Kvalifiseringsprogrammet
<fylke>
<NAV Fylke>
Fylkesmannen i <Fylke> Tlf:
<Adresse> Teleks:
<Postnr. /sted> Telefaks:
Sluttrapport
Implementering av Kvalifiseringsprogrammet
Kapittel
0 Sammendrag
Sluttrapport
Implementering av Kvalifiseringsprogrammet
Denne rapporten inneholder forberedelser til, og gjennomføring av kvalifiseringsprosjektet i
Buskerud. Sentrale oppgaver har vært opplæring og veiledning av NAV-kontorene, for å gjøre dem godt rustet til igangsetting av kvalifiseringsprogrammet ved opprettelsen av alle NAV-kontor i fylket.
I kapittel 1 gis det en generel beskrivelse av kvalfiseringsprogrammet som regjeringens viktigste virkemiddel i kampen mot fattigdom. Mandatet i Buskerud har vært å sikre, og legge til rette for at aktuelle personer i målgruppa kan få muligheten til å delta i kvalifiseringsprogrammet.
Kapittel 2 inneholder det overordnede målet for prosjektet, som er å sikre at de som har rett til kvalifiseringsprogram får tilbud om deltakelse for å styrke deres muligheter på arbeidsmarkedet,.
Herunder delmål i forhold til kvantitet, faglig bistand og økt kompetanse til NAV-kontorene, bidra til god kvalitet på programmene og å oppnå måltallene ved det enkelte kontor, også ved overgang til drift. Beskrivelse av prosjektplaner, organisering og ansvar.
Kapittel 3 beskriver selve prosjektarbeidet, og forberedelsene før prosjektperioden ble igangsatt.
Planlegging av opplæringen, og igangsetting av fag-nettverk med NAV-kontorene i fylket som målgruppe. Risikovurdering gjennomført i juni 2010, i sammenheng med overgang fra prosjekt til drift. Risiki i forbindelse med prosjektavslutning. Læringsarenaer i forhold til
kvalifiseringsprogrammet og tilhørende stønader. Det inneholder også en detaljert beskrivelse av gjennomføring og tema for alle nettverk. Det har i prosjektperioden vært samarbeid med: IMDI, Kriminalomsorgen, Psykisk helse og arbeid, Prosjektet ”ungdom mellom stoler” og Husbanken i forhold til boligsosialt arbeid.
For fylkesprosjektet har prosessveilederutdanningen i regi av Sareptas og Bjørn Hauger og regionsamlingene hvor flere fylkesprosjekter har møttes, vært viktige samarbeidsarenaer. Dette gjelder også prosjektledelses-samlingene i regi av Arbeids- og Velferdsdirektoratet.
I kapittel 4 beskrives gjjennomføring av kvalitetsgjennomgang i Buskerud:
For å få et best mulig grunnlag til å kunne vurdere kvaliteten på arbeidet med KVP i Buskerud, valgte vi å ta en besøksrunde til kommuner i fylket. Vi drog ut til 8 kommuner og inviterte de nærmeste kommunene inn til disse møtene.
Sammen med invitasjonen til NAV-kontorene, sendte vi ut mal for kvalitetsgjennomgangen med alle tema som ville bli gjennomgått, slik at alle kunne få god forhåndsinformasjon og mulighet til å forberede spørsmål. Vi ønsket med dette å skape en god læringsarena og dialog i møtene.
Kapittel 5 beskriver overføringen til linjeorganisasjonen. Kvalifiseringsprogramprosjektet har hele tiden hatt som hovedformål å implementere kvalifiseringsprogrammet i linjeorganisasjonen. Vi får derfor ikke fullt ut det tradisjonelle problemet med å overføre et rent prosjekt til linjeorganisasjonen.
Det er likevel viktig å sikre at de oppgavene som prosjektorganisasjonen har ivaretatt og som er nødvendige også i driftsfasen, blir ivaretatt også når linjeorganisasjonen overtar fullt ut.
Måloppnåelse og kristiske suskessfaktorer og risiki er viktige faktorer i denne sammenhengen. Her finner du også sentrale elementer i avslutningen av prosjektet, og overføringsaktiviteter.
Samarbeidsavtaler, ansvarsplassering, roller og funksjon mellom Fylkesmannen og NAV fylke er viktige elementer. Utfordinger ved overføringen vil bl.a. endring fra øremerkede midler til KVP, til økonomisk tilskudd direkte inn i det ordinære budsjettet i kommunene.
Kapittel 6 omhandler oppnådde resultater i forhold til målsettinger. Ved oppfølging og besøk på NAV-kontorene har det vært fokus på rekruttering og vurderinger av potensielle søkere og
deltakere til KVP. Dette har spesielt vært fulgt opp i forhold til kontor som har ligget under måltallet..
Prosjektet har bestrebet seg på å gi bistand til NAV-kontorene. I tillegg til besøk, tlf. og e-post har alle kontorene i distriktene i Hallingdal og Numedal hatt tilbud om videokonteranser.
NAV-kontorene var generelt svært fornøyde med kvalitetsgjennomgangen og besøksrunden. Den ble gjennomført i form av dialog og som læringsarena, og gav et godt grunnlag for å arbeide med de problemstillingene og utfordringene de forskjellige kontorene var opptatt av i sitt arbeide med KVP. De fleste NAV-lederne deltok på møtene.
NAV Buskerud gjennomførte questbackundersøkelse med utsendelse til alle NAV-kontor i Buskerud høsten 2010. Målgruppa for undersøkelsen var NAV-ledere og veileder som arbeider med KVP. Hensikten var å få et godt og oppdatert bilde av situasjonen på NAV-kontorene, og hvordan de har opplevd gjennomføringen av KVP-prosjektet, tiltak og markedsarbeid, samarbeid mellom stat og kommune, kvaliteten i programmene. Det er ogå spurt om hvor mange deltakere som er i statlige og eller i kommunale tiltak, og hva de kommunale og statlige tiltakene inneholder av aktiviteter.
I samme kapittel finner du oversikt over måloppnåelse i hele prosjektperioden. Og sentrale elementer i avslutningen av prosjektet.
I Kapittel 7 er det gitt en oversikt over erfaringer angående gode tiltak og metoder; hva virker godt i arbeidet med brukerne. Her er det også forslag til tema på framtidige fag- og erfaringssamlinger.
Kapittel 8 viser økonomi og budsjett for 2010, i forhold til forbruk i prosjektet.
Kapittel 9 inneholder dokumentoversikt
Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse
Kapittel 0 Sammendrag
Side: 1Kapittel 1: Innledning
” 4 Generell beskrivelse av oppgaven og prosjektetMandat
Kapittel 2: Mål og rammer
” 4 MålsettingSamlet ressursinnsats i prosjektet (inkl. bemanning) ” 5
Prosjektplaner ” 6
Organisering ” 6
Kapittel 3 Gjennomføring
Side 8 3.1 Beskrivelse av selve prosjektarbeidet ” 8 3.2 Hovedaktiviteter som har inngått i prosjektet ” 8 i forhold til hovedmålene3.2.1 Kvantitet: ” 8
3.2.2 Kvalitet ” 9
3.3 Prosjekt til drift ” 9
3.4 Læringsarenaer ” 9
3.4.1 Drift av nettverk ” 10
3.5 Samarbeidspartnere og samarbeidsarenaer ” 12
3.6 Avvik fra planer ” 12
Kapittel 4 Kvalitetsbeskrivelse
4.1 Beskrivelse av kvaliteten i NAV kontorets ” 13 arbeid med kvalifiseringsprogrammet
Gjennomføring av kvalitetsgjennomgang i Buskerud:
4.1.1 Rutiner for saksbehandling ” 13 4.1.2 Bruk av Arena – dokumentasjon og arbeidsevnevurdering ” 14 4.1.3 Vurdering av målgruppe ” 14
4.1.4 Programinnhold ” 14
4.1.5 Oppfølging ” 15
4.1.6 Avslutning av program ” 16
Kapittel 5 Overføring til linjeorganisasjonen
5.1 Beskrivelse av arbeidet med overføring av ” 16 Kvalifiseringsprogrammet til ordinær drift
5.1.1 Status ” 18
5.1.2 Tiltak/ videre organisering ” 18 5.1.3 Videreføring av virkemidler og aktiviteter ” 18
5.1.4 Samarbeidsavtaler ” 18
5.1.4.1 Fylkesmannen / NAV fylke Side 19 5.2 Samordning av overlappende satsnings/ tjeneste/ fagområder ” 19 5.2.1 Linjenes roller, ansvar og funksjon (Fylkesmannen/ NAV Fylke) ” 19
5.2.2 Utfordringer ” 20
5.2.3 Oppfølging ” 20
Kapittel 6 Oppnådde resultater
6.1 En vurdering av oppnådde resultater
(fylke/ lokalt) i forhold til planer og mål: ” 20
6.1.1 Kvalitet ” 20
6.1.2 Kvantitet ” 21
6.1.3 Fra prosjekt til drift ” 22
Kapittel 7 Evaluering og forslag ”
22Kapittel 8 Økonomi ”
24Kapittel 9 Dokumentoversikt ”
25 9.1 Intern, administrativ dokumentasjon(planer, rapporter og annet arkivverdig materiale) ” 25
Kapittel
1 Innledning
1.1 Generell beskrivelse av oppgaven og prosjektet
Kvalifiseringsprogrammet har vært regjeringens viktigste virkemiddel i kampen mot fattigdom. Målet med programmet har vært å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativt lang og usikker.
