Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Enebakk kommune Stranden skole TILSYNSRAPPORT

(1)

1

TILSYNSRAPPORT

Skolens arbeid med

elevenes utbytte av opplæringen

Enebakk kommune Stranden skole

9. juni 2017

(2)

2 Innhold

Sammendrag ... 3

1. Innledning ... 5

2. Om tilsynet med Enebakk kommune – Stranden skole ... 6

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 6

2.2 Tema for tilsynet... 6

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 6

2.3.1 RefLex, dokumentasjon, intervjuer og elevmapper ... 7

2.3.2 Spørreundersøkelse ... 7

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 9

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ...19

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...27

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...30

7. Frist for retting av lovbrudd ...32

8. Skoleeiers frist til å rette ...33

Vedlegg: Resultater spørreundersøkelsen ...34

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...36

(3)

3

Sammendrag

Fylkesmannen åpnet 13. januar 2017 felles nasjonalt tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen i Enebakk kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Mjær ungdomsskole og Stranden skole, samt på skoleeiernivå.

Fylkesmannen har utarbeidet én tilsynsrapport for hvert av disse tre tilsynsobjektene. Denne tilsynsrapporten omhandler tilsynet på skolenivå ved Stranden skole.

Tema og formål

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn:

 skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

 forvaltningskompetanse

 skolebasert vurdering

Tema for tilsynet med Enebakk kommune er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Hovedpunkter er:

 skolens arbeid med opplæringen i fag

 underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 vurdering av behov for særskilt språkopplæring

 skoleeiers forsvarlige system for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd Gjennomføring

Fylkesmannen gjennomførte stedlig tilsyn ved Stranden skole 23. mars 2017. Våre vurderinger og konklusjoner i denne rapporten er basert på skriftlig dokumentasjon og intervjuer, herunder rektors og utvalgte læreres egenvurderinger som vi ba om i tilsynsvarselet. Vi har også

gjennomført en spørreundersøkelse blant elevene på skolen, se kapittel 2.3.2. Vi har i tillegg gjennomgått fire elevmapper, hvorav tre som rektor hadde valgt ut etter forespørsel fra Fylkesmannen.

Forhåndsvarsel og de tre foreløpige tilsynsrapportene ble sendt Enebakk kommune i brev av 16. mai 2017. Stranden skole mottok sin foreløpige tilsynsrapport i brev samme dato.

Fylkesmannen avholdt sluttmøte 29. mai 2017. Kommunen har gitt tilbakemelding på forhåndsvarsel og foreløpig rapport i epost av 1. juni 2017.

Avdekkede lovbrudd ved Stranden skole

Fylkesmannen har i dette tilsynet vurdert totalt 34 rettslige krav. Vi har i kapitlene 3 og 4 konstatert lovbrudd, og følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten:

Skolens arbeid med opplæring i fag, jf. kapittel 3 Enebakk kommune må se til at:

a. innholdet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjør eventuelle avvik fra LK06

b. IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner

(4)

4

Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte, jf. kapittel 4 Enebakk kommune må se til at:

c. elevene får halvårsvurdering i alle fag

d. skolen får en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen også for høsthalvåret gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin

e. skolen får en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring, jf. kapittel 6 Enebakk kommune må i denne forbindelse se til at:

f. skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring når eleven har behov for særskilt norskopplæring.

Status på rapporten og veien videre

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen 29. september 2017. Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf.

forvaltningsloven kapittel VI.

Fylkesmannen gjør oppmerksom på at våre konklusjoner bygger på det konkrete kildematerialet som foreligger, og tar bare utgangspunkt i status på det tidspunktet tilsynsrapporten er datert.

Tilsynsrapporten er avgrenset til tilsynstemaet, og er ikke noen uttømmende tilstandsvurdering av skolens øvrige virksomhet.

(5)

5

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet 13. januar 2017 felles nasjonalt tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen i Enebakk kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Mjær ungdomsskole og Stranden skole, samt på skoleeiernivå.

Fylkesmannen har utarbeidet én tilsynsrapport for hvert av disse tre tilsynsobjektene. Denne tilsynsrapporten omhandler tilsynet på skolenivå ved Stranden skole.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn:

 skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler)

 forvaltningskompetanse

 skolebasert vurdering

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført regelverkssamlinger våren 2014, 2015 og 2016.

Det er Enebakk kommune som skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Skoleeier er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten.

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 29. september 2017. Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf.

forvaltningsloven kapittel VI.

1 http://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/tilsyn/felles-nasjonalt-tilsyn/felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/

(6)

6

2. Om tilsynet med Enebakk kommune – Stranden skole

Stranden skole er én av fire barneskoler i Enebakk kommune. Skolen hadde skoleåret 2016/2017 177 elever fra 5. til 7. trinn.

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf.

kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet; skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet er:

 skolens arbeid med opplæringen i fag

 underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene:

 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

 blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Stranden skole. Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Enebakk kommune som skoleeier ble bedt om å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c. Tilsynet har til nå inneholdt følgende aktiviteter:

 innhenting av dokumentasjon fra Stranden skole

 åpningsmøte og intervjuer 23. mars 2017

Forhåndsvarsel og de tre foreløpige tilsynsrapportene ble sendt Enebakk kommune i brev av 16. mai 2017. Stranden skole mottok sin foreløpige tilsynsrapport i brev samme dato.

Fylkesmannen avholdt sluttmøte 29. mai 2017.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og intervjuer, se vedlegg til slutt i rapporten.

(7)

7

2.3.1 RefLex, dokumentasjon, intervjuer og elevmapper

Utdanningsdirektoratets nettbaserte system for egenvurdering, RefLex, er i dette tilsynet benyttet som informasjonsgrunnlag. RefLex er utfylt av skolens ledelse og utvalgte lærergrupper.

Egenvurderingene gir informasjon til Fylkesmannen om tilstanden på tilsynsområdet. I tillegg har RefLex til hensikt å sette i gang prosesser på skolen og i kommunen knyttet til arbeidet med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen.

I RefLex viser skolens ledelse og lærerne til skriftlig dokumentasjon som skal underbygge svarene, se vedlegg til slutt i rapporten. Denne dokumentasjonen er gjennomgått av

Fylkesmannen. RefLex ble besvart av skolens ledelse og av lærere i fagene kunst og håndverk, samfunnsfag og norsk.

Fylkesmannen gjennomførte intervjuer med skolens ledelse og utvalgte lærere.

Fylkesmannen har i tillegg gjennomgått fire elevmapper, hvorav tre som rektor hadde valgt ut etter forespørsel fra Fylkesmannen.

2.3.2 Spørreundersøkelse

I et tilsyn med stor vekt på organisering av opplæringen og underveisvurdering er det viktig å få med erfaringene fra elever. Fylkesmannen i Oslo og Akershus valgte i dette tilsynet derfor å gjennomføre en spørreundersøkelse blant elever ved Stranden skole. På denne måten blir

«stemmene» fra langt flere elever hørt enn det som er normalt gjennom de intervjuer med elever som vanligvis avholdes i et tilsyn.

Fylkesmannen ser det som viktig og har god erfaring med bruk av elevenes svar fra skoler i flere kommuner. Ved å inkludere mange klasser/elevgrupper på flere årstrinn mener vi dette er en god måte å la elevene bli hørt på i tilsynssammenheng, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 12 nr. 1.

Fylkesmannen benyttet et elektronisk spørreskjema med åtte spørsmål, hvor elever skulle krysse av for ja eller nei. Resultatene av spørreundersøkelsen er vedlagt.

For å sikre best mulig representativitet ba Fylkesmannen om at Stranden skole delte ut spørreskjemaet til hele klasser, og slik at de tre fagene kunst og håndverk, samfunnsfag og norsk ble fordelt på klassene. Det er de samme tre fagene som rektor og lærere svarte på i RefLex.

Fylkesmannen presiserte at å svare på spørreundersøkelsen var frivillig. Vi valgte klasser fra 6. og 7. trinn på skolen, med til sammen 124 elever, og vi fikk tilbake svar fra 109. Dette tilsvarer en svarprosent på hele 88 som er svært høyt i en frivillig undersøkelse. Fylkesmannen vil benytte anledningen til å takke elever for deltakelse i undersøkelsen. Vi vil også takke ledelse og lærere ved Stranden skole for bistand i gjennomføringen.

Fylkesmannen har brukt elevsvarene som et viktig grunnlag i vår vurdering av om skolen følger de aktuelle bestemmelsene som spørreundersøkelsen omhandler. Vi har sendt resultater for de tre fagene enkeltvis til Enebakk kommune og Stranden skole.

(8)

8 2.4 Lesehjelp til tilsynsrapporten

Rapporten har ett kapittel for hvert hovedområde for tilsynet:

 Kapittel 3: om skolens arbeid med opplæringen i fag

 Kapittel 4: om underveisvurdering for å øke elevenes utbytte av opplæringen

 Kapittel 5: om underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 Kapittel 6: om vurdering av behov for særskilt språkopplæring Kapitlene 3-6 er delt inn på følgende måte:

 Rettslig krav

 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger

 Fylkesmannens konklusjon

De rettslige kravene er nummerert på samme måte som i RefLex. Når enkelte nummer er

«hoppet over», er det fordi RefLex har enkelte inngangsspørsmål som innledning til et nytt tema.

Dersom Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, fremkommer dette som korreksjonspunkt. I rapportens sammendrag og kapittel 7 «Forhåndsvarsel om pålegg om retting» er det en oppsummering av alle korreksjonspunkt i den foreløpige tilsynsrapporten.

Fylkesmannen har benyttet enkelte forkortelser i denne foreløpige tilsynsrapporten:

 LK06: Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06)

 IOP: individuell opplæringsplan

 RefLex: Utdanningsdirektoratets nettbaserte system for egenvurdering

 VFL: vurdering for læring

 PPT: pedagogisk-psykologisk tjeneste, også omtalt som PP-tjenesten

 1310.no digitalt styringsverktøy/styringssystem

(9)

9

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag

Rettslig krav 1.1

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1.

Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf.

opplæringsloven § 2-3.

Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger

Rektor skriver i RefLex at skolen arbeider systematisk med årsplaner som tar utgangspunkt i kompetansemålene fra LK06. Skolen organiserer faggrupper med lærere fra alle trinn som jobber sammen med utforming av årsplaner i alle fag. Lærerne bekrefter i RefLex rektors beskrivelse av arbeidet med årsplanene, og legger til at planene revideres hver vår.

Skolen har sendt inn eksempler på årsplaner i de tre fagene Fylkesmannen har valgt for dette tilsynet: kunst og håndverk, norsk og samfunnsfag. Skolens årsplaner viser alle til

kompetansemål i LK06, som også er brutt ned i lokale læringsmål/delmål. Det er

Fylkesmannens vurdering at det er samsvar mellom de lokale læringsmålene og kompetanse- målene i LK06.

Ledelsen sier i intervju at skolen har jobbet med års- og fagplaner over mange år, og bekrefter at de reviderer årsplanene hver vår. Lærerne opplyser at de høsten 2016 jobbet i tverrfaglige arbeidsgrupper og sjekket innhold og tolkning av læringsmålene i alle fag. Lærerne leverte inn og rektor sjekket.

Alle årsplanene legges på skolens fellesområde (felles datalagring) før sommerferien, og de er tilgjengelige på skolens nettside fra september. Rektor sier i intervju at hun også sjekker planene på fellesområdet. Dersom det kommer en revidert læreplan fra Utdanningsdirektoratet varsles rektor først av skoleeier, og rektor informerer lærerne.

I intervju opplyser rektor videre at hun sjekker faggruppene i deres arbeid med de ulike årsplanene, både vår og høst. Lærerne bekrefter at rektor går rundt til de ulike gruppene under arbeidet i fellestid. Rektor sier også at en del av sikringen er at de involverte på skolen snakker sammen; dette fungerer bra ettersom Stranden skole er liten og oversiktlig.

Gjennom tilsendt dokumentasjon, svarene i RefLex og opplysninger i intervjuene er det etter Fylkesmannens vurdering tydelig at skolen har et godt organisert og kontinuerlig arbeid med lokale læreplaner. Det er også synliggjort at fremgangsmåten er innarbeidet i personalet.

Fylkesmannen mener på denne bakgrunn at rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget.

Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt.

(10)

10 Rettslige krav 1.2 og 1.3

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf.

forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse.

De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Mål for opplæringen

I RefLex svarer både rektor og lærere at skolen har en mal for ukeplaner (som også inneholder lekseplan) for hver klasse på hvert trinn. Lærerne skriver at ukeplanene inneholder alle

kompetansemål som gjennomgås i undervisningstimene den aktuelle uken. Rektor skriver også i RefLex at det er fokus på læringsmål i elevenes ukeplaner og læringsøkter.

Fylkesmannen har mottatt flere eksempler på ukeplaner fra Stranden skole. Her ser vi at kompetansemålene er formulert som læringsmål i fagene. Ukeplanene legges ut på skolens nettside, slik at de er tilgjengelige for elevene, foreldre og andre.

Lærerne opplyser i intervju at mal for ukeplanene er obligatoriske å bruke. Malen er hele tiden tilgjengelig på skolens fellesområde, og de ulike fagteam/trinnteam har ansvaret for å informere nye lærere om dette. Lærerne sier videre at ukeplanene også er et dokument som redigeres av flere lærere fordi ingen lærere har alle fag med egen klasse.

Rektor sier i intervju at hun er «ute i klassene» for å se hva som foregår, og snakker med elevene og spør om de vet hva de skal lære og hva som er målene. Lærerne bekrefter i intervju at rektor gjennomfører skolevandring og besøker klasserom for å se om lærerne gir elevene informasjon om kompetansemålene. De sier også at det er tillit fra ledelsen om at lærerne gjør dette på egenhånd.

I Rutinehefte ved Stranden skole finner vi flere steder henvisning til ukeplaner. Under Rutiner for informasjon, personalet, finner vi et underpunkt som sier at «hver enkelt av personalet er ansvarlig for å tilegne seg informasjon om klassens ukeplaner». Under Rutiner for oppstart av skoleåret, Oppstart, finner vi et punkt som sier «Lekseplan utarbeides på felles mal. Skal inneholde mål.(…)». Vi mener dermed at rutineheftet er et viktig bidrag til at elevene blir kjent med målene fra LK06.

Etter Fylkesmannens vurdering arbeider skolen systematisk med lokalt læreplanarbeid og formulering av hvilke mål som gjelder for opplæringen i fagene. Ledelsens og lærernes svar i RefLex, tilsendt dokumentasjon og svarene i intervju viser etter vår mening at målene blir gjort kjent for elevene. Det at totalt 88 % av elevene svarer ja på dette spørsmålet i spørre-

undersøkelsen, forsterker dette inntrykket. Det er derfor vår vurdering at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne mål for opplæringen.

(11)

11 Grunnlaget for vurdering

Lærerne svarer i RefLex at skolen har jobbet med sin vurderingspraksis gjennom Utdannings- direktoratets satsing Vurdering for læring. De skriver videre at rektor jobber for å holde personalet oppdatert på temaet gjennom kursing, samtaler, faggrupper, erfaringsdeling og utarbeiding av felles vurderingsmatriser.

Rektor bekrefter i sitt svar at det jobbes med dette temaet på skolen, men at de ikke er i mål med satsingen. Rektor viser også til de vedlagte årsplanene som dokumentasjon.

Lærerne har lagt ved flere dokumenter som viser ulike måter elevene jobber med vurdering i fag, blant annet dokumentet Kriterier for måloppnåelse – Ett land i Europa fra faget

samfunnsfag. Dokumentet viser de aktuelle læringsmålene og en egen matrise med kolonne som inneholder kriterier for å nå målene. Se også rettslig krav 2.1-2.5.

I intervju sier lærerne at vurderingskriteriene avhenger av hvordan delmål/læringsmål er formulert. Lærerne bekrefter at de bruker vurderingsskjemaer med fargekoder. Disse skal vise eleven kriteriene for måloppnåelse, og i hvilken grad målene er nådd. Lærerne opplyser også at elevene noen ganger lager sine egne vurderingskriterier.

Etter Fylkesmannens vurdering viser skolen at de arbeider med å synliggjøre for eleven hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Vi mener at svarene i RefLex, innsendt dokumentasjon og opplysninger i intervju viser at vurderingsgrunnlaget for å måle kompetansen blir formidlet til elevene. Det at totalt 88 % av elevene svarer ja på dette spørsmålet i

spørreundersøkelsen, forsterker dette inntrykket.

På denne bakgrunn anser Fylkesmannen at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse.

Fylkesmannens konklusjon De rettslige kravene er oppfylt.

Rettslige krav 1.4 og 1.5

Rektor skal sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/

i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt pr. hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget/på hovedtrinnet/i faget gjennom opplæringsløpet.

En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven § 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene.

(12)

12 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Kompetansemålene i fag

I RefLex viser lærerne og rektor til arbeidet med årsplanene, og at de lokale læreplanene er basert på kompetansemålene i LK06. Læreplanene som skolen har sendt inn som

dokumentasjon i RefLex, viser en kolonne for kompetansemål fra LK06 sammen med en kolonne for delmål.

I intervju opplyser ledelsen at de jobber aktivt med de lokale læreplanene hver vår og høst.

Faggruppene jobber i fellestid med forståelse av kompetansemålene. Ledelsen er i tillegg tydelig på at lærerne må se formålet for hvert fag, og på hvordan de kan unngå å endre målene når de deler de inn i mindre læringsmål.

Videre sier ledelsen at årsplanene planlegges ut i fra et tre-årsperspektiv, selv om det lages en plan for hvert år. Faggruppene skal derfor kontrollere at alle kompetansemålene er med etter tre år. Rektor sier at alle 5.-7. trinnslærerne sitter sammen i faggruppene når årsplanene revideres. Hvis ikke alle tre trinnene er representert i en faggruppe, får disse lærerne/trinnet beskjed av de andre. På denne måten sikres det på best mulig måte at alle kompetansemålene dekkes i løpet av en tre-årsperiode.

Rektor opplyser også at skolen bruker kommunens mal for utforming av de lokale læreplanene, og at skolens årsplaner skal være tilgjengelige på skolens nettside innen september hvert år.

Dersom lærerne ikke har levert inn ferdig plan, blir de purret opp av rektor. Rektor sier at mye av ansvaret hviler på trinnteamene og faglærerne, men hun går også inn på årsplanene og sjekker arbeidet.

På direkte spørsmål fra Fylkesmannen om hvordan de sikrer at ingen kompetansemål glipper underveis i skoleåret, svarer lærerne at de utformer årsplanene slik at det er «åpne luker» mot slutten av skoleåret. Dette gjør det mulig å inkludere, eller til å repetere, kompetansemål de ikke fikk tid til tidligere. Lærerne svarer også at mål som ikke er nådd, kan tas med til neste år og skal sikres ved at de utarbeider årsplaner i et tre-årsperspektiv.

På bakgrunn av innsendte årsplaner, svarene i RefLex og intervjuer, er det Fylkesmannens vurdering at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemål i fagene. Skolens utviklingsarbeid med læreplanene høsten 2016 som vi omtalte under rettslig krav 1.1,

forsterker dette inntrykket.

Opplæringsmål i IOP:

Rektor skriver i sitt RefLex-svar at hun ser om IOP samsvarer med sakkyndig vurdering og viser til vedlagt dokumentasjon på IOP. Dokumentasjonen skolen har sendt inn, viser et eksempel på en utfylt IOP hvor vi finner hvilke kompetansemål eleven skal jobbe med. Målene er også brutt ned i delmål.

Lærerne skriver i RefLex at elever med IOP drøftes i ressursmøter mellom rektor, matte- og leseveiledere og spesialpedagogisk koordinator annenhver uke. De skriver også at målene i IOP-en blir vurdert to ganger i året i en egen rapport; halvårs- og årsrapporten.

Halvårsrapporten er til internt bruk for å sikre at det jobbes etter målene, og til videreutvikling av mål, for elever med IOP.

(13)

13

I intervju opplyser rektor at hun leser i årsrapportene om spesialundervisningen har ønsket effekt, og hun har tett kommunikasjon med spesialpedagogisk koordinator. Spesialpedagogisk koordinator bekrefter dette i sitt intervju.

Spesialpedagogisk koordinator sier i intervju at IOP ligger tilgjengelig på arbeidspulten til lærer, og kompetansemål hentes direkte fra denne. Kontaktlærer har ansvaret for å lage ukeplaner for elever med IOP, mens spesialpedagogisk lærer lager lekser og mål. Rektor sier at hun tar stikkprøver av disse ukeplanene.

Fylkesmannen har i tillegg til skolens innsendte eksempler sjekket IOP og årsrapport til tre elever på 7. trinn. Alle årsrapporter inneholder konkrete og utfyllende beskrivelser om målene til eleven er nådd, og hva eleven eventuelt må jobbe videre med. Se rettslig krav 2.11 om årsrapporter.

Ut ifra ovennevnte dokumentasjon, informasjon i intervjuene, svar i RefLex mener Fylkesmannen at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Skolen skal hvert år utarbeide IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får

spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

Rektor svarer i RefLex at hun samarbeider med spesialpedagogisk ansvarlig om at alle elever som får spesialundervisning får utarbeidet en individuell opplæringsplan. I dokumentasjonen var det også vedlagt Eks IOP.

Skolen har oppgitt at de på tidspunktet for tilsynet hadde 13 elever med vedtak om

spesialundervisning. Ett av enkeltvedtakene er fattet av en annen kommune enn Enebakk.

Fylkesmannen har i dette tilsynet lest et tilfeldig utvalg av elevmapper med saker om

spesialundervisning der det er Enebakk kommune som har fattet enkeltvedtakene. For dette rettslige kravet har vi gjennomgått totalt fire elevmapper. Mappene ligger til grunn for våre undersøkelser og vurderinger under rettslige krav 1.5 – 1.10 og 2.11.

Vi har lest elevmappene til tre elever i 7. klasse, siden de har gått lengst på denne skolen.

For disse elevene er det utarbeidet IOP for både 5., 6. og 7. klasse. I tillegg sjekket vi én elevmappe for elev på 6. trinn. Også for denne eleven er det utarbeidet IOP for de to årene den har gått på Stranden skole. Samtlige IOP-er viser at tidsintervallet er ett skoleår.

På bakgrunn av vår gjennomgang av elevmapper og rektors svar i RefLex fastslår

Fylkesmannen at Stranden skole utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Tidsintervallet fremgår av IOP-en.

(14)

14 Rettslig krav 1.8

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetanse- målene i læreplanene i LK06.

Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en

sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et

forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen, og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtak om spesialundervisning.

Rektor svarer i RefLex at IOP og sakkyndig tilråding/vedtak samsvarer, og viser til dokumentasjonen som var vedlagt: Eks IOP og IOP årsrapport, sakkyndig og vedtak.

Fylkesmannen ba likevel rektor om å legge frem eksempler på elevmapper hvor ledelsen mener at et slikt samsvar og avvik fra LK06 er synliggjort.

Fylkesmannen har for dette rettslige kravet gjennomgått totalt fire elevmapper. Tre av mappene hadde rektor valgt ut etter vår forespørsel om å gi eksempler på elevmapper der elevene har avvik fra LK06, og én mappe valgte vi tilfeldig.

Elevmappe 1

I den første elevmappen rektor valgte ut, fastslår vedtak av 27. september 2016 at eleven skal ha spesialundervisning i grunnleggende lesing/skriving, kommunikasjon, matematikk og

engelsk. I vedtaket heter det videre at kommunen har fulgt PPT sin tilrådning om innhold, omfang og organisering av spesialundervisningstilbudet.

Elevens IOP viser at eleven får spesialundervisning i tre av de grunnleggende ferdighetene;

lesing, muntlig og skriving, og hvor kompetansemål i norskfaget er hentet etter både

hovedtrinnene 1-4 og 5-7. IOP-en beskriver videre at eleven også får undervisning etter disse to hovedtrinnene i matematikk og engelsk. For matematikk skal eleven få spesialundervisning innen alle fire hovedområdene, og for engelsk innen tre av fire hovedområder.

I den sakkyndige vurderingen av 5. september 2016 står det at elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet ikke er tilfredsstillende i fagene norsk, matematikk og engelsk.

Mål i IOP-en er hentet fra både hovedtrinnene 1-4 og 5-7. Når eleven har mål for 1.-4. trinn innebærer dette et avvik fra hva eleven ville hatt i sin ordinære opplæring. I engelsk er ett av fire hovedområder ikke omtalt i IOP. Det er uklart for Fylkesmannen om dette betyr at eleven skal følge klassens ordinære undervisning, eller om eleven skal ha avvik fra dette

hovedområdet. På denne bakgrunn er det Fylkesmannens vurdering at det ikke er samsvar mellom vedtak og IOP når det gjelder innhold i spesialundervisningen. Den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtaket fastslår heller ikke at eleven skal ha avvik fra LK06.

(15)

15 Elevmappe 2

I den andre elevmappen rektor valgte ut, fastslår vedtak av 19. august 2016 at eleven skal ha spesialundervisning med pedagog. I tillegg gis assistenthjelp etter behov. Timene skal brukes til norsk, matematikk og engelsk.

I vedtaket heter det videre at kommunen har fulgt PPT sin tilrådning om innhold, omfang og organisering av spesialundervisningstilbudet. Også denne elevmappen er lagt frem som et eksempel på en elev som har spesialundervisning hvor opplæringen avviker fra LK06.

I den sakkyndige vurderingen fra 28. juni 2016 står det for matematikk og norsk at eleven

«kan ikke følge kompetansemålene som er satt for trinnet i læreplanen og har behov for en organisering med direkte individuell oppfølging og struktur.» For engelsk står det: «Eleven følger ikke klassens progresjon i faget. Det anslås at x kan følge K-06 opplæringsmål frem mot 4. trinn.»

Fylkesmannen ser av ovennevnte sitat fra sakkyndig vurdering at eleven har avvik fra mål etter hovedtrinn 5-7 i engelsk. IOP viser også for de to andre fagene at det arbeides med mål etter hovedtrinnene 1-4 og 5-7. Vi mener derfor at det er samsvar mellom IOP og sakkyndig vurdering i engelskfaget, men det er ikke samsvar i matematikk og norsk.

Enkeltvedtaket fastslår ikke at eleven skal ha avvik fra LK06, og vedtaket samsvarer etter vår vurdering derfor ikke med IOP da vedtaket viser til at kommunen følger den sakkyndige vurderingen.

Elevmappe 3

I den tredje elevmappen rektor valgte ut, har hun fattet vedtak 22. juni 2016. Vedtaket viser til at eleven har rett på spesialundervisning med pedagog. Timene skal brukes til norsk, engelsk og matematikk. Også dette vedtaket begrunnes med at kommunen har fulgt PPT sin tilrådning om innhold, omfang og organisering av spesialundervisningstilbudet.

Sakkyndig vurdering ble gjort 24. november 2014. Denne konkluderer med at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen i basisfagene, og derfor har rett til spesialundervisning. Videre står det som konklusjon etter regnekartleggingen: «i regne-

utviklingen ligger x omtrent 3 år bak jevnaldrende.» Fylkesmannen ser at sakkyndig vurdering dermed fastslår at eleven bør ha avvik fra mål etter hovedtrinn 5-7 innenfor matematikk.

IOP viser også for de to andre fagene at det arbeides med mål etter hovedtrinnene 1-4 og 5-7.

Vi mener derfor at det er samsvar mellom IOP og sakkyndig vurdering i matematikk, men det er ikke samsvar i engelsk og norsk. Enkeltvedtaket fastslår ikke at eleven skal ha avvik fra LK06, og vedtaket samsvarer etter vår vurdering derfor ikke med IOP da vedtaket viser til at kommunen følger den sakkyndige vurderingen.

Elevmappe 4

Denne elevmappen var én av elevmappene som Fylkesmannen tilfeldig valgte. I RefLex har rektor lagt ved denne som dokumentasjon i svar på spørsmål 1.5 – 1.9.

Vedtak av 29. august 2016 fastslår at eleven skal ha spesialundervisning på 152 årstimer med pedagog i norsk, engelsk og matematikk. I vedtaket heter det videre at «eleven i tillegg vil få nødvendig hjelp til å planlegge uka, eventuell annen oppfølging ved hjelp av Basen».

(16)

16

Videre står det at kommunen ikke har fulgt PPT sin tilrådning om innhold, omfang og organisering av spesialundervisningstilbudet. Rektor viser til at begrunnelsen for dette ble diskutert med elevens far i telefon 26. august 2016.

I elevens IOP for skoleåret 2016/2017 vises det til PP-tjenestens tilråding i sakkyndig vurdering på 266 årstimer med pedagog i norsk, engelsk og matematikk. Videre står det:

«i samråd med foresatte og PPT har skolen vedtatt å gi eleven et redusert tilbud – lærertimer 152 t/år.» Som uttrykt i starten av dette rettslige kravet, skal den sakkyndige vurderingen gi tilrådning om innholdet i opplæringen, og vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen. Opplæringsloven § 5-3 fjerde ledd fastslår at avvik mellom vedtak og sakkyndig vurdering må begrunnes. Fylkesmannen kan ikke se at begrunnelsen for en

reduksjon fra 266 timer til 152 timer er omtalt i vedtaket.

Når det gjelder avvik fra LK06, står det i sakkyndig vurdering at det i matematikk trolig må gjøres bortvalg av enkelte temaer. Det står om norsk at her «gjelder de samme prinsipper om forenkling av kompetansemålene». PPT skriver videre at «I engelsk foreslås det å legge vekt på muntlig turist-engelsk.»

Enkeltvedtaket fastslår ikke at eleven skal ha avvik fra LK06, mens IOP viser for alle tre fagene at det arbeides med mål etter hovedtrinnene 1-4 og 5-7. På denne bakgrunn er det

Fylkesmannens vurdering at det ikke er samsvar mellom vedtak og IOP.

Oppsummering

Fylkesmannen vurderer det slik at det ikke er samsvar mellom innholdet i IOP og vedtak i noen av de fire elevmappene vi har lest. Skolens vedtak omtaler heller ikke at eleven skal ha avvik fra LK06 i disse mappene.

Vi anser at dette er vesentlig informasjon å få for eleven og foresatte og viser i den forbindelse til opplæringslovens forarbeider, Ot.prp. nr. 46 (1997-98):

«Eit vedtak i kommunen (…) om spesialundervisning (…) skal vere så klart og fullstendig at det ikkje er tvil om kva for opplæringstilbod eleven skal få.»

Det må også fremkomme i vedtaket hvilke begrunnelser som ligger til grunn dersom vedtaket ikke er i samsvar med PP-tjenestens tilråding. Dette følger direkte av ordlyden i

opplæringsloven § 5-3 fjerde ledd.

Fylkesmannen vil påpeke at det er enkeltvedtaket foresatte/eleven kan klage på, og vedtaket må dermed være klart og tydelig. Dette for å ivareta elevens rettssikkerhet. Det er også vedtaket som setter rammene for hva som skal stå i IOP-en, og IOP-en kan ikke gi eleven andre rettigheter enn de som fremgår av vedtaket.

Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt.

(17)

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for

spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven § 5-1.

Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5.

Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette komme klart frem i IOP-en.

Det må også komme klart frem i hvilke fag, eller deler av fag, eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen).

Rektor skriver i RefLex at i mange av de utarbeidede IOP-ene skal elevene jobbe tett opp mot kompetansemålene i Kunnskapsløftet, og i motsatt tilfelle blir dette tydeliggjort i IOP.

Rektor viser også her til vedlagt dokument Eks IOP.

Fylkesmannen viser til de undersøkelser og vurderinger som vi omtaler for de fire elevmappene under rettslig krav 1.8. Vi vurderer det der slik at alle elevene skal ha avvik fra LK06.

Etter Fylkesmannens vurdering inneholder IOP-ene på Stranden skole individuelle mål som er tydelig knyttet opp mot kompetansemålene i LK06. IOP-ene viser også både hvilke fag og hovedområder elevens mål er hentet fra. Det er i tillegg tydelig at målene er hentet fra

hovedtrinnene 1-4 og 5-7. Når det gjelder kompetansemålene som ikke er omtalt i IOP, er det imidlertid uklart for Fylkesmannen om eleven skal ha avvik fra disse målene, eller om eleven skal følge klassens ordinære undervisning. Vi mener derfor at det ikke kommer klart frem i IOP-en hvilke deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen).

På denne bakgrunn er det Fylkesmannens vurdering at IOP-en ikke i tilstrekkelig grad har egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner.

Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

Rektor svarer ja på spørsmålet i RefLex om skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med klassens planer. Videre svarer hun at det er et samarbeid mellom spesialpedagog og kontaktlærer/faglærer. Det er lagt til rette for et slikt samarbeid gjennom den ukentlige møtetiden.

(18)

18

Lærerne svarer at det er et felles ansvar blant spesialpedagoger/kontaktlærere/timelærere å tilpasse ukeplaner for elever som har behov for det.

I intervju med ledelsen opplyser de at det er kontaktlærer som har ansvaret for å lage

ukeplaner for elever med spesialundervisning, mens spesialpedagogene lager lekser og mål for disse elevene. Rektor tar gjerne stikkprøver for å sikre at dette arbeidet blir gjort, se også rettslig krav 1.5.

Lærerne bekrefter rektors opplysninger om at det er kontaktlærer som har ansvaret for å ferdigstille tilpassede ukeplaner før ukeslutt. Spesialpedagogen og eventuelle timelærere jobber sammen med kontaktlærer på OneNote. Her finner de ukens planer for hele trinnet, og disse tilpasser de deretter for elever med spesialundervisning.

Fylkesmannen etterspurte eksempler på slike planer og fikk ett eksempel fra 7. trinn og ett for 6. trinn. Hvert trinn har i sitt eksempel ukeplan for trinnet og ukeplan for elev med

spesialundervisning, tilsvarende uke. Eksemplene viser at planene for elever med IOP er lik planene for klassen, med unntak av mål for faget/fagene som inngår i IOP-en. Leksene er tilpasset ut fra mål og mengde.

På denne bakgrunn er det Fylkesmannens vurdering at Stranden skole har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

(19)

19

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1.

Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP.

Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Kompetansemål fra LK06

Rektor skriver i RefLex at de har målfokus i undervisningsøktene og på elevenes planer, men at de trenger å bli bedre på samsvar mellom mål og vurderingsform. Rektor viser til innsendte uke- /lekseplaner og årsplaner. Lærerne svarer i RefLex at det er satt av tid hver uke til å gjennomgå ukens mål med elevene. Målene står på elevens uke-/lekseplaner, og de blir gjennomgått i timene. De skriver videre at de også har mål for timer, både skriftlige og muntlige. Lærerne svarer dessuten at det er litt ulik praksis; enkelte bruker kompetansemålene mer aktivt enn andre.

Fylkesmannen har mottatt flere eksempler på uke-/lekseplaner, og alle inneholder en oversikt med Ukas læringsmål. Vi har også mottatt kopier av undervisningsopplegg i de tre fagene kunst og håndverk, samfunnsfag og norsk som alle har målene tydelig nedskrevet. Eksempler på slike opplegg er:

 Egenskygge og slagskygge

 Faktabok om solsystemet

 Kriterier til arbeid med Norge rundt

 Portefølje 5. trinn - Spenningstekst

I intervjuene bekrefter ledelsen og lærerne at mål blir kommunisert til elevene gjennom uke-/

lekseplaner og i selve undervisningen. I spørreundersøkelsen ser vi at elevene i hovedsak er enige i at lærerne forklarer hva som er målene i fagene. Som nevnt under rettslig krav 1.2 svarte 88 % ja på spørsmål 1.

Fylkesmannen vurderer det slik at skolen gjennom innsendt dokumentasjon, elevsvar fra spørreundersøkelsen, RefLex og intervjuene viser at elevene får veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 som opplæringen er knyttet til.

Mål i IOP:

Når det gjelder elever med IOP, opplyser lærerne i intervju at IOP brukes som verktøy i timene. Lærerne lager også uke-/lekseplaner med tilpassede mål. Fylkesmannen har mottatt eksempler på slike planer. Elevene får dessuten vite hva de jobber med på

utviklingssamtalene. På denne bakgrunn mener vi at elever med IOP får veiledning i mål i IOP- en som opplæringen er knyttet til.

(20)

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf.

forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Rektor svarer i RefLex at det utarbeides kriterier for måloppnåelse, både sammen med elevene og forhåndsdefinert. Hvis målene er tydelige, er kriterier unødvendige. Lærerne svarer litt ulikt. Noen skriver at det avhenger av oppgavetype, og at kriterier oftere gis på større oppgaver enn i det daglige arbeidet. Andre lærere skriver at de fleste oppgavene gir elevene klare kriterier å forholde seg til.

Lærerne og rektor vedlegger i RefLex flere eksempler på undervisningsopplegg som viser hvordan elevene gjøres kjent med hva det legges vekt på i vurderingen av skolearbeidet. Flere av dem er de samme som vi har omtalt under rettslig krav 2.1 ovenfor, men også andre eksempler:

 Kriterier for modellhus

 Vurderingsmatrise for avisartikkel

 Kriterier til arbeid med Norge rundt

 Kriterier for måloppnåelse - Land i Europa

 Portefølje 5. trinn - Spenningstekst

 Vurderingsmatrise for 7. trinn, fortelling

I intervju bekrefter lærerne at de bruker modellering, at elevene kan være med og lage kriterier.

Det varierer med fag, tema og perioder. Noen ganger lager lærerne også kriteriene på forhånd.

Spørreundersøkelsen viser samlet sett en overvekt av ja-svar. På spørsmål 2 om elevene får vite hva læreren legger vekt på i vurderingen av arbeidet i hvert fag, svarer 88 % positivt på dette, se rettslig krav 1.3.

Etter Fylkesmannens vurdering viser Stranden skole gjennom RefLex, innsendt dokumentasjon, elevsvar fra spørreundersøkelsen og intervjuer at lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget.

(21)

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-2 og 3-11. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3-11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Rektor svarer i RefLex at dette er en fortløpende vurdering, både formell og uformell. Hun skriver at kontaktlærer har avsatt tid ukentlig til elevsamtaler hvor det er både faglig og sosialt fokus.

Lærerne svarer at de både i elev- og utviklingssamtaler gir elevene tilbakemeldinger om hva de mestrer i fagene.

Når det gjelder å gi veiledning om hva elevene må gjøre for å øke sin kompetanse, svarer rektor at det er noe de bør/kan jobbe mer med. Lærerne skriver at elevene får muntlige tilbakemelding etter hvert tema, enten som lydfil eller direkte. De svarer også at de gir konkrete tips til hvordan elevene kan øke sin kompetanse i utviklingssamtalene. Lærerne gir dessuten eksempel på at elevene kan få prøve på nytt med samme oppgave i neste periode eller skoleår; Austin´s butterfly.

I intervju sier lærerne at de gir elevene både skriftlige og muntlige tilbakemeldinger, og at dette avhenger av hva slags arbeid som er gjort. De bruker OneNote mye. Lærerne forteller hvordan de gir elevene både tilbake- og fremovermeldinger, for eksempel i norsk med spenningskurve og å bevisstgjøre elevene om ikke «å slippe katta for fort ut av sekken».

I matematikk bruker de SmartØving og gir elevene stadig vanskeligere oppgaver. Lærerne sier at det spesielt i faget kunst og håndverk er lettere å gi konkrete råd om hva elevene må gjøre for at produktet skal bli bedre. Ett eksempel er i sløyd ved at eleven selv kan kjenne om produktet er godt nok pusset.

Lærerne opplyser også at noen har startet med kortere, men hyppigere elevsamtaler. Noen avholder 1:1 samtale med alle elevene to ganger per måned. Dette innebærer at de oftere kan snakke mer uformelt om både fag og trivsel, og elevene opplever dermed å bli sett mer. Lærerne kan også håndtere ad hoc-situasjoner på denne måten. De har gode erfaringer med dette, og de mener det bidrar positivt i klassemiljøet.

Svarene fra spørreundersøkelsen viser at elevene opplever både at læreren forteller hva de får til i fagene, og hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Samlet sett svarer henholdsvis 72 % og 73 % av elevene ja på spørsmål 3 og 4, og det er litt forskjeller mellom de ulike fag/trinn.

Det er Fylkesmannens vurdering at Stranden skole gir varierte eksempler med både

tilbakemeldinger og fremovermeldinger til elevene gjennom svar og vedlagt dokumentasjon i RefLex. Lærerne bekrefter denne praksisen i intervjuer, og et stort flertall av elevene svarer ja på de to aktuelle spørsmålene i undersøkelsen. Fylkesmannen mener på denne bakgrunn at lærerne gir tilbakemeldinger på hva elevene mestrer, og veileder elevene i hva de må gjøre for å bli bedre i det enkelte faget.

(22)

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette.

Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Rektor skriver i RefLex at skolen har mye fokus på egenvurdering i VFL-arbeidet, men stiller også spørsmål ved om de er gode nok. Lærerne svarer at elevene blir involvert på ulike måter, for eksempel egenvurdering og læringspartnervurdering, og både skriftlig og muntlig. De har læringspartnere i stort sett alle klasser. I tillegg har de brukt OneNote og OneDrive, der eleven skal gi tilbakemelding på det muntlige arbeidet som ligger som lydfil. De skriver dessuten at vurdering er et eget punkt under elevsamtaler.

Lærerne og rektor vedlegger i RefLex flere eksempler på undervisningsopplegg som viser hvordan elevene vurderer sitt eget arbeid, opp imot mål og vurderingskriterier. Flere av dem er de samme som vi har omtalt under rettslige krav 2.1 og 2.2 ovenfor:

 Vurdering av arbeid til portefølje

 Vurderingsmatrise for avisartikkel

 Kriterier for måloppnåelse - Land i Europa

Det er ulike måter eleven foretar vurderingene, for eksempel gjennom avkryssing i kolonner med smilefjes, «kan, kan nesten, må jobbe enda mer», samt grønn, gul og rød farge.

Skjemaet Vurdering av arbeid til portefølje består av følgende spørsmål:

 Hva er jeg spesielt fornøyd med i denne oppgaven?

 Dette synes jeg at jeg har fått til:

 Dette er jeg usikker på:

 Hva kan jeg gjøre enda bedre neste gang:

Når det gjelder skjema for utviklingssamtale, har Fylkesmannen forstått det slik at elevene forbereder seg ved å si noe om egenvurdering gjennom ovennevnte Vurdering av arbeid til portefølje. Dette fremkommer også i heftet Rutiner ved Stranden skole. Der står det i rutiner for utviklingssamtaler blant annet at eleven skal delta på slike samtaler, at samtalen skal bygge på porteføljen, samt at utviklingssamtaler skal avholdes to ganger per år. Se rettslige krav 2.9 og 2.10. Vi fikk gjennom intervjuene bekreftet at rektor følger opp at lærerne følger denne rutinen.

I skjema for elevsamtale er det en egen del med overskrift som heter Vurdering for læring. Der skal elevene svare på varierte spørsmål, som for eksempel:

 Vet du hva du skal lære, og hva som forventes av deg?

 Får du tilbakemeldinger som sier noe om kvaliteten på arbeidet ditt?

 Hvilken type vurdering hjelper deg best til å forbedre deg?

 På hvilken måte vurderer du ditt eget arbeid og din egen faglige utvikling?

 Hvilke fag føler du at du mestrer, og hvorfor?

 I hvilke fag føler du at du ikke helt klarer å nå læringsmålene, og hvorfor?

(23)

23

Etter Fylkesmannens vurdering er både Vurdering av arbeid til portefølje og ovennevnte spørsmål i skjema for elevsamtale godt egnet til å ivareta elevers rett til å involveres i eget læringsarbeid. Det samme gjelder skjemaets del Grunnleggende ferdigheter. Der skal elevene svare på spørsmålet Hvordan er kompetansen din i disse ferdighetene? innenfor muntlig, regning, digitalt, lesing og skriftlig.

Selv om lærerne i intervju opplyser at skjema for elevsamtale ikke er obligatorisk å bruke, sier de også at flere bruker dette skjemaet. Fylkesmannen mener derfor at skjemaet er ett av flere eksempler på hvordan lærerne involverer elevene i eget arbeid.

I spørreundersøkelsen ser vi at elevene svarer noe ulikt på spørsmålene som omhandler elevinvolvering (5 og 6), men at henholdsvis 69 % og 65 % svarer ja. På Fylkesmannens direkte spørsmål om dette svarer lærerne i intervju at elevene ikke alltid er klar over at det er egenvurdering de driver med. Lærerne uttaler at de kan bli flinkere til å si tydelig ifra om «hva som er hva» innenfor VFL. Ledelsen opplyser at antall ja-svar også kan være påvirket av om elevene har sin kontaktlærer i det aktuelle faget.

På bakgrunn av svar i RefLex, skolens innsendte dokumenter, elevsvar fra spørreundersøkelsen og opplysninger gitt i intervjuer fastslår Fylkesmannen at det er sannsynliggjort at lærerne på Stranden skole involverer elevene i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal få halvårsvurdering i alle fag. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-13.

Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig.

Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften.

I intervju opplyser lærerne at utviklingssamtalene hver høst og vår er skolens halvårsvurdering.

Rektor og en av lærergruppene svarer ja på spørsmålet i RefLex om skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes

kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Begge viser til malen for utviklingssamtalene. De to andre lærergruppene svarer nei på det samme

spørsmålet. De opplyser at malen for utviklingssamtalen kun brukes for basisfagene (norsk, matematikk og engelsk) i samtalen om høsten, men at den brukes for alle fagene i

halvårsvurderingen til sommeren.

(24)

24

I intervju opplyser rektor at skolen har en felles mal som skal brukes i alle utviklings-

samtalene. Om høsten fokuseres det på fagene matematikk, norsk og engelsk. Mot sommeren er det fokus på alle fag. Rektor opplyser videre at hun kanskje ikke sikrer godt nok at elevene får halvårsvurdering i alle fag til jul, men at dette er sikret når det gjelder de tre fagene norsk, matematikk og engelsk.

I intervju med lærerne blir rektors opplysninger bekreftet. Det er kun de tre basisfagene som det gis halvårsvurdering i hver høst. Kunst og håndverk, samfunnsfag og de øvrige fagene er ikke med i høstens utviklingssamtaler. Lærerne opplyser videre at elever og foreldre signerer skjemaet for utviklingssamtalen før det legges i elevmappene. Rektor skal ha liste som viser tidspunktene foreldrene kommer til samtale.

I spørreundersøkelsen ble elevene spurt om de i den siste utviklingssamtalen ble fortalt hva de fikk til i faget og hva de måtte gjøre for å bli bedre. Samtlige elever som besvarte skjemaene for norsk svarte ja på spørsmål 7 og 8. En stor del av elevene som besvarte spørsmålene for samfunnsfag og kunst og håndverk, svarte nei på de samme spørsmålene. Fylkesmannen mener at disse svarene i spørreundersøkelsen bekrefter både rektors og lærernes svar i RefLex og intervjuer.

Skolen har sendt inn et eksempel på et ferdig utfylt skjema etter en utviklingssamtale.

Eksempelet viser at eleven både får tilbakemelding på hva han kan og hva han bør gjøre for å øke kompetansen sin.

Av Rutiner ved Stranden skole fremgår det at det er satt frister både før jul og før sommeren for når utviklingssamtalene skal gjennomføres.

Etter Fylkesmannens vurdering viser tilsendt dokumentasjon, svarene i RefLex, spørre-

undersøkelsen og intervjuer at Stranden skole har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne gjennomfører halvårsvurderinger. Videre har skolen en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at innholdet i halvårsvurderingen for vårhalvåret samsvarer med de rettslige kravene. Skolen har imidlertid ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at elevene får informasjon om kompetansen sin i alle fag i halvårsvurderingen for høsthalvåret. Skolen sikrer heller ikke at elevene får veiledning om hvordan de kan øke kompetanse sin i alle fag i

halvårsvurderingen for høsthalvåret.

Fylkesmannens konklusjon De rettslige kravene er ikke oppfylt.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut ifra målene i IOP-en.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

(25)

25 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Tidspunkt og ansvarlig for årsrapporten

Rektor opplyser i intervju at det er spesialpedagogene ved skolen som tar hovedjobben med utforming av rapportene, og at de snakker sammen med ledelsen om arbeidet.

Lærerne opplyser i intervju at rektor får meldinger i 1310-systemet om fremdrift på arbeidet med årsrapportene, og at de får påminnelser om dette arbeidet. De sier også at fristen for å levere årsrapporten er 1. april hvert år, og at dette er en felles frist for hele kommunen. På direkte spørsmål fra Fylkesmannen om hva de tenker om denne fristen, svarer lærerne at de synes at fristen er veldig tidlig, og de er undrende over årsaken til dette. Spesialpedagogisk koordinator legger til at det er mye igjen av skoleåret på det tidspunktet, og for elever med IOP er det også mye utvikling igjen. Måloppnåelsen som beskrives i årsrapporten er naturligvis ikke fullstendig per 1. april.

Ledelsen bekrefter i intervju at fristen for årsrapporter er 1. april. På direkte spørsmål fra Fylkesmannen om hvordan de jobber med IOP etter årsrapporten er skrevet, svarer ledelsen at det er en utfordring å sikre at alle elevene når målene med en så tidlig frist. De er tydelige på at lærerne jobber videre med IOP og målene ut skoleåret etter at årsrapporten er skrevet.

Fylkesmannen har lest utskrifter av IOP-er og årsrapporter for elever på 6. og 7. trinn. I disse utskriftene er ikke dato angitt. Vi kontaktet derfor skolen per telefon for å undersøke dette.

Inspektør opplyser at årsrapporter for skoleåret 2014/2015 i hovedsak er datert i

månedsskiftet mai-juni. For skoleåret 2015/2016 er de i hovedsak datert i midten av april.

Årsrapportene inneholder konkrete og utfyllende beskrivelser av om målene til eleven er nådd, og hva eleven eventuelt må jobbe videre med. Ved flere av målene i årsrapportene for

skoleåret 2015/2016 står det for eksempel at målet ikke er nådd, eller at målet opprettholdes.

Det er i disse tilfellene uklart for Fylkesmannen om årsaken er at årsrapporten er skrevet på et for tidlig tidspunkt, og om målene dermed kunne ha blitt nådd ved skoleårets slutt. Selv om både lærerne og ledelsen bekrefter at de jobber med IOP-målene fra april til juni, vises dette ikke i de årsrapportene vi har sett.

På denne bakgrunn er det Fylkesmannens vurdering at Stranden skole har en innarbeidet fremgangsmåte når det gjelder hvem som er ansvarlig for at årsrapporten skrives.

Skolen har imidlertid ikke en innarbeidet fremgangsmåte som i tilstrekkelig grad sikrer at årsrapporter gis på riktig tidspunkt. Årsaken til dette er at Enebakk kommune setter fristen 1. april, noe vi anser er for tidlig.

Beskrivelse av elevens utvikling i årsrapporten

I RefLex svarer rektor og lærerne ja på spørsmål om skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en, og viser til innsendt dokumentasjon som viser utfylt IOP og årsrapport.

Som nevnt under rettslig krav 1.5 sier lærerne i intervju at rektor leser IOP og årsrapporter, og har tett dialog med spesialpedagogisk koordinator ved skolen.

(26)

26

Rektor opplyser i intervju at hun ønsker årsrapporter som er korte og presise. På Fylkesmannens direkte spørsmål om det er tilstrekkelig å beskrive målene som nådd, delvis nådd eller ikke nådd, svarer rektor at årsrapporten skal beskrive elevens måloppnåelse detaljert.

Fylkesmannen har mottatt årsrapporter som er en egen kolonne i IOP-malen. Overskriften i kolonnen fastslår: Halvårsrapport – vurdering av elevens utvikling opp mot IOPs hovedmål og delmål, tiltak og organisering. Ev. kartleggingsresultater skal framkomme i halvårsrapport.

Utfyllingsdelen av kolonnen korresponderer med kolonnen for hovedmål og delmål i IOP, listet opp på følgende måte: 1A, 1B, 2A, 2B osv.

I tillegg til ovennevnte utskrifter av IOP-er og årsrapporter på 6. og 7. trinn har Fylkesmannen lest innsendt dokumentasjon i RefLex. Som nevnt inneholder alle IOP-ene og årsrapporter konkrete og utfyllende beskrivelser om målene til eleven er nådd, og hva eleven eventuelt må jobbe videre med.

På bakgrunn av denne dokumentasjonen, sammen med opplysninger i intervjuene, mener Fylkesmannen at skolen lager årsrapporter som gir en vurdering av elevens utvikling ut ifra målene i IOP-en.

Fylkesmannens konklusjon

Det rettslige kravet er ikke oppfylt når det gjelder tidspunktet for når årsrapporter gis.

Det rettslige kravet er oppfylt når det gjelder beskrivelse av elevens utvikling i årsrapporten, og hvem som er ansvarlig.

(27)

27

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Rektor skriver i RefLex at skolen gjennomfører jevnlige kartlegginger som diskuteres på team og i skolens ressursgruppe. Ledelsen opplyser i intervju at kartleggingsresultater brukes aktivt for å fange opp elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det er også tett kontakt med spesialpedagogisk koordinator.

Både rektor og lærerne la i RefLex ved to interne meldeskjemaer, ett for fag og ett for atferd.

I intervju opplyser de at meldeskjemaene er nye dette skoleåret. Skjemaene er derfor ikke fullt ut innarbeidet. Kontaktlærerne kan bruke skjemaene til å melde bekymring til ressursgruppa. Rektor mener at ledelsen kan bli enda flinkere til å gi beskjed om at lærerne skal fylle ut skjemaene.

Lærerne svarer i intervju at elevene blir kartlagt i alle basisfagene, og at de vurderer

resultatene av kartleggingene. De opplyser videre at de hele tiden vurderer om elevene har tilfredsstillende utbytte eller ikke. Elever som trenger ekstra hjelp, blir diskutert lærerne imellom på teamene. Nye lærere får informasjon om rutiner for kartlegging på fellesmøter, muntlig og via årsplaner.

Av skriftlig dokumentasjon skolen har sendt inn, fremkommer det i Rutiner ved Stranden skole hvilke kartlegginger som skal gjennomføres og på hvilke tidspunkter. De to meldeskjemaene inneholder mange spørsmål som gir eksempler på vurderinger som kan være til hjelp for å finne ut om elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av dette at Stranden skole har en innarbeidet

fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

(28)

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får

tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PP-tjenesten for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Rektor svarer i RefLex at elever som ikke har tilfredsstillende utbytte, blir diskutert i ressursgruppa. I intervju opplyser rektor at for disse elevene prøver skolen først med tilpasset opplæring i klasserommet. De to meldeskjemaene skal brukes for å vise hva som er utprøvd.

Elevene tas så opp til diskusjon i ressursgruppa. Når lærere kommer direkte til rektor med bekymringer rundt elevers utbytte av opplæringen, ber rektor lærerne fylle ut skjemaene.

I RefLex opplyser rektor at de gjennomfører tiltak for elevene innenfor de rammene skolen har. Som eksempel nevner hun lesekurs, regnekurs og ulike arbeidsmåter.

I RefLex og intervju bekrefter lærerne rektor sine opplysninger og viser til meldeskjemaene.

Etter Fylkesmannens vurdering vil tiltakene som er beskrevet i meldeskjemaene, sikre at det blir gjennomført en vurdering av arbeidsmåter, vurderingseksempler og læringsmiljø.

Meldeskjemaene har mange eksempler på tiltak innenfor tilpasset opplæring. Ut fra svarene i RefLex og intervju mener vi det er synliggjort at lærerne er kjent med bruken av

meldeskjemaene, og at de bruker disse skjemaene.

Fylkesmannen vurderer det slik at Stranden skole har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne vurderer både arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen gjennomfører også tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for

spesialundervisning og for å sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven

§ 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplærings- loven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning, og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven § 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning.