Brønn: 16/1-28 S Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 16/1-28 S i PL 338 C

(1)

PL 338 C

Søknad om tillatelse til virksomhet

etter forurensningsloven for boring av brønn 16/1-28 S i PL 338 C

Brønn: 16/1-28 S

Desember 2017 | Document number: 004297

(2)

Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 16/1-28 S i PL 338 C

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 2 av 72

Title: Lundin Norway AS

Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 16/1-28 S i PL 338 C

PL 338 C Well 16/1-28 S Document no. 004297 (ProArc) Document date 11.12.2017 Version no. 01

Document status Final

Authors: Name: Signature:

Astrid Pedersen, Environmental Advisor

Verified: Name: Signature:

Axel Kelley,

Environmental Advisor

Approved: Name: Signature:

Geir Smaaskjær,

Drilling Operations Manager

Kjartan Berg

Project Manager Rolvsnes

(3)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 3 av 72

Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse... 3

1 Sammendrag ... 5

2 Forkortelser og definisjoner ... 7

3 Innledning ... 8

3.1 Rammer for aktiviteten ... 8

4 Aktivitetsbeskrivelse ... 10

4.1 Generelt om aktiviteten ... 10

4.2 Boreplan ... 11

4.2.1 Boreprogram ... 12

4.2.1 Horisontal forlengelse av brønnen (opsjon) ... 13

4.3 Nedre komplettering ... 13

4.4 Opprenskning av brønnen ... 15

4.5 Formasjonstesting ... 15

4.5.1 Formål med formasjonstesten ... 15

4.5.2 Beskrivelse av utstyret for formasjonstesten ... 17

4.5.3 Tiltak for å minimere utslipp og sikre optimal forbrenning ... 22

4.5.4 Barrierer for å hindre oljesøl under formasjonstesten ... 23

4.6 P&A ... 24

5 Utslipp til sjø ... 25

5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp ... 25

5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier ... 25

5.2.1 Borekjemikalier ... 25

5.2.2 Sementeringskjemikalier ... 26

5.2.3 Kjemikalier benyttet i nedre kompletteringen ... 26

5.2.1 Kjemikalier benyttet under opprensking ... 27

5.2.2 Kjemikalier benyttet under formasjonstesten ... 27

5.2.3 Sporstoff ... 27

5.2.4 Riggkjemikalier ... 28

5.3 Borekaks... 29

5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann... 30

5.4.1 Drenasjevann ... 30

5.4.2 Vann fra opprenskningen av brønnen ... 30

5.4.3 Formasjonsvann ... 31

5.4.4 Valg av renseanlegg for rensing av formasjonsvann ... 32

5.4.5 Måleprogram ... 33

5.4.6 Sanitærvann ... 34

5.5 Kjemikalier i lukket system ... 34

5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier ... 34

6 Utslipp til luft ... 35

(4)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 4 av 72

6.1 Utslipp fra kraftgenerering ... 35

6.2 Utslipp fra opprenskning ... 36

6.3 Utslipp fra formasjonstesting ... 36

7 Avfall ... 37

8 Operasjonelle miljøvurderinger ... 38

8.1 Naturressurser i influensområdet ... 38

8.2 Miljøvurdering av operasjonelle utslipp under boring komplettering og P&A ... 39

8.3 Miljøvurdering av operasjonelle utslipp under opprenskning og formasjonstest ... 39

8.3.1 Miljøkonsekvenser av kjemikalier og oljeholdig vann ... 39

8.3.1 Kvantifisering av sot- og oljenedfall ... 40

8.3.2 Miljøkonsekvenser av sot og oljenedfall ... 41

9 Miljørisiko... 43

9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier ... 43

9.2 Inngangsdata for analysene ... 43

9.2.1 Lokasjon og tidsperiode ... 43

9.2.2 Oljens egenskaper ... 44

9.2.3 Definerte fare og ulykkessituasjoner ... 45

9.3 Drift og spredning av olje ... 47

9.4 Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen ... 49

9.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten ... 50

10 Beredskap mot akutt forurensning ... 52

10.1 Krav til oljevernberedskap ... 52

10.2 Analyse av dimensjoneringsbehov ... 52

10.3 Dispergering ... 54

10.4 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp ... 54

10.5 Forslag til beredskap mot akutt forurensning ... 55

11 Utslipps- og risikoreduserende tiltak ... 56

12 Referanseliste ... 57

13 Vedlegg ... 59

13.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier ... 59

13.2 Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ... 61

13.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ... 63

13.4 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med nedre komplettering ... 65

13.5 Planlagt forbruk av sporstoff ... 66

13.6 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med opprenskningen ... 67

13.7 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med formasjonstesten ... 68

13.8 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier ... 69

13.9 Beredskapskjemikalier ... 71

(5)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 5 av 72

1 Sammendrag

I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (LNAS) om tillatelse etter forurensningsloven vedrørende boring, opprensking, formasjonstesting og plugging av avgrensningsbrønn 16/1-28 S i utvinningstillatelse PL 338 C. Brønnen skal bores med en halvt nedsenkbar borerigg. Forventet oppstart av operasjonen er 19. mars 2018.

Foreliggende søknad gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som planlegges benyttet, utslipp av renset oljeholdig vann til sjø, utslipp til luft, miljørisiko og foreslått oljevernberedskap for operasjonen. Det er ikke planlagt å benytte røde eller sorte kjemikalier under operasjonen, med unntak av sporstoff som installeres i brønnen og kjemikalier i lukkede systemer. Øvrige kjemikalier som benyttes er i kategori grønn eller gul ihht Aktivitetsforskriften § 63. En oversikt over omsøkte mengder kjemikalier er vist i Tabell 1-1.

Tabell 1-1. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn 16/1-28 S.

Aktivitet

Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Grønne kjemikalier

Gule kjemikalier Grønne kjemikalier

Gule kjemikalier

Gul/Y1 Y2 Gul/Y1 Y2

Boring, komplettering og P&A 4 957,3 626,7 33,2 2 611,1 186,4 0,5

Opprenskning og formasjonstest 173,9 165,4 <0,1 173,9 15,4 <0,1

Horisontal forlengelse av brønnen

(opsjon) 173,3 39,7 0 66,5 15,1 0

Totalt 5 304,6 831,8 33,2 2 851,5 216,9 0,5

Borekjemikaliene inkluderer forbruk av oljebasert borevæske i 12¼" seksjonen. Samlet søkes det om forbruk av 1 243 tonn (857 m³) oljebasert borevæske. Det vil ikke være utslipp til sjø av oljebasert borevæske.

I tillegg til kjemikaliene i Tabell 1-1 søkes det om tillatelse til installasjon og bruk av 62,4 kg røde og 46,7 kg svarte sporstoff i brønnen samt utslipp av 0,114 kg røde sporstoff. Det vil ikke være utslipp av svarte sporstoff til sjø.

Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering og i forbindelse med brønnopprenskning og formasjonstesting. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 1-2.

