PL 359

(1)

PL 359

Søknad om tillatelse etter

forurensningsloven for boring av pilothull på Luno II feltet i PL 359

Rigg: Leiv Eiriksson

Februar 2019 | Document number: 006740

(2)

Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av pilothull på Luno II feltet i PL 359

Pilothull PL 359

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

Document no. 006740 Document date 14.02.2019 Version no. 01

Document status Final

Authors: Name: Signature:

Astrid Pedersen, Environmental Advisor

Verified: Name: Signature:

Axel Kelley,

Environmental Manager

Approved: Name: Signature:

Geir Smaaskjær,

Drilling Operations Manager

(3)

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse... 3

1 Sammendrag ... 4

2 Forkortelser og definisjoner ... 5

3 Innledning ... 6

3.1 Rammer for aktiviteten ... 6

4 Aktivitetsbeskrivelse ... 7

4.1 Generelt om aktiviteten ... 7

4.2 Boreplan ... 8

4.3 Boreprogram ... 8

5 Utslipp til sjø ... 9

5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp ... 9

5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier ... 9

5.2.1 Borekjemikalier ... 9

5.2.2 Sementeringskjemikalier ... 9

5.2.3 Riggkjemikalier ... 10

5.3 Borekaks... 10

5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann... 11

5.5 Kjemikalier i lukket system ... 11

5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier ... 11

6 Utslipp til luft ... 12

6.1 Utslipp fra kraftgenerering ... 12

7 Avfall ... 13

8 Operasjonelle miljøvurderinger ... 14

9 Miljørisiko og beredskap ... 15

10 Referanseliste ... 16

11 Vedlegg ... 17

11.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier ... 17

11.2 Planlagt forbruk og utslipp av borekjemikalier ... 19

11.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ... 20

11.4 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier ... 21

11.5 Beredskapskjemikalier ... 22

(4)

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

1 Sammendrag

I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (LNAS) om tillatelse etter forurensningsloven vedrørende boring og tilbakeplugging av pilothull på fem brønnlokasjoner på Luno II-feltet i utvinningstillatelse PL 359. I tillegg omsøkes opsjoner for boring og tilbakeplugging av inntil fem pilothull på alternative brønnlokasjoner dersom det forekommer grunn gass på de opprinnelige lokasjonene. Hvorvidt opsjonene tas i bruk vil dermed avhenge av resultatene fra de første pilothullene.

Aktiviteten skal utføres med boreriggen Leiv Eiriksson. Oppstart av boreoperasjonen vil avhenge av fremdrift og rekkefølge på pågående borekampanje med riggen og planlagte boreoperasjoner.

Tidligste forventet oppstart er 01.06.2019.

Foreliggende søknad gir oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt benyttet under operasjonen, utslipp av borekaks til sjø samt utslipp til luft. Samtlige bore- og riggkjemikalier planlagt benyttet er i kategori grønn eller gul ihht. Aktivitetsforskriften § 63. En oversikt over omsøkte mengder grønne og gule kjemikalier er vist i Tabell 1-1. Kaks med vedheng av vannbasert borevæske vil slippes til sjø.

Tabell 1-1. Estimert forbruk og utslipp til sjø av kjemikalier (målt som stoff) knyttet til boring og tilbakeplugging av pilothull på Luno II-feltet, inkludert opsjoner.

Aktivitet

Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Grønt stoff Gult stoff

Gul/ Y1 Gul/ Y2 Gul/ Y1 Gul/ Y2

Boring og P&A (16/4-U-2/3/4/5/6) 1 389 12 0 1 011 5 0

Boring og P&A av inntil fem pilothull (opsjon) 1 389 12 0 1 011 5 0

Totalt 2 778 25 0 2 022 10 0

Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering om bord på riggen. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 1-2.

Tabell 1-2. Estimerte utslipp til luft knyttet til boring av fem pilothull, inkludert opsjoner for ytterligere fem pilothull.

Aktivitet Varighet

(døgn)

Forbruk av diesel (tonn)

Utslipp i tonn

CO2 NOX nmVOC SOX CH4

Kraftgenerering, fem pilothull 15 449 1 423 23 2,2 0,4 -

Kraftgenerering, fem pilothull (opsjon) 15 449 1 423 23 2,2 0,4 -

Totale utslipp 30 898 2 846 47 4,5 0,9 -

PL 359 er lokalisert i midtre deler av Nordsjøen. Blokken der det skal bores er ikke underlagt noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten. Det er ingen miljørisiko knyttet til aktiviteten utover uhellsutslipp av riggkjemikalier.

(5)

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

2 Forkortelser og definisjoner

HOCNF Harmonized Offshore Chemicals Notification Format -

økotoksikologisk dokumentasjon for kjemikalier til bruk i offshorebransjen

Lisens Utvinningstillatelse. Lisens er i denne sammenheng synonymt

med utvinningstillatelse.

MD Målt dybde

MSL Mean sea level – gjennomsnittlig havnivå

P&A Plug and abandonment

PL Utvinningstillatelse (Production License)

TVD Totalt vertikalt dyp

(6)

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

3 Innledning

I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (LNAS) om tillatelse etter forurensningsloven til boring og tilbakeplugging av pilothull på Luno II-feltet i utvinningstillatelse (heretter PL) 359. Omsøkt aktivitet omfatter boring av fem pilothull med opsjon for ytterligere boring av inntil fem pilothull. Aktiviteten er planlagt utført med boreriggen Leiv Eiriksson.

3.1 Rammer for aktiviteten

PL 359 ligger i midtre deler av Nordsjøen. Lisensens rettighetshavere består av Lundin Norway AS (Operatør) med 65 % eierandel samt OMV (Norge) AS og Wintershall Norge AS med eierandeler på hhv 20 og 15%. Lisensen ble tildelt ved TFO-runden i 2005.

Luno II er en utbygning hvor første trinn er planlagt med fem brønner knyttet opp mot Edvard Grieg plattformen, tre produksjonsbrønner og to vanninjeksjonsbrønner. PUD er planlagt oversendt Olje- og Energidepartementet i mars 2019. Produksjonsboringen skal etter planen begynne Q3 2020 og produksjonsstart er forventet i Q1 2021.

Lokasjonen hvor brønnene skal bores ligger om lag 15 km sør for Edvard Grieg (Figur 3-1).

Figur 3-1. Oversikt over lokasjon til Luno II

Det foreligger ingen restriksjoner til omsøkt aktivitet slik det er nedfelt i lisensen eller i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (Miljøverndepartementet, 2013). Det er ikke identifisert noe konfliktpotensial for boring av pilotbrønnene hverken med hensyn til nedslamming fra borekaks, påvirkning på fiskebestander i området eller hindring av fiskeriaktivitet.

(7)

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

4 Aktivitetsbeskrivelse

4.1 Generelt om aktiviteten

Luno II-feltet er lokalisert i utvinningstillatelse (PL) 359 i midtre deler av Nordsjøen. Vanndypet på lokasjonen er 100±1 m. Sjøbunnen i området består hovedsakelig av løs til middels tettpakket fin sand.

Pilothullene skal bores innenfor en radius på 10 m fra lokasjonene for produksjons- og injeksjonsbrønnene som er planlagt på feltet. Det er planlagt å bore hvert av hullene 50 meter inn i Utsira-formasjonen. Eksakt dybde vil variere mellom de ulike lokasjonen men vil ligge rundt 800 m totalt vertikalt dyp under havoverflaten.

Formålet med pilothullene er å undersøke om det er grunn gass med strømmningspotensiale på de planlagte brønnlokasjonene. Dersom det avdekkes grunn gass på en eller flere av lokasjonene, vil opsjonen for boring av pilothull ved brønnen(e)s alternative lokasjon tas i bruk.

Basisinformasjon for aktiviteten er vist i Tabell 4-1, mens lokasjonene for produksjons- og injeksjonsbrønnene er gitt i Tabell 4-2. Alternative lokasjoner for brønnene er under utarbeidelse.

Tabell 4-1. Generell informasjon om pilothullene.

Parameter Verdi

Brønnidentitet 16/4-U-2

16/4-U-3 16/4-U-4 16/4-U-5 16/4-U-6

Pilothull boret på alternative lokasjoner vil få etterfølgende nummerering på brønnidentitet

Utvinningstillatelse PL 359

Organisasjonsnummer for PL 359 912 729 737

Vanndyp 100 ± 1 m MSL

Avstand til land ca. 169 km (Utsira i Rogaland)

Planlagt boredyp: ~ 800 TVD MSL

Varighet på boreoperasjonen:

- Fem pilothull

- Pilothull på alternative lokasjoner (inntil 5 stk, opsjon) Totalt:

15 dager 15 dager 30 dager

(8)

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

Tabell 4-2. Lokasjoner for produksjons- og injeksjonsbrønnene på Luno II-feltet, UTM koordinater (ED50 / UTM Zone 31 North). Pilothullene vil bores innenfor en radius av 10 m fra de planlagte brønnlokasjonene på feltet.

