Kvalifiseringsprogrammet Sør-Trøndelag
NAV Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tlf: 73 43 71 00 Postboks 2954, Sluppen Teleks:
7438 TRONDHEIM Telefaks: 73 43 71 01
Sluttrapport
Implementering av Kvalifiseringsprogrammet
”Før var jeg veldig flink til å gi opp”
”Man må ha noe å stå opp til om mårran”
”Egen vekst, jeg lærte noe nytt hver dag!”
”Jeg vokste mye i perioden. Våknet liksom opp og skjønte at jeg måtte gjøre noe for å komme på plass”.
”Har blitt tøffere, fått mer selvtillit. Er egentlig litt forsiktig, synes alt nytt er skummelt”.
”Først var jeg deltaker, så ble jeg oppgradert til assistent. Har alltid vært sjenert, men nå fikk jeg en stemme og har hatt det siden”.
”Ikke fjern KVP! Det økonomiske fundamentet er svært viktig. Dette handler til sist om min verdighet i samfunnet.”
Versjon 0.3
Kapittel
0 Sammendrag
Sluttrapport
Implementering av Kvalifiseringsprogrammet
Kvalifiseringsarbeidet ble lansert som regjeringens viktigste virkemiddel i fattigdomspolitikken i 2008, og NAV fylke og fylkesmannen fikk i oppdrag å etablere et felles fylkesprosjekt for å støtte implementeringen av kvalifiseringsprogrammet.
I Sør-Trøndelag vi i flere år hatt et godt samarbeid mellom NAV fylke og fylkesmannen, og dette har blitt ytterligere forsterket i prosjektperioden. Vi har forsøkt å legge prosjektet så nært opp til ordinær drift som mulig, og i 2010 ble avtalen utvidet til å gjelde alle områder hvor det er nødvendig at vi koordinerer og samordner vår innsats. KVP har vært et av våre prioriterte satsingsområder de siste tre årene, men vi har forsøkt å se det i sammenheng med andre fagområder og opplæringsløp i NAV-kontoret. NAV-kontorene har tatt oppgaven med å implementere og utvikle arbeidet med KVP, og vi mener derfor det er liten risiko forbundet med overføring fra prosjekt til linjeorganisasjon.
I prosjektperioden for KVP har vi hatt fokus på både kvantitet og kvalitet, og vi er godt fornøyd med de resultatene vi har oppnådd. Vi ligger nært opp mot forventet aktivitet med 6 deltagere under gjennomsnittlig måltall for 2010. Vi har hatt en avgang i 2010 på 110 deltagere, og er svært fornøyd med at 34,5% går til jobb når vi vet at mange i målgruppen har stått langt unna arbeidsmarkedet. Vi ser også at vi avklarer mange til AAP, og mener dette er et resultat av tett samarbeid mellom stat og kommune i NAV-kontoret slik at kunnskapen om mulighetene er til stede.
Vi har foretatt en grundig kvalitetsgjennomgang og har fått opp mange verdifulle momenter til videre fagutvikling. Her er noen spørsmål til videre utforsking:
• Har vi tilstrekkelig fokus på riktig tiltak til riktig tid?
• Er det ekte brukermedvirkning når man får velge fra hyllevarer?
• Det oppleves som positivt å oppleve egen mestring gjennom å gjøre ting selv. Bør vi oppfordre til mer egenaktivitet?
• Flere ettelyser en raskere progresjon, kan det bli en sovepute når folk har fått et tiltak?
• Bør det etterstreves å få til en bedre sammenheng mellom innsats og belønning?
• Er det sammenheng mellom hvor tett på vi er fra NAV, fokus på den enkeltes ressurser og muligheter i arbeidsmarkedet og den enkeltes mulighet for å lykkes med arbeid og aktivitet?
Vi ser fortsatt en del utfordringer i forhold til KVP. Eierskapet i kommunene og byråkratiske løsninger utfordrer, men det største utfordringen er å ha nok ressurser til tett og individuell oppfølging av brukere med behov for sammensatte tjenester.
Innholdsfortegnelse
Sammendrag... 2
Innledning... 4
Mål og rammer ... 5
Gjennomføring ... 6
Kvalitetsbeskrivelse... 8
Overføring til linjeorganisasjonen ... 17
Oppnådde resultater ... 18
Evaluering og forslag ... 20
Økonomi ... 21
Dokumentoversikt ... 22
Kapittel
1 Innledning
(Generell beskrivelse av oppgaven og prosjektet. Mandat.) Bakgrunn
Kvalifiseringsprogrammet ble lansert som regjeringens viktigste virkemiddel i fattigdomspolitikken. For å nå målet om ønsket antall deltagere i oppstartsåret (5394 deltagere ved utgangen av 2008), så man det nødvendig å styrke den samlede innsatsen med implementeringen og oppfølgingen av kvalifiseringsarbeidet i fylkene. I brev fra Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen av 29. mai 2008, ble ansvaret for å følge opp utviklingen av antall brukere i ordningen gitt til NAV fylke. Daværende Arbeids- og
velferdsdirektør Tor Saglie presiserte i brev av 13. juni 08 at «Det blir forventet at fylkesdirektøren oppretter et prosjekt der den samlede oppgaveportefølje hos Fylkesmannen og NAV fylke inngår, herunder de kommunale veilederne. Prosjektorganisering innebærer en sterkere målretting og ytterligere forpliktelse om en samlet og forsterket innsats ut mot NAV-kontorene.»
I Sør-Trøndelag har vi over tid hatt et tett samarbeid og jevnlige møter mellom NAV Sør Trøndelag og Fylkesmannen. I 2007 ble felles veilederkorps etablert med både statlige og kommunale veiledere. I 2008 etablerte vi felles prosjekt for implementering og oppfølging av Kvalifiseringsprogrammet. Prosjektet bygget på allerede fungerende samarbeid, og ble lagt tett opp mot ordinær organisering. Dette fordi vi ønsket å signalisere at implementeringen av kvalifiseringsarbeidet er ett av flere tiltak for å få på plass innhold og kvalitet i NAV - kontorene, og at det ikke må ses på som en isolert satsing på siden av andre tjenester og oppgaver. Det formaliserte samarbeidet mellom NAV Fylke og Fylkesmannen ble i 2010 utvidet til å gjelde alle områder hvor det er nødvendig og hensiktsmessig at vi koordinerer vår innsats.
Formål med samarbeidet (hentet fra avtalen)
NAV Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skal i fellesskap bidra til utvikling av NAV -kontorene i fylket for å sikre kvalitativt gode tjenester for våre brukere. Koordinerte og målrettede kompetansetiltak skal bidra til at medarbeidere i NAV - kontorene har trygghet og kompetanse til å bistå brukere ut fra den enkeltes behov. NAV Sør-Trøndelag og Fylkesmannen skal underbygge samhandling mellom stat, kommune og øvrige samarbeidspartnere
NAV Sør-Trøndelag og Fylkesmannen har et felles ansvar for at kompetansetiltak overfor NAV kontorene skal være samordnede og koordinerte. NAV Sør-Trøndelag har gjennom mål og disponeringsbrevet ansvar for å støtte NAV-kontorene i planlegging og gjennomføring av hensiktsmessige kompetansetiltak i tråd med de føringer som er gitt.
Fylkesmannen har etter embetsoppdrag ansvar for å utforme og iverksette kompetanse- og formidlingstiltak overfor NAV kontorene på området levekår og sosiale tjenester, rus og andre aktuelle tilstøtende områder.
Samarbeidet skal:
• Bidra til å videreføre og skape handlingsrom for individuell oppfølgning av den enkelte bruker
• Bidra til faglig bredde og sammenhandling både innenfor NAV – kontorene og ut til andre kommunale og statlige samarbeidspartnere.
• Avklare hva som fellesoppdrag/grensesnitt mellom oppdrag til NAV Sør – Trøndelag og Fylkesmannen.
• Hvordan samarbeidet skal foregå vil bli beskrevet i felles strategi og en felles kompetanseplan som vil beskrive konkrete tiltak og aktiviteter.
Kapittel
2 Mål og rammer
(Målsetting (planlagte resultater og virkninger, samlet ressursinnsats i prosjektet inkl bemanning, prosjektplaner og organisering)
Fra vi startet implementeringen av KVP i Sør-Trøndelag har vi hatt fokus på å nå planlagte måltall, men også på utvikling av det metodiske arbeidet med KVP. Vi ser at KVP er et viktig virkemiddel for brukere som trenger samordnet bistand, og det har samtidig vært med på å bygge bro mellom stat og kommune i NAV- kontorene.
Som nevnt tidligere, så har vi over tid hatt et godt samarbeid mellom Fylkesmannen og NAV, og i arbeidet med KVP har vi videreført dette i prosjektperioden. Vi har lagt arbeidet tett opp mot ordinær drift, men har sett nytten av å formalisere samarbeidet gjennom organisering og planer. Prosjektplanene fra 2008 ble videreført i 2009, men i 2010 ble denne endret. Mens den første prosjektplanen i all hovedsak hadde fokus på KVP, har vi i 2010 utvidet denne til å omhandle all felles jobbing med kompetanse og utvikling av NAV- kontorene. Planen for 2010 er mer i samsvar med måten vi har jobbet på, da vi i hele prosjektperioden har forsøkt å ikke jobbe isolert med KVP, men heller se ulike kompetanseløp i sammenheng. Dette har igjen medført at mange ulike aktører har vært involvert både fra NAV og fra Fylkesmannen.
