Brønn: 7220/11-5 S

(1)

PL 609

Søknad om tillatelse etter

forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-5 S på lisens 609

Brønn: 7220/11-5 S

Rigg: Leiv Eiriksson

Januar 2018 | Document number: 004549

(2)

Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-5 S i lisens 609

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 2 av 57

Title: Lundin Norway AS

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-5 S i lisens 609

PL 609

Well 7220/11-5 S Document no. 004549

Document date 10.01.2018 Version no. 01

Document status Final

Authors: Name: Signature:

Axel Kelley,

Environmental Advisor

Verified: Name: Signature:

Astrid Pedersen, Environmental Advisor

Approved: Name: Signature:

Geir Smaaskjær,

Drilling Operations Manager

(3)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 3 av 57

Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse... 3

1 Sammendrag ... 5

2 Forkortelser og definisjoner ... 7

3 Innledning ... 8

3.1 Rammer for aktiviteten ... 8

4 Aktivitetsbeskrivelse ... 10

4.1 Generelt om aktiviteten ... 10

4.2 Boreplan ... 11

4.3 Boreprogram ... 13

4.3.1 Boring av brønn 7220/11-5 S ... 13

4.3.2 Komplettering av brønn 7220/11-T-5 S ... 14

4.3.3 Overordnet plan for prøveutvinning... 15

5 Utslipp til sjø ... 16

5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp ... 16

5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier ... 16

5.2.1 Borekjemikalier ... 16

5.2.2 Sementeringskjemikalier ... 17

5.2.3 Kjemikalier benyttet i kompletteringen ... 17

5.2.4 Riggkjemikalier ... 18

5.3 Borekaks... 19

5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann... 19

5.5 Kjemikalier i lukket system ... 19

5.6 Sporstoff ... 20

5.7 Oversikt over beredskapskjemikalier ... 21

6 Utslipp til luft ... 22

6.1 Utslipp fra kraftgenerering ... 22

7 Avfall ... 23

8 Operasjonelle miljøvurderinger ... 24

8.1 Naturressurser i influensområdet ... 24

8.2 Miljøvurdering av utslippene ... 25

9 Miljørisiko... 26

9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier ... 26

9.2 Inngangsdata for analysene ... 26

9.2.1 Metode for miljørettet risikoanalyse ... 26

9.2.2 Lokasjon og tidsperiode ... 27

9.2.3 Oljens egenskaper ... 27

9.2.4 Definerte fare og ulykkessituasjoner ... 27

9.3 Drift og spredning av olje ... 28

9.4 Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen ... 33

9.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten ... 36

10 Beredskap mot akutt forurensning ... 39

(4)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 4 av 57

10.1 Krav til oljevernberedskap ... 39

10.2 Analyse av dimensjoneringsbehov ... 39

10.3 Dispergering ... 41

10.4 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp ... 43

10.5 Forslag til beredskap mot akutt forurensning ... 44

11 Utslipps- og risikoreduserende tiltak ... 45

12 Referanseliste ... 47

13 Vedlegg ... 49

13.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier ... 49

13.2 Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ... 51

13.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ... 54

13.4 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier ... 55

13.5 Beredskapskjemikalier ... 57

(5)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 5 av 57

1 Sammendrag

I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse etter forurensningsloven for boring og komplettering av brønn 7220/11-5 S i utvinningstillatelse PL 609. Brønnen vil i utgangspunktet navngis som 7220/11-5 S. Når produksjonsskjermene (ICD-skjermer) er installert i brønnen vil navnet endres til 7220/11-T-5 S.

Brønnen skal bores med boreriggen Leiv Eiriksson. Tidligste oppstart for boreoperasjonen er april 2018.

Boreoperasjonen er en forberedelse til prøveutvinning av samme brønn, som etter planen skal gjennomføres i løpet av sommeren 2018. Det vil sendes inn en egen søknad om tillatelse etter forurensningsloven for prøveutvinning av brønn 7220/11-T-5 S i PL 609.

Denne søknaden gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som planlegges benyttet under operasjonen, samt utslipp til luft, miljørisiko og foreslått oljevernberedskap for operasjonen.

Det er ikke planlagt å slippe røde eller sorte bore- og brønnkjemikalier til sjø under operasjonen.

Samtlige bore- og riggkjemikalier som benyttes er i kategori grønn eller gul ihht

Aktivitetsforskriften § 63. Det er ikke planlagt for bruk av oljebasert borevæske. En oversikt over omsøkte mengder grønne og gule kjemikalier er vist i Tabell 1-1.

Tabell 1-1. Estimert forbruk og utslipp til sjø av kjemikalier (målt som stoff) knyttet til boring, kompettering og plugging av brønn 7220/11-5 S.

Aktivitet

Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Grønne kjemikalier

Gule kjemikalier Grønne kjemikalier

Gule kjemikalier

Gul/Y1 Y2 Gul/Y1 Y2

Boring 5090 348 134 1545 80 27

Komplettering 228 136 0 201 8 0

Plugging 253 19 23 253 19 23

Totalt 5571 503 156 1999 106 50

I tillegg til kjemikaliene i Tabell 1-1 søkes det om tillatelse til installering og bruk av 4,5 kg røde og 3,75 kg svarte sporstoff i brønnen. Det vil ikke være utslipp av disse produktene ifra

prøveutvinningen på feltet.

Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 1-2.

Tabell 1-2. Estimerte utslipp til luft knyttet til boring og komplettering av for brønn 7220/11-5 S.

Aktivitet Varighet (døgn) Forbruk av diesel (tonn)

Utslipp i tonn

CO2 NOX nmVOC SOX CH4

Boring 50 1 526 4 838 79 7,6 1,5 0

Komplettering 11 359 1 138 19 1,8 0,4 0

Plugging og forlating 13 539 1 708 28 2,7 0,5 0

Totale utslipp 74 2 424 7 684 126 12,1 2,4 0

(6)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 6 av 57

Brønnen er lokalisert i lisens PL 609, og avstanden til land er ca. 162 km (Ingøya). Avstanden til Bjørnøya er ca. 250 km. Vanndypet på lokasjonen er 386±1 m og sjøbunnen består hovedsakelig av myk leire. Blokken der det skal bores er ikke underlagt noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten. Det er ikke identifisert sårbare bunnorganismer i området.