Brønn-

navn 16/4-U-2 16/4-U-3 16/4-U-4 16/4-U-5 16/4-U-6

UTM N 6 505 335 6 504 623 6 504 919 6 504 562 6 505 568

UTM E 453 574 453 698 453 400 453 778 453 881

Lat. 58° 41' 3.772" N 58° 40' 40.803" N 58° 40' 50.257" N 58° 40' 38.862" N 58° 41' 11.423" N Long. 2° 11' 57.353" E 2° 12' 5.578" E 2° 11' 46.86" E 2° 12' 10.589" E 2° 12' 16.241" E

4.2 Boreplan

Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkbare boreriggen Leiv Eiriksson som eies og driftes av Ocean Rig. Oppstart av boreoperasjonen vil avhenge av fremdriften på pågående og planlagte boreoperasjoner. Tidligste forventede oppstart er 01.06.2019.

Pilothullene vil være like og kun bestå av en 9 ⁷/8" hullseksjon. Brønnene vil bli plugget i sin helhet og forlatt etter endt operasjon. Estimert varighet for boring og ferdigstilling av et pilothull er ca. 3 dager.

Figur 4-1. Brønnskisse for pilothull på Luno II

4.3 Boreprogram

Boreprogram for pilothullene vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. En kort beskrivelse er gitt her.

Pilothullene bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Borekaks slippes ut ved sjøbunnen. Hullene renses og tilstedeværelse av grunn gass vurderes før tilbakeplugging med sement.

(9)

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

5 Utslipp til sjø

5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp

LNAS stiller strenge krav til kjemikalienes tekniske og miljømessige egenskaper. Det er lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i miljøkategorisering grønn eller gul, ihht Aktivitetsforskriftens § 63.

Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i:

- Aktivitetsforskriftens Kap XI,

- De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 (2006–2007) (Miljøverndepartementet, 2007)

I henhold til substitusjonsplikten vil LNAS, i samarbeid med leverandøren av kjemikaliene, etablere planer for substitusjon av helse og miljøfarlige kjemikalier.

5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier Denne søknaden omfatter:

 Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementkjemikalier)

 Riggkjemikalier (BOP-væske, hydraulisk kontrollvæske, gjengefett, vaske- og rensemidler)

 Borekaks

 Oljeholdig vann, sanitærvann og matavfall

 Kjemikalier i lukket system

 Beredskapskjemikalier

5.2.1 Borekjemikalier

Halliburton er leverandør av borevæskekjemikalier. Det planlegges bruk av vannbasert borevæske under boring av alle pilothullene. Samtlige borevæskekjemikalier er klassifiserte som grønne ihht Aktivitetsforskriften § 63.

Sjøvann vil benyttes som borevæske, men hullene vil periodevis vaskes med høyviskøse bentonittpiller, bestående av bentonitt (leire) og hjelpekjemikalier. Samtlige borevæskekjemikalier er klassifisert som grønne.

En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i kapittel 11.2.

5.2.2 Sementeringskjemikalier

Halliburton er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule.

(10)

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

Sement vil pumpes via borestrengen direkte ned i pilothullene. Overskytende sement vil stige opp til overflaten og slippes ut på sjøbunnen. Øvrig sement vil etterlates i brønnen.

Siden rester av sement kan herde i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker om bord. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon.

Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til å utgjøre 300 liter.

En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist i kapittel 11.3.

5.2.3 Riggkjemikalier

En oversikt over forbruk og utslipp av samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i kapittel 11.4.

Riggvaskemiddel

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr.

Vaskemiddelet som benyttes på riggen er Clean Rig CHP, klassifisert som gult. Estimert forbruk er på ca. 260 liter i uka. Vaskemiddelet vil følge drensvann om bord, og enten samles opp i sloptanker for ilandføring eller renses med drensvannet før utslipp. Som et konservativt anslag anses alt forbruk å gå til utslipp.

Gjengefett

Gjengefett benyttes for å beskytte gjengene ved sammenkobling av borestreng, foringsrør, stigerør og elementer knyttet til disse. Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger.

Ved sammenkobling av borestrengen planlegges det for bruk av Jet-Lube NCS-30 ECF. Dette gjengefettet er kategorisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Estimert forbruk totalt er på ca.

0,2 tonn. Utslippet anslås til 20 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske.

Kjemikalier benyttet til rensning av slop

Det benyttes to kjemikalier i forbindelse med rensing av oljeholdig vann på riggen. Kjemikaliene BDF-908 og DCA-14005 (kategoriserte som gule) benyttes i Halliburton BSS vannrenseanlegg.

Forventet forbruk i forbindelse med omsøkt aktivitet er på henholdsvis 0,3 og 0,4 tonn per kjemikalie.

5.3 Borekaks

En oversikt over mengden borekaks som kan genereres for de omsøkte pilothullene, både med og uten opsjoner, er vist i Tabell 5-1.

Borekaks med vedheng av vannbasert borevæske bestående av grønne kjemikalier er planlagt sluppet til sjø.

(11)

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

Tabell 5-1. Planlagte utslipp av borevæske og borekaks fra boring av fem pilothull samt fra alle omsøkte pilothull

Diameter Lengde (m) Hullvolum (m³)

Utslipp av borekaks (tonn)

fra sjøbunn

Utslipp av

borevæske (m³) Borevæske

Fem pilothull 9 ⁷/8" 700 171 514 Sjøvann/ bentonittpiller

Totalt for pilothullene 514 Sjøvann/ bentonittpiller

Fem pilothull (opsjon) 9 ⁷/8" 700 171 514 Sjøvann/ bentonittpiller

Totalt for alle opsjoner 1 028 Sjøvann/ bentonittpiller

5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann

Riggen har kartlagt områder hvor oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I områder der det kan forekomme søl av olje og kjemikalier, er det lukket dren til oppsamlingstank. Herfra kan væsken renses eller sendes til land. Drensvann som ikke tilfredsstiller kravene i regelverket vil ikke slippes til sjø. Sanitærvann vil slippes ut i henhold til gjeldende regler.

5.5 Kjemikalier i lukket system

Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg. Om bord Leiv Eiriksson benyttes det flere ulike varianter av Shell Tellus hydraulikkoljer.

Erifon 818 TLP benyttes i kompensatorsystemer på riggen. Disse benyttes i lukkede system og slippes ikke til sjø. Det er kun Shell Tellus S2 V 32 og Erifon 818 TLP som har potensielt årsforbruk over 3000 kg (Tabell 5-2).

Tabell 5-2. Årlig forbruk av hydraulikkoljer i lukkede systemer.

Produkt Bruksområde Miljø-

klassifisering HOCNF Forventet årlig forbruk (kg)

Forventet forbruk for operasjonen

(kg) Tellus S2V 32

All cranes on deck; pedestal, knuckle boom, raiser gantry crane

HPU ring line, Davit MOB boat, Drill-string compensator active

Svart Ja 22 000 1 792

Erifon 818 TLP Riser- og Top drive

kompensatorsystemer Svart Ja 6500 650

5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier

Av tekniske og sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette er kjemikalier som ikke er planlagt brukt, men som kan bli benyttet under operasjonen. En oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier og mengder for bruk knyttet til boring og sementering av pilothullene er gitt i kapittel 13.5.

Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra LNAS til Miljødirektoratet. Samtlige beredskapskjemikalier er i grønn og gul kategori.

Brannskumkjemikaliet som benyttes på innretningen er Re-healing RF1 1%.

(12)

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

6 Utslipp til luft

Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på riggen.

6.1 Utslipp fra kraftgenerering

Leiv Eiriksson har et forventet dieselforbruk på 35 m³/døgn, fordelt på 6 hovedmotorer, nødgenerator og motorer tilhørende dekkskraner og sementenhet. Planlagt varighet for hele bore- og brønnoperasjonen, er 30 dager.

Samlet utslipp til luft fra dieselforbrenning er vist i Tabell 6-1. Diesel som leveres til riggen har lavt svovelinnhold (<0,05 %). NOX-faktor for dieselmotorene på Leiv Eiriksson er målt til 52,05 kg NOx/tonn drivstoff (Ocean Rig, 2015), mens utslippsfaktoren for SOX er spesifikk for dieselkvaliteten som benyttes. For de øvrige utslippsfaktorene er Norsk olje og gass sine anbefalte utslippsfaktorer benyttet som grunnlag for beregninger (Norsk olje og gass, 2018). Utslippsfaktorene er som følger:

 CO2: 3,17 (tonn/tonn olje)

 NOX:0,05205 (tonn/tonn olje, riggspesifikt for Leiv Eiriksson)

 nmVOC: 0,005 (tonn/tonn olje)

 SOX: 0,001 (tonn/tonn olje, basert på en MGO med <0,05% Svovelinnhold)

Tabell 6-1. Utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av fem pilothull samt opsjonen på inntil fem pilothull på de alternative lokasjonene.

Aktivitet Varighet

(døgn)

Forbruk av diesel (tonn)

Utslipp i tonn

CO2 NOX nmVOC SOX

Boring av pilothull

16/4-U-2/3/4/5/6 15 449 1423 23 2,2 0,4

Pilothull (inntil fem stk) på

alternative lokasjoner 15 449 1423 23 2,2 0,4

Totalt, gitt alle opsjoner 30 898 2846 47 4,5 0,9

(13)

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

7 Avfall

Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig.

Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:

- Papp og papir - Treverk - Glass

- Hard og myk plast - EE-avfall

- Metall

- Matbefengt/brennbart avfall - Restavfall

Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, ihht gjeldende regler. Videre håndtering på land vil følges opp av godkjente avfallskontraktører. LNAS har en avtale med Ascobase i Tananger og underleverandør av avfallstjenestene er SAR for alt avfall som ikke er borerelatert. Halliburton er avfallskontraktør for boreavfall.

(14)

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

8 Operasjonelle miljøvurderinger

De operasjonelle utslippene under boreoperasjonen og plugging av pilothullene vil primært være i form av utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske, overskudd av sementeringskjemikalier tilbakeplugging av pilothullene og mindre utslipp av oljeholdig vann (regn- og vaskevann) fra boreriggen.

Borevæske og borekaks fra brønnene vil bli sluppet direkte til sjø på sjøbunnen.

Overskuddssement sluppet ut vil danne en herdet klump rundt brønnene og i liten grad spres mer enn ca. 10 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementoperasjonen vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke raskt ned på sjøbunn.

Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen i forbindelse med aktiviteten vil ikke overstige 30 ppm oljeinnhold, og utslippet kan ikke forventes å føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet.

Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er klassifisert som grønne eller gule. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter som ikke har miljøskadelige egenskaper. Kjemikaliene i borevæskene vil raskt tynnes ut til konsentrasjoner som ikke er skadelige for vannlevende organismer.

(15)

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

9 Miljørisiko og beredskap

Borekampanjen vil ha meget kort varighet og marginalt utslippspotensiale. Pilothullene vil ikke bores inn i oljeførende lag og det vil dermed kun være risiko utslipp av gass fra brønnene og kjemikaliespill fra riggen. Som følge av dette vil det ikke etableres egne miljørettede risiko- og beredskapsanalyser for operasjonen.

(16)

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

10 Referanseliste

Miljøverndepartementet (2013). Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan), Meld. St. 37 (2012-2013)

Ocean Rig (2015). Leiv Eiriksson Rig Specific Measurement Program. Doc. nr. 009-PLN-0049.

(17)

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

11 Vedlegg

11.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier

Tabell 11-1. Forbruk og utslipp av samtlige kjemikalier for boring av fem pilothull og fem ekstra pilothull (opsjon)

Aktivitet

Grønt stoff

Gult stoff

Grønt stoff

Gult stoff

Fem pilothull (16/4-U-2/3/4/5/6) 1 389 12 0 1 011 5 0

Fem pilothull (opsjon) 1 389 12 0 1 011 5 0

Totalt 2 778 25 0 2 022 10 0

Tabell 11-2. Forbruk og utslipp av kjemikalier ved boring av fem pilothull

Aktivitet

Grønt stoff

Gult stoff

Grønt stoff

Gult stoff

Borevæsker 630,6 0 0 630,6 0 0

Sementeringskjemikalier 757,0 12,0 0 379,3 4,3 0

Riggkjemikalier 1,1 0,4 0 1,1 0,2 0

Totalt 1388,7 12,3 0 1011 4,6 0

(18)

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

Tabell 11-3. Forbruk og utslipp av kjemikalier ved boring av fem pilothull (opsjon)