(6)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 6 av 72 Tabell 1-2. Estimerte utslipp til luft (kraftgenerering, opprenskning og formasjonstesting) for brønn 16/1-28 S.

Aktivitet Varighet

(døgn)

Utslipp i tonn

CO2 NOX nmVOC SOX CH4

Kraftgenerering under boring,

komplettering og P&A 81 7 684 128 12,4 2,4 0

Kraftgenerering og forbrenning under

opprenskning 15 8 302 34 8,3 0,5 1,8

Kraftgenerering og forbrenning under

formasjonstesting 14 33 348 70 30,0 0,8 8,4

Kraftgenerering for horisontal forlengelse

av brønnen (opsjon) 7 664 11 1,0 0,2 0,0

Totalt utslipp, inkludert opsjon for forlengelse 49 998 244 51,7 3,9 10,3

Lisensen er lokalisert i midtre deler av Nordsjøen. Blokken der det skal bores er ikke underlagt noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten.

Det er gjennomført en referansebasert miljørisikoanalyse for brønn 16/1-28 S. Analysen er gjennomført med letebrønn 25/10-15 S (Rovarkula) i PL 626 som referanse. Miljørisikoanalysen konkluderer med at pelagiske sjøfugl er utsatt for høyest miljørisiko.

Brønn 16/1-28 S har noe høyere utblåsningsfrekvens enn referansebrønnen Rovarkula, noe som er ihensyntatt i miljørisikoanalysen. Miljørisikoen for brønn 16/1-28 S er beregnet til 30 % av

akseptkriteriene. Vektet rate for 16/1-28 S er betraktelig lavere enn vektet rate for Rovarkula, noe som gjør referanseanalysen og tilhørende uttrykk for miljørisiko for brønn 16/1-28 S konservativ.

Risikonivået forbundet med boringen ligger således godt innenfor LNAS sine operasjonsspesifikke akseptkriterier.

Det er gjennomført en beredskapsanalyse for brønn 16/1-28 S. Beredskapsanalysen viser at det maksimalt er behov for fem NOFO-systemer for å håndtere tilflyt av olje til barriere 1a og 1b. Første system vil være på plass innen senest 10 timer, og fullt utbygget barriere vil være på plass innen 24 timer.

(7)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 7 av 72

2 Forkortelser og definisjoner

BAT Best Available Technique

BOP Blowout preventor

EIF Environmental Impact Factor

GOR Gas Oil Ratio, forholdet mellog gass og olje i brønnstraømmen

IR kamera Infrarødt kamera

HOCNF Harmonized Offshore Chemicals Notification Format -

økotoksikologisk dokumentasjon for kjemikalier til bruk i offshorebransjen

LNAS Lundin Norge AS

MD Målt dybde

MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 2007)

OBM Oil Based Mud – oljebasert borevæske

OLF Oljeindustriens landsforening (nytt navn – Norsk olje og gass,

NOROG)

NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap

NORSOK-standard Industristandarder for operasjoner på norsk sokkel

NOROG Norsk olje og gass

P&A Plug and abandonment

PL Utvinningstillatelse (produksjonslisens)

RKB Rotary kelly bushing - mål for posisjon på boredekk

ROV Remotely Operated Vehicle

SEAPOP «Seabird populations» er et landsdekkende program for overvåking av

sjøfugl langs hele kysten av Norge og i tilstøtende havområder

SFSF Solids-free Screen Fluid

SVO Særlig Verdifulle Områder

TFO Tildeling i forhåndsdefinerte områder

TD Totalt dyp

TVD Totalt vertikalt dyp

TVD RKB Totalt vertikalt dyp under boredekk

VOC Volatile Organic Components

VØK Verdsatt Økosystem Komponent

WBM Water Based Mud - Vannbasert borevæske

(8)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 8 av 72

3 Innledning

I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (LNAS) om tillatelse etter forurensningsloven til boring, komplettering, opprenskning, formasjonstesting og plugging av avgrensningsbrønn 16/1-28 S i utvinningstillatelse PL 338 C.

3.1 Rammer for aktiviteten

Utvinningstillatelse PL 338 C ligger i midtre deler av Nordsjøen. Utvinningstillatelsen (heretter lisens) omfatter deler av blokk 16/1. Lisensens rettighetshavere består av Lundin Norway AS (Operatør) med 50 %, Lime Petroleum AS med 30 % andel og OMV (Norge) AS med 20 % andel.

Lisensen ble tildelt ved TFO-runden i 2004. Brønn 16/1-28 S ligger om lag 161 km fra kystlinjen (Utsira i Rogaland), og 3,4 km sør-vest for Edvard Grieg-plattformen (Figur 3-1).

Det foreligger ingen restriksjoner til omsøkt aktivitet slik det er nedfelt i lisensen eller i

forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (Miljøverndepartementet, 2013). Avstanden til nærmeste tobisfelt er ca. 70 km. Boreoperasjonen vil ha oppstart etter gyteperioden for tobis og det er vurdert at den planlagte aktiviteten utgjør lav risiko for tobis.

Makrell gyter også i den sentrale delen av Nordsjøen, og deler av det vidstrakte gyteområdet har status som SVO. Makrellen gyter i perioden mai-juli, med egg og larver i vannmassene i perioden mai- august. Brønn 16/1-28 S ligger ca. 25 km nord for ytre grense av gytefeltet for makrell. Med bakgrunn i de analyser og vurderinger som er gjort for brønnen antas den ikke å ha konfliktpotensial i forhold til makrellbestanden i området.

Det er ikke identifisert noe konfliktpotensial for boring av brønn 16/1-28 S hverken med hensyn til nedslamming fra borekaks, påvirkning av nevnte eller øvrige fiskebestander fra akutte utslipp av olje eller hindring av fiskeriaktivitet.

(9)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 9 av 72 Figur 3-1. Oversikt over brønnlokasjon for brønn 16/1-28 S.

(10)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 10 av 72

4 Aktivitetsbeskrivelse

4.1 Generelt om aktiviteten

Brønn 16/1-28 S er lokalisert i lisens (PL) 338 C, og avstanden til kystlinjen er ca. 161 km.

Vanndypet på lokasjonen er 107 ± 1 m og sjøbunnen består hovedsakelig av løs til middels tettpakket fin sand. Funnet ligger i nabolisensen til Edvard Grieg feltet (PL 338).

Brønnen bores i Rolvsnes prospektet, hvor første funn ble gjort i 2009 (16/1-12). Dette er et ukonvensjonelt funn i porøst/forvitret granittisk grunnfjell, en reservoartype som ikke tidligere er utviklet på norsk sokkel. Reservoaret kan potensielt inneholde store volumer av hydrokarboner, men forventes å ha lav produktivitet. For å få mest mulig informasjon om reservoaregenskaper og

produktivitet er det planlagt å bore en lang horisontal brønn som vil tilrettelegges for formasjonstest (se kapittel 4.3.4) og mulig senere prøveutvinning opp mot Edvard Grieg-plattformen (tentativt sent i 2020).