Deltakere i kvalifiseringsprogrammet har rett til en kvalifiseringsstønad som gir forutsigbarhet og mulighet for å planlegge økonomien over tid.
1.2 Mandat
Sikre at de som har rett til kvalifiseringsprogram får tilbud om deltakelse med sikte på å styrke deres muligheter på arbeidsmarkedet.
Kapittel
å
2
2.1 Målsetting (planlagte resultater og virkninger)
Det overordnede målet for prosjektet har vært å sikre at de som har rett til kvalifiseringsprogram får tilbud om deltakelse med sikte på å styrke deres muligheter på arbeidsmarkedet.
Det har i hele prosjektperioden vært lagt stor vekt på å nå de kvantitative målene som ble fastsatt fra departement/direktorat. De har likevel ikke fullt ut blitt nådd. Kvaliteten har bedret seg etter hvert som NAV-kontorene har vunnet erfaring og fått på plass de grunnleggende rutinene, jf.
kvalitetsgjennomgangen.
Delmålene for prosjektet i Buskerud ble spesifisert slik:
Gi faglig bistand til NAV-kontorene i forbindelse med gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet Kompetanseutvikling og opplæring
Nettverksstøtte Oppfølging
Bidra til god kvalitet på innholdet i programmene. Kvalitet innebærer:
Innholdet i programmet er tilpasset den enkelte deltaker Lite frafall og fravær
Høy overgang til arbeid Økt deltagelse i samfunnet
Bidra til å oppnå måltallene for deltakere ved hvert enkelt NAV-kontor i Buskerud.
Drive nettverk for ansatte i NAV kontor som arbeider eller skal arbeide med KVP.
Skape en god arena for faglig utvikling og diskusjon Økt faglig nivå blant veilederne ved NAV-kontorene Ved overgang fra prosjekt til drift:
Gi alle ansatte i NAV kontorene god kunnskap om kvalifiseringsprogrammet.
Følge opp med faglig veiledning til ansatte i NAV kontorene som skal arbeide med
kvalifiseringsprogrammet, slik at disse kan utvikle ferdigheter og kompetanse til i samarbeid med bruker å få på plass individuelle og tilpassende kvalifiseringsprogram.
Det planlegges regionale fag- og erfaringsssamlinger og tilbud om individuell veiledning for det enkelte kontor etter behov
2.2 Samlet ressursinnsats i prosjektet (inkl. bemanning) Ressursinnsats:
NAV Buskerud: Forbruk av midler til KVP
2008: 1,0 årsverk 2008: kr 1 224,-
2009: 1,3 årsverk 2009: kr 327 893,-
2010: 0,8 årsverk 2010: kr 100 000,-
Fylkesmannen i Buskerud:
2008: 1,0 årsverk + 100% til kommunale veiledere.
2009: 1,0 årsverk + 95% ” ” ”
2010: 1,0 årsverk + 100% ” ” 2010 kr 889 600,-
I 2008 og i de første månedene av 2009 lå budsjettansvaret hos Fylkesmannen.
Fylkesmannen opplyser at det er sendt regnskapsrapporter til våre oppdragsgivere hvert av de foregående år, i 2008 og 2009.
2.3 Prosjektplaner
Det har i hele prosjektperioden vært utarbeidet og gjennomført prosjektplaner, se vedlegg. Disse har vært dynamiske dokumenter, og har vært revidert og endret i forhold til aktivitetene som har blitt gjennomført.
Kvalifiseringsprogrammet ble iverksatt fra 1. november 2007. Fylkesmannen i Buskerud og NAV Buskerud har i samarbeid – eller hver for seg - gjennomført en rekke aktiviteter i forbindelse med planlegging av programmet i Buskerud:
• Orientering på ledermøter parallelt m. sentral forberedelse – våren/høsten 2007
• Heldagsmøte med alle NAV-kontorene i november 2007 - for å komme raskt i gang
• Alle NAV-kontorene fikk krav om planlegging av kvalifiseringsprogrammet ifb m.
virksomhetsplanene for 2008
• Tatt opp som viktig tema på alle partnerskapsmøter/styringsgruppemøter
• Tema i NAV-forum m FM og KS
• Planleggings-/oppfølgingsmøter FM/NAV Buskerud – operativ arena
• Milepæl i plan for etablering av nye NAV-kontor fra våren 2008 – de skal ha deltakere klare på D-dag
• Tema på ledermøter i Buskerud
• Etablert og gjennomført faglige nettverk og opplæringstiltak i hele prosjektperioden
• Besøkt alle NAV-kontor i fylket
• Gitt oppfølging via tlf., e-post og videokonferanser
• Kompetanseveilederne har hatt opplæringsdager og jevnlig kontakt med NAV-kontorene
• Kvalitetsgjennomgang med alle NAV-kontor i november 2010
2.4 Organisering
Prosjektet organiseres slik:
Styringsgruppe:
Ansvar:
• Utforme prosjektets strategiske mål og sørge for at de nås
• Godkjenne prosjektets mål og rammer
• Velge prosjektleder og hjelpe til med å skaffe ressurser
• Hjelpe til med å sikre motivasjon og lagånd
• Godkjenne prosjektbeskrivelsen med nødvendige planer
• Ta viktige beslutninger utover å godkjenne prosjektets planer
• Sikre lederinvolvering på alle plan i kommuner og NAV-kontor i Buskerud
• Godkjenne sluttresultatet og sluttevalueringen Medlemmer:
Ola Heen Strømmen, NAV Buskerud, leder. Han ble etterfulgt av Elisabeth Holen høsten 2010 Kirsti Kolle Grøndahl, Fylkesmann i Buskerud
Christian Dahl, Rådmann Nedre Eiker - og leder av rådmannsutvalget i Buskerud. Han ble etterfulgt av Nina B. Røed, som ble etterfulgt av Gudmund W. Notøy.
Oddvar Grøthe, Ordfører Hemsedal. Ordførerutvalget
Prosjektgruppe:
Ansvar:
Lage prosjektplan og sørge for framdrift og gjennomføring av de planlagte aktivitetene
Prosjektledere: Per Magne Pedersen, etterfulgt av Une Borg Kjølseth, som igjen ble etterfulgt av Marit Holemark
Ansvar:
• Sørge for at prosjektet er forstått og akseptert hos impliserte parter
• Etablere god kommunikasjon og samarbeidsforhold internt og eksternt
• Lede det daglige prosjektarbeidet og koordinere med linjeorganisasjonen
• Rapportere til prosjekteier/leveranseansvarlig og ta initiativ når muligheter eller problemer oppstår
• Sørge for nødvendig dokumentasjon
• Sørge for at nødvendige beslutninger tas
• Sosialfaglig og juridisk veiledning
• Veiledning kommunale tiltak og frivillig sektor
• Veiledning i enkeltsaker
• Oppfølging
Generelt ansvar prosjektdeltakere:
• Utføre planlagt oppgaver og levere resultater
• Analysere problemer og utarbeide forslag til løsninger
• Varsle avvik fra egne aktiviteter og leveranser til prosjektleder NAV Buskerud – 100 % stilling
Ansvar:
• Prosjektadministrasjon
• Møteinnkallinger
• Referater
• Rapportering
• NAVet/KommuneNAVet
• Erfaringsforum – informasjon og veiledning
• Veiledning vedr. statlige tiltak
• Veiledning i enkeltsaker
• Koordinere og administrere fagdager, nettverk, samlinger.
• Kontaktledd mellom NAV-kontorene og tiltaksseksjonen
• Informasjon til tiltak og kursarrangører
• Oppfølging
Une Borg Kjølseth, Fylkesmannen i Buskerud – 50% stilling Ansvar:
• Rapportering
• Rus
• Psykisk helse
• Oppfølging
Magnhild Budal Pettersen, Fylkesmannen i Buskerud - 50 % stilling Ansvar:
• Sosialfaglig veiledning
• Juridiske problemstillinger
• Tilliggende fagområder: boligsosialt arbeid, økonomisk rådgivning, rus, psykisk helse mv.
• Veiledning kommunale tiltak og frivillig sektor
• Oppfølging
• Div. prosjektoppgaver
Gro Ekkje, Mette Ingebretsen, Sølvi Myhre og Eva Marie Nagelsaker, kommunale veiledere – til sammen 95 % stilling: Mette Ingebretsen sluttet i prosjektet i perioden, og ble erstattet av Marie Lundblad. Samtidig ble innsatsen økt til 100% fordelt på 4 veiledere.
