Implementering av Kvalifiseringsprogrammet Sluttrapport

Kvalifiseringsprogrammet Vestfold

NAV Vestfold

Fylkesmannen i Vestfold Tlf: 33512070 Anton Jensensgt. 6

3103 Tønsberg Telefaks: 33512071

Sluttrapport

Implementering av Kvalifiseringsprogrammet

Kapittel

0 Sammendrag Sluttrapport

Implementering av Kvalifiseringsprogrammet

Det felles fylkesprosjektet for å sikre implementering av Kvalifiseringsprogrammet i vestfoldkommunene avvikles 31.12.10. Da har prosjektet pågått i to og et halvt år, ca 800 personer fått tilbud om programmet, hvorav ca 450 fortsatt er i aktive program. Av de ca 350 som har avsluttet program, har om lag 200 avsluttet i henhold til plan (altså ikke flyttet eller ”droppet ut”). Av disse 200 har 40% gått til jobb eller utdanning og 40% gått over på AAP eller andre arbeidsmarkedstiltak.

Prosjektet har etter beste evne forsøkt å balansere volum med kvalitet; det var kun 7 personer på kvalifiseringsprogram da prosjektet tok til. På det meste var det over 500 personer inne (ultimo 2009). Per i dag er det ca 450 månedsverk aktive, noe som betyr at vi har en ”tilpasning” til det forventede aktivitetsnivå på 409 personer i program. Vi får i all hovedsak tilbakemeldinger på at kommunene er glade for at måltallkravet nå er betydelig nedtonet og at midlene nå ikke lenger er øremerkede. De fleste kommunene mener at aktivitetsnivået for 2011 ser ut til å være rimelig korrekt, og økonomien som følger med brukbar.

I prosjektperioden har Fylkesmannen i Vestfold gjennomført ”et prosjekt i prosjektet”;

Vedtaksprosjektet fra 2009. Her har alle vedtak fra 2008 og deler av 2009 vært gjenstand for vurdering i forhold til begrunnelse for inntak, eventuell forlengelse, arbeidsevnevurderinger. Typiske svakheter og mangler som ble avdekket dreide seg mye om dokumentasjon og vurderinger. Dette er et nybrottsarbeid i den kvalitative delen av prosjektet som har fått oppmerksomhet også fra direktoratshold. Andre fylker har gjort det samme i ettertid.

Vi opplever at kommunene, om enn i noe varierende grad, er rimelig robuste for å drifte Kvalifiseringsprogrammet uten prosjektstøtte fra nå av. Imidlertid har vi et apparat rundt fylkesmannen for å sikre at kompetanseelementet ivaretas videre, altså uavhengig av prosjektet.

Ansvaret for Kvalifiseringsprogrammet på fylkesleddet til NAV vil nå tilligge avdeling Brukere og muligheter, i tråd med prosjektets anbefaling.

Kommunene i Vestfold imøteser for øvrig forskrift med utfyllende bestemmelser i den videre håndtering av Kvalifiseringsprogrammet.

Finn Øivind Gabrielsen (sign) Live Jetlund (sign)

Prosjektleder NAV Vestfold Fylkesmannen i Vestfold

Innholdsfortegnelse

Kapittel 1: Innledning s.3

Kapittel 2: Mål og rammer s.4 Kapittel 3: Gjennomføring s.5 Kapittel 4: Kvalitetsbeskrivelse s.9 Kapittel 5: Overføring til linjeorganisasjon s.13 Kapittel 6: Oppnådde resultater s.16 Kapittel 7: Evaluering og forslag s.18

Kapittel 8: Økonomi s.19

Kapittel 9: Dokumentoversikt s.20

Kapittel

1 Innledning

Det felles fylkesprosjektet for implementering av kvalifiseringsprogrammet i Vestfold har eksistert siden mai 2008. Nå, ved utgangen av det tredje året med prosjektorganisering, settes også punktum.

Vi som har hatt ansvaret for prosjektgjennomføringen i Vestfold har bestrebet oss på å balansere det faglige (kvalitet) med høy deltakelse (kvantitet). I utgangspunktet kan dette virke som lite forenlige målsettinger, men vi mener å ha funnet en rimelig god balanse på de to parametrene. Det har hele tiden vært en ambisjon om til enhver tid å ligge tett på de oppsatte måltall, men vi mener det har vært maktpåliggende å ikke overse de faglige aspektene i arbeidet med implementeringen;

det er tross alt faget som skal bestå over tid.

Kvalifiseringsprogrammet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV kapittel 4 og er en lovpålagt oppgave for kommunen. Programmet skal forvaltes av de lokale NAV-kontorene, og det skal nyttegjøre seg den tverrfagligheten som ligger i NAV kontorene, både med hensyn til fag og virkemidler.

Kvalifiseringsprogrammets målgruppe er personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Programmet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger og skal bestå av arbeidsrettede tiltak, eventuelt inneholde andre tiltak.

Det siste året har vært preget av arbeid med å forankre Kvalifiseringsprogrammet i driftslinjer både hos NAV fylkesledd, Fylkesmannen og i de lokale NAV-kontorene. Vi har sett på hvilke suksessfaktorer som må være på plass for å sikre driftsmessig kvalitet når programmet nå legges i linja. Vi mener å ha en god beredskap i overgangen fra prosjekt til drift, bl.a. ved at elementer av ordningen med kompetanseveiledere og to nettverkssamlinger per år videreføres kommende år.

Mandat til prosjektet i Vestfold (slik det opprinnelig ble utformet i 2008).

Prosjektet er en felles aktivitet mellom to statlige aktører på fylkesnivå som skal ledes av fylkesdirektøren for å følge opp gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet ved NAV-kontorene.

Det operative arbeidet ledes av Finn Øivind Gabrielsen, som er ansatt i NAV Vestfold og rapporterer direkte til fylkesdirektøren i NAV Vestfold.

Oppdraget til prosjektgruppen er å bidra til å sikre at Vestfold når sitt måltall på 223 deltakere ved utgangen av året. Arbeidet må preges av tett samarbeid med NAV-lokalt i form av aktiv bistand for å finne og motivere kandidater til programmet; ha oversikt over utviklingen i arbeidet til enhver tid, og bistå NAV-lokalt med gode eksempler, råd og tips.

Prosjektet bes utarbeide en plan innen 27.juni som er konkret og operativ, som har tydelige milemæler for hvert NAV kontor for å sikre at måltallet nås. Prosjektet skal benytte seg av allerede eksisterende handlingsplaner for kompetanseutvikling og gjøre bruk av etablert nettverk med kompetanseveiledere fra både kommunal og statlig side i arbeidet.

Prosjektgruppen bør bestå av et minimum av deltakere fra NAV fylke og Fylkesmannen for sikre at det blir en operativ og effektiv prosjektgruppe.

Tønsberg, 12.juni 2008 Toril Aas

Kapittel

2 Mål og rammer

Målet for prosjektet har vært å sikre en vellykket implementering av kvalifiseringsprogrammet i Vestfold. Fylket har hatt relativt høye måltall å innfri; fra første år hvor måltall for deltakelse var 233 personer, til de to siste årene med hhv endelige måltall på 514 deltakere i 2009 og gjennomsnittlig måltall (månedsverk) på 495 deltakere i 2010.

Det at kommunene det siste året har hatt gjennomsnittstall og ikke endelige tall å forholde seg til har gitt noen utfordringer. For det første er det mer krevende å forholde seg til månedsverk generelt; avvik blir lett vanskelig å ta igjen, sammenliknet med endelige tall. I tillegg har direktoratet iht. sin modell for tildeling av måltall og tilskudd lagt opp til en opptrapping av deltakelse første fire kvartaler, dernest en utflating (4 kvartaler) og fra og med 9. kvartal en nedtrapping. De kommunene som startet opp først (2008) er nå i en slik nedtrappingsfase. Vi kan illustrere dette med et konkret eksempel; NAV Horten. Når kommunen går fra 73 deltakere i 2009 og til 47 i gjennomsnitt for 2010 gir dette store utslag. Ved utgangen av året vil kontoret ligge på under 30 deltakere, dersom periodiseringsoppsettet følges (se vedlegg). Det følger logisk at tilskuddet reduseres som følge av nedtrappingen. Tilbakemeldinger fra lokalt hold tyder på at etterspørselen etter programmet fortsatt er høy. Nedtrapping i henhold til plan har vist seg å være vanskelig å få til. Hvis finansieringen ikke holder tritt med aktivitetsnivået, vil det kunne få konsekvenser for det videre arbeidet i form av svekket tilbud for målgruppen. Fylkesprosjektet ser at det er en manglende logikk i at man må trappe ned tilbudet samtidig som programmet er en rettighet for brukeren og en plikt for kommunen/NAV å tilby, uavhengig av økonomi/måltall.

