ENDELIG TILSYNSRAPPORT

(1)

1

ENDELIG

TILSYNSRAPPORT

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Sør-Odal kommune – Sør-Odal ungdomsskole

Arkivkode 2016/1426

Tidsrom: februar 2016 – september 2016

Hedmark fylkeskommune adresse: PB 4404, Bedriftssenteret, 2325 Hamar Fylkesmannens tilsynsgruppe: Anne Lise Slåtsveen Feiring, tilsynsleder

Jørn Olav Authen, revisor Kontaktperson i Sør-Odal kommune: Olaug Jeksrud, kommunalsjef Kontaktperson ved Sør-Odal ungdomsskole: Randi Gaustad, rektor

FYLKESMANNEN I HEDMARK

Oppvekst- og utdanningsavdelingen

(2)

2

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ... 3

1. Innledning ... 5

2. Om tilsynet med Sør-Odal kommune – Sør-Odal ungdomsskole ... 5

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 5

2.2 Tema for tilsynet... 5

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 6

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 6

3.1 Rettslige krav ... 6

3.2 Fylkesmannens undersøkelser ... 8

3.3 Fylkesmannens vurderinger ...14

3.4 Fylkesmannens konklusjon ...17

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ...18

4.1 Rettslige krav ...18

4.2 Fylkesmannens undersøkelser ...20

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...25

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...28

7. System for å vurdere og å følge opp at kravene blir etterlevd ...32

8. Frist for retting av brudd på regelverket ...32

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...35

(3)

3

Sammendrag

Tema og formål

Temaet for tilsynet ved Sør-Odal kommune, Sør-Odal ungdomsskole, er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede målet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet har vært:

 Skolens arbeid med opplæringen i fag.

 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte.

 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning.

 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring.

Tilsynet skal bidra til at Sør-Odal kommune som skoleeier sørger for at elevene:

 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

 blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

Manglende etterlevelse av regelverket kan føre til at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

Gjennomføring

29.02.2016: Fylkesmannen i Hedmark – varselbrev om tilsynet – Sør-Odal kommune

04.04.2016: Sør-Odal kommune - Sør-Odal ungdomsskole – innsending av egenvurderingsskjema og dokumentasjon

15.06.2016: Fylkesmannen i Hedmark – åpningsmøte og intervju

Uke 40 Fylkesmannen i Hedmark – sender foreløpig tilsynsrapportrapport 18.10.2016 Fylkesmannen i Hedmark – sluttmøte

25.10.2016 Sør-Odal kommune- Sør-Odal ungdomsskole - frist for kommentarer til foreløpig tilsynsrapport

30.04.2017 Sør-Odal kommune – Sør-Odal ungdomsskole – frist for å rette brudd på regelverket som er avdekket i tilsynet

Avdekkede brudd på regelverket

Fylkesmannen har konstatert fem brudd på regelverket i dette tilsynet, knyttet til følgende fire områder:

1. Skolens arbeid med opplæring i fag.

2. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte.

(4)

4

3. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning.

4. Særskilt språkopplæring.

Status på rapporten og veien videre

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er 30.03.2017. Skoleeier må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at bruddet på regelverket er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddet er rettet.

Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Hedmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

(5)

5

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet 29.02.2016 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen i Sør-Odal kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Sør-Odal ungdomsskole. Vi har ikke hatt tilsyn med skoleeiernivå.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Skoleeier er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er 30.04.2017. Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Hedmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

2. Om tilsynet med Sør-Odal kommune – Sør-Odal ungdomsskole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er

myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet har vært:

 Skolens arbeid med opplæringen i fag

 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

1 http://www.udir.no/Regelverk/regelverk/tilsyn/

(6)

6

Tilsynet skal bidra til at skoleeier som ansvarlig sørger for at elevene:

 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

 blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Sør-Odal ungdomsskole.

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn Sør-Odal kommune ble åpnet gjennom brev 29.02.2016. Skoleeier er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg.

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag

3.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 2-3.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren

vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å

(7)

7

oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet.

En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven § 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om

spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en.

IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.

opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for

opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og

(8)

8

den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller.

Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

3.2 Fylkesmannens undersøkelser

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget

«Kvalitetsvurdering – Opplæringsloven § 13-10» er Sør-Odal kommune sitt system for styring av skolene i kommunen. I dette dokumentet kommer det frem at det er rektor som jevnlig skal vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket. Overordnet mål for grunnskoleopplæringen i Sør-Odal kommuner er for perioden 2009-2012 et godt læringsutbytte i et godt sosialt fellesskap. Virkemidlet er tilpasset opplæring, med følgende prioriterte områder: vurdering, klasseledelse, entreprenørielle arbeidsmetoder, implementering av elektronisk læringsplattform – Fronter, samarbeid skole – hjem og fysisk aktivitet. Tilsynet viser at systemet ikke er revidert siden 2011. Årshjulet for kvalitet viser ikke når individuell opplæringsplan (IOP) skal være ferdig utarbeidet.

Kvalitetsvurderingen inneholder ei «Sjekkliste – Opplæringsloven § 13-10» som blant annet sier at opplæringen skal være i samsvar med gjeldende nasjonale og kommunale læreplaner med utgangspunkt i LK06, der skolefaglig har fått ansvar for dette. Videre i dette dokumentet beskriver skoleeier:

 at retten til spesialundervisning blir ivaretatt gjennom kartlegginger i samarbeid mellom skole og PP-tjenesten

 at etter søknad fra foreldrene blir elever med spesielle behov innfridd retten til spesialundervisning

 at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering og enkeltvedtak, og det er rektor som har fått ansvar for dette

 at PP-tjenesten og rektor har ansvaret for IOP og halvårsrapport

«Skoleplan for Sør-Odal ungdomsskole. Skoleåret 2015/2016» beskriver satsningsområdene skolen har innværende skoleår:

 Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsning der skolen har valgt klasseledelse og regning som grunnleggende ferdighet som tema for skolebasert

kompetanseutviklingstiltak på egen arbeidsplass.