Ansvar:
• Bistå NAV-kontorene i faglige spørsmål
• Generell opplæring
• Individuell opplæring
• Kompetanseutvikling
• Bringe spørsmål videre
Rådmannsrepresentant Tina Skarheim fra KS, etterfulgt av Geir Sønstebø Ansvar:
• Holdes løpende informert
• Informerer kommunene i relevante fora
• Delta i prosjektgruppemøter ved behov.
• Tilgjengelig for dialog NAV-lederne
Gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet tas opp på ledemøter i NAV Buskerud med sikte på oppfølging og tilbakemelding om hvordan prosjektet fungerer i forhold til NAV- kontorene.
Kapittel
3 Gjennomføring
3.1 Beskrivelse av selve prosjektarbeidet
Planlegging av opplæringen ut mot NAV-kontorene startet umiddelbart etter oppstartsamling vedrørende kvalifiseringsprogrammet den 29. og 30.11.07 i Trondheim, hvor to representanter fra Fylkesmannen og fire frikjøpte kompetanseveiledere deltok. Her ble kvalifiseringsprogrammet gjort kjent og Sosial- og helsedirektoratet delte ut en powerpoint-presentasjon, som ble foreslått brukt i opplæringen av NAV-kontorene. I forkant av denne samling hadde Fylkesmannen i Buskerud invitert fire veiledere på et møte 07.11.07 for å informere om oppdraget med implementering av kvalifiseringsordningen i regi av Sosial- og helsedirektoratet. Den 10.12.07 startet planlegging av opplæring av etablerte NAV-kontorer, og de som skulle bli NAV-kontor tidlig i 2008. Den 19.12.07 møttes Fylkesmannens representanter og veilederne for å gå igjennom opplæringsmateriellet og sette dagsorden. Innbydelser ble sendt til NAV-kontorene med oppfordring om at alle NAV-ansatte burde gjennomføre opplæringen, for at hele kontoret skulle ha en forståelse for hva
kvalifiseringsprogrammet er, og med fokus på nye muligheter for langtidsmottakere av
sosialstønad. Fordelen var da at alle fikk samme opplæring, ulempen var at de fleste NAV-kontor ennå ikke hadde besluttet hvordan man skulle organisere oppfølgingen av KVP-deltakere i kommunen, slik at de som senere fikk denne oppgaven kanskje ikke nyttegjorde seg undervisningsopplegget like godt som hvis de hadde visst det.
I et møte som ble avholdt mellom kompetanseveilederne og Fylkesmannen 19.01.08, ble det planlagt å jobbe for å få til et felles nettverk for alle NAV-kontor. Denne tanken ble det jobbet videre med og det ble den 07.03.08 besluttet, at det første nettverket skulle avholdes 04.06.08. Lokaler
ble bestilt og invitasjon sendt ut. Rett i forkant av at nettverket skulle avholdes, melder prosjektleder fra NAV Buskerud fra om at nettverket måtte avlyses pga at prosjektet KVP i regi NAV Buskerud ville ha et møte denne dagen. Nettverket som Fylkesmannen og veilederne hadde invitert til, ble dermed avlyst.
3.2 Hovedaktiviteter som har inngått i prosjektet i henhold til hovedmålene
3.2.1 Kvantitet: Nettverk og Fagsamlinger har hovedskaling vært gjennomført 2-3 ganger pr.
halvår. Unntak var høsten 2009 og 2010 hvor det bare ble gjennomført 1 samling for KVP- veilederne ved NAV-kontorene.
3.2.2 Kvalitet: se beskrivelse i kapittel 4.
3.2.3 Prosjekt til drift
Risikovurdering i forbindelse med overgang fra prosjekt til linje
Det ble i juni 2010 gjennomført en risikovurdering i forbindelse med overgang fra prosjekt til linje.
Her ble følgende risiki vurdert i forhold til sannsynlighet:
1. KVP er ikke et godt kjent tiltak for målgruppa - middels risiko 2. KVP er ikke tilgjengelig for alle som fyller kriteriene - middels
3. Markedsarbeid og tiltaksutvikling er ikke en integrert del av arbeidet med KVP – lav risiko 4. Ansvaret for KVP pulveriseres etter at prosjektet legges ned – her er det vurdert som en da det
på det aktuelle tidspunkt ikke var planlagt hvordan ansvaret skulle videreføres høyere risiko,.
5. Det er ikke etablert hensiktsmesige løsninger og tiltak i forbindelse med varig overgang fra prosjekt til drift.
6. Alle kontor har ikke fått vedlikeholds- og utviklingsstøtte etter behov når det gjelder drift av KVP – prosjektgruppa vurderte denne risiko som svært lav.Se detaljer angående oppfølging og opplæring nedenfor under punkt 3.4.1.
7. Det er ikke etablert felles kommunalt og statlig eierskap – lav risiko, dette er avklart og godt ivaretatt.
8. For dårlig kvalitet på arbeidsevnevurderingene – middels fare for at dette er tilrelle. Alle veiledere som jobber med KVP har nylig fått tilbud om opplæring innenfor dette området.
9. Kommunene har ikke tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å videreføre KVP uten prosjektstøtte. Prosjektet har vurdert at det er liten fare for at dette skal inntreffe.
10. Kvaliteten på KVP-programmet er for dårlig/mangler skreddersøm – lav til middels fare for dette.
Noen av disse risikiene er omtalt nærmere under kvalitetsbeskrivelsen, kap 4.
Prosjektavslutning
Sentrale elementer i avslutningen av et prosjekt er:
• Medvirkning fra dem som skal ”overta”
• Ansvarsplassering
• Dokumentasjon
• Overleveringsaktiviteter
• Opplæring – sikre at kompetansen er god nok i driftsorganisasjonen
• Oppnevne ”støttepersoner” for driftsituasjonen
• Evaluering
3.4 Læringsarenaer
Grunnopplæring for alle ansatte i NAVkontorene Kvalifiseringsordningen og tilhørende stønader
Grunnlaget for prosjektets opplæring av NAV-kontorene, var presentasjonen laget av Sosial- og helsedirektoratet, i tillegg til Ot. prop. nr. 70 og Stortingsmelding nr. 9. Det ble videre fokusert på det
støttemateriell som forelå og hvor dette kunne finnes på NAVet og kommuneNAVet.
Fylkesmannen og veilederne utarbeidet også to case til bruk i gruppearbeid.
De frikjøpte kommunale veilederne har stått for generell opplæring av alle ansatte ved de enkelte NAV-kontorene, og de som er KVP-veiledere spesielt. Opplæringen startet i januar 2008, og ble gjennomført etter hvert som de enkelte kommunene fikk etablert sine NAV-kontor. Opplæringen av de 6 NAV-kontor som var etablert før innføringen av KVP, foregikk i tidsrommet 08.01 - 26.02.08.
Kontorene ble oppfordret til å samarbeide og dele dokumenter, rutiner og vedtaksmaler. Videre ble de oppfordret til å møtes og hospitere hos hverandre for å skape nettverk i forbindelse med kvalifiseringsprogrammet. Grunnopplæringen ble gjennomført i tidsrommet januar 2008 – oktober 2009. I mai 2010 ble det gjennomført en siste opplæringsrunde for nye veiledere som har kvalifiseringsprogram som sitt hovedarbeidsområde.
AI (Appreciative inquiery) - opplæringen satte veilederne i stand til å bringe nye perspektiver og opplæringsmetoder inn i opplæringen av kvalifiseringsprogrammet i fylket. Dette ble sett på som meget inspirerende og nyttig for veilederne og gjorde at kontorene fikk ta del i opplæringen av programmet på en helt annen måte. Metodikken i AI har vært benyttet aktivt under flere av nettverkene som har vært holdt i Buskerud.
Det ble lagt vekt på at opplæringen rent pedagogisk la opp til en fordeling mellom teori,
erfaringsutveksling, gruppearbeid, og praktisk visning på nett. Under teoridelen ble det lagt vekt på lovhjemlene som omhandler kvalifiseringsordningen, samt at vi hadde en del om økonomisk sosialhjelp, med vekt på skjønnsutøvelse og vilkårsetting etter §§ 5-1, 5-2 og 5-3 i lov om sosiale tjenester. Etter hvert som de kommunale veilederne fikk mer erfaring med kvalifiseringsordningen og erfaringer fra hva som er gode grep og gode tiltak, ble opplæringen endret noe, og deler av den teoretiske opplæringen ble gjort mer levende med eksempler fra forskjellige kontor/saker.
Etter gjennomført grunnopplæring, og igjennom hele prosjektperioden ble kontorene fulgt opp gjennom besøk av representanter fra NAV Buskerud, Fylkesmannen og kommunale veiledere, for å sikre at kontorene var kommet godt i gang. Under disse besøkene fikk kontorene bistand til å få på plass rutiner, få kunnskap om hvor de kunne finne maler, hvilke andre kontorer det kunne være lurt å kontakte, hjelp til registrering i Arena og hjelp til å identifisere nye målgrupper for
kvalifiseringsordningen. Det å klare å tenke nytt og se ressurser hos brukere som har vært lenge på sosialhjelp fremsto som en utfordring.
