Kvalifiseringsprogrammet Hedmark
NAVHedmark
Fylkesmannen i Hedmark
Sluttrapport
Implementering av Kvalifiseringsprogrammet i Hedmark
HEDMARK
Kapittel
Sammendrag
0
KVP ble lansert som regjeringens viktigste satsing for å bekjempe fattigdom i 2007. Lov om sosiale tjenester i NAV§29 spesifiserer hvem programmet gjelder for og hva innholdet skal være. Målet er å få flere i arbeid og aktivitet. Det nye programmet er en rettighet til individuell og tett oppfølging der tiltakene skal være lagt opp etter den enkeltes behov. Deltakernes programmer skal inneholde arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking, men kan også romme andre typer tiltak som motivasjons- og mestringstrening. Det skal også finnes rom for fysisk trening, behandling og andre aktiviteter som ikke er direkte arbeidsrettede, men som skal bidra til en bedre fungering. Brukerne som kan delta i programmet, er langtidsmottakere av sosialhjelp, eller som står i fare for å bli det. Brukere med vesentlige økonomiske rettigheter innenfor folketrygden, er ikke i målgruppa.
I mars 2008 ble Implementeringen av ordningen prosjektorganisert på landsbasis med Styringsgruppe bestående av KS, Fylkesmann og NAVFylke. Prosjektleder fra NAVfylke, prosjektmedarbeider fra Fylkesmann samt KVP- veiledere utgjorde prosjektgruppa i Hedmark som skulle jobbe for å gjennomføre en ambisiøs implementering av ordningen.
Prosjektet er nå i ferd med å avsluttes. Fremdeles er det mange pågående prosesser som må sikres videreført slik at ordningen får en god innfasing til en ordinær driftssituasjon fra 2011.
I denne rapporten vil prosjektets arbeid (2008-2010) presenteres. Det er oppnådd gode resultater i Hedmark både av kvalitativ og kvantitativ art som er nærmere beskrevet. Det er også bl.a foreslått følgende tiltak for å sikre og utvikle ordningens plass og betydning i Nav-kontorenes videre arbeid med KVP.
- HPMT bør innfases som felles oppfølgingsmetodikk for veiledere i NAV.
- Rundskriv/forskrifter må avklare nærmere hva tett individuell oppfølging innebærer og hvilke krav til dokumentasjon dette stiller for å sikre felles forståelse og brukernes rettsikkerhet.
- AV- dir bør fortsatt legge til rette for regionale og nasjonale samlinger for å sikre lik praksis og erfaringsutveksling.
- I Hedmark vil videreføringen av KVP forankres i koordineringsutvalget for Nav-reformen.
Det etableres koordinerte kompetanseplaner mellom Fylkesmann og Navfylke. Ordningen med faste møter med Navledere og Fylkesmannen opprettholdes, og videreutvikles også på regionalt plan.
- De etablerte 4 KVP- nettverkene i hver enkelt region videreføres og vil være arena for fortsatt forankring av KVP og annen relevant kompetansebygging.
- Det bør raskest mulig og med virkning fra starten av 2011 etableres klare og tydelige rapporteringsrutiner for KVP med indikatorer av både kvalitativ og kvantitativ art.
Rapporten ble behandlet og godkjent av styringsgruppa for KVP i Hedmark tirsdag 14.desember.
Hamar 17.desember 2010
Bjørn Lien
Fylkesdirektør og leder av styringsgruppa
Sluttrapport
Implementering av Kvalifiseringsprogrammet
Innholdsfortegnelse
1. Innledning 2. Mål og rammer 3. Gjennomføring 4. Kvalitetsbeskrivelse
5. Overføring til linjeorganisasjonen 6. Oppnådde resultater
7. Evaluering av forslag 8. Dokumentoversikt
Kapittel
Innledning
1
Denne rapporten oppsummerer fylkesprosjektet for implementering av KVP sitt arbeid i Hedmark i perioden mars 2008- desember 2010. Prosjektet og samarbeidet mellom Fylkesmannen i Hedmark, Nav Hedmark og KS har vært preget av kontinuitet, svært god dialog på alle nivåer og en felles målsetting om å lykkes med implementeringsarbeidet i tråd med de mål som har vært fastsatt fra vårt felles direktorat. Prosjektets lengde ble utvidet medio 2009, slik at det allerede på dette tidspunktet var klart at det prosjektets varighet gikk ut 2010. Dette førte til at fokus ble utvidet slik at kvantitet og kvalitet ble likeverdige innsatsområder i prosjektet. Prosjektarbeidet har også pågått parallelt med etableringen av Nav-kontorene i Hedmark, og har hatt sin naturlige plass i grunnopplæringen for Nav-ansatte. KVP har vært et prioritert område i NAVi Hedmark, men det har allikevel vært krevende å jobbe for å ha nødvendig fokus på alle nivåer ift dette i ”konkurranse” med andre store og tunge fagområder. Her kan nevnes sykefraværsoppfølging, AAP og innføring av ulike fagsystemer som har krevet stor oppmerksomhet fra Nav-organisasjonen i form av opplæring, rapportering og øvrige forberedelser. Det har derfor vært viktig å se implementeringen av ordningen i sammenheng med Nav-kontorenes tjenester for øvrig.
Prosjektleder fra NAV og prosjektmedarbeider fra Fylkesmannen har gjennom hele prosjektperioden hatt et meget godt samarbeid. Vi har uavhengig av arbeidstilknytning hatt fokus på å nå prosjektets målsettinger. Vi har tatt med oss hver vår tilnærming inn i prosjektet og sammen møtt kontorene med en bredere tilnærming enn om vi kun hadde representert en av våre styringslinjer.
Det ytes en stor takk til Nav-kontorledere og deres medarbeidere som har vist stort engasjement og vilje i forhold til prosjektets målsettinger. Vi har opplevd gode og interessante faglige møter med dialog om KVPs plass i kontorenes tjenestetilbud. Uten deres innsats, kompetanse og ”stå-på”-vilje ville ikke implementeringen i Hedmark vært mulig. KVP-kompetanseveilederne som har vært en viktig operativ støtte gjennom hele prosjektperioden og en assosiert del av prosjektgruppa, takkes for sin engasjerte og kunnskapsrike innsats. De har vært prosjektgruppas forlengede arm inn til regionenes saksbehandlere. Med både sin sosialfaglige kompetanse og totale Nav-kompetanse har de vært med å utvikle KVP til en tjeneste i Nav-kontoret som er tverrfaglig.
Styringsgruppa for KVP takkes for sin evne til å reflektere og stille de utfordrende spørsmålene til prosjektgruppas arbeid. I tillegg har de bidratt til å legitimere KVP sin betydning som den viktigste tjenesten som skal bidra til fattigdomsbekjempelse.
Sentralt prosjekt i Arbeids- og velferdsdirektoratet fortjener også en stor takk for sin tydelighet, kreativitet og positive prosjektledelse overfor oss i Hedmark.
Kapittel
Mål og rammer
2
Formålet med prosjektets arbeid har vært å bidra til at Hedmark oppfyller målene for KVP både kvalitativt og kvantitativt i henhold til styringssignaler som er gitt fra direktorat og departement. I tillegg har prosjektet mandat vært å bidra til å initiere, iverksette og følge opp KVP i de enkelte NAV- kontor.