 Fagplanløftet, som er et samarbeidsprosjekt i Glåmdalsregionen for

læreplanutvikling og læreplanforståelse, skal implementeres fra høsten 2015 med oppstart 13.08 med felles samling for det pedagogiske personalet i kommunen.

Tema er implementering av fagplaner. Vurdering for læring vil også være en del av utviklingsarbeidet ved Sør-Odal ungdomsskole, som var med i den nasjonale satsningen fram til 2014. Det skal arbeides med kompetansemål, måloppnåelse og underveisvurdering.

I intervju kommer det frem at arbeidet med satsningsområdet «Ungdomstrinn i utvikling» har tatt det meste av fellestiden skoleåret 2015/16, og at det har vært lite fokus på læreplanarbeid og vurdering. Intervju viser at arbeidet med satsningsområdene foreløpig har ført til mindre endringer i klasserommet.

(9)

9

«Personaldelen, Skoleåret 2015-16. Del 1 Faggrupper» viser at generell del i

læreplanverket for Kunnskapsløftet, læringsplakaten og læreplanen for fag er grunnlaget for skolens planlegging av opplæringen. Dokumentet beskriver at i skoleåret 2015/2016 vil skolen ha fokus på faggrupper som skal arbeide aktivt i forhold til prosjektet

«Fagplanløftet 2014» for faglig utvikling og samarbeid. Skolen vil særlig ha fokus på grunnleggende ferdigheter i regning i alle fag i ungdomsskolesatsningen og vil være en viktig del av fagarbeidet. Skolen avsetter fellestid og noe teamtid til fagsamarbeidet gjennom skoleåret og bruker tid til faglig oppdatering i dette arbeidet. Fagleder har fått ansvaret for å sørge for at det i løpet av august blir utarbeidet en årsplan for hvert fag og for hvert trinn, utarbeide/oppdatere fagplaner på det enkelte trinn og

utarbeide/oppdatere felles prøver for hvert enkelt emne i tråd med fagplanene i samarbeid med faglærere. Fagleder skal gjennomføre minst to møter hvert semester med faggruppen der tema skal være: revisjon av årsplaner ved behov, diskusjon rundt felles fagplaner og prøver, og evaluere undervisningopplegg. Fagleder har fått 1 time per uke til dette arbeidet. Intervju viser at det er den faglærer/de faglærere som har tid som utarbeider de lokale læreplanene.

I «Personaldelen, Skoleåret 2015-16. Del 9 Arbeidsfordeling i ledelsen og funksjoner » beskrives arbeidsoppgavene til rektor der hun blant annet skal følge opp faggruppene i mat og helse og naturfag, mens inspektør skal følge opp faggruppene i norsk, engelsk og matematikk. Avdelingsleder 9. trinn har fått ansvaret med å følge opp faggruppene i KRLE, samfunnsfag og musikk. Avdelingsledere 8. trinn har fått ansvaret for å følge opp faggruppene i kunst og håndverk, valgfag, språk og arbeidslivsfag. I intervju kommer det frem at det er en utfordring med tilhørigheten til faggrupper i de tilfeller lærere

underviser i ulike fag og på flere trinn, og dermed tilhører flere faggrupper. Rektor har ikke møter med alle faglederne, men møter noen fagledere i plangruppen ved skolen. I plangruppen sitter rektor, inspektør, avdelingsleder 8. trinn og noen fagledere. Intervju viser at lokale læreplaner ikke har vært tema i plangruppemøtene. «Egenvurdering fra rektor» og intervju viser at rektor vil holde seg orientert og følge opp arbeidet med lokale læreplaner gjennom «sporadiske møter» med fagledere i alle fag. «Egenvurderinger» og intervju viser at lærere ikke er kjent med at rektor eller avdelingsledere følger opp at de lokale læreplanene bygger på kompetansemålene i de gjeldene nasjonale læreplanene i de etterspurte fagene.

«Personaldelen, Skoleåret 2015-16. Del 14 Ramme for en time» viser at skolen har utarbeidet rutiner for en undervisningstime, som blant annet viser at lærer skal gå gjennom planen for timen og mål. «Personaldelen, Skoleåret 2015-16. Del 11.

Pedagogisk personale» viser at skolen har gitt føringer for at «Ramme for en time» skal følges opp av den enkelte lærer. Intervju viser at disse rutinene er kjent, men i

varierende grad følges opp.

«Personaldelen, Skoleåret 2015-16. Del 8 Oversikt over arbeidstid på skolen for lærere skoleåret 2015-16» og intervju viser at det er avsatt fellestid på slutten av dagen

mandag og onsdag til bruk for ulike møter. «Plan for fellestid 2. halvår 2015/2016» viser ukentlig plan for felles møter, og team. Intervju viser at det er avsatt lite tid til arbeid med lokale læreplaner i fagteam.

«Personaldelen, Skoleåret 2015-16. Del 10 Arbeidsbeskrivelse: Koordinator for

spesialundervisning» viser en beskrivelse av denne funksjonens oppgaver. Koordinator har ansvaret for å samordne spesialundervisningen og legge til rette for denne.

(10)

10

Arbeidsbeskrivelsen inneholder en tabell med frister for IOP (for hele skoleåret) og halvårsrapport for våren 2016.

«Egenvurdering fra rektor» viser at rektor gjennom skolevandring og

medarbeidersamtale vil følge opp arbeidet med lokale læreplaner, og om innholdet i opplæringen er knyttet til kompetansemålene i det enkelte fag. «Egenvurdering» og intervju viser at skolevandring ikke er gjennomført skoleåret 2015/16. I «Mal for

medarbeidersamtale» og intervju kommer det frem at arbeidet med lokale læreplaner og om innholdet i opplæring er knyttet til kompetansemålene i fag ikke er satt opp som tema i medarbeidersamtaler. Intervju viser at ikke alle lærere har hatt en

medarbeidersamtale skoleåret 2015/16.