I prosjektet har NAV Fylke hatt ansvaret for å nå måltallene samt det overordnede prosjektansvar, mens Fylkesmannen har hatt det faglige ansvaret i Kvalifiseringsprogrammet. Anne Gro Skjold fra Fylkesmannen i Vestfold (FMV) og Finn Øivind Gabrielsen fra NAV Vestfold har utgjort den operative delen av prosjektet, mens Hilde Bruun (NAV Vestfold) samt Live Jetlund (FMV) har vært øvrige prosjektgruppedeltakere. Styringsgruppen har bestått av fylkesdirektør Trine Heibø Holm, assisterende fylkesmann Bjørn Strandli og Tina Skarheim, KS. I tillegg har vi hatt i alt fire kompetanseveiledere; Thor Olsen (NAV Tønsberg/Storgata 11), Rune Theiste (NAV Horten), Inger Elisabeth Dalland (NAV Stokke) og Runa Løwe (NAV Nøtterøy). Vi har hatt regelmessige treffpunkter i prosjektgruppen, men vi har ikke sett det som avgjørende at vi har vært samlokalisert, slik direktoratet oppfordret til i sin tid.

Prosjektet har, i samarbeid med NAV lokalt, bidratt til utvikling og forankring av Kvalifiseringsprogrammet samt å etablere gode tilbud og relevante program for de brukerne som deltar. Dette har fordret at de som skal jobbe med programmet har tilstrekkelige ferdigheter og kunnskaper mht å utvikle gode tiltak, og at prosjektet bidrar med rådgivning og kompetansehevende tiltak der hvor dette etterspørres. Vi har registrert at kontorene er sårbare når det gjelder kompetanse og dette blir særlig synlig når erfarne KVP-medarbeidere slutter eller går over i andre stillinger. Brukermedvirkning har vært et viktig stikkord gjennom hele prosjektperioden og i 2010 har vi hatt ekstra fokus på hvordan dette skal forankres i driftslinjer mellom lokale NAV- kontorer, fylkesmann og NAV fylke. Det har i prosjektperioden ikke foreligget forskrift med utfyllende bestemmelser for Kvalifiseringsprogrammet, og dette har vært et savn. Opplevd trygghet rundt håndtering av programmet hadde nok vært mer påfallende dersom forskrift og rundskriv hadde vært tilgjengelig.

I løpet av prosjektperioden har vi hvert år foretatt en periodisering av måltall samt to ganger revidert prosjektplanen fra foregående år. Dette for å oppdatere målsettinger og årshjul/milepælplaner og derigjennom sikre en best mulig fremdrift i de respektive kommunene og med hensyn til forankring i driftslinjer. Vi har måttet ha en variert tilnærming til kommunene, ut fra forhold som tidspunkt for etablering, størrelse og kompetanse på ulike fagområder.

Kapittel

3 Gjennomføring

Vi vil i beskrivelsen av ovennevnte punkt redegjøre for de strategier og viktigste gjøremål vi har lagt til grunn for prosjektarbeidet. For detaljer viser vi til vedlagte milepælsplaner og årshjul fra de respektive prosjektår.

Prosjektgruppen har hatt følgende strategier ved gjennomføringen av prosjektet:

ƒ Kunnskaps- og erfaringsdeling – bli tryggere i rollene

ƒ Rekruttering – sikre god deltakelse

ƒ Markedsarbeid – synliggjøre programmet internt og eksternt; tilpasse tiltak

ƒ Registrering og planarbeid – øke kvaliteten og sikre tilstrekkelig dokumentasjon

Disse strategiene har langt på vei vært bærebjelker i gjennomføringen av prosjektet og vært vår måte å tilnærme oss målsetningene om å nå gjeldende måltall med gode standarder for gjennomførte program. I det følgende vil vi gi en utdyping mht hvordan vi har operasjonalisert disse strategiene til å bli konkrete handlinger.

Kunnskaps- og erfaringsdeling

Implementeringen av Kvalifiseringsprogrammet i vestfoldkommunene har i hovedsak vært kommunenes eget ansvar. Fylkesprosjektet har hatt en viktig rolle mht å bistå, veilede og sikre at implementeringen blir gjort så riktig som mulig, og at det enkelte kontor klarer å levere program iht.

lovens intensjon.

Vi så relativt tidlig at behovet for å ha en læringsarena, et treffpunkt for alle involverte i arbeidet, var tilstede. Den kunnskap prosjektledelse, kompetanseveiledere og flere veiledere fra NAV lokal satt på måtte deles, slik at alle medarbeidere kunne sikres kunnskap. Spørsmålet var på hvilken måte dette kunne gjøres mest effektivt og rasjonelt, men også hvor finner vi den beste læringsatmosfæren. Vi har grovt sett hatt fire tilnærminger på dette; faglig veiledning ved at kompetanseveiledere har fulgt opp kontorene de har hatt ansvar for ved behov, heldags nettverkssamlinger i grupper på 10-15 personer der problemstillinger, case og annen informasjon har blitt delt, Fylkesmannens veilederoppgave (bl.a. gjennom ”Vedtaksprosjektet”) samt prosjektledelsens besøksrunder ute på de 14 kontorene (2 runder per år).

Vi ser at det i tiden fremover vil være behov for fortsatt å følge opp kontorene på det faglige, ref risikovurderinger gitt lenger ned i denne bolken.

Rekruttering – sikre god deltakelse

Som det fremgår av mandatet opprinnelig forfattet ved prosjektstart sommeren 2008, men også fra direktoratets side gjennom så å si hele prosjektperioden, har ambisjonen om å sikre god deltakelse vært tillagt stor vekt. Det felles fylkesprosjektet har, i likhet med andre prosjekter landet over, hatt våre diskusjoner knyttet til kvantitet vs. kvalitet. Innledningsvis var det en bekymring i prosjektgruppen for at måltallet skulle ta fokus fra den sosialfaglige tilnærmingen som må ligge som et fundament i arbeidet med programmet.

Imidlertid har vi jobbet med å ikke tenke at dette er to forhold som er ikke er forenlige; vi har altså tatt oppfordringen fra direktoratet om å tenke ”ja takk – begge deler” innover oss. Det har vært en positiv vilje fra de respektive kommunene også til å imøtekomme de utfordringer som har ligget i å nå – for noen - krevende måltall. Med etterpåklokskapens briller på, ser vi at en del vedtak om deltakelse fattet i 2008/2009 kan stilles spørsmål ved. Imidlertid ser vi at dette er forhold vi kan

sette på konto for jaging etter måltall, som preget prosjektet spesielt i innledende fase. Overdreven raushet ved inntak i program ble nok en erfaring på godt og vondt for en del lokalkontor.

Vurderinger knyttet til om vedkommende kunne nyttiggjøre seg av program og andre vilkår som må være innfridd mht deltakelse, ble nok dessverre ikke like godt kvalitetssikret og dokumentert i denne fasen, ref. ”Vedtaksprosjektet” lenger ned i denne rapporten.

Konkret har vi hatt en tanke om å ”være tett på” kontorene i oppbygging av deltakermassen. Vi har fra dag en hatt en formening om at forankring av programmet i lokal ledelse var avgjørende for å nå målsettingene. To årlige besøksrunder på kontorene kombinert med telefonkontakt, ”pep-talk” rettet mot lokale ledere på ulike ledersamlinger samt innrapportering av antall deltakere hver 14. dag første halvdel av prosjektet har åpenbart hatt en effekt. I senere fase av prosjektet har Kvalifiseringsprogrammet hatt egen indikator må målekortet; vi har i stort nådd målene om rekruttering til programmet i prosjektperioden.

Markedsarbeid – synliggjøre programmet internt og eksternt; tilpasse tiltak

En ny satsning som Kvalifiseringsprogrammet må synliggjøres og markedsføres på lik linje med andre nye tilbud og tjenester. Selvsagt vil kunnskapen om programmet øke over tid, men i det innledende arbeidet med å etablere programmet, har synliggjøring vært avgjørende suksessfaktor.

Prosjektet har jobbet etter flere akser hva angår markedsarbeidet. Hvis vi forutsetter at kjernen i markedsarbeid er evnen til å avdekke behov samt å kommunisere tilbudet mot målgrupper og andre interessenter, kan vi summere opp dette slik;

- det er en etterspørsel etter programmet (en ”kundegruppe”)

- det er et ønske fra kommunene om å ha tilbudet i sin NAV-portefølje, da tilbudet er fornuftig og ”selgbart”

- media har vist nysgjerrighet – det finnes ”suksesshistorier”

- statsråder og politikere på ulike nivå har vært nysgjerrige på effekten av programmet - tiltaksarrangører har ønsket å tilpasse seg målgruppen ved å tilby relevante tiltak

At deltakelsen i Vestfold er så høy som 450-500 personer tilsier også at det er en interesse for å delta på ordningen. Enkeltkontorer rapporterer at flere deltakere på eget initiativ kommer med søknad i hånden; altså at man ikke trenger bli overtalt om deltakelse. Vi har ikke gjort dypdykk om hvorfor dette skjer, men antar at det er mer ryktefaktor om et bra tilbud enn at vedkommende har bladd i brosjyrer eller sett på nav.no.

Som ledd i å bekjempe fattigdom har Kvalifiseringsprogrammet fått en ikke ubetydelig oppmerksomhet i mediene, bl.a. under forrige valgkamp. Fattigdom og levekårsindekser representerer store utfordringer for mange av Vestfolds kommuner, og temaet fattigdomsbekjempelse er således av en viss interesse også i lokale medier. Programmet har fått oppslag på NRK Vestfoldsendinga/Østafjells (både radio og fjernsyn) samt i lokalavisene Østlandsposten (Larvik), Gjengangeren (Horten) og Byavisa (Tønsberg).

I og med at programmet er tilgodesett med store summer penger fordi det er en viktig prioritering fra Regjeringen, har det vært gjenstand for kontinuerlig oppmerksomhet fra politisk hold i prosjektperioden; Vestfold har fått mye oppmerksomhet fra fylkets politikere, både på statsråds og stortingsnivå, men i den senere tid også lokalpolitisk nivå. Prosjektleder deltok i møte med statsråd Dag Terje Andersen i Horten høsten 2009, hvor det ble redegjort for hvordan vi jobbet med prosjektet på fylkesnivå (i tillegg til det lokale KVP-arbeid i Horten).

Vi ser med glede at de tiltaksarrangører som benyttes av NAV – kontorene har tatt oppfordringen om å ”være på banen” i forhold til målgruppen; vi måtte i et stormøte med fylkets attføringsbedrifter i 2009 utfordre spesielt på tiltaksutvikling inn mot deltakere på Kvalifiseringsprogrammet. I ettertid ser vi det som en stor fordel at prosjektleder har sittet som fast deltaker i fylkets tiltaksgruppe, som har hatt ukentlige møter. På den måten har vi fått en større aksept og oppmerksomhet rundt tiltaksutvikling opp mot programmet, samt reell innflytelse mht prioriteringer. Nytt av året (fra 2011) er et eget økonomikurs for personer med behov for spesielt tilrettelagt innsats. Da det å istandsette

deltakere til å kunne forvalte egen økonomi er en suksessfaktor for å lykkes i programmet (og livet), har vi sett det som avgjørende å få etablert dette tilbudet.

Kvalitet

Opplæring og veiledning til Nav-kontorene:

En av de viktigste forutsetningene for god kvalitet i arbeidet med KVP, var å sikre nødvendig kompetanse i NAV-kontorene før programmet ble implementert. Fylkesmannen hadde ansvar for kompetansetiltak fra høsten 2007, og opplæringen ble gjennomført i samarbeid med 4 kompetanseveiledere som ble ”frikjøpt” fra kommunene for å delta i arbeidet. Den første opplæringen ble gitt i desember 2007, og det ble deretter gjennomført opplæring lokalt til alle kontorene etter hvert som de ble etablert, dvs. fram til høsten 2009. I tillegg til lovbestemmelsene om målgruppe, programinnhold, saksbehandling mv, ble det lagt vekt på de praktiske sidene ved gjennomføring av programmet i hver kommune; organisering, utbetaling av stønad, håndtering av fravær mv. Opplæringen ble i hovedsak gitt av kompetanseveilederne og representant for fylkesmannen, mens videre oppfølging ble ivaretatt av prosjektledelse og veiledere på en fleksibel måte ut fra behov ved hvert enkelt kontor. Ved siden av systematiske besøk til hvert kontor i prosjektperioden, har alle i prosjektet lagt vekt på å være tilgjengelige for henvendelser på e-post, telefon m.m. om store og små problemstillinger i gjennomføringen av programmet.

Oppfølging av veilederne:

For å sikre faglig oppfølging av veilederne og enhetlig formidling til kommunene, har veilederne møttes jevnlig, først med fylkesmannen, senere med prosjektledelsen. I den første fasen ble det gjennomført møter med veilederne om lag hver 6. uke, mens hyppigheten senere har avtatt til om lag to møter i semesteret. Ved siden av stabiliteten i veilederkorpset, har dette trolig bidratt til å sikre god felles forståelse for mål og innhold i programmet – og hvordan ulike oppgaver kunne løses i møte med kontorene. Gjensidig informasjon og refleksjon om utviklingsarbeidet, felles oppmerksomhet om faglige tema, drøfting av problemløsning og metodikk i møte med kontorer med særlige utfordringer i gjennomføring av Kvalifiseringsprogrammet, har vært sentrale temaer.

”Vedtaksprosjektet” 2008:

Ved etablering av KVP-prosjektet sentralt og fylkesvis var oppmerksomheten i første rekke rettet mot å øke deltakelsen i programmet, og med stor vekt på måltall og telling både ved rapportering og i dialogen med den enkelte kommune. Samtidig forelå det ingen systematisk oversikt over innhold og tiltak i programmet, eller hvordan brukermedvirkningen faktisk ble ivaretatt. Siden fylkesmannen heller ikke mottok klagesaker, hadde vi lite grunnlag for å vurdere kvaliteten i arbeidet med innføring av programmet, og for å gi adekvat råd og veiledning. Enkelte NAV-ledere uttrykte også bekymring for fravær av fokus på kvalitet i programmet, og manglende rapporteringsparametre knyttet til innhold og kvalitet.

For å få et mer helhetlig bilde av kontorenes arbeid med programmet, inviterte FMV de 8 første NAV-kontorene i fylket til et samarbeid om gjennomgang av alle vedtak som var fattet i 2008.

Arbeidet skjedde i forståelse med KS og NAV Vestfold, og ble innlemmet som en av aktivitetene i fylkesprosjektet. Hensikten var å legge grunnlaget for at det videre arbeidet med KVP skulle få kvalitativt god utvikling til beste for brukerne. Samtlige 8 kommuner ønsket å samarbeide om slik gjennomgang av egne vedtak om kvalifiseringsprogram i 2008. Ved siden av gjennomgangen av vedtak og saksmapper, ble det gjennomført intervjuer med både NAV-leder og nøkkelpersoner i arbeidet med programmet, med utgangspunkt i spørsmålsmatriser som var utarbeidet. Hovedmålet med gjennomgangen var å få kunnskap om:

- Hvem ble rekruttert - og hvorfor?

- Utforming av vedtak - saksbehandling

- Sammenheng mellom arbeidsevnevurdering og aktiviteter i programmet

- Brukermedvirkning – sammenheng mellom deltakerens ønske/mål og aktuelle tiltak - Oppfølging av den enkelte deltaker

- Bruk av individuell plan

- Hva deltakerne gikk til etter avsluttet program

Gjennomgangen ga et godt bilde av hva NAV-kontorene strevde med og hva som burde prioriteres av opplæring og veiledning i det videre arbeidet med Kvalifiseringsprogrammet. I avsluttende samtale med NAV-leder og KVP-ansvarlige ble det gitt råd og veiledning om konkrete forhold som kunne forbedres. Enkelte forhold kunne endres umiddelbart, mens andre krevde noe lengre prosesser med endring av rutiner, arbeid med dokumentasjon osv.

Rapporten om vedtaksprosjektet ble presentert i møte for deltakende kommuner, NAV Vestfold samt Statens helsetilsyn i januar 2010, og er seinere offentliggjort. Prosjektet ble fulgt opp ved gjennomgang av KVP-vedtak fra 2009 i to nye kommuner. Fylkesmannen har senere gjennomført to tilsyn med Kvalifiseringsprogrammet lokalt i 2010. Disse har bl.a. vist at forhold som tidligere ble påpekt, er forbedret på en god måte i en av kommunene. Vi vurderer dette som dem viktigste effekten av Vedtaksprosjektet idet det har bidratt til at brukerne får en kvalitativt bedre tjeneste i samsvar med intensjonene bak Kvalifiseringsprogrammet.

Risikovurderinger i prosjektet

Gjennom prosjektperioden har vi gjort flere risikovurderinger, og disse har endret seg noe over tid;

fra å være primært orientert mot måltall i seg selv, til å være mer innrettet mot utfordringen overgang til drift i avsluttende fase. Nedenunder vil vi ta for oss de ulike risikovurderinger vi mener er av relevans ved avslutningen av prosjektet (hentet fra fylkets pre-risikoanalyse).

Vi gjør oppmerksom på at Vestfold inntil videre vil beholde antall deltakere i Kvalifiseringsprogrammet som indikator på målekortet.

Mål 4: Antall deltakere på kvalifiseringsprogram i forhold til periodiserte måltall

Prosjekt opphører: Ingen ren KVP- stilling på fylket

Innsnevring av målgruppe: noen kommuner sliter med å finne personer som kan nyttiggjøre seg av program Nedtrapping forskutteres: Kontorene

”vet” at de skal ned på måltall i 2011 Kompetanse: Når enkeltpersoner alene jobber med KVP, gjerne på ”store småkontor”; Svelvik, Sande, Stokke…

Fokus: AAP stjeler for mye

oppmerksomhet: Særlig der hvor KVP ligger i oppfølgingsavdeling…

Risikofaktorer

Påvirker evnen til å holde trykket oppe;

flere slutter enn det kommer nye til.

Prisgitt at fylkesmannen og fylkets øvrige personell klarer å motivere kommunene til å holde KVP-satsingen oppe.

Blir sløve mht å holde trykket oppe

Hvis denne personen forsvinner eller går ut av stilling – kompetanse borte – gir igjen dårlige program og liten etterspørsel KVP liten satsing i forhold til AAP

Merknader

Avvik fra prosjektplan

Vi har i det foregående nevnt at man i ettertid kunne ha gjort ting annerledes på enkeltområder. Vi ser imidlertid at det meste vi har foretatt oss i forbindelse med prosjektet har gått etter ”oppkjørt plan”; vi har minimale avvik. Om dette skyldes realisme, god gjennomføringsevne, godt planarbeid eller andre faktorer er kanskje ikke vi i prosjektgruppen de rette til å bedømme. Men vi har nok lykkes rimelig godt med å se en farbar vei i løsningen av oppgavene. Det at vi har revidert prosjektplanen årlig har nok også medført god presisjon i arbeidet

Kapittel

4 Kvalitetsbeskrivelse

Grunnlaget for beskrivelsen av kvaliteten i arbeidet med Kvalifiseringsprogrammet er i første rekke resultatene av Vedtaksprosjektet (2008), påfølgende gjennomgang av KVP-saker i 2 kommuner (2009) og tilsyn med programmet i 2 kommuner i 2010. I tillegg har vi lagt vekt på kunnskap om områder som er forbedret, både ut fra tidligere råd og veiledning, og som følge av kontorenes egne vurderinger av gode og hensiktsmessige arbeidsformer. Samlet innebærer dette et nokså bredt bilde av kvaliteten på arbeidet med programmet i 10 av fylkets 14 kommuner. Tre av kompetanseveilederne er rekruttert fra de øvrige kommunene, noe som har bidratt til å sikre et kvalitativt godt arbeid med Kvalifiseringsprogrammet på deres ”hjemmebane”. Fylkesprosjektet har således ikke gjennomført noen ny kvalitetsvurdering i forbindelse med prosjektavslutning. Det er imidlertid innhentet informasjon om hva deltakerne har gått til etter avsluttet KVP. 13 kommuner har svart på dette, jf siste punkt nedenfor.

Rutiner for saksbehandling

Rutinene for saksbehandling knyttet til Kvalifiseringsprogrammet i kommunene er i hovedsak tilfredsstillende og i tråd med saksbehandlingsreglene. I enkelte kommuner er rutinene endret underveis i perioden, både ut fra NAV-kontorets egne vurderinger og som følge av råd og veiledning om forbedringsmuligheter.

Alle kommunene har fattet vedtak om iverksetting av program og innvilget stønad for en gitt periode, vanligvis ett år. Det gis samtidig fyldig informasjon om vilkårene for deltakelse i programmet når det gjelder stønaden, bestemmelser om fravær, adgang til permisjon, rett til individuell plan mv. I de fleste vedtakene er det presisert når tiltak iverksettes og når stønaden utbetales første gang. Vedtakene inneholder også opplysninger om klageadgang. Den formelle siden av vedtakene synes derfor overveiende godt ivaretatt i alle kontorene.

Enkelte mangler er likevel registrert. I mange saker framgår det imidlertid få faktiske opplysninger om søkerens livssituasjon på søknadstidspunktet, bl.a. når det gjelder inntektssikring og sosiale, helsemessige og andre forhold som har betydning for inntak i programmet. Saksframstillingen er vanligvis svært knapp, og inneholder ofte ingen klar begrunnelse for å innvilge program. Det foreligger derfor mangelfulle opplysninger, og vurderinger av, om inngangsvilkårene er oppfylt.

I noen få saker framkommer opplysninger om at deltakeren har hatt lengre tids fravær fra programmet i forbindelse med institusjonsbehandling, soning e.l. uten at det er fattet vedtak om permisjon. Ved vedtak om forlengelse av program etter ett år, er det ofte ikke dokumentert noen

helhetlige vurderinger av effekten av tiltakene, deltakerens utvikling i programmet, behov for endringer eller andre forhold som har betydning for måloppnåelse.

De svakheter som er nevnt, er påpekt overfor aktuelle NAV-ledere og KVP-ansvarlige, og vi har all grunn til å tro at dette følges opp med forbedringer.

Bruk av Arena – dokumentasjon og arbeidsevnevurdering Arbeidsevnevurdering:

Gjennomføring av arbeidsevnevurdering var svært mangelfull i den første fasen av implementeringen, og 40 % av sakene var uten arbeidsevnevurdering. Kommuner som foretok slik vurdering, var i hovedsak de med erfaring fra bruk av KIS - verktøyet. Etter innføring av ny metodikk for arbeidsevnevurdering høsten 2008 tok det likevel tid før denne ble tatt i bruk.

Verktøyet ble opplevd som arbeidskrevende, omstendlig og forutsatte tekniske ferdigheter i Arena som mange av de kommunalt ansatte hadde mindre erfaring med. For deltakere som ble

”konvertert” fra Scala (Prosjekt tiltaksplan), var arbeidsevnevurdering helt fraværende.

Utviklingen har vist en økende tendens til å gjøre arbeidsevnevurderinger i perioden, og det gjennomføres nå arbeidsevnevurderinger i nær alle saker. Mens enkelte medarbeidere tidligere ga uttrykk for en oppfatning av at arbeidsevnevurdering kunne foretas etter inntak i KVP, er det nå felles praksis for å gjennomføre arbeidsevnevurdering før inntak i programmet. Så langt vi har kjennskap til ut fra konkrete saker, er kvaliteten av vurderingene fortsatt nokså ujevn. I flere kommuner gjenstår derfor et arbeid med å foreta kvalitativt gode arbeidsevnevurderinger i samarbeid med deltakeren som gir grunnlag for individuelt tilpassede tiltak i programmet.

Dokumentasjon:

Mangelfull dokumentasjon av arbeidet med KVP har vært et vesentlig trekk over tid. Dette gjelder alle sider ved arbeidet og omfatter både faktiske forhold om deltakerens utvikling i programmet og saksbehandlers begrunnelser og vurderinger. Siden NAV-kontorene benytter både kommunalt fagsystem og Arena som IKT-verktøy, framstår dokumentasjonen dessuten som fragmentert, og det er vanskelig å få oversikt over forløpet over tid. Selv i saker der vi muntlig har fått inntrykk at saksbehandler gjør et samvittighetsfullt arbeid og har god kjennskap til den enkelte, er dette sjelden dokumentert. En konsekvens er at systemet blir særlig sårbart ved skifte av saksbehandler.

Kravene til god og tilstrekkelig dokumentasjon er påpekt i møter med ledere/saksbehandlere og ved gjennomgang av enkeltsaker. God og tilstrekkelig dokumentasjon av arbeidet er en viktig forutsetning for at brukernes rettssikkerhet skal ivaretas gjennom behandling av eventuelle klager.

Plikten til internkontroll i ny Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen krever også at arbeidet dokumenteres på en måte som innebærer at det kan følges opp og forbedres.

Vurdering av målgruppe

NAV-kontorene har løst spørsmålet om rekruttering noe ulikt. Noen kontorer har inkludert en betydelig andel langtidsmottakere av sosialhjelp med store, sammensatte problemer, herunder rusavhengighet, og som arbeidsmessig står svært langt fra arbeidslivet. Det er også et visst innslag av søkere med annen inntektssikring, som lave dagpenger, individstønad mv. Flere av disse mottar også supplerende sosialhjelp.

For de kommunene som har hatt deltakere i fattigdomssatsingen (Scala), er det i stor grad foretatt en såkalt ”konvertering” til Kvalifiseringsprogrammet, dvs at de aktuelle Scala-deltakerne ble tatt inn i programmet uten en forutgående vurdering av arbeidsevne og oppfølgingsbehov. Disse deltakerne har i hovedsak fortsatt i de tiltakene som var etablert, og det er ikke gitt supplerende tilbud om aktiviteter i programmet.

To NAV-kontorer hadde en særskilt strategi for rekruttering av deltakere i den første fasen. Det ene kontoret har lagt vekt på deltakelse for personer som har mistet, eller er i ferd med å miste, midlertidige trygdeytelser (tidsbestemt uførestønad og attføringspenger) for å forebygge at de skulle bli avhengig av sosialhjelp. En annen kommune har valgt å ta inn kvinner med fremmedkulturell bakgrunn som har mangelfulle norskkunnskaper etter deltakelse i introduksjonsprogram. For den siste gruppa har tiltaket vært videre norskopplæring uten supplement av arbeidsrettede tiltaket i løpet av programperioden. Andre NAV-kontorer har også gitt tilbud om kvalifiseringsprogram til innvandrere med mangelfulle språkkunnskaper, og der språkopplæring er det eneste tiltaket som gjennomføres.

Oppsummeringen viser lokale ulikheter i prioriteringen av deltakere inn i program den første fasen av arbeidet. Selv om det er uttrykt stor romslighet fra sentrale myndigheter når det gjelder deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet, er det sannsynlig at tolkningen av inngangsvilkårene i flere tilfelle har vært tilpasset både ressurssituasjonen og kravet om måltall i den enkelte kommune.

Etter hvert som kommunene har vunnet erfaring med programmet, synes rekruttering å ha blitt mer spesifikk i tråd med målene for programmet. Økt vektlegging av realistiske arbeidsmuligheter ved avslutning av programperioden synes å ha bidratt til dette.

Programinnhold

Tiltakene som NAV-kontorene benytter i programmet varierer og viser stor bredde. De fleste kontorene benytter både statlige og kommunale tiltak, ofte i kombinasjon. En kommune benytter i utstrakt grad ulike tiltak i en privat organisasjon. Attføringsbedriftene som er betydelige bidragsytere på tiltakssiden i fylket, er ofte kommunale eide aksjeselskap; i forhold til ”spleiselaget” mellom stat og kommune hva angår drifting av programmet lokalt, kan grensene for hva som er stat og kommune lett viskes ut.

Vi har erfart til dels store ulikheter i NAV-kontorene når det gjelder kunnskap om tiltak og virkemidler. Mest utslagsgivende har det vært om kommunen tidligere har hatt lokal aetat, evt. hatt tilsvarende ordninger for målgruppen. Det er også betydelige geografiske ulikheter når det gjelder hvilke statlige tiltak som er tilgjengelig for det enkelte kontor, bl.a. med tanke på å unngå lang reisevei, bussing ut av kommunen osv. Enkelte kommuner har lang erfaring i å drive egne tiltak, ofte som aktivitetspregete lavterskeltilbud. Flere kommuner har utvidet dette tilbudet i forbindelse med implementering av Kvalifiseringsprogrammet, mens andre har ønsket å etablere nye tilbud.

Generelt har de statlige tiltakene karakter av å være mer arbeidsrettet, mens de kommunale tiltakene i større grad består av ulike aktiviteter. Ved innføringen av programmet har vi også sett eksempler på aktive tiltaksarrangører som utformer aktivitetspregede tiltak for personer som står langt unna arbeidsliv. Dette kan forstås som en form for markedstilpasning med tilbud om

”skreddersøm for grupper”. Selv om tilbudene kan være tjenlige for flere, er det vesentlig at dette ikke erstatter tilretteleggingen av programinnhold ut fra den enkeltes behov.

I samtaler om tiltak har mange NAV-kontor etterlyst mer ensartede betingelser for statlige og kommunale tiltak, bl.a. med tanke på den økonomiske siden med refusjon av individstønad osv. I en kommune ble det etablert kommunale tiltak som de lokalt vurderte som langt bedre tilpasset den aktuelle deltakergruppa enn tilgjengelige statlige tilbud. I sin tur medførte dette en stor økonomisk merbelastning for kommunen. En annen kommune har gitt uttrykk for at den ikke har fått aksept for å gjennomføre kommunalt tilrettelagte tiltak fordi det var ledige plasser i statlige tiltak. Behovet for å se tiltakene i sammenheng, og i større grad sikre likeverdige økonomiske betingelser, er derfor blitt understreket av flere NAV-ledere.

Det er en forutsetning at omfanget av programmet for den enkelte skal tilsvare 37,5 timers uke.

Selv om det gis anledning til en viss egenaktivitet, trening, hvile osv. i løpet av uka, er det viktig at disse inngår i en strukturert plan. Det er liten dokumentasjon på at tiltakene har det omfanget som er forutsatt, idet ukeplaner har blitt benyttet i begrenset grad. For dem som har praksisplass eller arbeidsavtaler i ordinær virksomhet, forutsetter vi at omfanget er fastsatt ut fra alminnelige arbeidstidsbestemmelser.

Oppfølging

Det er betydelig variasjon i hvilken grad de ansatte ved NAV-kontorene selv følger opp deltakerne.

For deltakere i statlige tiltak er det vanlig at den løpende oppfølgingen overlates til tiltaksarrangøren, og at NAV-kontoret inngår ulike avtaler om hvorledes de skal holdes orientert.

Ved ett kontor løses dette ved ukentlige møter mellom saksbehandler og tiltaksarrangør, og der også NAV-leder deltar på møter en gang pr måned. Andre kontor gjennomfører også faste møter, men mindre hyppig. NAV-ansatte blir også orientert mer sporadisk ved telefon og e-post, spesielt om fravær eller uforutsette hendelser. Mer omfattende informasjon gis ofte i kvartalsrapporter.

Flere saksbehandlere har uttrykt at kapasitetsproblemer er en hindring for å gi individuell oppfølging i den utstrekning de ser behov for. Dette er trolig medvirkende til at mye av oppfølgingen overlates til tiltaksarrangørene. Enkelte NAV-kontor har imidlertid lagt vekt på at noen tiltaksarrangører gir kvalitativ god oppfølging, og uttrykte tillit til at deltakerne ble fulgt opp på en god måte.

For flere av deltakerne i kommunale tiltak synes oppfølgingen fra ansatte i NAV-kontoret å være noe tettere enn i statlige tiltak. Nærheten til og samarbeidet med dem som driver tiltaket kan være forhold som bidrar til dette. Utilstrekkelig kapasitet og tidspress synes imidlertid også å gjøre seg gjeldende her.

Slik arbeidsdelingen ofte gjennomføres i praksis, har den i stor grad karakter av en bestiller-utfører- modell med NAV-kontoret i en bestillerrolle, mens utøvelsen foregår i tiltakene. Under forutsetning av god oppfølging, og at det sikres samarbeid med Nav-kontoret gjennom regelmessig formidling, kan dette være en bra løsning. Forutsetningen er imidlertid at også saksbehandler skaffer seg tilstrekkelig grunnlag til å gjøre vurderinger av deltakerens individuelle forhold og utvikling mot måloppnåelse.

Avslutning av program

Prosjektet har tidligere ikke hatt noe helhetlig bilde hva deltakerne går til etter endt programperiode.

Vedtaksprosjektet inkluderte resultatene ved avslutning av program innen utgangen av første kvartal i 2009. Gjennomgangen viste at til sammen 35 deltakere hadde avsluttet KVP i de 8 kommunene. Av dem som var gått over i aktive tiltak, begynte 5 personer i arbeid (2 med lønnstilskudd), 1 person i ordinær utdanning, mens 1 deltaker hadde begynt i annen arbeidstrening.

Se kapittelet Oppnådde resultater for øvrige kvantitative resultater i prosjektperioden.

Kapittel

5 Overføring til linjeorganisasjonen

Status

Basert på de tilbakemeldinger fylkesprosjektet har fått ved avsluttende besøksrunder rundt i kommunene, opplever vi at kontorene i stort er godt rustet til å stå på egne ben. Fylkesprosjektet har den opplevelse at kommunene langt på vei håndterer arbeidet med Kvalifiseringsprogrammet som om det allerede ligger i driftslinjen. Vi ser riktignok at det er noe mer usikkerhet knyttet til de kontorene som fortsatt er i en opptrappingsfase, og også de kontorene som kompetansemessig har hatt utfordringer, ref. det som er skrevet rundt risikovurderinger. Vi har ikke gjort omfattende sårbarhetsanalyser, men arbeidet fylkesmannen har gjort i forbindelse med vedtaksprosjektet og tilsyn har gitt oss verdifull informasjon mht forbedringsområder i prosjektperioden. Som det fremgår av kvalitetsbeskrivelsen har kontorene vist fremgang på bl.a. på dokumentasjonsarbeidet, herunder registreringskvalitet og vedtaksfatting.

I de avsluttende samtaler med kontorene har leder vært til stede. Samtalene vært mye sentrert rundt hvilke grep man gjør rundt Kvalifiseringsprogrammet kommende år, være seg i forhold til organisering/ressursbruk, tiltak/praksisplasser, kompetanse og aktivitetsnivå; altså hvordan forbereder kontoret seg på å håndtere programmet videre? Ikke uventet er det en viss variasjon å spore; noen kontor velger å kjøre i samme spor som de alltid har gjort, andre kontor ser etter andre organisatoriske grep. I noen kommuner gir rådmannen sterke føringer for ressursbruk og ambisjonsnivå (tak på antall deltakere bl.a.), mens andre steder velger han/hun å skjerme midlene og ressursbruk avsatt til formålet, fordi Kvalifiseringsprogrammet er så viktig i kampen for å utjevne sosiale ulikheter. Flere av vestfoldkommunene har reelle utfordringer på dette området, og levekårindeksen (antallet uførepensjonister, sosialhjelpsmottakere, ledighet, dødelighet, etc.) i de største sentrumsområdene er blant de dårligste i landet. Nesten alle vestfoldkommunene har en dårligere finansiering enn den norske gjennomsnittskommunen, og tilsynelatende vedvarende økonomiske utfordringer. Det at tilskuddet ikke lenger er øremerket, men nå ligger i den frie inntektsrammen kan i så måte være et potensielt risikomoment mht å fanebære satsningen videre.

Tiltak – videre organisering

Videreføring av virkemidler og aktiviteter:

Fylkesprosjektet tar innover seg at det er usikkerhetsmomenter knyttet til å fanebære satsningen videre i vestfoldkommunene. Vi har derfor sett på mulige måter å sikre en viss beredskap – foreløpig for 2011 – knyttet til dette:

- Fylkesmannen i Vestfold engasjerer en tidligere kompetanseveileder i 50% stilling i 2011 for blant annet å følge opp arbeidet med KVP i NAV-kontorene. I tillegg frikjøpes en kompetanseveileder på timebasis ved behov; herunder særskilte oppgaver knyttet til drift av nettverk og annen opplæring/rådgivning.

- Avtroppende prosjektleder vil ha sin nye arbeidsplass fysisk lokalisert til NAV Vestfold, og vil i noe grad være tilgjengelig for kontorene. NAV Vestfold vil ellers legge det formelle ansvaret for oppfølging av Kvalifiseringsprogrammet til teamkoordinator for brukeroppfølging i avdeling Brukere og muligheter, Dag Rune Westhagen Kirkevold.

- To årlige nettverkssamlinger (vår og høst) for KVP-medarbeidere videreføres.

- Fylkesmannen vil kommende år benytte en betydelig samlet stillingsressurs til ansvarsområdet Kvalifiseringsprogrammet.

- Tilsyn har vært gjennomført i to kommuner i 2010. Det forutsettes at fylkesmannen også vil gjennomføre tilsyn i 2011 som en del av landsomfattende tilsyn med Kvalifiseringsprogrammet.

Samarbeidsavtaler:

Vi har ikke etablert samarbeidsavtaler spesielt for Kvalifiseringsprogrammet, men det eksisterer partnerskapsavtaler mellom NAV Vestfold og kommunene, NAV Vestfold og Fylkesmannen samt samarbeidsavtale mellom NAV Vestfold og iMDI. I sistnevnte er Kvalifiseringsprogrammet eksplisitt nevnt.

Samordning av overlappende satsnings-/tjeneste-/fagområder:

Av andre satsninger som har vært gjennomført i Vestfold, og som det har vært naturlig kobling mot, vil vi spesielt fremheve prosjektet ”Fra fengsel til KVP”, da dette har en direkte sammenheng med Kvalifiseringsprogrammet. Prosjektet skal ta sikte på å få til smidige overganger fra soning til arbeidsrettede tiltak/aktiviteter i samfunnet. Prosjektet i Vestfold er ett av 7 nasjonale prosjekter, og er fysisk lokalisert til Horten. Vestfold er et stort fengselsfylke i nasjonal målestokk, og det er en viss forventning til prosjektet. Prosjektledelsen har presentert sitt prosjekt og deltatt på våre nettverkssamlinger november 2010.

Andre overlappende fagområder i kommunene er boligsosialt arbeid, økonomisk rådgivning og opptrappingsplan på rusfeltet.

Linjenes roller, ansvar og funksjon:

Fylkesmannens rolle vil være preget av en videreføring av det man gjør per i dag og har bidratt med av ressurser inn i prosjektet; det følger også en finansiering med dette. Det betyr at utover generelle oppgaver som råd, veiledning, tilsyn og klagesaksbehandling vil fylkesmannen rette fokuset for kommende år inn mot følgende områder:

o Supplerende opplæring til kontorer ved behov, bl.a. i forbindelse med nyansettelse / tap av nøkkelpersonell KVP

o Opplæring om ny forskrift og rundskriv til lov om sosiale tjenester i Nav, herunder bestemmelsene om KVP

o Videreføring av nettverkssamlinger om KVP, to stk. i løpet av 2011

o Eventuell oppfølging av NAV-kontor som deltar i opplæringsprogram (HPMT) o Samarbeid mellom FM og NAV Vestfold om oppfølging av KVP lokalt; kvalitet,

omfang og eventuelt særskilte problemstillinger

Utfordringer

Vi har allerede berørt temaer som sårbarhet og risikoområder i overgangen fra prosjekt til drift, og konkludert med at det vil kunne oppstå utfordringer knyttet til å sikre tilstrekkelig kompetanse i kontorene, spesielt ved turnover og tap av nøkkelpersonell. Særlig er kontorer der kun en person jobber med Kvalifiseringsprogrammet utsatte. Likeledes kan faktorer som ny finansieringsform og mindre oppmerksomhet fra overordnet nivå medføre utfordringer med hensyn på programmets videre skjebne (les: redusert innsats og aktivitet lokalt).

Utover dette ser vi det som svært viktig å sikre/opprettholde rettighetsperspektivet ved vurdering av søknader om deltakelse, samt at programmene som utformes ivaretar kravet om individuell tilpasning.

Når det er sagt, er det viktig at Kvalifiseringsprogrammet inngår som en av flere tjenester i NAV- kontoret, og ikke bare står i en særstilling slik vi i stor grad har sett til nå. Omfang/nivå lokalt må defineres ut fra kjennskap til lokale forhold og kontekst, alternative tiltak osv. I lys av dette mener vi det kan virke uheldig at opplæringstilbudet Helhetlig prinsippstyrt metodisk tilnærming (HPMT) gis særskilt til dem som jobber med programmet, idet arbeidet i mange kontoret er organisert med vekt på oppfølging av flere grupper (KVP, AAP, personer som mottar økonomisk stønad osv.). Sånn sett kan det skape en uheldig ubalanse som motvirker god integrering av arbeidet og tjenestene i kontoret. Vi er også i noe grad bekymret over det ambisjonsnivået direktoratet legger opp til og tiden som går med til HPMT-opplæringen. Vi er redd kost-nytte regnskapet på dette ikke går opp.

Tilbakemeldinger gitt av tre deltakere fra Vestfold på pilotopplæringen i fjor, var at selve opplegget var bra, men tidkrevende og vrient å operasjonalisere i en hektisk hverdag.

Oppfølging

Se kommentarer over.

Kapittel

6 Oppnådde resultater

Vurdering av oppnådde resultater i forhold til planer og mål

Hva angår oppnådde resultater vil vi i det følgende se dette i lys av kvalitet, kvantitet og overgang prosjekt til drift. Under Mål for prosjektet i revidert prosjektplan leser vi følgende mht hvordan vi har tenkt dette løst i 2010: ”Prosjektet vil i samarbeid med NAV lokalt bidra til at Kvalifiseringsprogrammet etableres, utvikles, forankres og blir et relevant program for de brukerne som deltar i programmet. Dette fordrer at de som skal jobbe med programmet har tilstrekkelig med kompetanse mht å utvikle gode tiltak, og at prosjektet bidrar med rådgivning og kompetansehevende tiltak der hvor dette etterspørres. Vi registrerer for øvrig at kontorene er sårbare mht at erfarne KVP-medarbeidere slutter, eller går over i andre stillinger.

Brukermedvirkning blir et viktig stikkord. For 2010 vil vi i prosjektet ha et ekstra fokus på hvordan dette skal forankres i driftslinjer mellom lokale NAV kontorer, Fylkesmannen og NAV fylke”.

Kvalitet:

Videre leser vi i prosjektplanen hva vi har tenkt rundt temaet kvalitet:

”Ved siden av nettverksamlinger vil kompetanseheving for øvrig være et viktig tema også dette siste året i prosjektet. Prosjektet vil ha fokus på gjennomføring av arbeidsevnevurdering, bruken av individuell plan og kravet til skreddersøm. Det blir fortsatt en viktig oppgave å tilpasse driften så godt som mulig de rammer som til enhver tid gjelder”.

Vi opplever at siste år med prosjektarbeid har gitt rom for å jobbe opp kvaliteten på programmet, være seg i forhold til generelle krav som kompetanse og dokumentasjon, samt mer spesifikke oppgaver som behovs- og arbeidsevnevurderinger samt utvikling av tiltak som ivaretar krav til individuell tilpasning. Vi konkluderer foreløpig med at vi har en økt kvalitet på program som følge av økt kompetanse fylket sett under ett, samtidig som vi må erkjenne at det fortsatt er forholdsvis store variasjoner på området fra kommune til kommune, blant annet på kompetanse om tiltak, arbeidsevnevurderinger, målgrupper, inngangsvilkår etc. For øvrig vises det til det som tidligere er skrevet om kvalitet.

Kvantitet:

Vi har hatt følgende ambisjoner for 2010, ref prosjektplanen: ”Også for 2010 blir det viktig at prosjektet bidrar med å synliggjøre resultater av arbeidet som gjøres med programmet i Vestfold, og i tillegg til de faglige fokusområdene har vi som målsetting nå gjennomsnittsmåltallet på 495 deltakere Vestfold er tildelt”.

Hva angår det å synliggjøre resultater av arbeidet vi har gjort blir nettopp denne rapporten viktig; vi gjør i det følgende en kort oppsummering av resultater opp mot de mål vi har satt for året.

Resultatene må ses på som foreløpige – vi mener å ha et utvalg som gir rom for betraktninger, både opp mot nasjonale resultater og måltall.

Hva angår gjennomsnittlig månedsverkproduksjon har vi gjennom hele året ligget tett på det nevnte kravet på 495 deltakere. Vi ser av resultatene at vi kommer ut av 2010 noe under ambisjonen, men avviket er ikke dramatisk (ca 10 under per måned). Verdt å kommentere er at vi har en kommune som ligger langt over måltall (og sånn sett løfter snittet noe), et par som er i opptrapping – og som sliter p.g.a. at de kom sent i gang med rekruttering. Ellers er nok kommunene preget av at de sliter med å oppfylle ”sin kvote”. Dette er det ulike begrunnelser for; alt fra at det begynner å tynnes ut i rekken av aktuelle kandidater som kan nyttiggjøre seg av program, til hva rådmannen/leder mener er formålstjenlig nivå ut fra budsjettmessige betraktninger samt at de aller fleste kommunene

forholder seg til at estimert aktivitetsnivå er lavere kommende år enn foregående år – altså en tilpasning til ny situasjon.

Når det konkret gjelder resultater av arbeidet med Kvalifiseringsprogrammet i Vestfold viser det seg at det er forholdsvis stor grad av variasjon med tanke på aktive løsninger, hvor mange som har hatt et planmessig gjennomført program etc. Det er en tendens til at de store, ressurssterke kontorene har en større andel som har gått til arbeid eller utdanning enn de mindre kontorene. Der det har vært Aetat-kontor tidligere, eller jobbet systematisk med å finne arbeid til sosialklienter etc. er det også gode resultater. Eksempelvis kan Tønsbergs resultater ses i lys av at kontoret har hatt tiltak tilsvarende Kvalifiseringsprogrammet i ti år, og således har lang erfaring med tanke på å få personer i målgruppen i arbeid og aktivitet. Larvik har en relativt beskjeden andel av totalen som er avsluttet med planmessig gjennomførte program; kontoret erkjenner i ettertid at det nok ble tatt inn litt for mange personer som ikke kunne nyttiggjøre seg av program når det kom til stykket.

”Raushetstankegangen” har nok slått inn i litt for stor grad her, men av de som har planmessig gjennomførte program i Larvik er andel til arbeid/utdanning god.

Vi ser at andelene for de som går til hhv arbeid/utdanning og andre tiltak/AAP er like store, rett under 40% på hver, fylket sett under ett. Vi presiserer at dette er andel av de med planmessig gjennomført program – andelen blir langt lavere når vi ser i lys av totalen (inkludert ”drop-outs” og andre med avbrutt program), ca 23% på hver kategori. Vestfold er et lite fylke med relativt mange kommuner, og flytting internt i fylket forekommer hyppig i målgruppen.

Ved datainnhenting har vi vektlagt å måle de aktive løsningene, og lar resultatene i tabellen under tale for seg selv.

Kommune: Antall deltakere avsluttet totalt i prosjektperioden:

Herav planmessig

avsluttet:

Herav* til ordinært arbeid/utdanning:

Herav* til andre tiltak/AAP:

Horten 63 41 (65%) 17 (42%) 17 (42%)

Holmestrand 35 22 (63%) 4 (18%) 18 (82%)

Tønsberg 72 41 (57%) 20 (49%) 2 (5%)

Sandefjord 44 39 (89%) 12 (31%) 9 (20%)

Larvik 60 22 (37%) 9 (41%) 13 (59%)

Svelvik 18 10 (56%) 4 (40%) 4 (40%)

Sande 22 12 (55%) 3 (25%) 8 (67%)

Hof 2 1 (50%) 1 (100%) -

Re 12 5 (42%) 2 (40%) 3 (60%)

Andebu** - - - -

Stokke 17 10 (59%) 5 (50%) 5 (50%)

Nøtterøy** 6 3 (50%) 2 (67%) 1 (33%)

Tjøme 22 15 (68%) 8 (53%) 4 (27%)

Lardal 3 3 (100%) 1 (33%) 2 (67%)

TOTALT 376 224 (60%) 88 (39%) 86 (38%)

* I lys av planmessig gjennomførte program

** Startet opp i 2010 – lite eller ingen data tilgjengelig

Fra prosjekt til drift:

Vi har vel allerede kommentert flesteparten av temaene som sier noe om hvor godt forberedt kontorene er med hensyn til å gå fra prosjekt til drift. Det ville være en stor overdrivelse å si at Kvalifiseringsprogrammet kun hadde stått seg på videre prosjektorganisering. Vi mener tvert om at kontorene nå er beredt på å ta ansvar i enda sterkere grad selv; det bekrefter oppfølgende arbeid vi har gjort den senere tid. Slik vi ser det, er det viktig fortsatt å ha et støtteapparat når vi går over i en driftsfase. Vi tar da også med de beste tingene fra prosjektperioden og inkluderer dette i arbeidet kommende år; kompetanseveileder(e), nettverkssamlinger etc. Ved overgang til drift får vi nå også den første klagesaken til behandling hos Fylkesmannen i Vestfold, noe som også kan avstedkomme lærdom og diskusjoner.