Det er gjennomført en miljørettet risikoanalyse og en miljørettet beredskapsanalyse for prøveutvinningen av brønn 7220/11-5 S / 7220/11-T-5 S. Miljørisikoanalysen for brønn 7220/11-5 S konkluderer med at pelagisk sjøfugl er utsatt for høyest miljørisiko. Høyeste miljørisiko for borefasen utgjør 12 % av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade, for alke i

vintersesongen. Risikoen for øvrig sjøfugl, marine pattedyr, fisk og strandhabitat er vesentlig lavere.

Dersom man slår sammen miljørisikoen for boring og komplettering og vurderer risikobildet samlet opp mot akseptkriteriene for en operasjon, vil fremdeles miljørisikoen være akseptabel (26% av akseptkriteriene for en operasjon).

Beregningene i beredskapsanalysen gir behov for maksimalt 5 NOFO-systemer for å håndtere tilflyt av olje til barriere 1a og 1b. Første system vil være på plass innen 2 timer, og fullt utbygget barriere vil være på plass innen 44 timer. Det søkes om unntak i responstid for første system ved

mannskapsskifte (ca hver femte uke), hvor responstiden for første system vil være 11 timer. Det vil vurderes å implementere kompenserende tiltak, som for eksempel redusert frigivelsestid eller forflytning av ressurser, ved mannskapsskiftene.

(7)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 7 av 57

2 Forkortelser og definisjoner

BOP Blowout preventor

IR kamera Infrarødt kamera

HOCNF Harmonized Offshore Chemicals Notification Format -

økotoksikologisk dokumentasjon for kjemikalier til bruk i offshorebransjen

MD Målt dybde

MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 2007)

MEG Monoetylenglykol

MSL Mean sea level – gjennomsnittlig havnivå

OLF Oljeindustriens landsforening (nytt navn – Norsk olje og gass,

NOROG)

NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap

NORSOK-standard Industristandarder for operasjoner på norsk sokkel

NOROG Norsk olje og gass

P&A Plug and abandonment

PL Utvinningstillatelse (produksjonslisens)

PLONOR Pose Little Or NO Risk to the marine Environment. En liste fra

OSPAR konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp.

RKB Rotary kelly bushing - mål for posisjon på boredekk

RMR Riserless mud recovery

ROV Remotely Operated Vehicle

SAR Search And Rescue - redningstjeneste

SEAPOP «Seabird populations» er et landsdekkende program for

overvåking av sjøfugl langs hele kysten av Norge og i tilstøtende havområder

SVO Særlig Verdifulle Områder

TD Totalt dyp

TVD Totalt vertikalt dyp

TVD RKB Totalt vertikalt dyp under boredekk

VØK Verdsatt Økosystem Komponent

(8)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 8 av 57

3 Innledning

I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse etter forurensningsloven til boring, komplettering og tilbakeplugging av brønn 7220/11-5 S / 7220/11-T-5 S i utvinningstillatelse PL 609. Brønnen vil i utgangspunktet navngis som 7220/11-5 S. Når produksjonsskjermene (ICD-skjermer) er installert i brønnen vil navnet endres til 7220/11-T-5 S. Brønnen skal bores med boreriggen Leiv Eiriksson.

3.1 Rammer for aktiviteten

Lisens PL 609 ligger i region Bjørnøya Sør i Barentshavet (Figur 3-1). Lisensen er ikke underlagt noen boretidsbegrensninger eller andre spesielle krav for Barentshavet, som beskrevet i

Stortingsmelding 10 (2010-11) "Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i

Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten" (Miljøverndepartementet, 2011). Lisensen ligger nord for SVO Tromsøflaket og øst for SVO Eggakanten som er underlagt særskilte betingelser med hensyn til miljøovervåkning og særskilte krav om å unngå skade på sårbare områder

(Miljøverndepartementet, 2011).

Figur 3-1. Oversikt over brønnlokasjon for brønn 7220/11-5 S.

(9)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 9 av 57

Boreoperasjonen inngår som oppstart for en planlagt prøveutvinning av brønnen, som etter planen skal foregå i løpet av sommeren 2018. Det vil sendes inn en egen søknad om tillatelse etter

forurensningsloven for prøveutvinning av brønn 7220/11-T-5 S. En tentativ tidsplan og omfanget av de to søknadene er vist i tabellen nedenfor. En kortfattet beskrivelse av aktivitetene i

prøveutvinningsfasen er gitt i kapittel 4.3.3.

Tabell 3-1. Tentativ tidsplan for prøveutvinning av brønn 7220/11-5 S i PL 609, samt avgrensning av de to søknadene og tilhørende tillatelser for aktiviteten.

Aktivitet Varighet Oppstartsdato Avslutningsdato

Boring av brønn 7220/11-5 S 50 15.04.2018 04.06.2018

Komplettering av brønn 7220/11-T-5S 11 04.06.2018 15.06.2018

Prøveutvinning av brønn 7220/11-T-5S 60 15.06.2018 14.08.2018

Plugging og forlating av brønn 7220/11-T-5S 13 14.08.2018 27.08.2018

Underlagt søknad om tillatelse til boring av brønn 7220/11-5 S

Underlagt søknad om tillatelse til prøveutvinning av brønn 7220/11-T-5 S

Hensikten er at samtlige aktivitieter assossiert med boring og brønn dekkes av foreliggende søknad, mens aktiviteter knyttet til prøveutvinning av hydrokarboner underlegges en dedikert søknad. All bruk av borevæske, sementeringskjemikalier, utslipp av kaks og lignende dekkes dermed i foreliggende søknad.

(10)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 10 av 57

4 Aktivitetsbeskrivelse

4.1 Generelt om aktiviteten

Brønnen er lokalisert i lisens PL 609, og avstanden til land er ca. 162 km (Ingøya). Avstanden til Bjørnøya er ca. 250 km. Vanndypet på lokasjonen er 386±1 m og sjøbunnen består hovedsakelig av myk leire. Formålet med omsøkte virksomhet er å bore og komplettere brønn 7220/11-5 S / 7220/11- T-5 S som skal nyttes til en prøveutvinning på Alta-feltet. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for prøveutvinning av brønn 7220/11-T-5 S vil sendes til miljødirektoratet i Februar 2018.

Formålet med prøveutvinningen av brønn 7220/11-T-5 S er å verifisere at feltet kan produseres med en stabil fortrengningsprosess. Hvorvidt dette lar seg gjøre har stor påvirkning på utvinningsgraden av tilstedeværende volumer og en prøveutvinning vil derfor kunne gi en helt nødvendig reduksjon i usikkerheten i ressursgrunnlaget. Videre vil prøveutvinningen indikere hvilke rater man kan forvente i fremtidige feltutviklingsbrønner. Brønnene er planlagt boret slik at den vil produsere fra flere forskjellige formasjoner. Siden det er installert permanente trykkmålere i brønn 7220/11-4 som ble boret sommeren 2017, vil prøveutvinningen gi informasjon om trykkkommunikasjon over større deler av feltet. Selve boringen av en horisontal prøveutvinningsbrønn vil bekrefte at det er mulig å bore slike brønner i denne typen formasjoner (karstifisert oppsprukket karbonat).

Informasjonen fra en prøveutvinning er nødvendig for å bekrefte gjennomførbarhet av videre feltutbygging.

Basisinformasjon for brønn 7220/11-5 S er vist i Tabell 4-1.

Tabell 4-1. Generell informasjon om brønn 7220/11-5 S / 7220/11-T-5 S.

Parameter Verdi

Brønnidentitet 7220/11-5 S / 7720/11-T-5 S

Utvinningstillatelse PL 609

Lengde/breddegrad 20° 29' 21.15" E 72° 01' 21.08" N UTM koordinater (ED 1950, UTM Zone 34 Central

Median 21º east)

482 403.16 m E 7 991 737.05 m N

Vanndyp 386 ± 1 m MSL

Avstand til land ca. 162 km (Ingøya)

Planlagt boredyp 1 934 m TVD RKB

3 078 m MD RKB

Varighet på boreoperasjonen¹⁾ 50 dager boring

11 dager komplettering

13 dager plugging og forlating av brønnen

1) Det vil også være en 60 dagers prøveutvinningsfase, som ikke er inkludert i denne tidsbeskrivelsen.

(11)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 11 av 57 4.2 Boreplan

Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkede flyteriggen Leiv Eiriksson.

Tidligst forventede oppstart er i april 2018.

Estimert varighet for boreoperasjonen er ca. 50 dager. Komplettering av brønnen er antatt å vare i 11 dager. Etter endt prøveutvinning vil brønnen plugges og forlates, en aktivitet som forventes å vare i 13 dager. Varigheten for hele prøveutvinningsoperasjonen er estimert til 134 dager (Tabell 4-2).

Tabell 4-2. Forventet varighet for boring av brønn 7220/11-5 S / 7720/11-T-5S.

Operasjon Varighet

Boring av brønn 7220/11-5 S 50 dager

Komplettering av brønn 7220/11-T-5 S 11 dager Prøveutvinning av brønn 7220/11-T-5 S (60 dager) Plugging og forlating av brønn 7220/11-T-5 S 13 dager Total varighet på bore- og brønnoperasjonen 74 dager Total varighet inkludert prøveutvinning 134 dager

(12)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 12 av 57 Figur 4-1. Brønnskisse for brønn 7220/11-5 S.

10 ¾" Production casing@ 1718m TVD / 1810m MD RKB Seabed: 411m MD RKB

30" Conductor @ 476m TVD/MD RKB

Incl. @ shoe: 43deg

8 ½" section:

1.20 sg WBM 12 ¼" x 13 ½"section:

1.20 sg WBM 20" Surface casing @ 800m TVD/MD RKB

8 5/8" Expandable liner @ 1934m TVD / 2370m MD RKB

9 ½" x 11 3/4" section:

1.20 sg WBM Incl. @ shoe:

90deg

TD 8 ½" hole @ 1934m TVD / 3079 m MD RKB 26" section:

1.35 sg WBM w/RMR 25 m RKB - MSL

Leiv Eiriksson

Top of cement 10 ¾": 1410 m MD

Top of cement 8 5/8": 2010 m MD

(13)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 13 av 57 Figur 4-2. Valgt kompletteringsløsning for brønn 7220/11-T-5S.

4.3 Boreprogram

Et boreprogram for brønnen vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. En kort beskrivelse av brønnseksjonene er gitt her.

4.3.1 Boring av brønn 7220/11-5 S 36” x 42" hullseksjon

Et 36” x 42" hull bores fra sjøbunn (411 m RKB) til 476 m RKB. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til TD fortrenges hullet med 1,50 s.g.

fortrengningsvæske. Lederøret (30" x 36") installeres og støpes med sement. Borekaks og overskytende sement slippes ut ved sjøbunn.

9 ⁷/8” seksjon (opsjon)

Et 9 ⁷/8" pilothull bores fra 30" lederør sko på 476 m til 805 m MD. Riserless mud recovery (RMR) vil bli benyttes for denne seksjonen. Hullet bores med 1,35 s.g. KCL/polymer vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken på riggen og slippes til sjø.

(14)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 14 av 57

26” seksjon

Pilothullet åpnes opp til 26” hull fra 30" lederør sko på 476 m til 800 m MD. Riserless mud recovery (RMR) vil benyttes for denne seksjonen. Hullet bores med 1,35 s.g. KCL/polymer vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken på riggen og slippes til sjø. Overflaterør (20") installeres fra sjøbunn ned til 800 m MD og støpes med sement. Etter installering av overflaterøret installeres BOP på brønnhodet og stigerør monteres fra BOP opp til riggen.

12 ¼” x 13 ½” seksjon

12 ¼” x 13 ½” seksjonen bores fra 800 m til 1810 MD med 1.20 s.g. Performadril borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø.

Etter fullføring av seksjonen installeres 10 ¾ ” forlengelsesrør og støpes med sement.

9 ½” x 11 ¾” seksjon

9 ½” x 11 ¾” seksjonen bores fra 1810 m til 2370 m MD RKB med 1.20 s.g. Performadril borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. Etter fullføring av seksjonen installeres 8 ⁵/8” ekspanderende forlengelsesrør og støpes med sement.

8 ½” seksjon

8 ½” seksjonen bores fra 2370 m MD RKB til 3079 m MD RKB med 1.20 s.g. Baradril-N borevæske.

Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes ut til sjø.

4.3.2 Komplettering av brønn 7220/11-T-5 S

Brønnen fortrenges til 1.20 sg filtrert BaraDril-N, alternativt 1.20 sg NaCl saltløsning, før det installeres 5 ½ "skjermer gjennom reservoarseksjonen. Skjermene er utstyrt med dyser og utvendige pakninger for å kontrollere opprenskning av brønnen. Det er også installert kjemiske sporstoffstaver i skjermene slik at det kan verifiseres hvilke soner som er renset opp under testfasen. Reservoaret isoleres av en glassplugg etter installasjon av nedre komplettering. Dette vil forhindre tap av pakningsvæske og/eller kompletteringsvæske til formasjonen.

Det installeres et 5 ½" produksjonsrør med produksjonspakning og overflatestyrt nedihullsbrønnsikringsventil etter at brønnen er rengjort og fortrengt til 1.20 SG NaCl pakningsvæske. Det vil installeres trykk- og temperaturmålere rett over reservoaret og over produksjonspakningen. Det er også tilrettelagt for nedihulls kjemikalieinjeksjon gjennom en ¼"

linje og kjemisk injeksjonsventil for å hindre saltutfelling under testen. Ved installasjon er linjen planlagt fylt med Oceanic HW443 som fortrenges til avleiringshemmer i testfasen.

I tillegg er det inkludert en sirkulasjonsventil for å kunne fortrenge produksjonsrøret til baseolje for å starte opprenskning av brønnen i forbindelse med brønntesten. Alle linjer for å operere

henholdsvis brønnsikringsventil og sirkulasjonsventil er lukkede systemer fylt med hydraulikkvæsken Oceanic HW443.

(15)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 15 av 57

4.3.3 Overordnet plan for prøveutvinning

Selve strømningsperioden er i generelle trekk planlagt som følger:

 Opprenskingsperiode. Antatt varighet 2-3 dager.

 Syrevask. Små volumer av HCl 15% injiseres med hensikt å rense nærbrønnsområdet.

 Hovedstrømningsperiode nr 1. Denne vil utføres på en produksjonsrate som tilsvarer forventet rate i potensielt kommende feltutviklingsbrønner med varighet på ca 4 uker.

 Kjøre produksjonslogging nr 1

 Hovedstrømningsperiode nr 2. Basert på resultatene av produksjonsloggingen vil man enten o Produsere på høy rate for å undersøke om man trekker inn gass og/eller vann, eller o Isolere tåen av brønnen ved hjelp av en plugg i horisontalseksjonen. Slik vil man kunne

produsere kun fra formasjonene i hælen.

 Kjøre produksjonslogging nr 2

Under hele operasjonen vil reservoartrykket bli observert kontinuerlig. I tillegg vil det bli installert permanente trykkmålere så man kan observere trykkutviklingen etter at man har forlatt brønnen. For å samle kritisk informasjon om strømningsbidrag fra de forskjellige formasjonene og delene av brønnen vil det bli innstallert sporstoff i skjermene. Det vil også bli kjørt produksjonslogging som indikert over. Olje og vann som produseres i løpet av prøveutvinningen vil overføres til tankfartøy.

Gass vil brennes over brennerbom.

(16)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 16 av 57

5 Utslipp til sjø

5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp

Lundin stiller strenge krav til kjemikalienes tekniske og miljømessige egenskaper. Det er lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i miljøkategorisering grønn eller gul, ihht Aktivititetsforskriftens § 63.

Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i:

- Aktivitetsforskriftens Kap XI,

- De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 (2006–2007) (Miljøverndepartementet, 2007)

5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier Denne søknaden omfatter:

 Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementkjemikalier), inkludert sement til tilbakeplugging av brønnen og sporstoff installert i brønnen

 Riggkjemikalier (BOP-væske, hydraulisk kontrollvæske, gjengefett, vaske- og rensemidler)

 Borekaks

 Oljeholdig vann, sanitærvann og matavfall

 Kjemikalier i lukket system

 Beredskapskjemikalier

5.2.1 Borekjemikalier

Halliburton er leverandør av borevæskekjemikalier. Det planlegges kun med bruk av vannbasert borevæske under boring og komplettering av brønnen. Samtlige kjemikalier er klassifiserte som gule eller grønne ihht Aktivitetsforskriften § 63.

I den øverste seksjonen vil det benyttes sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med høyviskøse bentonittpiller, bestående av bentonitt (leire) og hjelpekjemikalier. Før installering av lederør vil hullet fortrenges med vektet vannbasert slam.

For pilothullet og 20″ seksjonen, som bores med Riserless Mud Returns (RMR), vil det benyttes KCl/Polymer vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken over ristebordene på riggen og slippes ut til sjø. For samtlige seksjoner gjenbrukes borevæske i den grad det er mulig.

(17)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 17 av 57

For seksjonene etter at BOP er installert og frem til reservoaret vil det benyttes Performadril

borevæske. Den ligner på KCl-polymer borevæske, men er tilsatt inhiberende stoffer som forhindrer svelling av leire under boring. Ett av disse kjemikaliene har miljøkategorisering gul Y2.

Performatrol vil kun benyttes der det av boretekniske grunner er nødvendig. Lundins vurdering og erfaring er imidlertid at dette produktet gir en bedre ytelse og høyere gjenbruksfaktor for vannbasert borevæske, som medfører reduserte utslipp av borevæske på sikt. Bruken av produktet under

operasjon vil minimaliseres så langt det er praktisk mulig, samtidig som det jobbes med substitusjonsevalueringer for produktet.

I reservoarseksjonen vil det benyttes en borevæsketype, Baradril-N, med redusert innhold av fast vektmateriale og andre partikler. Store mengder partikler kan skade reservoaret ved å plugge igjen porer og redusere produktiviteten etter endt boring. Denne borevæsketypen vil redusere risikoen for slik skade.

En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i kapittel 13.2.

5.2.2 Sementeringskjemikalier

Halliburton er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule.

Ved støping av lede- og overflaterør, samt tilbakeplugging av topphullet vil eventuell overskuddssement gå som utslipp til sjø. Øvrig sement vil etterlates i brønnen.

Siden rester av sement kan herde i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til å utgjøre 300 liter sementslurry per jobb.

En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist i kapittel 13.3.

5.2.3 Kjemikalier benyttet i kompletteringen

Kompletteringsvæsken, eller den væsken som står i brønnen i kompletteringsfasen, vil være i form av enten filtrert Baradril-N borevæske, eller filtrert 1,20 s.g. NaCl-brine. Væsken vil beholdes i brønnen frem til oppstart av prøveutvinningen. Produksjonsstrengen vil fortrenges med baseolje før oppstart av prøveutvinningen. Baseoljen vil følge med oljestrømmen i testanlegget på riggen og eksporteres til land.

Det planlegges med en syrestimulering av reservoaret etter endt komplettering og opprenskning av brønnen. Syre (15% HCl) vil løse opp rester av karbonatpartikler fra borevæsken og bedre

produktiviteten til reservoaret. Restkjemikalier fra syren vil følge med vannstrømmen til tankbåt.

En oversikt over kjemikaliene som planlegges benyttet er gitt i Tabell 13-6.

(18)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 18 av 57

5.2.4 Riggkjemikalier

En oversikt over forbruk og utslipp av samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i kapittel 13.4.

Riggvaskemiddel

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr.

Vaskemiddelet som benyttes på riggen er Clean Rig CHP, klassifisert som gul. Estimert forbruk er på ca. 260 liter i uka. Vaskemiddelet vil følge drensvann om bord, og enten samles opp i sloptanker for ilandføring eller renses med drensvannet før utslipp. Som et konservativt anslag anses alt forbruk å gå til utslipp.

Gjengefett

Gjengefett benyttes for å beskytte gjengene ved sammenkobling av borestreng og sammenkobling av foringsrør. Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger.

Ved sammenkobling av borestrengen planlegges det for bruk av Jet-Lube NCS-30 EF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Estimert forbruk i brønnen er på ca. 0,3 tonn. Utslippet anslås til 20 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske.

Ved sammenkobling av foringsrør planlegges det for bruk av Jet Lube Seal-Guard ECF. Dette gjengefettet er kategorisering som gult. Forbruket er estimert til 0,2 tonn under boring av brønnen og det er antatt at 10 % slippes til sjø ved boring med vannbasert borevæske.

Jet Lube Alco EP-ECF (miljøkategorisering gult) planlegges brukt til smøring av stigerørskoblinger, BOP kobling og brønnhodekobling. Anslått forbruk er ca. 20 kg, anslått utslipp er 0,2 kg.

BOP-væske

Riggen er en halvt nedsenkbar flyterigg og vil ha BOP-enheten på sjøbunnen. BOP-væsken som skal benyttes på riggen er Pelagic 50 BOP Fluid, og er klassifisert som gul med hensyn til miljøpåvirkning. Det er estimert et forbruk og utslipp på ca. 520 liter per uke i forbindelse med trykktesting og funksjonstesting. I tillegg vil det bli benyttet og sluppet ut opptil 10 tonn Pelagic Stack Glycol V2 (frostvæske) som er klassifisert som grønn.

Kjemikalier benyttet til rensning av slop

Det benyttes to kjemikalier i forbindelse med rensing av oljeholdig vann på riggen. Kjemikaliene BDF-908 og DCA-14005 (klassifiserte som gule) benyttes i Halliburton BSS vannrenseanlegg.

Forventet forbruk i forbindelse med omsøkt aktivitet er på ca. 500 kg per kjemikalie.

Kontrollvæske til nedihullsventiler og lagringsmedium til injeksjonslinja i brønn

Kontrollinjen til nedihullsventilen vil styres med hydraulikkvæsken Oceanic HW 443 (miljøkategori gul). Denne linjen er et lukket system uten utslipp til sjø eller til brønnen. Nedihulls injeksjonslinjen til avleiringshemmer som planlegges benyttet under prøveutvinningen vil installeres med Oceanic HW443 i linjen. Denne væsken vil pumpes ut til brønnstrømmen og følge formasjonsvann til tankbåt. Det vil ikke være utslipp til sjø av dette kjemikaliet.

(19)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 19 av 57 5.3 Borekaks

En oversikt over mengden borekaks som kan genereres under boreoperasjonen er vist i Tabell 5-1.

For den øverste seksjonen slippes kaks og borevæske ut fra sjøbunn. For de øvrige seksjonene slippes vannbasert borevæske fra riggen. Alt borekaks med vedheng av vannbasert borevæske er planlagt sluppet til sjø.

Tabell 5-1. Planlagte utslipp av borevæske og borekaks fra boreoperasjonen på brønn 7220/11-5 S.

Diameter Lengde (m) Hullvolum (m³)

Utslipp av borekaks (tonn) Utslipp av borevæske (m³)

Borevæske fra sjøbunn fra rigg

42''x36'' 65 43 128 244 /

365

Bentonittpiller / Fortrengningsvæske

9 ⁷/8'' Pilothull* 324 16 48 62 KCl-GEM-Polymer

26'' 324 95 285 305 KCl-GEM-Polymer

17 ½''* 200 31 93 60 PERFORMADRIL

13 ½" 810 75 225 225 PERFORMADRIL

11 ¾" 560 39 117 142 PERFORMADRIL

8 ½" 709 26 78 175 BARADRIL-N

P&A - 300 PERFORMADRIL

Totalt 2651 317 128 823 1878

* Opsjoner

5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann

Riggen har kartlagt områder hvor oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I områder der det kan forekomme søl av olje og kjemikalier, er det lukket dren til oppsamlingstank. Herfra kan væsken renses eller sendes til land. Drensvann som ikke tilfredsstiller kravene i regelverket vil ikke slippes til sjø.

Sanitærvann vil slippes ut i henhold til gjeldende regler.

5.5 Kjemikalier i lukket system

Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg. Om bord Leiv Eiriksson benyttes det flere ulike varianter av Shell Tellus hydraulikkoljer.

Erifon 818 TLP benyttes i kompensatorsystemer på riggen. Disse benyttes i lukkede system og slippes ikke til sjø. Det er kun Shell Tellus S2 V 32 og Erifon 818 TLP som har forventet årsforbruk over 3000 kg (Tabell 5-2).

(20)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 20 av 57 Tabell 5-2. Årlig forbruk av hydraulikkoljer i lukkede systemer.

Produkt Brukområde Miljø-

klassifisering HOCNF Forventet årlig forbruk (kg)

Forventet forbruk for operasjon (kg)

Tellus S2V 32

All cranes on deck;

pedestal, knuckle boom, raiser gantry crane HPU ring line,

Davit MOB boat, Drill-string compensator active

Svart Ja 22 000 8500

Erifon 818 TLP

Riser- og Top drive

kompensatorsystemer Svart Ja 6500 2500

5.6 Sporstoff

Det vil installeres sporstoff i produksjonsskjermene i brønnen. Sporstoffene vil benyttes til

overvåkning av dreneringen fra ulike deler av reservoaret under prøveutvinningen. Informasjonen som innhentes vil benyttes til forbedring av reservoarmodellering for prospektet og informasjon om den relative produktiviteten fra de ulike reservoarsegmentene. Dette er tiltak som vil øke

utvinningsgraden av hydrokarboner og bidra til å redusere mengden produsertvann ved en feltutvikling.

Sporstoffsystemene består av en polymer-matriks som er tilsatt sporstoff. Sporstoffene vil frigis over tid til omgivende væske. Matriksen er inert og vil etterlates i brønnen. Systemene installeres i ulike soner i reservoarseksjonen under komplettering av brønnen.

Det vil installeres skreddersydde sporstoffsystemer i 6 soner. Sporstoffene er klassifisert som sorte (oljesporstoff) og røde (vannsporstoff). Stoffene er persistente (ikke lett biologisk nedbrytbare).

Dette er en egenskap som er viktig for at systemet skal være intakt over tid og gi pålitelige måleresultater. Vannsporstoffene har lav giftighet og vil ikke bioakkumulere. Oljesporstoffene forventes ikke å bioakkumulere, men er giftige ovenfor marine organismer. Mens vannsporstoffet er vannløselig, løses oljesporstoffene kun i oljefasen.

Totalt planlegges det installasjon av 4,5 kg vannsporstoff (RGTW-serie) i brønnen. Ved kontakt med formasjonsvann vil sporstoffene avgis til vannet i en konsentrasjon på 0,3 -1,5 µg/l.

Sporstoffene vil følge brønnstrømmen til prosessanlegget på riggen. Etter separasjon vil vannsporstoffene følge produsertvannet.

Det vil maksimalt kunne tilbakeproduseres mellom 3,6 og 18 g vannsporstoff i den planlagte formasjonstesten. På grunn av den lave mengden og den lave konsentrasjonen, forventes miljøeffektene av utslipp av vannsporstoff i forbindelse med testen å være neglisjerbare.

Totalt planlegges det installasjon av 3,75 kg oljesporstoff (RTGO-serie) i brønnen. Disse vil løses i oljefasen i en konsentrasjon på 2,5 -4,0 µg/l og følge brønnstrømmen til riggen, totalt 300-500 g

(21)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 21 av 57

sporstoff. Etter separasjon vil oljesporstoffene følge oljen. Olje/vann fordelingen er så høy at andelen oljesporstoff som kan følge vannstrømmen er neglisjerbar.

Samtlige av de vannløselige og oljeløselige produktene er homologer, med identiske miljømessige egenskaper. Svarte og røde kjemikalier skal reguleres individuelt, men det er lite hensiktsmessig å regulere disse produktene hver for seg. Mengdene oljesporstoff (RGTO) og vannsporstoff (RTGW) produkter omsøkes derfor samlet (Tabell 13-12).

5.7 Oversikt over beredskapskjemikalier

Av tekniske og sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette er kjemikalier som ikke er planlagt brukt, men som kan bli benyttet under operasjonen. En oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier og mengder for bruk knyttet til boring og sementering av brønn 7220/11-5 S er gitt i kapittel 13.5.

Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra Lundin til Miljødirektoratet. Samtlige beredskapskjemikalier er i grønn og gul kategori.

Brannskumkjemikaliet som benyttes på innretningen er Arctic Foam 201AF.

(22)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 22 av 57

6 Utslipp til luft

Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på riggen. Under prøveutvinningen på innretningen vil det også være utslipp til luft som følge av forbrenning av gass.

Utslipp til luft i forbindelse med prøveutvinningen vil omsøkes i søknad om tillatelse etter forurensningsloven for prøveutvinning fra brønn 7220/11-T-5S.

6.1 Utslipp fra kraftgenerering

Leiv Eiriksson har et forventet dieselforbruk på 35 m³/døgn, fordelt på 6 hovedmotorer,

nødgenerator og motorer tilhørende dekkskraner og sementenhet. Planlagt varighet for hele bore- og brønnoperasjonen, er 74 dager.

Samlet utslipp til luft fra dieselforbrenning er vist i Tabell 6-1. Diesel som leveres til riggen har lavt svovelinnhold (<0,05 %). NOx-faktor for dieselmotorene på Leiv Eiriksson er målt til 52,05 kg NOx/tonn drivstoff (Ocean Rig, 2015), mens utslippsfaktoren for SOX er spesifikk for

dieselkvaliteten som benyttes. For de øvrige utslippsfaktorene er Norsk olje og gass sine anbefalte utslippsfaktorer benyttet som grunnlag for beregninger (Norsk olje og gass, 2017).

Utslippsfaktorene er som følger:

 CO2: 3,17 (tonn/tonn olje)

 NOX:0,05205 (tonn/tonn olje, riggspesifikt for Leiv Eiriksson)

 nmVOC: 0,005 (tonn/tonn olje)

 SOx: 0,001 (tonn/tonn olje)

Tabell 6-1. Utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring, komplettering og plugging av brønn 7220/11-5 S Aktivitet Varighet (døgn) Forbruk av

diesel (tonn)

Utslipp i tonn

CO2 NOX nmVOC SOX CH4

Boring 50 1 526 4 838 79 7,6 1,5 0

Komplettering 11 359 1 138 19 1,8 0,4 0

Plugging og forlating 13 539 1 708 28 2,7 0,5 0

Totale utslipp 74 2424 7 684 126 12,1 2,4 0

For kaldventilering og diffuse utslipp antas det en brønnspesifikk utslippsfaktor på 0,25 tonn CH4

og 0,25 nmVOC per brønnbane (Miljødirektoratet, 2016). Det antas generert lite sot fra forbrenning av diesel, anslagsvis 1,5 tonn for hele bore- og kompletteringsperioden.

(23)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 23 av 57

7 Avfall

Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig.

Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:

- Papp og papir - Treverk - Glass

- Hard og myk plast - EE-avfall

- Metall

- Matbefengt/brennbart avfall - Restavfall

Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, ihht gjeldende regler. Videre håndtering på land vil følges opp av godkjente avfallskontraktører. Lundin har en avtale med Asco Norge AS for basetjenester i Hammerfest og underleverandør av

avfallstjenestene er SAR for alt avfall som ikke er borerelatert. For boreavfall er Halliburton avfallskontraktør.

(24)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 24 av 57

8 Operasjonelle miljøvurderinger

8.1 Naturressurser i influensområdet

Det er i forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten

(Miljøverndepartementet, 2011), og underliggende rapporter gitt en grundig beskrivelse av

miljøressurser som finnes i regionen. Det ble gjennomført en grunnlagsundersøkelse på Alta-feltet i 2013 (DNV GL, 2014b), i tillegg til en visuell grunnlagsundersøkelse (DNV GL, 2014). Fugro gjennomførte en borestedsundersøkelse av området rundt brønn 7220/11-4 høsten 2016 (Fugro, 2016), denne inkluderte en visuell undersøkelse av området rundt brønnen. Dette var på det tidspunktet den planlagte lokasjonen for prøveutvinningsbrønnen. Brønnlokasjonen ble flyttet høsten 2017, men det vil gjennomføres en tilsvarende undersøkelse rundt den nåværende

borelokasjonen før oppstart. En oppsummering av gjennomførte vurderinger av naturressursene i området er gitt her:

Tema Beskrivelse

Bunnforhold og bunnfauna

Bunnen består hovedsakelig av silt og leire med spredte forekomst av stein (boulders).

Sedimentundersøkelsen gjennomført i prospektet viser at bunndyrsdiversiteten er høy og viser kun mindre variasjoner. Prøvene reflekterer et sunt og uforstyrret bunndyrsamfunn (DNV GL, 2014b).

Den visuelle undersøkelsen gjennomført høsten 2016 viser at det er kun spredte individer av bløtbunnssvamp i området.

Gjenstander på

bunnen Det er ikke funnet skipsvrak eller andre kulturminner i nærområdet rundt brønnen.

Strømforhold Strømretningene i dette området av Barentshavet påvirkes både av tilflyt av Atlantisk vann vestfra og av kyststrømmen, samt lokal vindpåvirkning

Fisk Barentshavet er leve- og oppvekstområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige

fiskebestander, deriblant torsk, lodde og sild. Hysa har gyteområde i perioden mars – juli vest for lisensen. Fiskelarver kan være følsomme for utslipp av olje, og det er deler av året høy forekomst av fiskelarver av artene torsk, lodde og sild i området. Miljørisoanalyser for boreaktiviteter i regionen viser at konsekvenser for viktige fiskebestander er neglisjerbare.

Sjøfugl Barentshavet er et viktig område for sjøfugl, og huser et betydelig antall individer og ulike arter sjøfugl gjennom året. Mye sjøfugl tilbringer mesteparten av året på sjøen i næringssøk, og er kun avhengige av å oppsøke land i hekketiden. Operasjonelt vil ikke sjøfugl påvirkes av aktiviteten, men de kan skades i tilfelle oljesøl. Sjøfugl er sårbare for både direkte og indirekte effekter av oljesøl.

Marine pattedyr Det finnes flere hvalarter innen forventet influensområde, men mange arter er kun sporadiske gjester i norske farvann. Hval har imidlertid lav sårbarhet for oljeforurensning.

Fiskerier Brønnen ligger i et område som har hatt meget lav fiskeriintensitet i perioden 2011-2016.

Spesielt Verdifulle Områder (SVO)

SVO-området "Kystbeltet langs Finnmarkskysten" er innenfor influensområdet til brønnen.

Dominerende strømretning for et oljeutslipp fra brønnen er østover i Barentshavet.

(25)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 25 av 57 Figur 8-1. Fiskeriaktivitet rundt brønn 7220/11-5 S i perioden 2011-2016. Figurene viser aktiviteten for Kvartal 1 (øverst venstre) kvartal 2 (øverst høyre), kvartal 3 (nederst venstre) og kvartal 4 (nederst høyre). Kilde:

Fiskeridirektoratet (2017).

8.2 Miljøvurdering av utslippene

De operasjonelle utslippene til sjø knyttet til boring og komplettering av brønnen vil primært være utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske, overskudd av sementeringskjemikalier fra boring av topphullet og mindre utslipp av oljeholdig vann (regn- og vaskevann) fra boreriggen.

Overskuddssement sluppet ut fra topphullet vil danne en herdet klump rundt brønnen og ikke spres mer enn ca. 10 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementoperasjonen vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke raskt ned på sjøbunn.

Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen i forbindelse med aktiviteten vil ikke overstige 30 ppm oljeinnhold, og utslippet kan ikke forventes å føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet.

Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er miljøklassifiserte som grønne eller gule. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til

produkter som ikke har miljøskadelige egenskaper. Kjemikaliene i borevæskene vil raskt tynnes ut til konsentrasjoner som ikke er skadelige for vannlevende organismer.

(26)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 26 av 57

9 Miljørisiko

9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier

Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og -analyser er det etablert akseptkriterier for miljørisiko fra aktiviteten. For sårbare ressurser i området gjøres vurderinger i forhold til potensielle effekter på bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en hendelse tilbake til opprinnelig nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot Lundins akseptkriterier for miljørisiko som er vist i Tabell 9-1 (Lundin Norway AS, 2012).

Tabell 9-1. Lundin sine akseptkriterier for akutt forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier.

Miljøskade Restitusjonstid Operasjonsspesifikk risikogrense per operasjon

Mindre < 1 år < 1.0 x 10^-3

Moderat 1-3 år < 2.5 x 10^-4

Betydelig 3-10 år < 1.0 x 10^-4

Alvorlig > 10 år < 2.5 x 10^-5

For den omsøkte aktiviteten kan en boreoperasjon (inkludert plugging og forlating av brønnen) og en komplettering anses som to uavhengige operasjoner. Det er gjennomført operasjonsspesifikke frekvenser for utslipp og tilhørende utslippsvolumer fra begge operasjonene. Operasjonene

gjennomføres imidlertid tett opptil hverandre og vil derfor vurderes hver for seg og samlet opp mot akseptkriteriene for akutt forurensning og dimensjonering av oljevernberedskap.

9.2 Inngangsdata for analysene

9.2.1 Metode for miljørettet risikoanalyse

Det er gjennomført en miljørettet risikoanalyse for aktiviteten tilknyttet prøveutvinning på Alta- feltet (Acona, 2017). Analysene er utført i samsvar med Styringsforskriften (paragraf 17), metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA, OLF 2007) og veiledning for miljørettede beredskapsanalyser (Norsk olje og gass 2013), samt dokumentet Best Practice for oljedriftsimuleringer utarbeidet på oppdrag fra Norsk Olje og Gass (Acona, Akvaplan-Niva, og DNV GL, 2016).

Analysen er gjennomført i flere deler.

- Identifisering av Dimensjonerende Fare- og Ulykkeshendelser (DFU) tilknyttet akrtiviteten.

- Gjennomføring av stokastiske oljedriftssimuleringer for hver av de ulike DFUene.

- Identifisering av Verdsatte Økosystemkomponenter (VØK) innenfor influensområdet til DFUene

- Beregning av miljørisiko, herunder

o Sannsynlighet for bestandstap gitt utslipp av olje

o Beregning av miljøskade, uttrykt som restitusjonstid, gitt en bestandsreduksjon

(27)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 27 av 57

o Kvantifisering av miljørisiko, uttrykt som frekvens for en gitt miljøskade (mindre, moderat, betydelig og alvorlig)

9.2.2 Lokasjon og tidsperiode

Miljørisikoanalysen er gjennomført helårlig, og vurderer risikobildet for hver av deloperasjonene (boring, komplettering og prøveutvinning) hver for seg og samlet. Analysen er gjennomført på lokasjonen til brønn 7220/11-4, som opprinnelig var tiltenkt brønn og lokasjon for

prøveutvinningen. Den nåværende brønnlokasjonen ligger 3,0 km sør for brønn 7220/11-4.

9.2.3 Oljens egenskaper

Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle

miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse).

Det er gjennomført et forvitringsstudie av Alta-oljen (SINTEF, 2016). Altaoljen er en paraffinsk råolje med tetthet på 827 kg/m³, lavt asfalteninnhold (0,03%) og middels voksinnhold (3,1%). Den initielle avdampingen etter et utslipp vil raskt medføre en oppkonsentrering av voks og asfaltener ved utslipp, som med tid vil medføre dannelse av stabile emulsjoner med lang levetid på

havoverflaten. Maksimalt vannopptak er om lag 80 % ved temperaturer rundt 5 °C.

Figur 9-1. Massebalansen for Alta råolje vinterstid med 5 m/s vind (venstre) og sommerstid med 10 m/s vindhastighet (høyre).

9.2.4 Definerte fare og ulykkessituasjoner

Den planlagte prøveutvinningen på feltet har tre delaktiviteter av betydning for risikobildet:

- Boring

- Komplettering - Prøveutvinning

(28)

7220/11-5 S PL 609

Date:

10.01.2018

Document no.:

004549

Version:

01

Side 28 av 57

Til disse aktivitetene er det identifisert seks definerte fare- og ulykkeshendelser (DFU); utblåsning under hver av de tre delaktivitetene samt tre ulike uhellsutslipp under prøveutvinningen. Det er gjennomført stokastiske oljedriftssimuleringer og miljørisikoanalyse for hver DFU.

Hver DFU er karakterisert ved tre ulike statistikker: (1) sannsynligheten (frekvensen) for utslipp, (2) sannsynlighetsfordelingen mellom sjøbunn- og overflateutslipp, og (3) sannsynlighetsfordeling av utslippssrater og -varigheter. Utblåsningsratene er beregnet av Add Energy (2017), mens frekvenser og sannsynlighetsfordelinger er beregnet av Acona (2017), basert bl.a. på Lloyds (2017).

Tabell 9-2. Sannsynlighetsfordeling for utblåsninger, sannsynlighetsfordeling for ulike utslippspunkt og sannsynligheter for ulike varigheter for DFU boring (fra Acona, 2017).

Sannsynlighet for utblåsning

Utslippspunkt Fordeling Rate (Sm³/dag)

Varigheter (dager) og sannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten

2 5 15 52

1,19 x 10^-4 Overflate 20% 1934 84% 6% 4% 6% 8%

3714 33%

5317 42%

8734 14%

10623 2%

21778 2%

Sjøbunn 80% 1889 47% 13% 13% 28% 8%

4132 59%

4784 16%

7780 12%

8045 4%

18893 2%

Tabell 9-3. Sannsynlighetsfordeling for utblåsninger, sannsynlighetsfordeling for ulike utslippspunkt og sannsynligheter for ulike varigheter for DFU komplettering (fra Acona, 2017).

Sannsynlighet for utblåsning

Utslippspunkt Fordeling Rate (Sm³/dag)

Varigheter (dager) og sannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten

2 5 15 52

1,38 x 10^-4 Overflate 24% 2059 89% 3% 3% 5% 54%

3798 23%

4820 16%

8915 7%

Sjøbunn 76% 2023 50% 13% 13% 25% 54%

4206 23%

4697 16%

7786 7%

9.3 Drift og spredning av olje

Det er gjennomført stokastiske oljedriftssimuleringer for utblåsninger for hver DFU. Simuleringene er gjennomført med SINTEFs OSCAR modell (MEMW 7.0.1., SINTEF, 2015). Dette er en

tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper,

forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor