende helseproblematikk og varig nedsatt arbeidsevne gjennom deltakelse i kvalifiseringsprogrammet.
Vi mener det må også være mulig for kommunen å få refundert kvalifiseringsstønaden i venteperioden fra vedkommende har søkt og får utbetalt en trygdeytelse. Det er et problem for deltager at det er manglende refusjonsadgang mellom AAP og kvalifiseringsstønaden fordi deltager må tilbake på sosialhjelp i ventetiden. Det samme gjelder i prinsippet også ved overgang til uførepensjon. En lovendring på refusjonsrettighetene mellom
kvalifiseringsprogrammet og andre trygderettigheter bør vurderes gjennomført.
Fylkesprosjektet mener det bør utvikles et felles IKT-system som ivaretar saksbehandlingsbehovet på statlig og kommunal side,
Andre erfaringer og forbedringsforslag - læring
Det er krevende å få til en felles oppfølgingsmetodikk og bruk av virkemidler i et system som er styrt av to forskjellige linjer med ulike tradisjoner, rammer og fagkulturer.
Gjennom innføringen av § 14 A (behovsavklaringsvedtak) og AAP ble det utviklet et eget opplæringsprogram for utvalgte kompetanseveiledere. I den statlige linjen ble det fokusert på og kommunisert ut at oppfølgingsmetodikken skulle være felles for hele NAV-kontoret.
6 kommunale veiledere gjennomførte opplæringen som følge av at EST krevde å bli integrert i dette. Hvis oppfølgingsmetodikken skal være et felles anliggende for hele NAV- kontoret må man også innlemme den kommunale linja i premissene for planlegging. Siden prosjektets representanter på NAV Oslo og Oslo Kommune er utpekt som videre
kontaktpersoner på § 14 A og AAP er det god mulighet for dialog om å forbedre integreringen av oppfølgingsmetodikken på kommunal og statlig side.
Kapittel
8 Økonomi
Budsjett og regnskap for 2010 Det nedenstående viser et oppsett for de utgifter FMOA og NAV Oslo har hatt i
forbindelse med stillinger knyttet til prosjektet, arrangement og kompetanseveiledere.
Utgifter kvalifiserings- programmet 2010
FMOA (OSLO)
NAV Oslo
1 fast stilling pr fylke (inkl. aga, feriepenger & overhead, samt driftsutgifter pr stilling
600.000,- 445.000
Arrangementer, seminarer, nettverksmøter, fagsamlinger for kommunalansatte og lignende, sam. arrangement med andre satsinger.
100.000,- 2.244 mill
(fordelt på NAV
kontor) kvalifiseringsprogrammet-
kompetanseveiledere
900.000,- Frikjøp av veiledere i
Oslo
NAV Oslo: For 2010 er det bevilget 445.000,- til prosjektkoordinator på NAV Oslo.
Midlene er nyttet fullt ut til lønn. Generell bevilgning kr 2,224 er fordelt over alle NAV- kontor i Oslo. En knytning av lønnsbudsjett og lønnsutgifter mot den sentrale
formålskoden ville gitt en prosentvis fordeling pr kontor som ikke ville vært hensiktsmessig i forhold til Agresso/ lønnssystemet.)
Kapittel
9 Dokumentoversikt
1. Mandat (handlingsplan) 2008 2. Prosjektplan 2008
3. Prosjektplan 2009 4. Aktivitetsplan 2010