«Eksempler på Årsplaner» i de etterspurte fagene (norsk, matematikk og musikk) viser at det utarbeides planer som tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanene for Kunnskapsløftet. I intervju kommer det frem at lærerne i de ulike fagteamene på trinnene har fått beskjed fra rektor om at de skal revidere/utarbeide årsplaner ved oppstart av skoleåret. Intervju viser at det er en utfordring å finne tid til planarbeidet der alle som underviser i faget på trinnet kan delta, da lærere er medlemmer i flere fagteam, og avsatt fellestid blir brukt til annen møtevirksomhet. Alle årsplanene blir lagt ut på skolens intranett, Fronter. Rektor har dermed tilgang til alle årsplaner, men lærerne er ikke kjent med at rektor sjekker dem. I intervju kommer det frem at årsplanene følges opp med kapittelplaner i norsk og matematikk. Intervju viser at lærebøkene er førende for undervisningens innhold i de etterspurte fagene. Fagledere og lærere vurderer de læreplanverkene de bruker eller planlegger å kjøpe inn opp mot kompetansemålene i LK06. I de tilfeller de finner mangler i forhold til læreplanene, velger de annet

undervisningsmateriell i tillegg. Intervju og «Eksempler på IOP» viser at rektor skriver under på disse, sjekker om de samsvarer med enkeltvedtaket og om det skal være avvik fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Videre sjekker rektor om det

eventuelt er utarbeidet individuelle opplæringsmål for elever som har behov for det.

«Egenvurderinger» og intervju viser at skolen har organisert basisfagene (norsk,

matematikk og engelsk) med tolærersystem for blant annet å ivareta tilpasset opplæring.

Intervju viser at tolærersystemet ikke har fungert i tråd med intensjonen om tilpasset opplæring, i de tilfeller der lærere har vært syke og hatt permisjon i kortere/lengre perioder. Intervju viser at skolen ikke har hatt ressurser til å sette inn vikar ved fravær av lærere, noe som kan ha medført at elevene med særlig behov ikke har fått den oppfølgingen de har hatt behov for.

I forbindelse med organiseringen av tolærersystem har skolen en intensjon om å gjennomføre kollegaveiledning, «Egenvurdering» bekrefter dette. Intervju viser at kollegaveiledning har fungert i varierende grad. Kollegaveiledning har gitt gode refleksjoner når tolærersystemet har fungert. I intervju kommer det frem at når kollegaveiledningen ikke følges opp, fører det ikke til læring eller endring i undervisningssituasjonen.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

«Sør-Odal kommune. System for Kvalitetsvurdering – opplæringsloven § 13-10» har gitt føringer for at halvårsvurderinger skal gjennomføres i oktober-januar og mars-juni. Sør- Odal kommune har utarbeidet «Rutine for utviklingssamtalen» som blant annet

(11)

11

inneholder momenter om vurdering for læring. Det kommer ikke frem i tilsynet at dette skjemaet brukes i praksis. «Egenvurderinger» og intervju viser at det pedagogiske personalet gjennomfører utviklingssamtaler/halvårsvurdering i oktober og før påske.

«System for tilpasset opplæring for elevene i Sør-Odal kommune» er skoleeiers nedfelte rutiner for tilpasset opplæring. Den beskriver blant annet det ansvar skolenivået har for at elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot, hva de vurderes ut fra og hvilke tiltak skolen må sette i verk; gjennomgang av mål ved oppstart av nytt tema, ukeplaner/arbeidsplaner og elevsamtaler. Videre at elevene skal få tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene gjennom underveisvurdering / halvårsvurdering, elevsamtaler og tester. Det kommer ikke frem i tilsynet at denne rutinen er kjent i det pedagogiske personalet.

«Personaldelen. Skoleåret 2015-16. Del 14 Ramme for en time» beskriver skolens rutiner for blant annet at lærerne skal gå gjennom planen for timen og mål ved oppstart av undervisningstimen. Intervju viser at denne rutinen er kjent for lærerne som er involvert i tilsynet, men følges i varierende grad opp i praksis, da skolen har mindre fokus på dette innværende skoleår. «Egenvurdering» og intervju viser at rektor har en intensjon om å følge opp denne rutinen gjennom skolevandring, men at skolevandring ikke har blitt gjennomført skoleåret 2015/16. «Egenvurderinger» og intervju viser at rektor ikke følger opp om lærerne ivaretar elevenes rett til å kjenne til målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse.

«Skoleplan for Sør-Odal ungdomsskole. Skoleåret 2015/2016» er en plan som viser satsningsområdene for gjeldende skoleår, der Fagplanløftet er et av områdene med mål om å etablere en felles vurderingskultur ved alle skolene i kommunen. Planen er at det skal arbeides med kompetansemålene, måloppnåelse og underveisvurdering. Intervju viser at skolen i liten grad har hatt fokus på dette satsningsområdet innværende skoleår.

«Personaldelen. Skoleåret 2015-16. Del 1 Fagrupper» viser at fagleder har fått ansvaret for at årsplaner for hvert fag og trinn blir utarbeidet i løpet av august. Videre har fagleder ansvar for at felles prøver for hvert enkelt emne er i tråd med fagplanene. Intervju viser at det ikke er faste møtepunkter mellom alle fagledere og rektor. Intervju viser at denne rutinen er kjent og implementert i det pedagogiske personalet.

I intervju kommer det frem at Sør-Odal kommune har kjøpt inn i-Pad til alle elevene i ungdomsskolen, med programvaren Showbee. Tilsynet viser at det er en utfordring for lærerne å bruke dette verktøyet, da i-Paden ikke kommuniserer med Fronter, som er kommunens og skolens læringsplattform. Lærerne er usikker på om programvaren Showbee er godkjent for bruk til å lagre elevsensitive opplysninger, som for eksempel underveisvurderinger. Ved at elevene bruker i-Pad får de ikke tilgang til årsplaner og underveisvurderinger i Fronter.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

«Eksempler på årsplaner» og «Eksempler på kapittelplaner» og intervju viser at skolen utarbeider planer som dekker kompetansemålene knyttet til det enkelte trinn. I intervju kommer det frem at lærere savner et samarbeid på tvers av trinn for å utarbeide planer for alle tre årene, dette for å sikre at alle kompetansemålene blir dekket og for å sikre progresjon i faget. Intervju viser at disse planene blir lagt ut på skolens læringsplattform Fronter, og er dermed tilgjengelig for rektor. Det kommer frem i intervju at det ikke er

(12)

12

kjent for det pedagogiske personalet at rektor følger opp dette. «Personaldelen.