Flere av kontorene har hatt behov for praktisk bistand med teknisk hjelp om bruk av Arena og hjelp til å få etablert rutiner, brevmaler og vedtaksmaler.
Erfaringene med opplæring og kontorstøtte i form av å være tilgjengelig på telefon, e-post og kontorbesøk, er svært gode. Det har vært gjennomført evaluering av opplæringen, og tilbakemeldingene er jevnt over gode. Det kursdeltakerne har meldt tilbake som mangel, er forhåndsinformasjon før opplæring.
3.4.1 Drift av nettverk
I utviklingen av kvalifiseringsprogrammet er det vektlagt at programmet skal skreddersys til den enkelte bruker og at det er viktig å være kreativ for å finne det mest egnede innholdet. For å dele erfaringer og ideer mellom KVP-veilederne i fylkets NAV-kontor, planla vi oppstart av nettverk våren 2008. Grunnet omlegging av oppdraget til prosjekt, ble dette forskyvet, men ble gjennomført med første samling i juni 2008. Det første året hadde vi tilnærmet månedlige nettverk, og etter dette opp til 3 ganger pr halvår. Det har vært to nettverkssamlinger med overnatting, en av disse på Saltö i Sverige. Overnattingssamlinger har vært et bevisst valg for å gi KVP-veilederne mulighet til å knytte kontakter på tvers av fylket og å være sammen på en uformell arena. Dette for lettere å kunne bruke hverandre til veiledning og erfaringsutveksling også etter at prosjektperioden er over. KVP- veilederne har gitt meget positive tilbakemeldinger på dette og har ønsket seg flere slike nettverk.
Innholdet i nettverkene har variert mellom erfaringsutveksling, foredrag, opplæring i metode med utgangspunkt i AI, og informasjon. Det har vært godt fremmøte fra de fleste kontor og
tilbakemeldingene har vært positive. Temaer som har vært tatt opp i nettverkene har vært mange
og har forhåpentligvis gitt KVP-veilederne et positivt faglig påfyll. Dette er de temaer som har vært tatt opp i nettverks- og fagsamlinger (de samlinger/temaer som ikke er presisert med
foredragsholder har vært holdt av oss i prosjektgruppa):
2008:
13. juni på Clarion Tollboden hotell i Drammen. Temaer: Nye sentrale signaler og status for KVP i Buskerud. Spørsmålsrunde i plenum om hva NAV-kontorene forventer av fylkesnivået.
Erfaringsutveksling.
26. august på Clarion Tollboden hotell i Drammen. Temaer: Gjennomgang av måltall, drøfting av opptrappingsplaner, registrering i Arena, statlige tiltak, tips fra prosjektledersamlingen, erfaringer fra Asker og Lier, erfaringsutveksling i plenum.
23. september på NAV Ringerike i Hønefoss. Alle KVP-veiledere hadde med egne case fra sitt arbeid med KVP, som ble diskutert i grupper. Informasjon om styringssignaler og måltall.
21. oktober på Energimølla i Kongsberg. Tema: Gode tips og eksempler fra de enkelte NAV- kontorene. Hvert kontor hadde fått i oppgave å forberede en powerpoint eller et innlegg om lure grep i arbeidet med KVP. Videre hadde vi case som vi jobbet med i grupper og presenterte for
hverandre.
13. november på Tollboden Clarion hotell i Drammen. Tema: Inspirasjon, motivasjon,
kommunikasjon, relasjonsbygging, holdningsendring, begeistring og positivt fokus knyttet til KVP v/
Marco Elsafadi. Elsafadi er grunnlegger av stiftelsen New Page, en organisasjon som jobber på oppdrag fra barnevernet med å følge opp vanskeligstilt ungdom med utfordringer som rus, skoleskulk, vold og fritidsproblemer. (Han er en av landets mest etterspurte foredragsholdere.) 9. desember i datastua på NAV Buskerud i Drammen. Tema: KVP i Arena v/KVP-
prosjektmedarbeider Hildegun Pedersen og kompetanseveileder Gro Ekkje. Opplæring i hva som skal registreres i Arena for KVP-deltakere. Eksempler. KVP-veilederne kunne jobbe med de saker de hadde på sin Arena-benk og dermed bruke dagen til et arbeid som de uansett skulle
gjennomføre.
2009:
28. januar på Energimølla i Kongsberg. Tema: Økonomisk rådgivning. Lovgrunnlag, økonomisk rådgivning i sosialt arbeid, saksbehandling, metode, gjeldskravets gang (inkasso og prioritet) og forvaltning. Visning av filmen ”Spill for livet” som omhandler problematikken rundt
spilleavhengighet. Praktiske eksempler og diskusjon.
4. mars på Strømsgodsets menighetssenter i Drammen. Tema: Aggresjon og vold v/Bjørn Løvland. Hans foredrag omhandlet mennesker med sinneproblem, eller som sliter med voldelig og
aggressiv atferd. Diskusjon og eksempler.
23. april på NAV Nedre Eiker. Tema: Karriereveiledning v/ rådgiver Anna Bergman og
arbeidspsykolog Trygve Hanssen, samt tilretteleggingsgarantien v/ rådgiver Karin Skullerud.
8. – 9. juni på Saltö i Sverige. Tema: Bli bedre kjent, erfaringsutveksling, møte forberedt til samlingen når det gjelder hvilke utfordringer kontoret står ovenfor når det gjelder å motivere bruker til å søke KVP, samt motivasjonsarbeid ovenfor brukere i KVP når det gjelder å møte til de fastsatte aktivitetene i programmet, faglig påfyll med teori og metoder fra AI ledet av de fire kommunale kompetanseveilederne. Metoder fra AI ble også brukt i gruppearbeider rundt
erfaringsutveksling/motivasjonsarbeid. En viktig målsetting på dette nettverk var å skape relasjoner og bli bedre kjent på tvers av fylkets kontorer. Det var derfor lagt opp til felles busstur t/r med quiz, sangskriving o lign, båttur i skjærgården rundt Kosterøyene med servering av reker ombord, sel – safari, sykkeltur på Sydkoster, samt felles grilling ved gjenkomst til hyttetunet på Saltö.
8. september på Tyrifjord hotell. Tema 1: Presentasjon av rapport fra evaluering av
kvalifiseringsprogrammet v/Øystein Spjelkavik, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet.
Diskusjon. Tema 2: Statlige tiltak og virkemidler v/Gry Haugsbakken fra NAV Buskerud.
2010:
18. – 19. januar på Klækken hotell. Tema dag 1: Motiverende intervju v/spesialist i klinisk psykologi Tore Børtveit. Forelesning, diskusjon og praktiske øvelser. Tema dag 2: Kompetanseveilederne Gro Ekkje og Sølvi S. Myhre ledet arbeidsgrupper som med utgangspunkt i motiverende intervju, arbeidet med eksempler og utfordringer KVP-veiledere møter i hverdagen ved sitt kontor.
22. mars på NAV Drammen. NAV Buskerud og IMDI inviterte til felles fagdag for veiledere i KVP og introduksjonsprogram i Buskerud. Temaer: Introduksjonsordningen og utfordringer v/Rune Andersen fra IMDI. KVP og utfordringer v/Marit Holemark, prosjektleder KVP NAV Buskerud.
Likheter og forskjeller mellom intro og KVP v/Eva-Marie L. Nagelsaker, kompetanseveileder i KVP- prosjektet i Buskerud. Gruppearbeid med grupper sammensatt av både KVP-veiledere og intro- veiledere. Arbeid og psykisk helse v/Anka Langeby, NAV Buskerud. Tilretteleggingsgarantien og TULT v/Karin Skullerud, NAV Buskerud. Individuell plan v/Une B. Kjølseth, Fylkesmannen i Buskerud.
2. juni på NAV Ringerike. Tema: KVP-prosjektet resten av 2010. Ønsker fra KVP-veilederne om hvordan videre samarbeid mellom KVP-veiledere på forskjellige NAV-kontor i Buskerud kan organiseres i 2011. Solskinnshistorier i KVP-arbeidet fra kontorene. Hvordan håndtere flytting mellom kommuner for deltakere i KVP. Fravær i KVP. Gruppearbeid.
3. september på Strømsgodset aktivitetssenter i Drammen. Tema: Helhetlig veiledning v/ Trine Aadahl og Håvard Økseth, NAV Kongsberg og Stian K. Åkset, NAV Nedre Eiker. Gjennomgang av prinsippene i helhetlig veiledning. Gruppearbeid med utgangspunkt i helhetlig veiledning i forhold til KVP-deltakere,gjennomført gående langs Drammenselva for høyere kreativitet. Plenumsdiskusjon.
Det har vært vårt ønske å kunne drive nettverk helt til overgangen fra prosjekt til drift, og det var planlagt at kontorene skulle settes i stand til å kunne ta over stafettpinnen og drive et
erfaringsforum også videre. Dette ble imidlertid vanskelig å gjennomføre i det omfang som var planlagt, da den økonomiske situasjonen for prosjektet ble vesentlig endret våren 2010 og i tillegg prosjektlederstillingen ble endret i august 2010 fra 100% til 40% stilling.
