Søknad om aktivitet etter forurensningsloven

(1)

PL 301 Krabbe P&A

Søknad om aktivitet etter forurensningsloven

Permanent plugging av

avgrensningsbrønn 7/8-5 S

Innretning: Maersk Guardian

Document number: P301-LUN-S-RA-3001

(2)

Title: Lundin Norway AS Søknad om aktivitet etter Forurensningsloven

PL 301 Well 7/8-5 S Document no. P301-LUN-S-RA-3001 Document date 18.12.2014

Revision no. 02

(3)

Rev. no: 02 Date: 18.12.2014

brønn 7/8-5S Krabbe, PL 301.

Innholdsfortegnelse

Sammendrag... 1

1 Innledning... 3

1.1 Rammer for aktiviteten ... 3

2 Aktivitetsbeskrivelse... 4

2.1 Generelt om aktiviteten ... 4

2.2 Plan for aktiviteten... 5

3 Forbruk av kjemikaler og utslipp til sjø... 8

3.1 Vurdering av kjemikalier ... 8

3.2 Opprinnelige borekjemikalier i brønnen... 8

3.3 Borevæske ... 9

3.4 Sementeringskjemikalier ... 9

3.5 Riggkjemikalier ... 9

3.6 Kjemikalier i lukkede systemer ... 10

3.7 Borekaks ... 10

3.8 Oljeholdig vann, sanitærvann og kjøkkenavfall ... 10

3.9 Beredskapskjemikalier ... 11

3.10 Substitusjon av kjemikalier... 11

4 Utslipp til luft ... 12

5 Avfall... 13

6 Operasjonelle miljøvurderinger... 14

6.1 Naturressurser i brønnens nærområde ... 14

6.2 Miljøvurdering av utslippene ... 16

7 Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap knyttet til aktiviteten... 17

8 Referanseliste... 18

9 Vedlegg ... 19

9.1 Planlagt forbruk og utslipp av borevæske... 20

9.2 Borevæske som hentes ut av brønnen... 21

9.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringsskjemikalier ... 22

9.4 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier ... 23

9.5 Planlagt forbruk og utslipp av slopkjemikalier ... 24

9.6 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i lukkede systemer ... 25

9.7 Beredskapskjemikalier ... 26 Doc.no.: PL301-LUN-S-RA-3001

License: PL301

(4)

1 Sammendrag

Sammendrag

I henhold til forurensningsforskriftens kapittel 36 og aktivitetsforskriftens §66, søker Lundin Norway AS (heretter omtalt som Lundin) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende permanent plugging av avgrensningsbrønn 7/8-5S i utvinningstillatelse 301.

Boringen ble utført i 2006 med Talisman Energy Norge AS som operatør. Brønnen var tørr og det ble installert et 7" foringsrør i reservoaret før den ble midlertidig plugget.

Operasjonen skal utføres med den oppjekkbare riggen Maersk Guardian. Tidligste forventede oppstart er i juni 2015.

Enkelte væskevolum som har stått i brønnen siden 2006 vil bli berørt under operasjonen.

Borevæsken som hentes ut er oljebasert og vil derfor fraktes til land. En oversikt over hvilke kjemikalier dette omfatter er gitt i Tabell 9.2.

Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft, utslipp av bergmasse (kaks) og håndtering av avfall. Det vil være bruk av kjemikalier i samtlige kategorier, men ingen utslipp i svart/rød kategori. Oljebasert borevæske må benyttes for denne operasjonen, mellom annet på grunn av at dette står i brønnen fra før. En sammenblanding av oljebasert og vannbasert borevæske ville ført til betydelige tekniske problemer, blant annet med å oppnå ønsket viskositet på væsken.

Totalt søkes det om et forbruk av 1955,3 tonn kjemikalier, hvorav 1423,2 tonn i grønn kategori, 496,4 tonn i gul kategori (hvorav 21,1 tonn er i Y2 kategori, mens resten er i Y1 kategori), 32,5 tonn i rød kategori og 3,3 tonn i sort kategori. Av disse mengdene utgjør borevæske hentet ut fra den opprinnelige brønnen 224,0 tonn. Det søkes om utslipp av totalt 7,1 tonn kjemikalier, hvorav 5,7 tonn er i grønn kategori og 1,4 tonn er i gul kategori. En oppsummering av kjemikalier som omsøkes er vist i Tabell 1. I tillegg vil det være et forbruk av kjemikalier i lukkede systemer på 2,0 tonn.

Bruks- område

Forbruk (tonn)

Utslipp (tonn)

Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Grønn Andel gul (Y1)

Andel gul (Y2)

Rød Sort Grønn Andel gul

(Y1)

Andel gul (Y2)

Borevæske 1375,8 0,9 932,3 394,2 19,0 30,3 0,0 0,5 0,4 0,0

Borevæske som hentes ut fra brønnen

224,0 0,0 146,4 70,1 2,0 2,2 3,3 0,0 0,0 0,0

Sementerings- kjemikalier

351,6 3,6 341,8 9,7 0,1 0,0 0,0 3,5 0,1 0,0

Riggkjemikalier 3,5 2,6 2,3 1,2 0,0 0,0 0,0 1,7 0,9 0,0

Slopkjemikalier 0,4 0,0 0,3 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Totalt 1955,3 7,1 1423,2 475,3 21,1 32,5 3,3 5,7 1,4 0,0

Tabell 1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier. Inkluderer borevæske som står i brønnen i dag, som hentes ut og sendes til land.

Utslipp til luft fra aktiviteten er knyttet til kraftgenerering i forbindelse med drift av riggen. Totalt beregnes det et dieselforbruk på 190,8 tonn (Tabell 2).

(5)

2 Sammendrag

Rev. no: 02 Date: 18.12.2014

Diesel (tonn) CO2 (tonn) NOX (tonn) nmVOC (tonn) SOX (tonn)

190,8 604,8 11,4 1,0 0,2

Tabell 2 Forbruk av diesel og utslipp til luft

Brønnen ble boret inn i vannsonen da olje-vann kontakten ikke ble identifisert. Det er derfor ingen fare for lekkasje av hydrokarboner. Dette medfører at Lundin ikke vurderer det som nødvendig å gjennomføre miljørisikoanalyse og oljevernberedskapsanalyse. Miljørisikoen ved operasjonen anses å være neglisjerbar og det er ikke vurdert å være behov for oljevernberedskap i forbindelse med pluggeoperasjonen. Den planlagte aktiviteten vil være dekket av Lundins og Maersk sine beredskapsorganisasjoner.

har kartlagt områder hvor søl av oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I disse områdene er det lukket dren til oppsamlingstank, der væsken renses eller sendes til land.

Doc.no.: PL301-LUN-S-RA-3001 License: PL301

(6)

3 1 Innledning

Innledning 1

I henhold til forurensningsforskriftens kapittel 36 og aktivitetsforskriftens §66, søker Lundin Norway AS (heretter omtalt som Lundin) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende permanent tilbakeplugging av avgrensningsbrønn 7/8-5 S Krabbe i utvinningstillatelse 301. Formålet med operasjonen er å plugge brønnen permanent.

Avgrensningsbrønnen ble boret i perioden april - juni i 2006 med Talisman Energy Norge AS som operatør. Vanndypet på lokasjonen er ca. 81 meter, mens brønnen ble boret ned til 4168 meter. Totalt dyp ble satt til 4168 m i Triassic Skagerrak formasjonen. Det ble installert et 7" foringsrør i reservoaret før brønnen ble midlertidig plugget. Brønnen kun ble boret inn i vannsonen da olje-vann kontakten ikke ble identifisert.

Lundin kjøpte 40% av PL301 i 2009 og står som operatør for den omsøkte aktiviteten med Skeie Energy AS som partner med en lisensandel på 60%. Operasjonen skal gjennomføres med den oppjekkbare riggen Maersk Guardian, og tidligste forventede oppstart er juni 2015.

Søknaden følger retningslinjene for søknader om petroleumsvirksomhet til havs (KLIF, 2011).

Operasjonen skal utføres i PL 301, som ble tildelt i TFO 2003. Blokken er ikke underlagt spesielle vilkår.

Rammer for aktiviteten

1.1

(7)

4 2 Aktivitetsbeskrivelse

Rev. no: 02 Date: 18.12.2014

Aktivitetsbeskrivelse 2

Generelt om aktiviteten 2.1

Brønnen som skal plugges (7/8-5 S) ligger i den sørlige delen av Nordsjøen, nordøst for Mime- feltet (Figur 2.1). Korteste avstand til land er ca 235 km til Hå kommune i Rogaland, mens havdypet er ca. 81 meter. Generell informasjon om operasjonen er gitt i Tabell 2.1.

Figur 2.1 Lokasjonen til brønn 7/8-5 S Krabbe med avstand til land.

(8)

5 2.1 Generelt om aktiviteten

Parameter Verdi

Brønnidentitet 7/8-5 S

Utvinningstillatelse 301

Posisjon (ED50) 57°15’02,65”N 02°34’10,91”E

UTM 31 6345522m N 474034,80m E

Vanndyp ca. 81 m

Avstand til land ca. 235 km

Varighet for aktiviteten 21 døgn Tabell 2.1 Generell informasjon om operasjonen

Den oppjekkbare riggen Maersk Guardian skal benyttes til den permanente pluggingen av brønn 7/8-5 S. Estimert varighet for operasjonen er ca. 21 dager. Nedenfor gis en kort beskrivelse av aktiviteten mens Figur 2.2 og Figur 2.3 viser en skisse av brønnen før og etter operasjonen.

Plan for aktiviteten 2.2

Programmet for operasjonen vil bli sendt til Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden.

Installasjon av lederør og foringsrør: Trålekappen som ligger over brønnen fjernes og tas opp til overflaten. Et 30" lederør installeres på 30” suspensjonssystem fra havbunnen og opp til riggen etterfulgt av 13 3/8" og 9 5/8" foringsrør. Brønnhode og BOP installeres på riggen og testes. Sjøvann vil benyttes til spyling av foringsrøret ved tilbakekobling på brønnen.

Trekking av midlertidig mekanisk plugg: Det er installert en midlertidig mekanisk plugg på 1158 m MD. Over denne pluggen står det i dag sjøvann. Før pluggen trekkes opp til riggen vil dette vannet bli sirkulert med retur opp til riggen og erstattet med den oljebaserte borevæsken EMS-4600.

Installasjon av permanente barriereelementer: Kvaliteten på sementen bak 9 5/8

" foringsrøret vil bli verifisert ved hjelp av logging. Det vil så installeres to permanente barriereelementer (sementplugger) innvendig i 9 5/8" foringsrøret. Etter installasjon av de permanente barrierene kuttes 9 5/8" foringsrøret på ca. 1265 m MD og trekkes opp til riggen.

Det vil så installeres en sementplugg innvendig i 13 3/8" foringsrøret. Etter verifikasjon og trykktesting av sementpluggen vil EMS-4600 bli sirkulert ut og opp til riggen og erstattes med sjøvann. Resterende operasjoner vil bli utført med sjøvann.

Vasking av brønnen: Etter verifikasjon og trykktesting av siste barriereelement vil EMS-4600 bli sirkulert ut og opp til riggen og erstattes med sjøvann. I forkant av dette blir brønnen vasket med piller som blant annet fortrenger oljeslammet i brønnen og løser opp i eventuelle oljefilmer.

I tillegg sirkuleres brønnen med sjøvann tilsatt oksygenfjerner og bakteriedreper til brønnen er ren nok for å forlates. Resterende operasjoner vil bli utført med sjøvann.

Kutting av brønnhode og demobilisering av rigg: Før brønnhodet kuttes vil det installeres en sementplugg ca. 80 meter under havbunnen. 13 3/8" foringsrøret kobles fra havbunnen og trekkes opp til riggen før 30" lederøret kuttes under havbunnen og trekkes opp til riggen. Riggen vil så forberede og gjennomføre demobilisering.

(9)

6 2.2 Plan for aktiviteten

Rev. no: 02 Date: 18.12.2014

# 1

9 " casing @ 3763 m MD / 3726 m TVD

53.5# P-110

8 ½ hole to 4166 m MD / 4128 m TVD Seabed

@ 123,8m RKB

13 3/8" casing @ 1213 m MD 72 # L-80 Butress

9 " TOC @ 2550 m MD

30" Conductor @ 209 m MD

Balder Formation 2820 m MD / 2784 m TVD

Mud behind casing: 1.67 sg

OBM

7" liner @ 4159 m MD / 4119 m TVD 32# L-80 Vam Top HT 7" TOL @ 3636.5 m MD / 3646.5 m TVD

Mud left in well:

1.68 sg OBM P&A plug # 1 (146 m)

3626 m MD –3477 m MD

Mud left in well:

1.68 sg OBM

EZSV Bridge Plug @ 3631 m MD. Pressure tested to 350 bar

LOT: 1.75 sg EMW

FIT: 1.90 sg EMW

Waterdepth: 81.4 m

Peak VMB plug @ 1155,8 m Top plug

3 m3 Hi-Vis

13 3/8" x 9 5/8" TA Cap @ 135 m RKB

SW

Ula Formation 3950 m MD/ 3912 m TVD All depths 42,42m

RKB M. Guardian

Figur 2.2 7/8-5 S før plugging

(10)

7 2.2 Plan for aktiviteten

Figur 2.3 7/8-5 S etter plugging

(11)

8 3 Forbruk av kjemikaler og utslipp til sjø

Rev. no: 02 Date: 18.12.2014

Forbruk av kjemikaler og utslipp til sjø 3

Vurdering av kjemikalier 3.1

Lundin stiller strenge krav til de tekniske og miljømessige egenskapene til kjemikaliene som benyttes.Det er lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning.

Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i gul eller grønn kategori.

Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i:

• Aktivitetsforskriftens kapittel XI

• De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 (2006–2007) (Miljøverndepartementet, 2007)

• Stortingsmelding nr.37 (2012-13) (Miljøverndepartementet, 2013) Denne søknaden omfatter:

• Bruk og utslipp av borevæske og sementkjemikalier

• Bruk og utslipp av riggkjemikalier

• Utslipp av dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

• Utslipp og håndtering av borekaks

• Utslipp av oljeholdig vann

• Bruk av kjemikalier i lukkede systemer

I tillegg er en oversikt over beredskapskjemikalier vedlagt.

Kriteriene for klassifisering ut fra økotoksikologiske egenskaper er hentet fra Aktivitetsforskriften §63. Den økotoksikologiske informasjonen fra HOCNF-databladene er benyttet til å vurdere stoffenes kategorisering (svart, rød, gul eller grønn). De gule kjemikaliene er i tillegg kategorisert i forhold til forbindelsene som dannes ved nedbrytning av kjemikaliene.

Inndelingen av gule komponenter i underkategorier er basert på SKIM-veiledningen, og er listet under:

• Y1: Kjemikaliet forventes å brytes ned fullstendig.

• Y2: Kjemikaliet forventes å brytes ned til produkter som ikke er til skade for miljøet.

• Y3: Kjemikaliet forventes å brytes ned til produkter som kan være til skade for miljøet.

HOCNF for de omsøkte kjemikaliene er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals.

Brønnen ble boret med oljebasert borevæske i 2006 og midlertidig plugget. Enkelte væskevolum som har stått i brønnen siden 2006 vil bli berørt under operasjonen. Den største andelen av disse væskene består av kjemikalier i grønn eller gul kategori, men de består også av en liten andel av kjemikalier i rød og sort kategori.

Opprinnelige borekjemikalier i brønnen 3.2

Et av produktene som blir tatt ut av brønnen, EZ Mul NT, har ikke lengre gyldig HOCNF da det er erstattet det med et gult produkt. Det var klassifisert som rødt ved boringen av brønnen men har senere blitt vurdert som sort. Produktet vil tas til behandling på land sammen med

(12)

9 3.2 Opprinnelige borekjemikalier i brønnen

resten av borevæskene som tas ut av brønnen. Totalt søkes det om ta 224,0 tonn oljebasert borevæske til behandling på land, disse mengdene er ført opp som forbruk i søknaden. En fullstendig oversikt over produkter og mengder er gitt i Tabell 9.2.

Det er ikke forventet at det vil dannes H²S i den gamle borevæsken. Det vil likevel være beredskapskjemikalier ombord for å håndtere slike situasjoner.

MI-Swaco er leverandør av borevæske. I søknaden er det inkludert kjemikalier som må benyttes dersom 9 5/8" foringsrøret viser seg å ikke tilfredsstille kravene i NORSOK D-010. Disse omsøkes samlet, men i årsrapporten vil det inkluderes en beskrivelse av hvorvidt dette ble aktuelt eller ikke.

Borevæske 3.3

Brønnen ble opprinnelig boret med oljebasert borevæske. Denne væsken står fortsatt i brønn/

ringrom og vil bli eksponert ved tilbakeplugging. Dette innebærer at oljebasert borevæske må benyttes til pluggeoperasjonen. Årsaken til dette er at en sammenblanding av oljebasert og vannbasert borevæske ville ført til betydelige tekniske problemer, blant annet med å oppnå ønsket viskositet på væsken.

Borevæsken som skal benyttes inneholder tre komponenter med rød miljø-klassifisering. Det er per i dag ikke teknisk akseptable erstatningskjemikalier som kan benyttes til dette bruksområdet for dette systemet, og det søkes derfor tillatelse til bruk av oljebasert borevæske med røde kjemikalier for tilbakeplugging av denne brønnen.

En detaljert oversikt over forbruk og utslipp av borevæske er gitt i Tabell 9.1. Oljebasert borevæske og kaks med vedheng av oljebasert borevæske vil sendes til land for destruksjon.

Det vil være noe utslipp av enkelte kjemikalier i forbindelse med vasking av brønnen, men dette utslippet består utelukkende av kjemikalier i grønn/gul kategori.

Halliburton er leverandør av sementeringskjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule.

Sementeringskjemikalier 3.4

Mesteparten av sementkjemikaliene vil bli værende i brønnpluggen, men siden rester av sement kan herdne i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon.

En fullstendig oversikt over sementeringskjemikaliene som skal benyttes gis i Tabell 9.3 i vedlegget.

En oversikt over samtlige rigg- og hjelpekjemikalier, inkludert jekke- og gjengefett, er gitt i Tabell 9.4.

Riggkjemikalier 3.5

Vaskemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr på riggen. Masava Max vil bli benyttet til dette formålet. Dette kjemikaliet er klassifisert som gult, inneholder 20%

gule komponenter, mens resten består av grønne komponenter.

Riggvaskemiddel

(13)

10 3.5 Riggkjemikalier

Rev. no: 02 Date: 18.12.2014

Jekke- og gjengefett

Valg og bruk av jekke- og gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Ved sammenkobling av borestrengen/

foringsrør og som jekkefett på riggen er det valgt å benytte Statoil Multidope Yellow. Dette gjengefettet er klassifisert som gult. Det er estimert at rundt 10% av gjengefettet vil gå som utslipp til sjø.

Brannkjemikalie

Per i dag benyttes produktet Tridol C3%, som har HOCNF. Under operasjonen er det planlagt at riggen skal ha substituert dette med produktet Solberg rehealing RF3 3% firefighting foam.

Dette betinger at HOCNF for det nye produktet ferdigstilles av leverandøren i tide slik at det kan benyttes under operasjonen. Om ikke vil et annet HOCNF-godkjent produkt benyttes under operasjonen.

En oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som vil kunne omfattes av aktivtetsforskriftens

§62 er gitt i Tabell 9.6. Forbruket av disse gjennom omsøkt aktivitet vil bli inkludert i årsrapporten dersom forbruket på riggen overstiger 3000 kg for året aktiviteten pågår.

Kjemikalier i lukkede systemer 3.6

BOP-væske

Siden riggen er en oppjekkbar rigg (jack-up) vil den ha BOP-enheten på overflaten. BOP- væsken, som benyttes til å aktivere ventilene på BOPen, vil ikke slippes på sjøen. Årlig forbruk på riggen ligger rundt 6 tonn. BOP-væsken som benyttes på riggen i dag er Erifon CLS 40, og er klassifisert som gul (Y2). Årlig forbruk av kjemikaliet er på ca. fem tonn per år.

Hydraulikkvæske

Den sorte hydraulikkvæsken Shell Tellus S2 V46 er i bruk i hydraulikksystemer på riggen. Shell Tellus S2 V46 har godkjent HOCNF som er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Årlig forbruk av hydraulikkvæsken på denne riggen er rundt seks tonn.

Det vil bli generert noe borekaks, i form av utborede sementplugger, under operasjonen. Kaksen vil samles opp og fraktes til land for behandling siden den inneholder noe oljebasert borevæske.

Totalt er det beregnet at 36 m³ kaks vil kunne genereres dersom det vil være nødvendig å bore ut sementplugger for å verifisere sementkvalitet bak foringsrør.

Borekaks 3.7

Riggen har kartlagt områder hvor oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I områder der det kan forekomme søl av olje og kjemikalier, er det lukket dren til oppsamlingstank.

Oljeholdig vann, sanitærvann og kjøkkenavfall 3.8

Ved bruk av oljebasert borevæske og påfølgende vaskejobber, går drenasjevann til sloptank og behandling i en «Enviro Unit». Denne enheten benytter kjemikalier for å rense vannet slik at olje og vann skilles på en mest mulig effektiv måte. I første trinn behandles det oljeholdige vannet med emulsjonsbryter for å skille olje og vann. Vannfasen går videre og behandles deretter med flokkulant for å fjerne resterende dispergert olje. Det rensede vannet slippes til sjø for å minimere volumene som blir sendt til land for destruksjon. Restene etter behandlingen

(14)

11 3.8 Oljeholdig vann, sanitærvann og kjøkkenavfall

sendes til land og behandles som farlig avfall siden rensing offshore ikke er mulig. Oljeinnholdet i vannet blir testet ved hjelp av instrumentet InfraCal Analyzer. I tillegg blir det også tatt en vannprøve fra hver «batch» før denne går til utslipp til sjø.

Samtlige kjemikalier som benyttes til behandling av oljeholdig vann er i grønn eller gul kategori.

En fullstendig oversikt over disse kjemikaliene er inkludert i Tabell 9.5 i vedlegget. Merk at mengdene som faktisk forbrukes knyttet til behandling av oljeholdig vann vil kunne avvike fra estimatene i denne tabellen, da det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye oljeholdig vann som vil behandles.

Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø.

Av sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Oversikt over beredskapskjemikalier er gitt i 9.7 Beredskapskjemikalier. Det er etablert operasjonelle kriterier for bruk av beredskapskjemikalier. Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra Lundin til Miljødirektoratet.

Beredskapskjemikalier 3.9

Lundin har en kontinuerlig dialog med leverandørene angående substitusjon av kjemikalier.

Substitusjon av kjemikalier 3.10

Som omtalt i 3.5 Riggkjemikalier er brannkjemikaliet Tridol C3% prioritert for substitusjon på riggen. Utskiftningen til Solberg rehealing RF3 3% firefighting foam er planlagt i løpet av 2015, og vil forhåpentlig være på plass før operasjonen. Dette kjemikaliet vil være mer miljøvennlig enn forgjengeren, men riggen avventer skiftet til HOCNF er på plass. Blant borevæskene arbeides det med å finne alternativer til ECOTROL RD, Versatrol M og VG-Supreme, klassifisert i rød kategori.

(15)

12 4 Utslipp til luft

Rev. no: 02 Date: 18.12.2014

Utslipp til luft 4

Utslipp til luft fra aktiviteten er knyttet til kraftgenerering i forbindelse med drift av riggen (Tabell 4.1). Maersk Guardian har et forventet dieselforbruk på 9 tonn/døgn. Utslippsfaktorene som er benyttet er i henhold til retningslinjene for utslippsrapportering (NOROG 2014).

Følgende faktorer ble benyttet: CO2=3,170 tonn/tonn, NOX=0,060 tonn/tonn, nmVOC=0,005 tonn/tonn, SOX=0,001 tonn/tonn.

Diesel (tonn) CO2 (tonn) NOX (tonn) nmVOC (tonn) SOX (tonn)

190,8 604,8 11,4 1,0 0,2

Tabell 4.1 Forbruk av diesel og utslipp til luft.

(16)

13 5 Avfall

Avfall 5

Riggen har etablert et system for håndtering og sortering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder vil bli fulgt ved kilden på riggen og på basen. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført der det er mulig. Avfallet sorteres og leveres til land, hovedsakelig for følgende typer avfall:

• Papp og papir

• Matavfall

• Treverk

• Glass

• Hard og myk plast

• EE-avfall

• Metall

• Matbefengt avfall

• Næringsbefengt avfall

• Restavfall

Eventuelt farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Avfallet vil bli sendt til ASCO base i Tananger, der SAR står som underleverandør for behandling av avfallet. For boreavfall er MI Swaco avfallskontraktør.

(17)

14 6 Operasjonelle miljøvurderinger

Rev. no: 02 Date: 18.12.2014

Operasjonelle miljøvurderinger 6

Naturressurser i brønnens nærområde 6.1

Brønn 7/8-5 S ligger i den sørlige delen av Nordsjøen, og lisensen forvaltes i henhold til forvaltningsplanen for Nordsjøen – Skagerrak (Miljøverndepartementet, 2013). En oppsummering av naturforhold og fiskeriaktiviteten i nærområdet er vist i Tabell 6.1. Det er ikke identifisert sårbare naturressurser eller områder i nærområdet til brønnen som vil være sårbare for den omsøkte aktiviteten.

Tema Beskrivelse Bunnforhold

og bunnfauna

Undersøkelse av nærområdet til brønnen ved hjelp av sidesøkende sonar og radar i forkant av boreopeasjonen i 2006 viste at det innenfor en radius av 4 km fra borelokasjonen ikke fantes forekomster av kaldtvannskoraller.

Strømforhold Strømbildet på lokasjonen er dominert av Atlantiske vannmasser med påvirkning av kyststrømmen som transporteres vannmasser nordover langs norskekystren.

Fisk Det er en rekke viktige fiskebestander i Nordsjøen, hvorav tobis og makrell har viktige gyteområder i det sentrale Nordsjøen. Tobis gyter i desember – februar, mens makrellen gyter i mai-juli. Brønnen ligger ca. 40 km sørvest for

gyteområder for tobis og like utenfor gyteområde for makrell (begge områdene er definert som særlig verdifulle og sårbare, SVO). Fiskebestandene er ikke vurdert å være utsatt for noe skadepotensiale som følge av den omsøkte aktiviteten.

Sjøfugl Det er en rekke sjøfuglbestander som har trekkruter over og som overvintrer i åpne havområder i Nordsjøen. Om vinteren kan alkefugler opptre i store ansamlinger i det sentrale Nordsjøen. Sjøfugl er ikke vurdert å være sårbare for den omsøkte aktiviteten.

Marine pattedyr

Selarten havert kan streife mellom Storbritannia og Vestlandet og

enkeltindivider kan forekomme på havet ved brønnen. Det er flere hvalarter som migrer gjennom området på vei mot beiteplasser i nord. Sjøpattedyr på havet vil ikke være sårbare for den omsøkte aktiviteten.

Fiskerier Nærområdet til brønnen har lav fiskeriaktivitet gjennom hele året. Det er i tredje kvartal moderat fiskeriaktivitet vest og sør for brønnen. Kart som viser resultater fra satelittsporing av fiskefartøy over 15 m for andre kvartal i perioden

2011-2013 er presentert nedenfor.

Spesielt Verdifulle Områder (SVO)

Brønnen ligger like utenfor SVO for makrell og ca. 40 km sørvest for SVO for gyte- og leveområde for tobis som definert i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak. Områdene er ikke vurdert å være sårbare for den omsøkte aktiviteten.

Tabell 6.1 Naturforhold og fiskeriaktivitet i nærområdet til brønn 7/8-5 S Doc.no.: PL301-LUN-S-RA-3001

License: PL301

(18)

15 6.1 Naturressurser i brønnens nærområde

Figur 6.1 Sporingskart for all fiskeriaktivitet i havområdet rundt brønn 7/8-5S. Dataene er for fiskefartøy over 15 m for perioden Q2 i årene 2011-2013. Mørkere farge indikerer høyere aktivitet.

Dataene er hentet fra Fiskeridirektoratet.

Figur 6.2 Sporingskart for all fiskeriaktivitet i havområdet rundt brønn 7/8-5S. Dataene er for fiskefartøy over 15 m for perioden Q3 i årene 2011-2013. Mørkere farge indikerer høyere aktivitet.

Dataene er hentet fra Fiskeridirektoratet

(19)

16 6.2 Miljøvurdering av utslippene

Rev. no: 02 Date: 18.12.2014

Miljøvurdering av utslippene 6.2

De operasjonelle utslippene til sjø vil bestå av utslipp av sementeringskjemikalier, enkelte komponenter fra vannbasert borevæske som benyttes under vasking av brønnen og mindre utslipp av oljeholdig vann fra boreriggen. All borevæske fra den opprinnelige boringen av brønnen vil fraktes til godkjent behandlingsanlegg på land. Vaskevann fra sementenheten etter endt sementeringsjobb slippes ut fra overflaten. Dette vannet vil raskt fortynnes i vannmassene, mens rester av sement vil synke ned på sjøbunnen.

Vann fra forurensede områder renses ved hjelp av en «Enviro Unit» og måles før eventuelle utslipp. Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen vil ikke overstige 30 ppm oljeinnhold, og utslippet forventes ikke å føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet.

Det planlegges utslipp av sementkjemikalier, noe utslipp av enkelte komponenter i borevæsken, samt noe rigg- og slopkjemikalier til sjø. Disse kjemikaliene er enten klassifisert som grønne eller har gul miljøklassifisering. De aktuelle kjemikaliene er enten fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter uten miljøskadelige egenskaper.

Riggen har kartlagt områder hvor søl av oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I disse områdene er det lukket dren til oppsamlingstank, der væsken renses eller sendes til land.

(20)

17 7 Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap knyttet til aktiviteten

Vurdering av miljørisiko og

oljevernberedskap knyttet til aktiviteten 7

Avgrensingsbrønn 7/8-5 S, boret i 2006, står i dag med en mekanisk plugg og midlertidige sementplugger. Det er gjort en vurdering av at det ikke er nødvendig å utføre miljørisikoanalyse og oljevernberedskapsanalyse for pluggeoperasjonen. Vurderingen er gjort på bakgrunn av følgende fakta:

• Brønnen kun ble boret inn i vannsonen da olje-vann kontakten ikke ble identifisert. Det er derfor ingen fare for lekkasje av hydrokarboner.

• Det ble installert og sementert et 7" forlengelsesrør i reservoaret før brønnen ble midlertidig plugget ved bruk av to mekaniske plugger og en sementplugg.De dypeste mekaniske pluggene ble satt og trykktestet i forkant av installasjonen av en sementpluggen. Den mekaniske pluggen vil ikke fjernes i den planlagte operasjonen.

Reservoaret vil dermed ikke på noe tidspunkt eksponeres.

Siden miljørisikoen relatert til oljeutslipp under operasjonen anses å være neglisjerbar vil det heller ikke være behov for oljevernberedskap knyttet til utblåsninger og større utslipp av hydrokarboner. Eventuell forurensning fra innretningen vil kunne håndteres ut fra riggens interne beredskapsrutiner, og ved behov med støtte fra NOFO, men det vil ikke dimensjoneres for bruk av NOFO-systemer knyttet til denne aktiviteten.

(21)

18 8 Referanseliste

Rev. no: 02 Date: 18.12.2014

Referanseliste 8

Klif 2011. Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs. TA 2847 NOROG 2014. Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering-044.

OLF (2007). Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, datert 01.07.2007.

Olje- og energidepartementet 2003. TFO 2003 - Miljø og fiskerivilkår.

(22)

19 9 Vedlegg

Vedlegg

9

(23)

20 9.1 Planlagt forbruk og utslipp av borevæske

Rev. no: 02 Date: 18.12.2014

Planlagt forbruk og utslipp av borevæske 9.1

Handelsnavn Funksjon Kate-

gori Forbruk

(tonn) Utslipp

(tonn) %-andel stoff i kategori Forbruk i kategori (tonn) Utslipp i kategori (tonn)

Grønn Gul Rød Grønn Gul

(Y1) Gul

(Y2) Rød Grønn Gul (Y1) Gul

(Y2) Rød Ammonium

Bisulphite Oksygen-

fjerner Grønn 0,4 0,3 100,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0

Barite Vekt-

materiale Grønn 864,0 0,0 100,0 0,0 0,0 864,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Bentonite OCMA Viskositet Grønn 4,1 0,0 100,0 0,0 0,0 4,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Calcium Chloride

Powder Leire-

statbilisator Grønn 38,4 0,0 100,0 0,0 0,0 38,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Duo-Tec NS Viskositet Grønn 0,4 0,2 100,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0

ECOTROL RD Filtrerings-

kontroll Rød 3,6 0,0 0,0 0,0 100,0 0,0 0,0 0,0 3,6 0,0 0,0 0,0 0,0

EDC 99 DW Base-

væske Gul (Y1) 384,8 0,0 0,0 100,0 0,0 0,0 384,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Lime Alkalinitet Grønn 25,1 0,0 100,0 0,0 0,0 25,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Nobug Biocid Gul (Y1) 0,4 0,3 0,0 100,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0

Nullfoam Skum-

demper Gul (Y1) 0,2 0,1 0,0 100,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0

ONE-MUL NS Emulgator Gul (Y2) 19,0 0,0 0,0 100,0 0,0 0,0 0,0 19,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Safe-Solv 148 Løse-

middel Gul (Y1) 4,4 0,0 0,0 100,0 0,0 0,0 4,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Safe-Surf Y Sur-

faktant Gul (Y1) 4,6 0,0 0,0 100,0 0,0 0,0 4,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Soda Ash pH-

regulering Grønn 0,1 0,0 100,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Versatrol M Filtrerings-

kontroll Rød 11,6 0,0 0,0 0,0 100,0 0,0 0,0 0,0 11,6 0,0 0,0 0,0 0,0

VG-Supreme Viskositet Rød 15,2 0,0 0,0 0,0 100,0 0,0 0,0 0,0 15,2 0,0 0,0 0,0 0,0

Totalt 1375,8 0,9 932,3 394,2 19,0 30,3 0,5 0,4 0,0 0,0

Tabell 9.1 Forbruk og utslipp av borevæske

(24)

21 9.2 Borevæske som hentes ut av brønnen

Borevæske som hentes ut av brønnen 9.2

Handelsnavn Funksjon Kate- gori

Hentes ut av brønnen

(tonn)

%-andel stoff i kategori Forbruk i kategori (tonn)

Grønn Gul Rød Sort Grønn Gul (Y1) Gul (Y2) Rød Sort

Baracarb (All grades)

Binde-

middel Grønn 6,12 100,00 0,00 0,00 0,00 6,12 0,00 0,00 0,00 0,00

Barazan Viskositets-

endrer Grønn 0,02 100,00 0,00 0,00 0,00 0,02 0,00 0,00 0,00 0,00

Barite Vekt-

materiale Grønn 128,89 100,00 0,00 0,00 0,00 128,89 0,00 0,00 0,00 0,00

Calcium Chloride

Vekt/

osmotisk kontroll

Grønn 6,61 100,00 0,00 0,00 0,00 6,61 0,00 0,00 0,00 0,00

Duratone E Filtrasjons-

kontroll Gul (Y2) 2,41 18,10 81,90 0,00 0,00 0,44 0,00 1,97 0,00 0,00

EZ MUL NT Emulgator Sort 4,40 0,00 0,00 26,00 74,00 0,00 0,00 0,00 1,14 3,26

GELTONE II Viskositets-

endrer Rød 1,10 0,00 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1,10 0,00

Lime Alkalinitets-

kontroll Grønn 0,90 100,00 0,00 0,00 0,00 0,90 0,00 0,00 0,00 0,00

Starcide Biocid Gul (Y1) 0,02 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 0,02 0,00 0,00 0,00

STEELSEAL (all grades)

Alkalinitets-

kontroll Grønn 0,94 100,00 0,00 0,00 0,00 0,94 0,00 0,00 0,00 0,00

Clairsol NS Basevæske Gul (Y1) 70,09 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 70,09 0,00 0,00 0,00

OCMA Bentonite

Vekt-

materiale Grønn 2,50 100,00 0,00 0,00 0,00 2,50 0,00 0,00 0,00 0,00

Oxygon Oksygen-

hemmer Gul (Y1) 0,02 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 0,02 0,00 0,00 0,00

Totalt 224,02 146,41 70,14 1,97 2,25 3,26

Tabell 9.2 Borevæske som hentes ut av brønnen

(25)

22 9.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringsskjemikalier

Rev. no: 02 Date: 18.12.2014

Planlagt forbruk og utslipp av sementeringsskjemikalier

9.3

Handels- navn

Funksjon Kate- gori

%-andel stoff i kategori

Forbruk av stoff i kategori (tonn) Utslipp av stoff i kategori (tonn)

Grønn Gul Grønn Gul (Y1) Gul (Y2) Grønn Gul (Y1) Gul (Y2)

Barite Vekt-

materiale Grønn 143,3 0,0 100,0 0,0 143,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Calcium chloride brine

Brine

(saltlake) Grønn 0,5 0,0 100,0 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

CFR-8L

Disperge- rings- middel

Gul (Y1) 3,3 0,1 64,0 36,0 2,1 1,2 0,0 0,0 0,0 0,0

Expanda- Cem Blend N/D/HT

Semen-

tering Gul (Y1) 162,1 3,1 99,6 0,4 161,5 0,6 0,0 3,1 0,0 0,0

Halad-350L Væske-

tap Gul (Y1) 6,7 0,1 85,0 14,7 5,7 1,0 0,0 0,1 0,0 0,0

HR-5L Retar-

dator Grønn 2,9 0,0 100,0 0,0 2,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

MicroSilica Liquid

Gassmig- rerings- kontroll

Grønn 20,7 0,3 100,0 0,0 20,7 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0

MUSOL SOLVENT

Sement -

tilsetning Gul (Y1) 3,0 0,0 0,0 100,0 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 0,0

NF-6 Skum-

demper Gul (Y1) 0,5 0,0 7,4 92,6 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0

SCR-100 L NS Retar-

dator Gul (Y2) 0,6 0,0 80,0 20,0 0,4 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0

SEM 8 Emul-

gator Gul (Y1) 3,4 0,0 33,3 66,7 0,0 3,4 0,0 0,0 0,0 0,0

Tuned Spacer E +

Spacer

addidativ Grønn 4,7 0,0 100,0 0,0 4,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Totalt

351,6 3,6 341,8 9,7 0,1 3,5 0,1 0,0

Tabell 9.3 Forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier.

(26)

23 9.4 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier

Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier 9.4

Handelsnavn Funksjon Kate- gori

Forbruk av stoff i kategori (tonn)

Utslipp av stoff i kategori (tonn) Grønn Gul Grønn Gul (Y1) Gul (Y2) Grønn Gul (Y1) Gul (Y2)

Masava Max Riggvask Gul (Y1) 3,4 2,5 67,5 32,5 2,3 1,1 0,0 1,7 0,8 0,0

Statoil Multidope Yellow

Jekke/

gjengefett Gul (Y1) 0,2 0,1 27,0 73,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,1 0,0

Totalt (tonn) 3,5 2,6 2,3 1,2 0,0 1,7 0,9 0,0

Tabell 9.4 Forbruk og utslipp av riggkjemikalier

(27)

24 9.5 Planlagt forbruk og utslipp av slopkjemikalier

Rev. no: 02 Date: 18.12.2014

Planlagt forbruk og utslipp av slopkjemikalier 9.5

Handels- navn

Funksjon Kate- gori

Forbruk av stoff i kategori (tonn)

Utslipp av stoff i kategori (tonn)

Grønn Gul Grønn Gul (Y1) Gul (Y2) Grønn Gul (Y1) Gul (Y2) TC Surf Emulsjons-

bryter Gul (Y1) 0,015 0,000 0,00 100,00 0,000 0,015 0,000 0,000 0,000 0,000

EMR -962 Flokku- lerings- middel

Grønn 0,289 0,003 84,62 15,39 0,244 0,044 0,000 0,002 0,000 0,000

WT-1099 Water

clarifier Gul (Y2) 0,044 0,002 90,00 10,00 0,040 0,000 0,004 0,002 0,000 0,000

Lime pH regulering Grønn 0,061 0,003 100,00 0,00 0,061 1,000 0,000 0,003 0,000 0,000

Totalt 0,409 0,005 0,284 0,059 0,004 0,004 0,001 0,000

Tabell 9.5 Forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes oljeholdig vann Doc.no.: PL301-LUN-S-RA-3001 License: PL301

(28)

25 9.6 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i lukkede systemer

Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i lukkede systemer

9.6

Handelsnavn Funksjon Kate-gori Forbruk

(tonn)

Sammensetning (%) Forbruk i kategori (tonn)

Grønn Gul (Y2) Rød Sort Grønn Gul (Y2) Rød Sort

Erifon CLS 40 BOP-kontrollvæske Gul (Y2) 1,1 88,5 11,5 0 0 1,0 0,1 0,0 0,0

Shell Tellus S2 V46 Hydraulikk Sort 0,9 0,0 0,0 85,5 14,5 0,0 0,0 0,8 0,1

Totalt 2,0 1,0 0,1 0,8 0,1

Tabell 9.6 Forbruk av kjemikalier i lukkede systemer. En oversikt over forventet forbruk av kjemikalier i lukkede systemer som omfattes av rapporteringskravet i §62 i aktivitetsforskriften er gitt under. Merk at usikkerheten knyttet til mengder kjemikalier i lukkede systemer som vil være nødvendig under

operasjonen er stor.

(29)

26 9.7 Beredskapskjemikalier

Rev. no: 02 Date: 18.12.2014

Beredskapskjemikalier 9.7

Handelsnavn Funksjon Kategori % i kategori Konsentrasjon

Grønn Gul kg/m3

Citric Acid pH-regulering Grønn 100 0,7-1,4

CMC EHC Viskositet Grønn 100 1,5-7

Flowzan Viskositet Grønn 100 0,7-6

Ironite Sponge H2S-fjerner Grønn 100 5-7

Nobug Biocid Gul (Y1) 100 0,5-1

Nullfoam Skumdemper Gul (Y1) 100 0,3-0,6

Optiseal II Tapt sirkulasjonsmateriale Grønn 100 85-200

Safe-Cor EN Korrosjonsinhibitor Gul (Y1) 80 20 0,3-0,5

Safe-Scav HSN H2S-fjerner Gul (Y1) 48 52 0,3

Sodium Bicarbonate pH-regulering Grønn 100 1,5-6

Sugar Sement forurensning Grønn 100 N/A

Tabell 9.7 Beredskapskjemikalier som vil kunne benyttes under operasjonen. Det er etablert operasjonelle kriterier for bruk av beredskapskjemikalier.