Brønnen planlegges boret til 1917 m Totalt Vertikalt Dyp (TVD) målt fra boredekk. Brønnen er en avgrensningsbrønn, men vil designes slik at den skal kunne konverteres til en framtidig

produksjonsbrønn. Dersom resultatene fra formasjonstesten er positive vil brønnen forlates

midlertidig i påvente av en mulig prøveutvinning og produksjon. Alternativt vil brønnen plugges og forlates permanent.

Foreliggende søknad omfatter kun aktiviteten som vil gjennomføres våren 2018. Ytterligere aktivitet, inkludert framtidig prøveutvinning, vil omsøkes senere.

Basisinformasjon for brønnen er vist i Tabell 4-1.

Tabell 4-1. Generell informasjon om brønn 16/1-28 S.

Parameter Verdi

Brønnbane navn 16/1-28 S

Organisasjonsnummer for utvinningstillatelse PL 338 C 915 011 306

Formål Avgrensningsbrønn

Utvinningstillatelse PL 338 C

Lengde/breddegrad 02˚ 16 14.265 Ø 58˚ 48̕ 51.485" N

UTM koordinater (Zone 31 Central Median 3 east) 457 868 m Ø 6 519 754 m N

Vanndyp 107 m ± 1 m

Avstand til kystlinjen ca. 161 km (Utsira, Rogaland)

Planlagt boredyp Ca. 1917 m TVD RKB (vertikal dybde)

Varighet på aktiviteten Se tabell 4-2

(11)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 11 av 72

Brønnen skal bores med en halvt nedsenkbar borerigg. På grunn av det relativt grunne vanndypet planlegges oppankring av riggen av sikkerhetsmessige årsaker.

Forventet oppstart av aktiviteten er 19. mars 2018.

4.2 Boreplan

Totalt dyp er satt til 1917 m TVD RKB. Det vil bli boret vertikalt ned til ca. 1000 m før en starter å bygge vinkel. I 8 ½" seksjonen landes brønnen ut på 90° på dyp 1915 m TVD. Fra ca. 2620 m MD vil brønnen gå sakte ned mot 1917 mTVD, med en opsjon for 500 m horisontal forlengelse av brønnen dersom dette er teknisk gjennomførbart. En skisse av den planlagte brønnen er vist i Figur 4-1.

Estimert varighet for boreoperasjonen, inkludert komplettering, er ca. 74 dager (81 dager med opsjon for forlengelse). Forventet varighet for opprenskningen av brønnen og formasjonstesting er henholdsvis 15 og 14 dager. Den totale varigheten for operasjonen, uten opsjon for forlengelse av reservoarseksjonen, er estimert til 110 dager (Tabell 4-2).

Tabell 4-2. Forventet varighet for boring av brønn 16/1-28 S, gitt alle opsjoner.

Operasjon Varighet

Boring 70

Horisontal forlengelse av brønn (opsjon) 7

Komplettering 4

Opprenskning (inkludert forberedelser) 15

Formasjonstest 14

Tilbakeplugging (P&A, midlertidig eller permanent) 7

Totalt for brønnen 110 dager

Totalt, inkludert opsjon for horisontal forlengelse av brønnen 117 dager

(12)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 12 av 72 Figur 4-1. Brønnskisse for brønn 16/1-28 S

4.2.1 Boreprogram

Et brønnprogram som omfatter boring, komplettering, testing og midlertidig tilbakeplugging av brønn 16/1-28 S vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. En kort beskrivelse av brønnseksjonene er gitt her. Opprenskningen, formasjonstesten og P&A er beskrevet separat, se kapittel 4.4, 4.5 og 4.6.

36” x 42" seksjon

Et 36” x 42" hull bores fra sjøbunn (132 m MD RKB) til 199 m MD RKB. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til TD fortrenges hullet med 1,40 s.g. fortrengningsvæske. Lederøret (30") installeres og støpes med sement. Borekaks og overskytende sement slippes ut ved sjøbunn.

9 ⁷/8" Pilot hull

Et 9 ⁷/8” pilot hull bores fra 30" lederør sko på 199 m til 955 m som er planlagte dyp for 26"

seksjonen. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til TD fortrenges hullet med 1.03 s.g. sjøvann for å sjekke at det ikke er hydrokarboner med strømnings potensiale tilstede. Etter denne sjekken fortrenges hullet til 1.25 s.g. fortrengningsvæske.

(13)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 13 av 72

26” seksjon

Pilothullet åpnes opp med 26” borekrone fra 30" lederør sko ned til 955 m MD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til TD fortrenges hullet med 1.25 s.g. fortrengningsvæske. Borekaks og overskytende sement slippes ut på sjøbunn.

Overflaterør (20") installeres og støpes med sement. Etter installering av overflaterøret installeres BOP (Blowout Preventor) på brønnhodet og stigerør monteres fra BOP opp til riggen.

17 ½" seksjon

17 ½" seksjonen bores fra 955 m til 1 730 m MD med 1.40 – 1.45 s.g. KCl/polymer vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. Etter fullføring av seksjonen installeres 13 3/8” forlengelsesrør og støpes med sement.

12 ¼” seksjon

12 ¼” seksjonen bores fra 1 730 m til 2 168 m MD med 1.45 s.g. oljebasert borevæske (OBM) med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og samles opp i skipper for så å bli fraktet til land for videre behandling. Etter fullføring av seksjonen installeres en 9

5/8” liner som støpes med sement før et 10 ¾" tilbakekoplingsrør installeres.

8 ½” seksjon

8 ½” seksjonen bores fra 2 168 m til 4 380 m MD med 1.10 s.g. kalsium karbonat vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes ut til sjø. Etter fullført boring av seksjonen vil det bli det gjennomført et omfattende datainnsamlingsprogram før produksjonsskjermer installeres som en nedre komplettering av brønnen.

4.2.1 Horisontal forlengelse av brønnen (opsjon)

Avhengig av resultatet ved boring av 8 ½" seksjonen så vil det vurderes om reservoarseksjonen skal forlenges med inntil 500 meter, til 4 880 m MD. Dette for å penetrere flere forkastninger og komme inn i et nytt geologisk segment.

4.3 Nedre komplettering

Nedre komplettereing i 8 ½" seksjonen innledes med installasjon av 5 ½" og 6 ⁵/8" sandskjermer. I sandskjermene vil det bli installert inntil 16 stasjoner med sporstoff for å kunne identifisere i fra hvilke soner brønnstrømmen under opprenskningen og formasjonstesten kommer fra. Hvert sporstoff vil separeres ved bruk av svellende pakninger. Nedre komplettering vil bli gjennomført med borevæske i brønnen. Etter installasjon av sandskjermene vil ringrommet i reservoarseksjonen fortrenges til en “breaker”-væske. Hensikten med denne væsken er å tilrettelegge for bedret

opprenskning og formasjonstest, og eventuell senere prøveutvinning.Væsken løser opp filterkaken på hullveggen, bestående av karbonater og polymere fra borevæsken.

