ENDELIG TILSYNSRAPPORT

(1)

Molde kommune ved Arne Sverre Dahl Rådhusplassen 1 6413 Molde

ENDELIG

TILSYNSRAPPORT

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Molde kommune - Sellanrå skole

(2)

1 Innholdsfortegnelse

Sammendrag ... 2

1. Innledning ... 3

2. Om tilsynet med Molde kommune – Sellanrå skole ... 3

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 3

2.2 Tema for tilsynet... 3

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 4

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 4

3.1 Rettslige krav ... 4

3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger ... 5

3.3 Fylkesmannens konklusjon ... 9

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ... 9

4.1 Rettslige krav ... 9

4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger ...11

4.3 Fylkesmannens konklusjon ...14

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...14

5.1 Rettslige krav ...14

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...18

6.1 Rettslige krav ...18

7. Avslutning av tilsynet ...19

Molde, 09.06.2015 ...20

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...21

(3)

2

Sammendrag

Tema for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa, jf.

opplæringsloven kapittel 1,2 og 5 og forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3. Tema for tilsynet er retta mot kjerneområdet til skolen: arbeidet med elevenes utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringa.

Tilsyn med Molde kommune ble åpnet gjennom brev 09.01.2015. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju.

Fylkesmannen har etter innsendt tilbakemelding og ekstra dokumentasjon etter foreløpig rapport konkludert med at Sellanrå skole på alle kontrollområder oppfyller eller vil

komme til å oppfylle lovkravene.

(4)

3

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet 09.01.15 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Sellanrå skole i Molde kommune.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten.

Tilsynet har etter tilbakemeldingen etter foreløpig rapport ikke avdekt lovbrudd.

2. Om tilsynet med Molde kommune – Sellanrå skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er

myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

 Skolens arbeid med opplæringen i fag

 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene:

 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/

(5)

4

 blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Molde kommune ble åpnet gjennom brev 09.01.15. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg.

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 2-3.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet.

(6)

5 Opplæringsloven § 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om

spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en.

IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.

opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for

opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan

spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger

Fylkesmannen har gjennom skriftlig dokumentasjonen, intervju og spørreundersøkelse undersøkt om ledelsen ved rektor organiserer det lokale arbeidet med læreplanene slik at tilrettelegging og gjennomføringen av opplæringen er i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06).

Vi har særlig sett på det lokale arbeidet med læreplanene og de individuelle

opplæringsplanene (IOP) for fagene norsk, matematikk og kroppsøving for skoleåret

(7)

6 2014-15. For elever med spesialundervisning, som skal ha avvik fra LK06, har vi sett på om det er utarbeidet egne mål for spesialundervisningen i elevens IOP.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Rektor må organisere skolen slik at opplæringen elevene får har et innhold som bygger på kompetansemålene i LK06 og bidrar til at disse blir nådd.

Av tilsendt dokumentasjon og gjennom intervju ser vi at det i løpet av skoleåret, både i pedagogisk utviklingstid (PU-tid) og på planleggingsdager, settes av tid til å jobbe med lokale fagplaner og vurdering.

Skolen har over de to siste skoleårene utarbeidet lokale fagplaner i de fleste fag. Det har vært et strukturert samarbeid både trinnvis og på stortrinn. Målet har vært å oversette kompetansemålene i fag i LK06 til mer forståelige mål for elevene, fordele

kompetansemålene på trinn og sikre at alle målene blir dekt, samt sørge for progresjon.

Det blir brukt en felles mal. Det er fra ledelsens side lagt føringer for hvilke komponenter planene skal inneholde; kompetansemålene fra LK06, kjennetegn på måloppnåelse (Eleven kan:…) og vurdering (noe – middels – høy). Gjennom intervju sier lærerne at de aktivt bruker planene i planlegging og gjennomføring av undervisningen.

Det er overlatt til faggruppene som utarbeider planen å sørge for at alle

kompetansemålene er dekt og at eventuelle endringer i læreplanene i LK06 blir tatt med.

Det settes frist for når planene skal være ferdige, og planene blir lagret på Fronter.

Fylkesmannens vurdering

Skolen har flere formelle arenaer hvor undervisningspersonalet og skolens ledelse drøfter, reflekter og etablerer planer og prosesser for undervisningen. Ved at skolen utarbeider lokale fagplaner på alle trinn med kjennetegn på måloppnåelse ut fra kompetansemålene i LK06, sikrer skolen at det er etablert et grunnlag for at

undervisningspersonalet kan knytte opplæringens innhold til kompetansemålene i fag.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.

Rektor må organisere skolen slik at undervisningspersonalet ivaretar disse rettighetene til elevene. I sin egenvurdering skriver rektor at personalet er skolert og bevisstgjort kravene i dette kontrollpunktet. Skoleledelsen forventer at undervisningspersonalet skal gjøre elevene kjent med målene i starten av timen. Målene skal stå på tavla og være sentrale i oppsummeringen i slutten av timen. Målene skal også stå på ukeplanen. Dette gjelder alle fag.

Skolen har fokus på vurdering. Personalet gjennomførte i 2013/2014 en ståstedsanalyse, der skolens vurderingspraksis ble vurdert. Skolens ledelse bruker resultatene fra denne analysen i planlegging og gjennomføring av skolens utviklingsarbeid. Skolen har dette året blant annet innført kollegalæring, med vekt på erfaringsutveksling.

Fylkesmannen opplever gjennom intervju, egenvurderingsskjema, spørreundersøkelse og annen dokumentasjon at skolen jobber med vurdering - basert på de fire prinsippene for

(8)

7 underveisvurdering. Vi ser at rektor gjennom sin organisering av skolen, med faste

møteplasser som legger til rette for samhandling og samarbeid, har et styringssystem som gjør det mulig å drive pedagogisk utviklingsarbeid i tråd med gjeldende planer.

Skolen har også startet opp med kollegalæring. Fylkesmannen mener med bakgrunn i dette at rektor legger til rette for at lærerne sørger for at elevene forstår hva de skal lære, gir dem tilbakemeldinger om deres kompetanse i forhold til målene, gir råd for videre arbeid og involverer elevene i eget læringsarbeid.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Gjennom intervju med lærerne kom det fram at det er kompetansemålene i LK06 og de lokale fagplanene ved skolen som legger grunnlaget for elevenes opplæring. Som nevnt tidligere, skal de forskjellige faggruppene sørge for at alle kompetansemålene i LK06 blir dekt i de lokale læreplanene. Av fagplanene vi har fått tilsendt kan vi se at skolens felles mal blir brukt. Alle kompetansemålene i faget er representert og oppdatert i forhold til nasjonal læreplan.

Av dokumentasjonen og intervju kommer det fram at skolen har rutiner for

spesialpedagogisk arbeid og skriving av IOP. Det lages tilpassede ukeplaner for elever med IOP.

Fylkesmannen mener at organiseringen av arbeidet med å utarbeide lokale læreplaner sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget.

Fylkesmannen mener skolens rutiner og praksis er med på å sikre at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i

opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan når en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Planen skal utformes på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT og enkeltvedtaket om spesialundervisning og skal beskrive innholdet i, omfanget og organiseringen av opplæringen.

Sellanrå skole har rutiner som skal sikre at det blir utarbeidet IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning, jf. vedlegg 5 i «Plass for alle – en minimumsplan for tilpasset opplæring ved Sellanrå skole». Dette blir også bekreftet gjennom intervju. Det er kontaktlærer, sammen med lærerne på trinnet og andre som er involvert i elevens opplæring, som går gjennom sakkyndig vurdering og skriver, evt. justerer IOP sammen med foresatte og andre involverte parter. Det er satt frister for ferdigstilling av både IOP og årsrapport.

Vi har fått tilsendt sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP for noen elever. Malen for enkeltvedtakene tar utgangspunkt i mal fra Molde kommune, med noen tilpasninger. Når det gjelder innholdet i spesialundervisningen (fag/emner) blir det i vedtaket vist til sakkyndig vurdering. Når det gjelder nærmere beskrivelse av metoder, valg av lærestoff, læringsstrategier, læringsstiler o.l. blir det vist til kommende IOP. Fylkesmannen har som

(9)

8 en del av dokumentasjonsgrunnlaget mottatt et notat fra rektor vedrørende endringer av skolens mal for enkeltvedtak, der rektor skriver at skolen vil endre sin praksis

vedrørende dette og heretter benytte malen fra Molde kommune fullt ut. Det betyr at det i vedtaket nå vil stå en konkret beskrivelse av spesialundervisningstilbudet (fag/emner, mål, innhold, organisering), ikke bare en henvisning til sakkyndig vurdering.

For å vurdere om det er samsvar mellom enkeltvedtaket om spesialundervisning og innholdet i IOP, har vi tatt utgangspunkt i sakkyndig vurdering. For en av elevene tilrår PPT at eleven følger klassens plan i alle fag med et tilpasset opplegg, og at eleven mottar spesialundervisning i norsk, matematikk og engelsk, samt å jobbe med sosial

kompetanse og selvforståelse. I IOP står det at eleven skal følge kompetansemålene i alle fag utenom norsk og engelsk. Vi ser også av IOP at eleven har eget opplegg sammen med assistent i gymtimene.

For en annen elev tilrår PPT at eleven kan følge læreplanen med tilhørende

hovedområder og kompetansemål i alle fag, med ekstra støtte/hjelp, differensiering og tilrettelegging og tilpasninger knyttet til omfang og vanskegrad. PPT tilrår

spesialundervisning i alle matematikktimer og noen norsktimer. IOP omfatter matematikk og norsk.

For en tredje elev skriver PPT at «det er et mål på sikt at (NN) i størst mulig grad skal kunne følge skolens ordinære oppfølgingsplan med individuelle tilpasninger». PPT skriver også at eleven trenger en opplæringsplan i sosial kompetanse. Av IOP ser vi at eleven får spesialundervisning i engelsk og matematikk. Det er ikke utarbeidet en opplæringsplan i sosial kompetanse.

Fylkesmannen vurderer ut fra dokumentasjon og intervju at det er sannsynliggjort at alle elever som har spesialundervisning har IOP.

Det er enkeltvedtaket som setter rammen for hva slags spesialundervisning eleven har krav på. En IOP bygger på det som er fastsatt i enkeltvedtaket og er et arbeidsverktøy for skolen/lærerne. En IOP kan ikke fastsette noe som ikke er innenfor rammene av enkeltvedtaket.

I skolens tilsvar på foreløpig rapport, blir Fylkesmannen informert om at skolen har justert sin mal for enkeltvedtak i henhold til den kommunale malen. Den nye malen tas i bruk når rektor fatter nye enkeltvedtak for skoleåret 2015/16. Etter ønske fra lærerne oppretter skolen et spes.ped.team, som blant annet vil «bistå lærerne i utarbeidelsen av individuelle opplæringsplaner for elever som skal ha dette». Skolens ledelse vil være representert i sped.ped.teamet.

På bakgrunn av endringer som er gjort, ser vi at skolen har gjort grep for å rette opp svakheten i systemet vi pekte på i foreløpig rapport. Fylkesmannen finner det nå sannsynliggjort at skolen sikrer at innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket.

(10)

9 IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra

ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

For å vurderer om IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, har vi først og fremst tatt utgangspunkt i dokumentrekken (sakkyndig vurdering – enkeltvedtak – IOP) som gjelder for skoleåret 2014/2015. Her er det ingen elever som i følge enkeltvedtaket og sakkyndig vurdering skal ha en opplæring som avviker fra ordinære læreplaner. Vi har derfor sett på dokumentrekken

(enkeltvedtak – IOP og årsrapport fra skoleåret 2013/2014) som er framlagt når det gjelder kontrollområdet som omhandler årsrapport. Her kan vi se at det er laget egne mål i IOP for en elev som har avvik fra ordinære læreplaner. Det kommer ikke fram av enkeltvedtaket at eleven skal ha avvik da det også her blir vist til sakkyndig vurdering.

Når det gjelder kravet om å sikre at IOP er samordnet med den ordinære opplæringen, får vi gjennom intervju vite at de involverte voksne snakker sammen og samordner seg i mellom. Vi får også vite at skolen ikke har en skriftlig rutine som sikrer at en slik

samordning blir gjennomført.

Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at IOP inneholder egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner.

I foreløpig rapport skrev vi:

«Fylkesmannen ser skolen har en praksis som er med på å sikre at tilbudet om

spesialundervisning blir sett i sammenheng med den ordinære opplæringen, men skolen mangler en skriftlig rutine. Kravet om en implementert rutine er satt for å sikre en felles praksis ved skolen, som i minst mulig grad er personavhengig.»

I sitt tilsvar til foreløpig rapport skriver skolen at de vil utarbeide en skriftlig rutine, som sikrer at tilbudet om spesialundervisning blir sett i sammenheng med den ordinære opplæringen. Skolen skisserer også hva som må vektlegges i denne rutinen og hvordan lærerne skal gjøres kjent med den. Rutinen skal benyttes aktivt fra og med kommende skoleår (2015/2016).

Ut fra de endringer skolen har gjort etter våre påpekninger i foreløpig rapport, finner Fylkesmannen det nå sannsynliggjort at Sellanrå skole har en implementert rutine som sikrer gjennomføring av dette rettskravet.

3.3 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at de rettslige kravene under dette temaet nå vil bli oppfylt.

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

(11)

10 Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som

opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes

kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2.

Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3- 11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke

kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til

opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig.

Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet.

Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet.

(12)

11 Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Som nevnt i kap. 3, har skolen utarbeidet lokale fagplaner med kjennetegn på måloppnåelse i de fleste fag. Gjennom intervju fant vi at lærerne i stor grad bruker planene i undervisningen; ved planlegging og ved at kjennetegnene på måloppnåelse gjøres kjent for elevene både på ukeplanen og muntlig og skriftlig i undervisningen (jf.

pkt. 3.2)

I et av fagene er den lokale læreplanen noe generell. Lærerne fortalte i intervju at de bryter ned kompetansemålene til delmål når de planlegger undervisning. Målene blir gjort kjent for elevene på ukeplanen og i timene.

Vi ser av spørreundersøkelsen at 96% av de 140 spurte elevene mener at læreren forklarer hva som er målene i faget, slik at elevene forstår hva de skal lære.

Fylkesmannens inntrykk er at elevene får veiledning i hva som er målet for opplæringen, da først og fremst gjennom kjennetegn på måloppnåelse fra lokale læreplaner. Det er disse kjennetegnene som blir formidlet på ukeplanen, på tavla og i timene.

Gjennom intervju fikk Fylkesmannen inntrykk av at skolen ikke har bestemte rutiner for hvordan de lokale læreplanene skal evalueres. Fylkesmannen anbefaler derfor skolen å reflektere over hvordan skolen best kan opprettholde og videreutvikle skolens lokale planer for å sikre at elevene får en opplæring etter kompetansemålene i LK06.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon, og læreren må kommunisere grunnlaget for vurdering til elevene. Lærerne sier i sin egenvurdering at dette blir gjort bevisst i basisfag og grunnleggende ferdigheter fra 1.trinn, og i alle fag på mellomtrinnet. I intervju kommer det fram at det er ulikt hvordan lærerne gjør det, avhengig av fagets egenart. Felles rutine er at kjennetegn på måloppnåelse fra lokale læreplaner står på ukeplanen og blir formidlet skriftlig og/eller muntlig i timene. Noen lærerer sier at de i

(13)

12 tillegg utarbeider vurderingskriterier i forbindelse med oppgaver, framføringer og

prosjekter. Fylkesmannen har fått eksempler på vurderingskriterier i ett av tilsynsfagene.

84% av elevene gir i spørreundersøkelsen uttrykk for at de får vite hva læreren legger vekt på når arbeidet deres blir vurdert. Vi ser her at svarene spriker mellom de ulike fagene.

Det kom fram av intervju at elever med spesielle behov ble vurdert underveis på samme måte som de andre elevene.

Slik Fylkesmannen forstår det, er det ulik praksis på om det lages vurderingskriterier ut over kjennetegnene på måloppnåelse i de lokale læreplanene, og om det i så fall gjøres i samarbeid på trinnet eller individuelt. Selv om praksis er ulik fra lærer til lærer og fra fag til fag, vurderer Fylkesmannen det slik at lærerne informerer elevene om hva de legger vekt på i sin vurdering.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Underveisvurdering skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Det kommer fram i intervju at omfanget av tilbakemelding underveis og hvordan tilbakemelding gis spriker i forhold til fag og lærer. Spørreundersøkelsen blant elevene bekrefter forskjellene. Totalt mener 82% av elevene at lærerne forteller underveis i opplæringen hva eleven får til i faget, mens 79% sier læreren snakker med dem underveis om hva de kan gjøre for å bli bedre i faget.

Fylkesmannen har fått tilsendt eksempler på utfylte vurderingsskjemaer til

utviklingssamtalen (halvårsvurdering). Det blir gitt vurdering og framovermelding i to av de tre fagene vi har tilsyn med. I det siste faget har vi ikke mottatt eksempel på skriftlig tilbakemelding til elever. Det er ikke forskriftsfestede krav om at tilbakemeldingene skal være skriftlige.

De lokale læreplanene viser kjennetegn på måloppnåelse som elevene blir målt ut fra.

Elevenes kompetanse vurderes ut fra begrepene noe – middels – høy. I intervju blir vi fortalt at det er opp til hver enkelt lærer å definere hvilken kompetanse hvert begrep beskriver, og vi fikk inntrykk av at lærerne gjør dette forskjellig. Vi fikk også opplyst at det i et av fagene var vanlig å gi elevene kriterier for arbeidet de skal gjøre.

Fylkesmannen opplever at lærerne har fokus på og gir elevene underveisvurdering i tråd med vurderingsforskriften. Dette gjøres både muntlig og skriftlig, men mange av lærerne vi intervjuet framhevet den tette og kontinuerlige dialogen underveis som mest effektfullt med tanke på elevenes læring og utvikling.

I videre arbeid med vurdering anbefaler vi skolen å reflektere over og drøfte innholdet i nivåbegrepene som blir benyttet, for eksempel noe – middels – høy, slik at begrepene uttrykker elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i faget og at progresjon for elevens læring ivaretas.

(14)

13 Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, og lærerne må sørge for at elevene involveres i dette.

Lærerne og skolens ledelse sier i sin egenvurdering og i intervju at det varierer en del i hvilken grad elevene blir involverte i vurderingen av eget læringsarbeid. Gjennom intervju kom det fram at elever får være med å vurdere seg selv i elevsamtalene og i utviklingssamtalene. I læringsarbeidet for øvrig varierer metodene og graden av

involvering. Fylkesmannen fikk et inntrykk av at fagets egenart er med på å bestemme hvor mye elevene blir involvert i vurderingen av faglig utvikling.

Spørreundersøkelsen viser at 60% av elevene opplever at de får være med og vurdere arbeidet sitt i faget. 70% mener de får være med og vurdere hvordan de utvikler seg i faget gjennom skoleåret. Også her ser vi at svarene varierer mellom fag og lærer.

Egenvurdering er en mulighet for eleven til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling og er viktig for utvikling av læringsstrategier og kritisk tenking. Elevene skal delta i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Det må regnes som en styrke at det varieres mellom ulike metoder, så lenge elevene involveres i vurderingen i alle fag. Skolen mener selv de har et utviklingspotensial på dette området, og Fylkesmannen oppfordrer Sellanrå skole til å vurdere skolens praksis når det gjelder elevenes involvering i vurdering av eget læringsarbeid i alle fag. Erfaringer tilsier at når elevene blir involvert, f.eks. gjennom å lage kriterier i fellesskap og derigjennom bygge opp kompetanse på området, viser det seg at elever og lærere vurderer arbeidet ganske likt. Fylkesmannen mener likevel at skolen har en praksis for elevenes egenvurdering som kan tilfredsstille forskriftens minimumskrav.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

Sellanrå skole har rutiner for gjennomføring av elevsamtale og utviklingssamtale.

Kontaktlærer er ansvarlig for gjennomføring av begge samtalene, og faglærerne skal skriftlig vurdere elevene i samtaleskjemaet som blir brukt i utviklingssamtalen. Dette samtaleskjemaet har en bestemt struktur som omhandler vurdering og framovermelding i alle fag, samt i trivsel, oppførsel, orden, konsentrasjon/oppmerksomhet, sosial

kompetanse, motivasjon for læring og elevmedvirkning. Gjennom intervju fikk vi vite at det er ulik praksis på om dette skjemaet blir sendt med hjem eller ikke.

Tidspunktet for utviklingssamtalene står i årshjulet for vurdering.

Fylkesmannen ser positivt på skolens bestemte struktur/mal på samtaleskjemaet til utviklingssamtalen. Dette er med på å sikre en vurderingspraksis i tråd med forskriftene.

Vi ser at skolen har fokus på å videreutvikle utviklingssamtalen; hvordan

tilbakemeldinger og framovermeldinger kan gis på en god måte, samt hvordan sørge for

(15)

14 at de fire prinsippene i vurdering for læring skal være synlig i både elevsamtalene og utviklingssamtalene (jf. Informasjon til personalet 2014/2015). Vi mener skolen har et godt grunnlag for videre arbeid.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

For elever som mottar spesialundervisning skal det utarbeides årsrapport. Denne

rapporten skal inneholde en beskrivelse av opplæringen som er gitt, og en vurdering av elevens utvikling; herunder en vurdering av elevens kompetanse ut fra mål nedfelt i IOP, og en veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med lovverket.

Tilsendte rutiner viser at det utarbeides årsrapporter for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. «Vurdering – årshjul», vedl. 5 i «Plass for alle – en

minimumsplan for tilpasset opplæring, Sellanrå skole». I årshjulet står det også hvem som er ansvarlig for arbeidet og når rapporten skal være ferdig. Kommunen har utviklet en standardmal for halvårsrapport. På selve malen står det at vurderingen i rapporten må skje med bakgrunn i den individuell opplæringsplanen. Fylkesmannen har fått tilsendt flere årsrapporter. Alle med unntak av én er skrevet etter kommunal mal. Alle

rapportene inneholder en vurdering av elevens kompetanse iht målene i IOP, samt hva eleven må jobbe mer med for å utvikle seg videre.

Fylkesmannen anser en felles mal som brukes av alle for å være en skriftlig rutine. Selv om det ser ut til at det kan brukes forskjellige maler ved Sellanrå skole, finner

Fylkesmannen det sannsynliggjort at skolen har en implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

4.3 Fylkesmannens konklusjon

Molde kommune - Sellanrå skole oppfyller de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen (jf. pkt.

4.1)

Fylkesmannen oppfordrer Sellanrå skole til å vurdere utvikling av skolens felles praksis når det gjelder involvering av elevene i vurdering av eget læringsarbeid, samt reflektere over og drøfte innholdet i nivåbegrepene som blir benyttet, slik at begrepene uttrykker elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i faget og at progresjon for elevens læring ivaretas.

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

5.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

(16)

15 Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende

vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4.

Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for

spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter

opplæringsloven § 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på

spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket.

Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger

spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven

§ 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning.

5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger

Om rutiner for løpende vurdering av læringsutbytte

Relevante overordnede planer/ dokumenter for å vurdere hvordan skolen driver

underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning, finner en særlig i heftet «Plass for alle - en minimumsplan for tilpasset opplæring». Denne bygger på et kommunalt dokument med samme tittel og som er gjort gjeldende for perioden 2013-18. Den uttrykte målsettingen for den kommunale planen er som følger:

 skape felles forståelse for tilpassa opplæring

 sikre likeverdig opplæring gjennom tilpassa opplæring

 sikre felles forståelse av begrepet «tilfredsstillende opplæring/ godt nok» ved hjelp av modell for didaktisk relasjonstenkning og differensiering

 utarbeide klare kriterier for retten til spesialundervisning

 sikre lik saksbehandlingspraksis gjennom felles faglig ståsted, rutiner og maler

 dele gode erfaringer med organisering av tilpasset opplæring

Den kommunale planen følger opp disse målsettingene gjennom et godt systematisert og faglig godt fundert innhold. Den inneholder flere vedlegg med beskrivelser av saksgang og maler for ulike dokumenter.

(17)

16 Skolens plan/ hefte inneholder følgende kapitler:

1. Utgangspunktet

2. Lokal plan for tilpasset opplæring (minimumsplan) 3. Skolens rutiner

4. Hva har de ulike trinnene fokus på i dag?

5. Vedlegg:

5.1. «Fra bekymring – til igangsatt hjelp»

5.2. Samarbeid og møteplasser med PPT 5.3. Modell for didaktisk relasjonstenkning 5.4. PALS – årshjul

5.5. Vurdering – årshjul, (m/ skjema til bruk ved utviklingssamtaler)

5.6. Spesialundervisning og særskilt norsk – årshjul (inkludert årshjul for kartlegging) 5.7. Innføringsklassen/ særskilt norskopplæring – årshjul/ ansvarskart

Av dette vil særlig modellen for didaktisk relasjonstenkning og årshjul for vurdering være relevant dokumentasjon på rutiner for lærernes løpende vurdering av elevenes utbytte av opplæringen og innholdet i denne vurderingen.

Nevnte årshjul stiller opp vurderingsaktiviteter som gjennomgang og justering av IOP-er, diverse tester (nasjonale prøver, kartleggingsprøver m.m.), utviklingssamtaler og andre relevante vurderingsaktiviteter. Tid for når oppgavene skal gjennomføres og hvem som har ansvar for gjennomføringen er angitt.

I tillegg har tilsynet fått tilgang til et informasjonshefte for personalet for skoleåret 2014/15. Dette inneholder bl.a. noe om hvordan faglige oppgaver skal organiseres og følges opp. Hvordan det skal jobbes med en vurdering av elevens utbytte framkommer her ved at det vises til skolens dokumenter og planer på området, og det påpekes at dette skal gjennomføres og hvem som har ansvaret.

I intervjuer kom det fram usikkerhet blant lærerpersonalet om en faktisk hadde skriftlige rutiner for å vurdere elevenes tilfredsstillende utbytte av opplæringen, men det ble gjort rede for praksis på området som samsvarer med innholdet i innsendt dokumentasjon.

Det ble hevdet at tilfredsstillende utbytte jevnlig var vurderingstema på grunnlag av resultater fra kartleggingsprøver, andre tester og observasjoner.

Ett av kontrollområdene her er altså om skolen har en skriftlig framgangsmåte som er kjent blant lærerne, er i bruk og som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fylkesmannen vurderer at bl.a. årshjulet for vurdering samt at det er bestemt hvilke kartleggingsprøver som skal brukes, og at det her er et felles skjema til bruk i forbindelse med foreldresamtaler, som angir relevant innhold i samtalene, innebærer en skriftlig framgangsmåte (rutine) for en løpende vurdering av elevenes læringsutbytte. Ut fra intervjuene framkommer det en praksis i samsvar med innholdet i disse dokumentene, men likevel en usikkerhet blant lærerne om en faktisk har rutiner for området. Dette indikerer en noe svak

implementering av disse. Fylkesmannen vurderer likevel at skolen oppfyller et minimumskrav i forhold til regelverket og oppsatt krav for tilsynet.

Fylkesmannen har merket seg at det kommunale dokumentet «Plass for alle – en plan for tilpasset opplæring» inneholder en drøfting av hva som ligger i begrepet tilfredsstillende

(18)

17 utbytte (kap. 2.3). I tillegg inneholder dette dokumentet en rekke vedlegg som vil kunne danne et godt grunnlag for å jobbe videre med å øke kvaliteten på skolens arbeid på dette området.

Om innholdet i vurderingen av tilfredsstillende utbytte og utprøving av tiltak Det at kommunens og skolens dokumenter sier at «Didaktisk relasjonsmodell» skal nyttes, er relevant for kravet om at rutiner for området skal sikre at forhold knyttet til elevens opplæring skal vurderes. For elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen skal det som et minimum vurderes arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Å bruke denne modellen vil si at både elevforutsetninger og en rekke omkringliggende faktorer blir vurdert (mål, rammefaktorer, innhold, arbeidsmåter og vurdering).

I foreløpig rapport skrev Fylkesmannen følgende om bruken av denne rutinen:

«Vurderingsskjema for utfylling etter denne modellen ligger i dokumentgrunnlaget, men gjennom intervjuene framkommer det en klar usikkerhet om dette er implementert.

Noen lærere sier de kjenner til at modellen skal brukes og at modellen har vært prøvd ut, men dette synes ikke implementert. Det finnes ikke eksempler på at utfyllingsskjemaet som er utarbeidet er brukt/ fylt ut.»

I tilbakemelding fra skolen og kommunen på foreløpig rapport blir det gjort rede for hvordan det vil bli jobbet med å implementere bruken av modellen. Skolen erklærer at de nå har tatt i bruk «Didaktisk relasjonsmodell» for at både elevforutsetninger og en rekke omkringliggende faktorer blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Videre blir det gjort rede for hvordan dette skal innarbeides på det enkelte trinn, og at rektor vil se til at dette gjennomføres ved den halvårlig

gjennomgang med trinnene.

I forbindelse med oppmelding til PPT legger henvisningsrutinene opp til at det skal vedlegges en såkalt «Pedagogisk rapport». Her skal det utover en redegjørelse for elevenes vansker og hva eleven mestrer, også gjøres rede for iverksatte tiltak innenfor ordinær opplæring. Tilsynet har fått tilgang til et eksempel på utfylt pedagogisk rapport.

Gjennom intervju framkommer det at det fra ledelsen legges «trykk på» at tiltak skal utprøves innenfor ordinær opplæring. Det vises også til at PPT blir brukt til observasjon og veiledning i førhenvisningsfasen.

Når det gjelder spørsmålet om skolen i tilstrekkelig grad har implementert rutine som sikrer at i det minste arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert, for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, mener Fylkesmannen som nevnt at en aktiv og gjennomgående bruk av den didaktiske relasjonsmodellen vil

tilfredsstille dette kravet. På bakgrunn av de endringene skolen erklærer, og videre vil bli gjennomført, er det sannsynliggjort at modellen vil bli implementert i skolens praksis.

Med det fokuset dette nå har fått både ved skolen, og gjennom kommunenivås oppfølging, finner Fylkesmannen at det ikke er nødvendig å avvente flere konkrete eksempler på en gjennomgående praksis for å oppheve varselet om pålegg på dette kontrollpunktet.

Om skolens vurdering av behov for spesialundervisning

Rutinene skolen har for å vurdere om eleven har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder om behov for slik undervisning finner en som vedlegg 5 til heftet

(19)

18

«Plass for alle …….», utarbeidet fra kommunenivå, og som er gjort gjeldende for skolene.

I tillegg har skolen utarbeidet et flytskjema «Fra bekymring – til igangsatt hjelp». Det er også tilgjengelige prosedyrer for de ulike fasene i en slik prosess.

Gjennom intervju framkommer det at rutinene er rimelig kjent, og at de blir brukt.

Fylkesmannen finner at skolen gjennom de felles kommunale dokumentene, som skal gjelde for alle skolene, har rutine for å vurdere om elevene har behov for

spesialundervisning, og som i tilstrekkelig grad, sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. Selv om det uttrykkes at det er forbedringsmuligheter i forhold til praktisering av prosedyren, finner Fylkesmannen disse tilstrekkelig

implementert.

5.3 Fylkesmannens konklusjon

Sellanrå skole oppfyller de rettslige kravene det er gjort rede for i pkt. 5.1 over.

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære

opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [§ 2-8 eller § 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for

morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette.

Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.

Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [§ 2-8 eller § 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.

6.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger

Sellanrå skole er en barneskole (1.-7.) med 318 elever inneværende skoleår. 56 av disse får særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 2-8, og av disse får 27 elever

(20)

19 hovedsakelig sin opplæring i egne undervisningsgrupper som et innføringstilbud etter § 2-8 fjerde ledd (GSI 2014).

Tilsynet har mottatt fyldig dokumentasjon om skolens tilbud til denne elevgruppen, og det er, som det framkommer over, svært avgrensede deler av området som er gjenstand for tilsyn.

Av mottatt dokumentasjon er årshjul/ ansvarshjul, dokumentasjon for kartlegging/

vurdering og eksempler på enkeltvedtak mest relevant.

Det framkommer her at elevene skal kartlegges for ferdigheter i norsk før det iverksettes tiltak. Utdanningsdirektoratets kartleggingsmateriell brukes, men også egenutviklet materiell der dette er nødvendig. Ut fra dette avklares det om eleven er mest tjent med å starte opp i en egen innføringsklasse eller få opplæringen i ordinær klasse. Dette skal følges opp av enkeltvedtak etter § 2-8.

Det framkommer av årshjulet at språkferdighetene skal kartlegges underveis med oppsummerende kartlegging i desember, og med påfølgende justering av tilbudet på nyåret. Det skal videre kartlegges på våren (mai/ juni), og med påfølgende vurdering av om tilbudet skal opphøre eller fortsette.

Det framkommer ikke tydelig av rutinene at behovet for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler skal vurderes. I malen for enkeltvedtak ette oppll. § 2-8, og mottatt eksempel på enkeltvedtak, er det lagt opp til det kan tildeles

morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller annen tilpasset opplæring i tillegg til særskilt norsk. Fra intervjuene framkommer det at det er praksis for å vurdere dette. I GSI for inneværende skoleår har skolen ikke oppgitt at noen av elevene mottar

morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller annen tilpasset opplæring. Eksempelet på enkeltvedtak vi har fått tilgang til viser imidlertid at det blir gitt slik opplæring. I rektors redegjørelse sies det at behovet for tospråklige lærere vurderes, men at det ikke har vært prioritert systematisk å rekruttere og skolere slike.

Fylkesmannen vurderer at skolen har gode rutiner for kartlegging både før oppstart av særskilt språkopplæring, underveis og ved avslutning av slik opplæring. Vi finner det sannsynliggjort at disse rutinene er implementert.

Når det gjelder om rutinene sikrer at behovet for tospråklig opplæring vurderes, burde dette ha kommet tydeligere fram. Vi finner likevel at skolen ligger innenfor et

minimumskrav på dette området.

6.3 Fylkesmannens konklusjon

Sellanrå skole oppfyller kravene om språkkartlegging og det å gi tilbod om særskilt norskopplæring for elevar som trengere det, og de vurderer om eleven også har behov for morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring.

7. Avslutning av tilsynet

Tilsynet blir med dette avsluttet uten at det er avdekt lovstridige forhold med behov for varsel om pålegg om endring. Denne konklusjonen er basert på det kildematerialet det er gjort greie for i denne rapporten og med utgangspunkt i status på tidspunktet for

tilsynets avslutning.

(21)

20 Molde, 09.06.2015

Jørn Thomassen, assisterende direktør og tilsynsleder Kristin Øksenvåg, rådgiver

(22)

21

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

 Plan for tilpasset opplæring «Plass for alle» med vedleggene 1-25

 Skriv av 19.06.14 vedr. minimumsplan

 «Prinsipper for elevvurdering og dokumentasjon i grunnskolen i Molde kommune», datert 09.01.12

 Notat av 21.01.2014

 Info-hefte til planleggingsdagene h.2014

 Plan for PU-tiden

 Eksempel på rektors ukentlige infobrev til personalet

 Notat vedr. kollegalæring

 Oppdaterte fagplaner med kjennetegn for måloppnåelse i norsk, matematikk og engelsk 5.-7.trinn

 Eksempler på ukeplaner

 Sakkyndige vurderinger, enkeltvedtak og IOP-er fra skoleåret 2014/2015

 Enkeltvedtak, IOP-er og årsrapporter fra skoleåret 2013/2014

 Notat vedr. endring av skolens mal for enkeltvedtak

 Utviklingssamtalen, maler og dokumentasjon

 Eksempler på utfylte vurderingsskjema med tilbakemeldinger for en tilfeldig elev på 6.trinn

 Oppsummering av vurdering

 Elevundersøkelsen

 Ståstedsanalysen

 Vedleggene til «Plass for alle» - minimumsplan for Sellanrå skole med 7 vedlegg

 SOL – årshjul for innføring

 Informasjon om innføringsklassen og opplæringen i særskilt norsk

 Lokale læreplaner for skolene i Molde kommune i norsk, matematikk og kroppsøving

 Sellanrå skoles PALS-brosjyre og Atferdssenterets PALS-brosjyre

 Medarbeidersamatler 2013 og 2014

 Nasjonale prøver 5.trinn, resultatare for skoleåret 2014-15

 Manual for samarbeid skole-hjem

Det ble gjennomført stedlig tilsyn 26.03.15 Det ble avholdt intervjuer med:

 Lærere på mellomtrinnet i norsk, matematikk og kroppsøving

 Lærere på mellomtrinnet med ansvar for spesialundervisning

 Skolens ledelse; rektor, undervisningsinspektør og faglig koordinator for innføringsklassen