Overordnet målsetting for KVP
Kvalifiseringsprogrammet skal bidra til å
få flere i målgruppen i arbeid og aktivitet, og færre på stønad
få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Hovedmål for prosjektet
Prosjektet skulle sikre at
NAV-kontorene når måltallene for prosjektårene og med 345 deltakere i gj.snitt i 2010
alle deltakerne mottar program av tilfredsstillende kvalitet
prosjektet avsluttes på en tilfredsstillende måte med overføring av kvalifiseringsprogrammet som tiltak til ordinær drift
Resultatmål for prosjektet
I 2010 har Prosjektet understøttet NAV-kontorene slik at:
Alle brukere i KVP har individuelt tilpassede program
Alle program er tilfredsstillende dokumentert
Kvalifiseringsprogrammet er et godt kjent tiltak og tilgjengelig for alle som fyller kriteriene for deltakelse i loven
Markedsarbeid (arbeidslivskontakten) og tiltaksutvikling er en integrert del av arbeidet med kvalifiseringsprogrammet
Alle Nav-kontorer når måltallet for 2010.
Alle kontor har fått vedlikeholds- og utviklingsstøtte etter behov når det gjelder drift av KVP
Minst 50 % av brukerne som avslutter program går til arbeid eller utdanning.
(Suksesskriterium)
Arbeidet med kvalifiseringsprogrammet er samordnet med alle satsinger med overlappende målgrupper
Det er etablert et felles kommunalt og statlig eierskap lokalt
Kommunene (Nav–kontorene) har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å videreføre KVP uten prosjektstøtte
Det er etablert hensiktsmessige løsninger og tiltak i forbindelse med en varig overgang fra prosjekt til drift
Prosjektet har benyttet et dynamisk prosjektdokument som grunnlag for vårt arbeid. Dokumentet har vært kontinuerlig oppdatert med både gjennomførte og planlagte prosjektaktiviteter. Siste oppdaterte prosjektplan legges ved i dokumentoversikt.
Styringsgruppens sammensetning Fylkesdirektør Nav Hedmark, Bjørn Lien
Fylkesmannen i Hedmark, repr. ved fylkeslege Trond Lutnæs KS i Hedmark, Regionleder Arild Sørum Stana
Prosjektgruppens sammensetning
Prosjektleder Nav Hedmark 50 %, Karl Petter Kristiansen
Prosjektmedarbeider 80 % , Marit Skjerven Amlien, Fylkesmannen i Hedmark Prosjektmedarbeider 50 % i deler av prosjektperioden, Anne Britt Flø, Nav Hedmark 4 (5) Kompetanseveiledere, frikjøpt i totalt inntil 100 % stilling av Fylkesmannen.
Risikovurderinger
Det er ikke utarbeidet en formell risikoanalyse. Det har i prosjektet allikevel vært oppmerksomhet på enkeltfaktorer som representerer risikoer for manglende måloppnåelse og implementering. Dette er også behandlet i styringsgruppen, sist primo 2010. Risikovurderingene er bygget inn i prosjektplan.
Risikofaktorer- Fra prosjekt til drift /kvantitet og volum
• Overleveringsprosedyrer
– Medvirkning – selge / begeistre – Ansvarsplassering
– Dokumentasjon - kunnskap – Relevant opplæring – Støtte- / nøkkelpersoner
– Bruk av nett; Erfaringsforum m.v.
– Brukerevaluering
Manglende oppfølging og oppmerksomhet om KVP fra sentralt og regionalt nivå – Manglende styringstrykk i linjene
– Uklar ansvarsfordeling i kjølevannet av prosjektet – Manglende forankring hos NAV-leder
Samhandlingstiltak:
– Opprettholde Fylkesmannens arbeid på området
– Opprettholde NAVHedmarks fokus som en integrert del av støtte/styring/resultatoppfølging.
– Oppretthold KS sin medvirkning som aktivt delaktig i partnerskapet.
Fra øremerking til rammefinansiering
– Manglende insentiver / forpliktelser for kommunene Risikofaktorer - kvalitet
Individuell og helhetlig oppfølging
– Har blant annet med resurssituasjonen å gjøre – ansatte mangler kompetanse ?
Lovforståelse
– Lov og forskrift
Markedsarbeid og arbeidslivskompetanse
– Manglende forbindelse mellom enheter som arbeider med markedsarbeid og KVP (både regionalt og lokalt)
– Mangelfull arbeidslivskompetanse
Tiltaksutviklingen
– Fremdeles utfordringer ift godt nok tilrettelagte statlige tiltak (volum, innhold) – For liten kvalitetssikring og oppfølging fra NAV
– Leverandøroppfølging
Veilederapparat
– underbygge det faglige arbeidet med fortsatt bruk av lokalt veilederapparat Disse risikovurderingene vil omtales og kommenteres i kapittel 5 og 6.
Kapittel
Gjennomføring
3
– Beskrivelse av selve prosjektarbeidet
Prosjektet operative arbeid har vært drevet av Karl Petter Kristiansen og Marit Skjerven Amlien, med bistand fra Anne Britt Flø fra ultimo 2008-medio 2010. I prosjektperioden har det også blitt etablert et stabilt veilederkorps som spesielt i 2010 har spilt en vesentlig rolle ift KVP- implementeringen. Styringsgruppen i prosjektet har hatt 2-3 møter pr. år. Prosjektleder har innkalt og skrevet korte punktvise referater fra disse møtene. Ledelsen i styringslinjene har sørget for at KVPs legitimitet og nødvendige fokus fra ledere har vært god. Slik sett har prosjektgruppen hatt gode rammevilkår for sitt arbeid.
Prosjektgruppa har hatt både planlagte møter, samt nær daglig kontakt. Prosjektaktivitetene og implementeringsarbeidet har slik vært i en kontinuerlig prosess.
Prosjektperioden kan grovt sett deles i 3 faser:
1. Oppstart/ Innføring/Opplæringsfasen - kvantitet 2008/2009 2. Driftsfasen - kvantitet /kvalitet 2009/2010 3. Kvalitetsdialogfasen - avslutning 2010
Denne inndelingen gir et bilde av hvor målsettingene og fokus fra sentralt prosjekt i AV-dir har vært gjennom prosjektperioden. Det var sterkt trykk fra politisk hold på å få KVP raskest mulig i gang.
Dette preger spesielt første tredjedel av prosjektet med et sterkt fokus på kvantitet. Fra andre tredjedel og videre framover har det vært en dreining mot et sterkere fokus på kvalitet og på resultatene av brukernes programmer.
– Hovedaktiviteter som har inngått i prosjektet i henhold til hovedmålene
Kvantitet /Kvalitet /Prosjekt til drift
Prosjektgruppen har gjennom hele prosjektperioden hatt jevnlige møter og kontaktpunkter med Nav-kontorene om deres utvikling mht periodiserte budsjetter. Avvik er påpekt i konklusjoner fra møter, samt i skriftlige meldinger til de berørte kontor. De samlede resultater for Hedmark har blitt videresendt til Nav-ledere. Nav–kontorene har i sine tertialrapporteringer oppsummert den faktiske aktivitet og begrunnet eventuelle avvik.
Fylkesprosjektet (inkl styringsgruppen) har benyttet seg av eksisterende arenaer for informasjon, dialog og lederforankring mht overgang fra prosjekt til drift. Ledermøter i Nav-fylkeslinjen, Styringsdialog i fylkeslinjen, Partnerskapsmøter, Koordineringsutvalget og fylkesmannens møter med ordfører/rådmenn har vært møtepunkter der KVP har hatt sin naturlige plass. I tillegg har Fylkesmannen jevnlig hatt ordningen til behandling i sine interne ledermøter. KS har informert om KVP i rådmannsutvalget ved flere anledninger. I tillegg har det gått ut informasjon i elektronisk nyhetsbrev til alle kommuner. Ordningen har også vært til behandling i KS sitt fylkesstyremøte.
Nav Fylke har i partnerskapsmøtene erfart at KVP har blitt behandlet ift bevillinger og økonomiske rammevilkår for tjenesten. Tilbakemeldingene fra kommunene om rammevilkår for 2011, er gjennomgående positive med noen unntak der reduksjoner og kutt har rammet KVP.
Prosjektets arbeid med utvikling av kvalitet i KVP har foregått med ulik tilnærming og på mange arenaer:
Nettverkssamlinger – regionale og fylkesvise
Prosjektet har arrangert 6 fylkesvise nettverkssamlinger. På disse samlingene har det vært stort antall deltakere og bred representasjon fra ulike kontorer og fagmiljøer. Tematikk har variert, men samlingene har hatt et klart fokus på faglig utøvelse, erfaringsutveksling og ”best practice” fra ulike kommuner. Informasjon om Lov om sosiale tjenester i Nav har også tema ved de fleste anledninger. I 2009/2010 har det også vært avholdt regionvise samlinger der kompetanseveilederne med regionsansvar har vært trukket nærmere inn og også hatt eget ansvar for samlingene. I planleggingen av disse nettverksamlingene har innspill og forslag fra Nav- kontorene vært førende for innholdet. KVP-veilederne har hatt et særlig ansvar for å melde spesielle utfordringer i arbeidet. Dette har blitt formidlet videre til aktualisering og bearbeiding hos de aktuelle forelesere som er benyttet på nettverksamlingene. Faglige problemstillinger som har kommet opp på de fylkesvise samlingene, er i etterkant tatt med videre inn i regionale samlinger.
Metodeopplæring – ”IDDA”- (Individual Demand Driven Approach ) for 20 veiledere
I 2009 ble det via prosjektet finansiert en modulbasert opplæring i IDDA-modellen der 20 veiledere fra 9 ulike Nav-kontor deltok. Opplæringen gikk over 8 måneder med 6 samlinger. Tilbakemeldinger fra deltagerne på opplæringen viste at dette fylte et behov for faglig påfyll /inspirasjon både fra veiledere med lang arbeidserfaring og mye formell kompetanse til nyutdannede yngre. Det vises ellers til kapittel 4.
HPMT (Helhetlig , Prinsippstyrt, Metodisk Tilnærming) - forløper til hovedpilot, repr fra 3 kontor I 2009 var Hedmark delaktig både på instruktør- og deltakersiden i direktoratets HPMT-pilot som ble en forløper for den bredere utprøvingen som skjer til 50 Nav-kontor i 2011. Erfaringene var udelt positive og har gitt de medvirkende enheter en styrket faglig tilnærming og fokus på prosessrettet tilnærming i oppfølgingsarbeidet.
ARENA-workshops regionvis
Via de regionale ARENA-ressursene har det vært arrangert regionale workshops der medarbeidere har møttes og har hatt systemstøtte ift saksbehandling på datastuene på regionskontorene.
Veilederne har tatt med seg konkrete KVP-saker for å utføre nødvendig registrering og arbeid med aktivitetsplaner og arbeidsevnevurderinger.
Tiltaksutvikling i samarbeid med kontor/regioner
Som et ledd i utviklingen av tjenesteinnholdet i KVP har prosjektet vært sterkt involvert i utviklingen av mange lavterskeltiltak gjennom AMO, samt i justering av faglig innhold i skjermet sektor. Dette er tiltak som brukes i den arbeidsrettede delen av programmene for svært mange brukere i Hedmark.
Medvirkning på ulike konferanser
Både prosjektledelsen og veilederne tilknyttet prosjektet har vært deltakere og innledere /foredragsholdere på ulike faglige konferanser der KVP-metodikk, virkemiddelbruk, brukererfaringer og andre oppfølgingsrelaterte emner har vært temaer.
Invitasjon til kontorene om modulopplæring i Motiverende Intervju (MI)
Nav-kontorene er invitert til 3-dagers opplæring i MI i januar 2011. Opplæringen er finansiert med felles midler fra KVP-prosjektet hos NAVFylke (KVP og Arbeid og Psykisk helse)/ Fylkesmannen i Hedmark og vil ha 30 deltakere. Attføringsbedriftene (NHO) er arrangør.
KVP- veilederordningen
Fylkesmannen har siden 2007 hatt lønnede kommunale kompetanseveiledere som arbeidet sammen med statlige kompetanseveiledere i forbindelse med opplæring og kompetanseutvikling av Nav-kontorene.
Det ble utarbeidet ny arbeidsbeskrivelse for KVP-veiledere for 2010. Det ble her lagt vekt på at veileder skulle arbeide med fagutviklingstiltak for å styrke arbeidet med KVP, herunder andre tiltak som kunne bidra til å fremme formålsparagrafen i Lov om sosiale tjenester i Nav.
Om stillingsandelen for veiledere og tilrettelegging fra eget kontor.
Ingen av kontorene har satt inn vikar for veilederne i den tiden de har vært brukt av prosjektet.
Veilederne har ikke dokumentert eller erfart at de har brukt hele 20%-andelen av sin tid som KVP- veileder.
I forbindelse med rekruttering av veiledere, henvendte prosjektet seg først til Nav-kontorets leder for å få aksept på og forankre arbeidet for KVP-veileder. Vi hadde kontakt med enkelte kontor som klart ga uttrykk for at man ikke kunne avstå ressurser ved å la en dyktig medarbeider arbeide utenfor kontoret. De erfaringer som en veileder fikk via prosjektarbeidet samt lønnskompensasjon, var ikke tilstrekkelig til at man ville ”gi slipp” på en medarbeider i 20% stilling.
Veiledernes erfaring er at eget Nav- kontor synes det er bra at de deltar i dette arbeidet selv om kontoret i mindre grad er bevisst på å tilrettelegge for dette arbeidet.
En sier det slik:
” Det har vært stor entusiasme fra mine ledere i forhold til at jeg har deltatt som KVP veileder. De har verbalt støttet meg og understreket at dette ville komme kontoret til nytte. Jeg står fritt til når jeg har tatt på meg oppdrag, men mine arbeidsoppgaver er ikke redusert av den grunn.”
En annen formulerer det slik:
”Jeg har fått disponere den tiden jeg selv har ønsket til arbeid som KVP-veileder, men jeg har ikke blitt fratatt noen oppgaver eller det har ikke satt inn vikar for den prosenten jeg har brukt til KVP- arbeidet.”
Det har vært jevnlige møter med veilederne fra prosjektgruppas side. De 4 veilederne i Hedmark har også møttes på eget initiativ for å utveksle erfaringer og samkjøre veiledningspraksis. De har også aktivt benyttet seg av erfaringsforum og ”spørsmål og svar” på NAVET i denne sammenheng og brakt dette med seg ut til veiledere lokalt. Veiledere har deltatt på nasjonal AI-opplæring (Appreciative Inquiry), IDDA- opplæring, konferanser og i møter i regi av sentralt prosjekt.
I 2010 har veilederne arbeidet mer selvstendig og uavhengig av fylkesleddet ved at de selv hatt ansvar for å arrangere møter i sin region. Arbeidet med regionale nettverk ble vektlagt ut fra sentrale oppdragsbrev til fylket. Når det gjelder tilrettelegging for regionale fagsamlinger har fylkesmannen og kommunene i fylket lang erfaring med dette (eks KUBRU satsingen i 1998-2000).
I forhold til denne sluttrapporten har veilederne gitt skriftlig tilbakemelding (se mal i vedlegget).
Kvalitetsdialogrunden i kommunene
Prosjektgruppa har i 2010 hatt møter med 20 Nav-kontor der fokus har vært kvalitet i KVP. Rutiner for saksbehandlingen, bruk av ARENA (dokumentasjon og arbeidsevnevurdering), programinnhold, oppfølgingen samt avslutning av program har vært faste temaer i møtene. Møtene har vært av 2 ½ times varighet og har hatt til hensikt å sikre ytterligere forankring og stimulere til kvalitetsutvikling.
Beskrivelse og oppsummering av dette arbeidet følger i kapittel 4.
Samarbeidspartnere og samarbeidsarenaer
Prosjektet har hatt mange samarbeidspartnere gjennom prosjektet. Sentralt KVP-prosjekt, Tiltaksbedrifter, Høgskolene i Innlandet, FFO , IMDI, Mental Helse , FO ( Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere.) og Sykehuset Innlandet er eksempler på disse.
Kapittel
Kvalitetsbeskrivelse
4
Beskrivelse av kvaliteten i Nav-kontorets arbeid med kvalifiseringsprogrammet
Rutiner for saksbehandling
Bruk av Arena – dokumentasjon og arbeidsevnevurdering
Vurdering av målgruppe
Programinnhold / Oppfølging
Markedstilnærming
Avslutning av program
Prosjektet har hatt møter med 20 Nav-kontor med tema ”kvalitet i arbeidet”. Møtene fant sted i tida mai – november. I september fikk vi en mal fra sentralt prosjekt. Denne har vi senere brukt som grunnlagsmal. Møtene har hatt form av dialog, gjennomgang av konkrete saker og tilbakemelding til kontorene om funnene. I tillegg har kontorenes tidligere tertialrapporteringer på kvalitetsområdet blitt brukt som bakgrunn for dialogen.
Rutiner for saksbehandling
Enkelte mindre kontorer hadde ingen faste skriftliggjorte rutiner i forhold til saksbehandling, men de opplyste at de brukte skjema fra ”Navet” når KVP skulle innvilges. Et lite kontor hadde rutiner og sjekkliste lagt til hver enkelt sak slik at saksbehandler oa til en hver tid kunne følge opp.
Rutinebeskrivelser som en integrert del av kommunens internkontrollsystem, var mangelfullt på de fleste kontorer.
Vi så også at de som hadde rutiner ikke hadde innarbeidet disse kommunens IK-system. I noen kommuner hadde man benyttet rutiner fra et annet kontor og gjort dette til sitt eget uten å skifte kommunenavn. I forhold til lovanvendelse var det flere som ikke hadde implementert de nye lovbestemmelser fra 1.1.2010. Vi så også enkelte steder at man i vedtakene brukte både gammel og ny lov samtidig.
Begrunnelse av vedtak
Dette var et område med store forskjeller. Et større kontor hadde omfattende individuelle begrunnelser for tiltaket som viste til både utfordringer og tiltak for søker. Andre hadde
standardvedtak og lik begrunnelsesutforming for alle vedtak. De fleste hadde tatt utgangspunkt i standardvedtak og i større eller mindre grad utformet en individuell begrunnelse. I enkelte tilfelle ble det heller ikke vist til aktivitetsplan. Ved forlengelsesvedtak var det flere steder utarbeidet en mer individuell begrunnelse. Det ble opplyst at man på forlengelsestidspunktet hadde bedre kjennskap til deltager og slik kunne være mer detaljert i utformingen av program. Men vi så også flere vedtak om forlengelse der den spesifikke individuelle begrunnelsen manglet. Noen vedtak bar preg av ”tro og håp” og lite tydelighet på målsettingen ved at det eksempelvis ble uttrykt at ”det er ønskelig” . Funnene tyder på at det generelt er en utfordring å formulere individuelle og godt begrunnede vedtak.
Iverksettingstiden
KVP er en forholdsvis ny ordning. I de aller fleste kommuner i Hedmark har rekrutteringen gått via kunnskap hjelpeapparatet har hatt om potensielle brukere fra før (langtids sosialhjelpsmottakere).
Slik har brukere fått tilbud om å søke på programmet når det har ligget til rette for dette. Deltakerne i ”Prosjekt tiltaksplan” ble også vurdert med tanke på inntak i KVP. Dette var et arbeid som ble sluttført 1.tertial 2010. Iverksettingstiden på seks måneder fra søknad til iverksetting har så langt ikke blitt overskredet. Dette fremgår både i dialog med kontorene i funnene fra den konkrete saksgjennomgangen.
Vurdering ved forlengelse av vedtak
Det var her ulik praksis. Kontorenes intensjon var å bruke AEV-verktøyet som grunnlag for forlengelser av vedtak. Gjennomføringen var ulik både i og mellom kontorer. Funnene viser ulike tilnærminger; .AEV er brukt som vurderingsgrunnlag, forlengelsen er begrunnet i vedtaket, forlengelsen er ikke begrunnet overhodet eller at det er journalført et notat som begrunner forlengelsen.
Bruk av Arena
Vi så her store forskjeller på de ulike kontorene. Dokumentasjonen var jevnt over bedre på kontor som har vært etablert lengre, men også med enkelte unntak.
Ved noen få kontorer benyttet man ikke Arena som hovedverktøy for oppfølgingen av brukere i KVP. Det kjente kommunale saksbehandlingssystemet ble foretrukket. Som en følge av dette var verken aktivitetsplaner, § 14 A vedtak og tiltak en del av brukers program.
Hovedfunnene ift bruk av ARENA er at det utformes §14A-vedtak og aktivitetsplan som brukes som hoveddokument for kvalifiseringsprogram. Enkelte enheter pekte på utfordringen med å ikke få synliggjort den kommunale aktiviteten av programmene i ARENA.
Registrering av AEV har vist en klart positiv utvikling over tid. Egenvurderingsskjemaet blir brukt for å sikre brukermedvirkning i vurderingen av arbeidsevne, men også som et prosessverktøy i veiledningen av bruker.
Det er en positiv utvikling på bruk av ARENA som hovedoppfølgingsverktøy og som primærkilde for notatutforming. Tiltaksgjennomføringer er i hovedsak korrekt registrert. Ved dette har også
utbetalingene av individstønaden til kommunene blitt korrekt.
Deltakerne er i hovedsak også merket med riktig personforhold i ARENA.
Vurdering av målgruppe Vilkår etter § 29
Den sentralt sterke føringen på kvantitet har ført til at prosjektet og kommunene har vært opptatte av å få deltagere raskt inn på programmet. Rekrutteringsmetodene har vært ulike. Enkelte kontorer har mye erfaring fra arbeid med tett individuell oppfølging og har bevisst hatt fokus på utsatte grupper av ungdom, innvandrere og rusavhengige. Andre har hatt fokus på grupper som har et langvarig fravær fra arbeidsliv. Det framstår som om en del kontor her må være mer presise i oppfølgingen og i vurderingen av arbeidsevne (AEV) for å kunne begrunne at deltager er i målgruppa.
Vedtak av nyere dato var allikevel jevnt over bedre dokumentert og programinnhold var tydeligere enn vedtak som ble fattet i kort etter at loven var trådt i kraft. Forlengelsesvedtakene var også bedre begrunnet og dokumentert.
Programinnhold / Oppfølging
Nav- kontorene opplever at KVP arbeidet krever stor bevissthet omkring råd og veiledning, ut fra hva som anses nødvendig og hensiktsmessig, for den enkelte deltager. Dette er også viktig på andre oppfølgingsområder, men er tydeligere i arbeidet med KVP. Et kontor formulerer det slik:
”KVP handler om endringsarbeid, og stiller store krav til vår kompetanse, til våre virkemidler/verktøy og samarbeidspartnere.”
Når det gjelder oppfølging og innhold så vi store forskjeller fra kommune til kommune og fra sak til sak. Dette er naturlig ut fra at det er en individuell vurdering som skal ligge til grunn for oppfølgingen av den enkelte deltager. Av og til stilte vi spørsmål om aktuelle deltagere skulle fått økonomisk sikring via andre stønadsordninger i kontoret. I noen tilfelle hadde den tette oppfølgingen avklart at bruker ikke var i målgruppa. Dette skjedde bla i den tida man ikke brukte systematiske AEV. I noen tilfelle hadde man – med utgangspunkt i ”det rause programmet” - valgt å la deltager være i KVP da man ved tett oppfølging kunne bistå bruker i å takle en del sammensatte sosiale problemer.
I svært mange program så vi lite dokumentasjon av den tette individuelle oppfølgingen fra Nav- kontoret. Det kan synes som om bevisstheten og betydningen av det faglige arbeidet som gjøres av veileder og kontorets oppfølgingsarbeid for øvrig er undervurdert og underkommunisert.
Når deltager var i et opplegg i regi av et statlige arbeidsrettet tiltak, gikk det ikke fram av planen hvordan kontakten med veileder ved Nav-kontoret ble ivaretatt.
I forbindelse med arbeidspraksispass var det også lite dokumentasjon på den oppfølgingen som kontorene sa at de hadde. ”Trekantmøter” –møter mellom arbeidsgiver, deltager og Nav-kontoret framkom sjelden av plandokumentasjonen.
Kontorer som hadde hatt deltagere på IDDA- opplæring synes at de hadde fått mer kompetanse på dialogen med bruker og arbeidssted. De la stor vekt på å legge til rette for og skape et godt
grunnlag for samarbeid både med bruker, samarbeidspartnere, kollegaer og arbeidsgivere.
Bevisstheten var også tydelig fokusert i forhold til utvelgelse av egnet arbeidssted til den aktuelle deltager. En deltager på opplæringen formulerte det slik:
”Det har vært uvant og en utfordring å rette fokus mer mot arbeidsgivere enn vi tidligere har gjort og hva tradisjonen har vært. Det har vært litt skummelt, men også svært lærerikt og artig å kartlegge arbeidsgivere, ”selge inn brukere” og finne match mellom arbeidsgiver og bruker. ”
Det at tett individuell oppfølging krever mye tidsressurser fra den enkelte veileder er en utfordring i det daglige arbeidet med mange oppgaver i en ny organisasjon. Veileder fra et kontor beskriver dette slik:
”Selv om vi har tro på metodikken, oppfatter vi likevel at det kan være noen utfordringer i forhold til å ta den i bruk internt i kontoret. Elementene er sikkert flere, men et stort fokus på
omorganiseringsprosesser internt kan ha tatt noe av fokuset. Da er det lett å ty til enkleste utvei, det du mestrer og kan fra før, og fokuset blir lett rettet mot å være mest mulig effektiv ut fra et kortsiktig perspektiv. Videre kan en følelse av manglende gehør fra andre ansatte for bruk av metodikk og tid som trengs satt av til hver enkelt bruker være en utfordring. Man har også i perioder følt manglende innsikt og interesse fra deler av ledelsen, som kan ha ført til at man ikke føler det er forståelse eller aksept for å benytte det vi har lært. Videre kan antallet brukere som skal følges opp være en utfordring.”
I en hverdag preget av mange ”må”-oppgaver som bla generell inntektssikring, er erfaringene at det ikke alltid like lett å prioritere det tette oppfølgingsarbeidet. I oppstart av KVP, var det også en utfordring å skape intern forståelse for hva tett individuell oppfølging innebar. I forhold til TIO- prosjektevalueringen der anbefalingene er 12- 15 deltagere pr veileder, har dette vært en utfordring å få til. Dette har vært en observasjon vi har gjort i flere kommuner. Vi har også sett at ved sykdom hos veileder, er det ikke prioritert å sette inn vikar. Løsningen blir ofte at er det en veilederkollega som får ansvaret med å følge opp midlertidig i tillegg til egne brukere.
Deltagernes delaktighet i eget program / Brukermedvirkning
Hovedinntrykket fra kommunebesøkene er at det er god dialog mellom bruker og veileder og at programmene i stor grad bygger på brukers ønsker, interesser og forutsetninger. Vi registrerte at kontor som hadde hatt veiledere på IDDA opplæring var ekstra opptatt av å sikre
brukermedvirkning. Det var her en høy grad av bevissthet i forhold til å opparbeide tillitsforhold mellom veileder og bruker slik at de sammen kunne jobbe som et team mot definert mål.
De fleste kontor hadde rutiner som skulle tilsi at deltager og veileder begge skrev under på aktivitetsplanen som et uttrykk for brukermedvirkning. Vi fant imidlertid flere steder aktivitetsplaner uten underskrift av bruker og veileder. Vi så også eksempler på at bare veileder hadde
underskrevet planen. Dette tyder på at den reelle brukermedvirkningen er bedre enn det som fremgår av ulik dokumentasjon i sakene.
Individuell plan
Få brukere har en individuell plan. Enkelte kontorer har en upresis/feil beskrivelse av ordet plan.
Eksempelvis ved at man kaller aktivitetsplan for individuell plan. Temaet har vært oppe både på nettverkssamlinger og ledermøter. Vi har i den senere tid sett en større bevissthet omkring dette temaet. Flere kontorer har nå etter hvert – i forbindelse med vedtaksutformingen- gitt bruker informasjon om rettigheten til en individuell plan.
Markedstilnærming
Veilederne i Nav-kontorene har brukt sitt eksisterende lokale nettverk for å få til gode
arbeidspraksisordninger for deltakerne. Allikevel har tilbakemeldingene vært at det er uvant og en utfordring å rette fokus mer mot arbeidsgivere enn tidligere og hva tradisjonen har vært i
sosialtjenesten. I 2010 har Nav- organisert markedsarbeidet i regionene i markedsteam. Her er mange av veilederne som arbeider med KVP med i slike team. Dette styrker
markedskompetansen, samt kunnskap om virkemidler og verktøy.
Avslutning av program
Generelt var avslutningen av program lite dokumentert ut over at vedtaksperioden var over. Kun et par kontorer hadde erfaring med å lage individuelle deltagerbevis. Generelt så det ut til at
rettigheten til utstedelse av deltagerbevis var underkommunisert til deltakerne. Kontorene påpekte at det var noe uklart hva et slikt deltakerbevis burde inneholde, og at det derfor ikke var prioritert.
Kapittel
Overføring til linjeorganisasjonen
5
Beskrivelse av arbeidet med overføring av Kvalifiseringsprogrammet til ordinær drift
Status
I prosjektperioden har prosjektgruppa vært klare på å formidle at det er fylkeslinjenes arbeid med implementering av KVP som har vært prosjektorganisert, ikke kontorenes arbeid med tjenesten.
Arbeidet med overføring av KVP til ordinær drift har skjedd som en løpende prosess. Den avsluttende kvalitetsgjennomgangen gir et godt grunnlag for å konkludere med i hvilken grad tjenesten kan sies å være implementert. Nav-kontorene i Hedmark har ved utløpet av prosjektet en tilfredsstillende situasjon der alle kontor er i gang med KVP.
Implementeringsarbeidet er helt eller delvis gjennomført i Nav-kontorene. Variasjonene skyldes kontorenes ”levealder”, bruk av medarbeiderressurser, leders prioritering av arbeidet, samt hvordan man har organisert arbeidet med tjenesten. Kommunenes økonomi/behov for innsparinger er også en viktig variabel som spiller inn.
Videreføring av aktiviteter Faglige forum
Etablerte arenaer for nettverk (i fylket og regionalt) videreføres som bærebjelker for fortsatt forankring og videreutvikling av fagområdet. Fylkesmannens veilederressurser vil fortsatt være aktive i egen region. Videre bruk av veilederressurser er under vurdering. I tråd med sterke føringer fra direktoratet vurderes det å ha høyere stillingsprosent for en veileder. De regionale faglige fora ble etablert i 2010. I første kvartal av året hadde prosjektet regionvise nettverkssamlinger der tema var Lov om sosiale tjenester i Nav og kvalitetsdialog omkring et case som ble utarbeidet i samarbeid med veilederne. Veiledernes rolle som kontaktpersoner for regionen ble presentert.
Andre regionale ressurspersoner fra Nav (eks; Controllere, ARENA og AMO) deltok også. Senere har veilederne selv arrangert regionvise nettverksmøter. I forbindelse med fylkesvise samlinger har disse nettverkene kommet med forslag til tema og spørsmålsstillinger som er tatt opp på samlinger for hele fylket. Veilederne har også brukt disse regionale møtene for å gi informasjon fra møter de har deltatt på i regi av direktoratet og fylkesprosjektet. Tilbakemeldingene viser klart at disse møteplassene fortsatt er ønsket for de som arbeider med KVP og tett individuell oppfølging.
Veilederne har søkt om midler til fortsatt drift av fagsamlinger i 2011. Fylkesmannen har tildelt regionene midler til drift for neste år for å støtte opp under fortsatt faglig samarbeid mellom Nav- kontorene.
Tiltak og virkemidler
I fylkets regioner er det i samarbeid med prosjektet utviklet ulike lavterskeltilbud gjennom AMO- tiltaket, samt ved tilpasning av tjenesteleveranser fra skjermet sektor. Disse avtalene (bl.a
”Gjennom barrierer til jobb”, ”Ny sjanse”, ”Hverdagslivet”, oppfølgingstiltaket, avklaringstiltaket, samt APS i skjermet virksomhet) blir viktige deler av brukernes programmer også fra 2011. I tillegg vil
”APS i ordinær virksomhet” være en fortsatt hovedaktivitet. Det er øremerket 232 tiltaksplasser for 2011 som er fordelt til regionene. Hedmark har i prosjektperioden hatt et overforbruk av KVP- deltakere på statlige tiltaksplasser. Fra 2011 vil det være viktig å få på plass hensiktsmessige samfinansieringsløsninger for en del av tiltaksvariantene der innholdet i tiltaket er vesentlig et kommunalt ansvar. Her kan nevnes eks. tiltak med innhold bestående av botrening og økonomisk rådgivning.
Kommunene har et eget ansvar for fortsatt å ha tilgjengelige tiltak for målgruppen som er kommunalt finansierte, f.eks arbeidstreningsgrupper.
Samarbeid mellom Fylkesmann / Nav Fylke
Linjenes roller, ansvar og funksjon (Fylkesmannen/ Nav Fylke)
Det er utarbeidet forslag til samarbeidsrutiner m/ aktivitetsplan mellom Nav Hedmark og Fylkesmannen i Hedmark. Prosjektgruppa mener en slik rutine kan bidra til å forankre KVP ytterligere og forplikte til jevnlig dialog og evaluering av tjenestens status. Framtidige Koordinatorfunksjoner fra henholdsvis Nav Fylke og Fylkesmannen anbefales navngitt i forslag til slik rutine.
Fylkesmannen vil fortsatt ha et pådriveransvar med hovedansvar for politikkområdet, herunder kompetanse og tjenesteutvikling. Erfaringer fra klagesaksbehandling og tilsyn vil bli tatt inn i dette arbeidet. Samarbeidet med Nav Fylke vil bestå i å løse felles oppdrag på styringsnivå og sørge for nødvendig forankring på både politisk og administrativt nivå. Dette inkluderer også arbeidet i partnerskapet. Ressurser hos Fylkesmannen er foreslått videreført.
Nav Fylke har et klart medvirkningsansvar for ordningen. Dette innebærer ansvar for utvikling og tjenesteleveranser innenfor den statlige linja (§14a, AEV, tiltak, marked mv), samt Kompetanse og tjenesteutvikling. Samarbeidet med Fylkesmannen vil bestå i å løse felles oppdrag påstyringsnivå, herunder nødvendig forankring hos Nav-leder. Nav Fylke er også deleier og partner i NAV-kontoret med deltakelse i partnerskapsmøter. Ressurser til Nav Fylke er ikke foreslått videreført.
Samordning av overlappende satsnings/ tjeneste/ fagområder
Prosjektet har gjennom prosjektperioden hatt jevnlig kontakt med fagpersonene på områder og tjenester av overlappende karakter:
”Arbeid og psykisk helse” – Nav Fylke:
Samarbeidet har bestått i jevnlig dialog og invitasjon/deltakelse på hverandres arrangementer. I tillegg har det vært en utstrakt bruk av de lavterskelplasser som er utviklet gjennom denne satsingen for brukere i KVP. Dette gjelder tiltaksplasser plassert i region Hedmarken og i Solørregionen. (APS i skjermet virksomhet). I tillegg kan nevnes at en av bærebjelkene i Nav Elverums KVP-arbeid (nominert kontor til KVP-pris) er delvis finansiert via midler fra ”Arbeid og psykisk helse”.
Rus/ Boligsosialt / Individuell plan /Psykisk helse - Fylkesmannen:
På disse områdene har det aktuelle personellet hos Fylkesmannen vært medvirkende på fylkesvise nettverkssamlinger og har også hatt innlegg/foredrag bl.a ift Individuell plan. Prosjektmedarbeider hos Fylkesmannen har hatt tett dialog med de samme fagmiljøene ift behov for informasjon og opplæring hos veiledere på Nav-kontorene.
Kommuner som tidligere har hatt interkommunale og tverrfaglige prosjekter på disse fagområdene, har her også tatt inn brukere fra målgruppen i KVP og nyttiggjort seg disse erfaringene.
Kapittel
Oppnådde resultater
6
En vurdering av oppnådde resultater (fylke/ lokalt) i forhold til planer og mål
Prosjektaktivitetene har vært med på å bidra til å utvikle fagutøvelse, herunder metode, tiltaksutvikling og lovforståelse. Den hyppige oppfølgingen fra prosjektet har også i stor grad virket positivt på den kvantitative måloppnåelsen.
Kvantitet
Hedmark har gjennom prosjektperioden i vesentlig grad nådd sine kvantitative mål. Dette gjelder ved både avslutning av 2008 og 2009. Det er overveiende sannsynlig at Hedmark vil nå sitt måltall på 345 deltakere som et gjennomsnitt gjennom kalenderåret 2010. Resultatene i 2010 må ses på som en tilpasning til den grunnfinansiering kommunene gis for 2011. Fylkesprosjektet har fokusert på at rettighetsperspektivet sikres. Ordningen skal være tydelig markedsført i kontorene både gjennom brosjyremateiell oa. Det forutsettes at det er kjennskap og kompetanse om ordningen hos veiledere som arbeider både i mottak og med oppfølging. Utfordringen har til nå vært at
kommunene selv kan styre brukertilgangen til programmet via hvordan brukerne veiledes.
Resultater ved utgangen av 2008
Fylke: Deltakere Avvik Måltall Vedtak Søknader
% måloppnå
else pr 31.12
Østfold 194 -5 199 203 256 97,49 %
Akershus 340 -154 494 377 434 68,83 %
Oslo 636 -469 1105 669 928 57,56 %
Hedmark 213 -14 227 227 270 93,83 %
Oppland 197 -3 200 211 232 98,50 %
Buskerud 255 -75 330 264 299 77,27 %
Vestfold 186 3 183 193 258 101,64 %
Telemark 90 0 90 97 102 100,00 %
Aust Agder 139 -21 160 140 163 86,88 %
Vest Agder 105 -7 112 111 115 93,75 %
Rogaland 289 -145 434 294 354 66,59 %
Hordaland 465 -110 575 517 597 80,87 %
Sogn og Fj 90 7 83 94 97 108,43 %
Møre og Roms 106 -79 185 114 139 57,30 %
Sør Trøndelag 244 -9 253 256 289 96,44 %
Nord Trøndelag 191 -2 193 207 245 98,96 %
Nordland 209 -51 260 237 276 80,38 %
Troms 119 -29 148 125 144 80,41 %
Finnmark 65 -16 81 75 81 80,25 %
Landet 4133 -1179 5312 4411 5279 77,80 %
Desember
Hedmark hadde ved utgangen av 2008 en måloppnåelse på ca. 94 %. Avviket dette prosjektåret skyldtes primært en av våre kommuner som ikke gjennomførte rekruttering til ordningen i tråd med periodisert budsjett. Ellers var det små eller ingen avvik i gjennomføringen hos de etablerte kontorene i Hedmark for 2008.
Resultater ved utgangen av 2009
Måltall: 8861
(Tall = akkumulerte tall)
Fylke Dato
DESEMBER
Måltall
2009 Resultat Periodisert
måltall Avvik Vedtak 1.jan- 31.des
Søknader 1.jan-
31.des Måloppnåelse%
pr 31.12.09
Østfold 530 469 530 -61 429 557 88 %
Akershus 857 710 857 -147 571 731 83 %
Oslo 1603 1539 1603 -64 1239 1676 96 %
Hedmark 344 346 344 2 257 343 101 %
Oppland 337 380 337 43 281 349 113 %
Buskerud 389 359 389 -30 214 249 92 %
Vestfold 514 475 514 -39 406 475 92 %
Telemark 188 191 188 3 186 202 102 %
Aust Agder 219 224 219 5 165 163 102 %
Vest Agder 129 132 129 3 94 128 102 %
Rogaland 743 651 743 -92 507 670 88 %
Hordaland 809 779 809 -30 666 901 96 %
Sogn og Fjordane 147 138 148 -10 108 118 93 %
Møre og Romsdal 373 385 373 12 391 424 103 %
Sør Trøndelag 662 720 662 58 657 751 109 %
Nord Trøndelag 256 244 256 -12 170 211 95 %
Nordland 385 359 385 -26 239 286 93 %
Troms 200 220 200 20 191 212 110 %
Finmark 158 138 158 -20 144 158 87 %
SUM 8843 8459 8844 -385 6915 8604 96 %
Periodisering av måltall for Riket 2009
Kontor Dato Måltall DESEMBER
2009 Resultat Periodisert måltall Avvik
0402 Kongsvinger 10 10 10 0
0403 Hamar 64 63 64 -1
0412 Ringsaker 50 44 50 -6
0415 Løten 20 22 20 2
0417 Stange 38 39 38 1
0418 Nord-Odal 12 16 12 4
0419 Sør-Odal 4 0 4 -4
0420 Eidskog 6 5 6 -1
0423 Grue 7 6 7 -1
0425 Åsnes 22 27 22 5
0426 Våler 5 5 5 0
0427 Elverum 50 50 50 0
0428 Trysil 14 19 14 5
0429 Åmot 8 8 8 0
0430 Stor-Elvdal 5 5 5 0
0432 Rendalen 1 1 1 0
0434 Engerdal 2 2 2 0
0436 Tolga 5 5 5 0
0437 Tynset 9 8 9 -1
0438 Alvdal 3 3 3 0
0439 Folldal 2 2 2 0
0441 Os 7 6 7 -1
SUM 344 346 344 2
For 2009 ble resultatene for Hedmark svært gode sett ift de periodiserte måltallene. Dette året var resultat på 101 %. Bortsett fra 2 kommuner var det kun små avvik.
Resultater ved utgangen av oktober 2010
Resultatene for 2010 (pr.31.10.10) har gjennomgående en kvantitativ kurve som peker nedover utover i året. Mange av kommunene har ikke tatt inn nye brukere etter at der skrevet ut deltakere.
Forklaringen ligger her på at dette kan ses på som en tilpasning til finansieringen av ordningen i 2011. I tillegg har vi enkeltkommuner som har hatt krevende opptrappingsbudsjetter der de periodiserte måltall ikke er nådd. En forventet prognose pr 31.12.10 vil tilsi at Hedmark etter all sannsynlighet komme ut med en gjennomsnittlig måloppnåelse som budsjettert. (100%).
Kvalitet
Sluttårsaker/ Resultat ved fullførte program
Utskrivningsårsaker I 2008
3 deltakere skrevet ut i 2008. 2 til skolegang, 1 til ordinært arbeid.
Utskrivningsårsaker i 2009
Utskrivningsresultater for perioden 01.01.10 – 31.08.10
Utskrivningsårsaker i perioden 01.01.10- 31.08.10 :
1: NAV-kontor
11: 9. Totalt antall vedtak om varig stans av stønad som følge av ikke avtalt uteblivelse fra tiltak i programmet (deltakere som har "droppet ut") i 2010 (1.
jan - 30.
august)
12: 10. Totalt antall deltakere med gjennomførte eller planmessig avviklede kvalifiseringspr ogram i 2010.
(1. januar - 30.
august) - ekslusiv flytting.
13: Ordinært arbeid (heltid eller deltid)
13:
Tidsubestemt lønnstilskudd (TULT)
13: Andre arbeidsmarked stiltak i statlig regi (jf forskrift om arbeidsmarked stiltak)
13:
Skolegang/utda nning
13: Over til varig inntektssikring (uførepensjon)
13: Over til midlertidig inntektssikring (AAP- tidligere tidsbegrenset uførestønad, attføringspenge r eller rehabiliteringsp enger)
13: Over til økonomisk sosialhjelp på grunn av avklaring av uførepensjon/A AP
13: Over til økonomisk sosialhjelp som hovedinntektsk ilde uten slik avklaring
13: Annet (NB!
Omfatter ikke flytting - som skal rapporteres under spm 8)
0402 Kongsvi 1 4 4 0 0 0 0 0 0 0 0
0403 Hamar 0 20 7 1 0 0 0 4 1 0 4
0412 Ringsak 0 12 0 0 0 0 0 5 5 0 1
0415 Løten 0 10 2 0 0 0 0 5 0 3 0
0417 Stange 3 3 2 0 0 0 0 1 0 0 0
0418 Nord-Od 4 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0
0419 Sør-Oda 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0420 Eidskog 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0423 Grue 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0425 Åsnes 5 6 3 0 0 0 0 2 1 0 0
0426 Våler 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0427 Elverum 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1
0428 Trysil 0 6 2 0 0 0 0 4 0 0 0
0429 Åmot 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0430 Stor-Elvd 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0432 Rendale 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0434 Engerda 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0436 Tolga 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0437 Tynset 1 4 0 0 0 0 0 0 0 2 0
0438 Alvdal 1 1 0 0 0 0 0 0 0 1 0
0439 Folldal 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0441 Os 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
15 68 21 1 0 0 0 21 7 6 6
32 % til aktive løsninger ----22 av 68 deltakere
1: NAV-kontor
13: Ordinært arbeid (heltid eller deltid)
13:
Tidsubestemt lønnstilskudd (TULT)
13: Andre arbeidsmarked stiltak i statlig regi (jf forskrift om arbeidsmarked stiltak)
13:
Skolegang/utda nning
13: Over til varig inntektssikring (uførepensjon)
13: Over til midlertidig inntektssikring (tidsbegrenset uførestønad, attføringspenge r eller rehabiliteringsp enger)
13: Over til økonomisk sosialhjelp som hovedinntektsk
ilde 13: Annet 13: Ukjent
0402 Kongsvinger 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0403 Hamar 5 0 0 2 1 2 1 0 0 Totalt 11
0406 Ringsaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0415 Løten 2 0 0 0 0 0 0 0 0Totalt 2
0417 Stange 4 0 0 1 0 0 2 0 0Totalt 7
0418 Nord-Odal 1 0 0 1 0 0 0 0 0Totalt 2
0419 Sør-Odal 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0420 Eidskog 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0423 Grue 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0425 Åsnes 0 0 5 0 0 2 1 0 0Totalt 8
0426 Våler 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0427 Elverum 5 0 2 0 0 1 17 0 0Totalt 25
0428 Trysil 2 1 0 0 0 3 1 0 0Totalt 7
0429 Åmot 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0430 Stor-Elvdal 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0432 Rendalen 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0434 Engerdal 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0436 Tolga 1 0 0 0 0 0 2 0 0Totalt 3
0437 Tynset 0 0 1 0 0 1 0 0 0Totalt 2
0438 Alvdal 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0439 Folldal 0 0 0 0 0 1 1 0 0Totalt 2
0441 Os 0 0 0 0 1 0 0 0 0Totalt 1
33 av 70 deltakere har gått til aktive, positive løsninger i form av Ordinært arbeid, TULT, Andre tiltak eller Skolegang/utdanning = 48 %
Antall deltakere med gjennomførte eller planmessig avviklede kvalifiseringsprogram (jf spm 10) i 2009 (1. januar - 31. desember), fordelt på hva de gikk til
Samlet sett for Hedmark i prosjektårene 2008-2010 har det blitt avviklet 141 programmer på planmessig måte. 58 av disse deltakerne har blitt skrevet ut til aktive løsninger. Dette representerer en andel på 42 % for perioden til aktive løsninger (arbeid, utdanning eller andre arbeidsrettede tiltak).
Det er krevende å gjøre en korrekt analyse av disse resultatene. Utskrivningsresultatene er bedre i 2008/2009 enn hittil i 2010. Bedre treff på målgruppe (tyngre brukere) kan være en årsak. I starten av prosjektet ble det fokusert sterkt på rask rekruttering. I denne sammenhengen er det naturlig å anta at det ble rekruttert inn brukere som var ”sterke” og ikke trengte mye kartlegging og motivasjon fra Nav-kontorene. Dette har gjennom prosjektperioden utviklet seg i den retning at Nav-kontorene nå selv sier at man treffer bedre på målgruppe, og bruker lengre tid på avklaring og forutgående motivasjonsarbeid. Finanskrisen og arbeidsgiveres ansettelsespolicy i denne perioden, kan være en annen forklarende faktor. Nav Hedmark sin bedriftsundersøkelse for 2009 og 2010 er klare på at det ble forventet og forventes færre ansettelser i Hedmarks arbeidsmarked totalt sett, selv om det ikke er signalisert en total stopp på noen måte.
Prosjektet vurderer de samlede resultatene som meget gode og et klart resultat av at brukerne har fått tett, individuell oppfølging gjennom KVP-perioden. Resultatene står seg også godt med i sammenligning med resultater fra TIO-prosjektet og Arbeidsmarkedssatsingen (Prosjekt Tiltaksplan). Avklaringene som skjer inn mot andre statlige ytelser er også resultat av tett, individuelt tilrettelagt program og må ses på som positive for deltakerne som har avsluttet KVP med dette som resultat (31 av 141, dvs 22 %).
Fra prosjekt til drift
Det er gjennomgående et godt fokus på KVP fra Nav-kontorene i kommunene. Nav-lederne har vært positive til å se mulighetsperspektivet i ordningen, og handlingsrommet som har ligget i bevillingene. Dette varierer allikevel fra kommune til kommune og må ses i sammenheng med kontorenes status og resultater også på andre fagområder. Nav-kontorenes mulighet til å tilby tett individuell oppfølging er avhengig av at det avsettes midler til å arbeide med tjenesten gjennom kommunenes budsjettprosesser. 19 av 22 kommuner melder tilbake at de bevilgede midlene for 2011 (jr grønn bok i statsbudsjettet) er satt av til KVP-arbeidet i NAV-kontoret. Det er foreslått tiltak i kapittel 7 i denne rapporten for å fortsatt sikre nødvendig forankring og forutsigbarhet for KVP fra 2011.