3.5 Samarbeidspartnere og samarbeidsarenaer
For fylkesprosjektet har prosessveilederutdanningen i regi av Sareptas og Bjørn Hauger og regionsamlingene hvor flere fylkesprosjekter har møttes vært viktige samarbeidsarenaer. Dette gjelder også samlingene for prosjektledelsen i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet.
I fylkesprosjektet har det vært fokus på samarbeid med andre satsninger overfor marginaliserte grupper som har vært aktuelle for kvalifiseringsordningen. Fylkesprosjektet har invitert
samarbeidspartnere til prosjektmøtene og har også hatt informasjon fra samarbeidspartnere på nettverkene hvor KVP-veiledere fra hele fylket har hatt mulighet til å delta.
Det har i prosjektperioden vært samarbeid med: IMDI, Kriminalomsorgen, Psykisk helse og arbeid, Prosjektet ”ungdom mellom stoler” og Husbanken i forhold til boligsosialt arbeid.
Veilederne har deltatt på sentral opplæring i Modul 2 – møte med bruker, modul 5 – opplæring i Arena, opplæring i arbeidsevnevurdering og opplæring i § 14A og AAP. Dette for å bidra til at veilederne kunne se kvalifiseringsordningen i et mest mulig helhetlig perspektiv.
I gjennom hele prosjektperioden har vi opplevd å få tett og god oppfølging og støtte fra Arbeids- og velferdsdirektoratet i form av meldinger, samlinger og videokonferanser. Svar på spørsmål har kommet raskt.
Erfaringsforum har i tillegg vært en nyttig arena som har vært benyttet i faglige spørsmål, og dette har vært formidlet videre til veiledere ved NAV-kontor.
3.6 Avvik fra planer (jf. prosjektplanene)
I forhold til aktivitetsplanene, ble det gjennomført færre nettverk og fagsamlinger høsten 2009 og høsten 2010 enn planlagt. Her ble det lagt begrensinger fra NAV Buskerud, da det ikke var ønskelig å trekke ressurser ut fra NAV-kontorene og oppfølging av brukere.
Kapittel
4 Kvalitetsbeskrivelse
4.1 Beskrivelse av kvaliteten i NAV kontorets arbeid med kvalifiseringsprogrammet Gjennomføring av kvalitetsgjennomgang i Buskerud:
For å få et best mulig grunnlag til å kunne vurdere kvaliteten på arbeidet med KVP i Buskerud, valgte vi å ta en besøksrunde til kommuner i fylket. Sammen med invitasjonen til NAV-kontorene, sendte vi ut mal for kvalitetsgjennomgangen med alle tema som ville bli gjennomgått, slik at alle kunne få god forhåndsinformasjon og mulighet til å forberede spørsmål. Vi ønsket med dette å skape en god læringsarena og dialog i møtene. Vi drog ut til 8 kommuner og inviterte de nærmeste kommunene inn til disse møtene. 3 av kommunene kunne ikke delta på kvalitetsgjennomgangen.
Alle kommuner fikk tilbud om å sende inn saker til oss i forkant av møtene. Vi gjennomgikk saker og så bla på søknader, vedtak på KVP, vedtak etter NAV lovens §14a, program, vedtak på IP, arbeidsevnevurderinger og oppfølging. På bakgrunn av denne gjennomgangen har vi fått et godt grunnlag for å kunne beskrive arbeidet med KVP i vårt fylke.
4.1.1 Rutiner for saksbehandling
I vår kvalitetsgjennomgang har vi bla sett på saksbehandlingen. For avgjørelser som regnes som enkeltvedtak innebærer dette:
Visse formkrav fvl kap IV, V og VI Vedtaket skal være skriftlig fvl §23 Vedtaket skal begrunnes fvl §23
Begrunnelsen skal vise til de faktiske forhold som vedtaket bygger på fvl§25 Det skal gis opplysninger om retten til å se sakens dokumenter fvl §27 I tillegg kommer de særregler som er fastsatt i sotjl NAV.
I saksutredningsfasen har vi sett på om saken er godt nok utredet og at det bla er foretatt en arbeidsevnevurdering. Vi har og sett på om vi finner spor av arbeidsevnevurderingen og de konklusjoner som blir avdekket der i innholdet i programmet. Alle deltakere skal ha KVP-program og dette skal være iverksatt innen fristen på seks måneder fra vedtak er fattet.
Når det gjelder vedtak på KVP bruker NAV kontorene standardmaler som er utarbeidet. Alle kontor bruker de samme standardmalene. Dette gjelder også søknadesskjemaer, AEV
(arbeidsevnevurderinger) og 14a vedtak.
Standardmalen er ment som en veiledende mal og ikke som en norm. Det er mye standardtekst i malene som er utarbeidet og vedtakene er lange. Dette betyr at det for denne brukergruppen kan være vanskelig å skille ut hva det er som er viktig informasjon, og hva det er verdt å merke seg i vedtaket. Utover standardtekst ser vi at mange av vedtakene er lite individuelt begrunnet.
Begrunnelsene i vedtakene bør i større grad være individuelle og konkrete. Særlig i sakene hvor det er vurdert at søker får forlenget sin programperiode er det viktig å vise konkret til hva som er årsaken til dette i den enkelte saken.
Når det gjelder rekkefølge i søknad og AEV før vedtak blir fattet, ser vi i noen saker at rekkefølgen er ”feil”. Det er fattet vedtak før AEV er foretatt. Det er altså konkludert før saken er blitt utredet. I en klagesak er søknaden avslått uten at det er foretatt fullstendig AEV. Noen saker er avslått utifra kommunens økonomi.
Rutiner er et virkemiddel for å sikre kvaliteten på tjenestene. Gjennom internkontroll kan virksomheten påse at krav som er fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes. Et internkontrollsystem er et styringssystem som skal sikre gjennomføringen av lovpålagte oppgaver og plikter
Vi ser at det er store variasjoner når det gjelder hvor mye av rutinene som er skriftliggjort. Mange rutiner blir til etter hvert som kontorene får praktisk erfaring med lovverket. Det at det ikke foreligger skriftlige rutiner trenger ikke bety at praksisen på kontoret ikke er god, men det vil kreve mer av den enkelte ansatte når det gjelder å sikre at disse sakene blir behandlet på en forsvarlig måte.
Det er i hovedsak ikke er utarbeidet skriftlige rutiner på å melde avvik når det gjelder det faglige innholdet. Men det er små grupper av ansatte som arbeider med KVP på det enkelte kontor. De har ofte møter (en gang pr uke) hvor de diskuterer søknader, vedtak og oppfølging slik at vårt inntrykk er at leder likevel har god oversikt over hvordan praksis er.
4.1.2 Bruk av Arena – dokumentasjon og arbeidsevnevurdering
Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering, jf sotjl NAV § 29 2.ledd a.
I Buskerud er det laget et system som skal kvalitetssikre produktet AEV og sikre at det er en viss standard. Alle veiledere i Buskerud må levere inn AEV til NAV Buskerud for godkjenning og sertifisering. Det er fokus på AEV på innhold og kvalitet.
Det er ikke alltid vi ser spor av de konklusjoner som er gjort i AEV og finner dette igjen i innholdet i programmet. Det kan være avdekket at en person sliter med økonomi, psykisk helse, dårlig tannhelse, språkvansker uten at dette gjenspeiler seg i innholdet i programmet.
Kvaliteten på AEV varierer noe. Det dukker opp nye problemstillinger etter hvert som man blir kjent med bruker. Det er derfor viktig at arbeidsevnevurderingen er et dynamisk verktøy. Ved evaluering og oppfølging skal arbeidsevnevurderingene endres underveis.
Vi har fått tilbakemelding om at AEV er en omfattende og tidkrevende kartlegging. Nok tid til å gjennomføre en god kartlegging, og trening er avgjørende for kvaliteten.
Organiseringen av arbeidsevnevurderinger varierer og ett tjenesteområde informerer om at det er egne veiledere i NAV som har ansvaret for dette, og at disse ikke er de samme som de som har ansvaret for KVP.
Datasystemet Arena skal brukes til oppfølging av alle brukere i NAV. I tillegg er det egne kommunale datasystem hvor vedtak på KVP blir fattet. Dette betyr at det finnes mye viktig informasjon om brukere i flere datasystemer.
Arena er et nytt datasystem for mange av de ansatte som kommer fra kommunen. Det er klare rutiner på kontoret som skal sikre at alle gjør dette, men kompetansen og gjennomføringen i praksis kan variere. Vårt inntrykk er likevel at registrering i Arena er i orden.
Når det gjelder tiltaksregistrering så er tilbakemeldingen fra noen kontor at de mangler trening.
Egenvurderingen benyttes som et grunnlag for AEV, og blir registrert mottatt i Arena. Selve egenvurderingen arkiveres på sak, med det kvitteres inn i Arena med dato slik at det er mulig å finne egenvurderingen i arkiv i papirformat.