(14)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 14 av 72

For at analysen av den etterfølgende formasjonstesten skal gi best mulig informasjon om reservoaret, er det av stor viktighet at filterkake og andre rester fra bore- og

kompletteringsprosessen renskes ut fra den lange horisontalseksjonen før formasjonstesten kan starte. Dersom ikke «breaker» væsken har den forventede virkningen vil det injiseres 15% HCl syre ned i brønnen for å løse opp resterende filterkake. Dette vil bli gjort under opprenskningsfasen (se kapittel 4.4).

I forkant av kompletteringsoperasjonen vil det vurderes å erstatte borevæsken med en

kompletteringsvæske bestående av 1.10 s.g NaCl. I tillegg vil det være behov for vaskekjemikalier for å vaske brønnen ren før testestrengen kjøres i brønnen.

Figur 4-2 viser brønnen ferdig komplettert og klar til formasjonstest.

Figur 4-2. Brønnskisse for brønn 16/1-28 S – Oppsett for formasjons test.

(15)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 15 av 72 4.4 Opprenskning av brønnen

Formålet med brønnopprenskningen er å rengjøre brønnen og fjerne alle rester av borekjemikalier og filterkake før oppstart av selve formasjonstesten. Brønnopprenskningen vil gjennomføres som en kontrollert brønnstrømning, hvor brønn- og formasjonsvæske strømmer via produksjonsstrengen opp til riggen. Brønnstrømmen økes gradvis fra ca. 200 m³/døgn til 1000 m³/døgn. Kontinuerlig analyse av sporstoffene som er installert i kompletteringsstrengen vil fortelle om hele brønnen bidrar og dermed vise om opprenskningen har fungert for hele horisontalseksjonen.

Dersom opprenskning av brønnen ikke er tilfredsstillende vil det vurderes å injisere 15% HCl (saltsyre) syre for å sikre at alle rester av filterkake og borevæsketilsetninger er løst opp. Syrevasken vil da etterfølges av en ny opprenskningsfase. Figur 4-3 illusterer det planlagte

opprenskningsprogrammet.

Brønnstrømmen vil under opprenskningen bestå av kompletteringsvæske, rester av borevæske, olje og gass. Olje og gass vil separeres i testeanlegget og brennes over brennerbom. Vann og

vannløselige kjemikalier vil renses og slippes til sjø (se kapittel 5.4.2).

Figur 4-3. Planlagt opprenskingsprogram med eventuell syrevask. Den nedre kurven viser planlagt

strømningsrate mens den øvre kurven viser hvordan trykket i reservoaret er forventet å endre seg. Syrevasken vil kun gjennomføres ved behov.

4.5 Formasjonstesting

4.5.1 Formål med formasjonstesten

Brønn 16/1-28 S har en tynn oljekolonne sammenlignet med andre grunnfjellsreservoarer som er i produksjon. Avstanden til vannspeilet er dermed kort. Selv med en betydelig større oljekolonne enn den som er forventet i brønn 16/1-28 S er det risiko for at vann lett trekkes opp gjennom sprekkene og gir dårlige betingelser for å strømme olje fra bergarten.

(16)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 16 av 72

Forvitringsgraden i slike grunnfjellsreservoar er avgjørende for produktiviteten. Det kan være store lokale variasjoner i forvitringsgrad, noe som ikke kan ses på seismikk. Tilstedeværelse av

reservoarkvaliteter og produktivitet må derfor bekreftes. Dette er planlagt utført ved å bore horisontalt i forvitringssonen etterfulgt av formasjonstest av reservoaret.

Formasjonen kan inneholde store oljevolumer, men strømningsveiene er via forvitringssprekkene. Det er defor forventet lav produktivitet. I tillegg må ratene være lave for å unngå produksjon av

formasjonsvann. For at produksjonsratene skal være kommersielt interessante må derfor arealet mellom brønn og reservoar være så stort som mulig. Dette fordrer at produsenten er utformet som en lang horisontalbrønn.

Formasjonstesten skal gi informasjon om produktiviteten og reservoaregenskapene i området rundt brønnen. Dette gjøres i to hovedfaser: først en strømningsfase og deretter en trykkoppbyggingsfase.

Analysen av disse to fasene avklarer reservoaregenskaper utenfor brønnens umiddelbare nærhet. For å kunne «se» så dypt som mulig inn i reservoaret må disse fasene være tilstrekkelig lange. Med den produktiviteten som forventes er hovedstrømingsfasen estimert til 8 dager, etterfulgt av en 4 dager lang trykkoppbygging uten fakling (se Figur 4-4).

Etter trykkoppbyggingen planlegges ytterligere datainnsamling i form av produksjonslogging med bruk av spesialsensorer. Sensorene inkluderer blant annet en akustisk probe som kan detektere

strømningsstøy gjennom porehalser og sprekker. Datainnsamlingen planlegges gjennomført ved tilsvarende strømningsrate som under hovedstrømningsfasen. Dersom loggingen er vellykket vil man kunne se hvilke sprekker og soner som produserer langs horisontalen og inntil 5 meter inn i reservoaret.

Til slutt planlegges en flerratetest for å få et mer robust trykk/rate-estimat og avklare rateavhengig skin.

På grunn av den forventede lave produktiviteten vil det være behov for så lang formasjonstest som mulig, dvs. inntil 10 dager. Dersom det påtreffes bedre produktivitet enn forventet vil testen kunne bli kortere.

Analysen av formasjonstesten forventes å kunne redusere usikkerheter knyttet til reservoarets egenskaper med hensyn til strømning, varighet, væske/gass-forhold, vannproduksjon og

reservegrunnlag. Testen vil i tillegg gi verdifull informasjon om forkastninger, permeabiliteter og skinneffekter i reservoaret.

(17)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 17 av 72 Figur 4-4. Planlagt formasjonstest. Den nedre kurven viser planlagt strømningsrate mens den øvre kurven viser hvordan trykket i reservoaret er forventet å endre seg.

Informasjonen fra formasjonstesten vil være avgjørende for fremtidig aktivitet på prospektet og kan muliggjøre en optimal utbygging med hensyn til produksjonsforløp og kapasitet.

Gitt en positiv formasjonstest vil brønnen kunne gjenbrukes. Dette er planlagt gjennomført i to faser.

Første fase er en prøveutvinning hvor brønnen kobles via rørledning til Edvard Grieg-plattformen (tentativt sent 2020). Dette vil gi tilstrekkelig lang observasjonstiden til å demonstrere produktivitet over tid for dette ukonvensjonelle reservoaret. I og med prøveutvinningen vil foregå fra Edvard Grieg-

plattformen vil den kunne foregå uten utslipp. Dersom denne fasen er vellykket er neste fase feltutbygging, hvor brønnen potensielt kan konverteres til en produksjonsbrønn.