Organisering av prosjektet
Fylkesprosjektet har i hele prosjektperioden vær organisert med en styringsgruppe/ledergruppe og en prosjektgruppe. Ved utvidelse av mandatet i 2010, endret vi benevnelsen på prosjektgruppa til
arbeidsgruppe for samhandling og kompetanse (ASK). I tillegg har vi utnyttet fylkeskoordineringsgruppa som en arena for både å informere og diskutere aktuelle problemstillinger.
Fylkeskoordineringsgruppa
Videreføres utover etablering av NAV kontor. Fylkeskoordineringsgruppa blir ett rådgivende organ for ledergruppen NAV/Fylkesmann med mål om å bidra til utvikling av NAV kontor i fylket med kvalitative gode tjenester for brukerne. Medlemmene i Fylkeskoordineringsgruppa kan på eget initiativ ta opp saker rundt NAV etablering og fungering meldt fra egen organisasjon. Saker kan også fremmes tjenestevei i NAV og Fylkesmannsembetet. Fylkeskoordineringsgruppa møtes flere ganger i året etter oppsatt møteplan.
Ledergruppe
NAV Fylkesdirektør og Direktør for Fylkesmannens sosial- og helseavdeling tar nødvendige beslutninger i forhold til fremdrift, ressursbruk, prioriteringer og eventuelt andre områder. Ledergruppa vurderer hvilke saker det er behov for å løfte videre til Fylkeskoordineringsgruppen.
For å sikre lederforankring og for at ledelsen skal være informert om hva som skjer, vil Direktør for Fylkesmannens sosial- og helseavdeling og NAV Fylkesdirektør ha møter 4 ganger i året, eventuelt flere ganger ved behov. De vurderer hvilke saker de løfter frem i koordineringsgruppa eller i ledermøter på statssiden.
Arbeidsgruppe for samhandling og kompetanse (ASK)
ASK er sammensatt med ressurser både fra Fylkesmannen og NAV Sør-Trøndelag. Arbeidsgruppas oppgave vil bli å se sammenhengene mellom ulike tiltak slik at vi får best mulig effekt av disse ute i organisasjonen., jf dette dokuments formål. ASK må i tillegg ha kontakt og dialog med kontaktpersoner i Kvalitet og læring (K&L), kompetanseveiledere, NAV - ledere og rådmenn for å identifisere felles
utfordringer. Det anses hensiktsmessig at arbeidsgruppe for samhandling består av fire faste personer som er valgt med to fra fylkesmannen og to fra NAV Sør-Trøndelag, men at gruppa kan hente inn andre aktører ved behov.
ASK skal iverksette aktiviteter for å fremme intensjonene med NAV, og skal forberede saker til informasjon og beslutning til ledergruppen. ASK har ansvar for å utarbeide en kompetansestrategi og årlige felles kompetanseplaner konkretisert gjennom tiltak og aktiviteter.
Ressurspersoner som har bidratt i tillegg til ASK Fra Fylkesmannen:
Områdeansvarlig sosiale klagesaker Jurist for området sosiale tjenester
Ansvarlig for oppdrag økonomisk rådgivning og gjeldrådgivning Ansvarlig for oppdrag rus og boligsosialt arbeid
Folkehelserådgiver Fra NAV Sør-Trøndelag:
Kontaktpersoner for samarbeidsområdene i fylket, Trondheim, Fosen, Innlandet og Orkladalen/kysten Tiltaksansvarlig
Fylkeskoordinatorer arbeid og psykisk helse
Også andre ressurspersoner er trukket inn ved behov.
Kapittel
3 Gjennomføring
(Beskrivelse av selve prosjektarbeidet, risikovurderinger i prosjektet, hovedaktiviteter som har inngått i prosjektet i henhold til hovedmålen kvantitet, kvalitet, læringsarenaer, samarbeidspartnere og samarbeidsarenaer og avvik fra planer jf prosjektplaner.)
Beskrivelse av selve prosjektarbeidet:
Et viktig styrende dokument for arbeidet i Sør-Trøndelag har vært strategiplanen Samhandling og kompetanse NAV i Sør-Trøndelag som ble utarbeidet ved prosjektstart.. Formålet med strategiplanen var at kompetansetiltak rettet mot NAV kontorene skulle være samordnet og koordinerte. Kompetansestrategien med tilhørende kompetanseplan skulle bidra til å videreføre handlingsrom for individuell oppfølging, skape faglig bredde og samhandling både innenfor NAV kontorene og til samarbeidspartnere.for prosjektarbeidet med kvalifiseringsprogrammet.
Prosjektorganiseringen er beskrevet i kapittel 2.
ASK har hatt faste møter ca hver 6.uke etter oppsatt møteplan. Gruppa har i tillegg hatt tett kontakt via mail, telefoner og ekstra møter hvis det har vært behov det.
Gruppa utarbeidet en kompetansestrategi og årlige kompetanseplaner hvor formålet var at kompetansetiltak rettet mot NAV kontorene skulle være samordnet og koordinert. Strategiens utgangspunkt har vært NAV Sør-Trøndelags mål og disponeringsbrev og fylkesmannens embetsoppdrag.
ASK gruppa har hvert år utarbeidet en felles kompetanseplan hvor kompetansehevende tiltak innenfor rus, fattigdomsproblematikk, boligsosial arbeid, psykisk helse og lovverk har inngått.
ASK gruppa har deltatt på møter og samlinger med Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennom hele prosjektperioden. 2 representanter har deltatt i styret i HUSK. Midt-Norge.
ASK har også hatt møter med ledergruppen ved behov. I tillegg har gruppa forberedt saker for ledergruppen.
Ledermøter for NAV hvor NAV ledere, ledere for spesialenhetene, Fylkesledelsen i NAV har møtt fast. I tillegg har hovedtillitsvalgte, Hovedverneombud og teamkoordinatorer møtt på utvalgte møter.
Fylkesmannen har deltatt på aktuelle tema etter oppsatt plan.
Risikovurderinger i prosjektet
Prosjektet med kvalifiseringsprogrammet ble lagt så tett opp mot vår ordinære organisering som mulig.
Dette ble gjort fordi man ønsket å signalisere at implementeringen av kvalifiseringsprogrammet et ett av flere tiltak for å få plass innholdet i NAV kontorene. Man vurderte det som mest hensiktsmessig da kvalifiseringsprogrammet ikke vil bli sett på som en isolert satsing på siden av andre tjenester og oppgaver.
Implementeringen av AAP var en stor oppgave for NAV. Vi i prosjektet vurderte dette som en mulig risiko for at arbeidet med kvalifiseringsprogrammet ville bli skadelidende. Dette viste seg ikke å bli tilfelle i vårt fylke.
Man klarte å holde trykket oppe ved å opprettholde den tette oppfølgingen av NAV kontorene.
I mars 2010 fikk flere lokale NAV kontor nedtrekk i tilskuddet fra Staten. Noen NAV kontor fikk store nedtrekk. Dette kom overraskende på kontorene, og flere signaliserte at dette var vanskelig.
Fylkesprosjektet fryktet at terskelen for å få KVP ble satt høyere, og terskelen for å bli skrevet ut av program ble satt lavere. I denne perioden var det økt fokus på rettighetsperspektivet. I ettertid ser man at nedtrekket ikke har ført til de store bekymringene så langt.
Hovedaktiviteter som har inngått i prosjektet i henhold til hovedmålene:
Kvantitet. Fylkesprosjektet har fulgt de lokale NAV kontorene tett i forhold til måltall. NAV Fylke har hatt hovedansvaret for oppfølging av måloppnåelsen, og prosjektleder har formidlet månedlige resultater i ukesmail. I tillegg har lederne blitt fulgt opp på målekort, både i partnerskapsmøter og i dialogmøter mellom NAV fylke og NAV-kontorene. Kontaktpersonene og samarbeidsteamene på NAV fylke, har hatt jevnlig oppfølging av resultatene i målekortet for kontorene i sine samarbeidsområder, og KVP har vært ett av fylkets prioriterte områder de tre siste årene.
Kvalitet. Fylkesmannen har hatt 5 kompetanseveiledere fram til 2010. I 2010 har 4 kompetanseveiledere som har jobbet sammen to og to. Kompetanseveilederne har kjørt refleksjonsgrupper ute i de lokale NAV kontorene. Deltagerne i refleksjonsgruppene har ikke bare vært ansatte som jobber med KVP, men alle ansatte på kontoret. NAV kontorene har selv kommet med bestilling ut fra behov de har i hvert enkelt kontor.