I tillegg har vi som nevnt hentet inn anbud på økonomikurs for personer i kategorien spesielt tilpasset innsats. Dette vil gå over 17 uker med en dag undervisning per uke. Kurset blir praktisk lagt opp. Målet er altså å trene opp deltakerne til å kunne håndtere sin egen økonomi, og på den måten unngå supplering utover kvalifiseringsstønaden.

Vi har ellers stresset lederne lokalt med å utfordre rådmennene på å systematisere bruken av praksisplasser i kommunene. Dette er et punkt som flere ønsker å få med i forbindelse med revisjon av partnerskapsavtalene mellom kommunen og NAV. Vi ser at det opereres med ventelister på de fleste tiltaksplassene øremerket fattigdomssatsing i Vestfold (279 stk), og vi har en formening om at ventetiden da kan utnyttes i en kommunal praksis med varighet 3-6 mnd. En praksisplass i kommunen er ikke ulogisk, da det er kommunen som utbetaler kvalifiseringsstønaden – man har følgelig et bytteforhold lønn/arbeid utført. Vi tror det er lurt å få frem at dette handler om midlertidige praksisplasser, at man må lage en kontrakt som undertegnes av kommunen, NAV lokal og deltakeren. Dette virker forpliktende for alle parter, samtidig må det være lett for kommunen å avslutte arbeidsforholdet om vedkommende ikke fungerer i praksisen.

Kapittel

7 Evaluering og forslag

Prosjektet har langt på vei nådd de målsettinger som ble satt i det opprinnelige mandatet og de påfølgende ”bestillinger” fra direktoratet. Vi har hatt en pragmatisk tilnærming og vært påpasselig med å avgrense oss i forhold til gjøremål, og da primært støttefunksjonen inn mot NAV lokal. Vi har eksempelvis ikke arbeidet med enkeltsaker eller lagt oss opp i hvordan kontorene skal rigge seg organisatorisk forhold til å tilby Kvalifiseringsprogrammet som tilbud. Vi har primært hatt en veiledende og delvis rådgivende tilnærming til slike spørsmål.

Når vi blir utfordret på å finne hva vi kunne gjort annerledes, finner vi ikke de helt store

”endringsforslagene”. Ja, vi ser at styringsgruppen kanskje kunne vært mer på banen og utfordret prosjektet. Når så ikke har skjedd tolker vi det dit hen at prosjektet har levert i henhold til bestillingen, og at det ikke har vært problemer underveis som har vært så alvorlige at det har truet prosjektet. Prosjektet har således hatt frie fullmakter og stor handlefrihet, og det har vært stimulerende i forhold til oppgaveløsningen.

Kontakten med de lokale kreftene kan aldri bli tett nok i slike prosjekter, og kan hende hadde det vært riktig å bruke enda mer tid ute, kanskje også hos tiltaksarrangører som benyttes lokalt. Når det er sagt har summen av kontakt med NAV lokal vært på et slikt nivå at vi anser oss som fornøyd.

Tilbakemeldinger fra kontorene går da også i den retning; KVP-medarbeiderne og lokale ledere i fylket er meget godt fornøyd med den støtte og oppfølging de har fått fra prosjektet, ikke minst ut

fra det faktum at forskrift med utfyllende bestemmelser ikke har foreligget i prosjektperioden. Vi tror nøkkelen til suksess har ligget i et godt samarbeidsklima.

Vi har ønsket å utvikle egne tiltak for målgruppen til Kvalifiseringsprogrammet og andre som har behov for spesielt tilpasset innsats, og her tror vi det er masse muligheter. Kanskje må vi se tiltaksutvikling i en større sammenheng. Prosjektleder har mye erfaring fra arbeidsrettede tiltak og markedsarbeid, og i ettertid ser vi at vi kanskje kunne brukt enda mer tid på dette. Man kan vel med rette hevde at arbeid er både suksessfaktor og mål for Kvalifiseringsprogrammet, og mulighetene synes uante, selv i en periode der ledigheten i Vestfold har vært en del høyere enn landsgjennomsnittet.

Arena-kompetanse har vært en utfordring å holde i hevd for prosjektleder, i sær når man ikke jobber med enkeltbrukere. Kanskje burde vi hatt en strategi på hvordan vi følger opp kontorene rundt dette. Når det er sagt har vi passet på og bemerket dette med feilregistreringer, dokumentasjon av arbeidsevnevurderinger etc. Kanskje kunne vi hatt en noe sterkere systematikk på Arena, i sterkere grad brukt det i statistikker og tilbakemeldinger til lokalkontorene.

Til slutt har vi gjort oss noen tanker rundt de frie midlene prosjektet har blitt tildelt. Det var en del forvirring rundt disse midlene tidligere, men etter hvert har vi budsjettert med og hatt en plan for bruken av disse. Kanskje hadde det vært en ide om direktoratet hadde gitt litt sterkere føringer her.

Vi har tilgodesett primært lokalkontorene med disse midlene, og det mener vi er en god bruk.

Kapittel

8 ^Økonomi

Vi viser til vedlagte dokumenter, hva angår økonomi, men gir i det følgende en kort, verbal beskrivelse av disponeringer foretatt.

I forbindelse med prosjektet har vi, utover midler avsatt til prosjektleders lønn, hatt en ”generell pott”

på ca en halv million kroner, som har stått til disposisjon for prosjektet. Prosjektledelsen har selv kunnet planlegge bruken av disse midlene, men da i dialog med avdelingsdirektør for Brukere og muligheter på fylkesleddet, Toril Aas.

Midlene har, utover det som skal dekke faste driftskostnader, vært disponert ut fra en tankegang om at de skal komme brukere samt veiledere ute i kommunene til gode. Vi har inneværende år brukt mye penger på et jobbveiledningsverktøyet ”Jobpics”; herunder materiell og opplæring i bruk.

Dessuten ønsket vi å gi en påskjønnelse til KVP-medarbeidere lokalt ved å invitere ca 25 veiledere med på Mulighetskonferansen 2010. Det som måtte være igjen ved årets slutt tilfaller NAV- kontorene, slik vi gjorde i 2009. Prosjektleder anser at beløpet avsatt til generell bruk har vært i overkant rause, og kan hende burde det vært noe strengere føringer fra det sentrale prosjektet med hensyn til hvordan midlene burde brukes, ref kapittel 7.

For fylkesmannens del har midlene avsatt til KVP primært vært kanalisert inn mot de fire veilederne (hver i 25% stilling) samt en stilling spesielt øremerket det felles fylkesprosjektet.

Vi vil presisere at regnskapet for 2010 ikke er ferdig ført ved innlevering av denne rapport, men de bokførte tall er på plass i oppsettet.

Kapittel

9 Dokumentoversikt

Denne sluttrapport baserer seg på erfaringer gjort gjennom to og et halvt år med prosjektarbeid, og de mange muntlige og skriftlige overføringer mellom prosjektmedarbeidere, NAV lokal, direktorat og fylkesmannsembetet. Utover prosjektleders møtenotater og referater, har de skriftlige kildene vært følgende (de merket med stjerne følger som vedlegg til rapporten):

Opprinnelig prosjektplan (2008)*

Siste reviderte prosjektplan (2010)*

”Vedtaksprosjektet”

Regnskap i forhold til budsjettstørrelser KVP, NAV Vestfold*

Foreløpig regnskap fra Fylkesmannen i Vestfold knyttet til midler avsatt til KVP*