De dynamiske data som ble generert som følge av formasjonstestingen på Edvard Grieg-feltet (16/1- 10, 16/1-8 og 16/1-15) og på Johan Sverdrup-feltet (16/2-6, 16/3-4 og 16/2-11) var av avgjørende betydning for forståelsen av reservoarenes utstrekning og produksjonsegenskaper. Resultatene beviste kommersiell brønn-produktivitet i disse reservoarene. Feltene ville trolig ikke blitt erklært kommersielle uten formasjonstestene som ble gjennomført i lete- og avgrensningsfasen.

4.5.2 Beskrivelse av utstyret for formasjonstesten

Hensikten med en formasjonstest er å måle strømningsegenskapene til en hydrokarbonforekomst.

Figur 4-5 viser et generisk formasjonstestanlegg. Valg av komponentene i testutstyret er i henhold til prinsippene for beste tilgjengelige teknikk (BAT). Beskrivelsen av hovedkomponentene er gitt nedenfor. De viktigste komponentene i anlegget er også beskrevet i Tabell 4-3.

(18)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 18 av 72 Figur 4-5. Generisk testanlegg. Hvite tekstbokser viser prosesskomponenter, gule viser målepunktene og rosa viser hvor forbrenningen foregår.

Brønnstrømmen kommer til overflaten via produksjonsrøret i brønnen, som er koblet til overflatetesttreet på boredekket. Testtreet er utstyrt med sikkerhetsventiler. Fra testtreet blir brønnstrømmen koblet til høytrykkslinjen til testområdet via armerte, fleksible slanger.

Høytrykkslinjen fra boredekket går via en nødavstengningsventil til strupeventilen (choke- manifolden) ved testanlegget. På strupeventilen kontrolleres åpningen på ventilen og derved strømningsraten.

Væskestrømmen går fra strupeventilen via en varmeveksler til test-separatoren. Varmeveksleren justerer temperaturen på brønnstrømmen til ønsket nivå for å oppnå effektiv separasjon av hydrokarbonfasene og vann. I separatoren skilles olje, gass og eventuelt vann. Gassen går til høytrykks-fakkel på brennerbommen. Oljen går til brennerhodet på brennerbommen, mens vann samles i en lagertank. For å sikre best mulig forbrenning ved gjennomføring av testingen vil det bli benyttet oljebrenner av typen Sea Emerald Burner (Expro, 2014). Denne brenneren anses for å være den beste tilgjengelige på markedet, med høy effektivitet og god forbrenning.

Oljemålerne kalibreres under testen ved hjelp av en kalibreringstank. Denne etablerer en

korreksjonsfaktor for bestemmelse av strømningsratene av olje under testen. Korreksjonsfaktoren benyttes for å få strømningsratene fra brønnen så korrekt som mulig.

I tillegg til selve prosessutstyret brukes det også atmosfæriske lagertanker for å lagre vann og annen væske som ikke kan brennes. Volumet på lagertankene vurderes for hver enkelt jobb.

(19)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 19 av 72 Figur 4-6. Et typisk testanlegg om bord på riggen. Beskyttelseburet rundt anlegget benyttes for å beskytte anlegget mot kollisjoner og kranløftuhell.

(20)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 20 av 72 Tabell 4-3. Beskrivelse av hovedkomponentene i anlegget for formasjonstesten.

Testtre

 Del av primærbarrieren i brønnen.

 Lokalisert på boredekk

 Dette er et ventiltre som monteres direkte på produksjonsrøret i brønnen. Treet kan variere i størrelse, alt etter størrelsen på produksjonsrøret. Testtreet har

sikkerhetsventiler som kan stenge ned brønnen.

Choke-manifold

 Lokalisert i brønntest-området

 Dette er en manifold med blokkeringsventiler og faste (utbyttbar) og justerbar strupeventil.

 Det er på denne enheten at brønnstrømmen reguleres.

Varmeveksler

 Hensikten med varmeveksleren er å kunne justere separator-temperaturen. De fleste gangene trenger vi oppvarming, men i noen tilfeller er det snakk om kjøling. Målet er å ha en optimal temperatur i separatoren for best mulig separasjon.

 Størrelsen på varmevekslerene varierer mye, alt etter energibehovet for å oppnå ønsket temperatur i separatoren.

 I de fleste tilfellene er det en enkelt varmeveksler som trengs, enten som en løs prosesskomponent montert inne i en modulærpakke modul (øverste bilde), eller i egen løfteramme (bildet i midten). De doble varmevekslerne (nederst) er normalt kun i bruk på høyrate jobber.

Test-separator

 I test-separatoren separeres olje, gass og eventuelt vann fra hverandre. Dette ved hjelp av gravitasjonsseparering.

 Separatoren inneholder bølgedempere, gass-utskillere, innløpsanordninger, overløpsplater, etc.

 Eksternt har enheten gass- og væskemålere, pluss normalt en enhet for å måle oljevolum-krymping.

Kalibreringstank

 Dette er en tank med kalibrert volum som brukes til å verifisere oljemålerne på test- separatoren under operasjon. Korreksjonsfaktorene benyttes direkte i målerapportene fra jobbene for å få best mulig målenøyaktighet under jobbene.

 Tanken finnes i to hovedtyper, enkelt kammer, og dobbeltkammer. (Venstre bilde viser tank med enkelt kammer, mens høyre bilde viser tank med to kamre). Bruken av enkelt- eller dobbeltkammer avhenger av brønnen sin beskaffenhet og

operatørselskap preferanse.



(21)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 21 av 72 Pumpe

 Hovedpumpen brukes til å pumpe kalibreringstanken tom. Pumpen pumper normalt oljen til brennerhodene på brennerbommen.

 Pumpen har også mulighet for å pumpe oljen til lager- og transporttanker hvis behov for dette.

 Pumpestørrelsen varierer en del, alt avhenging av hvordan en aktuell brønn forventes å oppføre seg. Men, alle pumpene er av sentrifugal type, har girboks og

elektromotor.

Brennerbom

 2 stk. lokalisert på begge sider av riggen.

 Brennerbommen benyttes til å montere oljebrennerne på, samt rigg-kjøleutstyr ved behov. I tillegg har bommen gass flare linjer (2 stk).

 Brenner-bommene er typisk ca. 25 meter lange og kan håndtere en vekt på 750- 1500 kg ytterst (rigg spesifikt). Bildet til venstre viser brennerbomtuppen.

 Brennermommene har normalt følgende linjer; oljelinje, høytrykksgass,

lavtrykksgass, kjølevann, luft og på en del rigger en ekstra linje for sirkulering av olje til tank etter en jobb.

Brennerhode (Sea Emerald type)

 Lokalisert på brennerbom (et på hver bom)

 Sea Emerald brennerne er hovedbrenneren som har vært brukt i Norge siden introduksjonen i 1994. Ca. 80% av aller jobbene i Norge siden den gang har blitt utført med denne brenneren i bruk.

 Brenneren er testet av tredjepart i USA og de omfattende dataene fra denne testen er brukt indirekte som basis for utslippsfaktorene som ligger i Norsk Olje og Gass sine retningslinjer.

 Bildet viser brenneren med transportrammen på. Den fjernes ved installering.

Høytrykks-gass fakkel

 Lokalisert på brennerbom (en på hver bom)

 Selve høytrykks-fakkelen er normalt en del av det faste utstyret på en rigg, men i noen tilfeller leveres spesial-fakkel tupper fra Expro. (ref. bilde)

 Alle høytrykks-faklene er av høyhastighets- eller supersonisk- type (mao. høy- effektive)

Atmosfærisk lagertank

 Lokalisert i brønntest-området, eller i eget lagertank område

 Lagertank for væske som ikke kan brennes.

 Antall tanker varierer fra jobb til jobb, alt etter behov.

 Væske innholdet blir pumpet over på små transporttanker for transport til lands.

 Tankene inneholde spylesystemer for å fjerne bunnsedimenter.

Hjelpepumpe

 Lokalisert i brønntest-området, eller i eget lagertankområde

 Brukes til å overføre væske mellom lagertanker, og fra lagertank til transporttank.

 Denne typen pumper er alltid av membrantype, som tåler eksponering av urene væsker.

(22)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 22 av 72 Lavtrykks væskeutskiller (knock-out pot)

 Valgfritt utstyr, lokalisert nedstrøms kalibreringstank.

 Benyttes som ekstra sikringstiltak mot mindre væskemengder som kan følge med gassen fra kalibreringstanken til lavtrykks-gass flare på brennerbommen, hvis oljen kan danne skum som nivåkontrollen på kalibreringstanken ikke kan fange opp.

 Lavtrykks væskeutskilleren skal normalt alltid være tørr innvendig. Hvis væske kommer ut av gassutløpet på kalibreringstanken vil en nivåbryter som sitter i bunnen av væskeutskilleren gi signal om overfylling av kalibreringstanken, slik at korrektivt tiltak kan iverksettes, eller anlegget stenges ned.

 Volumet i væskeutskilleren er tilpasset tiden det tar å stenge ned brønnen, slik at ingenting går til sjøen hvis overfylling skjer.

Høytrykks olje-i-gass nivåkontroll

 Valgfritt utstyr, lokalisert nedstrøms gassutløpet på separatoren.

 Benyttes som ekstra sikring mot mindre væskemengder som kan følge med gassen fra separatoren til høytrykks-gass flare på brennerbommen, i tilfeller hvor oljen danner skum, eller store bølgebevegelser i riggen gir nivåkontroll-problemer.

 Utstyret egner seg best til tilfeller med relativt lave gass rater fra separatoren (som oftest vil være mest kritiske).

 Dette er nyutviklet utstyr som fremdeles er under utprøving offshore.

4.5.3 Tiltak for å minimere utslipp og sikre optimal forbrenning

For å minimalisere utslippene i forbindelse med formasjonstesten vil operasjonen gjennomføres med fokus på å minimalisere mengden olje og gass som forbrennes, samt på å sikre så effektiv forbrenning som mulig.

Nedihullsensorer i brønnen formidler sanntidsdata (reservoartrykk og temperatur) til riggen. Dette muliggjør optimalisering av strømningen slik at produksjonsperioden kan avsluttes så snart

nødvendige data er innsamlet. Kortere testvarigheter betyr mindre volum av faklet olje og gass med tilhørende reduksjon i utslipp til luft.

Tilsvarende vil sporstoffene som skal installeres i reservoarseksjonen benyttes til overvåkning av opprenskningen av brønnen slik at denne, og tilhørende forbrenning av olje og gass, kan avsluttes så raskt som mulig (se kapittel 5.2.3).

Oljebrennere av typen Sea Emerald Burner vil bli benyttet for å sikre best mulig forbrenning av oljen. Denne typen brenner har høy effektivitet og god forbrenning. Konstruksjonen av brennerdyser på brennehodet sikrer best mulig luftinntak noe som muliggjør dannelse av svært små oljedråper, hurtigere forbrenning og redusert risiko for oljeutfall til sjø. Brenneren har angitt

forbrenningseffektivitet på >99.993% (dvs <0,007% oljenedfall). Dette er vesentlig lavere enn Norsk Olje og Gass sin anbefalte standardfaktor for oljenedfall fra tester (0,05%).

(23)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 23 av 72

Det er et overordnet mål å gjennomføre formasjonstesten med så små utslipp som praktisk mulig, inkludert å minimalisere sotdannelse. Forbrenningen på brennerbommen overvåkes kontinuerlig for å sørge for optimal forbrenning og umiddelbar deteksjon av eventuelt oljesøl. Forbrennings-

parameterne justeres underveis for å optimalisere forbrenningen. Skulle oljenedfall til sjø eller sotdannelse inntreffe, vil forbrenningsparameterne bli justert for å optimalisere forbrenningen. Om dette ikke umiddelbart kan gjøres, vil produksjonen stanses og ikke startes før problemet er løst.

Forbrenningsparameterne som overvåkes inkluderer:

 Lufttilførselen. Den må være tilstrekkelig høy

 Kontinuerlig drift av pilotflammene på fakkel

 Oljeraten. Den skal være innenfor brennerhodet sin spesifikasjon (justerbart ved åpning og stenging av brennerhoder)

 Mottrykket på oljen som forbrennes. Det må være tilstrekkelig.

Temperaturen på oljen optimaliseres under testen ved bruk av varmevekseler (multi tube heater) for å unngå voksutfelling og redusert forbrenning.

4.5.4 Barrierer for å hindre oljesøl under formasjonstesten

Det er en rekke barrierer på plass for å forhindre oljesøl på dekk og utslipp av olje til sjø under formasjonstesten. De viktigste barrierene er som følger:

 Automatisk prosess-nedstengingssystem ihht. NORSOK D-007. Dersom eventuell hydrokarbonlekkasje til dekk ikke blir oppdaget av det automatiske prosess- nedstengingssystemet, nedstenges brønnen umiddelbart manuelt.

 Rutine for tømming av kalibreringstanken for ikke-brennbar væske før pumping av olje til brennerbom og oppstart av formasjonstest

 Lavtrykks væskeutskiller (knock-out pot) forhindrer overfylling av kalibreringstanken og eventuelt utslipp til sjø

 Nitrogenspylte avlastningsventiler. Disse hindrer utslipp til luft og sjø ved oppstart av prosessanlegget

 Kontinuerlig bemanning av testanlegget i drift. Dette betyr fysisk tilstedeværelse til enhver tid og strengere enn for eksempel ved produksjonsplattformene.

 Brennerne og kompressorene vil til enhver tid overvåkes av en brennerspesialist fra Expro for å sikre optimal operasjon av brennerne

 Spillkant rundt hele testområdet ihht NORSOK D-007. Dette kan håndtere et utslipp som tilsvarer minst 110% av volumet til tanken for lagring av hydrokarboner.

 Alle dreneringspunkter på dekk innenfor spillkanten er mekanisk blokkert og forseglet for å hindre eventuelt oljesøl inn til riggen sitt dreneringssystem.