Aktivitet

Grønt stoff

Gult stoff

Grønt stoff

Gult stoff

Borevæsker 630,6 0 0 630,6 0 0

Sementeringskjemikalier 757,0 12,0 0 379,3 4,3 0

Riggkjemikalier 1,1 0,4 0 1,1 0,2 0

Totalt 1 388,7 12,3 0 1 011 4,6 0

(19)

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

11.2 Planlagt forbruk og utslipp av borekjemikalier

Tabell 11-4. Planlagt forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier for fem pilothull

Handelsnavn Funksjon Miljø-

klassifisering

Forbruk (tonn)

Utslipp (tonn)

%-andel stoff i kategori Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2

Barite Weight agent 225,2 225,2 100% 0% 0% 225,2 0 0 225,2 0 0

Bentonite Viscosifier 360,0 360,0 100% 0% 0% 360,0 0 0 360,0 0 0

DEXTRID E Fluid Loss 2,1 2,1 100% 0% 0% 2,1 0 0 2,1 0 0

KCl Salt 36,0 36,0 100% 0% 0% 36,0 0 0 36,0 0 0

PAC L Fluid Loss 0,9 0,9 100% 0% 0% 0,9 0 0 0,9 0 0

Soda Ash Alkalinity / pH 6,4 6,4 100% 0% 0% 6,4 0 0 6,4 0 0

Totalt 630,6 630,6 630,6 0 0 630,6 0 0

Tabell 11-5. Planlagt forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier for fem pilothull (opsjon)

klassifisering

Barite Weight agent 225,2 225,2 100% 0% 0% 225,2 0 0 225,2 0 0

Bentonite Viscosifier 360,0 360,0 100% 0% 0% 360,0 0 0 360,0 0 0

DEXTRID E Fluid Loss 2,1 2,1 100% 0% 0% 2,1 0 0 2,1 0 0

KCl Salt 36,0 36,0 100% 0% 0% 36,0 0 0 36,0 0 0

PAC L Fluid Loss 0,9 0,9 100% 0% 0% 0,9 0 0 0,9 0 0

Soda Ash Alkalinity / pH 6,4 6,4 100% 0% 0% 6,4 0 0 6,4 0 0

Totalt 630,6 630,6 630,6 0 0 630,6 0 0

(20)

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

11.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier

Tabell 11-6. Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier for fem pilothull

klassifisering

Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk stoff [tonn] Utslipp stoff [tonn]

[tonn] [tonn] Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2

BARITE Weighting Agent 265,1 265,1 100% 0% 0% 265,1 0,0 0 265,1 0,0 0

CFR-8L Dispersant 10,2 2,4 64% 36% 0% 6,5 3,7 0 1,5 0,8 0

Eco Spacer II Spacer Additive 1,2 1,2 0% 100% 0% 0,0 1,2 0 0,0 1,2 0

ExpandaCem NS Blend Cement 442,5 102,1 100% 0% 0% 442,5 0,0 0 102,1 0,0 0

GASCON 469/

GASCON 469G Gas-Control 17,0 3,9 100% 0% 0% 17,0 0,0 0 3,9 0,0 0

Halad 400L Fluid Loss 15,1 3,5 76% 24% 0% 11,5 3,5 0 2,7 0,816 0

Halad-500L Fluid Loss 14,0 3,2 84% 16% 0% 11,8 2,3 0 2,7 0,5 0

HR-5L Retarder 1,5 0,4 100% 0% 0% 1,5 0,0 0 0,4 0,0 0

NF-6 Defoamer 1,4 1,1 7% 93% 0% 0,10 1,3 0 0,08 1,0 0

RM-1NS Spacer Additive 1,0 1,0 100% 0% 0% 1,0 0,0 0 1,0 0,0 0

Totalt 769,0 383,7 757,0 12,0 0 379,3 4,3 0

Tabell 11-7. Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier for fem pilothull (opsjon)

klassifisering

Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk stoff [tonn] Utslipp stoff [tonn]

[tonn] [tonn] Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2

BARITE Weighting Agent 265,1 265,1 100% 0% 0% 265,1 0,0 0 265,1 0,0 0

CFR-8L Dispersant 10,2 2,4 64% 36% 0% 6,5 3,7 0 1,5 0,8 0

Eco Spacer II Spacer Additive 1,2 1,2 0% 100% 0% 0,0 1,2 0 0,0 1,2 0

ExpandaCem NS Blend Cement 442,5 102,1 100% 0% 0% 442,5 0,0 0 102,1 0,0 0

GASCON 469/

GASCON 469G Gas-Control 17,0 3,9 100% 0% 0% 17,0 0,0 0 3,9 0,0 0

Halad 400L Fluid Loss 15,1 3,5 76% 24% 0% 11,5 3,5 0 2,7 0,816 0

Halad-500L Fluid Loss 14,0 3,2 84% 16% 0% 11,8 2,3 0 2,7 0,5 0

HR-5L Retarder 1,5 0,4 100% 0% 0% 1,5 0,0 0 0,4 0,0 0

NF-6 Defoamer 1,4 1,1 7% 93% 0% 0,10 1,3 0 0,08 1,0 0

RM-1NS Spacer Additive 1,0 1,0 100% 0% 0% 1,0 0,0 0 1,0 0,0 0

Totalt 769,0 383,7 757,0 12,0 0 379,3 4,3 0

(21)

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

11.4 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier

Tabell 11-8. Forbruk og utslipp av riggkjemikalier for boring av fem pilothull

klassifisering

Clean Rig CHP Vaskemiddel 0,61 0,61 87 % 13 % 0 % 0,53 0,08 ⁰ 0,53 0,08 ⁰

JET-LUBE NCS-30 ECF Gjengefett 0,20 0,04 1 % 99 % 0 % <0,01 0,20 ⁰ <0,01 0,04 ⁰

DCA-14005 pH-justering 0,38 0,38 80 % 20 % 0 % 0,30 0,08 ⁰ 0,30 0,08 ⁰

BDF-908 Rengjøringsmiddel 0,26 0,26 94 % 6 % 0 % 0,24 0,02 ⁰ 0,24 0,02 ⁰

Totalt 1,4 1,3 1,07 0,37 0 1,07 0,21 0

Tabell 11-9. Forbruk og utslipp av riggkjemikalier for boring av fem pilothull (opsjon)

klassifisering

Clean Rig CHP Vaskemiddel 0,61 0,61 87 % 13 % 0 % 0,53 0,08 ⁰ 0,53 0,08 ⁰

JET-LUBE NCS-30 ECF Gjengefett 0,20 0,04 1 % 99 % 0 % <0,01 0,20 ⁰ <0,01 0,04 ⁰

DCA-14005 pH-justering 0,38 0,38 80 % 20 % 0 % 0,30 0,08 ⁰ 0,30 0,08 ⁰

BDF-908 Rengjøringsmiddel 0,26 0,26 94 % 6 % 0 % 0,24 0,02 ⁰ 0,24 0,02 ⁰

Totalt 1,4 1,3 1,07 0,37 0 1,07 0,21 0

(22)

Date:

14.02.2019

Document no.:

006740

Version:

01

11.5 Beredskapskjemikalier

Tabell 11-10. Beredskapskjemikalier for pilothullene for Luno II

Handelsnavn Funksjon Forbruk Miljøklassifisering

Kriterie for bruk

Grønn Gul

Tonn Gul/Y1 Y2 Y3

BARAZAN Viscosifier 3,4 100 % 0 % 0 % 0 % For viscocity

Barite Weight agent 675,5 100 % 0 % 0 % 0 % For preparation of kill mud

Citric Acid Alkalinity control 0,5 100 % 0 % 0 % 0 % To treat 'green' cement in pitroom

Dextrid E Fluid loss 6,4 100 % 0 % 0 % 0 % For preparation of kill mud

KCl Salt 108,0 100 % 0 % 0 % 0 % For preparation of kill mud

NF-6 De-foamer 0,2 7 % 93 % 0 % 0 % Use is brine if foaming

PAC Fluid loss 2,8 100 % 0 % 0 % 0 % For preparation of kill mud

PAC RE Viscosifier 3,0 100 % 0 % 0 % 0 % For viscocity

Sodium Bicarbonate Alkalinity control 0,5 100 % 0 % 0 % 0 % The treat fluid if cement contaminated

SOURSCAV H2S scavenger 0,3 0 % 100 % 0 % 0 % For H2S prevention in backloaded slops

STARCIDE Biocide 0,3 0 % 100 % 0 % 0 % For H2S prevention in backloaded slops

Soda ash Alkalinity/pH 0,9 100 % 0 % 0 % 0 % For preparation of kill mud

Sugar Cement treatment 0,3 100 % 0 % 0 % 0 % To create 'green' cement in pitroom