4.1.3 Vurdering av målgruppe 4.1.4 Programinnhold
Individuelt tilpasset program:
Programmet skal motivere til at personer i målgruppen finner det attraktivt å delta i programmet og det skal samtidig fremme overgangen til arbeid. Programmet må være arbeidstrettet og bestå av tiltak som støtter opp under og forbereder overgangen til arbeid.
Etter gjennomgang i alle kommuner i fylket ser vi at det i flere saker (noe under halvparten) mangler KVP program. Årsaken til dette har vist seg å være en misforståelse hvor NAV-kontorene har trodd at aktivitetsplaner skulle erstatte KVP-program. Det er uklart for kontorene hva som er forskjellen på en aktivitetsplan og et KVP-program. Programmet skal være helårig og på full tid dvs. 37.5 timer pr uke. Et KVP program skal fylles med ulike aktiviteter.
Deltakere i KVP program fyller alle i hovedsak vilkårene etter sotjl NAV §29.
Det er noen kontor som opererer med ventelister. Noen bruker lang tid på å behandle søknader om KVP og begrunner dette med at det ikke er plass til flere deltakere i KVP program. Noen sier at de i følge måltall ikke kan ta inn flere. Vi er ikke bekymret for om de som får KVP program fyller
vilkårene for dette, men vår bekymring går heller i retning av om alle får ivaretatt sine rettigheter når det gjelder tilbud om program.
Et kontor har en stor diskusjon om flyktninger som ikke kan godt nok norsk til å gjøre seg forstått er aktuelle og kan nyttiggjøre seg KVP program. Det er diskusjoner på kontoret om hvem som har ansvar for denne gruppen og om det er statlige eller kommunale tiltak som er det rette.
Programmene som vi har sett på er individuelt tilpasset. Det er imidlertid satt av mye tid til hvile i en startfase og det kan være litt lite arbeidsrettet. Innholdet i programmene varierer mye.
Når det gjelder planer for evaluering av programmene underveis er det ikke alle kontor som har klare rutiner på når de skal evaluere. Vi har også sett at noen program mangler dato slik at det er vanskelig å si hvor i programperioden de er utifra programmet som blir fremlagt for oss.
De fleste program har varighet på et år. I mange saker ser vi at de trenger mer enn et år på å komme ut i arbeid eller aktivitet slik at programmene blir forlenget.
4.1.5 Oppfølging
Når søker får tilbud om kvalifiseringsprogram, betyr dette samtidig at tett og koordinert bistand fra NAV vurderes som hensiktsmessig for å styrke mulighet for deltakelse i arbeidslivet. Det følger dermed med et eget oppfølgingsansvar for denne gruppen, jf. sotjl NAV §29 b.
Oppfølgingen blir dokumentert i ARENA. Det hender likevel at de ikke rekker å dokumentere all oppfølging. Det varierer litt fra kontor til kontor hvor mye den enkelte veileder som er ansatt i NAV står for oppfølgingen selv eller om det er andre som gjør dette. I den grad de følger opp selv består oppfølgingen i å følge til lege, tannlege, bli med i banken etc.
Frivillige organisasjoner bistår også i oppfølingen av noen brukere. Det NAV melder tilbake til oss når gjelder frivillige organisasjoner er at de som regel skal ha penger for å bistå brukere i NAV med sin oppfølging. De frivillige organisasjonene har en drift som de skal opprettholde og dermed er de blitt mer markedsorienterte og tar i større grad betalt for sine tjenester. Dette gjelder for eksempel Røde Kors, fontenehuset etc.
Brukermedvirkning:
Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker. Det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener jf. sotjl NAV §42.
Vår inntrykk er at det er høyt fokus på brukermedvirkning. De fleste kontor sier at de i samarbeid med bruker lager innholdet i KVP-programmet. Noen veiledere tar opp skjema på tavle slik at de sammen utformer programmet. Vårt inntrykk er at brukermedvirkning er godt ivaretatt.
Det er 3 NAV-kontor som har gjennomført brukerundersøkelser som viser hvor fornøyd brukere er med tjenestene i NAV.
Organisering:
I de største kontorene i fylket er det ansatte som kun jobber med KVP. Dette er i hovedsak de kommunalt ansatte som tidligere jobbet med sosialsaker som nå jobber med KVP. De har god
kunnskap, erfaring og utdanning innen sosialfagområdet. Det vi også ser er at det i ”KVP gruppen”
er ansatte både fra tidligere aetat og trygd som jobber med KVP selv om disse er i mindretall.
I de minste kontorene i fylket har de som jobber med KVP også mange andre oppgaver. Her ser vi at KVP-jobbingen konkurrerer med andre områder og at tidspress i forhold til oppfølging er en utfordring.
De fleste av de største kontorene vi har snakket med melder tilbake at de har tenkt å fortsatt ha egne medarbeidere som jobber med KVP fremover, og at de er fornøyd med dette da de ser at dette er en forutsetning for å lykkes med KVP.
Vi har ikke fått inntrykk av at det blir endringer når det gjelder organiseringen rundt KVP på de ulike kontorene til neste år. De fleste NAV-kontor mener at de har en god organisering og at arbeidet med KVP fungerer bra.
Individuell plan:
Deltakere i kvalifiseringsprogram har rett til individuell plan jf. sotjl NAV §33.
Det er svært få brukere som har vedtak på IP. Noen kontor mener at brukere ikke ønsker dette selv. Andre kontor sier at de ikke aktivt tilbyr IP fordi de selv mener at brukere har for mange planer som det er og dermed ser ikke saksbehandler noen hensikt med IP. De ser heller ikke at bruker har behov for dette. I samtale med et kontor kom det frem at de mente bruker ville føle det
nedverdigende å få tilbud om slik plan utifra at NAV mente de var så dårlig fungerende at de spesielt trengte dette.
De fleste kontor har en standardtekst hvor det fremgår at bruker har fått tilbud om IP, men har takket nei til dette.
I den grad det foreligger vedtak på IP er ikke disse hjemlet i sotjl NAV §33. Det er altså initiert av andre instanser som bruker er i kontakt med.
4.1.6 Avslutning av program
Ved gjennomført eller avbrutt program skal det utstedes et deltakerbevis jf sotjl NAV § 30
Det er ikke så mange NAV kontor som tilbyr deltakerbevis ved avslutning av program. Noen deltakere mener at dette kanskje ikke er et kvalitetsbevis i seg selv og er usikre på om det er lurt å legge ved dette når de skal søke seg ordinær jobb. Noen melder tilbake at det er vanskelig å skrive noe i et deltakerbevis der bruker har mistet programmet sitt pga oppførsel, rus etc.
Når det gjelder avslutning av programmet så er de i et kontor opptatt av at det er viktig med oppfølging i etterkant av KVP. Dette for å hindre at de er tilbake i NAV etter en stund. Det er for tidlig å konkludere om et KVP program har vært vellykket selv om de kommer i jobb. Noen kontor har erfart at de fort kan komme inn i NAV igjen etter en periode i jobb av ulike årsaker.
Erfaringene så langt viser også at mange av de som avslutter KVP-program går over på AAP eller andre ytelser. Vi har også sett at en del program er blitt forlenget utover et år. Det ser ut til at de fleste trenger lenger tid i program enn et år. I forbindelse med dette drøftet vi bruk av
Tilretteleggingsgaranti, som et verktøy for videre støtte og oppfølging av bruker og arbeidsgiver.
Kapittel
5 Overføring til linjeorganisasjonen
5.1 Beskrivelse av arbeidet med overføring av Kvalifiseringsprogrammet til ordinær drift
Utgangspunkt
Kvalifiseringsprogramprosjektet har hele tiden hatt som hovedformål å implementere
kvalifiseringsprogrammet i linjeorganisasjonen. Vi får derfor ikke fullt ut det tradisjonelle problemet med å overføre et rent prosjekt til linjeorganisasjonen. Det er likevel viktig å sikre at de oppgavene som prosjektorganisasjonen har ivaretatt og som er nødvendige også i driftsfasen, blir ivaretatt også når linjeorganisasjonen overtar fullt ut.
Ved NAV-kontorene har innføring av KVP ikke fremstått som et prosjekt, men som en vanlig implementeringsaktivitet på linje med innføring av AAP, arbeidsevnevurdering mv. Det forutsettes derfor at NAV-kontorene i stor grad ivaretar videre drift av kvalifiseringsprogrammet på egen hånd, men med fortsatt støtte fra Fylkesmannen i samarbeid med NAV fylke og Arbeids- og
velferdsdirektoratet
Under gjennomføring av kvalitetsgjennomgangen og besøksrunden fikk NAV-kontor som hadde behov for det, tilbud om ekstra veiledning og oppfølging av kompetanseveilederne. Dette ble gjennomført for 7 kontor i november og desember 2010.
Best mulig måloppnåelse på måltall som grunnlag for videre drift
NAV Buskerud har ikke fullt ut oppnådd de kvantitative målene i prosjektperioden. For å legge et godt grunnlag for god måloppnåelse i driftsfasen, har det vært lagt særlig vekt på å nå måltallene for 2010 så langt som mulig.
Manglende måloppnåelse ved noen NAV-kontor skyldes i hovedsak to forhold:
Noen kontor mener de ikke har et tilstrekkelig antall potensielle deltakere som er i målgruppa For andre kontor kan det være kapasitets- eller kompetanseproblemer
For å øke deltakerantallet så raskt som mulig og veilede for å bedre kvaliteten, ble følgende tiltak iverksatt:
Tett oppfølging og veiledning av de NAV-kontorene med ønske om, og behov for dette: Øvre Eiker, Modum, Ringerike, Sigdal, Krødsherad, Hole og Numedalskontorene var særlig viktige.
Kompetanseveilederne fikk et særlig ansvar for å bistå de aktuelle kontorene.
De kontorene som ikke fant kandidater i målgruppa, ble bistått med å gå gjennombeholdningen av sosialhjelpsmottakere for å vurdere om kontoret hadde en for snever målgruppedefinisjon. Dette var også en del av kvalitetsgjennomgangen (se nedenfor).
For de øvrige kontorene ble bistanden definert ut fra kontorenes behov.
Noen kommuner med svak økonomi begynte i løpet av 2010 å avslå søknader om KVP med svak kommuneøkonomi som begrunnelse. Det ble i klagesaker til Fylkesmannen slått fast at dette ikke er avslagsgrunn, og at de aktuelle kommunene måtte legge om praksisen.
De som jobber med kvalifiseringsprogrammet har gitt uttrykk for behov for mer kompetanse innenfor rus/psykiatri og veiledning. Det er et åpenbart behov for mer Arena-kompetanse med særlig vekt på bruke av Arena i KVP-sammenheng. Mye av dette er kompetansebehov som er generelle og gjelder for de fleste NAV-veiledere. Behovet bør derfor dekkes gjennom den generelle kompetanseutviklingen i NAV. I dette perspektivet er det også viktig med fokus på
arbeidsevnevurderinger, og kunnskap om muligheter i bruken av Arena.
I tlf.-samtale med noen av kontorene i desember hvor dette var en aktuell problemstilling, viser det seg at det er økt fokus på å utvide perspektivet i forhold til målgruppa. Antall deltakere som får muligheten til å delta i KVP er på rask vei oppover. Ved ett av de minste NAV-kontorene rekrutterer de nå 50% KVP-veielder, som skal være dedikert dette arbeidsområdet.
Kritiske suksessfaktorer og risiko
For å lykkes i prosjekter er det flere faktorer som erfaringsmessig må være til stede. Disse kan variere noe fra prosjekt til prosjekt. I dette prosjektet ble det vurdert at dette ville være de kritiske suksessfaktorene:
Utvikle en felles virkelighetsforståelse – bl.a. forståelse av roller og ansvar for de ulike aktørene Gjennom prosjektplanen og god kommunikasjon underveis har vi ønsket å sikre at de sentrale aktørene har en felles virkelighetsforståelse og oppfatning av sin rolle og sitt ansvar i prosjektet.
Sette klare mål, med en bestemt tidsramme
Måltallene for kvalifiseringsprogrammet er retningsgivende for det som skal oppnås i prosjektet innen årsskiftet. Prosjektplanen med milepæler, og måltall for hver enkelt måned har vært sentral i oppfølgingen både for hvert enkelt NAV-kontor og samlet for Buskerud. Prosjektplanen har vært dynamisk slik at den kan justeres og suppleres underveis.
God kommunikasjon både innad og utad
I alle prosjekter er det helt avgjørende at sentrale aktører holdes oppdatert underveis. Dette prosjektet skal oppnå ambisiøse målsettinger på kort tid og god informasjon både internt, til samarbeidspartnere og potensielle brukere er nødvendig for å lykkes.
Involvere alle aktørene
De sentrale aktørene må alle ha et eierskap til prosjektet gjennom aktiv deltakelse og involvering.
Dette er avgjørende for å få til en ansvarsfølelse på tvers der alle løfter sammen.
Lederengasjement
Aktivt lederengasjement på alle nivåer blir viktig for å lykkes. Det sikres både gjennom
sammensetning av styringsgruppen, prosjektgruppen og ved aktiv bruk av ledermøtene i NAV Buskerud. Det er særlig viktig å trekke rådmennene med gjennom partnerskapsmøter og jevnlig informasjon om status og framdrift.
Skape tidlig og synlig suksess i prosessen
Rapporteringen bærer imidlertid bud om at det er gjort gode forberedelser. Rekrutteringen Buskerud har hatt en noe treg oppstart på kvalifiseringsprogrammet tidlig i perioden. til
kvalifiseringsprogrammet har vært varierende i 2009, med en nedgang på slutten av året. Antall deltakere skyter god fart høsten og tidlig vinter 2010.
5.1.1 Status
Prosjektavslutning
Sentrale elementer i avslutningen av et prosjekt er:
• Medvirkning fra dem som skal ”overta”
• Ansvarsplassering
• Dokumentasjon
• Overleveringsaktiviteter
• Opplæring – sikre at kompetansen er god nok i driftsorganisasjonen
• Oppnevne ”støttepersoner” for driftsituasjonen
• Evaluering
5.1.2 Tiltak/ videre organisering Øvrige overføringsaktiviteter:
Fortsette fag- og erfaringsutveksling i KVP med veiledere som jobber innen dette området.
Regionale fag- og erfaringsgrupper for fagutvikling i KVP-arbeidet, fordelt innen tjenesteområdene i Buskerud:.
Gruppene vil da se slik ut:
Drammen og Nedre Eiker
Kongsberg, Numedal, Ringerike og Hole Lier, Røyken og Hurum
Øvre Eiker, Sigdal, Modum og Krødsherad Gol, Hol, Ål, Hemsedal, Nes og Flå
5.1.3 Videreføring av virkemidler og aktiviteter 5.1.4 Samarbeidsavtale(r)
Samarbeidsavtale med Buskerud fylkeskommune som inkluderer PPOT og Fagopplæringskontoret, fagopplæring og lærekandidater
Samarbeidsavtale med IMDI Indre Øst Samarbeidsavtale med Kriminalomsorgen 5.1.4.1 Fylkesmann / NAV Fylke Medvirkning fra dem som skal ”overta”
Fylkesprosjektet har lagt vekt på å ansvarliggjøre NAV-kontorene og kommunene bl.a. ved å ta kvalifiseringsprogrammet opp i partnerskapsmøter og styringsdialog. Det ble i oktober også arrangert et møte for alle NAV-ledere og rådmenn der videre arbeid med kvalifiseringsprogrammet var et av hovedpunktene. Anne Lieungh fra Arbeids- og Velferdsdirektoratet var en sentral aktør i dette møtet ved å sette fokus på lønnsomheten i Kvalifiseringsprogrammet
Ansvarsplassering
Ved overgang fra prosjekt til drift, er det avgjørende at ansvarsforholdene er klargjort. Når det gjelder kvalifiseringsprogrammet er utgangspunktet at ansvarsforholdene ”normaliseres” og at hovedansvaret på fylkesnivå legges til Fylkesmannen. NAV Buskerud vil imidlertid fortsatt ha en viktig rolle. Samarbeidet mellom Fylkesmannen og NAV Buskerud vil fortsatt være et proritert område, og grunnlag for å oppnå gode resultater.
Ansvaret på fylkesnivå blir slik:
Fylkesmannen:
• Sosialfaglig og juridisk bistand til NAV-kontorene ift. kvalifiseringsprogrammet
• Sikre kompetanseutvikling innenfor KVP og tilgrensende områder som:
boligsosialt arbeid, økonomisk rådgivning, rus, psykisk helse mv.
• Oppfølging gjennom tilsyn og klagebehandling
• Rapportering og hovedkontakt i forhold til Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV Buskerud:
• Fortsatt oppfølging og forankring av kvalifiseringsprogrammet i partnerskapet med kommunene
• Sikre en tiltaksmeny som er tilpasset deltakere i kvalifiseringsprogrammet Partnerskapsavtaler - Partnerskapsavtaler med alle kommuner
5.1.4.2 Andre
5.2 Samordning av overlappende satsnings/ tjeneste/ fagområder
Samarbeid med Arbeid og psykisk helse, Rus- og psykiatrisatsningen via Fylkesmannen i Buskerud, Fagområdet for tilretteleggingsgarantien.
5.2.1 Linjenes roller, ansvar og funksjon (Fylkesmannen/ NAV Fylke) Se pkt. 4.1.5.1
Fylkesmannen:
Sosialfaglig og juridisk bistand til NAV-kontorene i gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet Sikre kompetanse om individuell plan, boligsosialt arbeid, økonomisk rådgivning, rus, psykisk helse mv. i tilknytning til kvalifiseringsprogrammet.
Kommunale veiledere:
100 % stilling fordelt på 4 personer Faglig opplæring av NAV-kontor Veiledning og opplæring.