Skoleåret 2015-16. Del 1 Fagrupper» viser at fagleder har fått ansvaret for at årsplaner for hvert fag og trinn blir utarbeidet i løpet av august i samarbeid med faglærere på trinnet. «Personaldelen. Skoleåret 2015-16. Del 9 Arbeidsfordeling i ledelsen og ulike funksjoner» viser at avdelingslederne knyttet til hvert sitt trinn har ansvaret for å følge opp ulike faggrupper. Avdelingsleder på 9. trinn har fått et oppfølgingsansvar knyttet til ukeplaner. Vi har ikke fått tilsendt dokumenter som viser ukeplaner, men har fått eksempler på «Kapittelplaner i matematikk».

«Personaldelen. Skoleåret 2015-16. Del 10 Arbeidsbeskrivelse: Koordinator for

spesialundervisning» viser at denne personen har fått ansvaret for blant annet å veilede lærere som underviser elever med tildelt ressurs etter § 5-1 i forhold til metoder,

spesialpedagogiske og individuelle undervisningsopplegg, organisere tidsressurs gitt til elever med årstimer med bakgrunn i sakkyndig vurdering, og å følge opp hvordan det enkelte trinn legger til rette for spesialundervisning. Videre har koordinator fått ansvaret for å følge opp enkeltelevens rettigheter og plikter utfra tildelt ressurs. I

arbeidsbeskrivelsen er det laget en tabell som viser frister for IOP (for hele skoleåret) og for halvårsrapport (våren 2016). I intervju kommer det frem at rektor fatter enkeltvedtak om spesialundervisning i sommerferien, og at koordinator for spesialundervisning ikke er involvert i dette arbeidet. Videre i intervju kommer det frem at skolen ikke har en

skriftlig fremgangsmåte for området spesialundervisning. Det kommer frem i intervju at IOP utarbeides for 8. trinn sent på høsten september/oktober etter at faglærerne er blitt kjent med eleven og for 9. og 10. trinns elever så snart enkeltvedtaket er klart.

«System for kvalitetsvurdering – Opplæringsloven § 13-10» viser Sør-Odal kommune sitt system for spesialundervisning i et årshjul som blant annet inneholder: elever som vil ha behov for enkeltvedtak skal meldes rektor i februar, motta sakkyndig vurdering fra PP- tjenesten i april-mai og kommunalsjef/rektor fatter enkeltvedtak om spesialundervisning.

Dette årshjulet viser ikke når IOP skal være utarbeidet og hvem som har ansvaret for det. I sjekklisten i «System for kvalitetsvurdering – Opplæringsloven § 13-10» viser at det er rektor som har fått ansvar for at det utarbeides IOP, men angir ikke når den skal utarbeides.

I et eksempel på enkeltvedtak skriver rektor under punktet om realistiske

opplæringsmål/avvik fra kompetansemål i læreplanverket: «Øke sine ferdigheter og lære tilstrekkelig i basisfagene slik at det kan vurderes innenfor den ordinære karakterskalaen.

Basisfagenes kompetansemål tilpasses noe lavere trinn». I sakkyndig vurdering kommer det frem at denne eleven skal ha avvik fra kompetansemålene i Læreplanene i norsk, matematikk og engelsk. I IOP skriver de at eleven ikke skal ha avvik fra

kompetansemålene i basisfagene, men at overordnet målsetting i IOP er: «Øke sine ferdigheter og lære tilstrekkelig i basisfagene slik at det kan vurderes innenfor den ordinære karakterskalaen. Basisfagenes kompetansemål tilpasses noe lavere trinn».

«Eksempel på halvårsvurdering» viser at det er gitt vurdering med karakter i fag, der eleven i følge enkeltvedtak skal ha avvik fra kompetansemålene i fag.

I intervju kommer det frem at opplæringen for elever med enkeltvedtak om

spesialundervisning er organisert som tolærersystem. Videre kommer det frem at noen elever kanskje ikke har fått den opplæringen de rettmessig har krav på, da

tolærersystem ikke har fungert i praksis når det ikke blir satt inn vikar i de tilfeller der den ene læreren er fraværende.

(13)

13

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

«System for kvalitetsvurdering – Opplæringsloven § 13-10» viser at Sør-Odal kommune har utarbeidet rutine for spesialundervisning, som viser at det er rektor som har fått ansvar for at det utarbeides IOP. Det kommer ikke frem i rutinen når IOP skal være ferdig utarbeidet. «Eksempler på IOP» viser ikke når IOP er utarbeidet. «Egenvurdering»

og intervju viser at skolen ikke har en implementert fremgangsmåte for

spesialundervisning. I intervju kommer det frem at IOP-ene for elever som starter i 8.

trinn skal være ferdig utarbeidet i september/oktober, dette fordi at faglærerne skal bli kjent med eleven før IOP utarbeides. Videre kommer det frem i intervju at for 9.- og 10.

trinns elever skal IOP skrives så snart enkeltvedtaket er klart.

«Eksempler på IOP» viser at IOP er utarbeidet for skoleåret 2015-16.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

og

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

«System for kvalitetsvurdering – Opplæringsloven § 13-10» viser at Sør-Odal i et årshjul har gitt føringer om at det skal foreligge en sakkyndig vurdering før det fattes

enkeltvedtak om spesialundervisning. I dette årshjulet foreligger det ikke at det skal utarbeides IOP etter at enkeltvedtak om spesialundervisning er fattet. I sjekklisten i

«System for kvalitetsvurdering – Opplæringsloven § 13-10» står det at det skal utarbeides en IOP og at det er rektor som har ansvaret for dette.

«Eksempler på sakkyndig vurdering» viser at Odal pedagogisk psykologisk tjeneste utarbeider sakkyndig vurdering, som ligger til grunn for enkeltvedtak om

spesialundervisning. «Eksempel på sakkyndige vurderinger» viser at de er gjeldende for 8. og 9. trinn. Én sakkyndig vurdering gir tilrådning om innholdet i opplæringen og beskriver blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilke opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. I denne sakkyndige vurderingen tilrår PP-tjenesten at:

 det overordnede målet for spesialundervisningen i 8. og 9. trinn bør være at eleven skal øke sine ferdigheter og lære tilstrekkelig i basisfagene slik at han kan vurderes innenfor den ordinære karakterskalaen

 behovet for spesialundervisning på 10. trinn må vurderes

 i norskfaget bør en generelt ta utgangspunkt i hovedområder som gjelder

grunnleggende ferdigheter i faget og spesielt arbeide med kompetansemål for 5.- 7. trinn og så etter hvert arbeide seg framover

 utgangspunkt for opplæringen er grunnleggende ferdigheter i matematikk og engelsk

«Eksempel på enkeltvedtak om spesialundervisning for skoleåret 2015-2016» bygger på den sakkyndige vurderingen fra skoleåret 2014/15, og beskriver at den overordnende målsettingen for spesialundervisningen vil bli beskrevet i en individuell opplæringsplan, jf. sakkyndig vurdering. Ett enkeltvedtak inneholder en beskrivelse av at de realistiske opplæringsmålene i basisfagene er knyttet til å øke elevenes ferdigheter og lære

(14)

14

tilstrekkelig slik at det kan gi vurdering innenfor den ordinære karakterskalaen, og at kompetansemålene i basisfagene skal tilpasses noe lavere trinn. Det foreligger en

generell begrunnelse for enkeltvedtaket, men ikke i forhold til avvik fra ordinær læreplan i fagene på 9. trinn. Vedtaket beskriver videre omfang i årstimer og at opplæringen er knyttet til ressursteamet og blir organisert etter behov og rettigheter.

«Eksempler på IOP-er» viser at de blir utarbeidet etter at det er fattet enkeltvedtak om spesialundervisning. Intervju viser at det er Odal PP-tjeneste som har utarbeidet en mal for IOP gjeldende for Sør-Odal kommune, som skolen bruker. «Eksempler på IOP-er»

viser at antall lærertimer stemmer med enkeltvedtaket. Én IOP avviker fra

enkeltvedtaket da det er avkrysset for at organisering av spesialundervisningen ikke skal ha avvik fra målene i kunnskapsløftet, samtidig med at kompetansemålene skal tilpasses noe lavere trinn i basisfagene. Opplæringen skal organiseres med at ressurslærer deltar i undervisningen i de to av fagene det gis spesialundervisning i, men ikke i det tredje faget. Det kommer ikke klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). I tilsendt dokumentasjon og intervju kommer det frem at skolen ikke har en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller, at den er gjort kjent og er innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. I intervju kommer det frem at arbeidet med

spesialundervisning er personavhengig.

Intervju viser at skolen har organisert opplæringen som tolærersystem, som i praksis kan føre til at enkelte elever med behov for spesialundervisning ikke har fått den

opplæring de rettmessig har krav på i de tilfeller der den ene læreren er fraværende fra undervisningen.

3.3 Fylkesmannens vurderinger

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Det er fylkesmannens vurdering at ledelsen har utarbeidet ulike rutiner for sikre at tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bygger på læreplanverkene for

Kunnskapsløftet (LK06) i de etterspurte fagene (norsk på 9. trinn, matematikk på 9. trinn og musikk på 9. trinn) og for alle fag. Denne vurderingen underbygger vi med følgende dokumentasjon: «Skoleplan for Sør-Odal ungdomsskole. Skoleåret 2015/2016»,

«Personaldelen, Skoleåret 2015-16», «Eksempler på Årsplaner», «Egenvurderinger» og intervjuer. Tilsynet viser at rutinene i varierende grad er kjent og tatt i bruk av det pedagogiske personalet. «Årsplaner», «Egenvurderinger» og intervju viser at det pedagogiske personalet tar utgangspunkt i kompetansemålene i LK06 i sin opplæring.

Det er vår vurdering at ledelsen har en intensjon om at organisering i form av

tolærersystem, kollegaveiledning, skolevandring og medarbeidersamtaler skal gi tilpasset opplæring for den enkelte elev og sikre at opplæringen er knyttet til de nasjonale og lokale læreplanene basert på LK06. «Egenvurdering» og intervju bekrefter dette. Tilsynet viser at denne organiseringen i praksis ikke er tilfredsstillende for å ivareta opplæringens innhold knyttet til kompetansemålene i de etterspurte fagene i de tilfeller der den ene læreren er fraværende.

(15)

15

Det er vår vurdering at rektor i liten grad følger opp at opplæringsinnholdet er knyttet til kompetansemålene i fag. Vi underbygger denne påstanden med dokumentene

«Personaldelen, Skoleåret 2015-16», «Egenvurderinger» og intervju.

Det er Fylkesmannens vurdering at skolen ikke har innarbeidet skoleeiers system for

«System for tilpasset opplæring for elevene i Sør-Odal» i arbeidet med underveisvurdering som et redskap i læreprosessen for å bidra til å forbedre opplæringen. «Egenvurdering» og intervju viser dette.

Det er vår vurdering at det pedagogiske personalet i varierende grad gjør elevene kjent med hva som er målene for opplæringen. Det pedagogiske personalet gjør elevene kjent med hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Dette

underbygger vi med følgende dokumentasjon: «Spørreskjema elever», «Eksempler på Årsplaner», «Eksempler på Kapittelplaner», «Eksempler på arbeidsoppgaver» og intervju.

Tilsynet viser at «Personaldelen. Skoleåret 2015-16. Del 14 Ramme for en time» ikke følges opp i samme grad av det pedagogiske personalet som tidligere. Det kan bety at elevene ikke i tilfredsstillende grad blir gjort kjent med kompetansemålene i læreplanene for fagene. Tilsynet viser at skoleeiers system «System for tilpasset opplæring for

elevene i Sør-Odal kommune» ikke er innarbeidet i skolen, og det kan medføre at kompetansemålene i LK06 ikke er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse.

«Eksempler på halvårsvurderinger» viser dette. Elevene blir i varierende grad gjort kjent med hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. «Eksempler på kriterier»

viser dette. Kriteriene er ikke knyttet opp mot de ulike karakterene, men er knyttet til lav-, middels- og høy måloppnåelse. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Intervju viser at det pedagogiske personalet gjennomfører utviklingssamtaler, der tema blant annet er kompetansemålene og elevenes måloppnåelse. I tilsynet kommer det ikke frem at skoleeiers «Rutine for utviklingssamtalen» er tatt i bruk av skolens pedagogiske personale. Det kom frem i sluttmøtet at skolen hadde et eget skjema de bruker i

gjennomføring av utviklingssamtalen, men dette er ikke dokumentert.

Det er vår vurdering at undervisningspersonalet tilrettelegger og gjennomfører

opplæringen etter LK06. «Eksempler på årsplaner» og « Eksempler på Kapittelplaner»

viser dette. Det er vår vurdering at rektor ikke sikrer at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i fag eller på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet da årsplanene utarbeides for hvert trinn. Rektor har ikke lagt til rette for samarbeid på tvers av trinn opp mot gjennomgående læreplaner.

Det er vår vurdering at ett eksempel på IOP viser at det ikke kommer klart frem om eleven skal ha avvik fra ordinær læreplan i fag, da det både er krysset av for at

opplæringen ikke skal avvike fra læreplan i fag og at det beskrives at opplæringen skal tilpasses kompetansemålene på lavere nivå.

spesialundervisning» viser at skolen har en arbeidsbeskrivelse for koordinator som skal

(16)

16

sikre at eleven får den opplæringen han/hun rettmessig har krav på. Intervju viser at skolen er organisert med tolærersystem i to av de etterspurte fagene (norsk og

matematikk), som dette skoleåret ikke har fungert etter intensjonen, og kan ha medført at elever med spesialundervisning ikke har fått den opplæringen de rettmessig har krav på.

Det er vår vurdering at skolen har utarbeidet IOP for elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning, eksempler på IOP viser dette. Skolen har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som viser når IOP skal være ferdig utarbeidet, tilsendt dokumentasjon og intervju bekrefter dette.

Det kommer frem i «eksempler på IOP-er» tidsintervallet de gjelder for.

og

Det er vår vurdering at Sør-Odal kommune har utarbeidet rutiner for at det skal utarbeides en sakkyndig vurdering før det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning.

«System for kvalitetsvurdering – Opplæringslovens § 13-10» dokumenterer dette. I intervju kommer det frem at denne rutinen ikke er implementert i skolen.

Odal pedagogisk psykologisk tjeneste har utarbeidet sakkyndig vurdering som gir tilrådning om innholdet i opplæringen; blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. I en av de sakkyndige vurderingene vi har fått tilsendt finner vi at tilrådningen er uklar i forhold til at

opplæringen skal ta utgangspunkt i kompetansemålene for 5.-7. trinn og samtidig gi en vurdering med karakter ut fra kompetansemålene på 8. og 9. trinn.

Enkeltvedtaket om spesialundervisning bygger på sakkyndig vurdering. Det foreligger ingen begrunnelse for eventuelle avvik fra LK06 i vedtaket, det vises til sakkyndig vurdering. Det er vår vurdering at innholdet knyttet til mål i de tilsendte eksemplene på enkeltvedtak er uklare, da dere beskriver at realistiske opplæringsmål er å øke

ferdighetene i basisfagene slik at det kan vurderes innenfor den ordinære

karakterskalaen, og samtid skal kompetansemålene i basisfagene tilpasses noe lavere trinn. Eksempler på halvårsvurderinger viser at eleven har fått vurdering med karakter i basisfagene. Enkeltvedtaket inneholder omfang av årstimer knyttet til fag. Vedtaket inneholder ikke informasjon om det er behov for personer med særskilt kompetanse pedagog, spesialpedagog, assistent eller annen kompetanse. Enkeltvedtaket sier lite om hvordan spesialundervisningen skal organiseres, bare at organiseringen skal knyttes til ressursteamet.

IOP bygger på enkeltvedtaket om spesialundervisning. Eksempler på IOP viser at det er samsvar mellom tildelte årstimer og fag. Eksempel på IOP viser at det er avvik mellom

(17)

17

enkeltvedtak og IOP knyttet til om det skal være avvik fra LK06 eller ikke og om organiseringen. Eksempel på IOP viser at spesialundervisningen blir organisert med at ressurslærer deltar i undervisningen i to av tre fag og med enkelttimer gitt i smågrupper i ett fag. I ett fag er ikke organiseringen beskrevet. Målene for spesialundervisningen er generelle i sin utforming. Skolen har ingen fremgangsmåte for arbeidet med

spesialundervisning og hvordan spesialundervisningen skal ses i sammenheng med den ordinære opplæringen.

3.4 Fylkesmannens konklusjon

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Sør-Odal ungdomsskole har ikke en implementerte fremgangsmåte som sikrer at opplæringen tilrettelegges og gjennomføres etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1.

Undervisningspersonalet tilrettelegger og gjennomfører opplæringen etter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Men tilsynet viser at de ulike rutinene fra skoleeier- og skolenivå i varierende grad er implementert for å sikre at

kompetansemålene blir nådd. Rektor har ikke organisert skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 2-3.

Sør-Odal ungdomsskole bruker ikke underveisvurdering som et redskap i læreprosessen for å bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11.

Sør-Odal ungdomsskole gir i varierende grad opplysninger til eleven om hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Undervisningspersonalet ved Sør-Odal ungdomsskole tilrettelegger og gjennomfører opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1.

Rektor sikrer ikke at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet.

Sør-Odal ungdomsskole har ingen innarbeidet fremgangsmåte for spesialundervisning som sikrer at en elev som har behov for spesialundervisning får det. Det er uklart om elever med behov for avvik fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene får det, jf. opplæringsloven § 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven som fremgår i en individuell opplæringsplan (IOP) er uklare. Skolen sikrer ikke at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene.

Sør-Odal ungdomsskole har utarbeidet en individuell opplæringsplan (IOP) for elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det er uklart om alle elever får IOP utarbeidet ved oppstart av nytt skoleår, da skolen ikke har en innarbeidet

(18)

18

fremgangsmåte for spesialundervisning. Det kommer frem av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

og

Odal pedagogisk psykologisk tjeneste har utarbeidet sakkyndig vurdering som gir tilrådning om innholdet i opplæringen knyttet til realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud, jf. opplæringsloven §§ 2- 3 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. I en av de sakkyndige vurderingene vi har fått tilsendt vurderer vi at tilrådningen er uklar i forhold til at det overordnede målet med spesialundervisningen skal føre til at eleven kan vurderes innen for den ordinære

karakterskalaen, samtidig som at opplæringen skal gjennomføres med utgangspunkt i kompetansemålene for 5.-7. trinn på 8. og 9. trinn.

Sør-Odal ungdomsskole fatter enkeltvedtak med bakgrunn i sakkyndig vurdering. Vi finner mangler ved enkeltvedtaket knyttet til mål, organisering og kompetanse.

Fylkesmannen vil gjennomføre forvaltningstilsyn knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning og utarbeide egen tilsynsrapport for dette tilsynet.

Sør-Odal ungdomsskole utarbeider IOP-en med utgangspunkt i enkeltvedtaket, jf.

opplæringsloven § 5-5. Eksempel på IOP viser uklare og generelle mål for opplæringen, innholdet i opplæringen avviker fra enkeltvedtaket og anbefalinger i sakkyndig vurdering, og gjennomføring av opplæringen konkretiseres i to av tre fag, jf. opplæringsloven § 5-5.

Sør-Odal ungdomsskole har ingen fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og gjennomføre opplæringen.

Sør-Odal ungdomsskolen legger de opplæringsmålene som er realistiske for eleven innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.

opplæringsloven § 5-1.

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

4.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

(19)

19

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes

kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-2 og 3-11.

Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3- 11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke

kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til

opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig.

Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen.

Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften.

(20)

20

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

4.2 Fylkesmannens undersøkelser

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

og

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

«Personaldelen. Skoleåret 2015-16. Del 14 Ramme for en time» beskriver skolens rutiner der det står at lærerne blant annet skal gå gjennom planen for timen og mål ved

oppstart av undervisningstimen. Intervju viser at denne rutinen er kjent for lærerne som er involvert i tilsynet, men følges i varierende grad opp i praksis. Skolen har mindre fokus på arbeidet med vurdering innværende skoleår.

«Eksempler på årsplaner» i de etterspurte fagene beskriver kompetansemål fra LK06.

Disse legges ut på skolens læringsplattform Fronter. I intervju kommer det frem at disse planene er lite tilgjengelig for elevene, da de har fått I-Pad-er som ikke kommuniserer med Fronter. Årsplanene følges opp av «Kapittelplaner» og i intervju kommer det frem at målene knyttet til kapittelplanene blir formidlet til elevene ved oppstart av ny plan eller tema.

«Spørreskjema fra elever» og intervju viser at lærerne i varierende grad forklarer hva som er målet med faget, slik at elevene forstår hva de skal lære. «Eksempler på arbeidsoppgaver» og intervju viser at elevene får vite hva lærerne legger vekt på i vurderingen av fag.

I tilsynet kommer det ikke frem at elever med spesialundervisning gjøres kjent med målene for opplæringen.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Sør-Odal kommune har utarbeidet «Rutine for utviklingssamtalen» som blant annet inneholder momenter om vurdering for læring. Intervju viser at dette skjemaet ikke brukes i praksis. I intervju kommer det frem at de gjennomfører utviklingssamtaler to ganger i året oktober/november og før påske, der samtalen er knyttet til

kompetansemålene. «Spørreskjema for elever» og intervju viser at alle elever har hatt utviklingssamtaler og at de gjennomføres i oktober og før påske. Det kom frem i sluttmøtet at skolen har en egen mal for utviklingssamtalen, men dette er ikke dokumentert.

(21)

21

Eksempel på underveisvurdering i norsk viser at lærer gir tilbakemeldinger skriftlig i teksten, men de sier lite om hva eleven må gjøre for å utvikle kompetansen sin.

Eksempler på arbeidsoppgaver i de etterspurte fagene inneholder kriterier for muntlige framføringer og kilder/IKT i norsk, eksempel på gruppearbeid i musikk viser

kompetansemål, oppgave og vurderingskriterier og eksempel på kapittelplan i matematikk inneholder kompetansemål, beskrevet som lav, middels og høy måloppnåelse knyttet opp mot oppgavenes vanskegrad. Intervju viser at det

pedagogiske personalet utarbeider kriterier for måloppnåelse. Disse kriteriene gjøres kjent for elevene ved utdeling av arbeidsoppgaver eller ved oppstart av ny kapittelplan. I intervju kommer det frem at lærerne gir muntlige tilbakemelding til eleven etter

oppgaver/prøver knyttet til nå-kompetanse og hva han/hun må gjøre for å bedre sin faglige utvikling.

«Eksempler på IOP-er» inneholder ingen rubrikk for underveisvurdering.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

«Egenvurderinger», «Spørsmål for elevene» og intervju beskriver at elevene i varierende grad deltar aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og faglige utvikling.

Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i

opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

«System for kvalitetsvurdering – Opplæringsloven § 13-10» i Sør-Odal kommune

inneholder et årshjul der halvårsvurdering er et punkt og at den skal gis i oktober-januar og mars-juni.

«Halvårsplan høsten 2015, 10. trinn» viser at skolen har en plan for når utviklingssamtalene skal gjennomføres.

I «Egenvurderinger» og intervju kommer det frem at utviklingssamtalen og

halvårvurderingen ses som en og samme samtale, og den blir gjennomført i oktober og før påske. Skolen har ingen innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i

halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Eksempel på «Halvårsvurdering i norsk», «Halvårsvurdering i musikk» og

«Halvårsvurdering i matematikk» viser at lærerne bruker malen i Visma FLYT

Skolevurderingene for halvårsvurderinger. «Eksempler på halvårsvurdering» for elever med spesialundervisning viser at skolen utarbeider skriftlige halvårsvurderinger for alle elever. Eksemplene viser ikke at lærerne gir informasjon om kompetansen til eleven ut fra kompetansemålene i læreplanverket, men gir en generell veiledning til hvordan eleven kan øke kompetansen sin i fag.

Intervju viser at elevene får halvårsvurdering med karakter i januar og juni (før standpunktkarakter gis).

(22)

22

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

«System for kvalitetsvurdering – Opplæringsloven § 13-10» har i sjekklisten gitt rektor ansvar for å utarbeide halvårsrapporter.

spesialundervisning» inneholder ikke en fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktig tidspunkt.

«Eksempler på IOP-er» viser at i årsrapporten skal undervisningspersonalet vurdere mål, tiltak og organisering, og at denne vurderingen skal følges opp i neste års IOP. Vi har ikke mottatt eksempler på årsrapporter.

4.3 Fylkesmannens vurderinger

og

«Personaldelen. Skoleåret 2015-16. Del 14 Ramme for en time» viser at skolen har laget rutiner for at målene skal gjennomgås ved oppstart av en time. Det er vår vurdering at denne rutinen er kjent, men følges i varende grad opp av det pedagogiske personalet.

Intervju viser at målene for opplæringen blir gitt ved oppstart av nytt tema, oppgaver eller kapittelplaner.

Det er vår vurdering at «Spørreskjema fra elever» og intervju viser at lærerne i

varierende grad forklarer hva som er målet med faget, slik at elevene forstår hva de skal lære.

Elevene får vite hva lærerne legger vekt på i vurderingen av fag, «Eksempler på arbeidsoppgaver» med vurderingskriterier viser dette.

Det kommer ikke frem i tilsynet om individuelle mål i IOP-en blir gjennomgått med eleven.

Det er vår vurdering at det pedagogiske personalet gir løpende og systematisk

underveisvurdering både skriftlig og muntlig. Tilsynet viser at lærerne i varierende grad knytter vurderingen opp mot hva elevene må gjøre for å utvikle kompetansen sin i fag.

Følgende dokumentasjon underbygger dette: «Eksempel på underveisvurdering og arbeidsoppgaver i norsk», «Gruppearbeid i musikk» og «Kapittelplan i matematikk»,

«Spørreskjema for elever» og intervju.

Det er vår vurdering at elevene i varierende grad deltar aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. «Egenvurderinger», «Spørsmål for elevene» og intervju dokumenterer dette.

(23)

23

Det er vår vurdering at skolen ikke har en innarbeidet fremgangsmåte for halvårsvurderingene.

Tilsynet viser at skolen har som praksis å kombinere utviklings- og halvårssamtalen i en og samme samtale, noe som er i tråd med forskrift til opplæringsloven. Intervju

bekrefter dette. Utviklingssamtalen gjennomføres i oktober og før påske, intervju og

«Egenvurderinger» og «Halvårsplan høsten 2015, 10. trinn» bekrefter dette. Tidspunktet for samtalen er i tråd med intensjonen om underveisvurdering, men gjennomføres for tidlig for å innfri intensjonen med halvårsvurderingen. Intensjonen med halvårsvurdering uten karakter er å gi en vurdering skriftlig og/eller muntlig, skal vise elevens kompetanse opp mot kompetansemålene i læreplanen for fag og gi en veiledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse i fag. Halvårsvurdering uten karakter skal gjenspeile

halvårsvurdering med karakteren i fag, og må gis så nært opp mot halvårsvurdering med karakter som mulig. Det er videre vår vurdering at «Eksempler på halvårsvurdering»

viser at lærerne ikke gir informasjon om kompetansen til eleven ut fra

kompetansemålene i læreplanverket, men gir en generelle veiledninger til hvordan eleven kan øke kompetansen sin i fag.

Tilsynet viser at elevene får halvårsvurdering med karakter i januar og juni (før standpunktkarakter gis). Intervju bekrefter dette.

Sør-Odal kommune har gitt rektor ansvar for halvårsrapporter. «System for kvalitetsvurdering – Opplæringsloven § 13-10» er ikke revidert opp mot de nye lovkravene om halvårsvurdering uten karakter og at det kun skal utarbeides en

årsrapport etter endt opplæring for skoleåret. Skolen bruker en felles mal for IOP som sikrer at årsrapporten skal inneholde en vurdering av mål, tiltak og organisering.

«Eksempler på halvårsvurdering» viser at elevene med spesialundervisning får

halvårsvurdering uten karakter. Intervju viser at skolen ved skoleårets slutt utarbeider en skriftlig rapport.

Skolen har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskrift til opplæringsloven.

4.4 Fylkesmannens konklusjon

og

Sør-Odal ungdomsskole har gitt føringer for at elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1, men tilsynet viser at lærerne i

(24)

24

varierende grad forklarer hva som er målet med faget, slik at elevene forstår hva de skal lære. Elevene får vite hva lærerne legger vekt på i vurderingen av fag. Det kommer ikke frem i tilsynet at elever med individuelle mål i IOP gjøres kjent med målene for

opplæringen.

Sør-Odal ungdomsskole gir i varierende grad vurdering underveis i opplæringen som gir god tilbakemelding og veiledning som bidrar til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf.

forskrift til opplæringsloven §§ 3-2 og 3-11. Underveisvurderingen gis løpende og systematisk, og gis både skriftlig og muntlig.

Sør-Odal ungdomsskole lar i varierende grad elevene delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12.

Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Sør-Odal ungdomsskole har ingen innarbeidet fremgangsmåte for halvårsvurdering, som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse ut fra kompetansemålene i læreplanverket eller ut fra individuelle mål i IOP og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-13.

Sør-Odal ungdomsskole gjennomfører ikke halvårsvurderingen midt i opplæringsperioden eller på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Dette medfører at halvårsvurderingen med og uten karakter ikke gjenspeiler den samme kompetansen.

Sør-Odal ungdomsskole har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en, jf.

opplæringsloven § 5-5. Skolen bruker en mal for IOP som inneholder en beskrivelse av at årsrapporten skal gi en vurdering av mål, tiltak og organisering, og at disse vurderingene skal følges opp i neste års IOP. Skolen har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskrift til

opplæringsloven.