Kompetanseveilederne har i sitt arbeid lagt stor vekt på å kjøre prosessveiledning. I tillegg er det gitt veiledning på skjønnet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Fylkesmannen har startet en evaluering av kompetansehevingsarbeidet de kommunale kompetanseveilederne har gjennomført ute i NAV kontorene. Evalueringarbeidet er etablert som et forskningsprosjekt og gjennomføres som en nettbasert spørreundersøkelse til alle som har deltatt i refleksjonsgruppene.
Fra prosjekt til drift. Vi har ikke hatt egne aktiviteter knyttet til overføring fra prosjekt til drift. Dette fordi prosjektet har vært lagt tett opp mot ordinær drift, og overgangen vil derfor ikke bli så stor i fylket vårt. Vi ser likevel at overgang til drift vil kunne medføre redusert fokus i kommunen, ikke minst fordi midlene ikke lengre blir øremerket og flere kommuner opplever reduksjon i tildelingen. Dette har vært tatt opp som tema med NAV-lederne og i partnerskapsmøter. Fylkeslegen brakte temaet også på banen i NAVs ledersamling i desember. Fylkesmannen kan bidra med å løfte KVP opp som tema i fora hvor de møter politisk og/eller administrativ ledelse i kommunene, men NAV-lederne vil være de viktigste aktørene for å få fokus på KVP i kommunene også fremover.
Læringsarenaer
De lokale NAV kontorene har vært en viktig læringsarena. Kompetanseveilederne har arbeidet med de ansatte ute i kontorene.
I samarbeidsområdene er det jevnlige nettverkssamlinger og erfaringsutvekslinger. I Trondheim har KVP veilederne hatt egne KVP samlinger.
Fylkesmannen og NAV Sør-Trøndelag har i samarbeid arrangert to fylkessamlinger for KVP veiledere i fylket. Innholdet i samlingene har vært utarbeidet i samarbeid med KVP veiledere. På disse samlingene har ca 60 personer deltatt. Flere tema har vært belyst, bl.a HPMT, fra fengsel til KVP, lærerkanditatordningen, læringsverksted. Samlingene har også vært brukt til å få opp utfordringer de på ”grasrota” ser.
Samarbeidspartnere og samarbeidsarenaer
Prosjektgruppa har hatt samarbeid med rådgivere hos fylkesmannen som arbeider innfor områdene sosial, rus, psykisk helse og folkehelse. Fra NAV Sør-Trøndelag har fylkekoordinator for arbeid og psykisk helse samt tiltaksansvarlig arbeid tett inn mot prosjektgruppa. Disse har også deltatt på møter i arbeidsgruppa etter behov.
Avvik fra planene (prosjektplanene) Det har i prosjektperioden ikke vært store avvik fra prosjektplanene.
Kapittel
4 Kvalitetsbeskrivelse
(Beskrivelse av kvaliteten i NAV kontorets arbeid med kvalifiseringsprogrammet, rutiner for saksbehandling, bruk av Arena – dokumentasjon og arbeidsevnevurdering, vurdering av målgruppe, programinnhold, oppfølging, avslutning av program.)
1. Hva ønsker vi å oppnå med denne kvalitetsgjennomgangen?
Vi ble oppfordret av Arbeids og velferdsdirektoratet til å kartlegge NAV-kontorets rutiner, praksis og vurderinger i sakene. Vi ønsket i tillegg å finne ut mer om hva det er som gjør at mange lykkes med å komme i arbeid og aktivitet mens andre ikke gjør det. Vi var spesielt interessert i å finne ut mer om brukernes egne vurderinger av resultatet etter endt program, deres opplevelser med å være i
Kvalifiseringsprogrammet og deres syn på hva som er god kvalitet i oppfølgingen. Det er også interessant å finne ut mer om hvordan samarbeidet mellom bruker og de som er involverte har fungert (veileder,
arbeidsmarkedsbedrifter m fl) I denne omgang har vi kun mulighet til å vurdere kortsiktig resultat. Vi vet ikke hva som skjer på lengre sikt etter avsluttet program.
Kvalitetsarbeid i KVP i Sør-Trøndelag. Hva visste vi på forhånd? Måten vi er organisert på med samarbeidsteam og fast kontaktperson fra fylkesleddet til det enkelte samarbeidsområdet gjør at vi er tett på NAV kontorene og derfor har en veldig god oversikt over det som skjer på de ulike områdene. Prosjektleder for KVP har hospitert ved to ulke kontor med en uke på hvert kontor med observasjon i møte med brukere.
Vi har også fått kunnskapsdeling om status gjennom samarbeid og samtaler med medarbeidere i satsingen Psykisk helse og arbeid. Erfaringer fra kompetansetilbud gjennom satsingen, bl.a kurs i MI (motiverende intervju), og IP(Individuell plan) Vi har også en tett dialog med KVP medarbeiderne og får innspill underveis.
Vi gjennomførte også en gruppeprosess på en egen fylkessamling for alle KVP medarbeidere den 24 og 25 november 2010 der de jobbet med å få frem utfordringer og forslag videre. Innspillene fra samlingen er satt inn i kapittel 7 evaluering og forslag)
I tillegg hadde vi også flere oppgaver og tiltak på KVP området som er evaluert og godt beskrevet før kvalitetsgjennomgangen.
• Masteroppgave ved NAV-leder Ingunn Myhre om KVP i Sør-Trøndelag. Funn fra undersøkelse av 13 saker viser at det mangler arbeidsevnevurdering i 4 av sakene. I de 9 sakene som har
arbeidsevnevurderinger er det vanskelig å finne brukerstemmen. Dvs at vi ikke utelukkende fra dokumentasjonen i Arena kan se om det har vært en reell brukermedvirkning i sakene.
• Del av et pågående doktorgradsarbeid ved Kjersti Gjeitnes med tema virkelighetsforståelser i bruker/hjelpersamarbeidet. Dette arbeidet belyser utfordringen i samspillet, kommunikasjonen og den gjensidige oppfatningen av hverandre.
• Kommunale kompetanseveilederes erfaringer fra refleksjonsgruppene (egen Questback- undersøkelse på gang nå)
• Forskningsrapporter fra HUSK (Forsking på sosialt arbeid i NAV)om sosialt arbeid i NAV) ,bl.a annet forskning på arbeidsevnemetodikk og reflektiv praksis samt en rapport med tittelen ”Tett individuell og helhetlig oppfølging i NAV”
• Datafangst fra ssb om resultater og månedstatistikk fra Arbeids og velferdsdirektoratet
• Brukerundersøkelsen i Sør Trøndelag, til sammenligning på generelt grunnlag
2. Metoder i kvalitetsgjennomgangen
I hovedsak ønsket vi å benytte en kvalitativ metode ved bruk av dybdeintervju med brukere som har gått ut av KVP samt en enkel spørreundersøkelse til deres veiledere og samarbeidspartnere.
Begrunnelsen for dette er å få frem brukerstemmen for å sikre at vi jobber på en god måte i forhold til den enkelte brukeres muligheter og ønsker. En kvalitativ undersøkelse med et åpent intervju basert på relativt åpne og vide spørsmålsstillinger vil gi brukeren gode muligheter for tilbakemeldinger på godt og vondt. Det vil kunne hjelpe oss til å forbedre kvaliteten på innsatsen mot denne målgruppen fremover. Vi vil bruke mest ressurser på å finne brukernes ønsker og legger derfor inn mest ressurser til gjennomføring av
dybdeintervju. Vi benyttet en enkel spørreundersøkelse for få frem å få frem synspunkter til NAV ansatte og samarbeidspartnere.
2.1 Ressurser til gjennomføring:
Flere har hjulpet oss i gjennomføring av kvalitetsgjennomgangen. Vi har hatt støttespillere til råd og veiledning fra HUSK Midt-Norge, enhet for statistikk og analyse og enhet for fag og metode i NAV Sør- Trøndelag, sosial og helseavdeling hos fylkesmannen og avdelingsdirektør for Kvalitet og læring fra NAV Sør-Trøndelag. Disse har gitt oss innspill på bl.a valg av respondenter, vurdering av metode og analyse.
Gjennomføring og oppsummering av spørreundersøkelsen ble gjort av statistikk og analyse ved NAV Sør- Trøndelag. Gjennomføring av dybdeintervju med brukere har følgende bistått: fagansvarlig KVP og rusrådgiver fra fylkesmannen. Fra NAV Sør-Trøndelag har prosjektleder fra KVP deltatt samt medarbeidere fra psykisk helse og arbeid ved ARK, NAV intro, og tilretteleggingsgarantien.
Vi startet analysearbeidet med et analysemøte der vi hadde med alle de involverte fra NAV Sør-Trøndelag, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og forskere fra HUSK og NTNU. Vi så på funnene fra de ulike områdene og vurderte sammenhenger og ulikheter med det vi hadde av kunnskap fra før.
2.2 Utvalgskriterier
Kriterier for å finne representativt utvalg av NAV-kontor og samarbeidspartnere
Et kontor i alle samarbeidsområder bortsett fra Trondheim der vi velger alle fire by-kontorene pga omfanget av deltakere i program . I tilegg ønsket vi å ha med det ene kontoret i Sør-Trøndelag med todelt ledelse og det kontoret som har breddet ut tjenestene i NAV-kontoret mest og jobber veldig på tvers mellom statlige og kommunale ytelser. Vi valgte ut 7 kontor av totalt 27 NAV-kontor. Vi valgte å sende spørreundersøkelsen til de samme 7 NAV-kontorene som vi valgte ut for intervju med KVP-deltakere. Vi spurte både NAV-leder og KVP medarbeiderne i disse kontorene. I tilegg valgte vi ut de største tiltaksarrangørene og de kurstilbyderne vi vet som arrangerer kurs for KVP i de samme kommunene.
Kriterier for å finne representativt utvalg av brukere
Vi ønsker å intervju de som har avsluttet KVP fordi de har lengre erfaring og fordi de ikke har et maktforhold til NAV og dermed vil være mer fri til å gi oss ærlige tilbakemeldinger. Vi valgte ut et antall brukere ut fra hva de har gått til etter endt program og fordelte dette på kontorene. Vi ba hvert enkelt kontor om eks antall brukere med spesifisert resultat, For eksempel at vi ønsket å snakke med to som hadde droppet ut, en som hadde gått over til sosialstønad, en til arbeid osv. I tillegg ba vi om en fordeling på kjønn og alder. Vi ønsket å sikre at vi fikk med en viss andel under 24 år. (Ungdomsgarantien) Det kan legge en metodisk utfordring i at vi ikke valgte navnene selv med overlot det til NAV-kontoret å finne brukerne. Om man er kritisk
forskingsmessig kan det ligge en mulighet for at vi har fått presentert et utvalg av brukere som er mer fornøyd enn gjennomsnittet. Totalt ba vi om navn på 22 brukere og 7 i reserve. Det viste seg imidlertid at det var vanskelig å få tak i brukerne på telefon selv om de hadde sagt seg villige til å stille opp i et intervju. Vi hadde kun to uker til selve gjennomføring av intervjuene og det endte opp med at vi kun fikk snakket med 16 personer. Av disse hadde 7 gått til arbeid og utdanning og 9 til andre stønader. Vi snakket med like mange kvinner som menn og det var også en bra spredning i alder. Dette er et lite, men alikevel representativ utvalg av KVP deltakere i vårt fylke.
3. Gjennomføring av kvalitetsgjennomgang
1. Vurdering av målgruppe, hvilken stønad har KVP deltakerne når de kommer inn i tiltaket 2. Evaluering av spesielle KVP tiltak i fylket:
• Evaluering av forkurset Ka, no? i opptaksperioden av KVP . Utfylte evalueringsskjema til alle brukerne samt intervju med to KVP-medarbeiderne som driver det.
• Studentarbeid ved NTNU ved psykologistudenter ved et av NAV-kontorene knyttet til et lavterskeltilbud i distriktet for KVP deltakere.
3. Spørreundersøkelse til
• utvalgte NAV-ledere
• utvalgte KVP- medarbeider
• utvalgte Tiltaksarrangører og kursleverandører
4. Dybdeintervju med et representativt utvalg av brukere som har avsluttet program 5. Bruk av Arena- dokumentasjon og arbeidsevnevurdering. Gjennomgang av
arbeidsevnevurderinger, planer og program med fokus på kvaliteten for et utvalg brukere.
3. 1. Vurdering av målgruppe
Treffer vi de riktige gruppene med KVP?
Vi ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet for overgang til arbeid. Betyr det at vi rekrutterer deltakere som ikke står langt unna arbeidslivet? Tall fra ssb viser fordeling av hvilken ytelse deltakerne hadde før de ble tatt inn i KVP. Her ser vi at vi har størst tilgang fra sosialhjelp. 30,7%, supplerende sosialhjelp 3,4%, introduksjonsstønad 3.1%, individstønad 5,8%, og ytelser etter folketrygdeloven 4.4% . Noen kommer også inn uten tidligere ytelse - gjelder i hovedsak ungdommer. Det betyr vel at vi har truffet riktig gruppe etter intensjonene med Kvalifiseringsprogrammet.
3. 2 Evaluering av spesielle tiltak for KVP i Sør-Trøndelag
3.2.1 Forkurset Ka no? Ved NAV Østbyen
Dette har vært et tilbud for de som skal starte i KVP. De har vært en gruppe på 8 deltakere som har møttes i lokalene til NAV-kontoret to dager i uken og hatt mange tema og prosesser på agenden. (Vedlegg nr 1) Tilbakemeldinger fra brukerne
Vurderingen av kurset er gjennomgående positiv, med et snitt på 7+. Gjennomgående er vurderingen av egen innsats svakere. Er egenvurderingen urealistisk streng? Mulig reflekterer det deltakernes store forventninger til seg selv. Det kan være nyttig før videre kurs å gå inn på hvorfor de ikke anser innsatsen som god, og hva som skal til for å bidra bedre! Tematisk ser de dagene som dreier seg om utdanning og opplæringsløp ut til å skåre høyest. Kommentarene tyder på et visst sprik i gruppa, men viser overveiende positiv og til dels svært positiv respons på tilbudet.
Tilbakemeldinger fra veilederne.
Veilederne som har hatt ansvar for forkurset i KVP peker på noen betingelser som må være til stede for å lykkes: Deltakerne må stå på en viss plattform, ha motivasjon til, og bidra til endring i eget liv.
Veilederne må være virkelig interessert i at deltakerne skal lykkes og tåle å vise personlig
engasjement være trygg nok til å kunne takle utrygge situasjoner og ikke la seg overvelde av historikk med nederlag.
Om utviklingen blir slik som vi har sett i forslag til forskrift for KVP, med mer arbeidsrettet fokus så blir det svært viktig å ta utgangspunkt i slike erfaringer for å sikre på at vi treffer riktig målgruppe
3. 2.2 Studentarbeid ved psykologistudiet ved NTNU, evaluering av et lavterskeltiltak i en distriktskommune i Sør-Trøndelag
Å ha noe å gå til oppleves av brukerne å gi bedre livskvalitet. Å få hjelp, støtte, samt samhold og aktiviteten ble sett på som positivt. Brukerne gir tilbakemeldinger om at det er viktig med tett oppfølging, og at det gis tilbud om aktiviteter som tilpasset. Egen rapport finnes.
3.3 Oppsummering av funn fra spørreundersøkelsen med NAV-kontor og samarbeidspartnere
3.3.1 Metode: Vi lagde tre spørreundersøkelser som var tilpasset målgruppen men som i hovedsak inneholdt de samme spørsmålene for å få muligheten til å sammenligne i ettertid. (Vedlegg nr 2) Det ble opplyst om at undersøkelsen var frivillig og at tilbakemeldingene skulle behandles anonymt. Vi benyttet Questback. Med utsendelse via e-post med to purringer. Antall utsendte og antall
respondenter fordeler seg slik: Tiltaksarrangører 11 utsendte , 8 svar. NAV ledere 7 utsendte 5 svar.
KVP medarbeidere 23 utsendte 11svar.
Hva mener du er god kvalitet i oppfølgingen av brukere som er i KVP?
Oppsummering og refleksjon:
Det kommer tydelig frem i svarene fra alle gruppene at det er viktig med tilstrekkelig tid til tett
individuell oppfølging som er basert på tydelige og riktige mål, planer og tiltak. Støtten bør være preget av fleksibilitet, tilgjengelighet og løsningsorientering. KVP veilederne fremhever at det er viktig å utvise tålmodighet, tydelighet og være konsekvent for å skape trygghet og motivasjon. Brukermedvirkning er essensielt og det er viktig å jobbe godt med koordinering mot aktuelle samarbeidsparter.
Tiltaksarrangørene fremhever at det er viktig å skreddersy tilbudet og at det er god samhandling med NAV underveis. Fra NAV lederne kommer det i tillegg frem at KVP må integreres i NAVs
oppfølgingsmetodikk og tiltaksbruk.
Hva er den viktigste erfaringen dere har gjort dere i løpet av perioden med KVP?
Oppsummering og refleksjon:
Fellestrekk i tilbakemeldingen er fokus på gode individuelle løsninger for den enkelte. Skreddersydde løsninger og tett oppfølging underveis. God samhandling mellom NAV og tiltaksarrangør gir bedre løsninger for brukerne. Vi trenger gode lavterskeltilbud, som i første omgang har mestringslinja i fokus, og ikke arbeid. Relasjon og kontinuitet er viktig. At ting tar tid, og uten brukers medvirkning kommer vi ingen vei. Sitat:fra NAV leder: Det er mulig for de aller fleste å komme ut i jobb om ønsket er sterkt nok!” Fra KVP Veilederne finner vi følgende utsagn: Jobbe etter deres ønsker systematisk og viser vei til å nå deres mål. Bruke nok tid.
Dette støttes også fra forskingen: Fra rapporten ”Tett individuell og helhetlig oppfølging i NAV – Edgar Martinsen, Gunnhild Vist og Kristin Aasen. ”Skreddersydde tiltak basert på brukermedvirkning, både i grupper og individuelt har fungert godt, så lenge de ble tilpasset deltakernes behov og forutsetninger og at deltakerne hadde vært delaktige i utformingen av dem. Individuell tilrettelegging og en god samhandling med de ansatte, har gitt deltakerne opplevelser av brukermedvirkning”.
Riktig progresjon er også et tema som går igjen hos flere : Sitat fra tiltaksarrangør: ”vi ser at mange deltakere har nok med å delta på ulike aktiviteter en periode for å berede grunnen for arbeidspraksis”
Videre sier en representant fra tiltaksarrangørene noe om sammenhenger mellom innsats og belønning som også deltakerne har vært inne på i intervjuene.
”Belønning for oppmøte er viktig og muligheter for sanksjoner er til stedet og viktig”.
To andre utsagn fra en tiltaksarrangører ”Det viktigste for å lykkes er som alltid = om bruker vil og er motivert selv - lykkes vi mye bedre! Det hjelper også om de får pengene de har krav på til rette tid, og at de ikke har rusproblemer eller for store psykiske plager.”
”Mange av disse deltakerne har uavklarte forhold rundt seg, og det er nødvendig å bruke tid på å avklare og kartlegge forhold som begrenser arbeidsdeltakelse, i tillegg til å avklare arbeidsevne i praksis”.
En NAV-leder påpeker at endring av rammevilkårene med statlige overføringene det siste året har vanskeliggjort arbeidet med KVP. Videre ser samme person: ” Tungvinte IKT systemer og byråkrati rundt uavklarte rutiner, søknader, rapportering og dokumentasjon gir for lite tid til sosialt arbeid, oppfølingen av brukerne er også nevnt som en utfordring fra flere.
Hva preger samhandlingen med KVP-deltakeren? Oppsummering:
Vi stilte spørsmål om samhandling til deltaker har vært preget av følgende faktorer; medvirkning,
respekt, service, informasjon og ivaretakelse av rettigheter samt mulighet og løsningsorientering. Da vi har et så lite grunnlag blir det feil å trekke noen bastante konkusjoner basert på prosentvis fordeling mellom disse.
Generelt sett kan vi si at alle respondentene er enige om at disse faktorene har preget samhandlingen i stor grad. Dvs at de svarer fra 4-6 på skalaen på alle områdene.
KVP fører til bedre samhandling mellom NAV og tiltaksarrangører ? Oppsummering:
Alle respondentene fra tiltaksarrangørene mener at samhandlingen med NAV har vært bedre når de har samhandlet med NAV om en deltaker i KVP sammenlignet med samhandling om andre brukere. (Svarene er jevnt fordelt på skalaen fra 4-6) De gir også tilbakemelding om at det er bedre tilgjengelighet til veilederen i NAV i de tilfellene man samhandler om deltakere i KVP.
Hvilke faktorer har størst betydning for resultatet etter KVP?
For de som har gått til arbeid og utdanning
87,5 %
62,5 %
12,5 %
25,0 %
75,0 %
0,0 %
12,5 %
80,0 % 80,0 %
40,0 %
100,0 %
0,0 % 0,0 % 0,0 %
84,8 %
48,5 %
36,4 %
69,7 %
15,2 %
24,2 %
6,1 %
0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 %
Egen funksjon/ helsesit./motivasjon Egne ressu
rser, k
ompetanse, erfaring
Arbeidsmarkedet og da
gliglivet
Støtte fra NAV
Støtte fra tiltaksa rrangør
Andre for hold
Vet ikke
Tiltaksarrangører (N=8) Ledere (N=5) Veiledere (N=11)
Årsaken til at KVP deltakerne lykkes med å komme i arbeid og utdanning forklares i hovedsak med
egenskaper hos deltaker og støtten fra hjelperne. Hvilke hjelpere som har hatt størst betydning avhenger av hvem som svarer. NAV mener at de har hatt størst betydning mens tiltaksarrangørene mener at de har hatt størst betydning. Omgivelsesforhold som arbeidsmarked og dagligliv har minst betydning.
For de som har gått til passive stønader
Årsaken til at KVP deltakerne ikke komme i arbeid og utdanning men fortsetter på stønad etter KVP, forklares også i hovedsak med egenskaper hos deltaker. Omgivelsesforhold som arbeidsmarked og dagligliv vektlegges med større betydning i de tilfeller man ikke kommer i arbeid eller utdanning. Støtten fra hjelperne har også betydning og respondentene mener at det er støtten fra NAV som har størst betydning dersom man ikke kommer i arbeid eller utdanning. Her ser vi en tendens til å forklare årsaken utenom seg selv. Tiltaksarrangørene svarer at årsaken til at KVP deltakerne havner på stønader etter endt program skyldes NAV, mens veilederne også ser at tiltaksarrangørene kan ha hatt en betydning i noen tilfeller. NAV- lederne ble ikke stilt dette spørsmålet.
4.0 Oppsummering av funn fra intervju med deltakerne i KVP
Metode: Vi sendte ut et informasjonsbrev til de aktuelle respondentene i forkant. Vi hadde en godkjent intervjuguide som styrte intervjuprosessen (Vedlegg nr 3). Hvert intervju tok ca en halv time. I oppstarten av intervjuet påpekte vi at dette var frivillig å delta på, at man kunne trekke seg underveis og at opplysningene skulle behandles konfidensielt. Det var kun en intervjuer fra fylkesprosjektet i KVP som var tilstede under intervjuene og alle intervjuene ble foretatt utenom NAV-kontorets lokaler. Noen av intervjuene ble foretatt på telefon etter respondentens ønske. Vi utformet en egen samtykkeerklæring som ble fylt ut i forbindelse med intervjuet som ga oss anledning til å se nærmere på dokumentasjon i saken. (Vedlegg nr 4.) Vi som
intervjuet brukerne var overrasket over at vi fikk så mange positive tilbakemeldinger på intervjuformen. ”Takk for at du hørte på meg” var utsagn som gikk igjen i flere av møtepunktene.
4.1 Totalinntrykk
Mange positive tilbakemeldinger. Totalt mulige svar på de åpne spørsmålene i alle intervjuene gir til
sammen 107 mulige svar. Om man deler resterende svar etter positiv, både og, negativ eller nøytral karakter samt ubesvarte spørsmål får vi følgende fordeling:
Vurdering av det enkelte svaret
De som har gått til aktive løp som arbeid/skole
De som har gått til passive løp/
stønad
Totalt
Utelukkende positive tilbakemeldinger
24 (51%) 18 (30%) 42
Svar som innehold både ris og ros
6 (13%) 14 (23 %) 20
80,0 %
100,0 %
60,0 % 60,0 %
0,0 % 0,0 % 0,0 %
84,4 %
40,6 % 46,9 %
34,4 %
9,4 %
40,6 %
12,5 %
0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 %
Egen funksjon/ helsesit./motiva
Vet ikke sj
Egne ressurser, kom petanse, erfari
Arbeidsm arkedet og dagligliv
Støtte fra NAV
Andre forhold Støtte fra tiltaksarrangø
Tiltaksarrangører (N=8) Veiledere (N=11)
Utelukkende negative: 2 (4%) 10 (17%) 12
Nøytrale svar 7 (15%) 10 (17%) 17
Totalt ikke besvarte spørsmål
8 (17%) 8 (13 %) 16
47 mulige svar 60 mulige svar 107 mulige svar
4.2 Oppsummering og refleksjon fra intervjuene
Er de som kommer i arbeid og utdanning mer fornøyd enn de som har gått til stønader og passive løp?
Man skal være forsiktig med å tolke dette kvantitativt da det er innholdet i utsagnene som forteller mest om graden av fornøydhet og andre spørsmål intervjuguiden. Likevel ser man en tendens til at de som har gått over til arbeid og skole gir mer positive uttalelser enn de som har gått til passive løp. Det er flere negative uttalelser blant denne gruppen.
Hva mener du er god kvalitet i oppfølgingen i KVP?
Kort oppsummert viser tilbakemeldingene fra brukeren at informasjon og tett oppfølging er viktig. Man må ta utgangspunkt i brukerens ønsker og vise at man ser og forstår den enkeltes behov.
Spørsmål til videre utforsking: Kan det være slik at de som har lykkes med arbeid og utdanning i større grad har fått påvirke prosessen selv? Bør vi jobbe enda bedre med å se hele situasjonen til brukeren i
sammenheng? Kan det være mer å hente på å tenke parallelle løp med behandling og tiltak?
Hvordan har du opplevd muligheten for å innvirke på din egen prosess?
Utvalgte svar fra de som har avsluttet KVP med arbeid eller utdanning
Jeg har gjort det meste selv. Har fått gode tilbakemeldinger fra NAV om dette.
Utviklingen i prosessen har jeg selv fått bestemme
Har fått jobb og utviklingsmuligheter innenfor mitt interessefelt, men kunne tenkt meg større progresjon.
Det ble mye fravær, fikk beskjed om at jeg måtte skjerpe meg og at det ville føre til bedre tiltak etterpå, men lite skjedde selv om jeg møtte opp. Så ble det en ond sirkel..
Ble endelig hørt og sett av min siste veileder. Det var lenge å vente på tiltak (=en uke) Nå har jeg fått den jobben jeg ønsket meg. Før var det to år uten å bli tatt tak i. Veldig deprimerende, psykisk tungt og vanskelig. Blir helt kvalm av å gå forbi det NAV-kontoret jeg tilhørte da.
Utvalgte svar fra de som har avsluttet KVP med en stønad (AAP. Sosialstønad, uførepensjon eller annet) Jeg fikk noen alternativ å velge ut fra som var basert på mine egne ønsker på min CV.
Jeg fikk noen tilbud men til feil tidspunkt
Grei oppfølging men veileder trenger litt mer faktakunnskap om næringslivet generelt.
For lite raushet, manglende kompetanse til å tenke annerledes Følte at jeg hadde full innvirkning, også muligheten til å si nei
Følte at jeg fikk styre selv men er misfornøyd med at det tok for lang tid før jeg kunne starte opp.
Hvordan opplevde du mulighet for egen innvikning på disse områdene?
Egenvurderingen
Alle respondentene svarer at de er fornøyd eller svært fornøyd med egenvurderingen. Jevn fordelig av de to svaralternativene.
Arbeidsevnevurdering
Alle unntatt en er fornøyd eller svært fornøyd med egen innvirkning på arbeidsevnevurderingen.
Programinnhold og plan
Her er det to som svarer at de er misfornøyde, de fleste svarer at de er fornøyd og flere varer også svært fornøyd.
Oppsummering og analyse:
Vi som har intervjuet brukerne har stilt oss spørsmål ved om disse begrepene er godt nok kjent til å gi oss pålitelige svar. Vi fant i ettertid ut at noen av brukerne som svarte at de var fornøyd med
arbeidsevnevurderingen ikke hadde en. De hadde kun fylt ut egenvurderingen og blandet begrepene. En annen sa at han ikke hadde arbeidsevnevurdering men der fant vi en veldig fyldig utfylt vurdering som inneholdt alle perspektivene som brukeren snakket om i intervjuet. Det viktigste i denne sammenhengen er vel at brukerne opplever at de har fått en stor grad av innvirkning i prosessen. Det kan synes som om de brukerne som har en utfyllende arbeidsevnevurdering har hatt en bedre prosess i samhandlingen med NAV enn de som ikke har et slikt dokument i saken. Materialet er for likevel lite til å si noe bastant om det er sammenheng mellom bruk av arbeidsevnevurdering og grad av tilfredshet og resultat.
En annen oppdagelse vi gjorde da vi gikk gjennom dokumentene i sakene var at det var vanskelig eller bortimot umulig å spore brukerstemmen. Når vi leste arbeidsevnevurderingene, var denne skrevet i ”du- form”. Dette er korrekt i henhold til styrende signaler og opplæring på området. Da arbeidsevnemetodikken ble innført, var det også veldig tydelig fremhevet av man ikke skulle omskrive eller ta ut deler fra
egenvurderingen, fordi dette kunne bli en subjektiv vurdering fra veileder. Om man skulle ta inn noe, måtte man skrive inn alt. Med dagens arbeidspress er det ikke mulig for veilederne å sitte å renskrive
egenvurderingen. Den legges derfor kun i saksmappen og det som står kommer inn implisitt men blir ikke synlig. Når man ikke med det brukeren skriver inn i arbeidsevnevurderingen ser ut som om det er NAV som har kjørt hele løpet alene. Vi som har intervjuet brukerne ser at dette ikke stemmer med virkeligheten. Vi har sett at et tilsyn eller en kvalitetsgjennomgang som kun er basert på dokumentgjennomgang ville gitt et veldig feilaktig bilde av den faktiske situasjonen rundt brukermedvirkningen. Dette stemmer også med tidligere funn fra Ingunn Myres Masteroppgave fra 2009. Det er først når vi får skannet inn egenvurderingen at vi vil synliggjøre brukerstemmen i sakene. Det er som kjent satt i gang arbeid med å skanne egenmelingene. Ut fra sentrale føringer ser det dessverre ut som at det vil ta en stund før dette er på plass for brukerne i KVP.
Individuell plan er lite brukt i KVP til tross for at deltakerne i KVP har en rett til dette. Tilbakemeldinger fra praksisfeltet tyder på at det er mye usikkerhet rundt dette med IP. Det oppleves vanskelig, og det kan synes som det er en del forvirring rundt hva forskjellene på en IP og andre planer er. Det er også kommet flere signaler på at IP er for arbeidskrevende og krever for mye ressurser i en allerede hektisk hverdag.
Koordinatorrollen oppleves som vanskelig fordi det er så mange aktører som skal koordineres. I tillegg er det i enkelte tilfeller vanskelig å ha oversikt over tiltaks/tjenesteapparatet som kan benyttes. Individuell plan må settes mer på dagsorden, og det må gis er konkret opplæring i bruk av IP for eksempel praktisk bruk av SAMRPO
Spørsmål til videre utforsking:
Har vi tilstrekkelig fokus på riktig tiltak til riktig tid?
Er det ekte brukermedvirkning når man får velge fra hyllevarer?
Positivt å oppleve egen mestring gjennom å gjøre ting selv. Kan vi oppfordre til mer egenaktivitet? Flere etterlyser en raskere progresjon, kan det bli en sovepute når folk har fått et tiltak? Bør det etterstreves å få til en bedre sammenheng mellom innsats og belønning?
Hvordan har du opplevd samhandlingen med din kontaktperson i NAV?
Utvalgte svar fra de som har avsluttet KVP med arbeid eller utdanning
Kjempebra, Viktig at de kommer ut og ser hva man holder på med på arbeidsplassen.
Fikk god hjelp til skriving av CV og hjelp til å komme i kontakt med tiltaksbedriften
Nja hadde tre ulike saksbehandlere, en tok mer kontakt og pusha meg mer, motiverte og var tett på. Det var lettere å snakke med henne.
Hadde en saksbehandler før som, ikke skjønte meg, søkte om ny og fikk det, han er veldig snill og hyggelig, veldig bra.
Litt streng men ellers bra.
Utvalgte svar fra de som har avsluttet KVP med en stønad (AAP. Sosialstønad, uførepensjon eller annet) Kjempefornøyd med kontaktpersonen. Mindre fornøyd med løsningsorientering generelt i NAV, det er lett å bli stemplet som rusmisbruker å misforstått slik at de tror man er ute etter en uførepensjon. Jeg vil jo ha arbeid, noe å gå til.
Stort sett fornøyd men har ikke alltid følt meg forstått.
Greit nok, følte meg overkjørt. Tror at dette skyldes manglende kompetanse på hvordan næringslivet egentlig fungerer, og ikke vrangvilje.
Støttende og veldig bra.
Hvordan opplevde du samhandlingen med kontaktperson i NAV på disse områdene?
Respekt: De fleste svarer at de er fornøyd eller svært fornøyd med å bli møtt med respekt. En svarer at han er misfornøyd på dette området
Service: Her fordeler svarene seg på fornøyd og svært fornøyd
Informasjon og ivaretakelse av rettigheter: Her fordeler svarene seg på fornøyd og svært fornøyd bortsett fra en som er misfornøyd
Mulighet og løsningsorientering: Her har vi en tilnærmet jevn fordeling mellom misfornøyd, fornøyd og svært fornøyd.
Spørsmål til videre utforsking:
Er det sammenheng mellom hvor tett på vi er fra NAV, fokus på den enkeltes ressurser og muligheter i arbeidsmarkedet og den enkeltes mulighet for å lykkes med arbeid og aktivitet?
Hva mener du var det som hadde størst betydning for resultatet etter KVP?
På dette spørsmålet er det ingen skiller i svarene fra KVP deltakere etter hva det har gått til etter endt program . De fleste forklarer årsaken til resultatet med egenskaper hos seg selv. To svarer støtte fra NAV og to svarer annet . Det er ingen som svarer at det handler om støtten fra tiltaksarrangør eller forhold i arbeidsliv eller dagligliv.
Er det noe du ønsket kunne vært annerledes, gjort på en annen måte? - i tilfelle hva?
Utvalgte svar fra de som har avsluttet KVP med arbeid eller utdanning
Den første tiltaksbedriften jeg var i utnytter folk, lover ansettelse men tar inn vikarer fra vikarbyrå isteden.
NAV har mange der og bør følge tettere opp og stille tydeligere krav til arbeidsgivere
Utvalgte svar fra de som har avsluttet KVP med en stønad (AAP. Sosialstønad, uførepensjon eller annet) Litt mer personlig individuell tilpasning
Jeg burde ha kommet i behandling tidligere, KVP har bidratt til at jeg har sett sannheten om egen funksjon Bedre forståelse for situasjonen min
Alt i alt, hvordan vurderer du resultatet av KVP for din egen del?
Her fordeler svarene seg likt mellom fornøyd og svært fornøyd. Alle som har avsluttet KVP med arbeid eller utdanning svarer det. Det er imidlertid to av de som har avsluttet KVP med en stønad (AAP, sosialstønad, uførepensjon eller annet)som er svært misfornøyd eller misfornøyd
Hva er den viktigste erfaringen du gjorde i løpet av din periode med KVP?
Utvalgte svar fra de som har avsluttet KVP med arbeid eller utdanning Før var jeg veldig flink til å gi opp
Fått arbeid
Ønsker raskere progresjon
Egen vekst, jeg lærte noe nytt hver dag!
Jeg vokste mye i perioden. Våknet liksom opp og skjønte at jeg måtte gjøre noe for å komme på plass.
Har blitt tøffere, fått mer selvtillit. Er egentlig litt forsiktig, synes alt nytt er skummelt.
Først var jeg deltaker, så ble jeg oppgradert til assistent. Har alltid vært sjenert, men nå fikk jeg en stemme og har hatt det siden.
Ikke fjern KVP! Det økonomiske fundamentet er svært viktig. Dette handler til sist om min verdighet i samfunnet.
Utvalgte svar fra de som har avsluttet KVP med en stønad (AAP. sosialstønad, uførepensjon eller annet) Det tok veldig lang tid å få komme i gang.
Fikk arbeidserfaring og økt livskvalitet. Savner KVP
Er blitt kjent med hva som finnes av behandlingstilbud og fått økt bevissthet om egne valg. Det å se at livet uten rus kan være ok
Er det noe annet du ønsker å få frem før vi avslutter samtalen? –i tilfelle hva?
Ingen vil være narkomane
Man må ha noe å stå opp til om ”mårran”.l
Viktig at det er sammenheng mellom forventninger og forpliktelser
Få fokus på de som dere ikke når i dag. De som ikke møter opp og derfor ikke mottar sosialstønad. Disse folka lever av kriminalitet eller bor hos andre som har sosialbolig og ruser seg. De kommer da aldri ut av den situasjonen de har havnet i.
NAV må ikke ta ifra folk eierskapet til egen hverdag
Jeg ville heller ha vært på en ordinær arbeidsplass enn en tiltaksplass med litt vanskelig arbeidsmiljø.
Etterord:
Kvalitet og mulighet til å lykkes ser ut til å være avhengig av at tiltaket gir:
- følelse av egen innvirkning, (’bli hørt og sett’, gjorde det meste selv’, ’mitt interessefelt’, ’mine egne ønsker’, ’egne tanker’, brukerstyrt program’)
- til rett tid (’tok lang tid’, ’skjedde ikke’, ’men til feil tidspunkt’, ’ønsket større progresjon’)
Og at dette oppnås gjennom en god relasjon med veileder som setter av passe tid til oppfølging, og rekker å utføre det som skal til mellom avtalene. Altså på har ressursene som trengs.(’åpen dialog’,
’godt samarbeid’, ’ble hørt’, tett på og god informasjon’, ’fast kontaktperson’,
Kan det tenkes at hastverk og stress i saksbehandlingen kan gi inntrykk av å ikke forstå (eller ikke ha tid nok til å sette seg inn i saken og faktisk ikke forstå), slik at kommunikasjonen blir dårlig og
grunnlaget for felles fremdrift svikter?
Kapittel
5 Overføring til linjeorganisasjonen
(Beskrivelse av arbeidet med overføring av Kvalifiseringsprogrammet til ordinær drift, status, tiltak/videre organisering, videreføring av virkemidler og aktiviteter, samarbeidsavtale(r) – Fylkesmannen og NAV Fylke, partnerskapsavtaler, andre, samordning av overlappende satsings/tjeneste/fagområder, linjenes roller, ansvar og funksjon (Fylkesmannen/NAV Fylke, utfordringer og oppfølging.)
Som nevnt tidligere, har vi i hele prosjektperioden lagt prosjektet så nært opp til ordinær drift som mulig, slik at overgangen ikke vil merkes i stor grad for NAV-kontorene.
Fra 010111 vil vi ikke benytte benevnelsen fylkesprosjektet, men samarbeidet mellom NAV og Fylkesmannen fortsetter som tidligere. Fylkeskoordineringsgruppa har fortsatt med jevnlige møter også etter at etableringen av NAV-kontorene er ferdig. Avtalen mellom NAV og Fylkesmannen omhandler alle områder hvor vi samarbeider, og denne vil videreføres også etter prosjektperioden for KVP. I tillegg har vi en felles årlig kompetanseplan, og vi forsøker å koordinere aktivitetene våre, herunder også aktiviteter knyttet til overlappende satsinger, tjenester og fagområder. Et eksempel er at vi gjennom prosjektet har fått et nærere samarbeid mellom satsingen på arbeid og psykisk helse og arbeidet med rus, psykiatri og IP hos Fylkesmannen. Arbeidsgruppa for samhandling og kompetanse forsetter som i år. I tillegg møtes Fylkeslegen og NAV fylkesdirektør, og Fylkeslegen deltar i enkelte ledersamlinger i NAV der han kommer i direkte dialog med NAV-lederne.
Pr dato er det ikke avklart om tilbudet med de kommunale kompetanseveilederne blir videreført i 2011.
KVP er ikke nevnt spesifikt i partnerskapsavtalene med kommunene, men KVP er tema i partnerskapsmøtene. Vi vurderer å legge inn målkrav for KVP som kommunal indikator i alle målekortene også neste år, for å holde fokus på dette området både i NAV-kontorene og i partnerskapsmøtene.
Fylkesmannen får fra 2011 ansvaret for KVP, men vil være avhengig av et nært samarbeid med NAV Fylke.
Fylkesmannen har ingen direktelinje inn mot NAV-kontoret, men kan utnytte organiseringen med samarbeidsområder og kontaktpersoner i NAV. Kontaktpersonene vil kunne bidra i oppfølgingen av
kontorene i forhold til resultater, både kvantitativt og kvalitativt. I tillegg vil tiltaksansvarlig i NAV Fylke være med i dialogen omkring utvikling og innretning på tiltakene for at de skal være tilpasset denne målgruppen.
I utgangspunktet kan det være en utfordring at NAV Fylkes ansvar for oppfølging av KVP reduseres formelt sett, men vi mener vi har en struktur på samarbeidet som gjør at vi kan videreføre arbeidet i prosjektperioden og videreutvikle KVP. Vi vil også fremover ha fokus på å se KVP i sammenheng med andre fagområder i NAV-kontoret, og på å utvikle oppfølgingsmetodikken uavhengig av brukers ytelse.
Vi mener vi ser gode resultater av arbeidet med KVP for brukerne, og det har vært med på å knytte kommunale og statlige tjeneseter tettere sammen i NAV-kontorene. Det har også vært med på å øke kunnskapen om bredden i virkemiddelapparatet ved å utnytte både kommunale og statlige tiltak. Det er imidlertid fortsatt utfordringer knyttet il forankring av KVP i enkelte kommuner, og det er fortsatt behov for å bedre samarbeidet med kommunale tjenester utenfor NAV-kontoret. KVP oppfattes å være NAV sitt ansvar alene, men for mange brukere vil det være behov for å tekke inn tjenester utenfor. Det varierer fra kommune til kommune hvordan man har lyktes med å integrere KVP i andre tjenester, men dette er et område som vi også må fokusere på fremover.
I hele prosjektperioden har kontorene meldt tilbake om at det er utfordrende å ha oversikt over alle virkemidlene og å ha god nok arbeidslivskunnskap for å kunne vurdere mulighetene i arbeidsmarkedet.
Kapittel
6 Oppnådde resultater
(En vurdering av oppnådde resultater (fylket/lokalt) i forhold til planer og mål, kvalitet, kvantitet, fra prosjekt til drift.)
Kvalitet
For å vurdere kvaliteten av resultatene tar vi her utgangspunkt i hva deltagerne har gått til etter endt program. Viser for øvrig til kvalitetsgjennomgangen som beskrives i kap. 4.