Bidra som kompetanseveiledere i KVP nettverket.
NAV Buskerud
Prosjekteier og ansvarlig for prosjektet i nært samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud Styrke forankring av kvalifiseringsprogrammet i partnerskapet med kommunene
Sikre at kvalifiseringsprogrammet planlegges og iverksettes raskt ved oppstart av NAV Drammen.
Sikre en tiltaksmeny som er tilpasset deltakere i kvalifiseringsprogrammet Rapportering og kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet
5.2.2 Utfordringer
Ved overgang fra prosjekt til kvalfiseringsprogrammet i ordinær drift, vil de øremerkede midlene gå inn i ordinært budsjett i kommunene. Det vil være en utfordring å opprettholde prioritering av KVP og den langsiktige verdiskapningen som ligger i det målet å få mottakere av sosialhjelp over i arbeid eller aktivitet. Dette krever lederengasjement i NAV-kontorene og i kommunene.
På grunn av omorganisering ved NAV Buskerud, er det fortsatt ikke endelig bestemt hvilken person som vil få KVP som ansvarsområde. På grunn av dette, har det ikke vært noen kompetanse- eller erfaringsoverføring fra prosjektleder til denne personen. Vedkomende vil få KVP som et nytt og ukjent fagområde, det vil bli utfordrende og krevende.
5.2.3 Oppfølging
Kvalifiseringsprogrammet i ordinær drift skal fortsatt bemannes med ressurser fra både NAV fylke og Fylkesmannen, i tillegg til ressursene til oppfølging ved de enkelte NAV-kontor.
Kapittel
6 Oppnådde resultater
6.1.1 En vurdering av oppnådde resultater (fylke/ lokalt) i forhold til planer og mål:
6.1.1 Kvalitet Målsetting 1:
Prosjektet har som hovedutgangspunkt å støtte NAV-kontorene når det gjelder å oppnå det overordnet mål om å sikre at de som har rett til kvalifiseringsprogram får tilbud om deltakelse med sikte på å styrke deres muligheter på arbeidsmarkedet.
Ved oppfølging og besøk på NAV-kontorene har det vært fokus på rekruttering og vurderinger av potensielle søkere og deltakere til KVP. Dette har spesielt vært fulgt opp i forhold til kontor som har ligget under måltallet. Hovedhensikten har vært å bidra til at personer som mottar, eller står i fare for å motta økonomisk sosialstønad skal få informasjon og mulighet til å få delta på KVP.
Målsetting 2: Aktivitetene i prosjektet må i størst mulig grad rettes mot å yte bistand til NAV- kontorene.
Prosjektet har bestrebet seg på å gi bistand til NAV-kontorene. I tillegg til besøk, tlf. og e-post har alle kontorene i distriktene i Hallingdal og Numedal hatt tilbud om videokonteranser. Dette ble hovedsakelig gjennomført i 2009.
NAV-kontorene var generelt svært fornøyde med kvalitetsgjennomgangen og besøksrunden. Den ble gjennomført i form av dialog og som læringsarena, og gav et godt grunnlag for å arbeide med de problemstillingene og utfordringene de forskjellige kontorene var opptatt av i sitt arbeide med KVP. De fleste NAV-lederne deltok på møtene.
Denne Questbacken ble gjennomført av NAV Buskerud med utsendelse til alle NAV-kontor i Buskerud høsten 2010. Målgruppa for undersøkelsen var NAV-ledere og veileder som arbeider med KVP. Hensikten var å få et godt og oppdatert bilde av situasjonen på NAV-kontorene, og hvordan de har opplevd gjennomføringen av KVP-prosjektet, tiltak og markedsarbeid, samarbeid mellom stat og kommune, kvaliteten i programmene. Det er ogå spurt om hvor mange deltakere som er i statlige og eller i kommunale tiltak, og hva de kommunale og statlige tiltakene inneholder av aktiviteter.
Se også vedlegg, Svar på questback og KVP_Evaluering.
6.1.2 Kvantitet
2008 2009 2010 - prognose
NAV-kontor Resultat Måltall Avvik Resultat Måltall Avvik Resultat Måltall
gj.snitt Avvik
0602 Drammen 81 114 -33
0604 Kongsberg 55 61 -6 56 56 0 47 37 10
0605 Ringerike 78 77 1 69 78 -9 60 46 14
0612 Hole 7 12 -5 10 9 1 6 7 -1
0615 Flå 0 2 -2 2 2 0 2 1 1
0616 Nes 4 5 -1 4 5 -1 2 4 -2
0617 Gol 6 8 -2 9 8 1 8 7 1
0618 Hemsedal 3 3 0 1 3 -2 2 2 0
0619 Ål 3 7 -4 7 7 0 5 6 -1
0620 Hol 2 7 -5 5 7 -2 4 6 -2
0621 Sigdal 0 0 1 -1 1 4 -3
0622 Krødsherad 0 2 2 0 2 3 -1
0623 Modum 0 13 13 0 14 26 -12
0624 Øvre Eiker 0 7 17 -10 24 33 -9
0625 Nedre Eiker 4 16 -12 50 52 -2 48 49 -1
0626 Lier 58 58 0 67 62 5 53 44 9
0627 Røyken 14 16 -2 32 36 -4 27 25 2
0628 Hurum 22 22 0 20 22 -2 16 13 3
0631 Flesberg 0 3 -3 2 4 -2 3 3 0
0632 Rollag 0 2 -2 1 2 -1 1 2 -1
0633 Nore og Uvdal 1 3 -2 2 3 -1 2 3 -1
SUM 257 302 -45 359 389 -30 408 435 -27
Tabellenviser et etterslep ift.måloppnåelse i hele prosjektfasen, men dette har bedret seg for hvert år. For lavt antall deltakere skyldes etter vår mening flere faktorer.
For stor optimisme sentralt ift. muligheten for å trappe opp så raskt som forutsatt samtidig som NAV-kontorene skulle etableres. Det viste seg umulig å gjøre så gode forberedelser til oppstarten at den hadde det forutsatte antallet deltakere på plass det første året.
I tillegg til NAV-kontoretableringen kom det også i løpet av prosjektperioden flere ny innholdsreformer som krevde oppmerksomhet, kapasitet og ikke minst betydelig kompetanseutvikling
Kapasiteten ved NAV-kontorene var et særlig problem. De fleste var avhengige av å rekruttere nye veiledere for å ivareta oppgaven. Rekrutteringen ble igangsatt for seint og de aktuelle veilederne var naturlig nok ikke fullt operative før en periode med opplæring/veiledning og erfaring.
Ved begynnelsen i prosjektperioden fryktet mange at kvaliteten skulle gå på bekostning av kravene om kvantitet.
Noen NAV-kontor har hatt en for snever målgruppedefinisjon og hadde derfor problemer med å oppnå måltallene før dette ble justert. Dette er fulgt opp med veiledning fra KVP-prosjektet.
Manglende integrert IKT-støtte for KVP. Dobbeltarbeid og/eller manglende registrering ved at brukere må registreres og følges opp i minst to ulike systemer.
6.1.3 Fra prosjekt til drift
Sentrale elementer i avslutningen av et prosjekt er:
• Ansvarsplassering: hovedansvaret er plassert hos Fylkesmannen fra 2011.
• Overleveringsaktiviteter: opprettelsen av Regionale Fag- og erfaringsgrupper satt sammen av KVP-veiledere fra flere NAV-kontor. Disse følger oppdelingen i tjenesteområdene.
• Opplæring – sikre at kompetansen er god nok i driftsorganisasjonen
Fylkesmannen og NAV Buskerud vil støtte opp om, og være ressurser i forhold til Fag- og erfaringsgruppene. Veilederne vil fortsatt få tilbud om opplæring i aktuelle fagområder fra Fylkesmannen, og tilbud om aktuelle fagkurs og opplæring i regi av NAV
Buskerud.
• Oppnevne ”støttepersoner” for driftsituasjonen
Fra Fylkesmannen vil Une Borg Kjølseth ha ansvars- og arbeidseområde i forhold til Kvalifiseringsprorammet. Hun har lang erfaring fra prosjektet, og har også vært prosjektleder i en periode. Det vil fortsatt være en fast kontaktperson ved NAV Buskerud, som vil arbeide i tett samarbeid med Fylkesmannen.
• Evaluering
Viktige oppgaver med oppfølging av KVP i drift vil være å:
Opprettholde fokus på KVP i forhold til kvalitet Det er fortsatt viktig arbeidsområde i NAV-kontoret Resultatkrav og måloppnåelse
Rettssikkerhet for brukere som fyller vilkårene
Bistå de regionale Fag- og erfaringsutvekslings-gruppene (FAGER) ved behov Bedre integrering av og kunnskap om KVP i NAV-kontoret
På sikt bør Fag- og Erfaringsgruppene omfatte medarbediere i NAV-kontorene som arbeider med oppfølging, uavhengig av brukerens ytelse. Dette vil øke fagperspektivet på oppfølging, og bidra til at KVP-veilederne blir bedre integrert i NAV-kontoret.