DNV GL vil verifisere at testanlegget er utformet ihht NORSOK-D007 i forkant av operasjonen.

(24)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 24 av 72

Beredskapsfartøy utstyrt med oljedetekterende systemer vil overvåke formasjonstesten. Om en hendelse skulle inntreffe og olje observeres på havoverflaten vil nødvendige tiltak ihht utslippets størrelse gjennomføres.

4.6 P&A

Brønnen vil bli midlertidig tilbakeplugget etter utført formasjonstest. Ved negativt resultat vil brønnen plugges og forlates permanent.

(25)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 25 av 72

5 Utslipp til sjø

5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp

LNAS stiller strenge krav til kjemikalienes tekniske og miljømessige egenskaper. Det er lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Med unntak av svært små mengder vannsporstoff klassifisert som røde er samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut i miljøkategori grønn eller gul, ihht Aktivitetsforskriftens § 63.

Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i:

- Aktivitetsforskriftens kapittel XI,

- De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 (2006–2007) (Miljøverndepartementet, 2007)

5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier Denne søknaden omfatter:

 Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementkjemikalier, kjemikalier for komplettering, sporstoff, kjemikalier benyttet til opprenskning og i

formasjonstesten)

 Kjemikalier til tilbakeplugging

 Riggkjemikalier (BOP-væske, gjengefett, vaske-/rensemidler)

 Borekaks

 Formasjonsvann og annet oljeholdig vann, sanitærvann og matavfall

 Kjemikalier i lukket system

 Beredskapskjemikalier

5.2.1 Borekjemikalier

Baker Hughes er leverandør av borevæskekjemikalier. Det planlegges bruk av vannbasert

borevæske under boring av brønnen, med unntak av 12 ¼" seksjonen som vil bores med oljebasert borevæske. Samtlige borevæskekjemikalier er klassifiserte som gule eller grønne ihht

Aktivitetsforskriften § 63.

I topphullet (36" x 42") samt pilot hull og 26" seksjonen vil det benyttes sjøvann som borevæske, med periodevis vask med høyviskøse bentonittpiller, bestående av bentonitt (leire) og

hjelpekjemikalier. Før installering av lederør vil hullet fortrenges med vektet vannbasert slam.

Neste seksjon (17 ½") planlegges boret ved bruk av vannbasert KCl/polymerbasert borevæske (Aquadrill).

(26)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 26 av 72

12 ¼" seksjonen er planlagt boret med oljebasert borevæske (Carbo-SEA) grunnet retningsboring med vinkel fra 40° til 72°, noe som erfaringsvis gir ustabile formasjoner. Sammenlignet med vannbasert borevæske bidrar den oljebaserte borevæsken til å redusere friksjon og vibrasjon under boring slik at belastingen på formasjonene blir så lav som mulig. Bruk av oljebasert borevæske anses derfor å være nødvendig for å sikre at formasjonene forblir stabile. Planlagt forbruk av oljebasert borevæske er 1 243 tonn (857 m³). Det vil ikke være utslipp til sjø av oljebasert borevæske.

Den siste seksjonen (8 ½") vil bores med vannbasert Perfflow borevæske med retur til riggen.

Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. For samtlige seksjoner gjenbrukes borevæske i den grad det er mulig.

En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier, inkludert borevæsker benyttet ved plugging og forlating av brønnen, er vist i kapittel 13.2.

5.2.2 Sementeringskjemikalier

Halliburton er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige sementkjemikalier er klassifisert som grønne eller gule.

Ved støping av lede- og overflaterør, samt tilbakeplugging av topphullet vil eventuell overskuddssement gå som utslipp til sjø. Øvrig sement vil etterlates i brønnen.

Siden rester av sement kan herde i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til å utgjøre 300 liter sementslurry per jobb.

En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist for brønnen i kapittel 13.3. En oversikt over kjemikalieforbruk ved permanent P&A er inkludert som opsjon.

5.2.3 Kjemikalier benyttet i nedre kompletteringen

Det vil forekomme forbruk og utslipp av kjemikalier knyttet til komplettering og klargjøring av brønnen.

Når brønnen er boret til TD så kan borevæsken bli erstattet av partikkelfri væske, Natriumklorid basert SFSF (Solids Free Screen Fluid) med samme egenvekt som borevæsken. Skjermseksjonene vil bli installert i brønnen, deretter vil en enzym-væske («breaker-fluid») sirkuleres ned og fortrenge SFSF i reservoaret. Hensikten med enzym-væsken er å løse opp karbonater og polymere som er benyttet i borevæsken. Brønnen vil deretter rengjøres med en vaskepille, etterfulgt av inhibert NaCl saltlake som vil bli værende igjen i ringrommet mellom testestrengen og foringsrør.

(27)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 27 av 72

Kjemikalier (saltlake og vaskepiller) som ikke er forurenset med oljekomponenter eller har vært i kontakt med olje vil slippes til sjø. Det vil etableres klare kriterier og rutiner for hvilke væsketyper som kan slippes til sjø.

5.2.1 Kjemikalier benyttet under opprensking

Teststrengen vil fortrenges til baseolje for å generere et underbalansert trykk over

reservoarintervallet. Denne oljen vil brennes sammen med øvrige hydrokarboner ved brønnoppstart.

Dersom ikke «breaker»-væsken har den forventede virkningen for opprenskningen, vil det injiseres 15% HCl syre ned i brønnen for å løse opp resterende filterkake og eventuelle

borevæsketilsetninger.

Kjemikalier som ikke er forurenset med oljekomponenter eller har vært i kontakt med olje før oppstart av formasjonstesten vil slippes til sjø. Det vil etableres klare kriterier og rutiner for hvilke væsketyper som kan slippes til sjø.

5.2.2 Kjemikalier benyttet under formasjonstesten

Monoetylenglykol vil injiseres i brønnstrømmen under oppstarten av hver strømningsperiode for å hindre dannelse av hydrater. Vokshemmer, emulsjonsbryter og skumdemper vil benyttes ved behov.

Samtlige produksjonskjemikalier er klassifisert som gule.

Etter fullført formasjonstest vil testestrengen fortrenges til 1,10 s.g. brine, før teststrengen trekkes ut av isolasjonsventilen i øvre del av kompletteringsstrengen. Isolasjonsventilen stenges på vei ut ved hjelp av et verktøy i nedre del av testestrengen. Deretter fortrenges ringrommet mellom test streng og foringsrør med en vaskepille etterfulgt av en NaCl væske med egenvekt på 1,06 g før

testestrengen trekkes helt ut av brønnen. Denne væsken vil bli etterlatt i brønnen for en framtidig ferdigkomplettering av produsenten.

En oversikt over kjemikaliene som er planlagt benyttet er gitt i kapittel 5.2.1.

5.2.3 Sporstoff

Det vil benyttes sporstoff til kartlegging av brønnens strømningsprofil og dreneringsevne. Sporstoff anses for å være beste metoden for å samle informasjon om olje- og vannproduksjonen i de

forskjellige delene av reservoaret. Tracerco er leverandør av sporstoffsystemene.

Sporstoffene vil benyttes til overvåkning av opprenskningen av brønnen. Væskestrømmene inneholdende de valgte sporstoffene kan analyseres i løpet av en time om bord på riggen. Dette forkorter perioden med opprenskning av brønnen (og tilhørende forbrenning av naturgass og olje) med rundt et døgn sammenlignet med alternative systemer.

Sporstoffene vil også benyttes under selve formasjonstesten. Informasjonen som innhentes vil benyttes til forbedring av reservoarmodellering for prospektet og til å optimalisere brønnplasseringer

(28)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 28 av 72

ved en fremtidig utbygging av feltet. Begge deler er tiltak som vil øke utvinningsgraden av hydrokarboner og bidra til å redusere generert mengde produsertvann ved en feltutbygging.

Sporstoffsystemene består av en polymer-matriks inneholdende sporstoff som frigis til omgivende væske over tid. Matriksen er inert og vil etterlates i brønnen. Systemene er festet i skjermene og

installeres i ulike soner av reservoarseksjonen under komplettering av brønnene. For brønn 16/1-28 S vil det installeres skreddersydde sporstoffsystemer i 16 soner i reservoarseksjonen. Oljesporstoffene er klassifisert som sorte og røde på grunn av lav biologisk nedbrytbarhet, hydrofobe egenskaper og/eller giftighet. Vannsporstoffene er klassifisert som røde på grunn av lav biologisk nedbrytbarhet. Stoffene må være persistente slik at systemet skal være intakt over tid og gi pålitelige måleresultater.

Oljesporstoffene må dessuten være hydrofobe, slik at de frigjøres i oljefasen.

Totalt planlegges det installasjon av 39,2 kg vannsporstoff i brønnen. Ved produksjon av

formasjonsvann vil sporstoffkjemikalier i brønnens vannproduserende soner avgis til vannet i en konsentrasjon på rundt 3 ppb hver. Sporstoffene vil følge brønnstrømmen til prosessanlegget på riggen.

Etter separasjon vil vannsporstoffene følge produsertvannet.

Vannsporstoffene brytes i liten grad ned i vandig miljø, men har lav giftighet og vil ikke bioakkumulere.

Konservativt anslått vil det maksimalt kunne tilbakeproduseres inntil 114 g vannsporstoff under opprenskningen av brønnen og den planlagte formasjonstesten. På grunn av lave konsentrasjoner i formasjonsvannet forventes miljøeffektene av utslipp av vannsporstoff i forbindelse med testen å være neglisjerbare. Ved en eventuell fremtidig prøveproduksjon til Edvard Grieg-plattformen vil sporstoffene følge vannet og gå til injeksjon sammen med ordinært produsertvann på feltet.

Totalt planlegges det installasjon av 72,9 kg oljesporstoff i brønnen. Disse vil løses i oljefasen i en konsentrasjon på 6 ppb og følge brønnstrømmen til riggen. Etter separasjon vil oljesporstoffene følge oljen.

Oljesporstoffene brytes ikke ned og har bioakkumulernede egenskaper og/eller er giftige for marint liv.

Den planlagte opprenskningen og formasjonstesten forventes å maksimalt generere 12 000 m³ olje inneholdende totalt 577 g oljesporstoff. Oljen som genereres vil brennes over brennerbom, noe som vil kunne medføre nedfall av mindre mengder olje til sjø (se kapittel 8.3.1). På grunn av den lave

konsentrasjonen av oljesporstoff i oljen forventes mengdene oljesporstoff som følger eventuelt oljenedfall til sjø, samt miljøeffektene av dette, å være neglisjerbare (<< 1 g totalt). Ved en eventuell fremtidig prøveproduksjon fra Edvard Grieg vil sporstoffene eksporteres sammen med oljen.

Svarte og røde kjemikalier skal reguleres individuelt, men det er lite hensiktsmessig å regulere disse produktene hver for seg. Mengdene vannsporstoff og oljesporstoff omsøkes derfor samlet (se kapittel 0).

5.2.4 Riggkjemikalier

En oversikt over forbruk og utslipp av samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i kapittel 13.8.

(29)

16/1-28 S PL 338 C

Date:

11.12.2017

Document no.:

004297

Version:

01

Side 29 av 72

Riggvaskemiddel

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr.

Vaskemiddelet som vil benyttes er CleanRig CHP, klassifisert som gul. Estimert forbruk er på ca.

280 liter i uka. Vaskemiddelet vil følge drensvann om bord, og enten samles opp i sloptanker for ilandføring eller renses med drensvannet før utslipp. Som et konservativt anslag anses alt forbruk å gå til utslipp.

Gjengefett

Gjengefett benyttes for å beskytte gjengene ved sammenkobling av borestreng og sammenkobling av foringsrør. Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger.

Ved sammenkobling av borestrengen planlegges det for bruk av Jet-Lube NCS-30 ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Estimert forbruk under boring av brønnen er på ca. 0,6 tonn. Utslippet anslås til 20 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske.

Ved sammenkobling av foringsrør planlegges det for bruk av Jet Lube Seal-Guard ECF. Dette gjengefettet er kategorisering som gult. Forbruket under boring av brønnen er estimert til 0,2 tonn og det er antatt at 10 % slippes til sjø ved boring med vannbasert borevæske.

Jet Lube Alco EP-ECF (miljøkategorisering gult) planlegges brukt til smøring av stigerørskoblinger, BOP kobling og brønnhodekobling. Anslått forbruk er ca. 22 kg, anslått utslipp er 0,22 kg.

BOP-væske

Det skal benyttes en halvt nedsenkbar flyterigg med BOP-enheten på sjøbunnen. BOP-væsken som benyttes til kontroll og aktivering av ventilene på enheten er klassifisert som gul med hensyn til miljøpåvirkning. Det er estimert et forbruk og utslipp på inntil 520 liter per uke i forbindelse med trykktesting og funksjonstesting. I tillegg vil det bli benyttet og sluppet ut inntil 25 tonn frostvæske med grønn klassifisering i løpet av aktiviteten.

Kjemikalier benyttet til vannrensning

Det vil benyttes rengjøringsmidler og kjemikalier for pH kontroll i forbindelse med rensing av oljeholdig vann på riggen. Kjemikaliene er klassifisert som gule og grønne. Det er forvent et forbruk på inntil 2,5 tonn rengjøringsmidler og 3 tonn kjemikalier for pH kontroll i løpet av den planlagte aktiviteten.

5.3 Borekaks

En oversikt over mengden borekaks som kan genereres under boreoperasjonen er vist i Tabell 5-1. Alt borekaks med vedheng av vannbasert borevæske planlegges å slippes til sjø. For seksjonene som bores med sjøvann og høyviskøse bentonittpiller, slippes kaks og borevæske ut fra sjøbunn. For 8 ½”

seksjonen slippes vannbasert borevæske fra riggen. Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske fra 12 ¼” seksjonen vil samles opp og transporteres til land.