I løpet av 2 tertial 2010 var det 110 deltakere som hadde avsluttet programmet i Sør-Trøndelag med følgende resultat:
Antall som går over til aktive stønader og ordinært arbeid:
•38 til ordinært arbeid
• 6 til skole
• 0 til TULT
• 2 til andre arbeidsmarkedstiltak
•36 til AAP
Antall som går over til passive stønader og sosialhjelp i ventetid:
• 4 til uføre
•11 til sosialstønad
• 2 til sosialstønad i påvente til søknad om AAP og uføre
•11 til annet
Når det gjelder resultat etter endt program, så er vi godt fornøyd med resultatene i 2010 (pr. 2. tertial). Av 110 deltagere som har avsluttet program, har 34,5% gått over i jobb. Dette mener vi er bra med tanke på at mange deltagere har hatt liten tilknytning til arbeid og har hatt behov for sammensatte tjenester i programperioden. Andelen til jobb er også noe over landsgjennomsnittet på 30% og vi har en forholdsvis høy overgang til skole og utdanning, 5,5% mot 2% på landsbasis. Vi ligger også over landsgjennomsnittet
(23%) når det gjelder overgang til AAP, med 32,7% i fylket vårt. Kontorene rapporterer at de i programperioden avdekker helseproblemer hos mange brukere, og for mange har disse ikke tidligere blitt dokumentert. Vi har fått spørsmål om hvorfor vi har såpass mye større overgang til AAP i Sør-Trøndelag, og KVP-medarbeiderne mener dette skyldes økt kunnskap om muligheter gjennom at man jobber tett sammen i NAV-kontorene og at skille mellom statlige og kommunale oppgaver blir mindre med enhetlig ledelse i kontorene. I mange kontor er det de samme personene som jobber både med KVP og AAP. Det som ser mindre bra ut, er at vi har en høyere overgang tilbake til sosialhjelp enn landsgjennomsnittet, 10% mot 8%
for landet. En sjekk av resultatene viser imidlertid at dette i alle hovedsak personer som har avsluttet pga graviditet eller fengselsopphold. Fylkesprosjektet mener at alle som går til aktive tiltak og som er blitt avklart til andre statlige ytelser et godt resultat. Overgang til sosialstønad og dropout samt enkelte i kategorien annet kan sies å være mindre gode resultat.
Kvantitet Vi har siden oppstart av KVP hatt fokus på å nå måltallene, og vi mener at NAV-lederne har hatt forståelse for kravene som har vært satt. I enkelte kommuner har det imidlertid vært noe motstand fra kommunal side fordi man har ment at tildelte ressurser ikke har vært i samsvar med målkravet.
Ved oppstart i 2008 hadde vi stort fokus på å få opp antallet deltagere i Trondheim. Dette fordi det utgjorte 25% av det totale antallet for fylket og vi var derfor avhengige av å lykkes der. Vi har også hatt et tett samarbeid med Trondheim kommune i mange år, og målsettingen om å lykkes med KVP i Trondheim var felles for stat og kommune. Trondheim hadde ved utgangen av 2008 7 deltagere over plan, mens 9 kommuner lå under. For fylket som helhet hadde vi 244 deltagere mot måltall på 253, noe vi mener var et godt resultat i en oppstartsfase.
I løpet av 2009 tok alle NAV-kontor i bruk KVP, og vi skulle i Sør-Trøndelag bygge opp antallet deltagere til 662 ved årets utgang. Vi fikk tidlig signaler fra NAV-kontorene om at dette skulle vi klare å oppnå, og vi endte på et resultat på 720, 58 deltagere over plan.
Ved fordeling av midler for 2010, fikk 13 kommuner i Sør-Trøndelag en nedgang i måltall. Flere opplevde dette som en utfordring, da man mente man var kommet opp på et riktig nivå, mange deltagere hadde lang tid igjen i program og kompetansen var spredt i kontoret. Dette medførte en brems i tilgangen ved flere kontor, og større nedbygging av antall deltagere enn ønskelig. Vi ser derfor at gjennomsnittlig antall deltagere har falt gjennom hele året, og ved utgangen av oktober ligger vi 6 deltagere under planlagt gjennomsnittlig aktivitet. 16 kommuner og 3 bydeler i Trondheim er på eller over plan, mens 8 kommuner og 3 bydeler i Trondheim er under. De største avvikene har vi i Malvik og ved Østbyen. Malvik fikk ta i bruk KVP fra november 2009, og har således vært i en oppbyggingsfase i inneværende år. De varslet tidlig om at de ikke ville nå planlagt aktivitet når denne var satt som gjennomsnitt for hele året. Aktiviteten ligger likevel noe under det vi hadde ønsket og forventet. Østbyen har hatt bra avgang av deltagere og har bremset inntaket av nye i sommer og tidlig høst pga manglende tiltaksmidler på statlig side.
Resultat i Sør-Trøndelag pr. oktober 2010:
Måltall Oktober
GJ.SNITT
2010
2010(gj.snitt) 2009
(antall) Resultat Periodisert
aktivitets nivå Avvik Resultat Måltall
(gj.snitt) Avvik
665 662 568 679 -111 659 665 -6
Fra prosjekt til drift
Som vi har rapportert tidligere, så har vi i Sør-Trøndelag hatt liten fokus på prosjekt, og fra starten lagt ansvaret for KVP i linja. Samarbeidet mellom NAV Sør-Trøndelag og Fylkesmannen bygger også på etablert samhandling, og dette har blitt styrket i perioden. Vi ser også nødvendigheten av at vi fortsetter samarbeidet for å opprettholde fokus på både kvalitet og kvantitet i KVP fremover. Når KVP fjernes som statlig styringsparameter i 2011, vil vi vurdere å legge det inn som kommunal indikator i alle målekort, da vi vet at det vil øke fokus på resultatene ved NAV-kontorene og det vil bli tema i partnerskapsmøtene, noe som igjen vil kunne påvirke engasjementet fra kommuneledelsen.
NAV-kontorene har tilstrekkelig kompetanse til å videreføre KVP, men det er en utfordring å ha nok ressurser til tett individuell oppfølging av de som trenger det, både KVP-deltagere og andre brukergrupper.
Kapittel
7 Evaluering og forslag
(Øvrige forslag til tiltak som følge av prosjektet)
Øvrige forslag til tiltak som følge av prosjektet
I dette kapitlet fokuseres på tiltak vi mener er nødvendige for at arbeidet med kvalifiseringsprogrammet framover skal ha stor fokus i de lokale NAV kontorene. Tiltakene vi fokuserer på er basert på våre egne risikovurderinger, erfaringer og utfordringer KVP veilederne ser i sitt daglige arbeid.
Det har i prosjektperioden vært et tett og godt samarbeid mellom NAV Sør-Trøndelag og fylkesmannen. Det er viktig at dette samarbeidet fortsetter og utvikles etter prosjektperioden.
Kvalifiseringsprogrammet er kommunens ansvar. I prosjektperioden har vi erfart at det varierer hvor godt dette ansvaret er forankret i både politisk og administrativ ledelse i kommunene. Flere NAV ledere blir ikke etterspurt på resultater i arbeidet med kvalifiseringsprogrammet. Det blir viktig å ansvarliggjøre kommunal ledelse på det ansvaret de faktisk har på KVP. Fortsette å sette KVP på dagsorden i dialogpunkter med kommunene, i rådmannssamlinger, dialogmøter mellom fylkesmannen, rådmenn og ordførere.
KVP er en rettighet hvis vilkårene gitt i lov er oppfylt. Rettighetsperspektivet må ha økt fokus framover.
Overføringer til KVP går nå inn i rammene til kommunene fra 2011, og det er stor bekymring blant veilederne om i hvor stor grad KVP vil bli prioritert i de kommunale budsjettene framover. Det er stort fokus på økonomi og overføringene fra staten, og lite fokus på rettighet og lovverk.
Målgruppa for kvalifiseringsprogrammet er folk som i utgangspunktet står langt fra arbeidsmarkedet.
Kvalifiseringsprogrammet er også et av regjeringens viktigste virkemiddel i kampen mot fattigdom. Mange trenger tett oppfølging over tid. Viktig at det settes av ressurser i lokal kontorene til dette arbeidet, og at hver veileder ikke får for mange å følge opp. En ser at i små kontor kan det være en risiko når bare en person jobber med KVP og denne blir borte fra kontoret i en periode, f.eks ved langtidssykmelding og permisjoner.
Kvalifiseringsprogrammet er nytt. De resultatene som foreligger er positive og et tegn på at det nytter. Det blir viktig å følge resultatene videre, samt bruke forskningsresultater som grunnlag i arbeidet framover for å få fram den samfunnsøkonomiske gevinsten av å satse på kvalifiseringsprogrammet. Dette blir spesielt viktig overfor politisk og administrativ ledelse i kommunene.
Ha fokus på å bedre samhandlingen mellom ulike kommunale tjenester for de som trenger det i
kvalifiseringsprogrammet. Flere i denne gruppa som trenger tett oppfølging på flere områder for å kunne komme i arbeid eller aktivitet. F.eks i forhold til bolig, økonomi, helse, få struktur i hverdagen, bygge nettverk etc. Noen kan også ha krav på tjenester jf kap 4 i lov om sosiale tjenester. Viktig at kommunens
tjenesteapparat samhandler.
Fortsette med kommunale kompetanseveiledere og refleksjonsgrupper i de lokale NAV kontor. Er en viktig læringsarena, samt at ved å involvere hele NAV kontoret får man bl.a en bedre forståelse og kunnskap om hverandres ståsted, både faglig, kulturelt. Dette vil også kunne bidra til et bedre tverrfaglig samarbeid rundt brukerne og en felles kultur i det enkelte kontor.
Ny lov om sosiale tjenester i NAV trådte i kraft 01.01.2010. Våren 2010 hadde fylkesmannen opplæring i den nye loven for de lokale NAV kontorene. Ny forskrift og rundskriv er ventet våren/ sommeren 2011. Når dette er klart blir det viktig med en ny opplæringsrunde. Vi håper å få et rundskriv som fortsatt gir muligheter
